tjorahelleren. et bidrag til rogalands tidlige steinalder - Museum ...

Stavanger Museum / Årbok, Årg. 77(1967), s. 7-39
'TJORAHELLEREN.
ET BIDRAG TIL ROGALANDS TIDLIGE
STEINALDER
Ved Stavanger Museums undersøkelser i 1963-65 på gården Tjora i Sola i
forbindelse med utbyggingen av Shell-raffineriet ble en lang rekke fortidsminner
og steinaldersboplasser lokalisert og utgravd. Blant disse var også en ubetydelig
liten heller under en stor flyttblokk, men de resultatene som her ble oppniidd, har
vist seg å være av betydning for oppfattelsen av den tidligste steinalderen i Roga-
land.')
Terrenget.
UndersøkelsesomrAdet ligger ytterst på det nordvestre neset av Tjoras utmark,
pA sørsida av innlopet til den store bukta som kalles Risavika. På nordsida av
Risavika, tvers over for undersokelsesområdet, ligger tettbebyggelsen Tananger.
Neset strekker seg ut mot Nordsjøen, men utafor denne delen av Nord-Jzren er
det en skjzrgård som bryter og tar av for det værste uværet. Blant de viktigste
oyene her må nevnes Rott, Håstein og Flatholmen.
Undersokelsesområdet domineres av to parallelle NV-SØ gilende bergrygger
med en ca. hundre meter brei dal imellom. Den vestre ryggen vender ut mot havet
og stiger bratt opp fra stranda. I nord er den største hoyden over havet ca. 10
meter, mens den når opp i 22 meter i sør. Den ostre ryggen vender ut mot Risa-
vika. Den nordre delen er lav og er ikke mer enn 6 meter over havet, men terrenget
stiger bratt oppover mot sør hvor områdets hoyeste punkt finnes (32. m o. h.).
Skriiningen opp fra både Risavika og den lille dalen i vest. er pA flere steder svzrt
bratt.
Utgravningen ble foretatt av stud. philol. Ottar Osalnnd. og nrtikkelen bygger pH hnns inn-
beremina. Funnene har fHtt katnlognummer St. 9169 a-bb. Sml. SMA 1965, s. 42-M.
Tegninger er utfart av Torry Jossnng.

Bjorn Myhre
Fig. 1.
Tjoralrellerens
beliggenhet.
TJORA

Fig. 2. Det nordvestre neset av Tjora; Risat.ikn i nord og ~Vordsjoen i vest. Steinen med helleren og
Iticstufta /ra yngre jernalder er inntegnet. Ekvidistanse 2 in.
Dalen m% nærmest kalles et skar mellom bergryggene. Den er nokså flat i
bunnen hvor det er delvis dyrket mark og delvis beitemark. Dalens heyeste punkt,
11 m. o. h., finnes lengst i ser, og herfra skråner terrenget svakt ned mot både ser
og nord.
Begge bergryggene er smaknausete, og fjellet stikker fram i dagen på de fleste
stedene. NIellom knausene er det bare smi gras- og lyngkledde flater, bortsett fra
SØ-partiet av den østre ryggen, hvor ei større graskledd slette gir gode beitefor-
hold.

Bjorn Myhre
Helleren.
Den store steinen med helleren ligger midt oppi3 et framspringende nes på
vestre side av den østre bergryggen. Fra steinen skråner bakken ned mot Risavika
i nord og mot dalen i sor. Mot vest avsluttes det framspringende neset av noen få
lave fjellknauser, mens terrenget stiger jevnt oppover mot øst. Steinen ligger på
en høyde av 14 meter over havet.
Inn mot sorsida av steinen 1% ei hustuft som er utgravd og kan dateres til
yngre jernalder (sml. Fra haug ok heidni nr. 3 1964). Nordsida av steinen
skråner svakt utover og danner en liten heller. Da utgravningen begynte, var det
torre området innafor dråpefallet bare 6-7 m2, og den storste hoyden inne i
helleren var 1,s meter. Dybden av helleren, fra dråpefallet til indre kant av steinen,
var maksimalt 2 meter, men gjennomgående var den bare 1,2 meter. Taket i
helleren skrhnet bratt ned fra dråpefallet til bunnen, og i de innerste 50 cm av
helleren var det ikke noe sted over en halv meters høyde under taket.
Når en dessuten tenker på at helleren vender mot nord og ligger åpen for været
også fra vest, skulle en ikke vente å finne noen sarlige spor etter bosetning her.
Utgraoningen.
Da utgravningen tok til, var bunnen i helleren nesten helt jevn, og bakken
fortsatte i samme nivå også et stykke nordover fra dråpefallet. En hovedprofil ble
lagt vinkelrett på ei linje langs foten av steinen og nordover fra denne omtrent
midt i helleren. På begge sider av profilen ble det lagt ut et koordinatsystem med
ruter på 1 m2 i utstrekning. Rutene ost for hovedprofilen ble betegnet med stor
bokstav A, B og C, mens rutene mot vest ble betegnet med liten bokstav a, b, c
og d. Rutene innerst ved steinen kalles 0, og ruterekkene videre nordover betegnes
1, 2, 3 og 4.
I alt ble 25 m2 utgravd, dvs. hele helleren innafor dråpefallet og dessuten det
tilstøtende området narmest utafor. Kulturlaget avtok hurtig i dybde utafor
helleren og forsvant bare noen f% meter utafor dråpefallet. Foruten hovedprofilen
(profil 11), ble det tegnet lengdeprofiler mellom rutene b og c (profil I) og mellom
rutene B og C (profii 111). Tverrprofil ble tegnet mellom rutene O og 1 (ikke utteg-
net på figur 4) og mellom rutene 1 og 2 (profil IV).
Lagdelingen.
En klar stratigrafi ble funnet ved utgravningen. Det øverste laget var svært ens-
artet og bestod av merk, feit jord som var sterkt oppblandet med sauemekk. En

d
/N
IV ------. Avg#- avMan
---.--..- AvgVmrrfgw kulLhd6;g]wC!q
A- W sk:t:H4 i (.O 2
utturmi N rlZnm I& Ugrmnlngn
Fig. 3. Plantefining au det ittgraude omrd(Ict ii>irrdclt i kuadratttteterrirfcr. Sicir~nr
lengst til vetistre.
Plasseringe~i av profilene er niarkert mc(l romertall I-IV.

Bjorn Myhrc
..
A -.
-
hel del stein lå spredt i laget, bilde storre flate heller og mindre kultstein, uten at det
kunne oppdages noen tilsiktet orden eller spesielle konstruksjoner. Dybden av
laget varierte mellom 30 cm og 40 cm i den sentrale delen av helleren, hvor også
stratigrafiske forhold ble iakttatt.
Direkte under lag 1 1% det her er skjell-lag og et sterkt kullholdig jordlag (til-
sammen danner de lag 2). Skjell-laget utgjorde bare ca. 1 m" utstrekning og var
konsentrert til den innerste delen av helleren, spesielt i rutene A O og a O. Det lå
helt inntil steinen hvor hoyden under taket var svært liten. Noen smil samlinger
av skjell 1% også lenger vest, i rutene a O og b O. Laget var svært kompakt og var
ikke oppblandet med jord eller stein. Det bestod hovedsakelig av skjell av flere
typer, men inneholdt også noen f% fiske- og dyrebein. Tykkelsen av laget var stort
sett 20 cm over det hele, men den minket jevnt av ut mot nord.
Det kullholdige jordlaget la i samme dybde som skjell-laget og i kontakt med
dette. Det hadde en langstrakt form i N-S retning under hovedprofilen, med en
stor, nesten sirkulær utvidelse i rute a O. Utstrekningen var ca. 1% m*, men den
ytre avgrensningen var ikke klart markert. I dette laget var det innblandet en del
små stein, mens de store steinene hovedsakelig lå i hoyere nivå. Dybden av laget
varierte mellom 10 cm og 20 cm.
Som det framgår av profiltegningen overlagret toppen av det kullholdige laget
nordre del av skjell-laget, mens bunnpartiet lå under skjell-laget. Dette kan
muligens tyde p% at det kullholdige laget er avsatt over en lang periode som omfat-
ter både tida for skjell-laget, samtidig med dette, og dessuten en periode etter
skjellavsetningen. Imidlertid er begge lag svært tynne der de metes, og denne
overlagringen trenger ikke bety en reell tidsforskjell. En utglidning av det ene
laget over det andre kan like gjeme ha funnet sted, og vi kan derfor ikke lese oss
til noen sikker stratigrafi mellom de to forskjellige lagene i lag 2.
Direkte under lag 2 kom et kulturlag av merk jord uten særlig innblanding av
trekull. Dette gikk direkte ned til den naturlige undergrunnen og mi være det
eldste skiktet på boplassen. Det var stort sett bare 10 cm tykt. Lite stein ble funnet
i dette laget som kalles lag 3.
Ilelt i nordre del av utgravningsområdet ble dct funnet et sterkt trekullholdig
lag underst i lag 3, direkte nede på undergrunnen. Dette fortsatte utafor boplass-
området, og det ble også funnet igjen i provestikk i en vid omkrets omkring.
Nokså sikkert må det kunne sies at dette ikke tilhorer bosetningen, men har
naturlige årsaker og er fra tida for det tidligste oppholdet i helleren.
Runnen i helleren ble ost for hovedprofilen dannet av berget som skrhet

Tjorahelleren

Bjern Myhrc
nedover fra ost mot vest. På vestsida av profilen lå kulturlaget direkte ned på en
moreneavsetning av grus og sand. Bakken skrAnet her svakt oppover mot vest,
slik at undergrunnens dypeste parti fantes langs et N-S gående belte under
hovedprofilen, akkurat der berg og aur mettes (sml. profiltegningene).
Som nevnt ble stratigrafi bare iakttatt i den sentrale delen av helleren hvor lag
2 var avsatt. Utafor dette området var det ikke mulig å se noe skille mellom lag 1
og lag 3. På grunn av den nevnte utformingen av undergrunnen var heller ikke det
samlete kulturlaget så tykt utafor lag 2 og nådde på få steder ned til en dybde av
30 cm. I det dype partiet under hovedprofilen var kulturlaget opptil 60 cm tykt.
Da utgravningen var avsluttet og hele kulturlaget fjernet, var storrelsen av
helleren akte betraktelig. Hnyden under taket var på enkelte steder over 2 meter,
og dybden av helleren, fra dråpefallet til steinen, ble gjennomgående 2-2,5 meter.
Bosetningsvilkårene må ha vært mye bedre under den forste fasen i bosetningen
enn under den siste.
Funrtforltolderie.
Det ble gravet i ruter på 1 m2 storrelse, og de funn som ble gjort, er lokalisert
i forhold til rutcnummer. Den tidsforskjellen i bruken av helleren som lagdelingen
antyder, viser seg også i funnene. I lag 1 fantes omtrent bare sk%r av keramikk,
skjell-laget i lag 2 inneholdt, bortsett fra noen få stykker avslag av flnt, bare gjen-
stander av bcin, mens lag 3 var domincrt av flintgjenstander. I den kullholdige
jorda i lag 2 var det lite funn, og kun flint ble funnet her.
Keramikk ble ikke funnet i lag 2, og bare lite flint kom fra lag 1. Sporsmålet
om keramikk forekom i lag 3 kan ikke besvares med full sikkerhet, fordi skillet
mellom lag 1 og lag 3 ikke var tydelig utafor utbredelsen av lag 2. Utgraveren
påpeker imidlertid at tendensen var overalt at flinten hovedsakelig ble funnet
nederst i kulturlaget, mens keramikken lå i det overste skiktet.
Som nevnt var det ikke enkelt A klargjore det stratigrafiske forholdet mellom
skjell-laget og det kullholdige laget i lag 2, og heller ikke ut fra funnene kan vi
med sikkerhet skille lagene i tid. Vi har imidlertid fått bestemt en C 14-prove fra
det kullholdige laget, og den tyder p% at i alle fall toppen av dette er yngre enn
skjell-laget. Muligens kan den tidligere antydete stratigrafien være riktig, nemlig at
den underste delen av det kullholdige laget er eldre enn skjell-laget, mens den
ovre delen er yngre.
Dessverre ble det ikke under utgravningen skilt tilstrekkelig mellom de flint-
avslag og redskaper som kom fra lag 3, og de som kom fra det kullholdige laget i

F$. 5. Plantegniitg av det iitgrac.

Bjorn Myhre
Fig. 6. Randskdr ne. leirkar fra Tjorahelleren.
- -.-P - .
lag 2. Vi kan derfor bare holde oss til den hovedtendensen som utgraveren nevner,
at bare en liten del av flinten kom fra det kullholdige laget.
Konklusjonen pA denne gjennomgangen av funnforholdene kan dermed
skisseres på folgende mate:

Leirkarskirene tilherer lag 1.
Beingjenstandene og noen få flintavslag tilhorer skjell-laget i lag 2.
Flintgjenstandene tilhører lag 3 og det kullholdige laget i lag 2.
Den følgende funnbeskrivelse blir lagt opp etter dette mensteret.
Tjorahelleren
Funnbeskrivelse.
Leirkarskårene.
I alt ble det funnet 433 uornerte leirkarskir, og nesten alle kommer fra området
innafor dråpefallet i helleren. Bare noen få skAr i rutene b 2, c 1 og A 2 kan være
fra området utafor. Det ber bemerkes at hele 370 skår, dvs. over 85 av skår-
mengden, ble funnet i de tre rutene a O, a 1 og A 1. Skjell-laget og det kullholdige
laget i lag 2 dekker nettopp en stor del av disse tre rutene, og det skulle vxre et
sterkt indisium for at lag 1 og leirkarskiirene har en neye sammenheng og er yngre
enn lag 2.
Det har ikke vært mulig å sette sammen sterre deler av leirkar, og karformene
kan ikke med sikkerhet fastslås. Godset i skårene synes å vært svxrt ensartet,
nemlig grått, sandblandet med brunbrent overflate. Noen få skår har ruslemmet
overflate. Dette skulle tyde på at keramikken er fra jernalderen.
Blant skårene ligger en hank som skulle indikere en datering til eldre jernalder,
og det samme kan kanskje et par randsur og den ruslemmete overflaten tyde på.
Imidlertid er det også funnet et større randskiir som sannsynligvis stammer fra en
halvkuleformet, liten bolle, og står svxrt nær keramikken fra vikingetidstufta på
sørsida av steinen.
Dette skulle tyde på at lag 1 er avsatt gjennom en lengre periode som i allefall
omfatter en ikke nærmere spesifisert del av eldre jernalder og vikingetid. Vi må
antagelig godta at det har vært bosetning i helleren i et kortere eller lengre tidsrom
i eldre jernalder, mens det kan tenkes at denne sida av steinen i vikingetid ble
brukt som avfallsplass for beboerne av hustufta ser for steinen.
Beinglglenstandene.
Det ble funnet 4 tildannete redskaper av bein, og alle kommer fra den sterste
konsentrasjonen av skjell, nemlig fra rutene a O, a 1, A O og A 1.
Det er 2 fiskekroker av samme hovedtype som fig. 46-64 hos Johs. Bøe:
Boplassen i Skipshelleren. Disse har spor etter en gjennomboring nederst i kløfta
mellom stamme og spiss. Den minste kroken (2,9 cm sterste lengde) som er full-
stendig bevart, har ett innskåret hakk omtrent midt på stammen. 'roppen av
2 - Stavanger iv1useum
17

Bjern Myhre
F$. 7. Fiskekroker m bein fra Tjorahelleren.
stammen er avbrukket på den store kroken (5,7 cm største lengde), men her er
likevel synlig fem hakk pa ovre del av den bevarte stammen.
Denne typen fiskekrok kar dominerende i Skipshelleren hvor hele 93 stykker
ble funnet.l) Blant fiskekrokene fra Vistehola utgjør typen bare en liten brøkdel,
da det ble funnet 2 stykker i 1907 og 2 stykker i 1939/1941.2) Foruten disse kjennes
det fra Jæren et emne til en fiskekrok fra en heller på Gasen, Sele i ICle~p,~) som
sannsynligvis ville ha fått samme formen dersom den var gjort ferdig.
De to andre beinredskapene er en pren av bein som står eksemplar fra Vistehola
nær i form,4) og en tilskaret spiss som er avbrukket i den tykke enden. Den
kan ha tilhart flere typer av redskaper som ikke med sikkerhet kan fastslAs.
Boe 1934, s. 34.
B Lund 1951, s. 27. Bmgger 1908, s. 52 oppgir 5 stykker fra utgrnvningen i 1907, men det d
antagelig vEre en feiltagelse.
H. Gjessing 1920, s. 119.
Lund 1951, Pl. X. nr. 1-2.

o
Fig. 8. Pren og tilskdret spiss av bein fra TjoraMleren.
Tjorahelleren
Av de 93 fiskekrokene fra Skipshelleren er hele 73 funnet i underste skjell-lag
(lag 6), 7 stykker i underkanten av dette og i kulturlaget under (lag 7), mens 4
stykker kom fra overgangen mellom lag 6 og det delvis sterile lag 5. Bare en angel
er funnet i rent lag 5, mens de resterende 8 ikke kan settes i forbindelse med de
stratigrafiske lagene. Sammenhengen mellom det underste skjell-laget og denne
angeltypen skulle dermed være helt klar.s)
De 2 anglene som ble funnet i Vistehola i 1939/1941 fordeler seg med en i det
øvre partiet av skjell-laget (lag 11) og en i det underste, ikke skjellførende kultur-
b Boe 1934, s. 34 og s. 52.

laget (lag I).6) Anglene fra 1907 kan ikke henfores til noen bestemt del av kultur-
lagene.
Den uferdige angelen fra Gåsen, Sele er funnet ved tilfeldige prøvegravninger
i 1914, og funnopplysningene er mangelfulle. Imidlertid skal et fragment av et
flinteggspyd og en liten tresidig gronnsteinsoks komme fra samme sted,') mens en
liten beinkam av en type som tilherer Ertebollekulturen i Danmark ble funnet et
lite stykke fra angelenm8)
En absolutt datering av denne angeltypen har vart vanskelig. I Skipshelleren
hvor den relative stratigrafiske plasseringen er klarest, inneholdt det underste
skjell-laget ingen oldsaker som sikkert kan plassere det i tid. Foruten andre gjen-
stander av bein (harpuner, flinteggspyd, prener, stikler osv.) forekom bare en
kjolskraper, noen flekker og avfall av flint og bergart. Det samme gjorde seg gjel-
dende i kulturlaget under (lag 7).D)
Det sistnevnte laget synes imidlertid A være forstyrret eller overlagret av
marin sand, noe som Bøe setter i forbindelse med den Tapestransgresjonen som
nådde høyest i dette området. På grunn av undersokelser av C. I;. Kolderup antar
Boe at denne har nådd opp i ca. 19 m o. h. ved Skipshelleren. Han mener det har
vart en Atlantisk transgresjon, og at den yngre Subboreale transgresjonen bare
har nådd opp i ca. 12 m o. li. her. Boe sier imidlertid uttrykkelig at adenne tids-
ansettelse hviler på geologisk grunnlag og må forskyves om dette grunnlaget i
fremtiden skulde vise sig å trenge revisjono.I0)
Roe regnet videre med at den nedre delen av det øvre skjell-laget (lag 4) til-
horte tida like for bosetningen i Ruskeneset som ofte dateres til seinneolittisk tid
(SN) og eldre bronsealder. Lag 5 bestod hovedsakelig av sand og virket sterilt over
store områder.ll) Boe tok intet standpunkt til hvordan dette laget var dannet,
men han mente at avsetningen av laget skyldtes naturlige Hrsaker og at det hadde
tatt lang tid. ((Et betraktelig tidsrom0 må ha forekommet mellom bosetningen som
forårsaket lag 4, og avsetningen av det nederste skjell-laget, lag 6. Boe kunne
dermed trekke den konklusjonen at lag 6 tilhørte en ubestemt periode mellom den
Atlantiske Tapectransgresjonen og siste del av steinalderen. En far inntrykk
1,und 1951, a. 27 og 85-86.
H. Gjessing 1920, s. 119-120.
B H. Gjessing 1920, fig. 20. Danske Oldsager bd. I. fig. 199.
B Boc 1934, s. 49 ff.
'O Boe 1934, s. 53.
'l Bce 1934, s. 52.

- p.- --
-. . -- -.
Fig. 8 Profiltegning rom viser In~delingen i Skipshelleren. Etter Boe 1935.
Tjorahelleren
av at han helst trodde bosetningen hadde forekommet tidlig innafor dette tids-
rommet.12)
Vi vet i dag mer om dateringer og maksimalhoyder for Tapestransgresjonene.
Knut Fzgri, og seinere også Ulf Hafsten, har klarlagt to store havstigninger på
Jzren og i Bømlo/I

Bjorn Myhre
Danmark
Iversen (1937) 1 Troels-Smith (1943)
Soborg IV
Den Subboreale
trnnsgresjonen.
Soborg I11
Soborg I1
Soborg I
av mellomneolittisk tid (MN).16) Knut Fægri har forsøkt å parallellisere de norske
og danske transgresjonene, og resultatet han kom fram til kan skjematisk stilles
opp på felgende måte:
Gutorm Gjessing hevdet på grunnlag av de danske undersøkelsene at den
marint avsatte sanden over Ing 7 i Skipshelleren skyldtes den seine Subboreale
transgresjonen (Søborg IV). Han kunne derfor datere lag 7 til tidlig ganggravstid
som igjen tilsier tidlig mellomneolittisk tid (hIN).l6) Han sier ikke noe direkte
om dateringen av skjell-laget, lag 6, men det gir seg selv at dette dermed må
plasseres etter transgresjonen og etter midten av MN.
Det er Mart at de norske forskningsresultatene omkring Tapestransgresjonene
ikke stemmer helt overens med de danske. Fægri har bare funnet svake spor etter
den Subboreale havstigningen, og både han og Hafsten mener at det er den Senat-
lantiske transgresjonen som nådde høyest i Jæren-Bømlo området.
Egil Bakka har ment at Gjessings seine datering av Skipshellerens nedre lag
heller ikke er mulig ut fra ct arkeologisk synspunkt. Bakka anser det mest sann-
synlig at det er den Seinatlantiske havstigningen som har nådd høyest også s%pass
langt inne i landet som Skipshelleren ligger.") Som nevnt er dennes maksimum
Trocls-Smith 1943, s. 162.
lo G. Gjessing 1945, B. 118.
l' Bakka 1968.
Den Senatlantiske
tnnsgresjonen
Den Heyatlantiske
trnnsgresjonen
Den Tidligatlnntiske
trangresjonen
Norge
Foegri (1944) ( Datering etter Foegri.
Finnes ikke i Subboreal tid
bassenger nser
Tapesmaksirnum.
Tilstede i bassenger
p& lavere nivH.
Den andre Tapes- Ved overgangen
transgres jonen . mellom Subboreal
tid og Atlantisk
tid.
Den forste Tapes- 2. halvpart av
transgresjonen Atimtisk tid.
Hittil ikke funnet

Tjorahelleren
Fig. 10. SlgkmatirR framstilling av haunivdet ved Bomlo og sentral-Jrereti i Postglacia1 tid.
Etter Hajsten 1960.
satt til tidligste Subboreal tid ute ved kysten, og det kunne bety at den ferste bosetningen
i Skipshelleren har forekommet like tidlig.
Det er imidlertid ikke foretatt noen pollenanalytiske/kvartiergeologiske undersakelser
i SkipshellerenomrAdet, og vi vet svært lite om forlepet av Tapestransgresjonene
inne i Vestlandsfjordene. Ut fra det vi vet om forlepet ytterst p% kysten
og om den isostatiske landhevningen som bh sterre jo lenger inn i landet en
kommer, mi en likevel kunne anta at Tapesmaksimum ved Skipshelleren ikke har
forekommet etter tidlig Subboreal tid. Det kan ha skjedd ved den Seinatlantiske

Bjom Myhre
transgresjonen, som Bakka har hevdet, men det kan like gjerne ha skjedd tid-
ligere.lB)
Oldsaksinnholdet i lag 7 viser en klar eldre steinalders tradisjon, og en si tidlig
datering som er antydet på grunnlag av transgresjonsforholdene, synes rimelig.
Bunnlaget i lag 6 står arkeologisk sett, svært nier lag 7, og de må ogsil stå nær
hverandre i tid. Lag 6 burde derfor ikke dateres seinere enn tidlig MN, og mulig-
hetene for en plassering i TN står åpne. Vi skal imidlertid ha klart for oss at en
slik datering avhenger fullstendig av Boes antagelse av en transgresjon inn i
Skipshelleren. Denne antagelsen er ikke bekreftet ut fra naturvitenskapelige
hjelpemidler, og de argumentene som Boe framsetter kan ikke anses som sikre
bevis.
Vi kan kanskje komme narmere en datering av lag 6 ut fra en vurdering av
lagene over dette. I nedre del av det øvre skjell-laget (lag 4) ble det funnet en del
skiferspisser. Sluttfasen for skiferbruken i Sor-Norge er diskutert i Norwegian
Archaeological Reviekv 1968, og Knut Odner hevder her at skiferen er knyttet til
MN 111, IV og V og var gått ut av bruk i SN.lB) Egil Bakka går sterkt mot dette
og mener at skiferbruken også har vart levende i SN. Han holder imidlertid også
siste del av MN som skiferbrukens hovedperiode og bare helt spesielle skifer-
spisser kan dateres til SN20) Bee mente at nedre del av lag 4 i Skipshelleren var
eldre enn bosetningen i Ruskeneset, og skiferspissene herfra burde tilhore siste
del av MN. Det samme skulle funnene av smi tangepiler tildannet av flekker og
spon av flint og kvartsitt tyde på. 3 av disse ble funnet i lag 4, hvorav 2 i nedre del
av laget.21) Både C. F. Meinander og C. J. Bwker har tidligere tatt dette som et
bevis for dateringen til slutten av LMN.~*)
Som nevnt antok Bøe at det delvis sterile lag 5 er avsatt av naturlige Arsaker,
og at det trolig representerer en lang tidsperiode. En datering av lag 6 til tidlig
MN eller TN kan derfor regnes som rimelig også ut fra disse synspunktene. Det
er nemlig intet i oldsaksmaterialet som binder sammen lag 4 og lag 6, og lag 6
ber stå nærmere lag 7 enn lag 4 i tid. Da vår type fiskekrok er ledetypen for lag 6,
skulle en tidsplassering av denne til tida før midten av MN vare nokså sikker.
En stor del av opplysningene om transgresjonsforholdene i Norge og Danmark har jcg fatt
ved samtaler mcd stud. real. Peter Emil Kalnnd som arbeider med pollenanalytiske under-
sokelser i Nordhordlund.
le Sml. ogsi Odner 1965.
n, Bakka 1968.
~~.-
~
Boe 1934, s. 41.
as Meinander 1964, s. 53. Becker 1950, s. 251.

Fig. 11. Profibegning som viser lagdelingen i Vistelrola. Eiter Lund 1951.
Tjorahelleren
Det må være Skipshelleren som blir nøkkelboplassen for dateringen av denne
angelformen. 2 av de 4 eksemplarene fra Vistehola kan imidlertid hjelpe oss en
del på veg. Den ene ble funnet i lag I, dvs. det nederste skjellfrie kulturlaget, mens
den andre lå i øvre del av skjell-laget (lag 11). Harald Egenzs Lund daterer lag I
til TN eller overgangen til MN, mens nedre del av lag I1 settes til første del av
MN og lag 11, ovre del, til siste del av MN, SN og tidligste bronsealder. Han
parallelliserer lagene med lagene i Skipshelleren, slik at de tre nevnte lagene tilsvarer
henholdsvis lag 7, lag 6 og lag 4.
Disse seine dateringene av lagene fra Vistehola var helt i samsvar med Gjessings
dateringer av Skipshelleren og Visteh~la,~~) og de bygger på dateringen av
den høyeste Tapestransgresjonen til midten av MN. Lag I1 nedre del i Vistehola
har et oldsaksmateriale som minner om funnene fra Lego-boplassen fra Bore,
Klepp, hevder H. E. Lund. Denne er spesielt karakterisert ved spissnakkete
trinnokser av grønnstein. Denne boplassen ble oversvømmet av den andre Tapestran~gresjonen~~)
med sitt maksimum i tidlig Subboreal tid. Transgresjonen
begynte i Seinatlantisk tid, og da Legoboplassen ligger mellom 4 og 6 meter over
G. Gjessing 1915, s. 109 ff.
" Faegri 1940, s. 174 ff.. og 1943. s. 57.

Bjern Myhre
havet, må den etter fig. 10. ha vært bebodd i en kort periode i Seinatlantisk tid,
dvs. før år 3000 f. Kr.
Skal dette overføres til Vistehola, må det bety en svært tidlig datering av lag 11,
nedre del. Det spørs imidlertid om vi kan sammenlikne dette med Lego-boplassen
direkte i tid. De spissnakkete trinnøksene synes å ha hatt en lang levetid. Det
skulle imidlertid ikke være noe til hinder for å sette laget til TN. Det nederste
laget, lag I, viser et fullstendig eldre steinalders preg, og øksene av Nestvet-type
betyr at det må henføres til denne kulturkretsen. Dersom dateringen av Lego-
boplassen er riktig, må det uvilkårlig føre til at lag I settes til Atlantisk tid. Dette
er synspunkter som A. W. Brøgger hevdet allerede i 1908, mens H. Gjessing i 1920
ville plassere funnet i yngre steinalder.Z6) Den gang var ikke lagfølgen klarlagt
(dette skjedde først ved H. E. Lunds gravning i 1939/1941) og H. Gjessing lot
funn fra yngre lag være utslagsgivende.
Når fiskekrokene av vår type ble funnet så spredt som i lag I og lag 11, øvre
del, må det bety at Vistefunnet ikke kan si oss noe sikkert om dateringen av typen.
Omroting og sammenblanding av gjenstander kan ha forekommet i bosetnings-
perioden, og to eksemplar er for lite til at vi kan trekke noen konklusjon. Men vi
kan heller ikke si at funnforholdene motbeviser resultatene fra Skipshelleren.
Også funnet fra GBsenhelleren viser et miljø som står nær de tidlige lagene fra
Skipshelleren og Vistehola, men heller ikke her kan vi trekke noen konklusjon om
dateringen.
Resultatet av denne gjennomgangen m% bli at fiskekrokene fra Tjorahelleren,
og dermed også skjell-laget de ble funnet i, mA være eldre enn midten av MN.
Det er muligheter for at dateringen kan settes sil tidlig som i TN.
Flintgjenstandene.
Den klare stratigrafien i helleren må bety at lag 3 er eldre enn skjeli-laget.
Det ligger svært nrer å parallellisere lagene her med lagfølgen i Vistehola og
Skipshelleren. Aile tre steder er det et tynt, ikke skjellforende, mørkt kulturlag i
bunnen. Deretter følger skjell-lag og øverst kommer det igjen et mørkt kulturlag.
Det nedre skjell-laget i Skipshelleren og skjell-laget i Tjorahelleren må stå svart
nær hverandre i tid, og det er muligheter for at det samme gjelder med nedre del
av skjell-laget i Vistehola. Muligens betyr dette at skjellmat har blitt hoved-
næringsgrunnlaget omtrent på samme tid i dette området.
" Brogger 1908. H. Gjessing 1920, s. 147.

m
Fig. 12. Tangepil av flint fra Tjorahelleren.
Tjorahelleren
Det nedre, merke kulturlaget synes både i Skipshelleren og i Vistehola å måtte
dateres til Atlantisk tid, dvs. klart eldre steinalder. Hvordan er mulighetene for en
parallellisering mellom disse og det nedre laget i Tjorahelleren ?
Vi må da ferst gjenta at sammenhengen mellom flintgjenstandene og lag 3
ikke er fullstendig sikker. En del flint tilherer antagelig også det kullholdige jord-
laget i lag 2, og det var vanskelig å skille mellom lag 3 og lag 1 utafor utbredelsen
av lag 2. Tendensen var imidlertid helt klar, det meste av flinten tilhører lag 3.
Som det framgår av utbredelseskartet (sml. fig. 5), ble det meste av
flintavslagene funnet enten innafor dråpefallet eller umiddelbart utafor. Av ruter
med over 50 avslag er det bare rute a 3, B 2 og B 4 som ligger fullstendig utafor
drapefallet.
Blant redskapene nevnes først ei enkel tangepil laget av en flekke. Tangen er
retusjert bare på ei side, men pilespissen har forsterkningsretusj på begge side-
kanter ut mot odden. Lengden av pilespissen er 3,3 cm.
Forskjeller og iiieter mellom tangepilene fra Fosnamilje og fra Gropkeramisk
milje har vært diskutert i mange år (sml. Meinander 1964 med litteraturhenvis-
ninger, og diskusjonen i Nonvegian Archaeological Review 1968 med utgangs-
punkt i Odner 1965). Det er klart store likhetstrekk mellom de tidlige og de seine
tangepilene, og det kan ikke pa noen måte sies å være oppnådd enighet om hva
som skiller dem fra hverandre. OgsA i dag er det hovedsakelig det miljøet de blir
funnet i, som daterer pilene. Det eneste sikre kriteriet er om pilene er laget av
flekker fra sylindrisk eller konisk blokk. K. Odner har foretatt lengdemålinger av

Bjorn iMyhre
.- .-
tidlige og seine tangepiler og kommer til en gjennomsnittlig lengde av 2,75 cm
for de tidlige og 4,l cm for de seine.26) Dette skyldes at flekkene fra sylindriske
blokker kan lages lengre enn flekkene fra koniske blokker. Imidlertid er det store
variasjoner i lengdene innafor hver gruppe.
Dette påpeker E. Bakka, og han mener det må en større samling piler til far en
med sikkerhet kan bruke et gjennomsnittlig lengdemål som dateringskriterium.
Enkelt-eksemplar kan ikke umiddelbart dateres p. g. a. lengden.=)
Et tredje element som har vært trukket inn i debatten, er retusjeringen langs
sidekanten av bladet. De såkalte eneggete pilene har retusjering fra odd til tange,
og de blir ofte plassert tidlig i tid. Imidlertid har også de Gropkeramiske A-pilene
ofte en retusjering ved odden, og i enkelte tilfeller kan denne nå helt ned til tange-
partiet.2R)
Meinander har drøftet mulighetene for en kontinuerlig bruk av tangepiler fra
Fosnakultur til Gropkeramisk kultur i Sør-Norge, men kommer til at materialet
er for lite, og vår kronologi for dArlig utbygd til at noe sikkert resultat kan oppn&.m)
Dersom vi skal prove il plassere vår enslige tangepil inn i et kronologisk skjema,
blir det altså en meget vanskelig oppgave. Lengden skulle, etter Odners oppgaver,
ligge midt mellom de to gruppenes gjennomsnitt, men det er fA sikre A-piler som
er så korte som 3,3 cm. Heller ikke kan det med sikkerhet avgjøres om sponen
eller flekken den er laget av, kommer fra en sylindrisk eller konisk blokk. Det bor
kanskje legges vekt på at kantretusjeringen dekker det meste av den ene sida av
bladet, slik at den nærmest kan kalles enegget. Tangeretusjeringen er slått fra
undersida, noe som er vanligst ved pilene fra Fosnakulturen, men dette karakteri-
serer ogsA A 1 pilene.J0)
Konklusjonen blir at den synes A stå nær pilene fra Fosnamiljø, men det er
hoyst usikkert, og det må bli det miljøet den er funnet i, som avgjør spørsmAlet.
De andre redskapene av flint gir et absolutt tidlig inntrykk, og det er bare en
ildslagningsfint som kun kan være fra tidsperioder etter TN. Vi finner her en
kantstikkel, en mikrostikkel, en blokkskraper, to koniske flekkeblokker, en stor,
grov skiveskraper med hag eggretusj, en mikroflekke med retusjering ved odden
og som muligens må betegnes som en lansettformet mikrolitt, to små bor laget av
" Odner 1965 og Odner 1968.
Bakka 1968.
Sml. Meinander 1964, s. 51 og Freundt 1948, s. 31.
Meinander 1964.
Meinander 1964. s. 52.

spon, en liten flekkeskraper med utbuet egg og flere smA skrapere. Alle disse red-
skapene kunne ha tilhsrt en boplass av Fosnakarakter, og de viser en klar mesolit-
tisk tradisjon. Blant flekkene finnes det bare 3 stykker som har lengder over 5 cm,
og de aller fleste av i alt 57 stykker er mikroflekker med lengder på 2 og 3 cm og
bredder under l cm. Ingen sikre tverrpiler er funnet, men det finnes noen fil
flekkefragment som har form som tverrpiler. De er uretusjert og kan like gjerne
være tilfeldig dannet.
91 69
o 4 t j,
G9
Fig. 13. Mikrostikkel, hantstikkel og retirsjert mikrojlekke av flint fra Tjorahelleren.
.-
I 4 t 1-
€3
Fk. 14. Smd skrapete av flint fra Tjorahelleren.

Bjern Myhre
6
Fig. IS. Koniske jlekkeblokker av flint fra Tjorahelleren.
@
Fig. 16. Skrapere av flint fra Tjorahelleren.

8
Fig. 17. Bor au flint fra vorahelleren.
O l a u
€9
Fig. 19. Tvernil-liknende avrlag au flint fra Tjorahelleten.
Tjorahelleren
Fig. 18. Flekkeredrkaper au flint fra
T'jorahelleren.

Bjorn Myhre
---p- -- -
Konklusjon på funngjentron~gangen.
Den stratigrafiske lagdelingen i Tjorahelleren skulle etter dette ha fatt en
bekreftelse gjennom funndateringene, og vi kan summere opp :
Lag 1 tilherer deler av jernalderen.
Lag 2, skjell-laget tilhorer en periode før midten av hlN.
Lag 3 har en klar eldre steinalders tradisjon, men denne kan ha vart til inn i
Subboreal tidF1) så det bør settes til TN eller tidligere.
Hvordan det kullholdige jordlaget i lag 2 skal dateres er fortsatt uklart, da vi
ikke vet om noen av redskapene av flint tilhorte dette. En C 14-datering av trekull
herfra ga som resultat år 450 2 90 f. I

-.-P
Tjornhelleren
Av disse er pavist (tallene betyr antall ben): Pattedyr: Kulokse 8 (tenner), Sau ev.
geit 2, Sel, art ubestembar 6, Havert 1.
Fugl: Sjøorre 4, Lomvi 5, Gråspette ? 1.
Fisk: Torsk 2, Lyr 4, Brosme 1, Berggylt 3.
Dessuten fantes 1 kinntann og 2 fingerledd av menneske.
Av skjell og snegler er påvist de alminnelige artene østers, albueskjell og
strandsneg1.0~~)
Ingen beinfragment ble funnet utafor skjell-laget. Selvfalgelig kan enkelte
bein ha blitt innblandet i skjellmassen fra andre lag, men vi må anse det for sikkert
at skjell-laget og de fleste beina hører sammen. Både bein og skjell tilhører derfor
en periode som er eldre enn midten av MN, og undersokelsen ovafor skulle gi et
bilde av næringsgrunnlaget for bosetningen i helleren på den tida.
Det er helt naturlig at bein av sel er i flertall av dyreartene, og at sjøfugler som
sjøorre og lomvi, og dessuten flere fiskearter, er representert. Beliggenheten av
helleren på knausene ut mot havet tilsier en økonomi preget av sjøen. Dersom vi
regner med et havnivå mellom 5 m og 10 m høyere enn i dag, ville helleren ha
blitt liggende ytterst på et nes med grunne bukter og mange småøyer utafor.
Halvøya den hadde ligget på, ville ha vært skilt fra Tanangerhalvøya ved et smalt
eide.
Svart overraskende er det imidlertid å finne bein etter husdyr som ku og sau
ev. geit. Disse er ikke påvist p% et så tidlig tidspunkt i Rogaland for. Dette må
fore til at diskusjonen om tidspunktet for innføringen av jordbruket til Sørvestlandet,
igjen må tas opp. Det har vært vanlig å hevde at dette ikke fant sted for
mot slutten av MN,") noe som hovedsakelig bygger på Fægri's pollenanalytiske
dateringer. Erik Hinsch gikk kritisk gjennom de elementene av den tidligste jordbrukskulturen
som fantes i Rogaland, og fant at han måtte skjære sterkt ned på det
antallet av tidlige flintøkser og steinokser som H. Gjessing hadde funnet i 1920.
H. Gjessing tok disse som et bevis for en tidlig jordbruksbefolkning på Jæren.
Da Hinsch bare fant 4 tynn-nakkete flintøkser og 3 mangekantekser fra Rogaland,
mente han at de matte ha kommet dit ved handel med Sor-Skandina~ia,~~) og han
betraktet dem som ((spredte villfaringer i et antagelig rent, eldre steinalders veidemiljø^.^^)
De spissnakkete flintoksene finnes det hele 10 stykker av i Rogaland, og
Brev fra Hriiikon Olsen. datert 29. mars 1965.
" Fqri 1944. s. 454-457. Hinsch 1955, s. 56 ff. C. Cjessing 19.15, s. 357.
95 Hinsch 1955, s. 57 ff.
Hinsch 1955, s. 59.
3 - Stnvanger Museum

Bjorn Myhre
- --
av flere forskere blir disse plassert i tidligste neolittisk tid. Det er imidlertid uenighet
om de i Danmark tilhører Ertebollekulturen eller Traktbegerk~lturen.~)
Hinsch så også de spissnakkete flintøksene som et resultat av den vestnorske
flinthandelen,") og på samme måte forklarer han 3 tykknakkete flintokser, 1 Fredeg%rdsøks
og 1 dobbeltøks fra MN i R~galand.~~) Han kunne dermed vise at også
det arkeologiske materialet stemte overens med Fægris undersokelser, og at det
ikke var spor etter en jordbruksbefolkning på Jæren før i siste del av MN.
Når det nA forekommer husdyrbein i et kulturlag fra TN eller tidlig MN, kan
vi heller ikke awise mulighetene for at også åkerbruk har forekommet like tidlig.
Det er også klart at disse husdyrbeina ikke representerer det eldste innslaget av
februk på Jæren, dateringen her gir bare en ((terminus ante quemu for innforingen
av husdyrhold. C. J. Becker har tidligere hevdet at jordbruket på Jaeren m% ha
blitt innført ved den ikkemegalittiske traktbegerkulturen, og at funnene derfra
må (iforstaaes paa ganske samme Maade som de mellomsvenske Fund og maa
henføres til kulturelt beslægtede Grupper. De har uden Tvivl været befolket af
indvandrede Agerbrugere som efter kortere Tid atter er tvunget vaik, og som tilsyneladende
ikke har formaaet at paavirke de hjemlige Fangstkulturer paa synlig
Maadeo. $Det er den ældre, ikkemegalittiske Tragtbægerkultur, man må regne
med.)) ((De keramikfund, som antagelig vil dukke op en skonne Dag, er imidlertid
nodvendige for at give en nzrmcre arkæologisk Bestemmelse af de norske Bygders
Alder og af deres Slægtskabsforhold til andre nordiske Grupper.040)
Kanskje kan funnene fra Tjorahelleren gi Beckers ord ny aktualitet. Vi mA
fortsatt vente på flere bekreftelser før noe sikkert kan ~ies.~Oa) Tross alt er ikke dateringen
av skjell-laget helt sikker. Eldre enn siste del av MN er det i alle fall, og
Hinsch's og Fægri's seine dateringer kan vanskelig være riktige. Som en stette
for sammenhengen mellom husdyrbeina og skjell-laget, kan det nevnes at førstekonservator
Haakon Olsen også har funnet bein av ku og sau ev. geit i nederste
skjell-lag, lag 6, i Skip~helleren.~~. Også på dette punktet er de to skjell-lagene
like i de to hellerne.
Beckcr 1947, s. 135. Troel-Smith 1953. Brondsted 1958.
as Hinsch 1955, s. 40.
Hinsch 1955, s. 97 ff.
'O Becker 1947, s. 199.
'Os Det mh her nevnes at Ulf Hafaten har funnet pollen etter korn og beiteplanter i tidlige lag
ved vam i nrerheten av Kristiansand. Han mener at det mil vrrre helt klnrt at jordbruket vor
kommet inn i Kristiansandsomtildet svocrt tidlig i yngre steinalder, muligens allerede ved
overgangen mellom Subboreal og Atlantisk tid. Sml. Hafsten 1965, s. 50-53.
'l Upublisert. Opplysninger fm Haakon Olsen, sml. ogsi Bnkkn 1968.

Tjonhelleren
Hvordan de to fingerleddene og ei kinntam av menneske skal tolkes, er det
vanskelig å avgjøre. Begravelser i boplasslag i hellere har vi mange eksempler på,
men i dette tilfelle er kulturlagene ikke dype, og det er ikke lett å forestille seg ei
grav fra steinalderen her. Det kan være spor etter kannibalisme, men kan like
gjeme skyldes tilfeldigheter.
Funnene fra bunnlaget.
Funngjennomgangen viste at flinten fra lag 3 har en klar mesolittisk tradisjon
som peker mot Fosnakulturen. Ingen okser av gronnstein ble funnet, heller ingen
avslag eller fragmenter av annen bergart. Kontakten med Nøstvetkulturen synes
derfor svak.
Parallelliseringen av bunnlaget med det nederste laget i Skipshelleren og Viste-
hola skulle være mulig, forsåvidt som alle framviser et eldre steinalders milje.
Men bunnlaget i Vistehola er alltid blitt knyttet til Nostvetkulturen på grunn av
grennsteinsøksene, og med Skipshelleren har det vært en tendens til % gjøre det
samme,42) selv om redskaper av flint eller bergart der er svært få og består av en
flekkeskraper av flint, ei flintkjerne og noen flekker og avslag, hovedsakelig av
kvartsq) Beinredskapene viser imidlertid en klar likhet med dem fra Vistehola.
Men vi vet lite om Nøstvetkulturen, og en definisjon av denne er vanskelig å
gi. Det er hovedsakelig øksene av bergart som blir brukt som ledetyper, og når en
ser bort fra disse, blir identifikasjonen av materialet usikkert. Det kan derfor tenkes
at bunnlaget i Tjorahelleren også ber plasseres til Nostvetkulturen, og at det bare
er en tilfeldighet at økser ikke ble funnet der.
Rogalands eldre steinalder har ikke blitt behandlet utforlig siden 1920, og det
må sies at vi vet omtrent ingenting om denne tidsepokcn p% Sorvestlandct. Det
har flere ganger vært hevdet at de tidligste steinaldersboplassene der ligger under
naværende havniva, og dette skal være årsaken til at boplasser av Fosnakarakter
ikke er funnet. Undersekelsene til Fægri 1939140 og 1943, og til Hafsten i de
seinere åra, har klart vist at forholdet mellom hav og land ikke legger slike abso-
lutte hindringer i veien for mulighetene til å finne boplassene fra eldre steinalder.
Allerede i 1939140 fant Fægri at den seinglasiale, marine grensen på Jæren lå
på ca. 24 m o. h. i Randaberg, og 19 m o. h. på Tanangerhalvøya. Lengre ser er
ikke dette havnivået funnet, noe som antagelig skyldes et raskt fall i hoyde fra nord
Bakka 1968. Meinnnder 1964, s. 53.
Bee 1934, s. 49.

Bjern Myhre
til sor, og det ligger her lavere enn seinere transgresjoner. Den sakalte Alvevatn-
transgresjonen er pollenanalytisk datert til litt eldre enn Allerodperioden, og den
nAddc opp i ca. 19 m o. h. i Randaberg, 14 m o. h. pA Tanangerhalvøya og 9 m o. h.
ved Sele. Sør for Reve i Klepp er det ikke funnet spor etter denne, og den ligger
her lavere enn Tapestransgresjonenes nivå.
Tapcstransgresjonene synes å ha hatt en nesten jevn hoyde over nåværende
havstand. Den eldste, fra Atlantisk tid, har et maksimum på 3 m o. h. ved Sele i
Klepp, mens den yngste som er fra Seinatlantisk/Subboreal tid har et maksimum
på ca. 8 m o. h. på Nord-Jaeren og 6 m o. h. ved 0gna.4J)
Ikke noen gang etter Alvevatn-transgresjonen har strandlinjene ligget lavere
enn nåvzrende havstand nord for Reve i Klepp. Lenger ser er det imidlertid
muligheter for at strandlinjene for Atlantisk tid ligger under havet i dag.
Undersøkelsene på Bomlo viste en nærmest identisk utvikling med forholdene
på Jzren, barc at havnivået hele tida har ligget hoyere enn på Jacren. Hafsten har
funnet et liknende forhold i Haugesund~ornrådet."~)
Det må bety at helt fra Allerodperioden (ca. 9000 f. Kr.) skulle det være mulig-
heter for 8 finne strandbundne boplasser nord for Reve. Sannsynligvis vil imid-
lertid alle boplasser som ligger lavere enn den Seinatlantiske Tapestransgresjo-
nens maksimum, ha blitt ødelagt eller overleiret av denne og vil være vanskelig å
lokalisere. Strandvollene som tilhører denne, ligger 10-12 m o. h. i Randaberg,
ca. 11 m o. h. på Tanangerhalvøya og 8,s-9 m o. h. ved Sele,46. Alle boplassene
som har ligget over disse nivåene, burde vaere helt inntakte. Boplasser fra Boreal-
og Atlantisk tid måtte være plassert omkring 5-10 meter over daværende havstand
for at de ikke skulle bli odelagt av havstigningen i Seinatlantisk tid. Fra andre
deler av landet vet vi at boplassene fra eldre steinalder ikke alltid har ligget helt
nede i strandkanten, og det skulle derfor være gode muligheter for å finne dem
nordover hele kysten fra Sentral-Jæren av. Hvis vi f. eks. ser pA hellere med funn
som har vaert diskutert i forbindelse med en datering til eldre steinalder, så ligger
både Gåsenhelleren, Stangelandshelleren, Tjorahelleren, Vistehola og Kverne-
vikshelleren hoyere enn de nevnte grensene, og fra kvartærgeologisk hold skulle
det ikke vare noe i veien for at eldste bosetning i disse kan gå tilbake til tida for
Subboreal tid.
Foruten disse hellerne er det andre funnplasser som kan vrere tidlige. Vi kan
u F;cgri 1940, Y. 169-1 70.
Hafsten 1953.
Fagri 1940.

Tjorahelleren
f. eks. nevne Lego-boplassen i Bore, ICle~p,~') boplassen på Nedre Øksnevad i
I

Bjom Myhre -- -
The dry area inside the shelter was only 6-7 me, and the height was less than 1.6 m. The strnti-
fication showed a 30-40 cm thick top layer of dark earth (layer l), followed by a 20 cm thick layer
of seashells (Inyer 2) and a thin bottom laycr of durk earth (Iayer 3).
The muin distribution of the finds can be summed up like this: In Inyer 1 were found mainly
potsherds, in layer 2 objects of bones and a few pieces of flint, in layer 3 tools and numerous pieces
of flint.
The potsherds are coarce and undecornted and therefore difficult to date, but they seem to
belong both to the Older Iron Age and to the Viking Period. Among the objects of bone are two
fishing hooks of u type that was mmmon in layer 6 in the fnmous rockshelter Skipshelleren near
Bergen (published by Johs. Boe 1934), and it was also found in the cave Vistehola 5 km north of
Tjora (published by H. E. Lund 1951). The hooks most likely are older than the middle part of
Middle Neolithic (2300-1800 BC). The flint objects show a clear mesolithic tradition, and it is
possible that they belong to the Fosna Culture.
In the shell luyer wcre found bones of cow/ox and sheep/goat, in uddition to bones of serls
and severnl types of birds nnd fishes. The position of the rock sheltcr, near the sea, makes a marine
economy reasonable, but it was surprising to find traces of domestic animals here in a layer from
such an errly pcriod.
Since the investigations of the archaeologist Erik Hinsch (1955) and the botanist Knut Fo~gri
(1939-1944) it hus been widely accepted that ogriculture wns not introduced to SW-Norwuy until
the second part of Middle Neolithic by the Battlenxc-people. If the shcll layer -as scems rcason-
able -has been formed before the middle purt of Middle Neolithic, it menns that the discussion
about the date of the eurliest neolithic culture in this district has to be tnken up again. The finds
from the Tjora rockshelter probably will give the theory of C. J. Becker new nctunlity. He wrote
(1947) that agriculturc was introduced into Rogaland in Early Neolithic by the nonmegnlithic
Funncl Beuker Culture. Hinsch (1955) on the other hand, meant thnt all the implemcnts from this
culturc in Rogaland werc trading objects.
The flints from the bottom layer show a mesolithic trodition, and it muld in this respcct be
paralleled with the bottom luyer in the Vistehola cave ond the rockshelter at Skipshelleren. But
the finds from thcse two settlements have always been considered belonging to the Nostvet Cul-
ture, and the finds from the Tjora rockshelter pmbably belong to the Fosna Culture.
It has been argued thnt the ser leve1 bcfore 3000 BC wns so low in SW-Norway that earlier
mesolithic settlements would not be found, because they today lay below sen level. Investigations
in Quarterly-geology and Pollen nnalycis have made it clcar thnt this cannot be valid from the
middle purt of Jreren in Rogaland and northwnrds. In this area we should have good possibilities
to find early mesolithic settlements at levcls above the modern shorc line.
The hlesolithic Period in SW-Nonvay has long been a neglected object for study. and our
knowledge about it is therefore limited. The finds from the Tjora rockshelter ehow thnt it is worth
reconsidering an investigation in this special field. Numemus finds from this period will surely
be found stored at Stavanger Museum.
LITTERATUR
BAKKA, EGIL 1968: Kommentar til Odner 1965. Norwegian Archueologicnl Revim, vol. 1,
Oslo 1968.
BECKER, C. J. 1947: Mosefundne Lerkar fra yngre Stenalder. Aarboger for Nord. Oldk. 1947.
Kobenhavn.
BECKER, C. J. 1950: Den grubekeramiske kultur i Danmark. Aarboger for Nordk. Old. 1950.
Kobenhnvn.
BØE, JOHS. 1934: Boplassen i Skipshelleren ph Straume i Nordhordland. Bergens Museum
Skrifter nr. 17. Bergen 1934.

Tjorahelleren
BRØGGER, A. W. 1908: Vistefundet. En ~ ldre
stenalders kjekkenmodding fra Jaderen. Stav-
anger Museums Årshefte 1908. Stavanger.
BRØGGER, A. W. 1910: Vistefundet. Ny utgravning sommeren 1910. Naturen, bd. 34, s. 332,1910
BROGGER, A. W. 1911: Jæderske stenaldersbosteder. Naturen, bd. 35, s. 313. 1911.
BRONDSTED, JOHS. 1957: Danmnrks Oldtid I. Kobenhavn 1957.
FREUNDT, E. A. 1948: Komsa-Fosna-Sandarm. Acta Archaeologica XIX, ~obenhavn 1948.
FÆGRI, KNUT 1940: Quartnrgeologische Untersuchungen irn tvestlichen Nonvegen, 11. Bergens
hiiiseums Årbok 193940.
FWGRI, KNUT 1943: Studies on the Pleistocene of Western Norway, 111. Bomlo. Bergens
hluscums Arbok. Naturvitenskapelig Serie. Bergen 1943.
FEGRI, KNUT 1944: On the introduction of agrikulture in western Nonvny. Geol.foren. Stockh.
Forhundlingar. 66, 1944.
GJESSING. GUT0RR.l 1945: Norges Steinalder. Norsk Arkeologisk Selskap, Oslo 1945.
GJESSING, HELGE 1920: Rogalands Stenalder. Stavanger Museums Skrifter 1920.
I-IAFSTBN, ULF 1953 : Steinnldersmnnnen fra Bleivik, Sklire, Rogaland. Årbok for Universitetet i
Bergen, &lat.-Naturvitenskapelig serie, 6, side 10.
HAFSTEN. ULF 1960: Pollen-analytic investigations in South Nonvny. Geology of Nonvay,
Norges Geologiske Undersokelser nr. 208, s. 434-462. Oslo 1960.
HAFSTEN, ULF 1965: The Norwegian Clndium mariscus cornmunities and their post-ghcinl
history. Årbok for Universitetet i Bergen, Mat.-Naturvidenskapelig serie, 1965, nr. 4.
lIINSCH, ERIK 1955: Trnktbegerkultur-Megalitkultur. Universitetets Oldsaksamlings Årbok
1951-53. Oslo 1955.
IVERSEK, J. 1937: Undersogelser over Litorinatransgressioner i Danmnrk. Lleddel. d. geol.
For. 9, side 223. I