Svartnes, Erik (2005): NH-90 som utvidet våpen - Luftkrigsskolen

Hovedoppgave
LKSK II/2
Modul VI
“NH-90 som utvidet våpen- og
sensorplattform”
av
Kadett Erik Svartnes
Kull 54 Luftkrigsskolen 2004-05

Undertegnede vil gjerne benytte anledningen til å takke de som har hjulpet til med denne
oppgaven. Først og fremst vil jeg rette en takk til mine medkadetter og samarbeidspartnere ved
Luftkrigsskolen, Lina Kongshavn og Rune Jarwson, samt David Westnes. I tillegg har min
veileder Morten Karlsen kommet med både nyttige og viktige innspill underveis. En stor takk
rettes også til både Stian Betten og, vår nærmeste kontaktperson ved FFI, Erlend Hoff, for hans
innspill og hjelp underveis, samt hans bidrag til å skaffe kildemateriale. Takk også til Are Sollie
ved Kongsberg AD for informasjon om NSM. Takk også til Karl Selanger for hans hint og tips
underveis.
Erik Svartnes
Trondheim, April 2005
Synopsis
Gjennom bruk av et teoretisk scenario og en metode kalt flermålsanalyse undersøker oppgaven
hvilke egenskaper NH-90 vil ha dersom våpensystemene til plattformen utvides i forhold til det
som er planlagt i dag. Våpensystemer som NSM, Hellfire og presisjonsstyrte raketter blir lagt til
arsenalet av våpen som NH-90 deployert om bord på Fridtjof Nansen-klassen har tilgjengelig. En
drøfting av sensor- og effektorkapasitet samt egenbeskyttelsesevne opp mot nærmere spesifiserte
målkategorier påviser at NH-90 kan fungere effektivt som våpen- og sensorplattform mot både
sjø- og landmål generelt, samtidig som det blir klart at plattformen ikke kan nyttes mot luftmål.
2

1 INNLEDNING 4
2 ANALYSE 5
2.1 AVGRENSNING 5
2.2 FORUTSETNINGER 11
3 METODE 12
3.1 PRESENTASJON AV SCENARIO 12
3.2 GJENNOMGANG AV SCENARIET 14
3.3 OPPSUMMERING AV IDENTIFISERTE MÅLKATEGORIER 16
3.4 FLERMÅLSANALYSE 17
3.5 GRAFISK FREMSTILLING AV FLERMÅLSANALYSEN 19
4 TEORETISK FORANKRING 21
4.1 RADAR, SONAR OG ANDRE SENSORER 21
4.2 KAMPSYSTEMET FRIDTJOF NANSEN 27
4.3 NH 90 30
4.4 VÅPENSYSTEMER MOT SJØMÅL 34
4.5 VÅPENSYSTEMER MOT LANDMÅL 40
4.6 VÅPENSYSTEMET OPPSUMMERT 44
5 DRØFTING AV SYSTEMALTERNATIVET 45
5.1 BAKGRUNN 45
5.2 NH-90S EGENSKAPER 45
5.3 SENSORKAPASITET 47
5.4 EFFEKTORKAPASITET 53
5.5 EGENBESKYTTELSE 56
5.6 KAPASITETER MOT MÅLTYPER, KONKLUSJON 61
5.7 KOBLING TIL NASJONALE OPPGAVER 63
6 OPPSUMMERING 64
7 REFERANSER 65
7.1 ARTIKLER OG BØKER 65
7.2 INTERNETT 65
7.3 ANDRE KILDER 67
8 VEDLEGG 68
8.1 VEDLEGG 1, VEKTING I FLERMÅLSANALYSEN 68
3

NH-90 som utvidet våpen- og sensorplattform
1 Innledning
Som de fleste hovedoppgaver skrevet ved Luftkrigsskolen (LKSK) skal dette arbeidet
representere kulminasjonen av 4 års utdanning ved skolen. Denne oppgaven er dog noe
annerledes enn de som er skrevet tidligere år, av to årsaker. For det første er denne oppgaven en
fortsettelse av en tidligere semesteroppgave, og for det andre er den skrevet som del av et
samarbeidsprosjekt mellom LKSK og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Arbeidet er
individuelt utført, men har til hensikt å være en del av et større arbeid, der i alt fire kadetter ved
skolen er med og bidrar med oppgaver om forskjellige systemalternativer.
Prosjektet som oppgaven er en del av kalles ”Prosjekt 883, Nye kampfly – støtte til Forsvaret”,
og et av delprosjektene består i å undersøke hvilke alternativer som finnes til kampfly, om noen.
Det er her vi kommer inn. Gjennom våre oppgaver skal vi undersøke hvilke kapasiteter som
ligger i alternative systemer, det være seg eksisterende systemer, eller systemer som kun er på
utviklings- eller eksperimentstadiet i dag. Det systemet som undersøkes i denne oppgaven kan
vel sies å ligge et sted midt i mellom. Det valgte systemet er kampsystemet Fridtjof Nansen og
dets helikoptre, NH-90. Den første fregatten, Fridtjof Nansen, er levert og under utprøving og er
således et eksisterende system selv om det ikke er i operativ tjeneste. NH-90 helikoptrene
derimot er ikke levert enda og er således på utviklingsstadiet. I tillegg har systemet blitt tillagt
noen egenskaper som ikke er planlagt, nettopp for å kunne teste det i andre roller og til andre
oppgaver en de som i dag er tiltenkt kampsystemet. Slik sett kan dette ses på som et
eksperimentelt system, men med en blanding av eksisterende og nye komponenter.
Kampsystemet Fridtjof Nansen med sine NH-90 helikoptre vil til sammen utgjøre den mest
avanserte våpenplattform Norge noensinne har hatt. Systemet er også den dyreste
enkeltinvesteringen Forsvaret noensinne har gjort, med en kostnadsramme på ca. 20 milliarder
kroner. 1
Sjøforsvaret presenterer selv systemet som et anti-ubåt system 2 , og at dette er hovedoppgaven
gjenspeiler seg i utrustningen og bestykningen til systemet. Helikoptrene spesielt vil i
utgangspunktet kun være utrustet for anti-ubåt krigføring, og det foreligger ingen konkrete planer
fra Forsvarets side om å anskaffe andre våpentyper til NH-90. Dette er interessant i og med at
dette er den største investering Forsvaret noensinne har gjort. NH-90 er en svært kapabel
plattform, og dersom man skulle ønske det burde den kunne utrustes med flere våpentyper enn
1 http://www.mil.no/fregatter/start/article.jhtml?articleID=41363 Benyttet 1.4-2005
2 http://www.mil.no/pubs/fnett/forsvarsnett/fregatter/start/fakta/ Benyttet 1.4-2005
4

de som er forespeilet. I denne oppgaven skal derfor søkelyset rettes mot NH-90, og det vil bli
undersøkt om den vil kunne fungere som plattform for en rekke andre våpentyper.
Oppgavens hensikt er å gi et innspill til det pågående prosjektet ved FFI vedrørende hvilke
mulige kapasiteter NH-90 kan ha i fremtiden.
2 Analyse
Denne oppgaven vil ha følgende problemstilling:
Hvor godt kan NH-90 ivareta kravene til sensorkapasitet, effektorkapasitet og egenbeskyttelse
som del av en NATO styrke i et fiktivt scenario?
For å kunne svare på denne problemstillingen må visse forutsetninger og avgrensninger legges til
grunn.
2.1 Avgrensning
2.1.1 Om kilder og oppgavens validitet
Denne oppgaven er ikke gradert og den er således avhengig av å kun referere til åpne kilder.
Dette er til tider vanskelig i og med at oppgaven i hovedsak omhandler våpensystemer og
plattformer som er i aktiv bruk, enten i Norge eller andre land. Åpne kilder på dette området
begrenser seg gjerne til generelle informasjonsbrosjyrer fra produsentene, og til Internett. Svært
mange av de oppgitte kildene er således å finne på Internett, for eksempel på produsentenes egen
hjemmesider, eller på sider opprettet av interessegrupper og organisasjoner som samler inn slik
informasjon til allmenn presentasjon.
Gradert informasjon inneholder ofte opplysninger som kunne vært av svært interessant art for
denne oppgaven. Eksempelvis er opplysninger om våpens rekkevidde og sensorkapasiteter,
oppløsning på radarer og frekvensbånd for sonarer informasjon som kunne gitt et mer nøyaktig
bilde av hvor effektive de forskjellige våpen- og sensorsystemer er mot spesifiserte
målkategorier. At slik informasjon ikke er tilgjengelig begrenser dybden på drøftingen i
oppgaven, siden denne må basere seg på informasjon fra åpne kilder.
Forfatteren har for øvrig selv lang erfaring fra bruken av maritime helikoptre og vil i enkelte
tilfeller kunne brukes som kilde.
5

2.1.2 Systemalternativets oppsett
I semesteroppgaven ”NH-90 som fremtidig våpenplattform” 3 ble begrepet systemalternativ 4
presentert, og i denne oppgaven skal vi gå nærmere inn på det spesifikke systemet som skal
undersøkes.
Systemalternativet tar utgangspunkt i den mest sannsynlige retningen Luftforsvaret vil bevege
seg, nemlig en retning der kampfly, les jagerfly, fortsatt vil være et hovedsatsningsområde. 5
Denne oppgaven har derimot ikke til hensikt å drøfte hvorvidt Norge trenger jagerfly i fremtiden.
Jagerfly innehar noen vesentlige kvaliteter som er avgjørende for Forsvarets totale kapasitet,
deriblant hurtighet og rekkevidde. Norge hevder jurisdiksjon over store områder, og det er
korrekt av Norge å besitte en kapasitet som gjør oss i stand til hurtig å kunne reagere på
oppdukkende trusler i disse områdene. Videre virker det sannsynlig at Forsvarets skarpe oppdrag
i den overskuelige fremtid mest sannsynlig vil bestå av deltagelse i internasjonale operasjoner,
der jagerfly har vært, og nok fortsatt vil være, en etterspurt kapasitet. Følgelig anses det som
naturlig, og i Norges interesse, at Luftforsvaret i fremtiden fortsetter å satse på jagerfly. Det som
denne oppgaven derimot ønsker å stille et spørsmål ved er antallet jagerfly som Norge trenger,
og om det eventuelt finnes et alternativ som kan erstatte jagerfly på noen områder.
I dagens situasjon er det kun F-16 jagerfly som har offensive kapasiteter i luften, dersom man ser
vekk fra 333 skvadronens Orion og deres evne til å medbringe torpedoer mot ubåter. Når
Forsvaret skal bekjempe enten landmål, (overflate)sjømål eller luftmål med luftstridsmidler er
det således kun F-16 som kan benyttes i dag, og dersom utviklingen går som planlagt er det lite
som tyder på at det vil bli noen endring i denne situasjonen. Men her står Luftforsvaret overfor et
dilemma.
Det kreves mye trening for å holde flygerne operative innen de forskjellige typene oppdrag, eller
roller. Å bekjempe landmål er noe ganske annet enn å bekjempe luftmål, og tid og ressurser må
settes av for å holde flygerne operative innenfor de respektive rollene. I tillegg legger dette en
føring på hvor mange jagerfly som trengs; jo flere roller som skal utføres av samme plattform, jo
flere enheter må vi ha av den plattformen.
Og her ligger sakens kjerne; for å opprettholde den stridsevnen som Stortinget har bestemt at
Forsvaret skal ha må Luftforsvaret besitte et visst minimumsantall av jagerfly 6 . Og jagerfly er
3 Svartnes, Erik NH-90 som fremtidig våpenplattform, (Trondheim) Luftkrigsskolen 2004
4 I forrige oppgave kalt strukturpakke
5 http://www.mil.no/luft/start/omlf/fremtiden/article.jhtml?articleID=90007 Benyttet 2.4-2005
6 For mer om Forsvarets oppgaver og det antatte minimumsantallet for jagerfly som Luftforsvaret må ha, se
Stortingsproposisjon 42 (2003-2004) og Forsvarsstudien 2000
6

kostbare. Ergo blir det interessant om Norge besitter, eller vil besitte, ett alternativ til denne
kostbare plattformen. Et alternativ som kunne overtatt noen, men ikke alle, oppgavene eller
rollene til jagerflyene. Dette ville frigjort kapasitet hos jagerflyvåpenet, slik at det kunne fokusert
på færre oppgaver, og med færre oppgaver kan det være tenkelig at Luftforsvaret ikke trenger et
like stort antall jagerfly. Dermed er scenen satt for det som denne oppgaven skal undersøke;
hvilke roller kan NH-90 utføre, og eventuelt overta, på en slik måte at Luftforsvaret ikke trenger
det antallet jagerfly som for øyeblikket er antatt vil være et minimum.
2.1.3 Om måltyper og drøfting av disse i flermålsanalysen
For å gjøre denne oppgaven overkommelig må det defineres et sett oppgaver, eller måltyper, som
det er aktuelt å vurdere NH-90 opp mot. Måltypene deles i tre; landmål, luftmål og sjømål. For
denne oppgavens del vil to typer mål utgjøre hovedkategoriene; henholdsvis landmål og sjømål.
Helikoptre har visse iboende begrensninger som man ikke kommer unna, eksempler på dette kan
være hastighet, høydekapasitet og rekkevidde. Uansett hvordan man utstyrer et helikopter, vil det
verken ha hastigheten, høydekapasiteten eller rekkevidden til realistisk å kunne ta opp kampen
mot andre luftmål som jagerfly, kryssermissiler eller taktiske ballistiske missiler, med et mulig
unntak for andre helikoptre. I oppgaven vil det derfor ikke vies like mye plass til drøfting rundt
luftmål som for de andre to måltypene. Luftmål vil dog tas med i alle sammenligninger, siden de
tabeller og matriser oppgaven benytter seg av er utarbeidet som et felles sett for de kadetter som
samarbeider med FFI i dette prosjektet. Dette er gjort for at FFI senere kan ta for seg alle
oppgavene og sette de data og konklusjoner som vi har kommet frem til inn i en felles
flermålsanalyse. Det blir således viktig at alle følger samme mal selv om det utvalgte
systemalternativet i praksis ikke har mulighet til å fungere effektivt mot en måltype, som tilfellet
er her. Hadde man utelatt å vurdere systemalternativet opp mot en måltype ville dette skapt et
hull i dataene slik at programmet ikke kunne utført en fullverdig beregning av
systemalternativets kapasiteter målt opp mot de andre systemalternativene.
Videre må det identifiseres forskjellige målkategorier innenfor måltypene. For å gjøre dette har
vi konstruert et scenario, delt opp i fire faser, der vi vil identifisere totalt 18 forskjellige
målkategorier. Dette scenariet danner bakteppet for drøftingen av systemalternativene.
2.1.4 Hvordan systemalternativet drøftes
Systemalternativet er stort sett likt det styrkeoppsettet Luftforsvaret har i dag, i det at det
inneholder både jagerfly og helikopter. Endringen i forhold til dagens organisasjon er at NH-90
vil bli gitt oppgaver det i dagens oppsett ikke er tiltenkt, og følgelig blir oppgavene til jagerfly
7

edusert. For denne oppgavens del er tanken at jagerfly primært skal brukes mot luftmål, altså i
en anti-luft rolle, mens NH-90 skal vurderes mot sjømål og landmål. At jagerfly er effektive i
rollen anti-luft tas for gitt, og det vil ikke bli viet plass til drøfting rundt jagerflyenes kapasiteter i
denne rollen, ei heller vil det diskuteres hvilke jagerfly som kunne vært aktuelle i dette
systemalternativet. En slik diskusjon er av et slikt omfang at den ville krevd en hovedoppgave
alene.
Fridtjof Nansen-klassen og dens kapasiteter vil heller ikke bli drøftet. Plattformen blir gitt en
kort presentasjon, og en gjennomgang av dens viktigste våpensystemer og sensorer blir
presentert. Dette er gjort fordi Fridtjof Nansen-klassen anses som en svært viktig del av
systemalternativet og en grunnleggende forståelse av dens kapasiteter bør være en naturlig del av
denne oppgaven. FN-klassen tilhører for øvrig Sjøforsvaret, mens NH-90 helikoptrene tilhører
Luftforsvaret. Det er slik sett ikke naturlig å drøfte FN-klassen i denne oppgaven. Noen
diskusjon rundt kommandomyndighet over plattformer blir heller ikke gjennomført, fokuset
ligger på kapasitetene til systemet, ikke hvem som bestemmer over det.
Av elementene i mitt systemalternativ er det følgelig kun NH-90 som vil bli drøftet i detalj.
Drøftingen vil ta for seg styrker og svakheter ved plattformen NH-90, drøftet opp mot
målkategoriene fra scenariet. Drøftingens validitet er for øvrig subjektiv i det at den er et resultat
av undertagnedes kunnskaper på området og er således, om ikke en feilkilde, så i hvert fall en
kilde til en mulig videre diskusjon.
Kapasitetene som blir drøftet er henholdsvis sensorkapasitet, effektorkapasitet og
egenbeskyttelse. I drøftingen vil det gis en karakter som representerer NH-90s kapasitet mot
målkategorien. Karakterene deles inn i ”God”, ”Middels”, ”Dårlig” og ”Ingen kapasitet”. For å
kunne ha litt større slingringsmonn i drøftingen har disse igjen blitt delt inn i verdier fra 0-9, der
9 er best og 1 dårligst. Karakteren 0 innebærer ”Ingen kapasitet” mot målkategorien. De
forskjellige kapasitetene vurderes slik:
2.1.4.1 Sensor
Med begrepet sensor menes i denne sammenheng det utstyret som plattformen eller
våpensystemet benytter seg av til å oppdage og overvåke et mål, samt til innsamling,
bearbeidelse og presentasjon av data. Sensorer kan være både aktive og/eller passive.
8
• Dårlig: Tallkarakterene 1-3 innebærer at sensorene har ingen eller liten evne til å samle
inn informasjon om målet. Målet kan ikke engasjeres på bakgrunn av tilgjengelig
sensorinformasjon.

• Middels: Tallkarakterene 4-6 innebærer at sensorene er i stand til å innhente noe, men
ikke komplett informasjon om målet, alternativt at målet kun kan oppdages av en sensor.
Det vil være mulig å avfyre våpen mot målet, men disse vil ikke være garantert treff.
• God: Tallkarakterene 7-9 innebærer at sensorene er i stand til å innhente all den
informasjon som er nødvendig for å engasjere målet. Målet kan også monitoreres av flere
sensorer samtidig.
2.1.4.2 Effektor
Med effektor menes det våpensystem som benyttes mot målet.
• Dårlig: 1-3 innebærer at NH-90 har liten eller ingen evne til å engasjere målet, eller at
NH-90 ikke har effektor som kan brukes mot målet
• Middels: 4-6 innebærer at NH-90 har mulighet til å benytte en effektor mot målet, men at
det ikke nødvendigvis blir nedkjempet. Målet vil bli skadet, men vil kunne fortsette
striden i et begrenset omfang.
• God: 7-9 innebærer at NH-90 vil kunne benytte en eller flere effektorer mot målet, og det
er stor sannsynlighet for at målet enten blir fullstendig nedkjempet, eller at målet ikke
lenger vil være stridsdyktig.
2.1.4.3 Egenbeskyttelse
Karakteren for egenbeskyttelse gir et inntrykk av hvilken risiko det innebærer for NH-90 å
engasjere målkategorien.
• Dårlig: 1-3 innebærer at helikopteret har liten eller ingen mulighet til å forsvare seg mot
målkategorien.
• Middels: 4-6 innebærer at NH-90 har egenbeskyttelsessystemer mot målkategorien, men
har selv ikke effektorer som kan benyttes på trygg avstand. Følgelig må NH-90 eksponere
seg selv for fiendtlig ild for å engasjere.
• God: 7-9 innebærer at NH-90 har gode egenbeskyttelsessystemer, og/eller at NH-90s
effektorer vil kunne engasjere målkategorien på trygg avstand i de fleste tilfeller.
2.1.5 Om torpedoer og synkeminer
Denne oppgaven har til hensikt å belyse nye måter å benytte NH-90 på. Det antas at det i
forbindelse med innkjøpet av NH-90 og FN-klassen ble utført fyllestgjørende analyser av hvilke
torpedoer og synkeminer som skulle benyttes på plattformene. Denne oppgaven vil derfor ikke
9

gå i detalj rundt de tekniske data for disse våpensystemene, både fordi det allerede er kjent
informasjon, og fordi de tekniske data i stor grad er gradert.
2.1.6 Flermålsanalyse
Innledningsvis hadde vi til hensikt å gjennomføre en komplett flermålsanalyse i samarbeid med
FFI, men dette arbeidet har vist seg å bli så stort at oppgavens mål har blitt justert underveis.
Denne oppgaven forsøker dermed ikke å gjennomføre en komplett flermålsanalyse der NH-90
settes inn i en større sammenheng og vurderes opp mot andre systemalternativer. Den delen av
flermålsanalysen som gjennomføres i denne oppgaven kan snarere ses på som det grunnleggende
datainnsamlingsarbeidet som senere vil settes inn i den fullverdige flermålsanalysen.
Flermålsanalysen i denne oppgaven begrenser seg slik til kun å utføre drøftingen av NH-90 opp
mot de identifiserte målkategoriene. Den videre vurderingen opp mot vektingen av
målkategoriene, og vurderingen av systemene i de forskjellige fasene må eventuelt sluttføres av
FFI.
Forut for drøftingen utarbeidet vi i samarbeid med FFI et sett prioriteringer, eller en vekting,
mellom de forskjellige målkategoriene. Dette må gjøres for at dataprogrammet som senere skal
utføre analysen av data skal kunne avgjøre hvilket systemalternativ som totalt sett er i stand til å
utfylle rollene i scenariet best. I et tenkt eksempel kunne et systemalternativ vist seg å være
veldig godt mot målkategoriene A, B, C, D og E, mens et annet systemalternativ er veldig godt
mot kategoriene F, G, H og I. Hvilket av disse systemalternativene er da best? Ved hjelp av
vektingen mellom målkategoriene kan dataprogrammet velge ut den pakken som gir best effekt
mot de kategoriene som er vektet høyest. Drøftingen av denne vektingen finnes i vedlegg 1.
Drøftingen er gjort individuelt, men siden selve vektingen ble gjort i felleskap av kadettene og en
representant fra FFI vil drøftingen og rasjonalet sannsynligvis være svært lik i alle oppgavene.
Det er verdt å merke seg at en slik vekting normalt skal utføres av anerkjente eksperter innenfor
fagfeltet. Vektingen er således en mulig feilkilde der noen sikkert vil være uenig i vår vekting av
målkategoriene, men slik vil det alltid være. Vår argumentasjon for vektingen er subjektiv og et
resultat av den erfaring og kunnskap vi har tilegnet oss gjennom vårt arbeid og vår utdanning i
Luftforsvaret.
2.1.7 Antall plattformer
Denne oppgaven tar utgangspunkt i det faktum at Norge har kjøpt 6 NH-90 helikoptre som skal
utstyres for fregattoperasjoner. 7 I drøftingen blir det derimot ikke tatt direkte hensyn til antall
7 Norge har kjøpt totalt 14 NH-90. Av disse vil 8 gå til 337 skvadronen som erstatning for deres aldrende Lynx Mk
86, mens de resterende 6 går til 334 skvadronen, som skal levere helikopter til FN-klassen.
10

plattformer tilgjengelig. Det er den generiske plattformen NH-90 som diskuteres og hvilke
kapasiteter den vil ha. Der det er nødvendig med flere NH-90 for å utføre et oppdrag blir dette
spesifikt nevnt, men hvor stor flåte Norge må ha for å kunne stille med dette antallet drøftes ikke.
Heller ikke blir det tatt hensyn til antall mål i hvert enkelt tilfelle. Eksempelvis, for stridsvogner
er det NH-90s evne til å ta ut en generisk stridsvogn som vurderes, ikke hvor mange NH-90 som
må til for å ta ut en eskadron.
2.2 Forutsetninger
2.2.1 NSM og NH-90
Norsk Sjømålsmissil (NSM) er under utvikling av Kongsberg Defense and Aerospace. Foreløpig
eksisterer missilet kun som en prototyp, og man bør følgelig ha et nøkternt forhold til de tall og
fakta som oppgis, siden disse ikke nødvendigvis vil være de samme som for det
produksjonsklare missilet. Det samme kan sies om NH-90; Norge har enda ikke mottatt et ferdig
produsert helikopter, Luftforsvaret har kun fått anledning til å teste prototyper så langt. Derfor
blir de samme forutsetningene som for NSM gjeldende.
2.2.2 Våpensystemer generelt
For alle systemene som er presentert i oppgaven gjelder det at de data som er oppgitt ofte
kommer fra produsenten selv. Man bør derfor ha et nøkternt forhold til de tall og fakta som
oppgis. Der det er mulig har det vært forsøkt å finne andre kilder som kan støtte opp under de
data som gis fra produsenten.
2.2.3 NH 90
I oppgaven blir plattformen omtalt som NH 90, men det ville kanskje vært mer korrekt å kalle
den for NFH 90, som er den offisielle betegnelsen. NH står for ”NATO helicopter”, og er
”familienavnet” til disse helikoptrene, mens NFH står for ”NATO Frigate Helicopter” og viser til
den spesialiserte maritime versjonen som blant annet Norge har kjøpt. 8 I det videre arbeidet vil
plattformen for korthets skyld fortsatt omtales som NH 90, siden det er dette begrepet som synes
å ha festet seg i folks bevissthet.
8 NH-90 vil bli produsert i to varianter, NFH-90, som omtales her, og TTH-90 (Tactical Transport Helicopter), som
er en noe forenklet versjon beregnet for transport av tropper og materiell.
11

3 Metode
Denne oppgaven skal ved hjelp av en teoretisk fremgangsmåte forsøke å belyse hvorvidt NH-90
vil kunne utfylle flere roller enn det som er forespeilet i dag. Metoden som benyttes for å gjøre
dette kalles flermålsanalyse. En vesentlig del av denne flermålsanalysen er scenariet. Ved å
analysere et tenkt scenario skal det identifiseres hvilke målkategorier som er aktuelle å
bekjempe, deretter skal disse målkategoriene drøftes opp mot hverandre for å etablere et
prioritetsforhold mellom dem, en såkalt vekting 9 . Målkategoriene fra scenariet vil også gi en
rettesnor for hvilke våpensystemer plattformen NH-90 bør utstyres med.
Videre skal så plattformens effektivitet på forskjellige områder drøftes opp mot de forskjellige
målkategoriene. Resultatet av denne drøftingen kan senere kobles opp mot vektingen mellom
målkategoriene i de forskjellige fasene for på den måten å gi et bilde av hvor godt
systemalternativet er i det tenkte scenariet.
3.1 Presentasjon av scenario
3.1.1 Scenario
Bakgrunnen for scenariet er en fiktiv NATO artikkel V operasjon. Her blir et medlemsland i
NATO først truet og deretter angrepet av et ikke-NATO land som følge av uenighet om
territorium og ressurstilgang. NATO landet blir heretter kalt BLÅ og det angripende landet kalt
RØD. BLÅ henvender seg til NATO og ber om assistanse i henhold til artikkel V i NATO
konvensjonen. Norge er ett av landene som bidrar med styrker i den påfølgende NATO
operasjonen til støtte for BLÅ.
BLÅ og RØDs landområder grenser til hverandre og har tilgang til samme kyst. Området som
scenariet dekker kan størrelsesmessig sammenlignes med det område som Norge hevder
suverenitet over.
RØD sides identifiserte kapasiteter er: 10
Sjø: Fregatter med antiluftkapasitet (Anti Air Warfare, AAW), undervannsbåter (UVB),
mineleggere og troppeskip, MTB (Missil torpedobåter), samt små båter for bruk i kystnære
områder(med små båter menes eksempelvis gummibåter for innsetting av spesialstyrker etc).
Luft: Kampfly med S/DEAD kapasitet 11 , transport- og kamphelikopter, ubemannede
rekognoserings plattformer (URAV) 12 , kryssermissiler (CM) 13 , taktiske ballistiske missiler
(TBM) og maritime patruljefly (MPA) 14 .
9 Se vedlegg 1
10 Målkategoriene som skal benyttes videre er satt i kursiv
12

Land: Myke mobile mål, bestående av troppeavdelinger og lastebiler, pansrede mobile mål (i
analysen betegnet som stridsvogner), statiske fortifiserte mål (eksempelvis bunkere og
permanente K2-installasjoner 15 ), infrastruktur (eksempelvis broer, veinett, kraftverk, fabrikker,
etc), feltartilleri og luftvernartilleri (LV).
Utviklingen i scenariet skjer i fire faser.
3.1.2 Fase 0
Fase 0 er en eskaleringsfase hvor konflikten tilspisser seg og diplomatiske forhandlinger ikke når
frem. RØD side gjennomfører styrkeoppbygging og øker militær aktivitet langs grenseområdene
med en merkbar eskalering i tilstedeværelse av sjø-, land-, og luftstyrker. De foretar også flere
uautoriserte flygninger inn i BLÅTT luftrom med kampfly. BLÅ side intensiverer overvåkning
av sine områder, hever luftvernberedskap og ber om militær støtte fra NATO. Alliansen bidrar
med en Task Force og oppgavens systemalternativ er en del av dette I tillegg bidrar alliansen
med luftbårne overvåkningsplattformer (AWACS), 16 dette sikrer god radardekning gjennom hele
scenariet kombinert med BLÅs egne bakkebaserte radarstasjoner.
3.1.3 Fase 1
Overgangen til fase 1 kommer når de diplomatiske forhandlingene mellom partene i konflikten
bryter sammen. RØD side går på dette tidspunktet til angrep på BLÅ side med operasjoner mot
K2 installasjoner, luftvernstyrker og flyplasser samt minelegging av BLÅs maritime
adkomstveier (SLOC). 17 Hensikten med disse operasjonene er å klargjøre for den påfølgende
bakkeinvasjonen i fase 2.
3.1.4 Fase 2
RØD side iverksetter deretter sin invasjon med parallelle operasjon i tre dimensjoner. To
divisjoner krysser grensen inn på BLÅ sides territorium hvorav den ene går mot havnene og den
andre beskytter egen flanke. Små lettbåter setter i land spesialstyrker samtidig som luftstyrker
gjennomfører interdikt mot forsyningslinjer og logistikkinstallasjoner.
11
S/DEAD: Suppression/ Destruction of Enemy Air Defence. Kapasitet til å undertrykke eller ødelegge
motstanderens bakkebaserte luftvernstyrker. Dette kan være missiler som søker seg inn på utstrålt radarenergi.
12
Unmanned reconnaissance aerial vehicle
13
Cruise missile
14
Maritime patrol aircraft
15
Kommando- og kontrollinstallasjoner
16
AWACS: Airborne Warning And Control System.
17
SLOC: Sea Lines Of Communication.
13

3.1.5 Fase 3
I scenariets siste fase sender RØD forsterkningsstyrker inn i operasjonsområdet. I denne fasen vil
også NATO-koalisjonen angripe mål på RØD side for å understøtte egne defensive operasjoner.
Måltypene vil typisk være infrastruktur og statiske fortifiserte mål.
3.2 Gjennomgang av scenariet
3.2.1 Bakgrunn
I det følgende skal de fire fasene gjennomgås i mer detalj. I denne gjennomgangen skal
målkategoriene i hver enkelt fase identifiseres.
3.2.2 Fase 0
Som vi ser av skissen bedriver fienden i denne fasen forstyrrende og provoserende operasjoner.
RØD sender kampfly mot BLÅs grenser for å teste beredskap og kapasiteter, samtidig som han
patruljerer med ubåter og fregatter like utenfor BLÅ kystlinje. Ubemannede luftfartøy for
rekognosering (URAV) benyttes for å skaffe informasjon om BLÅs styrker.
3.2.2.1 Identifiserte målkategorier
Målkategoriene i denne fasen er RØDs kampfly, URAV, undervannsbåter og fregatter. Samtidig
er det av interesse å kunne overvåke hvilke bevegelser hans bakkestyrker gjør. Viktig
infrastruktur og knutepunkter som veikryss og broer blir interessante.
14

3.2.3 Fase 1
RØD side går inn mot BLÅs Sea Lines of Communication (SLOC) og forsøker å minelegge
disse. Til denne jobben benytter de seg av mineleggere med støtte fra fregatter og
undervannsbåter. RØD angriper også med kampfly mot BLÅs kommando- og kontroll
installasjoner, luftvernstyrker og flyplasser.
3.2.3.1 Identifiserte målkategorier
Mineleggere blir her interessante, sammen med kampfly, undervannsbåter og fregatter. Hva
RØDs troppeskip foretar seg er av interesse, sammen med hans eventuelle MTBer.
Siden striden er i gang blir det også interessant å skaffe informasjon om bakkestyrkenes
bevegelser. Målkategorier som stridsvogner, troppeavdelinger og feltartilleri gjør seg gjeldende,
sammen med målkategorier som infrastruktur og luftvern med tanke på egne motoffensiver mot
RØD.
3.2.4 Fase 2
I denne fasen iverksetter RØD sitt bakkeangrep mot BLÅ med to divisjoner, mens små fartøyer
forsøker å landsette styrker bak BLÅs linjer. Deler av divisjonene settes inn med helikopter.
Sjøstyrkene er støttet av Maritime Patruljefly (MPA). Troppeskip lastet med større
15

troppeavdelinger vil også forsøke å trenge inn på BLÅs område. RØDs fregatter og
undervannsbåter fortsetter sine operasjoner mot BLÅs SLOC, mens RØDs kampfly fortsetter
sine operasjoner mot BLÅs forsyningslinjer og logistikk. RØD vil her kunne ta i bruk
kryssermissiler (CM)og taktiske ballistiske missiler (TBM).
3.2.4.1 Identifiserte målkategorier
Nye målkategorier er små båter i skjærgården, CM, TBM, MPA og troppeskip. Alle de tidligere
målkategoriene er fortsatt aktuelle.
3.2.5 Fase 3
I denne siste fasen eksisterer det både land-, luft- og sjømål som nevnt i de tidligere fasene. BLÅ
side vil i denne fasen forsøke å gå mer på offensiven og vil forsøke å angripe RØDs
infrastruktur, statiske fortifiserte mål og luftvern.
3.3 Oppsummering av identifiserte målkategorier
3.3.1 Sjømål
Her har vi identifisert overflatefartøyer av typen fregatter m/AAW, mineleggere, troppeskip,
MTBer, små båter i skjærgården, samt undervannsbåter.
3.3.2 Landmål
Landmålene deles opp i troppeavdelinger, lastebiler, stridsvogner, statiske fortifiserte mål,
infrastruktur, feltartilleri og luftvern.
3.3.3 Luftmål
Luftmålene består av kampfly, MPA, TBM, CM, helikopter og URAV.
Måltypene og målkategoriene kan presenteres i følgende matrise:
16

Måltype Målkategori
Sjømål
Luftmål
Landmål
Fregatt m/AAW
Mineleggere/Troppeskip
MTB
Små båter i skjærgården
Undervannsbåter
Kampfly
Helikopter
TBM
CM
MPA
URAV
Feltartilleri
Stridsvogner
Lastebiler
Troppeavdelinger
Infrastruktur
Statiske fortifiserte mål
Luftvern
Denne matrisen vil bli brukt under drøftingen av NH-90s kapasiteter.
3.4 Flermålsanalyse
Flermålsanalyse er en teoretisk metode som kan brukes til blant annet å undersøke hvilket av
flere alternativer som best utfyller et sett med krav. 18 Slik sett er flermålsanalyse et godt verktøy
når flere forskjellige våpenplattformer skal vurderes mot hverandre, slik dette delprosjektet
krever. Et forenklet eksempel på praktisk bruk av flermålsanalyse ble gjennomgått i forstudien til
18 For mer om flermålsanalyse, se enten:
Johansen, Iver, Forsvarets mål og oppgaver: modell for flermålsanalyse, FFI rapport (Kjeller, Forsvarets
Forskningsinstitutt, 2003) eller
Saaty, Thomas L, The Analytic Hierarchy Process, (Pittsburgh, RWS Publications, 1996)
17

denne oppgaven. 19 I denne oppgaven vil flermålsanalyse bli brukt til å vurdere hvor godt NH-90
som våpenplattform er i stand til å fylle forskjellige rolle i et tenkt scenario. Ved å gjennomføre
en drøfting av NH-90s kapasiteter mot identifiserte målkategorier skal det settes en verdi på hvor
godt NH-90 klarer å fylle disse forskjellige rollene. Det neste skrittet i flermålsanalysen blir å
koble disse resultatene sammen med vektingen (vedlegg 1), hvilket vil kunne gi et svar på hvor
godt NH-90 oppfyller kravene totalt sett. Når alle systemalternativene er koblet opp mot
vektingen vil flermålsanalysen til slutt fortelle hvilket systemalternativ som utfyller flest roller
best. På neste side presenteres en grafisk fremstilling av flermålsanalysen slik den blir
gjennomført i denne oppgaven.
19 Svartnes, Erik NH-90 som fremtidig våpenplattform, (Trondheim) Luftkrigsskolen 2004
18

3.5 Grafisk fremstilling av flermålsanalysen
UVB
MTB
Sjømål
Små båter i
skjærgården
Fregatt
Minelegger/
Troppeskip
Kampfly
SCENARIO
URAV
Luftmål
Helikopter
Stridsvogn
Feltartilleri
Statiske
fortifiserte mål
Infrastruktur
LV/Hawk NH-90 UAV/UCAV MMA
MPA
CM TBM
Landmål
Lastebiler
Luftvern
Troppeavdeling

3.5.1 Beskrivelse
Denne grafiske fremstillingen illustrerer hvordan flermålsanalysen blir brukt i oppgaven. Med
utgangspunkt i scenariet blir de tre måltypene delt opp i spesifikke målkategorier. De gule pilene
illustrerer hvordan scenariet brytes ned i målkategorier. Målkategoriene er blant annet valgt fordi
dette er kategorier som det finnes måldata for. Dersom det er behov for det kan FFI i den videre
analysen dermed beregne mer nøyaktig hvilken effekt de forskjellige effektorene vil ha mot en
målkategori.
Nederst i fremstillingen ser vi de fire systemalternativene som oppgavene ved LKSK tar for seg,
og NH-90 er brukt som eksempel for å vise hvordan systemalternativet vurderes opp mot alle
målkategoriene, illustrert av de svarte linjene. Tilsvarende kunne man trukket linjer fra de tre
andre systemalternativene, siden disse også skal vurderes mot samtlige målkategoriene, men
dette hadde blitt visuelt rotete og er dermed utelatt.
Vektingen som ble gjennomgått i vedlegg 1 kommer inn som en viktig faktor når resultatet av
drøftingen skal brukes til å finne det systemalternativet som best er i stand til å dekke de behov
som er til stede i dette scenariet.

4 Teoretisk forankring
4.1 Radar, sonar og andre sensorer
I dette avsnittet presenteres først litt grunnleggende teori om elektromagnetisk stråling, deretter
ser vi nærmere på hvorledes radar, sonar og andre relevante sensorer fungerer.
4.1.1 Elektromagnetisk stråling 20
Elektromagnetisk stråling (EMS) er en av grunnpilarene i militærets fysiske verden. EMS består
av et elektrisk felt og et magnetisk felt som svinger frem og tilbake. Disse svingningene står
vinkelrett på hverandre og på utbredelsesretningen, og strålingen brer seg med lysets hastighet,
ca 300 000 km/s, og denne anses som konstant. EMS kjennetegnes ellers ved at den har en
frekvens (svingninger per sekund) og en bølgelengde. Forholdet mellom frekvens (ƒ),
bølgelengde (λ)og hastighet (c) kan uttrykkes i formelen: ƒ • λ = c
Siden c er en konstant ser vi at ƒ og λ henger sammen på en slik måte at når frekvensen øker så
må bølgelengden bli mindre, og omvendt. De forskjellige frekvensene innen EMS har fått
forskjellige navn alt etter hvilken frekvens og bølgelengde de sender med, for eksempel snakker
man om infrarød stråling, synlig lys, gammastråler mikrobølger etc. 21 De frekvensene som er
aktuelle i denne oppgaven er de som benyttes til kommunikasjon, FLIR og radar. I figuren under
ser vi det som kalles spektrale vinduer. 22 Denne viser hvordan forskjellige typer stråling blir
absorbert, eller dempet, i atmosfæren. Som vi ser av figuren er det visse vinduer hvor mye
stråling kommer gjennom, og enkelte områder der nærmest ingen stråling kommer gjennom.
Dette blir nærmere drøftet under de spesifikke anvendelsesområdene.
20 For en mer utfyllende gjennomgang av EMS og relaterte emner, se
URL: http://www.romteknologi.no/view_html?b=38 Benyttet 4.4-2005
21 For mer utførlige beskrivelser av det EM spektrum og spektrale vinduer kan ”Nasjonalt senter for romrelatert
opplæring” sine sider anbefales på URL: http://romteknologi.no/view_html?b=38
22 Hentet fra URL: http://romteknologi.no Benyttet 7/4-2005
21

Figur 1, Demping av EMS i atmosfæren
4.1.2 Radar
Radar er en forkortelse for RAdio Detection and Ranging. Radarer sender generelt i
mikrobølgeområdet, i frekvensområdet fra 1-20 GHz. En enkel radar fungerer kort og godt ved
at en puls blir sendt ut fra en sender og en mottager lytter etter refleksjoner av pulsen. Dersom
pulsen treffer et objekt vil deler av strålen reflekteres tilbake til mottageren, som sender
informasjonen videre til en prosessor som regner ut avstand og retning til objektet. Hvor små
objekter en radar er i stand til å se er avhengig av oppløsningen på radaren, og denne henger
igjen sammen med antennestørrelsen. Generelt gjelder det at jo større antenne, jo bedre
oppløsning, men en stor antenne kan ikke medbringes i et helikopter. Dermed har man kommet
frem til en annen måte å øke oppløsningen på; Synthetic Apperture Radar, SAR. 23 NH-90 er
utstyrt med SAR. Apperturen er i denne sammenheng et annet ord for antenne.
En SAR simulerer en stor antenne ved å ta flere ”bilder” mens plattformen beveger seg. Bildene
tas av samme område, og settes så digitalt sammen. Prosessen foregår svært raskt, og ved å bruke
denne teknikken kan radaren simulere at den har en mye større antenne enn den i virkeligheten
har og kan få tilsvarende høyere oppløsning. Disse bildene kan være så detaljerte at de kan
sammenlignes opp mot et bibliotek av kjente silhuetter, og på denne måten kan radaren
gjenkjenne spesifikke fartøyer på lange avstander.
23
http://southport.jpl.nasa.gov/cdrom/sirced03/cdrom/DOCUMENT/HTML/TEACHERS/MODULE02/MOD2SECB.
HTM Benyttet 3.4-2005
22

Fra figuren over de spektrale vinduene kan vi se at det er lite som demper EM strålingen i
radarens frekvensbånd. Radar er dermed et egnet instrument for å detektere objekter over lengre
avstander, siden den kan se gjennom vanndamp og skyer.
4.1.3 Forward Looking Infrared (FLIR)
FLIR jobber i den infrarøde delen av spekteret. Denne delen av spekteret befinner seg noe under
frekvensbåndet for synlig lys, og kan enkelt sagt kalles varmestråling. Alle objekter sender ut
elektromagnetisk stråling av en eller annen sort, og temperaturen til objektet bestemmer
frekvensen og bølgelengden til denne infrarøde strålingen. Denne egenskapen kan vi utnytte i et
FLIR kamera til å oppdage objekter som avgir varme.
FLIR er ett elektrooptisk system. Systemet er passivt og fungerer slik at det registrerer den
elektromagnetiske varmestrålingen rundt seg. Ved å analysere den mottatte strålingen kan FLIR
danne et blide på en skjerm der objekter kan gjenkjennes basert på forskjeller i varmestråling.
Nytten til systemet er således avhengig av kontrast; kontrasten mellom objektet vi søker etter og
bakgrunnen til objektet, eller temperaturen til mediet objektet befinner seg i, vil være avgjørende
for hvor godt FLIR-systemet klarer å detektere et objekt. Eksempelvis vil det ikke være
vanskelig å se et bål på bar mark, men det kan være vanskelig å se et kjøretøy som har stått ute
over natten, siden det da sannsynlig har antatt samme temperatur som resten av sine omgivelser.
Videre kan kameraet ha vanskelig for å se objekter som har samme temperatur som seg selv.
Dette problemet løses ofte ved at selve kameraet nedkjøles slik at det blir størst mulig kontrast
mellom kameraet og omgivelsene.
Fra de spektrale vinduene ser vi at det ligger noen begrensninger på systemet. Vanndamp, eller
skyer og tåke, demper signalet kraftig på enkelte bølgelengder. Men det finnes noen
bølgelengder der det er lite demping. Eksempelvis er området fra 3-5 μm lite utsatt for demping,
og her finner man den strålingen som motorer avgir. Det samme gjelder området fra 8-12 μm,
her kan man se varme avgitt av oppvarmede flykropper, fartøyer etc. Generelt sett gjelder det
altså at deteksjon av IR stråling fungere best på klare dager uten skyer og nedbør. I tillegg kan
det være en fordel å benytte det om natten, da bakgrunnstrålingen fra omgivelsene synker til et
minimum.
4.1.4 Sonar
4.1.4.1 Bakgrunn
Siden første verdenskrig har det pågått en kontinuerlig utvikling etter det ultimate ubåtdeteksjonssystemet.
Et system som ble utviklet tidlig er det såkalte MAD (Magnetic Anomaly
23

Detector). En MAD leter etter avvikende magnetiske signaler i forhold til den naturlige
bakgrunnsstrålingen fra jorden indre. I prinsippet en effektiv måte å finne en ubåt på, men
amerikanerne oppdaget at systemet hadde svakheter, spesielt i kystnære farvann av den enkle
årsak at MAD-systemet ikke kunne skille mellom faktiske ubåter og gamle skipsvrak. 24 På det
åpne hav er det gjerne større dyp og enklere å skille ut de svakere signalene fra vrak på store
dyp. Men i kystnære farvann trengte man et supplement til dette systemet.
I England hadde det siden første verdenskrig pågått et arbeid ledet av ”Anti-Submarine Detection
Investigation Committee”. De utviklet et akustisk sender-mottaker system som fikk akronymet
ASDIC, etter gruppen som utviklet det. ASDIC hadde i prinsippet en enkel virkemåte; sendermottakeren
sender ut en rettet lydpuls, og dersom lydpulsen treffer et objekt vil pulsen returneres
til mottakeren. Ved å måle hvor lang tid det tar før pulsen returnerer kan man beregne avstanden
til objektet, og retningen fant man enkelt ved å se hvilken retning senderen pekte i da pulsen ble
sendt. ASDIC’en var gjerne montert i en halvkule under kjølen på fartøyet og når den ble vridd
rundt for å sende ut pulser i en bestemt retning kunne man lese av på en kompassrose i hvilken
retning pulsen ble sendt. Dermed hadde man et enkelt system for å finne avstand og retning til
objekter i sjøen. Amerikanerne kalte dette systemet for SOund NAvigation and Ranging, eller
SONAR, og det er det navnet som har blitt sittende. 25
Men utviklingen stoppet ikke med den skipsmonterte sonaren. Under andre verdenskrig hadde
allierte konvoier store problemer med tyske ubåter, de såkalte ”Wolfpacks”. Disse nærmet seg
gjerne en konvoi bakfra, og de allierte ønsket seg derfor en måte å kunne monitorere farvannet
bak seg. Et første forslag gikk ut på å plassere hydrofoner i beholdere, og så droppe disse fra
akterskipet, men amerikanerne og britene tok denne ideen et steg videre og utviklet i samarbeid
sonarbøyer som kunne droppes fra fly. 26 Det første vellykkede dropp fra et fly fant sted i juli
1942, og oktober samme år ble den første fiendtlige ubåt senket av synkeminer som en direkte
følge av sonarbøyenes evne til å følge den. 27 I etterkrigstiden har sonarbøyene utviklet seg til å
bli en av de viktigste sensorene i kampen mot ubåten, og det finnes flere varianter på markedet.
Nedenfor skal vi se på noen av de vanligste.
4.1.4.2 Typer sonarbøyer
Sonarbøyer kan hovedsakelig deles inn i tre typer: aktive, passive og temperatur/miljø-bøyer. I
prinsippet er det enkelt å forstå forskjellen på dem; en aktiv bøye sender ut en puls og lytter etter
24 URL: http://www.fas.org/man/dod-101/sys/ac/asw.htm Benyttet 10/3-2005
25 URL: http://uboat.net/allies/technical/asdic.htm Benyttet 12/3-2005
26 URL: http://65.165.72.195/company/sonobuoy_history.html Benyttet 17/3-2005
24

etur på denne, en passiv bøye lytter kun etter akustiske signaler i vannet, mens den siste typen
bøyer brukes til å innhente data om forholdene i sjøen. Hvor effektiv en bøye er har mye å gjøre
med hvordan forholdene i havet på det aktuelle stedet er.
Men det finnes også variasjoner innenfor disse tre grunnleggende typene, og i dag snakker man
gjerne om DIFAR, LOFAR og DICASS bøyer, samt andre ikke fullt så kjente typer. Bøyene
tilgjengelig i markedet i dag er blitt standardisert, og man bruker et bokstavklassifiseringssystem
for å angi størrelsen på bøyen, A-B-C… og så videre. De fleste bøyer som brukes fra fly eller
helikopter er av den minste størrelsen, størrelse A, eller en enda mindre variant som gjerne
brukes fra helikopter, kalt A/2.
Nedenfor er en redegjørelse for karakteristikkene til noen av de forskjellige typene som er i bruk
i dag. Eksemplene nedenfor er hentet fra den amerikanske produsenten Sparton, en av de største
produsentene i verden, og leverandør til US Navy, samt fra Ultra Electronics, som skal levere
sonarbøyer til NH-90.
4.1.4.3 LOFAR
LOw Frequency Analysis and Recording, LOFAR, er enkle passive bøyer. De har ikke mulighet
til å retningsbestemme eventuelle signaler. Skal man kunne få en ide om hvor en eventuell ubåt
befinner seg ved å bruke slike bøyer må man benytte flere bøyer, gjerne lagt ut i et mønster, og
så benytte seg av triangulering mellom bøyene samt styrken på signalet fra de forskjellige
bøyene for å kunne lokalisere ubåten. Denne typen bøyer ble utviklet på 60-tallet og er noe
avleggs i dag. Nøyaktigheten på posisjoneringen var i stor grad avhengig av kunnskapene til
sonaroperatøren og dennes erfaringsnivå. 28
En typisk LOFAR bøye kan eksempelvis være en Sparton AN/SSQ-57SPC. Dette er en passiv,
”omnidirectional” bøye. Den lytter altså i alle retninger, men kan ikke retningsbestemme
signalet. Selve lyttingen utfører den ved å senke en hydrofon ned i vannet til en presatt dybde.
Denne bøyen er brukervennlig i forhold til dropp fra luften; den kan droppes i høyder fra 0 til 30
000 fot, og i hastigheter fra 0 til 370 KIAS. Bøyen er en enkel modell uten de store
valgmulighetene. Bøyen kan stilles inn til enten å lytte på 90 eller 400 fot, men dette må velges
før deployering. Det samme gjelder levetiden til bøyen, denne kan justeres fra 1 via 3 til
maksimalt 8 timer, etter hvilket bøyen automatisk senker, ”scuttles”, seg selv. Som de fleste
bøyer i dag kan man velge mellom 99 forskjellige frekvenser for sending av data. De originale
27 Ibid
28 http://65.165.72.195/company/sonobuoy_history.html Benyttet 14/4-2005
25

øyene som ble utviklet tidlig på 60 tallet hadde kun 16 VHF-kanaler å velge mellom, men dette
har på alle moderne bøyer blitt utvidet til 99 kanaler, i frekvensbåndet fra 136 MHz til 173.5
MHz.
Men dette er som sagt ingen spesielt avansert bøye, det var derfor et behov for å utvikle noe mer
avansert, og det neste innen passive bøyer ble kalt DIFAR.
4.1.4.4 DIFAR
DIFAR, “DIrectional Frequency Analysis and Recording”, er en passiv bøye, men den har en
spesiell hydrofon som er i stand til å finne retning til objektet den oppdager i forhold til
magnetisk nord. Dette gjorde det enklere å finne en mer nøyaktig posisjon på objektet man lytter
til, selv om triangulering fortsatt er nødvendig for å kunne finne en nøyaktig posisjon, siden en
DIFAR bøye ikke kan beregne avstand. En moderne DIFAR bøye kan for eksempel være en
Sparton AN/SSQ-53F. Denne bøyen kan droppes fra fly på samme måte som den forrige, men
den har flere valgmuligheter etter deployering, der alt unntatt søkedybde kan endres. Den kan
søke på 90, 200, 400 og 1000 fot, har flere avanserte sensorer om bord for å bidra med
retningsbestemmelse og levetiden kan justeres til henholdsvis 30 minutter eller 1, 2, 4 eller 8
timer. Bøyen scuttler etter 8 timer.
4.1.4.5 DICASS
Når helikopteret skal søke aktivt etter undervannsbåter kan den benytte aktive bøyer. Spartons
AN/SSQ-62E er en slik bøye. Bøyen har de samme dropp karakteristikker og tekniske data som
den forrige. Den består av to moduler; en som ligger på overflaten og sender/mottar signaler fra
helikopteret, og en modul som kan heves og senkes på kommando fra helikopteret. Det er denne
modulen som aktivt sender og mottar de akustiske signalene. Ved hjelp av en slik bøye kan et
aktivt søk på forskjellige dybder gjennomføres raskt, men et slikt søk vil også alarmere
eventuelle ubåter i området, siden de utvilsomt vil høre disse signalene. Dermed kan ubåten
iverksette tiltak for å unnslippe, eksempelvis ved å dykke til en annen dybde eller ved å forlate
området, eller bare legge seg helt i ro nære bunnen. Helikopterets fordel ligger her i at det kan
forflytte seg og reagere mye raskere enn en neddykket ubåt.
4.1.4.6 Miljøbøyer
Det finnes også et utvalg miljøbøyer tilgjengelige på markedet. Disse bøyene brukes
hovedsakelig til å innhente informasjon om forholdene i sjøen, slik som temperatur, saltinnhold,
bakgrunnsstøy etc. Denne informasjonen gjør det enklere å velge rett bøye, samt forteller på
hvilke dybder det bør søkes. Eksempelvis vil forskjellige temperaturlag i sjøen gjøre at det blir
svært forskjellige mottagerforhold over og under dette laget, og ved å måle slike
26

temperaturforskjeller vet man hvor lagene er og kan tilpasse søket deretter. I kystnære farvann,
som skal være et satsningsområde for kampsystemet Fridtjof Nansen, er sonarforholdene ofte
svært vanskelige. Annen skipstrafikk, oljeplattformer, store forskjeller i saltinnhold og solens
påvirkning på vannet nære overflaten skaper store forstyrrelser for sonarbøyer. I slike tilfeller vil
om ikke annet miljøbøyene kunne brukes for å gi et bilde av hvordan forholdene faktisk er slik at
man er forberedt når søket starter. 29
I det følgende blir systemalternativet presentert. Deretter følger en diskusjon og presentasjon av
de forskjellige våpensystemer som det er aktuelt å benytte i pakken.
4.2 Kampsystemet Fridtjof Nansen
Figur 2, FN-klassen
Norge har bestilt 5 fartøyer av Fridtjof Nansen-klassen (FN-klassen). 30 De tre første fartøyene
produseres ved det spanske verftet Izar, med noen blokker produsert i Norge, mens de to siste vil
bli produsert i Norge, med noen blokker fra Spania. 31 Selve fartøyet er dog bare plattformen for
det som vil kalles kampsystemet Fridtjof Nansen. Konseptet som helhet vil bestå av fartøyet med
sine sensorer og våpensystemer, samt det organiske helikopteret, NH-90. Fridtjof Nansen er
designet for å ha gode kampegenskaper i både åpent hav og kystnære farvann. Fartøyet blir 132
meter langt og har en topphastighet på 26 knop, med et mannskap på 120. 32
FN-klassens systemer kan deles inn i to kategorier; de offensive sensorer/våpen og de defensive
sensorer/våpen, altså egenbeskyttelse.
29 Keith W Edmunds, ASW – future and current trends, Defense Analysis Vol 16, No 1 side 73-88, 2000
30 Det er tradisjon i den norske marine at en ny fartøysklasse får navn etter det første ferdigstilte fartøyet, altså KNM
Fridtjof Nansen i dette tilfellet. Samtlige fartøyer i klassen har fått navn etter kjente norske oppdagelsesreisende og
pionerer.
31 http://www.mil.no/fregatter/start/article.jhtml?articleID=41363 Benyttet 21/3-2005
32 Jane’s All the worlds aircraft 2004 Artikkel lastet ned fra www.janes.com
27

4.2.1 Offensive systemer
FN-klassen har som hovedoppgave å bedrive anti-ubåtkrigføring (Anti Submarine Warfare,
ASW). I tillegg skal den ha en ikke nærmere definert kapasitet til å bekjempe overflatefartøy
(Anti Surface Warfare, ASUW). Disse to oppgavene er svært ulike i natur, og følgelig vil det bli
brukt forskjellige systemer i de to tilfellene.
4.2.1.1 ASW
I ASW rollen har FN-klassen to hovedsensorer 33 . Begge er sonarer, den ene er skrogmontert,
mens den andre er en tauet variant og henger i en wire bak fartøyet. Den skrogmonterte sonaren
er av typen Spherion MRS 2000 og den produseres av Thales Group 34 . Sonaren sender på
frekvens 5-8 KHz. 35 Den tauede sonaren er av typen CAPTAS Mk 2, også denne produsert av
Thales Group, og den sender på frekvens 1-2 KHz 36 , altså en del lavere enn den skrogmonterte.
Dette er gjort med hensikt, slik at sonarene til sammen dekker et bredere frekvensområde.
Systemet regnes som et av de mest moderne antiubåt-systemer tilgjengelig i dag.
Figur 3, Tauet sonar CAPTAS Mk 2
FN-klassens hovedvåpen mot ubåter vil bli Stingray-torpedo. Dette er en relativt sett lett torpedo
beregnet til bruk mot ubåter. Torpedoen har et stridshode på 35 kg og en hastighet på over 45
knop. Den er utstyrt med både aktiv og passiv sonar og vil ha en rekkevidde på ca 11 km, basert
på en oppgitt løpetid på ca 8 minutter. 37 Denne torpedoen vil også bli benyttet av NH-90.
Både FN-klassen og NH-90 vil også utstyres med synkeminer.
33
FN-klassens hovedvåpen mot ubåter er utvilsomt NH-90 helikoptrene, men disse blir beskrevet under eget avsnitt
senere og regnes ikke som et av systemene til FN-klassen.
34
Sonaren ble tidligere produsert av Thomson Marconi, men dette selskapet er nå kjøpt opp av Thales
35
Lavfrekvent sonar og havmiljø, FFI-presentasjon v/Jarl Johnsen , Fisk og seismikk seminar 18 februar 2004
36
Ibid
37
Jane’s weapons systems 1987-88, s565, Jane’s Publishing Company Limited, London 1988
28

4.2.1.2 ASUW
FN-klassen er utstyrt med flere radarer. Mot overflatemål vil fartøyet benytte sin Litton radar.
Denne vil dog ikke ha spesielt god rekkevidde, siden den er montert på fartøyet 38 . Radaren vil
likevel kunne benyttes til å følge overflatemål innen sitt dekningsområde. Hovedvåpenet mot
overflatemål vil være NSM.
4.2.2 Defensive systemer
FN-klassens offensive systemer vil selvfølgelig også kunne benyttes som defensive systemer i de
tilfeller der FN-klassen er under angrep fra enten ubåter eller overflatesystemer, men i dette
avsnittet presenteres de systemer som kun er defensive av natur.
4.2.2.1 Antiluft
FN-klassen er utstyrt med et AEGIS kampsystem. Systemet regnes som et av verdens mest
avanserte styringssystemer. Sentralt i AEGIS systemet er radaren, en AN/SPY 1F 39 . Dette er en
radar av typen ”phased array”, og den er således i stand til å kunne overvåke 360° av luftrommet
rundt fartøyet kontinuerlig. Radaren regnes som svært kraftig, den sender med 4 millioner watt,
og den benytter E og F-båndet. Rekkevidden oppgis til over 200 NM 40 . Den kan følge over 100
mål samtidig og engasjere disse enten automatisk eller ved manuell styring. Til engasjering vil
FN-klassen benytte Evolved Sea Sparrow Missile (ESSM), en videreutviklet variant av Sparrow
missilet. Missilets rekkevidde varierer fra kilde til kilde, men den vil sannsynligvis ligge på over
25 nautiske mil og ha en hastighet på over Mach 3 41 . Stridshodet har en fragmenterende ladning
på ca 40 kg. 42 Missilet benytter seg av semi-aktiv radarstyring og infrarød styring i terminal
fasen.
38 En radars rekkevidde kan regnes ut slik: √høyden i fot x 1.23= rekkevidde i NM. Altså har en radar i 400 fot en
rekkevidde på 20 x 1.23 = 24.6 NM. Man ser at jo mindre høyden blir, jo kortere rekkevidde, grunnet
jordoverflatens krumning.
39 Denne radaren er basert på en tidligere versjon kalt AN/SPY 1D. FN-klassens radar er under utvikling av
Lockheed Martin, og de data som presenteres gjelder for den tidligere versjonen av mangel på nyere data. Det antas
dog at denne eksport versjonen muligens vil ha noe redusert kapasitet, ref
http://www.military.com/Resources/EQG/EQGmain?file=AN_SPY_1&cat=e&lev=2
40 http://www.military.com/Resources/EQG/EQGmain?file=AN_SPY_1&cat=e&lev=2 Benyttet 22/3-2005
41 http://www.kitsune.addr.com/LCF/essm.html Benyttet 5.4-2005
42 http://www.designation-systems.net/dusrm/m-7.html Benyttet 4.5-2005
29

4.3 NH 90
Figur 4, NH-90
NATO Helicopter Industries (NHI) ble dannet tidlig på 90-tallet av fire land; Tyskland,
Nederland, Nederland og Italia. Deres misjon var enkelt sagt å designe og produsere et nytt
”standard” helikopter for NATO. Helikopteret ble designet i to varianter; en taktisk variant (TTH
– Tactical Transport Helicopter) beregnet til bruk sammen med hærstyrker og en maritim variant
(NFH – NATO Frigate Helicopter) beregnet til bruk om bord på fartøyer. 43 Den første
prototypen, PT 1, fløy i desember 1995. Totalt er det bygget 5 prototyper i forskjellige
konfigurasjoner og den siste, PT 5, fløy første gang i 1999. Til sammen har de fem prototypene
fløyet mer en 1000 timer. 44
4.3.1 Generelt
NH 90 er hovedsakelig konstruert av kompositt materialer, skroget er såkalt ”crash-worthy”,
med blant annet kollisjonssikrede drivstofftanker, og skroget har en relativt liten radarsignatur.
Helikopteret har to motorer, en maks marsjhastighet på 165 knop og en maks flytid på ca 4:35. 45
Rekkevidden oppgis til ca 490 NM, men dette vil igjen være avhengig av hvor stor våpenlast
maskinen har med. 46 Armerte seter og ettermonterbar pansring finnes tilgjengelig, men
nøyaktige data for dette er ikke tilgjengelig. Slik pansring vil øke vekten noe, følgelig vil
rekkevidden bli noe redusert. Pansringen antas å gi god beskyttelse mot småkalibrede våpen.
Det har ikke lykkes å finne data om drivstofforbruk, dermed er det heller ikke mulig å nøyaktig
beregne rekkevidde med forskjellige konfigurasjoner. Det må derimot antas at fullt opplastet
43 Finn annen ref enn SAP tullet
44 http://www.zap16.com/mil%20fact/NH90.htm
45
http://www.nhindustries.com/site/FO/scripts/siteFO_contenu.php?lang=EN&noeu_id=10012&PHPSESSID=c81cb7
ae40ce772ebf9b079bc26a017b Benyttet 3.4-2005
46 http://www.globalsecurity.org/military/world/europe/nh90.htm Benyttet 5.5-2005
30

med våpen vil rekkevidden være betraktelig mindre en det som er oppgitt som maks.
Aksjonsradius oppgis å være 170 NM med 2000 kg last, inkludert 30 minutters
drivstoffreserve. 47 Maskinen skal også kunne holde seg ”on station” over et område 50 NM ute i
3:20, inkludert 20 minutters drivstoffreserve. 48 Maks tillatt vekt på våpenstasjonene oppgis til
400 kg. 49
4.3.2 Sensorer og avionikk
Av de 14 NH-90 som Norge har bestilt skal kun 6 være utstyrt for fregattrollen. Disse 6 vil være
forberedt for den tiltenkte antiubåt-rollen med ferdig installerte ASW-pakker. I tillegg skal det
leveres 6 ”ship-sets” med EWS (Electronic Warfare Suite, eller EK-pakke). Disse vil
sannsynligvis også være ferdig installert på fregatthelikoptrene. Av sensorer som inngår i disse
pakkene kan nevnes Sonar, radar, ESM (Electronic Support Measures), FLIR (Forward looking
Infrared) og NVG (Night vision goggles). Nedenfor finnes en beskrivelse av de enkelte
sensorene.
4.3.2.1 Flash sonics system
NH-90 vil bli utstyrt med en sonar kalt FLASH Sonics system (Folding Lightweight Active
Sonar for Helo) 50 . Denne sonaren består av tre komponenter; dipping sonar, sonarbøye system
og prossesor.
Figur 5, FLASH dipping sonar og NH-90 med dipping sonar deployert
”Dipping” sonaren kan helikopteret heve og senke ned i sjøen.
47
http://www.nhindustries.com/site/FO/scripts/siteFO_contenu.php?lang=EN&noeu_id=10012&PHPSESSID=c81cb7
ae40ce772ebf9b079bc26a017b Benyttet 6.4-2005
48
Jane’s All the worlds aircraftt2004 Artikkel lastet ned fra www.jane.com
49
Ibid
50
Ibid
31

Sonarbøyene vil helikopteret kunne legge ut i bestemte mønstre for å kunne lytte etter aktivitet,
mens prosessoren om bord vil behandle dataene som disse sensorene sender. Systemet kan bruke
både bøyer og dipping sonaren samtidig, både aktivt og passivt. Betegnelsene aktivt og passivt
betyr at bøyene og sonaren henholdsvis enten selv sender ut signaler og deretter venter på et
eventuelt ekko, eller de opererer i passiv modus og lytter kun etter signaler som eventuelle mål
selv sender ut. Det sier seg selv at den aktive modusen er mer aggressiv i det at man velger å
sende ut signaler som selvfølgelig også kan plukkes opp av fiendtlige mål dersom disse har
utstyr til dette. Fienden vil dermed vite at det er en NH-90 i området som søker etter mål. Noen
ganger kan dette selvfølgelig være hensiktsmessig, eksempelvis dersom hensikten er å avskrekke
fienden fra å nærme seg egne eller allierte mål, men dersom man ikke ønsker å advare fienden
kan systemet brukes i passiv modus.
4.3.2.2 Radar
NH-90 er utstyrt med en radar som er beregnet for maritim overvåkning. Hva dette betyr med
tanke på radaren evne til å fungere som en våpenradar er uvisst siden dette er gradert
informasjon, men noen generelle betraktninger kan gjøres. Som de fleste moderne radarer vil den
kunne følge mål, men om dette kan brukes til å overføre data til et våpensystem vites ikke. At det
dog er teknisk mulig er svært sannsynlig. Radaren vil sannsynligvis ha en rekkevidde opp mot
200 NM og 360 graders dekning. Radaren vil primært brukes til navigasjon og deteksjon av
fartøyer.
Den planlagte radaren har dårlige egenskaper i en luft-til-luft rolle, siden den ikke er beregnet til
å følge luftmål. Begrensningen ligger hovedsakelig i radarens evne til å skanne oppover, siden
den er beregnet til å skanne overflaten under og foran helikopteret. Den vil kunne ta inn signaler
returnert fra luftmål, men disse må i så fall være lavt- og sakteflygende, eksempelvis andre
helikoptre.
4.3.2.3 EWS
Selvbeskyttelsessystemet, eller den Elektroniske krigførings-pakken (EK-pakken), er av typen
AN/ALQ-211 SIRFC. 51 Pakken består av en radar varsler som vil være i stand til å varsle om at
helikopteret blir belyst av en radar. Slike radarvarslere kan som regel programmeres med
forskjellige profiler basert på hva man anser som aktuelle trusler. For NH-90 kunne det være
aktuelt å programmere en slik varsler med profiler for kjente fiendtlige fartøy og helikoptre, samt
spesielle våpenradarer. NH-90 vil ha tilsvarende varslere for laser og missiler.
51 Jane’s All the worlds aircraftt2004 Artikkel lastet ned fra www.jane.com
32

Som et mottiltak mot fiendtlige våpensystemer vil systemet også ha såkalt chaff og flares. Chaff
benyttes som mottiltak mot radarstyrte missiler og sender ut skyer med spon, eller ”chaff”. Disse
skyene består gjerne av små metallfliser eller fliser av et annet egnet materiale. Sponet har
forskjellig lengde og tykkelse, gjerne satt sammen i en slik blanding at sponet er i stand til å
forstyrre signalet fra forskjellige typer våpenradarer. Hensikten med chaff er å få missilet til å
søke mot selve chaff-skyen slik at det egentlige målet kan unnslippe.
Flares benyttes mot missiler med infrarøde søkehoder. Disse missilene ser etter spesielle
varmesignaturer, for eksempel motoreksos, og flares er kort og godt fakler som skal virke
forstyrrende eller lokkende på slike missiler. Igjen er hensikten å lede missilet vekk fra det
opprinnelige målet.
EWS pakken vil som sagt være forhåndsprogrammert slik at den er i stand til å gjenkjenne og
klassifisere de aktuelle truslene den oppdager. Systemet kan fungere enten automatisk, semiautomatisk
eller manuelt.
4.3.2.4 NVG
Night vision goggles har den egenskap at de er i stand til kraftig å forsterke det tilstedeværende
lyset i områder med svak eller liten opplysning. Systemet vil være innebygd i hjelmene til
mannskapet og vil hjelpe dem til å navigere og gjenkjenne objekter i mørke.
Enkelt forklart fungerer NVG etter dette prinsippet: Lys blir ved hjelp av en ekstern kraftkilde
omgjort til elektroner av en fotokatode, disse blir igjen forsterket mangoldige ganger for så å bli
konvertert tilbake til lys (fotoner) av an fosforplate. En prinsippskisse av et slikt
bildeforsterkningsrør er vist i figur 6.
Fotoner Elektroner Elektroner Fotoner
Fotokatode Microchannel
plate
Figur 6, prinsippskisse av lysforsterkningsrør i NVG
Fosforplate
33

4.4 Våpensystemer mot sjømål
4.4.1 Torpedo og synkeminer
NH-90 vil bli utstyrt med samme synkeminer og Stingray torpedoer som FN-klassen.
4.4.2 Missiler
Det finnes mange sjømålsmissiler tilgjengelige på markedet. Hvilke som er aktuelle for Norge
vil være avhengig av flere faktorer, heriblant ønsket kapasitet, økonomiske rammer og politiske
gangbarhet. De to første faktorene er relativt enkle å forholde seg til, men den siste faktoren,
altså hva som er politisk akseptabelt for Norge å anskaffe kan være et mer ullent tema. Politisk
sett er det naturlig nok Stortinget som må ta stilling til hvilke land Norge skal handle med, samt
hvilke typer missiler som er aktuelle for Norge. Norge er antagelig mer interessert i å kjøpe inn
et missil produsert enten av oss selv eller en av våre allierte, enn for eksempelvis et missil
produsert av land utenfor alliansen. Videre vil det heller neppe være aktuelt å kjøpe inn missiler
som har kjernefysisk kapasitet, eller missiler med stridshoder som inneholder såkalte
”klasebomber”, uansett hvor kostnadseffektive disse måtte være. Av ovennevnte grunner blir
vurdering av missiler begrenses til slike som er tilvirket og solgt av Norge selv eller en av
Norges allierte, samtidig som de benytter seg av stridshoder som er akseptert i Norge.
De enkelte missiler blir gitt en kort presentasjon, og tekniske data sammenlignes til slutt.
4.4.3 Exocet AM 39
Figur 7, Exocet MM 38, samt Exocet montert på Super Puma
Exocet produseres av MBDA 52 og har i flere tiår vært ansett som et av de ledende
sjømålsmissilene i verden. Missilet er blant annet kjent, eller snarere beryktet, fra blant annet
Falklandskrigen, der Argentina med suksess brukte missilet mot den britiske marinen. 53 Missilet
har også blitt solgt til en rekke andre land og er i bruk verden over. 54 En fordel ved å velge et
52 MBDA er et multinasjonalt europeisk selskap eid av henholdsvis EADS, BEA Systems og FINMECCANICA
53 URL: http://www.naval-history.net/F62brshipslost.htm Benyttet 28/2 2005
54 URL: http://www.mbda.net/site/FO/scripts/siteFO_contenu.php?lang=EN&noeu_id=105 Benyttet 27/2-2005
34

slikt missil er at det har kjente kapasiteter som har blitt testet i kamp, og det vil slikt sett ikke vil
være noen tvil knyttet til om missilet faktisk fungerer eller ei.
4.4.4 Marte MK2/S
Figur 8, Marte sjømålsmissil
Marte missilet produseres også av MBDA og er designet spesielt med tanke på avfyring fra
helikopter. Missilet er noe mindre og lettere enn Exocet, har mindre stridshode og mye kortere
rekkevidde. Missilet er ferdig utviklet for bruk fra EH-101 helikoptre, og MBDA er i ferd med å
teste og utvikle missilet for montering på franske NH 90 helikoptre. 55 Missilet må anses å være
mer moderne enn Exocet, blant annet ved at missilet i terminalfasen gjør unnvikende og
tilfeldige manøvrer for å unngå målets egenbeskyttelsessystemer. 56
4.4.5 NSM
Figur 9, Nytt Sjømålsmissil
NSM, eller Norsk Sjømålsmissil, alternativt Naval Strike Missile, utvikles av Kongsberg
Defence and Aerospace, med samarbeidspartnere i henholdsvis Frankrike og Tyskland, der
franske MBDA utvikler turbojetmotoren og drivstoffsystemet mens tyske EADS/TDW utvikler
55 http://www.mbda.net/site/FO/scripts/siteFO_contenu.php?lang=EN&noeu_id=110 1/3-2005
56 ibid
35

stridshodet. 57 Missilet utarbeides etter oppdrag fra Sjøforsvaret som forventes å tegne kontrakt
på kjøp av missilet innen utgangen av 2006. 58
NSM utvikles i hovedsak som et anti-overflate missil, altså et våpen til bruk mot
overflatefartøyer, men det vurderes også å lage en utgave som kan brukes mot landmål. I
utskytningsfasen benytter missilet seg av en ”solid-fuel” boost motor, mens drivverket underveis
mot målet besørges av en turbojet.
NSM har en effektiv rekkevidde på over 150 kilometer, det flyr med høy subsonisk hastighet og
navigerer ved hjelp av GPS, treghetsgyroer (Inertial navigation) og terrenggjenkjenning. I
terminal fasen benytter missilet seg av en avansert infrarød søker, en I3R (Intelligent Imaging
Infra-Red), som muliggjør sikker identifisering av målet samt optimalt treffpunkt for missilet 59 .
For Norges del er missilet i første omgang tiltenkt som hoved anti-overflate våpen for våre nye
Fridtjof Nansen-klasse fregatter, men Kongsberg har allerede prøvemontert missilet på et NH 90
helikopter og vist at det er egnet for dette. 60
Det foreligger for øyeblikket ingen konkrete planer innen Forsvaret for å utstyre NH 90 med
NSM.
NSM må anses som et svært moderne missil dersom det lever opp til det som produsenten lover,
og vil muligens være et utmerket våpen for NH 90. I likhet med Marte vil NSM gjøre
unnvikende og tilfeldige manøvrer i terminalfasen for å unngå målets egenbeskyttelsestiltak.
Missilet kan også programmeres med ulike waypoints underveis, eller det kan selv velge en
tilfeldig rute basert på terrenggjenkjenning.
Figur 10, NSM prøvemontert på NH 90
57
http://www.kongsberg.com/eng/kda/products/missiles_space/missiles/naval/ Benyttet 24/2-2005
58
A new anti-ship missile for the international market, Artikkel militærTeknikk, # 5-6/2004, s. 2-4
59
ibid
60
ibid
36

4.4.6 Harpoon AGM 84H SLAM ER
Figur 11, Harpoon SLAM-ER
Dette missilet er en videreutvikling av det originale Harpoon missilet fra 1979. Det originale
Harpoon ble i sin tid utviklet til Harpoon SLAM (Stand-off Land Attack Missile) og dette
missilet ble brukt med stor suksess under Gulf-krigen i 1991. SLAM missilet har så blitt
videreutviklet av Boeing til SLAM ER (Expanded Response), og det er dette missilet som kunne
vært aktuelt for min bruk. Missilet er moderne og egnet for bruk i et nettverk, siden det infrarøde
kameraet oversender data underveis til piloten, og dette gir piloten mulighet til å styre missilet
helt inn mot målet.
Et problem med dette missilet er dog at det ikke er i bruk på helikopter; det benyttes i dag kun
fra kampfly. Missilet tas likevel med i sammenligningen, siden missilet regnes som et svært
kapabelt våpen mot sjømål, og det er interessant å se hvordan de andre missilene kommer ut i en
slik sammenligning.
37

4.4.7 Valg av sjømålsmissil
Nedenfor er de tekniske data for de forskjellige missilene satt inn de i en tabell for
sammenligning.
38
Missil: Exocet Marte NSM SLAM ER
Lengde 4.69 meter 3.8 meter 3.5 meter 4.49 meter
Diameter 350 mm 320 mm N/A 343 mm
Vingespenn N/A N/A N/A 91.44 cm
Vekt ved
avfyring
Stridshode 165 kg HE, rettet
ladning
670 kg 324 kg 351 kg 629.55 kg
70 kg HE, semipiercing
Fuze N/A Impact, proximity and
grazing
Guidance/
styring
Treghetsnavigasjon,
aktiv radarsøker i
terminalfasen
Treghetsnavigasjon,
GPS, høydemåler og
radarsøker i
terminalfasen
120 kg,
fragmenterende
221 kg HE,
penetrerende
N/A Kontakt
Treghetsnavigasjon,
GPS, I3R i
terminalfasen
Treghetsnavigasjon,
GPS, infrarød i
terminalfasen
Drivstoff Fast Fast Fast Fast
Rekkevidde 50-70 km, avhengig
av høyde ved avfyring
25 km 150 km +240 km
4.4.8 Vurdering
Som vi ser er det til dels store forskjeller på missilene. Det er ønskelig at missilet har best mulig
rekkevidde, et stridshode som er effektivt mot sjømål i fregatt/korvett-klassen, lavest mulig
vekt, slik at helikopteret kan ha med mest mulig drivstoff og dermed selv ha størst mulig
rekkevidde, et avansert styringssystem med stor sikkerhet for treff i rett mål, samt evne til å
gjøre unnvikende manøvrer i terminalfasen.
Hastigheten til de forskjellige missilene er ikke tatt med i tabellen, men den er tilnærmet lik på
alle missilene og ligger rett oppunder lydhastigheten og spiller derfor mindre rolle i denne
sammenligningen. Andre faktorer som drivstoff, diameter og fuzing er heller ikke spesielt
interessante for meg så lenge disse faktorene ikke går ut over missilets evne til å bli benyttet på
NH 90.

4.4.8.1 Exocet vs SLAM ER
Ved å kryssjekke i tabellen ser vi fort at henholdsvis Exocet og SLAM ER missilene skiller seg
ut vektmessig. Samtidig har disse to missilene de største stridshodene, men den høye vekten vil
kunne legge alvorlige begrensninger på rekkevidden til helikopteret. I tillegg til den høye vekten
har også Exocet missilet en skuffende lav rekkevidde med bare 70 km. Exocet har heller intet
system for unnvikelsesmanøvrer i terminalfasen, og Exocet blir derfor ikke vurdert videre.
SLAM-ER missilet har et godt stridshode, faktisk det største av alle, men den høye vekten er et
problem. Til gjengjeld har missilet lang rekkevidde og et avansert styringssystem, noe som veier
litt opp for vekten. Det er derimot ukjent om missilet i det hele tatt kan bæres av helikopter; det
store vingespennet på nesten en meter tyder på at det er beregnet til å henge under en flat vinge
og ikke inntil et helikopterskrog. Dette missilet er derfor heller ikke særlig egnet, og
alternativene som gjenstår er enten NSM eller Marte missilet.
4.4.8.2 NSM vs Marte
Disse missilene kommer noenlunde likt ut av det vektmessig, begge to veier omtrent halvparten
av de foregående missilene. Heller ikke på styringssystemene er det store forskjeller å se, i det at
begge to er moderne missiler som sannsynligvis vil være effektive i sin evne til å treffe rett mål.
Det som derimot klart skiller disse to missilene fra hverandre er stridshode og rekkevidde. Trass
i nærmest lik vekt har Marte missilet kun et 70 kilos stridshode, og det lette stridshodet blir
heller ikke veid opp av rekkevidden som er på skuffende 25 kilometer. Her er NSM klart bedre,
med et stridshode på 120 kilo og en rekkevidde på over 150 km. Følgelig kommer NSM best ut
av denne sammenligningen, og NSM blir for denne oppgavens del det foretrukne sjømålsmissil
for NH 90.
39

4.5 Våpensystemer mot landmål
4.5.1 Hellfire
Figur 12, Hellfire
Hellfire missilet ble utviklet av USA på 70-tallet. Det entret tjeneste i den amerikanske hæren
som et luft-til-bakke missil i 1985, som et våpensystem hovedsakelig tiltenkt AH-64 Apachehelikoptrene.
Missilet er således utviklet spesielt for bruk fra helikopter, noe navnet Hellfire er et
akronym for; Heliborne, Laser, Fire and Forget. Missilet benytter en rakettmotor med fast
drivstoff og det har en rekkevidde på ca 8-9 km, noe avhengig av versjon. Den nyeste versjonen
kalles Hellfire Longbow, men det finnes også et spesialbygd missil beregnet til bruk av
marinestyrker. Hovedforskjellen er stridshodet og sikringen av dette, siden det stilles strengere
krav til sikkerhet og lagring av ammunisjon om bord på fartøyer.
Missilet som brukes i dag er fjerde generasjon og er forbedret på flere områder i forhold til det
originale missilet. Utviklingsprogrammet på 70-tallet tok sikte på å utvikle et såkalt Fire and
Forget missil, altså et missil som selv finner frem til målet etter at det har blitt avfyrt. Tross
akronymet som navnet Hellfire kommer av kan man ikke si at de lykkes i dette; frem til siste
generasjons Hellfire har missilet vært avhengig av å styre mot et laserpunkt. Denne
målangivelsen kan enten komme fra selve helikopteret som avfyrer missilet, det kan komme fra
ett annet luftfartøy eller det kan komme fra personell på bakken. Uansett har det gjort missilet
avhengig av styring helt frem til det treffer målet. I siste generasjon av missilet, det såkalte
Hellfire Longbow, har man bygget inn en ekte Fire and Forget-kapasitet. Som erstatter for
lasersøkeren på tidligere missiler har Hellfire nå fått en egen millimeterradar som gjør den i
stand til å styre mot målet på egen hånd. Dermed er ikke helikopteret avhengig av å belyse målet,
hvilket igjen betyr kortere eksponeringstid for helikopteret. Programmeringen av missilets mål
kan for øvrig skje både før og etter avfyringen. En annen vesentlig forbedring i Longbow
40

varianten er at missilet har både dag/natt og allværskapasitet takket være radaren. Radaren
bruker en frekvens på 94 GHz. 61
En siste viktig forbedring i de siste generasjoners Hellfire er at de har fått et todelt stridshode
beregnet til bruk mot reaktivt panser.
De versjoner av missilet som er aktuelle for bruk av norske NH 90 vil enten være den versjonen
som er spesielt designet for bruk av marinestyrker, altså den som er egnet for lagring og transport
om bord på fartøyer, eller den siste versjonen som innehar den ekte Fire and Forget-kapasiteten.
Disse to kalles respektivt Hellfire AGM 114K (Hellfire 2) og AGM 114L Hellfire Longbow. Det
er det sistnevnte som blir benyttet i denne oppgaven. Missilene kan monteres i
utskytningsramper som holder enten 2 eller 4 missiler. En rampe med 4 missiler veier fullastet
260 kg. 62
4.5.2 Tekniske data AGM 114K (Hellfire 2) og AGM 114 L Hellfire Longbow
Lengde 1.63 meter 1.78 meter
Diameter 178mm 178mm
Vingespenn 0.33 meter 0.33 meter
Vekt ved avfyring 45.7 kg (49.7 anti-ship) 50 kg
Stridshode HE rettet ladning/12.5 kg
fragmentation (anti-ship)
Tandem HEAT
Fuze Impact Impact
Guidance/styring Semi-active laser Treghetsnavigasjon og MMW-radar
Drivstoff Fast Fast
Rekkevidde 9 km 9 km
61 http://www.janes.com/defence/air_forces/news/jalw/jalw001013_1_n.shtml 15/2-2005
62 Jane’s All the worlds aircraft 2004 Artikkel lastet ned fra www.janes.com
41

4.5.3 Raketter
Et interessant våpensystem som er under utvikling er presisjonsstyrte raketter. 63 I oktober 2002
demonstrerte både Raytheon 64 og General Dynamics/BEA Systems 65 sine prototyper på dette
området. Som basis for sine versjoner har begge brukt en HYDRA 2.75 tommers rakett.
4.5.4 HYDRA 2.75” rakett
Denne raketten er ikke et spesielt moderne våpensystem. Den ble utviklet på 40-tallet av US
NAVY og har blitt brukt i nær sagt alle konflikter og kriger som USA har vært involvert i
siden. 66
Fig 13, Eksempler på HYDRA 2.75” raketter
HYDRA rakettene finnes i en rekke varianter. De har blitt brukt fra et 20-talls forskjellige
plattformer, og det faktum at de fortsatt er under produksjon og utvikling taler for deres
kosteffektivitet. Eksempler på plattformer som bruker disse rakettene i dag er AH-64 Longbow
(US Army), AH-1F Cobra (US Navy) og F-16 (US Air Force). Rakettene brukes hovedsakelig
mot personell og lette kjøretøyer. Av stridshoder finnes det flere varianter. Avhengig av hva
raketten skal brukes mot kan man velge mellom 10 eller 17 punds HE (High Explosive)
stridshoder, ”klasebombe” stridshoder (neppe aktuelt for norsk bruk), stridshoder for
røyklegging og stridshoder som fungerer som lysgranater, både vanlig lys og IR lys for egne
styrker med nattsynsutstyr er tilgjengelig.
Felles for disse rakettene er at de fungerer etter ”point and shoot” prinsippet, altså har de ingen
styring etter avfyring. Dette betyr at de har en varierende grad av treffsikkerhet. Det jobbes på
63 En styrt rakett burde muligens defineres som et missil, men den diskusjonen skal ikke tas her.
64 http://www.raytheon.com/newsroom/briefs/100702.htm 18/2-2005
65 http://www.defense-update.com/products/a/apkws-gd.htm 18/2-2005
66 http://www.fas.org/man/dod-101/sys/missile/hydra-70.htm 19/2-2005
42

flere områder for å gjøre rakettene mer treffsikre, blant annet har Veridian 67 og Naval Surface
Warfare Center 68 presentert en studie av hvordan fremtidige raketter kan gis større presisjon ved
å øke hvor mye de spinner. Dette kan oppnås blant annet ved å benytte vridde styrefinner samt
styring av eksosgassene.
Men slike teknikker kan likevel ikke løse noen grunnleggende problemer ved avfyring av
raketter; blant annet kommer man ikke unna den aerodynamiske effekten som ”downwash” fra
rotoren på et helikopter gir, samt at treffsikkerheten er helt avhengig av hvor nøyaktig
avfyringsplattformen er siktet inn mot målet, hvilket igjen er fullstendig avhengig av mennesket
som styrer helikopteret eller flyet. US Army har derfor satt i gang et prosjekt som skal forsøke å
finne en løsning på dette, og som nevnt innledningsvis kan det se ut som denne løsningen
nærmer seg.
4.5.5 Presisjonsstyrte raketter
I 1996 dukket det opp et behov i US Army for å finne et billigere presisjonsvåpen. Dette baserte
seg på erfaringer fra først Gulf-krig, der det ble påvist at Hellfire missiler ofte ble brukt mot
såkalte ”soft targets”, altså menneskelige mål. Tross sin unektelige effektivitet ble dette vurdert å
være en lite kosteffektiv måte å bekjempe slike mål på og man identifiserte dermed et behov for
en billigere løsning. 69
Advanced Precision Kill Weapon System (APKWS) er et program startet av US Army der
hensikten er å finne frem til et system som kan fylle gapet mellom nåværende rakettsystemer av
typen HYDRA og missilsystemer som Hellfire. 70
I 2003 demonstrerte altså både Raytheon og General Dynamics/BEA Systems at dette er mulig.
Eksempelvis tok GD/BEA en standard 2.75 tommers rakett, delte den i to og ettermonterte en
midtre del som inneholdt selve lasersøkeren. Denne var igjen koblet opp mot styrefinnene slik at
raketten nå ble i stand til å følge en laserstråle. 71 Raketten ble avfyrt fra en standard M261
avfyringspod og demonstrerte presise treff fra 1500 til 5500 meter Vekten økte naturlig nok som
en følge av den ettermonterte midtseksjonen, fra 4.2 til 8.9 kilo, men dette virker ikke å ha
minsket missilets rekkevidde særlig. 72 En fullastet M261 veier ca 270 kg. 73 GD/BEA regner
67
Veridian ble kjøpt opp an General Dynamics i august 2003. Veridian driver blant annet med forskning og
simulering innen aerodynamikk. URL: http://www.veridian.com/ Benyttet 21/2-2005
68
Second Annual Missile and Rockets Symposium and Exhibition, San Antonio, Texas 14-16 mai 2001
69
http://www.globalsecurity.org/military/systems/munitions/apkws.htm 21/2-2005
70
Ibid
71
http://www.defense-update.com/products/a/apkws-gd.htm 21/2-2005
72
Ibid
73
URL: http://www.fas.org/man/dod-101/sys/ac/equip/lau-hydra-7.htm Benyttet 12/4-2005
43

med å kunne ha missilet i produksjon fra 2006. Raytheon demonstrerte for øvrig samme
kapasiteter med oppgitt rekkevidde helt ut til 6000 meter for sin modifiserte rakett. 74
4.5.6 Maskinkanoner
Det finnes flere tilgjengelig på markedet, men maskinkanoner anses som et relativt sett enkelt
våpensystem, og det vil ikke bli kjørt en diskusjon rundt hvilken type som NH-90 skal ha. Det
antas dermed at NH-90 utstyres med dørmonterte 12.7 mm kanoner av generisk type i de tilfeller
der bruk av maskinkanon er aktuelt.
4.6 Våpensystemet oppsummert
Det systemet som skal testes opp mot målkategoriene i scenariet blir NH-90 helikopter,
deployert om bord på FN-klassen og med mulighet for å kunne utstyres med synkeminer,
Stingray torpedoer, NSM, Hydra presisjonsstyrte raketter, Hellfire missiler og maskinkanoner i
dørene.
74 http://www.raytheon.com/newsroom/briefs/100702.htm 21/2-2005
44

5 Drøfting av systemalternativet
5.1 Bakgrunn
I drøftingen skal matrisen som vi kom frem til under gjennomgangen av scenariet benyttes. De
tre kapasitetene sensor, effektor og egenbeskyttelse skal hver og en drøftes opp mot samtlige
målkategorier i matrisen. Resultatet vil til slutt bli presentert i en ferdig matrise som kan benyttes
videre i flermålsanalysen.
5.2 NH-90s egenskaper
Ett helikopter som NH-90 har visse iboende egenskaper. Disse kan være både en styrke og en
svakhet. I det følgende blir noen av disse generelle iboende egenskapene drøftet, før de
spesifikke egenskapene mot hver enkel målkategori blir gjennomgått.
5.2.1 Nyttelast
Hvor mye nyttelast et helikopter kan ta med seg varierer sterkt, og henger sammen med
størrelsen og tilgjengelig motorkraft. NH-90 er et middels stort helikopter og det har god
motorytelse, dermed er det i stand til å ta med en betydelig mengde nyttelast. Det oppgis
eksempelvis at NH-90 kan frakte 2000 kg en avstand på 170 NM, og dette må anses som bra.
Men dette er ikke nødvendigvis talende for hvor mye våpenlast plattformen kan medbringe; der
har NH-90s utvendige fester en begrensning på 400 kg på hver side. Dette betyr at uansett om
det er torpedoer, NSM, raketter eller Hellfire som skal nyttes vil grensen på 400 kg gjelde. Dette
vil dog ikke bli noen begrensning siden ingen av de utvalgte våpensystemene overskrider
vektgrensen.
5.2.2 Rekkevidde
Rekkevidden til plattformen henger nøye sammen med hvor tungt maskinen er lastet, hvor mye
drivstoff den har om bord og vind. En tungt lastet maskin vil ikke kunne ta med like mye
drivstoff og rekkevidden blir tilsvarende begrenset. Med sterk motvind vil også rekkevidden bli
noe kortet ned. Dette er en faktor som ikke betyr like mye for hurtigere plattformer som jagerfly,
der hastighetsreduksjonen som følge av motvind er relativt sett liten, men for en saktegående
plattform som et helikopter kan kraftig motvind på eksempelvis 30-40 knop kunne stå for en
hastighetsreduksjon på nærmere en tredjedel av marsjhastigheten, hvilket får mye å si for
rekkevidde.
5.2.3 Mobil base
NH-90 vil i de fleste tilfeller operere ut fra FN-klassen. Dette betyr at NH-90 har en mobil base,
og dette øker helikopterets kapasiteter, både før og under ett oppdrag. Siden basen er mobil betyr
dette at helikopteret kan posisjoneres i forhold til de oppdrag det skal ut på, før det faktisk tar av.
45

Dette forutsetter dog at det er tid tilgjengelig for FN-klassen til å gjennomføre transitten til det
aktuelle området. I tillegg betyr det at NH-90 til enhver tid vil nyte godt av den egenbeskyttelse
som er innebygd i blant annet FN-klassens luftvern-systemer.
FN-klassens mobilitet vil også kunne øke helikopterets rekkevidde. Sett at FN-klassen etter
helikopterets avgang transitterer mot det området som NH-90 opererer i med en hastighet på 25
knop, så vil dette i løpet av 3 timer bety at FN-klassen har nærmet seg NH-90 med 75 NM,
hvilket tilsvarer en halv times flytid for NH-90. Slik sett vil altså den mobile basen enten kunne
forlenge NH-90s evne til å operere i et område, eller den vil kunne forlenge avstanden NH-90
kan fly.
5.2.4 ”On-station time”
Et vesentlig begrep for NH-90 vil være on-station time, eller hvor lenge NH-90 kan oppholde
seg i en lite område over tid. Dette er spesielt aktuelt i forbindelse med antiubåt-operasjoner.
NH-90 kan operere 50 NM ute fra moderskipet i 3:20, men som vi så i forrige avsnitt kan denne
avstanden og tiden justeres noe opp dersom FN-klassen transitterer etter helikopteret.
5.2.5 Hover
En grunnleggende egenskap ved helikopteret er dets evne til å stå stille i luften; det går i ”hover”
eller ”hovrer”. Denne egenskapen vil NH-90 utnytte når den senker sin dipping sonar under
antiubåt-operasjoner, men denne egenskapen kan også utnyttes under andre operasjoner, som
beskrevet i neste avsnitt.
5.2.6 ”Nap of the earth” (NOE) og maskering
Under operasjoner mot for eksempel små båter i skjærgården, MTBer og landmål vil NH-90
kunne bruke såkalt NOE flyging, altså flyging i lavere hastighet enn normalt, men svært nære
bakken, og maskering. NOE benyttes når helikopteret skal komme seg usett frem eller holde seg
unna fiendtlige sensorer og våpensystemer. Helikopteret benytter seg av terrenget og skjuler seg
i dalfører, elveleier, bak eller under trelinjer etc. Denne teknikken kan kombineres med at
helikopteret går i hover bak en liten ås, bak bygninger eller andre hindringer. Da er helikopteret
maskert. Deretter kan helikopteret heve seg opp over hindringen, få oversikt over området foran
seg med sine sensorer og senke seg ned igjen før det blir oppdaget eller før fienden rekker å
avfyre våpen mot det. Denne teknikken kan være svært effektiv spesielt mot målkategorier som
stridsvogner og andre bakkestyrker. Ved å reposisjonere seg hurtig på denne måten kan NH-90
skaffe seg oversikt over mål for så til slutt å gå ut av maskering og avfyre sine egne våpen før det
igjen maskerer seg. Dersom flere NH-90 jobber sammen kan de også utveksle informasjon slik at
46

en plattform fungerer som speider for den andre. På denne måten kan angrepet komme fra en
uventet retning, selv om fienden skulle oppdage speideren.
5.2.7 Turn-around og bytte av roller
Begrepet turn-around, eller klargjøring av helikopteret mellom oppdrag, sier noe om hvor raskt
en plattform som har kommet inn fra oppdrag kan klargjøres for å dra ut på nytt oppdrag. For
FN-klassen og NH-90 vil denne tiden være kuttet ned til et minimum. Det tekniske personellet
om bord på FN-klassen vil kunne ta imot helikopteret etter endt oppdrag og straks sette i gang
med å klargjøre det for nytt oppdrag, siden alt av nødvendig materiell og infrastruktur ligger
innebygd i FN-klassen. I tillegg vil alt utstyr som NH-90 trenger for å kunne utføre sine oppdrag,
da spesielt de forskjellige effektorene, ligge lagret om bord på FN-klassen, slik at dersom det for
eksempel skulle være nødvendig for helikopteret å gå fra en antiubåt-konfigurasjon til en
antioverflate-konfigurasjon, så kan et slikt rollebytte gjøres raskt siden all nødvendig
infrastruktur igjen ligger klar om bord. Kombinert gjør dette at NH-90 vil kunne operere svært
effektivt og fleksibelt i et stridsteater, der helikopteret hurtig kan vende ut igjen på nye oppdrag.
Dersom FN-klassen i tillegg ligger i samme operasjonsområdet som NH-90, vil helikopteret
kunne utnytte dette til å fylle drivstoff underveis i oppdraget og slik forlenge sin utholdenhet.
Denne fleksibiliteten er nær sagt enestående for kombinasjonen fartøy/helikopter og kan ikke
oppnås av andre flygende plattformer. Disse er avhengig av lange rullebaner og omfattende
logistikk apparater for sin turn-around og eventuelle rollebytter. Slik sett veier dette opp mye av
den kortere rekkevidden et helikopter har sammenlignet med for eksempel kampfly og MPA.
5.3 Sensorkapasitet
Det som skal undersøkes er hvilke kapasiteter de innebygde sensorene til NH-90 har mot de
forskjellige målkategoriene. I det følgende skal hver enkelt måltype vurderes og gis en karakter,
basert på hvor egnede NH-90’s sensorer er til å oppdage og samle inn nødvendig informasjon om
målet. 75
5.3.1 Fregatter med AAW
Fregatter og skip på størrelse med fregatter er store fartøyer. De har typisk store flate arealer,
eksempelvis skipssiden og overbygningen som gjør dem til gode mål for oppdagelse på radar.
Slike skip er som regel konstruert i metall, og metall er en god reflektor for radarbølger.
Overbygningen på en fregatt stikker også normalt høyt opp over havoverflaten, hvilket gjør at
75 For en repetisjon av karaktersystemet som benyttes, se avsnitt 2.1.4
47

vår radar kan oppdage fartøyet fra enda lengre avstander, siden fartøyet ikke vil bli skjult av tung
sjø.
Fregatter vil også være utstyrt med forskjellige radarantenner, våpensystemer og
egenbeskyttelsessystemer som gjør at overflaten på fartøyet er rotete og full av vinkler og kroker,
hvilket bidrar til refleksjon av radarsignaler. Nyere fregatter blir gjerne bygget med ”stealth” i
tankene, men oppgaven er tilnærmet håpløs når man tar fartøyets størrelse i betraktning. Fartøyet
kan også være dekket av radar absorberende materialer (RAM) 76 , hvilket vil minske det
returnerte radarsignalet ytterligere. Nyere fregatter vil dermed kanskje være noe vanskeligere å
oppdage, men noen ekte stealth kapasitet er det ikke tale om. Slik sett vil NH-90s radar være en
god sensor mot denne målkategorien, spesielt over lengre avstander.
Videre er fregatter avhengig av fremdrift, hvilket normalt besørges enten av dieselmotorer eller
gassturbiner. Disse slipper igjen ut varme avgasser, hvilket muliggjør deteksjon via infrarød
stråling. NH-90 vil dermed kunne bruke sitt FLIR-system for ytterligere informasjon om målet,
men på kortere avstander enn for radar. Til slutt må det antas at en fregatt sender ut EM-stråling
på forskjellige frekvenser, eksempelvis fra radiotrafikk, søkeradarer, navigasjonsradarer og
lignende. Slike signaler vil kunne fanges opp og peiles av NH-90s EK-pakke. Totalt sett er NH-
90s sensorer godt i stand til å samle inn informasjon om fregatter. Tallkarakter 9.
5.3.2 Undervannsbåter
De norske NH-90 helikoptrene er spesielt tilpasset nettopp denne typen mål. I både en defensiv
og en offensiv rolle vil NH-90 kunne nyttegjøre seg sine sonarsystemer, enten ved å legge ut
bøyer eller ved å foreta direkte søk med sin egen dyppesonar. I en defensiv rolle kan NH-90
bruke kun sine passive systemer og legge ut en skjerm av bøyer rundt de mål helikopteret er satt
til å beskytte, eller helikopteret kan bruke aktive bøyer i en offensiv rolle for å finne og
uskadeliggjøre ubåter på fiendens område. En begrensning som kan gjøre seg strekt gjeldende
her er hvor søket foregår. Som nevnt tidligere vil det i kystnære farvann kunne være svært
vanskelige sonarforhold, og selv en moderne utstyrt plattform som NH-90 vil kunne ha
problemer med å finne en undervannsbåt som for eksempel skjuler seg under et temperaturlag i
sjøen. Ute på det åpne havet vil denne situasjonen kunne bedres noe, med jevnere og mer
forutsigbare sonarforhold, men her kommer et annet problem inn; områdets størrelse. Havet er
76 Radar Cross Section Measurements (8-12 GHz) of Magnetic and Dielectric Microwave Absorbing Thin Sheets,
Revista de Fısica Aplicada e Instrumentacao, vol. 15, no. 1, Desember, 2002
48

stort og rekkevidden til en sonarbøye slik sett liten, så å lokalisere en undervannsbåt på slump vil
være svært vanskelig. Den beste muligheten til å oppdage undervannsbåter vil dermed NH-90 ha
ved å holde seg i nærheten av de mål som en undervannsbåt kunne tenkes å angripe. Ved å bruke
sine aktive og passive systemer vil NH-90 her være kanskje den beste sensoren som finnes, men
selv NH-90 vil ikke kunne plukke ut en undervannsbåt i alle tenkelige tilfeller.
Det finnes en annen mulighet for å oppdage undervannsbåter; noen ubåt vil til tider gå i
overflatestilling. NH-90s SAR radar vil da ha mulighet til å oppdage enten periskop eller seilet
til ubåten. Periskopet er naturligvis vankeligere å oppdage enn seilet, men under gunstige forhold
vil selv periskopet kunne ses på relativt lange avstander. Totalt sett har NH-90 gode sensorer mot
ubåter, men det er likevel vanskelig å oppdage undervannsbåter. Tallkarakter 6.
5.3.3 Mineleggere/Troppeskip
På samme måte som NH-90 vil være effektiv mot fregatter, vil helikopteret kunne bruke de
samme sensorene mot denne type fartøyer. Tallkarakter 9.
5.3.4 MTB
MTBer er raske og relativt små fartøyer. De kan være laget enten av metall eller andre
materialer, og moderne fartøyer benytter gjerne RAM, slik som Skjold-klassen. 77 De er små og
svært manøvrerbare og siden de ikke er like dyptgående som for eksempel fregatter og
troppeskip kan de dra nytte av skjærgårdens topografi. En MTB kan gjemme seg mellom holmer
og skjær, eller den kan legge seg inntil fjellknauser og lignende, gjerne dekket av kamuflasjenett.
Dermed går den i ett med bakgrunnen og blir vanskelig å se både med radar og med det blotte
øye. Dersom MTBen er ute i åpent farvann vil den dog kunne oppdages på radar, forutsett at det
ikke er så tung sjø at MTBen blir fullstendig skjult av bølgene. Dette er dog lite sannsynlig siden
MTBer ikke regnes som like sjøsterke fartøy som fregatter. De vil dermed sannsynligvis ikke
befinne seg langt til havs under slike forhold.
Mot FLIR har MTBen ikke like godt forsvar; selv om den gjemmer seg vil den være nødt til å
holde et minimum av egenbeskyttelsessystemer operative, slik som radar og strøm til
våpensystemer. Dette fordrer igjen at en eller annen form for kraftkilde må benyttes, og disse vil
igjen måtte avgi varme avgasser. På moderne fartøy kan disse avgassene være forsøkt skjult ved
å slippe dem ut under vann, men mot et følsomt FLIR-system vil det ikke være mulig å skjule
alle spor. Selve skroget vil ta opp noe varme fra generatorer og MTBer vil derfor kunne
oppdages ved hjelp av FLIR.
49

Totalt sett bør det være mulig for NH-90 å oppdage slike fartøyer, men det vil være vanskeligere
enn å finne større fartøyer i åpent farvann. Tallkarakter 6.
5.3.5 Små båter i skjærgården
Mot små gummifartøyer er situasjonen noe annerledes. Gummi, oftest i syntetisk form, brukes
ofte som basis for RAM, og NH-90’s radar vil derfor neppe klare å se slike fartøyer. Det man
eventuelt vil kunne oppdage er en utenbordsmotor eller lignende med radaren, dersom fartøyet
benytter en slik. Slike utenbordsmotorer vil også generere varme, både fra selve motoren som
blir varm under gange, men også fra de varme avgassene. Disse vil kunne oppdages med FLIRsystemet
og vil dermed muliggjøre engasjering av målet.
Det som kan nedgradere evnen til å oppdage disse målene er for eksempel tung sjø og kraftig
nedbør eller dårlig sikt.
Både radar og FLIR-systemet er i disse situasjonene avhengig av ”line-of-sight” eller LOS til
målet. Ved tung sjø blir det vanskeligere for en radar å plukke opp slike små mål, siden de har en
tendens til å forsvinne mellom bølgene. Målene kan dukke opp, men forsvinner igjen like fort og
dette gjør det vanskelig å få en nøyaktig posisjon på objektet samtidig som det blir vanskeligere
å følge målet med radar. Man vil oppleve lignende problemer med FLIR-systemet, siden det er
avhengig av å se objektet for å kunne oppdage det. Tar man derimot i betraktning at begge
systemene kan supplere hverandre er det trolig at de til sammen vil kunne fungere godt som
sensor mot disse målkategoriene, og det burde være mulig å kunne engasjere målet. Tallkarakter
6.
5.3.6 Kampfly
Mot kampfly vil NH-90 ikke ha spesielt gode sensorer. Hovedradaren er beregnet til bruk mot
sjømål og har begrenset evne til å oppdage luftmål. Disse må i så fall fly lavt og sakte, og selv
om kampfly nok kan fly lavt vil de neppe fly sakte nok til at NH-90 kan oppdage dem. Med sitt
FLIR-system vil NH-90 nok kunne se avgassene fra turbinene, men igjen vil hastigheten til
kampflyene gjøre at engasjering av målet blir vanskelig.
NH-90 EK-pakke vil kunne plukke opp signaler fra kampflyet, eksempelvis radar og
radiotrafikk, men dette vil ikke kunne brukes til engasjering. Totalt sett gis tallkarakter 1.
77 http://www.naval-technology.com/projects/skjold/ Benyttet 23/3-2005
50

5.3.7 Helikopter
Mot helikopter vil NH-90 muligens kunne bruke sin radar til å oppdage og følge målet, samtidig
som FLIR igjen kan brukes mot turbinenes avgasser, men hvorvidt denne informasjonen kan
brukes til engasjering er tvilsomt. Siden hastigheten til målet er så vidt mye lavere enn et
kampfly, vil dog mulighetene være bedre for en mulig engasjering. Tallkarakter 3.
5.3.8 URAV
URAV’er vil mest sannsynlig fly høyt, hvilket vanskeliggjør deteksjon med radar. Høyden gjør
også at FLIR blir lite effektivt siden FLIR-systemet ikke kan vinkles så høyt. NH-90s EK-pakke
vil muligens kunne plukke opp eventuelle signaler som sendes fra URAV’en, men disse
signalene vil ikke kunne benyttes av NH-90 til engasjering. Følgelig gis URAV tallkarakter 1.
5.3.9 CM
Kryssermissiler innehar mye av de samme egenskapene til et kampfly, i det at det kan fly relativt
hurtig. Moderne kryssermissiler er også en del mindre enn et fly, og består gjerne av
komposittmaterialer hvilket vanskeliggjør deteksjon via radar. Avgasser fra en eventuell turbin
eller rakettmotor vil kunne detekteres av FLIR, men missilets hastighet vil sannsynligvis være så
høy at engasjering blir vanskelig. Kryssermissiler flyr dog ofte ganske lavt, og det finnes derfor
en mulighet for at NH-90s radar vil kunne oppdage det. Missilet vil sannsynligvis navigere ved
hjelp av passive teknikker som treghetsnavigasjon, terrenggjenkjenning, GPS, eller en
kombinasjon av disse. Følgelig blir missilet vanskelig å plukke opp av NH-90s EK-pakke.
Tallkarakter 1.
5.3.10 TBM
Mot taktiske ballistiske missiler har NH-90 ingen sensorer som vil fungere godt. Missilet
kommer fra en ballistisk bane som ligger fysisk høyere enn NH-90s sensorer kan se og vil
dermed ikke kunne detekteres. Missilet vil høyst sannsynlig benytte passive sensorer og kan
derfor heller ikke oppdages av EK-pakken. Tallkarakter 0.
5.3.11 MPA
Dersom en MPA flyr lavt og sakte, vil den i likhet med helikopter muligens kunne oppdages
både av radar og FLIR. Samtidig er en av MPA’ens hovedfunksjoner å samle inn informasjon,
og det må antas at den dermed bruker flere sensorer aktivt, hvilket igjen bør kunne detekteres av
NH-90. Likevel vil NH-90 neppe kunne engasjere målet basert på disse opplysningene.
Tallkarakter 1.
51

5.3.12 Troppeavdeling
En troppeavdeling er en stor og rotete masse der det vil være mange varmekilder, slik som
kjøretøyer og aggregater. Disse vil kunne oppdages på FLIR. Radaren vil ikke fungere optimalt
over land og vil ikke gi særlig god informasjon, men FLIR bør kunne gi nok informasjon til å
engasjere målet. En troppeavdeling vil også være avhengig av radiokommunikasjon oppover i
kommandokjeden og er dermed utsatt for deteksjon av NH-90s EK-pakke. Mot et slikt mål vil
også ren visuell detektering være mulig, og engasjering av målet bør kunne utføres. Tallkarakter
6.
5.3.13 Stridsvogner
Stridsvogner har kraftige diesel eller turbinmotorer som avgir mye avgasser og detektering med
FLIR er fullt mulig. Dette alene er nok til å kunne engasjere slike mål, og de får tallkarakter 7.
5.3.14 Lastebiler
Lastebiler vil ha en varmesignatur som kan plukkes opp av FLIR, men denne vil ikke være like
tydelig som for eksempel en stridsvogn, siden motoren er mindre og ikke utvikler like stor effekt.
Tallkarakter 6.
5.3.15 Statiske fortifiserte mål.
Dersom slike mål inneholder varmekilder vil de kunne detekteres av FLIR, i tillegg til ren visuell
deteksjon. Siden målet er stasjonært og permanent vil engasjering være relativt enkelt,
tallkarakter 6.
5.3.16 Infrastruktur
Igjen er målet stasjonært, men broer og veier avgir liten varme. Objekter som kraftverk og
lignende vil dog kunne avgi mye varme og er gode mål. Hvor god evne NH-90 har til
engasjering kan derfor variere innenfor målkategorien, en gjennomsnittlig verdi på 4 gis.
5.3.17 Feltartilleri
Akkurat som stridsvogner er feltartilleri avhengig av kraftkilder for fremdrift og disse kan
plukkes ut på FLIR. Gode muligheter for engasjering siden målet er relativt saktegående,
tallkarakter 7.
5.3.18 Luftvern
Luftvern kan detekteres på FLIR dersom det har kraftkilder tilknyttet, men vil også kunne
detekteres ved hjelp av EK-pakken dersom luftvernet er i aktiv modus. Målet regnes som
stasjonært hvilket gjør engasjering enklere. Tallkarakter 6.
52

5.4 Effektorkapasitet
Herunder drøftes hvilke kapasiteter NH-90s effektorer har mot de forskjellige målkategoriene. 78
5.4.1 Fregatt med AAW
Mot fregatt vil NH-90 kunne bruke NSM. Disse missilene er spesielt konstruert for overflatemål
og må antas å være effektive mot fregatter. En fregatt er dog en stor plattform med gode
egenskaper til egenbeskyttelse. En enkelt NSM kan derfor ikke antas å gjøre nok skade til å
nedkjempe målet. Dette tatt i betraktning er det sannsynlig at et angrep på en fregatt må utføres
av flere NH-90 samtidig, med flere NSM missiler. Missilene må komme fra flere forskjellige
kanter for å belaste fregattens egenbeskyttelsessystemer mest mulig. I dette tilfellet forutsettes
det derfor 3 NH-90, med 6 NSM. Av disse vil 4 komme gjennom fregattens forsvar og føre til
direkte treff. Med sine penetrerende stridshoder vil NSM kunne gjøre stor skade på fregatten, og
det er stor sannsynlighet for at flere av fregattens systemer blir satt ut av spill. Med fire direkte
treff på fire forskjellige steder i fartøyet vil også fregattens evne til skadebekjempelse 79 strekkes
til bristepunktet og det kan antas at fregatten er ute av stand til å fortsette striden for et lengre
tidsrom. Fullstendig nedkjempelse vil derimot være lite sannsynlig, til dette må det brukes større
våpen, eksempelvis store torpedoer eller større missiler av typen SLAM-ER. Tallkarakter 6.
5.4.2 Undervannsbåt
Mot ubåter er NH-90 utstyrt med Stingray torpedoer og synkeminer. Forutsatt at vi har en sikker
posisjonering av den fiendtlige ubåten kan synkeminer benyttes, men synkeminer er ikke et
særlig effektivt våpen. En direkte treff vil kunne skade ubåten nok til at den må gå til overflaten,
og i beste fall senke den, men direkte treff er lite sannsynlig. Bedre odds for treff har vi med
torpedoene. NH-90 vil kunne bære to torpedoer, og disse regnes som svært gode effektorer mot
ubåter. Forutsatt at en av de to torpedoene treffer er det sannsynlig at ubåten enten får så store
skader at den synker, eller den må gå til overflaten. Uansett er ubåten gjort stridsudyktig. Mot
ubåt gis tallkarakter 8.
5.4.3 Minelegger/Troppeskip
Disse fartøyene er noe mindre enn fregatter, og de har dårligere egenbeskyttelse. Dersom
fartøyene seiler alene vil en NH-90 med 2 NSM kunne antas å bekjempe et slikt mål, eller skade
det slik at det blir stridsudyktig. Dersom fartøyene seiler i konvoi med andre fartøyer, blir det
dog vanskeligere å få inn direkte treff, dersom for eksempel en fregatts forsvarssystemer har
78 For en repetisjon av karaktersystemet som benyttes, se avsnitt 2.1.4
53

ekkevidde til også å dekke mineleggeren/troppeskipet. Skal man være sikret treff må man
dermed øke antallet effektorer. Om vi forutsetter 2 NH-90 med 4 NSM vil man med rimelig
sikkerhet kunne bekjempe et slikt mål. Tallkarakter 7.
5.4.4 MTB
En MTB er et relativt lite mål, og en direkte treff fra en NSM vil utvilsomt gjøre stor skade eller
senke fartøyet. Alternativt kan også Hellfire benyttes mot slike mål. Raketter kan også være en
mulig effektor, men ikke med like stor effekt som en NSM. En MTB har heller ikke gode
egenbeskyttelsestiltak mot NSM, og en NH-90 med 2 NSM må antas å kunne fullstendig
nedkjempe et slikt mål. Tallkarakter 9.
5.4.5 Små båter i skjærgården
Små båter har liten evne til egenbeskyttelse og ingen pansring, slik at maskinkanon vil være et
effektivt våpen mot et slikt mål. Fartøyet er manøvrerbart og lite, men dersom man i tillegg er i
stand til å belyse målet med laser vil treff fra Hellfire eller raketter være svært effektivt. Totalt
sett har NH-90 svært gode effektorer mot målet, tallkarakter 9.
5.4.6 Luftmål
Mot luftmål har NH-90 i utgangspunktet ingen effektorer. NH-90’s sensorer er ikke beregnet til å
kunne gi målinformasjon til antiluft-systemer, og følgelig vil NH-90 ikke fungere effektivt mot
slike mål. Det eneste unntaket kan være helikopter, der enten Hellfire eller maskinkanon kan
brukes dersom målet beveger seg på en slik måte at det enten lar seg belyse av laser eller er
sårbart for ildgivning med kanon. Totalt sett er dette dog en målkategori som NH-90 ikke har
gode effektorer mot, og det gis tallkarakter 1 mot helikopter. Resten av målkategoriene under
luftmål får tallkarakter 0.
5.4.7 Landmål
I det følgende vil troppeavdeling, strisvogner, feltartilleri og lastebiler behandles under ett, tatt i
betraktning at dette er mål som ofte vil enten være blandet inn i hverandre, eller har flere av de
samme egenskapene som mål.
Feltartilleri, stridsvogner og lastebiler er alle mobile mål. Stridsvogner vil ha solid pansring,
mens feltartilleri og lastebiler vil ha lettere eller ingen pansring. Mot stridsvogner vil derfor
79 Med dette menes fregattens evne til å ta seg av sårede, bekjempe brann, tette lekkasjer o.l.
54

Hellfire missiler være den mest aktuelle effektoren. Moderne stridsvogner er ofte utstyrt med
reaktivt panser, altså panser som er dekket av mindre sprengladninger. Disse sprengladningene
går av når missilet treffer og minsker missilets effekt mot målet. For å bekjempe slikt reaktivt
panser må missilet utstyres med et spesielt stridshode som klarer å trenge gjennom det reaktive
panseret før selve stridshodet eksploderer. Hellfire Longbow kan utstyres med slike penetrerende
stridshode hvilket gjør den egnet som effektor mot selv moderne stridsvogner.
Hellfire vil også være ett effektivt våpen mot både feltartilleri og lastebiler, men her kan i tillegg
også raketter brukes med god effekt. Mot lastebiler kan muligens også maskinkanoner benyttes
for å ødelegge motor og drivverk, hvilket effektivt vil gjøre lastebilen stridsudyktig.
De presisjonsstyrte rakettene vi har utstyrt NH-90 med er utviklet nettopp med tanke på
troppeavdelinger. Kombinert med maskinkanoner vil NH-90 derfor ha gode muligheter til å
bekjempe slike mål. Begrensningene i effektiviteten ligger her ikke i våpenets effekt, men i hvor
spredt målet er; en troppeavdeling kan spre seg ut over et stort område og en rakettsalve kan
derfor ikke garantere at avdelingen som enhet blir slått ut. Det man derimot kan anse som
sannsynlig er at raketter er effektive mot tropper og vil kunne volde stor skade på deler av
avdelingen. Dette vil igjen sinke avdelingen og tvinge dem til å ta vare på sine sårede; gammel
stridsvisdom sier at ved å drepe en mann har du kun fjernet én mann fra striden, men sårer du
ham har du fjernet ham samt bundet opp fire andre som må bære ham vekk fra striden. Med dette
i mente vil raketter med fragmenterende stridshoder sannsynligvis være et effektivt våpen mot
troppeavdelinger.
Totalt sett har NH-90 gode effektorer mot disse landmålene. Tallkarakter 8.
5.4.8 Stasjonære landmål
I denne kategorien finnes vi statiske fortifiserte mål og infrastruktur. Begge deler kjennetegnes
ved at de ikke er mobile, men det kan være store forskjeller på hvilken effekt et våpensystem vil
ha på dem. Innenfor infrastruktur finner vi viktige strategiske mål som bruer og andre trafikale
knutepunkter, kraftverk og fabrikker. Erfaringer fra eksempelvis Kosovo har vist at det kreves
både nøyaktig treff og store stridshoder for å kunne ta ut en solid bro. Det samme kan sies om
større fabrikker og kraftverk; selv om disse målene ikke er fortifiserte kan man ikke anta at en
enkelt treff fra eksempelvis Hellfire eller raketter vil være nok til å fullstendig ta ut eller
nedkjempe målet. Mot statiske fortifiserte mål, slik som bunkere både over og under bakken, blir
situasjonen enda verre. Mot slike strukturer vil NH-90s våpensystemer ikke kunne gjøre noen
signifikant skade. Totalt sett gis en gjennomsnittlig tallkarakter på 4.
55

5.4.9 Luftvern
Luftvern kan være både mobilt og stasjonært. De fleste hæravdelinger har med seg en eller annen
form for luftvern, men dette er av SHORAD 80 typen og vil enten bestå av lette, mobile enheter
som kan flyttes raskt, eller det kan bestå av håndholdte varianter a lá Stinger. Uansett er dette
små mål som er vanskelige å plukke ut fra mengden, og det er tvilsomt om NH-90 vil ha
mulighet til å kunne brukes effektivt mot slike mindre enheter.
Mot stasjonært luftvern vil muligens NH-90s effektorer kunne brukes med større hell. Stasjonære
luftvern avdelinger består gjerne av utskytningsramper, radarer og kommandoplasser. Ved hjelp
av EK-pakken kan NH-90 spore og finne hvor radarene står, dersom de sender vel og merke, og
ta disse ut ved hjelp av enten Hellfire eller raketter. Uten radar vil slikt stasjonært luftvern være
stridsudyktig. Tallkarakter 5.
5.5 Egenbeskyttelse
En avgjørende faktor i vurderingen av NH-90 effektivitet er plattformens evne til
egenbeskyttelse. Mot en moderne fiende er det først og fremst missiler som er hovedtrusselen for
luftbårne plattformer. For NH-90s del vil denne trusselen kunne kontres av EK-pakken. Pakken
vil først og fremst kunne gi varsling om at missiler er på vei mot helikopteret. Dersom det er tid
tilgjengelig og topografien tillater det kan flygeren i slike tilfeller prøve å gjemme seg unna
missilet; et helikopter er svært manøvrerbart og dets evne til å stoppe opp og skjule seg bak
naturlige eller menneskeskapte hindringer er en beskyttelsesegenskap i seg selv.
Men, forutsatt at en slik mulighet ikke er til stede vil pakken aktivt kunne kontre henholdsvis
både radarstyrte og infrarøde missiler, enten med chaff eller flare. Systemets effektivitet i en slik
kontring vil være avhengig av en rekke faktorer; avstand til missilet, helikopterets høyde og
hastighet spiller inn, hvorvidt pakken gjenkjenner missilet korrekt, altså om pakken har de
korrekte data innlastet, pakkens modus (hel- eller semiautomatisk eller manuell), samt
meteorologiske forhold kan spille inn mot eksempelvis infrarøde missiler. Alt dette tatt i
betraktning vil det være nær sagt umulig å gi en kort bedømming av hvorvidt pakken vil være
effektiv mot anti-luftmissiler fra for eksempel fregatter, jagerfly eller luftvern. Sagt på en annen
måte; pakken må anses å fungere like godt mot alle målkategoriene, så lenge spesifikke data for
hva slags missiler, og under hvilke omstendigheter de avfyres, ikke er tilgjengelig. Det eneste vi
kan si noe om i denne drøftingen blir derfor omstendigheter som vil være allmenngyldige
80 SHOrt Range Air Defence, SHORAD
56

overfor spesifikke målkategorier, slik som hvor helikopteret vil befinne seg når det skal
engasjere, hvilken høyde og hastighet helikopteret mest sannsynlig vil ha ved engasjering og så
videre. Følgelig vil det i den videre drøftingen antas at EK-pakken gjør sitt beste i hvert enkelt
tilfelle, men nøyaktig hvor godt den ville fungert vites ikke.
5.5.1 Egenbeskyttelse mot sjømål
5.5.1.1 Fregatt og MTB
Den største trusselen mot NH-90 blant sjømål vil utvilsomt være fregatter og MTBer utstyrt med
antiluft-missiler. Av disse to er fregatten den klart mest potente trusselen, siden den har større og
mer effektive radarsystemer som lettere vil kunne oppdage og følge et helikopter. Men, og det er
et stort men, dette fordrer at helikopteret kommer innenfor rekkevidde av missilsystemene.
Spesielt MTBer har gjerne begrenset plass og kapasitet til å benytte større antiluft-systemer og
må gjerne nøye seg med mindre kortholdsvåpen som eksempelvis Mistral-type missiler 81 .
Mistral har kun rekkevidde på 6000 meter, og dermed blir den mest effektive egenbeskyttelsen
til helikopteret å holde seg utenfor denne avstanden. Dette fordrer igjen at helikopteret har
oppdaget MTB’en og vet hvor den befinner seg. Undertegnede vet av personlig erfaring at det
ikke alltid er lett å oppdage en MTB dersom den har skjult seg, etter flere treningsoppdrag mot
norske MTB’er. En slik ”katt-og-mus” lek gjennomføres til tider for å trene både
helikoptermannskap og MTB’enes mannskap, i henholdsvis rekognosering og rapportering av
mål for helikoptermannskapet og som trening i kamuflasje og forsvar mot helikopter for
MTB’ene. Det er en svært interessant øvelse, og det er ikke gitt hvem som ”vinner”. Ett slikt søk
langs en kystlinje må betegnes som en svært aggressiv og risikabel øvelse fra helikopterets side,
og selv om NH-90 vil være mye bedre utrustet på sensorsiden enn noen av Luftforsvarets
helikoptre i dag, vil det å bruke sensorene på et slikt oppdrag være en stor utfordring.
Helikopteret må ligge svært lavt for å utnytte terrenget til å maskere seg og vil derfor få svært
kort rekkevidde på sine sensorer, som sannsynligvis vil være hindret av terreng og andre
obstruksjoner mens oppdraget pågår. Ett slikt oppdrag er svært tidkrevende og slitsomt, og et
øyeblikks uoppmerksomhet kan være nok til at en skjult MTB overses, hvilket igjen kan få fatale
konsekvenser for helikopteret. Hvilke muligheter en MTB har til å skjule seg vil igjen være
svært situasjonsavhengig fra sted til sted. Langs Norges kyst finnes det et utall av holmer, skjær,
små bukter og forlatte fiskevær som alle er egnede steder for en MTB å innta en skjult posisjon,
men langs en kyststripe preget av eksempelvis strender vil en slik taktikk være vanskelig å
gjennomføre. Langs frodige kyststriper med vegetasjon helt ned til vannkanten vil en MTB igjen
81 Den norske Hauk-klassen benytter seg av Mistral SIMBAD missilsystem, se URL:
http://www.knmskjold.org/english/engMTB.htm
57

kunne skjule seg effektivt. Dermed blir det vanskelig å si noe generelt om hvilke muligheter en
MTB har til å skjule seg. Det eneste som er sikkert er at en MTB vil neppe forsøke å skjule seg
langs en sandstrand, samt at en skjult MTB er vanskelig å oppdage.
Den enkleste måten for helikopteret å forsikre seg mot angrep fra MTB’er er å fly såpass langt
fra strandlinjen at det er utenfor rekkevidden til en skjult MTB.
Samme teknikk vil være effektiv mot fregatter, men her må stand-off avstanden økes siden disse
fartøyene typisk har lengre rekkevidde på sine systemer. Eksempelvis vil Fridtjof Nansen-
klassens Sparrow ha rekkevidde på 25 NM eller mer. Hvis vi tar i betraktning at NH-90 med
NSM kan avfyre disse på avstander opp mot 150 kilometer ser vi at egenbeskyttelse ikke blir et
problem. Men, som med MTBene fordrer dette at helikopteret vet hvor fregatten befinner seg. Er
fregatten ute i det åpne hav kan NH-90s radar utvilsomt klare å oppdage og kanskje til og med
identifisere fregatten ved hjelp av sin SAR, slik at NSM kan avfyres på trygg avstand. Hvis
striden derimot foregår langs en kronglete kystlinje vil også fregatten kunne dra nytte av dette.
Fregatten kan ikke skjule seg på samme måte som en MTB, men den kan dra nytte av fjorder og
trange farvann til å skjule seg i noen grad. Dersom NH-90 ikke mottar måldata fra andre aktører i
et slikt tilfelle vil NH-90 måtte nærme seg fregatten betraktelig, og kanskje må NH-90 så nære at
den kommer inn under fregattens paraply av luftvern. I et slikt tilfelle er NH-90 utsatt, og må
igjen stole på sin EK-pakke til å forsvare seg mot et angrep fra fregatten. Totalt sett er likevel
fregatten enklere å finne enn en MTB, og fregatt og MTB for henholdsvis tallkarakter 6 og 4.
5.5.1.2 Undervannsbåter
Ubåter har tradisjonelt ikke hatt mulighet til å forsvare seg mot luftmål ved hjelp av missiler, og
det forutsettes at slik også er tilfellet her. Det eneste mulige våpenet en ubåt har mot luftmål er
eventuelle kanoner eller håndholdte anti-luft missiler, men for å bruke disse må ubåten ligge i
overflaten, hvilket gjør den svært sårbar. Slike våpen har også relativt kort rekkevidde, slik at
NH-90 igjen kan holde seg på trygg avstand og likevel være innenfor rekkevidde til å engasjere
med eksempelvis Stingray torpedo. Tallkarakter 8
5.5.1.3 Små båter i skjærgården
Småbåter antas å ikke ha noen antiluft kapasitet utover håndvåpen, og mot dette er NH-90
beskyttet fyllestgjørende. Dersom NH-90 skal benytte sin egen kanon mot slike mål vil
helikopteret sannsynligvis selv også kunne bli skutt mot, men pansring og armerte seter vil gi
fyllestgjørende beskyttelse. Dersom andre våpensystemer brukes mot målkategorien vil NH-90
være utenfor rekkevidde av håndvåpen. Uansett vil NH-90 ha god egenbeskyttelse, tallkarakter 8
58

5.5.1.4 Mineleggere/Troppeskip
For disse målkategoriene gjelder det at ingen av dem vil ha bedre forsvarssystemer enn fregatter
eller MTBer. Dermed vil NH-90 med enten NSM elle Hellfire kunne benyttes effektivt mot disse
plattformene. Skulle fartøyene seile i kystnære farvann kan det igjen oppstå situasjoner der NH-
90 må såpass nære at det kommer innenfor rekkevidde av eventuelle antiluft-systemer om bord,
men disse vil sannsynligvis være av den lette, bærbare typen med kortere rekkevidde enn
fastmontert luftvern av den typen som fregatter har. Dersom disse fartøyene befinner seg under
en ”paraply” av luftvern fra fregatt må den trygge avstanden økes tilsvarende.
Totalt sett har NH-90 god egenbeskyttelse mot denne målkategorien. Tallkarakter 7.
5.5.2 Egenbeskyttelse mot landmål
5.5.2.1 Stridsvogner, troppeavdelinger, lastebiler og feltartilleri
Igjen gjelder betraktningene rundt hvorvidt EK-pakken kan beskytte mot missiler, og som for
sjømål blir trygg avstand et sentralt begrep. Men mot landmål kommer også en av helikopterets
iboende egenskaper til nytte; ved å utnytte terrenget til å maskere og skjule seg kan helikopteret
unngå direkte beskytning. Dette gir helikopteret en fordel mot landmål som ikke eksisterer på
sjøen, men samtidig er det grunnleggende mer farlig for helikopteret å engasjere landmål, siden
effektorene mot landmål ikke har samme rekkevidde som NSM og torpedoer. Hellfire med sin
maksimale 9 kilometers rekkevidde, og rakettenes 6000 meters rekkevidde, gjør at NH-90 må
mye nærmere et landmål for å kunne engasjere det. Disse målkategoriene regnes derimot ikke for
å ha spesielt bra luftvern i seg selv. Det luftvernet som finnes vil i så fall være av den mobile
kortholdstypen som kan følge en hæravdelings bevegelser, og mot slike systemer kan NH-90
enten benytte maskering eller NOE, eller helikopteret kan holde seg på trygg avstand. Disse
systemene vil sannsynligvis ikke dekke stridsvogner og lastebiler like godt, siden disse er svært
mobile enheter som antas å forflytte seg langt raskere enn det et luftvernsystem kan. Risikoen
anses likevel som noe større enn mot sjømål generelt. Mot stridsvogner og lastebiler gis
tallkarakter 7, mens mot troppeavdelinger og feltartilleri gis det tallkarakter 5.
5.5.2.2 Infrastruktur, statiske fortifiserte mål og luftvern
Disse punktene behandles under ett siden de alle er statiske og det antas at det er nettopp disse
målene som vil være dekket av målkategorien Luftvern
Viktige trafikale knutepunkter, broer, fabrikker, kraftverk og kommandoplasser må antas å være
beskyttet mot angrep fra luften. Dette luftvernet vil sannsynligvis være av en mer permanent sort
som kan ha middels til lang rekkevidde. Mot slike mål vil derfor NH-90 støte på problemer.
Maskering og NOE vil kunne benyttes for å nærme seg målet, men korrekt utplassert luftvern vil
59

gjerne ha sine søkeradarer satt på høydepunkter i terrenget slik at det kan gi radardekning ned i
dalfører og lignende. Dette er nettopp de traseene som en NH-90 ville brukt i en taktisk modus
for å nærme seg et mål, og dermed vil NH-90, og helikoptre generelt, miste mye av sin iboende
styrke mot slike mål. EK-pakken vil gjøre sitt til å forsvare helikopteret dersom luftvern
engasjerer helikopteret, men et angrep mot slike målkategorier må anses som svært risikabelt
dersom det på forhånd ikke er blitt fastslått at målet ikke er beskyttet av luftvern. Tallkarakter 2.
5.5.3 Egenbeskyttelse mot luftmål
I denne kategorien er det hovedsakelig en målkategori som utgjør en vesentlig trussel mot NH-
90, nemlig kampfly.
Kampfly har stor hastighet og evne til å fly høyt, samt at de i de fleste tilfeller er designet
nettopp for en anti-luft rolle, med gode søkeradarer og antiluft-missiler. Det som synes klart er at
NH-90 er svært sårbar for angrep fra luften, og vil neppe kunne gjøre annet enn å stole på at EKpakken
kan beskytte seg lenge nok til at helikopteret kan fjerne seg fra trusselen. Dette vil heller
ikke være en enkel sak; den roterende rotoren er et godt mål for en Doppler radar, og kampflyet
vil kunne ligge høyt over NH-90 og se ned på det, slik at å gjemme seg bak hindringer neppe vil
ha noen effekt slik det kan ha det mot bakkebaserte systemer. Forutsatt at EK-pakken fungerer
som annonsert er ikke NH-90 fullstandig forsvarsløs, men det synes klart at det er mot denne
måltypen NH-90 har dårligst egenbeskyttelse. Tallkarakter 2.
MPA forutsettes å ikke ha noen antiluft-kapasitet, og trusselen fra helikoptre vil sannsynligvis
begrense seg til maskinkanoner. Mot MPA gis derfor karakteren 0, og mot helikoptre karakter 7.
Mot de resterende målkategoriene under luftmål gis karakteren 0, siden disse i utgangspunktet
ikke vil kunne benyttes som effektorer mot NH-90
60

5.6 Kapasiteter mot måltyper, konklusjon
Hvor godt NH-90 fungerer som sensor- og effektorplattform i dette scenariet, samt plattformens
egenbeskyttelse, oppsummeres i den følgende tabellen. For å tydeliggjøre resultatene fra
drøftingen er en fargekoding brukt i tillegg til tallkarakterer. Karakteren ”God” får farge grønn,
”Middels” blir gul, ”Dårlig” er rød og ”Ingen kapasitet” gjengis som hvit.
Måltype Målkategori Sensorkapasitet Effektorkapasitet Egenbeskyttelse
Sjømål
Luftmål
Landmål
Fregatt m/AAW 9 6 6
Undervannsbåt 6 8 8
Minelegger/Troppeskip 9 7 7
MTB 6 9 4
Små båter i skjærgården 6 9 8
Kampfly 1 0 2
Helikopter 3 1 7
URAV 1 0 0
CM 1 0 0
TBM 0 0 0
MPA 1 0 0
Stridsvogner 7 8 7
Lastebiler 6 8 7
Troppeavdelinger 6 8 5
Feltartilleri 7 8 5
Infrastruktur 4 4 2
Statiske fortifiserte mål 6 4 2
Luftvern 6 5 2
5.6.1 Sjømål
Mot sjømål viser NH-90 seg å være en effektiv plattform og scorer generelt enten God eller en
høy grad av Middels innenfor alle kategorier, med ett unntak for MTBer, der MTBers evne til å
angripe overraskende fra en skjult posisjon senker karakteren for Egenbeskyttelse noe.
På Sensor siden ser vi at NH-90 er svært god mot større overflateskip, mens plattformen scorer
noe lavere mot mindre fartøyer og undervannsbåter. Det kan kanskje virke underlig at et
61

spesialisert antiubåt-helikopter ikke gis full score mot undervannsbåter, men dette henger
sammen med de faktiske ytelsene plattformen vil ha og ikke hvordan den sammenlignes mot
andre antiubåt-plattformer. I en slik sammenligning ville NH-90 utvilsomt ha kommet svært godt
ut av det.
På effektor siden er NH-90 relativt godt utrustet, men mot større fartøyer er det verdt å merke
seg at NH-90 har liten mulighet til ”one shot, one kill”. Dette henger sammen med NH-90s noe
begrensede evne til å bære store missiler. Mot store fartøyer må det derfor påregnes å benytte
flere NH-90 samtidig for å forsikre seg om at målet tas ut, eventuelt at NH-90 og FN-klassen
angriper samtidig.
NH-90 har også generelt god Egenbeskyttelse mot disse målkategoriene. Mot fregatter og
MTBer scorer NH-90 noe lavere, dette er fordi det er tatt hensyn til disse plattformenes evne
både til egenbeskyttelse og deres evne til å skjule seg i kystnære farvann.
5.6.2 Luftmål
Fra tabellen går det klart frem at NH-90 verken har sensorkapasitet, gode effektorer eller god
egenbeskyttelse mot luftmål. Dette er ikke overraskende og bekrefter at NH-90 som plattform
ikke kan ivareta antiluft-rollen på en troverdig måte, til dette trengs det andre plattformer.
5.6.3 Landmål
Mot landmål scorer NH-90 igjen generelt God eller en varierende grad av Middels. På sensor
siden ligger karakterene rundt middels. Dette har sin forklaring i at NH-90 i stor grad er
avhengig av kun FLIR-systemet for å kunne oppdage landmål. Dette systemet anses dog å være
fyllestgjørende i mange tilfeller. NH-90s effektorer mot landmål er på mange områder svært
gode, spesielt gjelder dette mot mobile hærstyrker, mens effektorene regnes som mindre gode
mot ikke-mobile og fortifiserte mål. Hellfire missilet kan i en viss utstrekning brukes mot
bunkere og andre fortifiserte stillinger, men det er primært mot stridsvogner og andre kjøretøy at
Hellfire virkelig kommer til sin rett. Rakettene har heller ingen stor effekt mot infrastruktur og
fortifiserte mål, men de kunne brukes med god effekt mot troppeavdelinger og mindre kjøretøy.
Egenbeskyttelsen mot landmål er derimot ikke fullt så god. Spesielt mot faste installasjoner og
andre ikke-mobile mål vil det være svært risikabelt å benytte NH-90, mens situasjonen er bedre
mot mobile styrker, som ikke har samme kapasitet til å drive luftvern.
Konklusjonen blir at NH-90 fungerer godt, til tider svært godt, som plattform mot sjømål, den
fungerer generelt godt mot landmål og dårlig mot luftmål.
62

5.7 Kobling til nasjonale oppgaver
Scenariet gir mulighet for å vurdere NH-90 opp mot mange målkategorier, men det er ikke
sikkert at alle kategoriene er like interessante fra et nasjonalt forsvarsperspektiv. Innkjøpet av
kampsystemet FN-klassen er i seg selv et sterkt signal om hvordan norske myndigheter ser for
seg fremtiden; det synes klart at nasjonalt sett er det suverenitetshevdelse av norske områder som
prioriteres. Til dette vil NH-90 være en utmerket plattform. Utstyrt med både antioverflate- og
antiubåt-våpen vil plattformen være en troverdig trussel i en konflikt på havet. Koblet sammen
med mobiliteten til FN-klassen vil systemalternativet betraktelig øke det repertoar av militære
virkemidler som Norge besitter.
Et annet satsningsområde for nær sagt alle land i den vestlige verden er anti-terror. Norge kan
være utsatt på dette området, og det er særlig petroleumsindustrien som er sårbar.
Petroleumsindustrien kan deles inn i to hoveddeler; selve plattformene og boreriggene ute til
havs, og mottakssentraler og produksjonsanlegg inne på land. I en terroraksjon mot plattformene
kan fartøy være en aktuell trussel, og her har NH-90 klart vist sin effektivitet både som sensor og
som effektor. Mot anleggene på land vil kjøretøy muligens benyttes, men det vil neppe være
snakk om pansrede militære kjøretøy. Mot slike mål er NH-90 godt utstyrt. Sensorene vil også
kunne bidra til å skaffe informasjon om fiendens bevegelser på anleggene og kan enten nyttes til
å gi informasjon videre til andre aktører, eller til engasjering direkte. Det vil sannsynligvis være
en risiko for store ødeleggelser dersom man går til angrep på et petroleumsanlegg, men med
presisjonen som ligger i Hellfire kan denne kanskje begrenses.
Som et siste punkt kan det hevdes at ingen vet hva fremtiden vil bringe. De siste 20 årene har
norske plattformer blitt brukt på måter som ingen kunne forutse da plattformene ble innkjøpt, og
hvilke trusler Norge vil stå overfor om 5, 10 eller 20 år kan ingen si noe sikkert om i dag.
Plattformer som kun utstyres og trenes for en rolle kan dermed virke som en noe hasardiøs
planlegging, og man burde kanskje militært sett i stedet velge å satse på plattformer som har en
stor grad av fleksibilitet. Kapasiteter innen de forskjellige rollene tar tid å bygge opp og er ikke
noe som kan gjøres i en fei dersom et behov skulle dukke opp. Følgelig kan systemalternativet
som NH-90 representerer i denne oppgaven være en mulig løsning på en slik problemstilling.
63

6 Oppsummering
I denne oppgaven her NH-90 blitt vurdert i et imaginært scenario. Scenariet var av en generisk
art der flere forskjellige målkategorier var til stede, slik at flest mulig kapasiteter ved
systemalternativet kunne vurderes. Fra scenariet identifiserte vi totalt 18 aktuelle målkategorier,
fordelt på de tre måltypene sjømål, luftmål og landmål.
Videre ble systemalternativet som skulle vurderes i scenariet presentert. I denne oppgaven ble
hovedvekten lagt på NH-90 helikoptrene som skal følge FN-klassen på tokt. Effektorer til
plattformen ble også presentert.
Deretter ble systemalternativet drøftet opp mot de spesifikke målkategoriene i scenariet.
Drøftingen av sensorer viste at NH-90 er godt utstyrt med sensorer mot sjømål. Dette var ikke
overraskende, siden plattformen er designet for å være et maritimt helikopter. Det ble også klart
at i kystnære farvann kan plattformen få noe begrenset effektivitet dersom målkategoriene
benytter seg av topografi til å skjule seg. Mot landmål har NH-90 noe begrenset med effektorer,
spesielt vil radaren ikke kunne brukes effektivt i den nåværende konfigurasjonen siden den er
designet som en sjømålsradar. FLIR viste seg derimot å være en generelt god sensor mot
landmål. Mot luftmål hadde NH-90 som forventet dårlig ytelse på sensorsiden.
Drøftingen viste videre at NH-90 med et utvidet sett av effektorer kan være en effektiv og
fleksibel plattform på mange områder. Spesielt mot sjømål viser plattformen sin styrke, men ved
å gi NH-90 effektorer som er effektive mot landmål kan NH-90 også være en effektiv plattform
mot slike mål. NH-90 hadde ingen effektorer som kunne brukes mot luftmål, dersom man ser
vekk fra en teoretisk evne til å engasjere andre helikoptre.
NH-90s evne til egenbeskyttelse ble funnet generelt god mot sjømål, spesielt dersom striden
foregår på det åpne hav. I trange farvann der NH-90 må nærme seg målene for å kunne engasjere
sank evnen til egenbeskyttelse mot fregatter og MTBer noe. Mot landmål skapte kortere
rekkevidde på effektorene samt større sannsynlighet for luftvern en høyere risiko for plattformen,
og egenbeskyttelsen ble vurdert å være generelt noe lavere enn mot sjømål. Mot luftmål har NH-
90 svært liten egenbeskyttelse.
Oppgaven har således vist at NH-90 utmerket godt kan fungere som en utvidet våpenplattform i
forhold til det som er planlagt i dag, men dette forutsetter at andre plattformer tar seg av
luftstriden. Hvordan systemalternativet måler seg opp mot de andre systemalternativene i dette
prosjektet overlates nå til FFI å undersøke.
64

7 Referanser
7.1 Artikler og bøker
• Keith W Edmunds, ASW – future and current trends, (Defense Analysis Vol 16, No 1
side 73-88, 2000)
• Jane’s All the worlds aircraft 2004 Diverse artikler lastet ned fra www.janes.com
Abonnementstjeneste, fremskaffet av FFI v/Erlend Hoff
• Jane’s weapons systems 1987-88, s565, (Jane’s Publishing Company Limited, London
1988
• A new anti-ship missile for the international market, Artikkel militærTeknikk, # 5-
6/2004, s. 2-4
• Second Annual Missile and Rockets Symposium and Exhibition, (San Antonio, Texas 14-
16 mai 2001)
• Radar Cross Section Measurements (8-12 GHz) of Magnetic and Dielectric Microwave
Absorbing Thin Sheets, (Revista de Fısica Aplicada e Instrumentacao, vol. 15, no. 1,
Desember, 2002)
• Johansen, Iver, Forsvarets mål og oppgaver: modell for flermålsanalyse, FFI rapport
(Kjeller, Forsvarets Forskningsinstitutt, 2003)
• Saaty, Thomas L, The Analytic Hierarchy Process, (Pittsburgh, RWS Publications, 1996)
7.2 Internett
• URL: http://www.mil.no/fregatter/start/article.jhtml?articleID=41363 Benyttet 1/4-2005
• URL: http://www.mil.no/pubs/fnett/forsvarsnett/fregatter/start/fakta/ Benyttet 1/4-2005
• URL: http://www.mil.no/luft/start/omlf/fremtiden/article.jhtml?articleID=90007
Benyttet 2/4-2005
• URL: http://www.fas.org/man/dod-101/sys/ac/equip/lau-hydra-7.htm Benyttet 12/4-2005
• URL: http://www.romteknologi.no/view_html?b=38 Benyttet 4/4-2005
• URL: http://romteknologi.no/view_html?b=38 Benyttet 4/4-2005
• URL:
http://southport.jpl.nasa.gov/cdrom/sirced03/cdrom/DOCUMENT/HTML/TEACHERS/
MODULE02/MOD2SECB.HTM Benyttet 3/4-2005
65

66
• URL: http://www.fas.org/man/dod-101/sys/ac/asw.htm Benyttet 10/3-2005
• URL: http://uboat.net/allies/technical/asdic.htm Benyttet 12/3-2005
• URL: http://65.165.72.195/company/sonobuoy_history.html Benyttet 17/3-2005
• URL: http://www.mil.no/fregatter/start/article.jhtml?articleID=41363 Benyttet 21/3-2005
• URL:
http://www.military.com/Resources/EQG/EQGmain?file=AN_SPY_1&cat=e&lev=2
Benyttet 23/3-2005
• URL:
http://www.military.com/Resources/EQG/EQGmain?file=AN_SPY_1&cat=e&lev=2
Benyttet 22/3-2005
• URL: http://www.kitsune.addr.com/LCF/essm.html Benyttet 5.4-2005
• URL: http://www.designation-systems.net/dusrm/m-7.html Benyttet 4/4-2005
• URL: http://www.zap16.com/mil%20fact/NH90.htm Benyttet 3/3-2005
• URL:
http://www.nhindustries.com/site/FO/scripts/siteFO_contenu.php?lang=EN&noeu_id=10
012&PHPSESSID=c81cb7ae40ce772ebf9b079bc26a017b Benyttet 3/4-2005
• URL: http://www.globalsecurity.org/military/world/europe/nh90.htm Benyttet 5/4-2005
• URL:
http://www.nhindustries.com/site/FO/scripts/siteFO_contenu.php?lang=EN&noeu_id=10
012&PHPSESSID=c81cb7ae40ce772ebf9b079bc26a017b Benyttet 6/4-2005
• URL: http://www.naval-history.net/F62brshipslost.htm Benyttet 28/2 2005
• URL: http://www.mbda.net/site/FO/scripts/siteFO_contenu.php?lang=EN&noeu_id=105
Benyttet 27/2-2005
• URL: http://www.mbda.net/site/FO/scripts/siteFO_contenu.php?lang=EN&noeu_id=110
Benyttet 1/3-2005
• URL: http://www.kongsberg.com/eng/kda/products/missiles_space/missiles/naval/
Benyttet 24/2-2005
• URL: http://www.janes.com/defence/air_forces/news/jalw/jalw001013_1_n.shtml
Benyttet 15/2-2005

• URL: http://www.raytheon.com/newsroom/briefs/100702.htm Benyttet 18/2-2005
• URL: http://www.defense-update.com/products/a/apkws-gd.htm Benyttet 18/2-2005
• URL: http://www.fas.org/man/dod-101/sys/missile/hydra-70.htm Benyttet 19/2-2005
• URL: http://www.veridian.com/ Benyttet 21/2-2005
• URL: http://www.globalsecurity.org/military/systems/munitions/apkws.htm Benyttet
21/2-2005
• URL: http://www.defense-update.com/products/a/apkws-gd.htm Benyttet 21/2-2005
• URL: http://www.raytheon.com/newsroom/briefs/100702.htm Benyttet 21/2-2005
• URL: http://www.naval-technology.com/projects/skjold/ Benyttet 23/3-2005
• URL: http://www.knmskjold.org/english/engMTB.htm Benyttet 20/3-2005
• URL: http://www.designation-systems.net/dusrm/m-7.html Benyttet 4/4-2005
• URL: http://romteknologi.no Benyttet 7/4-2005
7.3 Andre kilder
• Svartnes, Erik NH-90 som fremtidig våpenplattform, (Trondheim) Luftkrigsskolen 2004
• Jarl Johnsen, Lavfrekvent sonar og havmiljø, FFI-presentasjon, Fisk og seismikk seminar
18 februar 2004
67

8 Vedlegg
8.1 Vedlegg 1, Vekting i flermålsanalysen
Den følgende drøftingen vil ta for seg vektingen av de forskjellige målkategorien opp i mot
hverandre. Utregningen er utført av programmet Topsys, mens vektingen av faktorene innbyrdes
er foretatt av oss og FFI i fellesskap. Vi har foretatt en såkalt minimal vekting basert på
konsekvensteori. Dette vil si at i stedet for å vekte alle 18 målkategorier opp mot hverandre,
hvilket ville blitt en svært stor tabell, har programmet valgt ut et minimalt antall målkategorier
og så presentert dem parvis. Prosessen fungerer etter følgende teori: Dersom en faktor A er større
enn en faktor B, og faktor B er større enn faktor C, så følger det automatisk at faktor A er større
enn faktor C. Når vi i tillegg legger inn nøyaktige forholdsverdier mellom faktor A og B, og
mellom B og C, så vil programmet kunne regne ut hva forholdet er mellom A og C. Dermed
behøver vi ikke å presentere samtlige mulige parvise sammenligninger, siden programmet selv
velger ut det minste nødvendige antall sammenligninger og setter disse opp i en tabell. Vår
oppgave har således bestått av å gå inn i hvert enkelt par for så å gi disse en innbyrdes vekting.
Vektingen gjøres ved at vi setter en tallverdi mellom kategoriene. Dersom en målkategori A får
verdi 3 vs målkategori B betyr dette at A anses som tre ganger så viktig som B. Dersom
forholdstallet hadde vært 0.5 betyr dette at A hadde blitt ansett som kun halvparten så viktig som
B, og så videre. Dersom verdien 1 blir gitt innebærer det at målkategoriene anses som
likeverdige. Legg også merke til at målkategorien som vektes høyest alltid står til venstre i
tabellen.
Tallverdien som gis indikerer hvordan vår kapasitet relativt sett ønskes fordelt mellom de
forskjellige målkategoriene i Fase 0. Slik sett representerer tallverdiene hvilke målkategorier vi
ønsker å prioritere over andre i de forskjellige fasene. Tallene som gis er fra 1 til 9.
8.1.1 Vekting av sensorbruk i Fase 0
I Fase 0 anser vi det som viktig å holde oppsyn med hvilke bevegelser RØDs styrker foretar seg.
Følgelig blir sensorkapasiteten fokusert på hans bevegelige styrker.
Stridsvogn vs Infrastruktur har fått verdi 1. Det anses som viktig å holde rede på hvilke
bevegelser fiendens stridsvognformasjoner foretar seg, siden dette antas å kunne gi en god
pekepinn på hans videre intensjoner. Man må dog ta høyde for at fienden kan drive med
kamuflasje og villedende operasjoner, derfor regnes det også som viktig å holde trafikale
knutepunkter som broer og veikryss under overvåkning, siden dette vil kunne gi oss informasjon
om hvilke bevegelser fiendens styrker foretar seg. Vi mener derfor at begge kategoriene er av
stor betydning, og har derfor valgt å ikke skille mellom dem.
68

Infrastruktur vs Statiske fortifiserte mål, har fått verdien 2. Argumentasjonen for hvorfor
Infrastruktur er viktig er den samme som i forrige par. Det kan være viktig å overvåke
eksempelvis kommandoplasser for økt trafikk, men ikke like viktig som overvåking av
Infrastruktur.
Fregatt vs MTB har fått verdi 2. Fregatter anses som et politisk tyngre instrument enn MTB,
samtidig som det er en mer kapabel våpenplattform. Følgelig er det mer interessant fra et
etterretningsperspektiv å holde rede på hva fregattene foretar seg enn MTB’ene.
Mineleggere/troppeskip vs Små båter i skjærgården, har vi gitt verdi 2.5, siden eksempelvis
opplasting av troppeskip vil gi en sterk indikasjon på fiendens intensjoner. Små båter vil mest
sannsynlig sette inn spesialstyrker på et tidlig tidspunkt i en konflikt, men dette er ikke et like
tydelig signal som eksempelvis et opplastet troppeskip som setter kursen mot BLÅs kystlinje.
Mineleggere/troppeskip vs URAV har fått verdi 3.5. Det antas at rekognosering mot oss vil
forekomme uansett intensjon fra RØDs side, og det er derfor relativt sett mye viktigere å holde
rede på hva troppeskipene og mineleggere gjør. BLÅ ønsker å opprettholde sine SLOC, og en
minelegging av disse fra RØDs side vil være et tydelig signal om at stridshandlinger er nært
forestående.
Helikopter vs Luftvern, har helikopter fått verdi 3.5 siden luftvern anses som en lite mobil
styrke, og det trengs følgelig mindre ressurser for å overvåke denne, samtidig som helikopter kan
brukes i en offensiv rolle på et tidlig punkt i en eskalering. Det er derfor klart viktigere å
overvåke helikoptre enn luftvern.
Kampfly vs Helikopter får verdi 3, siden kampfly er mer mobile og innehar en større offensiv
kapasitet enn helikopter. Spesielt kampflyenes hurtighet og rekkevidde gjør at det kreves mer
sensorkapasitet for å holde rede på RØDs kampflybevegelser.
Ubåt vs Luftvern får verdi 3, siden undervannsbåter anses som en stor trussel mot egne
sjøstyrker. Det er derfor relativt sett mye viktigere å holde kontroll på disse enn på fiendens
luftvern.
Lastebiler vs Fregatt, har vi gitt samme verdi. Fregatter er viktige som nevnt tidligere, men
også lastebilenes bevegelser vil kunne gi et klart signal om fiendens intensjoner. Følgelig skiller
vi ikke mellom disse kategoriene.
Kampfly vs URAV, har fått verdi 5, siden vi mener kampfly gir et mye tydeligere signal, og det
er mye viktigere å overvåke disse.
69

MTB vs Små båter i skjærgården har vi gitt verdi 1. begge målkategoriene antas brukt i en
tidlig fase av eventuelle stridshandlinger, og begge kategoriene kan potensielt gjøre stor skade.
Vi ønsker derfor ikke å skille mellom disse.
Feltartilleri vs Lastebiler har fått verdi 4, siden vi antar at bevegelser hos fiendens feltartilleri
vil gi et klart signal om at stridshandlinger er nært forestående, og det blir således viktig å bruke
sensorkapasitet mot feltartilleriet.
Stridsvogn vs Troppeavedlinger har vi valgt å ikke skille mellom, siden enhetene antas å
bevege seg sammen. Det blir således like viktig å overvåke den ene som den andre.
Troppeavdeling vs Feltartilleri har fått en verdi på 1.5, siden det antas at troppeavdelingene vil
settes i bevegelse noe tidligere enn feltartilleriet, for å kunne være på plass ved fronten og
således dra fordel av ildstøtten som artilleriet gir mot et mål.
Ubåt vs MPA har fått verdi 3. Begge målkategoriene kan gjøre stor skade mot våre SLOC, men
siden det antas å være vanskeligere å detektere ubåter enn maritime patruljefly, har disse fått
høyere prioritet.
I tabellen nedenfor er resultatet av drøftingen presentert.
Tabellen viser vekting av sensorbruk mot de forskjellige målkategorier i Fase 0
Stridsvogn – verdi 1 Infrastruktur
Infrastruktur – verdi 2 Statiske fortifiserte mål
Fregatt – verdi 2 MTB
Minelegger/troppeskip – verdi 2.5 Små båter i skjærgården
Minelegger/troppeskip – verdi 3.5 URAV
Helikopter – verdi 3.5 Luftvern
Kampfly – verdi 3 Helikopter
Ubåt – verdi 3 Luftvern
Lastebiler – verdi 1 Fregatt
Kampfly – verdi 5 URAV
MTB – verdi 1 Små båter i skjærgården
Rørartilleri – verdi 4 Lastebiler
Stridsvogn – verdi 1 Troppeavdeling
Troppeavdeling – verdi 1.5 Rørartilleri
Ubåt– verdi 3 MPA
8.1.2 Vekting av sensorkapasitet andre faser
De resterende fasene blir her presentert under ett. Vi har valgt å gjøre det slik siden disse fasene
alle dreier seg om strid, og er således prinsipielt like. Dermed blir argumentasjonen for
70

prioriteringen av henholdsvis våre sensorkapasiteter og effektorkapasiteter stort sett lik i disse
fasene og det er unødvendig å presentere dette som ulike faser.
Som i forrige avsnitt vil argumentasjonen for den parvise vektingen bli presentert. Forskjellen er
at nå har vi engasjert RØDs styrker, og hovedfokuset har dermed skiftet fra det rent
etterretningsmessige fokuset i Fase 0, til et stridsmessig fokus der målet er å bekjempe RØDs
styrker og slå tilbake hans invasjon av BLÅ.
Stridsvogn vs Infrastruktur har fått verdi 3.5. Fokuset skal i disse fasene ligge på å slå tilbake
RØDs offensive styrker og hans stridsvognavdelinger er således klart prioritert over
Infrastruktur.
Infrastruktur vs Statiske fortifiserte mål har verdi 5. Vi mener det er viktigere relativt sett å
holde fokus på eksempelvis broer og trafikale knutepunkter enn fortifiserte kommandoplasser og
vil derfor sterkt prioritere dette.
Kryssermissiler vs Helikopter. Her har kryssermissiler fått en verdi på 1.5 siden disse har en
større evne til å trenge gjennom eller omgå våre forsvarslinjer for deretter å kunne slå til bak våre
egne linjer. Vi vil derfor fokusere noe mer på disse enn på helikopter som ikke har samme evne
til gjennomtrengning.
Fregatt vs MTB har fått verdi 3, siden fregatter er større og mer kapable kampsystemer. Vi vil
derfor prioritere å bekjempe disse foran MTBer
Mineleggere/troppeskip vs Små båter i skjærgården. Her gir vi mineleggere/troppeskip
verdien 4.5 siden disse klart har en større offensiv kapasitet og dermed må stanses før vi går løs
på små båter.
Helikopter vs Luftvern har fått samme verdi, siden vi mener det er viktig å vite hvor RØD har
sitt luftvern nå som vi skal bedrive offensive luftoperasjoner mot hans styrker, samtidig som vi
må holde rede på hva hans helikoptre foretar seg.
Kampfly vs Kryssermissiler har fått verdi 3, siden kampfly antas å ha større offensiv kapasitet
og større fleksibilitet enn kryssermissil, samtidig som kampfly kan brukes igjen og igjen, mens
kryssermissilene ikke har en slik regenereringskapasitet etter bruk
Minelegger/troppeskip vs URAV. Her får Minelegger/troppeskip verdi 4, siden de innehar en
klar offensiv kapasitet og vårt fokus ligger nettopp på dette området.
71

Fregatt vs Lastebiler får verdi 1.5, fordi selv om det anses som viktig å forsøke å stanse RØDs
evne til å transportere personell og materiell så er det viktigere å bekjempe den trusselen som
fregattene utgjør til sjøs. Igjen er det RØDs offensive kapasiteter som får prioritet.
Kampfly vs URAV. Her gir vi verdi 6 til kampfly. Som i punktet over er det klart viktigere å
bekjempe RØDS offensive kapasiteter, og URAV har ingen slike.
MTB vs Små båter i skjærgården får verdi 3 siden MTB er det mer offensive våpenet i denne
sammenligningen.
Feltartilleri vs Lastebiler. Her gor vi verdi 1.5 til feltartilleri, siden dette er en mer offensiv
kapasitet.
Stridsvogn vs Troppeavdeling gis verdi 1, siden disse antas å følge hverandre, og det blir like
viktig å ta ut begge.
Feltartilleri vs Troppeavdeling får verdi 1.5. Feltartilleriet antas å øke troppeavdelingenes
effekt samtidig som de er et mer offensivt våpen. Følgelig blir feltartilleriet prioritert over
troppeavdelinger.
TBM vs MPA gis verdi 2.5, siden TBM har større hurtighet og overraskelsesevne, og det antas
at det vil kreves større sensorbruk for å oppdage disse enn MPA.
Ubåt vs Luftvern får verdi 2.5, siden ubåter anses som et offensivt våpen med evne til å
blokkere våre SLOC samt bekjempe våre sjøstyrker. Luftvern vil også kunne skade oss i våre
offensive operasjoner mot RØD, men vår evne til å stanse RØDs offensive operasjoner får
prioritet.
Ubåt vs TBM. Får verdi 2, siden ubåt, som i punktet over, antas å kunne gjøre mer offensiv
skade på våre styrker enn TBM.
Stridsvogn - verdi 3.5. Infrastruktur
Infrastruktur - verdi 5 Statiske fortifiserte mål
CM – verdi 1.5 Helo
Fregatt – verdi 3 MTB
Minelegger/troppeskip – verdi 4.5 Små båter i skjærgården
Helo – verdi 1 LV
KF – verdi 3 CM
Minelegger/troppeskip – verdi 4 URAV
Fregatt – verdi 1.5 Lastebiler
KF – verdi 6 URAV
MTB – verdi 3 Små båter i skjærgården
72

Rørartilleri – verdi 1.5 Lastebiler
Stridsvogn – verdi 1 Troppeavdeling
Rørartilleri – verdi 1.5 Troppeavdeling
TBM – verdi 2.5 MPA
Ubåt – verdi 2.5 LV
Ubåt – verdi 2 TBM
8.1.3 Vekting av effektorer andre faser
I det følgende skal vektingen av effektorbruken presenteres. Forholdstallene mellom
målkategoriene viser fortsatt til hvordan vi relativt sett ønsker å fordele våre tilgjengelige
effektorer mellom målkategoriene.
Infrastruktur vs Statiske fortifiserte mål gis verdi 2, siden vi mener dette vil ha en større
effekt på RØDs evne til å bringe offensiv kapasitet til fronten, enn anslag mot fortifiserte mål
inne på RØDs område.
Helikopter vs Kryssermissiler. Her får helikopter verdi 2, siden dette antas å være en mer
fleksibel plattform som totalt sett utgjør en større trussel mot egne styrker enn kryssermissiler.
Fregatt vs MTB. Fregatten gis verdi 4.5 siden den har klart større offensive kapasiteter samtidig
som den er vanskeligere å ta ut enn MTBer.
Minelegger/Troppeskip vs Små båter i skjærgården gis verdien 9.5, siden ødeleggelse av
mineleggere/troppeskip i denne fasen gir mye større uttelling i form av tapt offensiv kapasitet for
RØD enn tapet av små båter vil gi.
Luftvern vs Helikopter får verdi 2. Luftvernet til RØD må bekjempes slik at våre egne
offensive luftoperasjoner kan gjennomføres med minimale tap. Dette anses som viktigere enn å
ta ut RØDs helikoptre.
Kampfly vs Kryssermissil får verdi 9, siden RØDs kampflyvåpen helt klart er en større trussel
enn hans kryssermissiler.
Mineleggere/troppeskip vs MPA gis verdi 3, siden det antas å være viktigere å hindre RØD i å
bygge opp/forsterke sine styrker. Å bekjempe hans MPA er viktig, men sammenlignet med
meneleggeres kapasitet til å blokkere SLOC og troppeskips evne til å frakte landstyrker må MPA
ned prioriteres.
Fregatt vs Lastebiler får verdi 4 siden det blir viktigere å sikre sjøherredømme for egen styrker
enn å hindre RØDs forsterkninger over land, samtidig som fregatter er mer verdifulle mål og
vanskeligere å erstatte for RØD.
Kampfly vs MPA. Her får kampfly verdien 4.5. Kampfly innehar større fleksibilitet og offensiv
kapasitet, samtidig som det vil bli enklere å bekjempe hans MPA etter at RØDs kampfly er
bekjempet
MTB vs Små båter i skjærgården får verdi 7, siden MTB er en klart mer verdifull plattform
med større offensive kapasiteter enn små båter vil ha.
Feltartilleri vs Lastebiler gis verdi 3, siden vi prioriterer å bekjempe offensive kapasiteter
fremfor rent logistiske i disse fasene.
73

Stridsvogn vs Troppeavdeling får verdien 8, siden RØDs troppeavdelinger vil miste mye av
sine offensive kapasiteter dersom vi tar ut stridsvognene som støtter dem, samt at stridsvogner i
seg selv utgjør en stor offensiv kapasitet som må bekjempes.
Feltartilleri vs Troppeavdeling får verdi 6 fordi artilleriet øker bakkestyrkenes effekt
betraktelig, og uten dette vil det bli enklere å bekjempe RØDs bakkestyrker.
Stridsvogn vs Infrastruktur får verdien 4, igjen fordi fokuset ligger på bekjempelsen av
offensive kapasiteter fremfor logistiske.
Luftvern vs TBM gis verdi 1.5, fordi luftvern utgjør en stor trussel mot egne offensive
operasjoner.
TBM vs URAV får verdi1.5 fordi TBM innehar en direkte offensiv kapasitet, noe URAV ikke
har.
Infrastruktur – verdi 2 Statiske fortifiserte mål
Helo – verdi 2 CM
Fregatt – verdi 4.5 MTB
Minelegger/troppeskip – verdi 9.5 Små båter i skjærgården
LV – verdi 2 Helo
KF – verdi 9 CM
Minelegger/troppeskip – verdi 3 MPA
Fregatt – verdi 4 Lastebiler
KF – verdi 4.5 MPA
MTB – verdi 7 Små båter i skjærgården
Rørartilleri – verdi 3 Lastebiler
Stridsvogn – verdi 8 Troppeavdeling
Rørartilleri – verdi 6 Troppeavdeling
Stridsvogn – verdi 4 Infrastruktur
LV – verdi 1.5 TBM
TBM- verdi 1.5 URAV
8.1.4 Resultat av vekting
På de påfølgende sidene vises resultatet av vektingen slik programmet Topsys presenterer det.
Tallene representerer hvordan målkategoriene prioriteres i de forskjellige fasene. Jo høyere tall,
jo høyere prioritering. Tallene reflekterer naturlig nok den prioriteringen vi satte mellom de
forskjellige målkategoriene.
Topsys Modelreport
Expert : Panel
Hierarchy top : Best håndtering
Hierarchy structure
74
o (1.00) Best håndtering

(0.50) Sensor
(0.30) Fase 0
(0.10) Statiske Fortif
(0.17) Infrastruktur
(0.17) Stridsvogn
(0.17) Troppeavdeling
(0.13) Rørartilleribn
(0.04) Lastebiler
(0.04) Fregatt
(0.02) MTB
(0.02) Små båter i skæ
(0.04) Minel/troppeski
(0.00) URAV
(0.06) KF
(0.02) Helo
(0.00) LV
(0.02) Ubåt
(0.00) MPA
(0.70) De andre fasene
(0.00) Statiske Fortif
(0.02) Infrastruktur
(0.08) Stridsvogn
(0.08) Troppeavdeling
(0.12) Rørartilleribn
(0.08) Lastebiler
(0.12) Fregatt
(0.04) MTB
(0.00) Små båter i skæ
(0.06) Minel/troppeski
75

() = Local weight
76
(0.02) URAV
(0.14) KF
(0.05) CM
(0.03) Helo
(0.03) LV
(0.50) Effektor
(0.08) Ubåt
(0.04) TBM
(0.00) MPA
(0.03) Stat Fortifiser
(0.05) Infrastruktur
(0.18) Stridsvogn
(0.03) Troppeavdeling
(0.14) Rørartilleribn
(0.05) Lastebiler
(0.18) Fregatt
(0.05) MTB
(0.00) Små båter i skj
(0.06) Mine/troppeski
(0.02) MPA
(0.09) KF
(0.00) CM
(0.02) Helo
(0.04) LV
(0.03) TBM
(0.02) URAV
o [1.000000] Best håndtering

[0.500000] Sensor
[0.150000] Fase 0
[0.015030] Statiske Fortif
[0.025808] Infrastruktur
[0.025808] Stridsvogn
[0.025808] Troppeavdeling
[0.019196] Rørartilleribn
[0.005378] Lastebiler
[0.005378] Fregatt
[0.002689] MTB
[0.002689] Små båter i skæ
[0.006723] Minel/troppeski
[0.000000] URAV
[0.009546] KF
[0.003201] Helo
[0.000000] LV
[0.002744] Ubåt
[0.000000] MPA
[0.350000] De andre fasene
[0.000000] Statiske Fortif
[0.008247] Infrastruktur
[0.027981] Stridsvogn
[0.027981] Troppeavdeling
[0.041037] Rørartilleribn
[0.027981] Lastebiler
[0.041037] Fregatt
[0.014432] MTB
[0.000000] Små båter i skæ
[0.021324] Minel/troppeski
77

[] = Global weight
List of alternatives
78
[0.008659] URAV
[0.048540] KF
[0.017272] CM
[0.011546] Helo
[0.011546] LV
[0.027981] Ubåt
[0.014432] TBM
[0.000000] MPA
[0.500000] Effektor
[0.012961] Stat Fortifiser
[0.025921] Infrastruktur
[0.092461] Stridsvogn
[0.012961] Troppeavdeling
[0.072209] Rørartilleribn
[0.025921] Lastebiler
[0.092461] Fregatt
[0.023041] MTB
[0.000000] Små båter i skj
[0.031270] Mine/troppeski
[0.010423] MPA
[0.045938] KF
[0.000000] CM
[0.010423] Helo
[0.020847] LV
[0.013898] TBM
[0.009265] URAV

Fregatt
KF
LKKF
LV
NH90
Orion
UAV
79