1 Vedlegg 3 Merknader til bestemmelsene i forskrift om ... - Kystverket

Vedlegg 3
Merknader til bestemmelsene i forskrift om sikring av havneanlegg
§ 1. Virkeområde
Virkeområdet er begrenset til havneanlegg som betjener skip som omfattes av forordning 725/2004
og ISPS-koden.
Det er i andre ledd presisert at alle skip som har et internasjonalt sikringssertifikat regnes til enhver
tid for å være i internasjonal fart. Dette er en videreføring fra dagens forskrift. Det er ikke gitt at alle
skip som har et internasjonalt sikringssertifikat regnes til enhver tid for å være i internasjonal fart.
Denne formuleringen skaper imidlertid mest forutsigbarhet og samsvar med reglene som gjelder for
sikring av skip, sml. forskrift 22. juni 2004 nr. 972 om sikkerhet, pirat- og terrorberedskapstiltak og
bruk av maktmidler om bord på skip og flyttbare boreinnretninger (Sikkerhetsforskriften) § 1.
Den nærmere avgrensningen av virkeområdet fremgår av forordning 725/2004 artikkel 3 og ISPSkoden
del A kapittel 3.
I dagens forskrift er det presisert at verft er omfattet av forskriften, gjennom definisjonen av
havneterminal. Likevel har det hersket noe usikkerhet rundt hvorvidt verft som mottar skip i
internasjonal fart har vært omfattet eller ei.
Utgangspunktet er at verft som mottar skip i internasjonal fart, følger hovedregelen som for andre
havneanlegg, og det er på vanlig måte skipets internasjonale sikringssertifikat som uløser krav til
havneanlegget. Dersom verftet bare driver med nybygging eller ombygging av skip som ikke er
sertifisert ennå, omfattes det ikke av virkeområdet til forskriften. Dette fremgår av denne
bestemmelses siste ledd, og vi ser derfor ikke grunn til å ha en egen bestemmelse om verft.
I utkast til forskrift er begrepet skip brukt konsekvent. I dagens forskrift er det en sammenblanding av
begrepene skip og fartøy. Sjøfartsdirektoratet bruker nå ”skip” konsekvent der det er hensiktsmessig,
og det er derfor naturlig å bruke samme begrep som fagetaten på området.
§ 2. Internasjonale regler om sikring av havneanlegg
Inkorporering av ISPS-koden, forordning 725/2004 og forordning 324/2008.
§ 3. Definisjoner
Det er tatt inn en egen definisjonsbestemmelse for å forklare de mest aktuelle begrepene. De som
bare nevnes en gang forklares i den enkelte bestemmelse, og er ikke tatt inn i
definisjonsbestemmelsen.
Definisjonsbestemmelsen er kortet ned fra dagens forskrift. Dette fordi mange begreper er definert i
det internasjonale regelverket, og gjentas derfor ikke i forskriften. Se blant annet forordning
725/2004 artikkel 2, SOLAS kapittel XI-2 regel 1 og ISPS-koden del A kapittel 2.
Begrepet ISPS-koden er videreført selv om den riktige oversettelsen av ”code” er regelverk. ”ISPSkoden”
er et innarbeidet begrep, og vi ser ikke noen grunn til å endre dette.
1

Definisjonen av sikringshendelse er hentet fra SOLAS kapittel XI-2 regel 1.1.13. Hva som er en
”mistenkelig” handling eller omstendighet kan fremstå som noe uklart. Begrepet vil omfatte en rekke
handlinger eller omstendigheter som fremstår som uvanlige ut i fra den erfaring og kompetanse som
den som vurderer handlingen har. Mistanken kan bygge på et konkret forhold eller være en samlet
vurdering av flere indikasjoner som begrunner mistanken. Det er vanskelig å unngå at innholdet i
begrepet dermed blir noe subjektivt, men ”mistenkelig” må også vurderes opp mot resten av
definisjonen og formålet med havnesikringsregelverket.
§ 4. Godkjente sikringsvirksomheter (Recognized Security Organizations - RSO)
Ordningen med bruk av RSO til å utføre sårbarhetsvurderinger av et havneanlegg videreføres.
Begrepet sikringsorganisasjon er endret til sikringsvirksomhet. ”Sikringsorganisasjon” er et etablert
begrep i havnene, og omfatter den delen av organisasjonen som ivaretar sikringsoppgavene i havnen
eller havneanlegget. Det kan derfor skape en uklarhet å bruke begrepet organisasjon her. Vi har
derfor valgt begrepet virksomhet i stedet. I det daglige er det gjerne bare RSO som uansett brukes.
Kompetansekravene til RSO er ikke tatt med i et vedlegg slik som i dagens forskrift. Det henvises til
kompetansekravene som fremgår av ISPS-koden del B seksjon 15.4 som er obligatorisk, og gjelder
som forskrift.
Kompetansekravene til RSO er ment å vise at de skal ha ”ekspertise i sårbarhetsvurderinger”.
Oppgaven de får godkjenning for er nettopp å utføre sårbarhetsvurderinger. Vi anser dette
kompetansekravet som såpass viktig at det presiseres i forskriften at de da må ha denne ekspertisen.
Vedlegg 1 i dagens forskrift stiller krav til hvordan en søknad skal dokumenteres og krav til
søknadsprosessen ved fornyet godkjenning. Dette er fjernet i utkast til ny forskrift, og tas i stedet for
med i vedtaket der RSO godkjennes.
§ 5. Sikkerhetsklarering
I dagens forskrift er det et krav om at RSOer skal kunne sikkerhetsklareres. Kravet i dagens forskrift er
et diffust krav som Kystverket ikke har fulgt opp, og vi mener det er mer ryddig å presisere
bestemmelsen slik at faktisk skal kreves sikkerhetsklarering.
Private RSOer kan kreves sikkerhetsklarert dersom de produserer og leverer sikkerhetsgradert
informasjon til offentlige forvaltningsorganer. Offentlige havner regner vi som offentlige
forvaltningsorganer så lenge de er underlagt den kommunale forvaltning. Private havner og
havneanlegg faller derimot ikke inn under sikkerhetsloven, og vi kan ikke kreve sikkerhetsklarering
etter sikkerhetsloven for leveranser til disse.
Kystverket er delegert klareringsmyndighet for egne tilsatte samt for eksternt innleid personell av
sikkerhetsgraderte anskaffelser til Kystverket, jf sikkerhetslovens § 23. Siden RSOene opererer på
vegne av Kystverket, vil denne delegeringen også gjelde for sikkerhetsklarering av personell tilknyttet
et RSO-selskap. Dette innebærer at Kystverket kan sikkerhetsklarere RSOer.
2

§ 6. Tilbaketrekking av godkjenning
Dette ligger i dagens system også, men vi ønsker å tydeliggjøre vår mulighet til å trekke
godkjenningen tilbake. Kystverket ønsker å ha en bedre oppfølging av RSOene enn i dag.
§ 7. Ansvar
Første ledd legger ansvaret på eier, slik som dagens forskrift. Andre ledd er nytt og gir mulighet for
eier å overføre ansvaret for sikringen til operatør. Det kan være et behov for å kunne overlate
ansvaret for sikringen til operatør, da eier i mange tilfeller bare har en fjern tilknytning til det
arbeidet som foregår i havneanlegget. Det er presisert at slik avtale skal meldes til Kystverket, slik at
det ikke er tvil om hvem vi skal sende pålegg til og hvem vi skal forholde oss til når vi fører tilsyn i
havneanlegget.
§ 8. Sårbarhetsvurdering av et havneanlegg
Begrepet sårbarhetsvurdering er videreført, selv om andre myndigheter benytter lignende begrep. I
NS-5814 brukes begrepet risikovurdering. DSB og NSM bruker begrepet Risiko- og
Sårbarhetsvurdering (ROS) og har begge utviklet egne veiledere for dette. Kystverket har også valgt å
legge begrepet sårbarhetsvurdering til grunn for veilederen som ble utviklet i 2011 samtidig som
dette er et velkjent og innarbeidet begrep innen ISPS.
Det skal utarbeides en sårbarhetsvurdering for alle havneanlegg som omfattes av regelverket. ISPSkoden
åpner kun for at staten eller en godkjent RSO kan utføre sårbarhetsvurderingene, så dagens
ordning videreføres på dette området.
Kravene til innhold i en sårbarhetsvurdering fremgår av ISPS-koden del A kapittel 15. Del A seksjon
15.3 stiller kompetansekrav til de som gjennomfører denne prosessen. Dersom dette gjennomføres
av en godkjent virksomhet må en anta at dette kravet er ivaretatt så lenge kompetansekrav til
godkjente virksomheter er ivaretatt.
Fjerde ledd er hentet fra ISPS-koden del A seksjon 15.6. Ettersom det står at ”statene kan tillate”
denne ordningen, har vi valgt å regulere dette i forskriften.
Kystverket har utarbeidet en egen veileder som kan benyttes i arbeidet med å utarbeide
sårbarhetsvurderinger.
§ 9. Sikringsplan for et havneanlegg
Kravet til innhold i sikringsplanen fremgår av ISPS-koden. På enkelte punkter er disse kravene noe
uklare, og vi har derfor foreslått enkelte bestemmelser for å klargjøre og presisere kravene. Dette er
ikke tilleggskrav, bare tydeliggjøring.
3

§ 10. Unntak fra kravet om å utarbeide en sikringsplan
Denne bestemmelsen er ny i forskriften, og vil gi en mulighet til differensiering mellom ulike
havneanlegg. Bestemmelsen baserer seg på ISPS-koden del A seksjon 3.2 som gir mulighet for
kontraherende stater å unnta havneanlegg fra å innføre kravene i ISPS-koden i sin helhet.
Havneanlegget må i hovedsak anløpes av skip som ikke er i internasjonal fart og kun sporadisk
betjene skip i internasjonal fart. Unntak fra kravet om å utarbeide sikringsplan skal baseres på
havneanleggets normale driftssituasjon og må kunne dokumenteres over tid. Begrepet ”sporadisk”
innebærer en lav anløpsfrekvens med begrenset liggetid ved kai. Det vil ikke bli satt en fast grense for
antall anløp eller liggedøgn, men det vil måtte foretas en skjønnsmessig vurdering av hver enkelt
søknad.
Unntak skal ikke kompromittere sikringen i havneanlegget, for skipet eller havneanlegg skipet skal
anløpe (A/3.2.2). I dette ligger det at det ikke kan innvilges unntak for alle typer havneanlegg. Det vil
for eksempel være ulike trussel- og sårbarhetsbilder for havneanlegg som betjener cruiseskip og de
som kun skiper ut tømmer eller lignende.
I de fleste tilfeller vil skipet ha hovedansvaret for sikringen i den tiden det ligger til kai. Det kan likevel
fremgå av sårbarhetsvurderingen at enkelte sikringstiltak skal gjennomføres av havneanlegget.
Havneanlegget skal peke ut en person som har ansvar for at det ved behov gjennomføres nødvendige
sikringstiltak, dette fremgår av ISPS-koden del B seksjon 4.15. Denne personen skal også ha ansvar
for at det utstedes en DoS (sikringsavtale) for de aktuelle anløpene (A/5.2.4).
§ 11. Tilsvarende ordninger for havneanlegg
Denne bestemmelsen er en videreføring av teksten i dagens forskrift. Bestemmelsen har vært
vanskelig å praktisere på grunn av dens ordlyd, spesielt på grunn av minimumsstandardene som er
satt i gjeldende forskrift. Den har ofte blitt tolket slik at tiltakene må være minst like effektive som
disse standardene. Bruk av tilsvarende ordninger har ikke blitt praktisert i stor grad i andre land
heller, og det finnes lite internasjonal praksis på dette området.
Den nye bestemmelsen er ment å ha et litt annet innhold enn den gamle bestemmelsen, og er
knyttet nærmere opp mot unntaksbestemmelsen i § 10. Bestemmelsen fanger opp enkelte
havneanlegg som ikke kan omfattes av unntaksbestemmelsen. Den er på samme måte som § 10
knyttet til havneanlegg med sporadiske anløp, men har ikke samme krav til anløp av skip i nasjonal
fart.
Det vil i stor grad knyttes samme praksis til havneanlegg som faller inn under § 11 som for unntak
etter § 10, men i motsetning til § 10 så må man etter denne ordningen utarbeide en sikringsplan.
Med ”visse typer operasjoner” menes at ikke alle typer havneanlegg kan falle inn under denne
bestemmelsen. Det går frem av ISPS-koden del B seksjon 4.27 at bestemmelsen gjelder særlig anlegg
som er tilknyttet industriområder eller kaiområder uten hyppig drift. Dette sammenfaller også med
praktiseringen av § 10.
4

§ 12. Konfidensialitet
Videreføringer dagens ordning.
§ 13. Sikringsleder for et havneanlegg (Port Facility Security Officer - PFSO)
Begrepet sikringsoffiser endres til sikringsleder. Offiser, som brukes i den engelske tittelen, er ikke en
naturlig tittel å bruke på denne stillingen i havnen. Sikringsleder blir i dag brukt mange steder
allerede, og er også en tittel som brukes i Oljeindustriens Landsforening (OLF), jf. OLF 091.
Tredje ledd har sammenheng med at det i utkast til forskrift om sikring av havner § 7 er et krav om at
det ved utføringen av en havnesårbarhetsvurdering skal tas hensyn til sårbarhetsvurderingene for
havneanlegg innenfor havnen.
Fjerde ledd er nytt og henger sammen med at PFSO er Kystverkets kontaktperson i havneanlegget og
at PFSO må kunne nås raskt ved heving av beredskapsnivå. Det stilles ikke krav til godkjenning av
PFSO, og det er derfor viktig at kontaktinformasjon sendes til Kystverket når denne endres.
§ 14. Kompetansekrav for sikringsledere
Det stilles krav til at sikringsleder for et havneanlegg må ha tilfredsstillende vandel, og at det kreves
politiattest for å vurdere om vandelskravet er oppfylt.
Politiattest skal innhentes i samsvar med politiregisterloven kapittel 7 (foreløpig ikke trådt i kraft).
Formålet med innhenting av politiattest vil være å avdekke forhold ved sikringsleder som eventuelt
kan utgjøre en risiko for sikkerheten i havnen eller havneanlegget. Det er spesifisert i
forskriftsteksten hva som skal vektlegges i vurderingen.
Krav i det internasjonale regelverket, samt sikringsleders sentrale rolle i sikringsarbeidet og formålet
med havnesikringsregelverket tilsier at sikringsleder skal ha tilfredsstillende vandel. Sikringsleder har
blant annet tilgang til all informasjon i sårbarhetsvurderinger og sikringsplaner, og han/hun er
bindeledd mellom havneanlegget og offentlige myndigheter og skip som anløper havneanlegget. Den
personen som er utnevnt i havneanlegget som sikringsleder må inneha enkelte personlige
egenskaper for å kunne utøve denne rollen på en god måte. Personen må ha tillit, både innad i
havnen/havneanlegget og overfor offentlige myndigheter. Sikringsleder må kunne håndtere
fortrolige opplysninger på en tillitsvekkende måte og han/hun må kunne utveksle fortrolig
informasjon med Kystverket. Slik dagens regelverk er, kan hvem som helst bli sikringsleder, noe som
kan misbrukes av kriminelle.
Det stilles krav til at PFSO må ha gjennomført og bestått PFSO-kurs. Det er et krav i ISPS-koden del A
seksjon 18.1 at PFSO skal ha mottatt opplæring. I dagens forskrift har ikke dette kravet vært klart
nok, og det er behov for å klargjøre hva seksjon 18.1 innebærer for havneanleggene.
I tillegg er det et krav om at sikringsleder må ha nødvendig kompetanse for å ivareta sine oppgaver
etter forskriften. I dette ligger et krav om at havneanlegget selv må vurdere hvilken kompetanse
sikringsleder må ha for å utøve sine sikringsmessige oppgaver. I noen havneanlegg vil ikke et PFSOkurs
være tilstrekkelig.
5

Dagens ordning med godkjenning av PFSO vil falle bort, da det ikke er krav om dette i ISPS-koden.
Kystverket skal imidlertid til enhver tid ha oppdaterte kontaktopplysninger for sikringsleder, jf. § 13.
Om sikringsleder oppfyller kravene til vandel og kompetanse, vil bli undersøkt på Kystverkets tilsyn.
§ 15. Godkjenning av kurs for sikringsledere
Etter dagens ordning er det RSO’er og andre eksterne konsulenter som holder kurs for sikringsledere
og utarbeider det faglige innholdet på bakgrunn av ISPS-koden. Det stilles ikke krav til hvem som kan
holde kurs eller det nærmere innholdet i kurset. Dette fører til at Kystverket har liten kontroll med
kvaliteten på kursene.
Formålet med å godkjenne kurs og kursholdere er å sikre en større kontroll på innholdet i slike kurs.
Vi vil på den måten påse at sikringsleder får den opplæringen som kreves etter ISPS-koden. Dette
mener vi vil bedre kvaliteten på arbeidet til sikringsleder, noe som igjen vil føre til økt sikkerhet i
havner og havneanlegg og dermed bedre ivareta formålet med ISPS-koden.
Godkjenningen vil først og fremst være basert på innholdet i kurset, men også kompetansen til
kursholder vil bli vektlagt.
§ 16. Sikringsavtale (Declaration of Security - DoS)
Kystverkets utkast til bestemmelse om DoS er utformet med utgangspunkt i ISPS-koden kapittel 5. Vi
har valgt å ta med en bestemmelse om DoS siden det i seksjon 5.1 sies at avtalestatene skal
bestemme når det er behov for en sikringsavtale.
Andre ledd bokstav c er ny. Denne er tilføyd på grunn av forslaget om å innføre en
unntaksbestemmelse fra kravet om å utarbeide en sikringsplan.
Bokstav c i dagens forskrift § 34 er fjernet. Dette på grunn av at ISPS-koden del A kapittel 5 begrenser
mulighetene til å inngå DoS, og en slik samlebestemmelse kan føre til et overforbruk av
sikringsavtaler. Det er imidlertid tatt med en bestemmelse i nytt tredje ledd om at sikringsavtale kan
inngås i andre tilfeller der det angis i havneanleggets sikringsplan.
§ 17. Anløpsmelding til havneanlegg
Denne bestemmelsen er ny i forskriften. Det har tidligere vært henvist til implementeringen av
forordningen, SOLAS og ISPS-koden i gjeldende havnesikringsforskrift § 5.
En felles meldepliktforskrift for Kystverket er under utarbeidelse, og ISPS-meldinger vil bli omfattet
av den forskriften. Dette gjelder både meldinger som skal til myndighetene og de som skal til
havnene. Det er usikkert når denne forskriften skal tre i kraft, men det ser ut til at den skal sendes på
høring i høst og tre i kraft omtrent på samme tid som forskrift om sikring av havner/havneanlegg.
Kystverket krever melding med hjemmel i forordning 725/2004 art 6 og SOLAS kap XI-2 regel 9.2. Her
er det spesifisert hvilke opplysninger som skal gis til myndighetene. Men den er begrenset til
myndighetene, og gjelder ikke informasjon som skal til havnene. Praksis i dag er at de fleste skip
6

sender den samme informasjonen også til havnene, gjerne fordi de allerede har fylt ut Marsec doc
0508 – og at det dermed er praktisk å sende dette skjemaet til havnene også.
§ 18. Anløpsmelding til Kystverket
Direktiv 2010/65 innebærer en plikt for skipet til å melde elektronisk, og det må reguleres i
forskriften hvor de skal melde. Dette vil også reguleres i den felles meldepliktforskriften, og da antar
vi at denne bestemmelsen blir overflødig. Dersom meldepliktforskriften blir sendt på høring i høst, vil
denne bestemmelsen trolig fjernes før ikrafttredelse.
§ 19. Adgangsbegrensede områder
Bestemmelsen er utfyllede i forhold til ISPS-koden og kravene til innhold i sikringsplan.
Bestemmelsene presiserer blant annet konsekvensen av å motsette seg adgangskontroll.
Med kontroll menes her at havnen til enhver tid skal vite hvem som er inne på det
adgangsbegrensede området, og at gods som skal inn på adgangsbegrenset område tilsvarer
leveringsseddelen eller tilsvarende dokumentasjon for lasten, kontroll av forseglinger eller andre
metoder for å hindre ulovlige inngrep når lasten kommer til og lagres på det adgangsbegrensede
området, jf. ISPS- koden del B seksjon 16.32.
§ 20. Gjennomsøking av bagasje, gods mv.
Begrunnelse som for § 19.
§ 21. Visitasjon av personer
Bestemmelsen er utfyllede i forhold til ISPS-koden og kravene til innhold i sikringsplan.
Bestemmelsen gjelder adgangen til visitasjon av personer som skal inn på adgangsbegrenset område
i havneanlegget, og omfatter derfor noe mer enn ID-kontroll etter § 19.
Det er beskrevet hva visitasjonen kan omfatte og hvordan visitasjonen skal foregå. Ut i fra formålet,
som er å lete etter gjenstander, kan ikke visitasjon gå lenger enn til en ytre undersøkelse av en
persons klær og håndbagasje. Når formålet er å finne gjenstander, er det verken adgang til eller
behov for å besiktige selve kroppen. Visitasjon begrenses derfor mot en mer omfattende
kroppsvisitasjon som også omfatter kroppsbesiktigelse.
Visitasjon av personer er et forebyggende tiltak, og det kreves derfor ikke at den som visiteres kan
mistenkes for å ha begått en straffbar handling. Det skal foretas stikkprøvekontroller med en
frekvens som fastsettes i sikringsplanen på bakgrunn av sårbarhetsvurderingen.
§ 22. Varsling av sikringshendelser
Se merknader til § 14 i forskrift om sikring av havner, jf. vedlegg 4.
7

§ 23. Tilsyn
Ingen materielle endringer i forhold til dagens forskrift, men det er gitt en generell tilsynshjemmel i
stedet for å spesifisere hvilke type tilsyn Kystverket vil utføre. Direktivet stiller krav om at vi skal ha et
system for tilstrekkelig og regelmessig tilsyn. Hvordan tilsyn utføres vil kunne variere over tid og ut i
fra hvilke objekt man fører tilsyn med, og vi mener derfor det er mest hensiktsmessig med en
generell tilsynshjemmel.
I henhold til havne- og farvannsloven bestemmer departementet hvem som er tilsynsmyndighet
etter loven. Ved å ta med en egen tilsynsbestemmelse i forskriften fastsettes det at Kystverket er
tilsynsmyndighet for denne forskrift.
Forvaltningslovens saksbehandlingsregler gjelder ved enkeltvedtak og pålegg, og vi valgte derfor ikke
å ha med egne bestemmelser om dette.
§ 24. Administrative sanksjoner
Viderefører dagens ordning, men det er presisert at forbud mot å forby skipstrafikk kun er
midlertidig. Tilbaketrekking av godkjenning innebærer imidlertid at havneanlegget må søke om
godkjenning på ny.
§ 25. Tvangsmulkt
Dette er nytt i forhold til dagens forskrift. Muligheten til å fastsette tvangsmulkt ble hjemlet i den nye
havne- og farvannsloven § 60. Det gis utfyllende og presiserende bestemmelse i forskriften her. Det
foreslås også gjennom forskriften her å delegere myndigheten til Kystverket å kunne frafalle
tvangsmulkt.
§ 26. Klage
Tilsvarende bestemmelse som i dagens forskrift.
Ved klage gjelder reglene i forvaltningsloven.
§ 27. Straff
Straffebestemmelsen er hjemmelstilpasset til ny havne- og farvannslov, og utformingen er lik andre
forskrifter etter havne- og farvannsloven.
Straffeansvaret fremgår av havne- og farvannsloven § 62.
8