Retningslinjer for samlingsforvaltning - RiddoDuottarMuseat

Nasjonalt Samisk Museumsnettverk 

Retningslinjer for samlingsforvaltning 

Samisk kulturarv er all materiell og immateriell kulturarv som har vært 

produsert og/eller anvendt av samer og deres forfedre. 

Hans Ragnar Mathisen, Geafes ráfi / Formalisering / Instituted Spirituality, 1995. Tresnitt, monotypi på papir, 65,5 x 50 cm. 

Overført fra Samisk Kulturråd til Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger i 1995. 

1

Forord 

Sametingsrådet besluttet, på bakgrunn av museumsreformen og Sametingrådets melding om 

samiske museer, at det skulle etableres et nasjonalt samisk museumsnettverk mellom museer som 

har samisk kulturhistorie og tradisjonskunnskap som sitt hovedarbeidsområde, eller en del av sitt 

virkeområde. Sametingsrådet har tildelt det konsoliderte museet, RiddoDuottarMuseat (RDM), 

Karasjok, rollen som nettverkskoordinator. En egen avtale om nettverket ble utarbeidet mellom 

Sametinget og RDM. Avtalen beskriver Sametingets og RDMs ansvar, rolle og plikter i forhold til 

nettverket, og skisserer nettverkets målsetning og målgruppe. 

Samisk museumsnettverk skal være et knutepunkt mellom museer som har samisk historie og 

tradisjonskunnskap som en del av sin virksomhet, og målsetningen for de samiske museene er å 

sikre en styrket, samordnet og helhetlig samisk museumsvirksomhet gjennom samarbeid mellom 

museene. 

Samlingsforvaltning med fokus på samlingsplan ble valgt av museene i nettverket som det første 

felles prosjektet. Sametinget og ABM-u har innvilget støtte til prosjektet, og arbeidet ble 

igangsatt på nyåret 2010. Samlingsforvalter Barbara deHaan ble engasjert som veileder til 

prosjektet. Det er avviklet tre seminarer i forbindelse med prosjektet. 

Både de samiske museer og museer med samiske samlinger har ulike forutsetninger og 

ressurser for forvaltning av samisk kulturarv. RDM takker alle deltakende museer i prosjektet 

for bidrag til utvikling av enighet og forståelse om hvordan museene i fellesskap kan utvikle 

best mulig ivaretakelse av det samiske materialet, slik det fremkommer i det foreliggende 

dokumentet. 

Dette prosjektet har gitt alle deltagende museer og de øvrige museer med samiske samlinger 

forbedret basis til mer systematisk og bevisst arbeid med sine samiske samlinger. Både bevaring av 

og formidling om samisk kulturarv har dermed fått et bedre grunnlag for positiv utvikling i 

fremtiden. 

En særskilt takk rettes til veileder Barbara de Haan for hennes støtte, som har vært av meget stor 

betydning i dette arbeidet. 

Kárášjohka/Karasjok 14. oktober 2011 

Káren Elle Gaup Berit Åse Johnsen 

museumsleder seniorkonsulent 

RDM nettverkskoordinator RDM 

2

Innholdsfortegnelse 

1. Samisk museumsnettverk – deltagende institusjoner i samlingsforvaltningsprosjektet 

2. Samiske museumssamlinger 

2.1. Et historisk overblikk 

2.2. Visjon, geografisk arbeidsområde, samarbeidspartnere og målgruppe 

3. Inntak, katalogisering og dokumentasjon 

3.1. Dagens situasjon for museene i Samisk museumsnettverk 

4. Rutiner og retningslinjer for samlingsforvaltning 

4.1. Rutiner i forhold til mottakk og registrering 

4.1.1. Katalogisering og kvalitetssikring 

4.1.2. Språkbruk 

4.1.3. Signaturer og aksesjonsnummer 

4.1.3.1. Rutiner for påføring av identifikasjonsnummer 

4.1.4. Fotografering og innlegging av bilder 

4.2. Etiske krav til museumsansatte 

4.3. Samlingsmobilitet: Utlån, lån og deponering 

4.3.1. Rutiner for (ut)lån av museumsgjenstander 

4.3.2. Deponering 

4.3.3. Lån mellom Samiske museer og utenlandske institusjoner 

4.3.4. Statsgaranti for særlig kostbare internasjonale utstillinger 

4.3.5. Tilstandsrapport 

4.4. Forebyggende konservering; rengjøring, håndtering og transport 

4.4.1. Rengjøring før registrering 

4.4.2. Håndtering 

4.4.3. Transport 

4.4.4. Temperatur og luftfuktighet 

4.4.5. Skadedyr, sopp og mikroorganisme 

4.4.6. Lys 

4.4.7. Oppbevaring og magasinering av gjenstander 

4.4.8. Dokumentasjon av tiltak 

4.4.9. Rengjøring i museet 

4.5. Konservering og restaurering 

4.6. Forvaltning, drift og vedlikehold 

4.7. Sikringsplan 

5. Fremtidig samordning blant museene i Samisk museumsnettverk 

3

Anbefalt literatur 

Vedlegg 

Vedlegg 1) Antall registrerte gjenstander, fotografier og hyllemeter arkiv i 

museene i Samisk museumsnettverk per januar 2011 

Vedlegg 2) Forslag til kartleggingsrapport 

Vedlegg 3) Forslag til standardkontrakt for utlån 

Vedlegg 4) Forslag til tilstandsrapport 

Vedlegg 5) Sjekkliste for sikring, transport og håndtering 

Vedlegg 6) Avtale om deponering fra privatpersoner 

Vedlegg 7) Avtale om deponering fra juridiske personer 

Vedlegg 8) Museer med samiske samlinger 

Vedlegg 9) Registreringsskjemaskjema ved RDM-SVD. Eksempel på registrering. 

Vedlegg 10) Outline of Cultural Materials dávvisámegillii, Sámiid Vuorká-Dávvirat 

Vedlegg 11) Nordsamisk Outline som ble utarbeidet ved Norsk Folkemuseum 

4

Innledning 

I 2002 overtok Sametinget forvaltningsansvaret for de Samiske museene. Overtakelsen 

sammenfalt med starten på den nasjonale museumsreformen. I likhet med alle andre 

museer i Norge, har de samiske museene gjennomgått en omfattende omorganisering de 

siste 8 årene. I dag finns det 5 konsoliderte samiske museumsenheter spredt fra Nord- 

Trøndelag til Finnmark. 

I likhet med stortingsmelding nr 49 (2008-2009) ”Framtidas museum”, så Sametinget behov 

for faglig utvikling. I 2007 ble Samisk museumsnettverk opprettet. Nettverket består av 

samiske museer i Norge, og er i tillegg åpent for norske museer som forvalter samisk 

materiell og immateriell kulturarv. Disse skal, ut fra sine ulike ståsteder, jobbe opp mot 

faglige utfordringer knyttet til forvaltning av samisk kulturmateriale. Museene er derfor på 

ulike måter viktige institusjoner for styrking og videreutvikling av samisk kultur og identitet, 

ut fra føringer og behov gitt av det samiske samfunnet. 

Samisk museumsnettverks første prosjekt omfatter nedtegnelse av felles retningslinjer for 

samlingsforvaltning, med etablering av en felles plattform og utarbeidelse av samlingsplaner 

som mål. I prosjektet deltar, foruten de samiske museene, også to ikke-samiske museer med 

samisk gjenstandsmateriale. 

Samiske museer og museer med samiske samlinger, har en del utfordringer som er 

spesifikke for dem. Samisk språk er en viktig kulturbærer. Det samiske gjenstandsmaterialet 

har hatt sin funksjon og er blitt produsert i samiskspråklige sammenhenger før disse ble 

innlemmet i de museale samlingene. Likevel blir disse ved de fleste museer registrert og 

dokumentert ved hjelp av norsk språk, satt i ny språklig sammenheng og dermed en annen 

kulturell kontekst enn det materialet opprinnelig har fungert innenfor. Det er beklagelig, og 

ikke ønskelig at terminologi, og dermed kulturkunnskap knyttet til samisk materiale, i liten 

grad blir ivaretatt når samisk materiale innlemmes i museenes samlinger. 

For å bøte på dette arbeides det med at verktøyet for registrering av museumssamlinger, 

Primus, også skal foreligge på samisk. Det foreligger ikke terminologi på samisk tilrettelagt 

for registrering av samiske materiale. I tillegg mangler det for eksempel 

veiledningsdokumenter og museumshåndbøker på samisk. Samisk språkkompetanse og 

språkbruk er mangelfull ved de fleste museer. Dette byr på utfordringer når det gjelder 

registrering og dokumentasjon av samisk kulturarv, og i formidlingssammenheng. Museer 

med samisk som hovedspråk har i tillegg det norske språket å forholde seg til, noe som 

krever ressurser. 

De fleste samiske gjenstander befinner seg i ikke-samiske museer. De samiske museene har 

dermed en utfordring i forhold til forvaltning av en helhetlig historie, og i forhold til 

tilrettelegging av infrastruktur for repatriering. Dette må også ses på bakgrunn av at mye av 

5

materialet i Nord-Norge ble ødelagt under siste krig. Dessuten er mye av det samiske 

materialet ikke blitt ivaretatt som følge av fornorskingen. 

Noen samiske museer har samlinger og mindre gode utstillings- og bevaringsforhold, mens 

andre har brukbare museumsbygninger uten egne samlinger. 

Samlingsforvaltning legger til rette for at museene er i stand til å formidle samisk kultur 

gjennom materiell og immateriell kulturarv. Gjennom godt dokumenterte og oppbevarte 

gjenstander, foto, kunst, arkiv, lydopptak, kulturminner o.s.v., kan museene være en link 

mellom fortid og nåtid. Dette i en tidsepoke der tilhørighet og identitet er blitt flyktige 

begrep, men der likevel mange er opptatt av sitt samiske opphav og søker kunnskap om det. 

Sametinget ønsker at museene skal spille en rolle som kollektivt samfunnsminne der man 

kan finne sin historie og identitet, samtidig som man kan lære av fortiden og bruke denne 

kunnskapen til å forme fremtiden. Slik kan museene bli et møtested med rom for refleksjon 

og debatt. 

For å sikre at materialet og kunnskapen om materialet blir ivaretatt behøves infrastruktur og 

rutiner. De samiske museene har utviklet felles retningslinjer for håndtering av samisk 

materiell og immateriell kultur. Museene har hatt tre seminarer rundt temaet 

samlingsforvaltning. Gjennom hjemmelekser og dialog har museene bidratt til å skaffe et 

historisk perspektiv på alle museer når det gjelder innsamling, eierskap og forvaltning, fra 

den spede begynnelse til i dag, og stadfestet hvordan kulturarven skal håndteres. 

Retningslinjene for samlingsforvaltning legges ut på Samisk museumnettverkets nettsider, 

tilgjengelig for alle museumsmedarbeidere. 

Overføringsverdi 

På sikt vil felles forståelse og arbeidsinnsats i forhold til samlingsforvaltning, sammen med 

implementering av det digitale registreringsverktøyet Primus og Internett browser 

DigitalMuseum, bidra til større samarbeidsmuligheter, til tross for store geografiske 

avstander. 

Retningslinjer for samlingsforvaltning må sees i sammenheng med utvikling av 

samlingsplaner for de enkelte institusjoner. På nettverkets forum legges det ut en veileder 

for utarbeidelse av en samlingsplan. Jo mer kunnskap museene har om sine samlinger, dess 

mer kan samlingene brukes i formidling og forskningssammenheng, i og på tvers av 

institusjonene. Dette vil også være til hjelp i styrkning av formidling og kunnskapsutvikling 

om den samiske kulturarven. 

6

Kapittel 1 Samisk museumsnettverk – deltagende institusjoner i 

samlingsforvaltningsprosjektet 1 

Følgende samiske museer og museer med samiske samlinger har deltatt aktivt prosjektarbeidet: 

- Samtidsmuseet for nordlige folk (tidligere Ája), Samuelsberg 

- Árran, Drag 

- Norsk Folkemuseum, Oslo 

- Nord-Troms Museum, Sørkjosen 

- RiddoDuottarMuseat, RDM, Karasjok 

RDM- Porsanger museum, Indre Billefjord 

RDM- De Samiske Samlinger, Karasjok 

RDM-Kauokeino bygdetun, Kauokeino 

RDM- Kokelv sjøsamiske museum, Kokelv 

- Tana og Varanger museumssiida (under konsolidering), Varangerbotn 

Tana Museum, Tana 

Varanger Samiske Museum, Varangerbotn 

- Saemien Sijte, Snåsa 

Saviomuseet, Rørosmuseet og Vàrdobàiki samiske senter har deltatt på noen av seminarene og 

gitt nyttige innspill til arbeidet, men har ikke bidratt med materiale fra sine museer til prosjektets 

dokument om samlingsforvaltning. 

1 Kart laget av ABM-utvikling 

7

Kapittel 2. Samiske museumssamlinger 

I dette andre kapitlet ønsker vi å formidle historikken og fremtidsvisjonen til de museene i 

Samisk museumsnettverk som har vært bidragsytere til samlingsforvaltningsprosjektet samt 

at vi viser til deres geografiske arbeidsområde og samarbeidspartnere. 

2.1 Et historisk overblikk 

Samtidsmuseet for nordlige folk 

Samtidsmuseet for nordlige folk er en ny opprettet institusjon og en del av Davvi Álbmogiid 

Guovdas OS/Senter for nordlige folk AS. DÁG har som formål å utvikle, ivareta og fremme 

samisk, urfolks og nordlige folks kulturer med utgangspunkt i det sjøsamiske. 

Museet holder til i Manndalen i Kåfjord kommune i Nord-Troms. Primærvirksomheten tar 

utgangspunkt i det sjøsamiske og nordlige folks kultur. 

I tillegg til museet huser sentret Riddu Riđđu Festivála, Samisk språksenter, Samisk 

bibliotektjeneste for Troms, Nord-Troms museum, NRK Sámiradio, Sametingets 

avdelingskontor for Troms, ungdomsklubb og offentlig bad. 

Sentret drives med bl.a. driftstilskudd fra Sametinget og Troms fylkeskommune. 

Árran 

Árran er et lulesamiskt senter som er lokalisert til Drag i Tysfjords kommune i Nordland fylke, 

som regnes som det lulesamiske kjerneområdet i Norge. 

Bakgrunnen for etableringen av Árran i 1994 var ønsket om å ivareta og utvikle samisk språk, 

kultur og samfunnsliv i det lulesamiske området. Etableringen hadde som mål å forene ulike 

funksjoner og aktiviteter med utgangspunkt i lokalsamsfunnets og regionens historie, kultur 

og samfunnsliv. Institusjonen har siden etableringen hatt flere basisfunksjoner; 

museumsvirksomhet, samiskspråklig barnehage, språk og opplæring/utdanning og 

utleievirksomhet. 

Árrans overordnede formål er ”å eie og drive Árran som en nasjonal samisk institusjon for 

derigjennom å sikre, utvikle og vidareføre samisk kultur, språk og samfunnsliv i lulesamisk 

område. I sin virksomhet skal institusjonen stimulere og utvikle et inspirerende miljø i tråd 

med lokale samiska verdier og tradisjoner, og i respekt for den kristne kulturarven”. 

8

I Árrans strategiplan er det et definert mål at ”Árran skal være en aktiv 

kompetanseinstitusjon for utvikling, dokumentasjon og formidling av samisk kunnskap og 

erfaringer”. 

Museumsvirksomhet har vært en av bærebjelkene siden etableringen av Árran. Denne 

virksomheten omfatter: ”… formidling, innsamling, konservering, arkiv, bygningsvern, 

dokumentasjon og forskning. Målsettingen er å dokumentere og synliggjøre samisk historie, 

samiske rettigheter, samtid og levekår, formkunst og åndelig kultur med hovedvekt i det 

lulesamiske området i Norge”. 

Árran har også etablert ett forskningsinstitutt for urfolksstudier (FIUS). 

Nord-Troms Museum 

Nord-Troms Museum ble stifta i 1979 som det første regionmuseum i Troms Fylke. Museet 

er organisert som et BA eid av de 6 Nord-Troms kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, 

Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen. Disse utgjør til sammen et areal på 9423 km2. Der er et 

avdelingskontor og et hovedanlegg i hver kommune. Administrasjonen er lagt til Sørkjosen i 

Nordreisa kommune. Avstand mellom avdelingskontor og administrasjon er mellom 45 og 

120 km. Avstand mellom vestligste og østligste anlegg er ca. 290 km. 

Nord-Troms Museum formidler lokalhistorie for skoleelever, lokalbefolkning og tilreisende. 

Museet har ansvar for drift og vedlikehold av totalt 50 bygninger. Bygningene er 

verneverdige bygg spredt rundt i Nord-Troms og gir et representativt uttrykk for den lokale 

byggeskikken de siste par hundre år. 

Gjenstandssamlinga teller ca. 17 000 objekter. Fotosamlinga består av 43 000 registrerte 

fotografi, samt ca. 15 000 uregistrerte fotografi. 

Norsk Folkemuseum 

Norsk Folkemuseum ligger på Bygdøy i Oslo og er et kulturhistorisk museum med 

landsomfattende samlinger og arbeidsmål. Museet er en stiftelse; det drives med 

statstilskudd, og Kulturdepartementet oppnevner styrets flertall. Museet har et 

friluftsmuseum med ca 160 bygninger, og samlinger som omfatter ca 230 000 gjenstander. 

Den samiske samlingen omfatter ca 4500 katalognumre. Museet har 120 ansatte og et årlig 

besøkstall omkring 250 000. 

Samlingen ved Etnografisk Museum 1851 – 1951 

9

Innsamling av samisk utstillingsmateriale begynte da Universitetet (i Oslo) i 1851 fikk 

forespørsel om å skaffe samiske gjenstander til en utstilling i London. Det ble blant annet 

sendt gipsavstøpninger av hodet til tre samer. I bytte fikk Universitetet en del gjenstander 

fra fjerne himmelstrøk. Disse, samt andre gjenstander som Universitetet eide, blant annet 

ekstra kopier av de samiske gipshodene, ble begynnelsen på en samling som i 1857 åpnet for 

publikum under navnet Universitetets Etnografiske Museum (fra 1999 del av Kulturhistorisk 

Museum, Universitetet i Oslo). Også norsk folkekunst ble innsamlet, men etter at Norsk 

Folkemuseum var blitt opprettet i 1894, ble den norske samlingen ved Etnografisk Museum 

overført dit på begynnelsen av 1900-tallet. Men den samiske samlingen forble på Etnografisk 

Museum, og ble der helt til 1951. 

I hele denne perioden fortsatte innsamlingen av samisk materiale, særlig gjennom 

Finnemisjonens mangeårige reisesekretær Bertrand M. Nilsen, som var museets viktigste 

innsamler fra 1911 og helt frem til 1950-tallet. 

Norsk Folkemuseums samiske innsamling før 1951 

I løpet av museets første år 1894 – 95 ble det innkjøpt noen få samiske gjenstander. Men det 

må snart ha blitt besluttet at samene falt utenfor ”det norske folk” som var museets 

arbeidsfelt, og de ble isteden definert som et hovedansvar for Etnografisk Museum. Samiske 

gjenstander som leilighetsvis kom inn til Folkemuseet ble derfor videresendt til Etnografisk 

Museum. Først på slutten av 1940-tallet ble det tatt inn enkelte samiske gjenstander, da som 

deler av større inntak. 

Overføringen fra Etnografisk Museum 1951 

Overføringen av den samiske samlingen skjedde etter initiativ fra Etnografisk Museums nye 

bestyrer, professor Gutorm Gjessing, i samråd med den nye direktøren ved Folkemuseet, 

Reidar Kjellberg. Overføringen ble begrunnet med praktiske og økonomiske argumenter, 

men også kulturpolitisk: Ved å overføres til Folkemuseet ville samene bli mer likestilt med 

den øvrige befolkningen i landet. 

Overføringen fikk form av depositum, som var den vanlige juridiske praksis i slike 

sammenhenger, og som var blitt brukt tidligere ved overføringer av andre samlinger til 

Folkemuseet fra Etnografisk Museum og Universitetets Oldsaksamling. Eiendomsretten 

forble altså hos Universitetet. Men overføringen var utvilsomt ment som en varig overføring 

av den fulle disposisjonsretten – avtalen sier ingenting om rett til tilbakekalling, eller krav om 

konsultasjon eller godkjenning ved videre deponering eller utlån fra Folkemuseet. Museet 

har likevel av høflighetsgrunner orientert Etnografisk/ Kulturhistorisk Museum ved 

langtidsutlån fra den deponerte delen av samlingen. 

Folkemuseets samiske katalog 

10

Etter at avtalen om overføring var undertegnet i 1951 ble Etnografisk Museums samiske 

kataloginnførsler, i alt ca 2600 numre, skrevet av og omregistrert i Folkemuseets nye 

samiske katalog, med nummer fra Sa.1 og oppover (etter omlegging til data ca 1995 endret 

til NFSA.0001 osv.). Av disse er ca 200 numre ”tomme”, dvs. gjenstanden eksisterer ikke 

lenger – de fleste var tapt til møll og rust i løpet av Etnografisk Museums tidligste år, før 

overflyttingen til det nybygde Historisk Museum i 1904. Disse tomme numrene figurerer 

fremdeles i Folkemuseets samiske katalog, noe som innimellom skaper forviklinger. I tillegg 

til overføringen av den registrerte samlingen, som ble fysisk gjennomført i årene frem til 

1957, ble det også overført en del materiale som var innkommet til Etnografisk Museum 

men ikke blitt katalogisert der. Noen få gjenstander er dessuten kommet til senere, blant 

annet en sjelden skoltesamisk båt som på 1970-tallet ble oppdaget bak en falsk vegg på 

Etnografisk Museum, der den trolig hadde stått lagret og glemt siden innflyttingen i 1904. I 

alt er ca 2800 av katalognumrene i Folkemuseets samling, eller omkring 60 % av den 

nåværende samlingen, kommet fra Etnografisk Museum. 

Folkemuseets samiske avdeling 

Som et ledd i overføringsavtalen opprettet Norsk Folkemuseum en samisk avdeling, og som 

bestyrer for avdelingen ble ansatt Asbjørn Nesheim. Han hadde blant annet vært assistent 

for professor Konrad Nielsen i arbeidet med Lappisk (samisk) ordbok, og han tok med seg 

dette prosjektet til Folkemuseet og fullførte det der med bind IV, det systematiske bind, som 

ikke minst er relevant for museumsarbeid. Av denne grunn er også Konrad Nielsens ordboksmateriale 

ved Folkemuseet. Nesheim fungerte i stillingen til 1977, og ble etterfulgt av Johs. 

Falkenberg og fra 1982 Bjørn Aarseth. I 1985 ble museets avdelingsstruktur omorganisert, og 

den samiske avdelingen ble del av en større kulturhistorisk avdeling. 

Andre samiske overføringer og deposita ved Norsk Folkemuseum 

Etter 1951 ble det også overført til Folkemuseet noen få gjenstander fra andre steder, så 

som Heftyesamlingen (som eies av Oslo kommune) og Kunstindustrimuseet i Oslo (nå del av 

Nasjonalmuseet). I tillegg er noen få gjenstander i årenes løp blitt deponert av 

privatpersoner, noe som i dag trolig er glemt av alle parter; slike private eierforhold til 

museumsgjenstander er problematiske og noe som det er ønskelig å få ryddet opp i. 

Folkemuseets samiske innsamling etter 1951 

Etter opprettelsen av Samisk avdeling i 1951 ble det straks satt i gang en aktiv innsamling av 

gjenstander og annet materiale, blant annet gjennom feltreiser til samiske områder, der 

innsamling av gjenstander ble kombinert med fotografering, oppmålinger av bygninger, samt 

intervjuing og innsamling av språkprøver på lydbånd. I museets nye Sa-katalog ble disse 

gjenstandene, som altså var Folkemuseets eiendom, gitt nummer fra 3000 og oppover (mens 

numrene fra 1 til 3000 var reservert for gjenstandene som kom fra Etnografisk Museum; 

dette skillet ved nr. 3000 mellom deponert og eget materiale ble senere forkludret). 

Innsamlingen dabbet av utover 1960-tallet, mest av personalmessige grunner. Etter at det 

fra 1970-tallet kom i gang nye museer i de samiske områdene, ble Folkemuseets politikk å 

11

ikke samle historisk materiale i konkurranse med disse museene, men avgrense egen 

innsamling hovedsakelig til nyere materiale. Dette er fremdeles museets politikk. 

Idag omfatter den samiske samlingen (NFSA-katalogen) ca 4500 gjenstander. 

I tillegg er det noen få samiske gjenstander som har museets regulære nummer, fordi de er 

innkommet før Sa-katalogen ble opprettet i 1951. Noen slike gjenstander ble i årene etter 

1951 omkatalogisert til Sa-nummer, men dette ble ikke gjennomført for alle. 

Stiftelsen Saemien Sijte 

Saemien Sijte ligger i Snåsa kommune, Nord-Trøndelag. Organisasjonen Saemien Sijte ble 

etablert som en kulturforening den 29.2.1964 og hadde i startfasen som hovedmål å 

realisere planen om et samisk kulturhus med en samling av bruksting, samiske bygninger, 

duedtie/sløyd og andre ting av kulturell og historisk interesse som kunne gi et bilde av 

sørsamisk liv og historie. Bygningen Saemien Sijte sto ferdig 1. juli 1979 og ble offisielt 

innviet 3. oktober 1980. 

Ved siden av den museale virksomheten skal Saemien Sijte også arbeide med kulturspørsmål 

som er fremtidsrettet og som har som hovedmål å styrke den sørsamiske identiteten, språk 

og fellesskapsfølelsen. Saemien Sijte leier ut kontorlokaler til Sametinget, Duodjeinstituhtta 

(samisk husflid), Reindriftsforvaltningen i Nord- Trøndelag og Nord-Trøndelag reinsamelag. 

Stiftelsen Saemien Sijte er siden 2002 en konsolidert museumsenhet og ligger under 

Sametingets forvaltning. Saemien Sijte er det eneste museet, nasjonalt og internasjonalt, 

som kun jobber med dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling av sørsamisk kultur. 

Museets samlinger består i dag av, gjenstander, foto, lydopptak, film, kunst, arkiv, bygninger 

og biblioteksamling. 

RiddoDuottarMuseat 

Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger (SVD/DSS), Porsanger museum, Kautokeino 

bygdetun og Kokelv sjøsamiske museum ble konsolidert i 2006. Disse fire museene utgjør i 

dag stiftelsen RiddoDuottarMuseat (RDM). Kulturmaterialet ved RiddoDuottarMuseat 

gjenspeiler ulike sider ved samisk kultur, historie, samtid og kunst, samt den trekulturelle 

kulturhistorien i Finnmark og Sápmi. RDM formidler samisk innlandskultur, reindrift, 

sjøsamisk kultur og møtet mellom samisk, kvensk og norsk kultur gjennom gjenstander, foto 

og immaterielle kulturminner. I tillegg forvalter RDM en stor samisk samtidskunstsamling. 

RiddoDuottarMuseat er organisert i 3 fagenheter; fagenhet for kultur, historie og samtid, 

fagenhet for bevaring og fagenhet for kunst. Hovedspråket er nordsamisk. Ansatte som skal 

arbeide på fagenhetene, gjennomgår samisk språkopplæring, dersom de ikke behersker 

språket. RDM har pr. november 2011 15 ansatte, herav 9 faste stillinger og 6 vikar- og 

engasjementstillinger. 

12

RDM - Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger (SVD/DSS) 

Museumsforeningen for SVD/DSS som ble dannet i 1939, arbeidet med etableringen av 

museet. Det ble foretatt innsamling av gjenstander fra ulike områder og de første 

bygningene til friluftsmuseet ble reist på museumstomta på 1950-tallet. Før 

museumsbygningen ble åpnet, ble museets gjenstander og protokoller oppbevart ved den 

Samiske Folkehøyskolen i Karasjok. Der ble også samlingene presentert i sommerutstillinger 

på 1960-tallet. 

Museumsbygningen for Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger (SVD/DSS) ble åpnet 

i 1972 i Karasjok. Dette var det første samiske museet i Norge og innenfor de samiske 

bosetningsområdene forøvrig. Museet var også en av de første samiske kulturinstitusjoner 

som ble etablert i Norge. Hensikten med å etablere et eget samisk museum var å styrke 

statusen til samisk kultur og den samiske befolkningens status som en folkegruppe. 

Samlingene skulle gjenspeile materiale fra ulike samiske områder geografisk og tematisk. 

I 1996 gikk museet over til å bli en stiftelse, med museumsforeningen som stifter. 

Museumsforeningen sto som eiere av museet frem til 1995 da museet fikk status som 

samisk nasjonalmuseum. Frem til da hadde museet hatt status som samisk særmuseum. 

Museets drift ble finansiert over egen post under Kulturdepartementets budsjett. I 2002 

kom museet under Sametingets forvaltningsordning for de samiske museene, og mistet sin 

status som nasjonalmuseum siden ingen museer lenger skulle fremstå som nasjonalmuseer, 

men som likeverdige samiske museer. 

Siden SVD/DSS fra begynnelsen på 1970 tallet, har hatt et ansvar som særmuseum og 

nasjonalmuseum for samisk kultur, er de fleste samiske grupperinger representert i museets 

ulike samlinger og utstillinger. 

Sámiid Vuorká-Dávvirat er den største lokale museumsenhet innenfor RDM og har en 

kulturhistorisk samling på ca. 4800 gjenstander. Disse relaterer seg i hovedsak til 

primærnæringer, duodji, transport, hushold og klær. Museet har også laget sjamantrommer 

som kopier av utlånte trommer fra Nationalmuseet i København og Nordiska Museet i 

Stockholm. Noen eldre gjenstander inkludert arkeologisk materiale er deponert fra Norsk 

Folkemuseum/Kulturhistorisk Museum UiO, Tromsø Museum, Bergen Museum og 

Nationalmuseet i København. Museet har et friluftsmuseum med 11 bygninger og 

konstruksjoner som viser samisk tradisjonell byggeskikk (gammer, lavvu), og nyere 

byggeskikk (fjellstue, elvesamegård) og et genuint fangstgropanlegg. Egne samlinger er 

ervervet ved kjøp eller er kommet inn som gaver. 

I tillegg til gjenstandssamlingen har museet en fotosamling på omtrent 11 300 bilder, 

utstoppede dyr/fugler, samt kulturminneregistreringer, intervjuer, film, musikk, bøker og 

dokumenter/kulturhistoriske opplysninger. 

13

Det kulturhistoriske materialet er i hovedtrekk fra første delen av 1900-tallet, omlag 

halvparten av gjenstandene er innsamlet på 1950 – 60 – tallet. Fra 1990 – tallet ble fokuset 

rettet mer mot innsamling av nyere- og samtidsmateriale. 

Fagenhet for kunst ved RDM er bygget opp rundt en samling som i dag består av 953 

kunstverk. Basisen for kunstsamlingen er kunst kjøpt inn av Samisk Kulturråd, Sametinget i 

Norge, Norsk Kulturråd, Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger og midler fra Kirke og 

kulturdepartementet(KKD). Her er det hovedsakelig samisk samtidskunst, både billedkunst 

og duodji, men også kunst fra andre urfolk og interessante referanseverk. Samlingen er av 

høy kvalitet og den representerer en variasjon, rikdom og kontinuitet i den samiske 

samtidskunsten som gjør den helt unik. 

Museet er spesielt opptatt av kunst og kunsthåndverk som kan knyttes til design og 

draktsamlingen. I tillegg er det ønskelig å bygge opp den historiske delen av kunstsamlingen. 

SVD/DSS har lånt ut gjenstander fra sine samlinger til de fleste samiske museer som i årenes 

løp er etablert i Norge. 

RDM - Porsanger Museum 

Allerede i 1969 startet et arbeid med å samle inn gjenstander til en lokalhistorisk samling i 

Porsanger. Det var Porsanger historie- og museumslag som startet innsamlingen. Dette ble 

da begynnelsen på ideen om et eget lokalmuseum for Posanger kommune. Flere gjenstander 

ble samlet inn 1979. Gjenstandene ble oppbevart på forskjellige steder i kommunen i 

avventing på en mer permanent løsning for magasinering. I 1985 ble en museumsforeningen 

”Krigshistorisk samling for Finnmark” stiftet. Et interimstyre skulle jobbe med oppbyggning 

av et krigshistorisk museum i Porsanger. Utstillingen ”Lokalbefolkningen og krigen” ble 

imidlertidig lagt til den gamle skolebygningen i Skoganvarre og åpnet i 1996, hvor også 

utstillingen om skog, tjærebrenning og Johan Kaaven er. 

I 1996 ble det satt ned et utvalg for utforming av en museumsplan for Porsanger kommune 

og det ble vedtatt å opprette en midlertidig planlegger/konservatorstilling for å jobbe med 

planarbeidet. Museumsplan for Porsanger kommune ble ferdigstilt i 1997. For å komme 

under støtteordningen fra Finnmark fylkeskommune, ble en samarbeidavtale mellom 

Porsanger kommune og Finmarks fylkeskommune undertegnet. I 1998 ble Porsanger 

museum etablert som et lokalmuseum for Porsanger kommune og leie av utstillingslokaler i 

Skoganvarre ble videreført. Museet skulle bygge på økomuseumsmodellen og drive sin 

virksomhet i hele kommunen. Kontoret ligger i Stabbursnes Naturhus og Museum. Siden 

2004 har man jobbet for en samlokalisering med Stabbursnes Naturhus og Museum (SNM) 

og utbedring av deres lokaliteter. Prosessen er i gang og en ny utstillingsplan er under 

utarbeiding. 

14

Fra 2004 overtok Sametinget forvaltningsansvaret for Porsanger Museum etter Finmark 

fylkeskommune, og i 2006 ble Porsanger Museum en del av den konsoliderte driftsstiftelsen 

RiddoDuottarMuseat. Fram till etableringen i 1998 var det ansatt en midlertidig 

museumsarbeider og ny museumsbestyrer ble ansatt i august 1998. Etter konsolideringen i 

2006 ble stillingen endret til konservator. 

Museet har ansvar for å ivareta og formidle samisk, norsk og kvensk kultur i Porsanger. 

Museets samlinger består av gjenstander og fotografier, som har blitt innsamlet av 

Porsanger historie- og museumslag, bygdelag, bygdebokutvalget, enkeltpersoner, Porsanger 

kommune og museet selv. I dag finnes det rundt 700 gjenstander, som relaterer seg til 

næringsområder som fiske og jordbruk, men også husholdning og hverdagsliv, samt 

krigshistorie. I de siste to årene har museet kjøpt inn samisk klær med tillbehør til samlingen: 

revitaliserte Porsanger kofter for menn, kvinne, gutt og jente. Også en sauskinnspesk 

(sávzzanáhdorka) er bestilt. Museets samlinger som er anskaffet før konsolideringen, eies av 

Porsanger kommune. 

RDM - Kokelv sjøsamiske museum 

Kommunaldepartementet igangsatte i begynnelsen av 1980-tallet tiltak for å styrke 

sjøsamiske bosetninger. Som et resultat av dette, ble Kokelv sameforening stiftet 2.12.1983. 

Foreningens hovedmål var å ivareta og fremme sjøsamekulturen i Kokelv og Vest-Finnmark 

for øvrig. For å dokumentere, sikre og synliggjøre sjøsamisk kultur, startet innsamling av 

gjenstander og fotografier. Den første tiden leide man lagerlokale til samlingen, men det ble 

etter hvert behov for et bedre egnet sted for å bevare og stille ut den stadig voksende 

samlingen. 

I 1991 ble Kokelv museumslag og Kokelv sjøsamiske museum dannet for å videreføre 

arbeidet. Et nedlagt sjøsamisk gårdsbruk i Kokelv, kalt Nillagården, ble lagt ut for salg, og 

styret i Kokelv museumslag gikk enstemmig inn for at museet skulle kjøpe gården. 

Eiendomskjøpet kunne realiseres ved at Kokelv sjøsamiske museum ble omorganisert til 

stiftelse. Kvalsund kommune gikk inn med stiftelseskapital, og Samisk utviklingsfond bevilget 

midler til formålet. 

Nillagården er på 14 dekar, med bolighus, stabbur og fjøs, samt naust i fjæra oppført på 

1950-tallet. Gården er på det nærmeste autentisk, slik den fremsto på 1950-tallet, kun 

bolighuset er litt modernisert. Her har museet nå sin utstilling, og her oppbevares det meste 

av gjenstandssamlingen. Samlingen på ca. 1000 gjenstander omfatter redskaper fra fiske, 

fangst og jordbruk, båter, bøker, klær og husgeråd, samt utstoppede fugler og dyr fra den 

lokale fauna. Museets samlinger eies av stiftelsen Kokelv sjøsamiske museum. 

Frem til 2002 fikk Kokelv sjøsamiske museum driftsmidler av Kvalsund kommune. I 2002 gikk 

også Sametinget og Finnmark fylkeskommune inn med driftsmidler, og museet fikk en fast 

stilling som museumsleder. Da Kokelv sjøsamiske museum i 2006 ble konsolidert i 

15

RiddoDuottarMuseat, ble stillingen endret til fagkonsulent, og sorterer under fagenhet for 

kultur, historie og samtid. 

Selve Nillagården, som en genuin sjøsamisk gjenreisningsgård, er en attraksjon i seg selv, og 

lokalene i Nillagården fungerer fint som en stemningsskapende ramme rundt utstillingen, 

men holder ikke kravene som stilles til museumsvirksomhet. RDM Kokelv sjøsamiske 

museum har behov for lokaler for å kunne ivareta museumsdrift og samling på en forsvarlig 

måte. Museet må blant annet leie kontorlokale i et forretningsbygg i Kokelv, og det er 

vanskelige arbeidsforhold i Nillagården om vinteren. Kokelv sjøsamiske museum har siden 

1990-tallet jobbet for å få bygget et nytt museumsbygg/flerbruksbygg i Kokelv. Etter 

konsolideringen i 2006 overtok RiddoDuottarMuseat prosjektet, og jobber videre med 

byggesaken. 

RDM - Kautokeino bygdetun 

Guovdageainnu Gilišillju/Kautokeino Bygdetun (GG) har vært i virksomhet siden 1979 og 

kom under tilskuddsordningen for halvoffentlige museer i 1981. Administrativt var GG 

underlagt Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune, som også er eier av museets 

bygninger og samlinger, til 30.06.2006. Kultur-og oppvekststyret var fagstyre for museet ut 

valgperioden til 2003. Museets nybygg, med kontorer, utstillinger, magasin og lager, ble tatt 

i bruk i 1987. Utemuseets bygninger, som to bolighus, flere stabbur, sauna og fjøs er flyttet 

til området og flere torvgammer til ulik bruk og andre installasjoner er rekonstruksjoner. 

RDM-GG disponerer også den gamle internatbygningen som ligger ved siden av museet. 

Fra og med år 2002 ble alle samiske museer underlagt Sametingets forvaltning og alle 

museer fikk lik status og ansvar for formidling av samisk kultur og historie. Gjennom det 

statlige vedtaket om konslidering av museer i Norge, ble GG 1.7.2006 en av enhetene i 

driftsstiftelsen RiddoDuottarMuseat. 

På grunn av manglende vedlikehold av bygninger og andre installasjoner, har RDM-GG i perioden 

2009-2011 revet ned og satt opp nye torvgammer , samt restaurert deler av gjerdeanlegget. Arbeid 

med opprydding av utemuseets områder, blant annet fjerning av trevekst og jevning av jordene, ble 

påbegynt i 2011. Resterende av dette arbeidet utføres de kommende årene. Det er stort behov for å 

utføre en tilstandsvurdering av alle eldre bygninger og installasjoner på uteområdet, med tilhørende 

restaurering. Utearealet brukes jevnlig av skoleverket og barnehagene til ulike aktiviteter og 

opplysningsvirksomhet. 

Pr. 01.01.2010 er det registrert og katalogisert 1644 (2009:1549) pr. tilveksttall. Dette er gjenstander 

med lokalitet i utstilling eller magasin. Dette gjelder også innlån og depositum. Tidligere deposita fra 

andre museer som Norsk Folkemuseum (Adolf Steen) og De Samiske Samlinger i Karasjok (Peter 

Lorenz de Ferry Smith, Inger Heiberg) og Anatomisk Institutt ved Per Holck (fra Schreiners samlinger) 

har bidratt til at samlingene har et meget representativt preg og gir et godt bilde av kulturen i 

Kautokeino over et tidsrom på 400 år. Gjendstandssamlingen skal gjennomgås i forbindelse med 

16

oppgradering av magasinet. Magasinet skal tømmes og renses, og kompaktmagasin installeres i 

2011. Gjennom opprydding av magasinet vil gjenstandssamlingen gjennomgås og oppgraderes. 

RDM-GGs har en større boksamling som består av bøker, skrifter og tidsskrifter. Boksamlingen skal 

også gjennomgås og revideres i løpet av 2011-2012. 

Det er et sterkt behov for mer omfattende innkjøp til samlingene, særlig for dokumentasjon av nyere 

kunsthåndtverk og duodji/husflid, samt innkjøp av eldre materiell fra reindrift og gårdsdrift. Gjennom 

innkjøp vil man kunne sikre at en god del verdifulle gjenstander ikke forfaller eller går tapt. 

RDM – Fagenhet for kunst 

Fagenhet for kunst ved RDM er bygget opp rundt en samling som i dag består av 953 

kunstverk, hovedsakelig samisk samtidskunst, duodji- og dáiddauttrykk, men også kunst fra 

andre urfolk, samt referanseverk av interesse. Samlingen er av høy kvalitet og representerer 

en variasjon, rikdom og kontinuitet i den samiske samtidskunsten som gjør den helt unik. 

Samlingen øker hvert år gjennom innkjøpsordninger, basisen for samlingen er kunst kjøp inn 

av Samisk kulturråd, Sametinget i Norge, Norsk Kulturråd, Sámiid Vuorká Dávvirat/ De 

samiske samlinger og midler fra Kirke og Kulturdepartementet (KKD). Kunstavdelingen 

mottar også kunst fra offentlige og private donorer, i tillegg til egne innkjøp. 

Imidlertid forårsaker mangel på utstillingslokaler at mesteparten av kunstsamlingen er 

magasinert og til dels utilgjengelig for publikum. 

Det er ønskelig å bygge opp den historiske delen av kunstsamlingen, nye verk med på å 

revidere historien, og gjør at vi ser eldre verk i et nytt lys, og eldre verk kan åpne for 

uventede innfallsporter til det nye. Museet er spesielt opptatt av kunst som kan knyttes til 

design og draktsamlingen. I tillegg er det ønskelig å bygge opp den historiske delen av 

kunstsamlingen. 

Fagenhet for kunst ved RDM låner ut verk fra kunstsamlingen til temporære utstillinger ved 

kunst- og kulturinstitusjoner og gallerier, både nasjonalt og internasjonalt. 

Tana museum 

Tana Museum – Deanu Musea ble opprettet på bakgrunn av et vedtak i kommunestyret i 

1980. Museet er kommunalt eid og lokalisert i Polmak. Navnet markerer at museet ligger i et 

samisk bosettingsområde. Museet har særlig ansvar for samisk kultur, samtidig som den 

ivaretar finsk og norsk kultur. 

Forut for opprettelsen av et eget museum startet innsamlingen av historiske gjenstander på 

slutten av 60-tallet med en økt innsats på 1980-tallet. Lokale ildsjeler, medlemmer i Tana 

historie- og museumslaglag og daværende museumsbestyrer samlet inn gjenstander i hele 

Tana kommune. 

17

Det første museumslokalet lå i det gamle gjestgiveriet i Rustefjelbma i Nedre Tana. Her 

hadde gjestgiver Leif Johnsen en egen liten privat samling som ble en del av samlingen til 

Tana Museum. 

Varanger Samiske Museum 

Várjjat Sámi Musea – Varanger Samiske Museum (VSM) ble etter vedtektene opprettet av 

Unjárga/Nesseby kommune i 1983. Museets hovedmål er å dokumentere og formidle den 

sjøsamiske kulturhistoria i Finnmark med hovedvekt på Varangerområdet. Fram til 2002 var 

VSM ansvarsmuseum for sjøsamisk kulturhistorie i Finnmark, lenge denne ordninga besto. 

Utgangspunktet for VSM var det privateide Amtmannsgammen museum som ble bygd opp 

av ekteparet Johanne og Abraham Mikkelsen. Abraham Mikkelsen (1904- 1985) begynte å 

samle inn gjenstander før krigen, og åpnet knivsmie og museum etter krigens slutt. 

Amtmannsgammen Museum ble offisielt innviet i 1964. Det var et friluftsmuseum og besto 

av antikvariske stabbur og en rekke bygninger som rommet en stadig voksende samling av 

ulike gjenstander, deriblant utstoppede dyr. I 1982 ble Amtmannsgammen Museum med alt 

innhold kjøpt av Nesseby kommune, samtidig med at Varanger Samiske Museum ble 

opprettet. De første årene drev kommunen museet fra disse lokalene. 

Dagens museumsbygning sto ferdig i 1995. Det var ikke bevilget penger til utstilling, så 

museets basisutstilling ble til litt etter litt finansiert av prosjektmidler. År 2000 var det 

nyåpning av den ferdigstilte basisutstillinga ”Sjøsamene”. De fleste utstilte gjenstandene er 

lånt inn fra Oldsakssamlingen og Tromsø Museum. På museumsområdet står tre antikvariske 

stabbur – hvorav to ble flyttet fra Amtmannsgammen Museum, samt to nye gammer som 

museet selv har bygd på 2000-tallet. 

I 1993 åpnet Ceavccageađgi /Mortensnes kulturminneområde med infohall og tilrettelagt 

stianlegg. Hallen eies av Nesseby kommune, og denne og kulturminneområdet drives og 

forvaltes av VSM. Forvaltningsmyndighet i dag er Sametinget. Samtidig med stianlegget ble 

det også bygd en sjøsamisk fellesgamme nede ved fjæra. Hele området ble fredet av 

Miljøverndepartementet i 1988, men kun en del av fredningsområdet er innenfor det 

tilrettelagte kulturminneområdet. I tillegg til de nevnte bygg formidler VSM Isak Sabahuset/gården 

i Reppen. Denne er i privat eie, men museet og eier har en avtale om at VSM har 

overoppsyn og tilgang til bygningen i formidlingsøyemed i sommerhalvåret. Det har ikke 

vært formidlet her siden 1990-tallet. Nesseby kirke ble også formidlet av VSM, og museet 

hadde guider der, men ikke siden 1990-tallet. 

Museet driver ingen aktiv innsamlingsvirksomhet pga. mangel på plass og kapasitet. Det er 

kun fotosamlinga som har vokst betydelig de siste år, i hovedsak pga. Jon Ole Nilsensamlinga 

(Nuorttanáste, ca. 12 000 bilder) som ble gitt til museet i 2003. Da museet i mange 

år har hatt en deltids prosjektansatt med ansvar for foto, er det på dette området at det de 

siste årene har foregått jevnlig innsamling av informasjon om personer/steder/hendelser på 

fotoene, samt digitalisering av bildematerialet. Denne personen er nå i ferd med å trappe 

ned sitt arbeid på museet, så dette arbeidet vil bli overtatt av de fast ansatte ved VSM. 

18

2.2 Visjon, geografisk arbeidsområde, samarbeidspartnere og 

målgruppe 


Visjon 

Samtidsmuseet for nordlige folk skal dokumentere og kommunisere nordlige folks kulturelle uttrykk 

og regional samisk kultur og historie gjennom midlertidige utstillinger, mens regional samisk kultur 

og historie vil kommuniseres i en basisutstilling. 

Museets formål vil være å engasjere, skape følelser provosere, skape forståelse, åpne for ulike 

tolkninger, utfordre til nye spørsmål, formidle uenighet, skape nysgjerrighet. Vi vil ikke vise en 

fastfrosset statisk sjøsamisk kultur, men se på historien som et viktig aspekt ved nåtid og fremtid. 

Geografisk arbeidsområde 

Hovedmål for basisutstillingen er å formidle sjøsamisk kultur og historie i området Nord-Troms og 

nordlige Midt-Troms. Hovedmål for de midlertidige utstillingene er å formidle nordlige folks kultur og 

kunstneriske uttrykk. 

Målgruppe: 

Museets målgruppe er befolkningen i museets forvaltningsområde, den norske befolkningen, 

befolkningen i Sapmi for øvrig, og folk fra hele verden med fokus på tilrettelegging for besøk av 

urfolk/urfolksgrupper og (/andre) minioriteter. Museet bestreber å være et inkluderende museum 

som også har tilbud for besøkende med handikap. 

Árran 

Visjon 

Árran skal sikre at den samiske kulturarven i lulesamisk område samles inn, bevares og 

formidles, en kulturarv som ikke består av gjenstander alene, men også av tro, tradisjoner og 

muntlig kunnskap. Det og selv få formidle samisk kultur og historie har vært viktig siden 

etableringen. 


Árran er et lulesamiskt senter som er lokalisert til Drag i Tysfjords kommune i Nordland fylke, 

som regnes som det lulesamiske kjerneområdet i Norge. Det lulesamiske språkområdet 

ligger i Nordland fylke, og strekker fra Saltenfjorden i sør till Ballangen kommune i nord. 

Museumsvirksomheten i pitesamiskt område ble tillagt Árran i 2008. 

19

Samarbeidspartnere 

Árran har sitt geografiske virkeområde i det lulesamiske området, med Tysfjord som 

kjerneområdet og det pitesamiske området. I samlingsarbeidet bør det etableres samarbeid 

med de øvrige museene i Árrans virkeområde, (og over grensen til Sverige), samt fortrinnsvis 

Museum Nord og Salten Museum og det samiske museumsnettverket. 

Árran samarbeider med ulike aktører lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er et 

nært samarbeid med samer og øvrig lokalbefolkning, offentlige myndigheter, høgskoler, 

universiteter og næringsliv. 


Visjon 

I vedtektene for Nord- Troms Museum står det i § 2 om formål: "Formålet med Nord-Troms 

Museum er å drive ikke kommersiell museumsdrift i Nord-Troms på områder som er viktige 

for den kulturelle historien i regionen og relevant for fremtiden. Nord-Troms Museum skal 

særlig arbeide med kulturelle møter og brytninger i fortid og samtid. Synliggjøring av samisk 

og kvensk kultur er særlig viktige områder." 


NTRM sitt virkeområde er regionen Nord-Troms, og museets gjenstandsmateriale er samlet 

inn her. Fremtidig innsamlingsarbeid vil også avgrenses til denne regionen. 


Samarbeid med offentlig og private instanser utgjør en viktig del av museets arbeidsområde. 

Samarbeidspartnere er stiftelser og foreninger som arbeider med kulturhistorie, for eksempel 

historielag, bygdelag og husflidslag. Det enkelte avdelingskontor samarbeider med 

kulturetaten i de respektive kommunene, gjerne om arrangement eller forvaltning av 

bygningsmasse. 

I tillegg til Samisk Museumsnettverk deltar Nord-Troms Museum også i Nasjonalt nettverk 

for minoriteter og kulturelt mangfold. 

Framtidige samarbeidspartnere vil være Samtidsmuseet for Nordlige folk, Manndalen, 

Kvensk Kultursenter og Halti Nasjonalparksenter, Storslett 


Visjon 

Norsk Folkemuseum skal være en drivende kraft blant norske museer med vekt på 

nyskaping, forskning og utviklingsarbeid. 

20

Norsk Folkemuseum skal fremme kunnskap, forståelse og toleranse gjennom historisk og kulturelt 

mangfold. Norsk Folkemuseum skal være en sentral arena for kulturopplevelser. 

Det er et kulturhistorisk museum med landsdekkende samlinger fra 1500-tallet til i dag og 

forvalter Bygdø Kongsgård, Ibsenmuseet, Eidsvoll 1814 og Bogstad Gård. 


Museet er fysisk lokalisert i Oslo men Norsk folkemuseet har et museumsansvar for hele 

landet. 


Som Norges største kulturhistoriske museum har Norsk Folkemuseum mange oppgaver og 

målgrupper og samarbeidspartnere på nasjonal og internasjonal nivå. 

Målgruppe 

Hele norske befolkningen og besøkende fra alle land i verden. 


Visjon 

Saemien Sijte – en levende sørsamisk kulturarena og møteplass 

Som museum skal Saemien Sijte drive med dokumentasjon, bevaring, forskning og 

formidling. Behovet og interessen for kunnskap og informasjon om samisk kultur er stort. 

Dette er viktig for det samiske samfunnet, men interessen og behovet for informasjon fra 

andre grupper i det lokale, regionale og internasjonale samfunnet er også økende. 

Stiftelsen Saemien Sijte har som formål å verne om og fremme sørsamisk identitet, språk og 

kultur, bl.a. ved 

• å drive museal virksomhet, dvs. samle inn kulturhistorisk materiale, dokumentere, 

bevare, formidle og forske for å spre kunnskap om sørsamisk liv og historie og vekke 

kulturell og historisk interesse. 

• å drive med kulturaktiviteter som er fremtidsrettet og som styrker den sørsamiske 

identitet og fellesskapsfølelse 

• samarbeide i og utenfor nettverk med andre samiske museumsregioner, 

organisasjoner og kultursentra, med andre museer og med institusjoner for 

utdanning og forskning. 

21


Stiftelsen Saemien Sijte har siden 2006 hatt museumsansvar for hele det sørsamiske 

området. Museets arbeidsområde strekker seg over fire fylker; Nordland, Nord-Trøndelag, 

Sør-Trøndelag og Hedmark fylke, dvs. fra Saltfjellet / Rana-fjorden i nord til Elgå i Hedmark i 

sør. 


Saemien Sijte inngår i flere nettverk og har samarbeidsavtale med flere institusjoner. 

Nettverk som Saemien Sijte inngår i: 

• Samisk museumslag 

• Nasjonalt Samisk Museumsnettverk 

• Norsk ICOM 

• SAMIARC (Sami Archaeological Network) 

• Nettverk for magasin og bevaring 

• Nord-Trøndelag formidlingsforum 

Andre samarbeidsinstitusjoner: 

Saemien Sijte har per dags dato samarbeidsavtale med Sijti Jarnge - Samisk Kultursenter i 

Hattfjelldal og Rørosmuseet i Røros. Andre samarbeidspartnere er Gaaltije i Östersund, 

Árran- julevsáme guovdásj/lulesamisk senter i Tysfjord, Västerbottens museum og NTNU 

Vitenskapsmuseet. Museet har også samarbeidsavtale med Nord-Trøndelag fylkeskommune. 

Målgruppe 

Saemien Sijtes målgruppe er den samiske befolkningen, den øvrige norske befolkningen og 

publikum utover landets grenser. 


Visjon 

Et kreativt, levende, dynamisk, ansvarlig og åpent museum 

- tar vare på fortiden i nåtid for fremtiden – 

RiddoDuottarMuseat har som formål å aktivt bidra til at samisk identitet, språk og 

kulturtradisjoner vernes, synliggjøres og utvikles, blant annet ved: 

22

• å drive museums- og utstillingsvirksomhet som presenterer samisk kunst, tradisjoner, 

historie og kultur 

• å formidle og informere om samisk kunst, historie, tradisjoner og kultur, samt 

kunnskapsproduksjon 

• Å prioritere museumsarbeid i forhold til museets store samling av samiske klær; cirka 

1200 gjenestander. 

• å arbeide for å heve kvaliteten av samisk museumsarbeid 

• innsamling og dokumentasjon av samisk kunst- og kulturhistorisk materiale 

• å sikre gode bevaringsforhold for samlingene og en tilrettelegging som sikrer et bredt 

publikum tilgang til dem 

• at samisk språk bør utvikles som hovedspråk ved alle museene innenfor RDM 

• å yte museumsfaglig bistand til andre museer og aktuelle institusjoner 

Geografisk arbeidsområdet 

I utgangspunktet hele Vest-Finnmark, men også et allsamisk perspektiv på RDM-De Samiske 

Samlinger, som i sin tid har hatt status som samisk nasjonalt museum inntil år 2002. RDMs 

geografiske arbeidsområde er regionen som omfatter kommunene Kautokeino, Karasjok og 

Porsanger, samt Kokelv. 


RiddoDuottarMuseat skal være åpen for, og medvirke til et nært samarbeid med andre 

samiske museer, institusjoner og organisasjoner, herunder også næringslivet nasjonalt, men 

også innenfor hele Sápmi. 

RiddoDuottarMuseat skal også bidra til utvikling av nasjonale museumsnettverk som er med 

på å utvikle og styrke de samiske museene i Norge. 

Målgruppe 

I henhold til RiddoDuottarMuseat sin museumsplan, skal RDM være et ledende samiske 

museum som skal synliggjøre og formidle samisk arv til fremtidige generasjoner. Det 

museumsfaglige arbeidet skal skje i nær dialog med det samiske samfunnet. 

RiddoDuottarMuseat-Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger 

(RDM-SVD) 

Visjon 

RDM skal formidle helheten og bredden innenfor samisk kultur og historie. 

23

RDM-Samiid-Vuorka-Davvirat (RDM-SVD) sin gjenstandssamling har sitt opphav fra den 

tiden da museet var et samisk særmuseum og senere nasjonalmuseum for samisk kultur i 

Norge. Det er derfor gjenstander fra alle områder av Sápmi i samlingene og i basisutstillingen. 

RDM anser det som viktig at det også i fremtiden er ett samisk museum som formidler 

helheten og bredden innenfor samisk kultur og historie. Selv om ikke RDM-SVD i dag har noen 

nasjonalt ansvar, vil det være naturlig og ønskelig at museet utfra sin historie viderefører og 

utvikler formidlingen av ulike aspekter ved det felles samiske i sine basisutstillinger. 

RDM-SVD har en stor samling bestående av ca. 1200 gjenstander relatert til samisk klesbruk. 

Dette tema vil også i fremtiden være et prioritert arbeidsområde for museet. 

RDM har som målsetting å jobbe for åpning av et nytt bygg for fagenhet for kunst som skal 

være samlokalisert med RDM-SVD. Ved denne utbyggingen forutsettes det at fagenhet for 

kultur, historie og samtid får nye formidlingsarealer og ny basisutstilling. Hovedtemaet i den 

nye utstillingen vil være knyttet til mangfoldet i samisk identitetsutøvelse i Sàpmi. 


Det samiske samfunnet og Karasjok kommune. 


RDM-SVD har samarbeidet med andre museer og kulturvernaktører i ulike saker. Museet har 

især bidratt med samisk materiale til forskjellige prosjekter i inn- og utland. RDM-SVD har 

også lånt inn utstillinger og materiale fra andre museer til sitt arbeid. 

Målgruppe. 

Den samiske befolkningen og det ikke-samiske samfunnet for øvrig. 

RDM - Porsanger museum 

Visjon 

RDM-Porsanger Museum har den oppgaven å jobbe med samisk, kvensk og norsk 

kulturhistorie. 

For å realisere visjonen strever RDM-Porsanger museum etter å få på plass en 

museumsbygning som kan i vare ta alle sider av museumsarbeid. Nya lokaler gjør det også 

mulig for lokalbefolkning å treffes, arrangere møter, seminarer og avholde andre ulike 

arrangementer. 

I framtiden vil RDM-Porsanger utbygge samlingen med kulturhistorisk materiell som 

gjenspeiler hverdagen. F. eks husholdnings- og næringsrelaterte gjenstander. Det er også 

ønskelig å samle inn mer koftematerial till Porsanger. Særlig kofter brukt av sjø- og 

24

fjellsamer, kvener og nordmenn, både rekonstruerte og originale versjoner. Det er prioritert 

å samle kildemateriale så som bilde og intervjumateriale fra lokalbefolkning som kan 

dokumentere Porsangers historie. Dette må skje på samisk, norsk og kvensk. En viktig 

oppgave er å registrere gjenstand- og bildesamlingen til Primus og derigjennom formidle 

samlinger til publikum på nett gjennom Digitalt Museum. 


Porsanger kommune ligger midt i Finnmark og er Norges tredje største kommune i 

utstrekning med et areal på 4.873 km2. Kommunen omkranser Porsangerfjorden, som er 

Norges fjerde lengste med sine 123 km. Kommunen strekker seg fra Finnmarksvidda i sør og 

til ishavet i nord. Kommunesenteret Lakselv, er Finnmarks fjerde største handelssenter. 

RDM-Porsanger museum har utstilling i Skoganvarre, som ligger 28 km fra Lakselv senter 

mot Karasjok. Museum har kontorsted i Stabbursnes naturhus og museum, som ligger cirka 

15 km fra Lakselv senter. Museum har nylig leiet gammel kontorlokale fra Lakselv sentrum. 

RDM-Porsanger ønskes samlokalisering med Stabbursnes Naturhus og Museum. Derhen vil 

man skape et attraktiv, levende, tverrfaglig og vitenskaplig miljø till lokalbefolkning og alle 

som er intressert av Porsangers trekulturellt historie. 


RDM-Porsanger museum vil gjerne ha felles prosjekter og samarbeide med Stabbursnes 

Naturhus og museum, Sjøsamisk Kompetansesenter og Sjøsamisk tun, Samisk språk- og 

kultursenter, Kvensk Institutt – alle lokalisert i Porsanger. 

Museum arbeider også sammen med Porsanger historielag og flere bygdelag i område. 

Også samarbeid med andre samiske museer i Norge, f. eks Tana og Varanger Museumssiida, 

samt samiske museer som Ájtte i Sverige og Siida i Finland er ønskelig. 

Målgruppe 

Porsanger kommune er den eneste kommunen i Norge som offisielt har definert seg som 

trekulturell og -språklig. Dette til tross for at det finnes flere kommuner med samme 

kulturelle bakgrunn. RDM-Porsanger museum arbeider for å synliggjøre de tre kulturene. 

Museums viktigste målgruppe er Porsangers trekulturell og –språklig lokalbefolkning. 

RDM-Porsanger museums målgruppe er også de norske og utenlandske forskere og 

samarbeidspartnere, sammen med RDM-PM kan ordne seminarer og konferanser, og 

produsere utstillinger. 

25

Kokelv sjøsamiske museum 

Visjon 

RiddoDuottarMuseats felles visjon er et kreativt, levende, dynamisk, ansvarlig og åpent 

museum. RDM Kokelv har behov for nytt museumsbygg med hensiktsmessige lokaler for å 

bli i stand til å realisere denne visjonen. Den gamle sjøsamiske gjenreisningsgården, som i 

dag rommer RDM Kokelv sjøsamiske museum, er unik i seg selv, men holder ikke de strenge 

kravene som stilles til museumsdrift. Et museumsbygg/flerbruksbygg er derfor under 

planlegging. Det er, i tillegg til RDM Kokelv sjøsamiske museum, planlagt å romme lokaler til 

bl.a. kafé, bygdebruksverksted og møte-/kursaktivitet, med tilbud til lokalbefolkning, skoler 

og andre besøkende. Et nybygg vil også frigjøre Nillagården og gi mulighet til å lage utstilling 

hvor tiden ”skrues tilbake”, slik at hele gården kan fremstå slik sjøsamisk bo- og leveforhold 

med småbruk og fiske var på 1950-tallet. 


Sjøsamiske områder, både i Kvalsund kommune og kyst- og fjordstrøk i for øvrig. 


Nordnorsk fartøyvernsenter og båtmuseum, Gratangen, Tana og Varanger museumssiida og 

andre museer som forvalter sjøsamisk kultur og/eller båter, Sjøsamisk kompetansesenter, 

Billefjord, og Sjøsamisk tun, Smørfjord, begge i Porsanger kommune. 

Målgruppe 

Lokalbefolkning og besøkende, eksempelvis turister, studenter, skoleelever og 

barnehagebarn. 

Kautokeino bygdetun 

Visjon 

RDM-GGs visjon er å videreutvikle sin posisjon som leverandør av egen forskning, og kilde for 

eksterne forskere. RDM-GG skal også framstå som et velegnet sted for opplysning og opplevelse. 

Dette vil vi oppnå gjennom å revitalisere museets arkiver, styrke utstillingene, oppdatere samlingen 

og foreta en opprustning av bygningsmassen. Vi vil legge vekt på: 

Fag, forskning og formidling 

Arkivsituasjonen ved RDM-GG er for tiden lite egnet til forskning. Dette er under 

bearbeiding, og målet er at RDM-GG skal utgjøre et godt tilgjengelig kildetilfang for forskere 

og studenter, samt kilde til lokal historien og publikasjoner. 

26

RDM-GG skal knytte til seg fagpersoner innen forskning, undervisning og håndverk for å 

oppnå kvalitet i formidlingen av museets samlinger. Især skal vi ha fokus på formidlingen til 

skolene i kommunen. 

Museet vil være aktiv i å rekruttere kandidater til museumsfag i alle kategorier, ut ifra at 

Kautokeino har både dyktige håndverkere og gode utdanningstilbud. 

Artefakter og utstilling 

RDM-GG vil at gjenstandsutstillingen skal speile både de fastboendes kultur og reindriftskulturen. 

RDM-GG ser behovet for å sette mer fokus på reindriften og dets historie i skrift, bilde og 

gjenstander. I den forbindelse er det nødvendig at museumsutstillingen løftes til å bli mer tidsmessig 

og informativ. RDM-GG ser for seg at museet etter hvert spesialiserer seg på samisk reindrift. 

RDM-GG skal også bidra i etableringen og utvikling av et Dokumentasjonssenter om “Utbyggingen av 

Alta-Kautokeino-vassdraget” i Máze/Masi. Den skal inneholde dokumentasjon om utbygging av Alta- 

Kautokeino-vassdraget, samt områdets historikk og særegenhet i form av utstilling i bilder og tekst, 

samt formidling i skriftlig og muntlig form. 

Uteanlegget 

De eldre bygningene i uteanlegget er i svært dårlig forfatning. Tilstandsrapport må utarbeides og 

bygningene restaureres etter en prioriteringslisgte. Området har for øvrig rom for flere hus, leke- 

eller opplevelsesanlegg. 

Målgruppe 

Målgrupper er lokalbefolkningen, gjester, turister, forskere, studenter, skoleelever og barnehager. 

RDM-GG skal gjennom samarbeid og kreativitet arbeide videre med sitt “ansikt utad”. 


RDM-GGs geografiske område er det samme som RDMs geografiske arbeidsområde, men i 

tillegg naturlige geografiske områder som ligger nær kommunen, som Alta-området og 

områder i Nord-Troms. Dette har sammenheng med at reindriften har sine sommebeite- 

områder i nevnte områder. Som grensekommune, er også tilstøtende områder i Finland 

naturlige geografiske samarbeidsområder, også pga slektsforhold og kontakt gjennom 

tidene. 


Den store mengden arbeid ved RDM-GGs samlinger og arkiv i dag vil kreve samarbeid med 

flere instanser, både nye og gamle. Dagens gode samarbeidsrutiner må styrkes og 

videreutvikles. 


27

RDM-SVD har siden 1979 systematisk samlet samisk billedkunst og urfolkkunst. I arbeidet 

med kunstsamlingen skal vi sikre for offentligheten et utvalg samisk- og urfolkskunst som 

gjenspeiler samtiden og den kulturelle tidsånden den til en hver tid skapes i, og sikre at 

arbeider av særskilt kunstnerisk interesse forblir på en samisk institusjon. Samlingen skal 

tilføres både eldre og nyere kunst som representerer kontinuitet, verdi og interesse. 

RDM Fagenhet for kunst skal også samle og registrere relevant informasjon innenfor 

kunstfagfeltet, i første omgang vil en grundig registrering og fotografering av 

kunstsamlingen, som deretter publiseres på Internett via PRIMUS, fylle noe av behovet for 

formidling av selve samlingen. 

Det er en målsetting å jobbe mot åpning av et samisk kunstmuseum som skal være 

samlokalisert med RDM-SVD. 

Målgruppe og Geografisk arbeidsområde 

RDM Fagenhet for kunst innehar både lokale, nasjonale og internasjonale oppgaver innen 

innsamling, bevaring, formidling av og forskning på samisk kunst. Dette innebærer en global 

dimensjon i arbeidet med å synliggjøre og å formidle kunnskap om samisk kunst og 

urfolkskunst til glede og nytte for det samiske samfunn og storsamfunnet generelt. 

Målsettingen er å gi et multilateralt publikum mulighet til å glede seg over og å verdsette 

mangfoldet som gir seg utslag i forskjellige uttrykksformer, som igjen skaper grunnlag for 

forståelse for den visuelle samiske kunsten og kulturen. 

Målsettingene skal oppnås gjennom å: 

• innsamle, bevare og formidle kunnskap om samiske- og urfolkskunstuttrykk, og alt 

dette representerer som en del av kulturelle og samfunnsmessige endringer 

• bidra til at kunstuttrykk og kunstformer i Sápmi og blant urfolk blir gjort tilgjengelig 

og synlig regionalt, nasjonalt og internasjonalt 

• sikre for offentligheten arbeider av særlig kvalitet 

• sikre at et utvalg av samisk kunst forblir på en samisk institusjon i et samisk 

bosettingsområde som en del av den samiske kulturarven og sørge for at samlingen 

blir tilført både ny og eldre kunst som representerer kontinuitet, verdi og interesse. 

• drive forskning av høy kvalitet for å skape ny kunnskap om- og forståelse for samisk 

billedkunst og urfolkskunst. 


RDM Fagenhet for kunst innehar både nasjonale og internasjonale oppgaver innen 

innsamling, bevaring, formidling av og forskning på samisk kunst. I arbeidet er det nødvendig 

med en kontinuerlig faglig utvikling som oppnås i løpende dialog med det omkringliggende 

samfunn. RDM Fagenhet for kunst skal ikke bare rendyrke det regionale, men se utover 

grenser og orientere seg mot det globale. Ett nettverkssamarbeid, spesielt med kunst- og 

kulturinstitusjoner som har ansvar i forhold til forskjellige urfolks kunst og kulturer, er en 

forutsetning for gjensidige faglige utvekslinger og drøftinger. 

28

Tana Museum 

Visjon 

Deanu Musea /Tana Museums samling skal være en kunnskapsbank og vitenskapelig 

fundament for forskning, undervisning, utstillinger og formidling med fokusområde 

Tanadalens kultur og især den elvesamiske kulturen med det spesielle laskefiske i 

vassdraget. Museet skal i tillegg til samisk kultur også ivareta den finske/kvenske og den 

norske kulturtradisjonen i kommunen. 

Det skal være en nær sammenheng mellom museets øvrige virksomhet og strategiske 

planer, mål, fremtidige forsknings og formidlingsplaner, innsamling og samlingsforvaltning. 

Hele samlingen skal formidles på nett (for eksempel gjennom nåværende ”Digitalt 

Museum”) og bli søkbart for enkeltgjenstander for publikum. 

Geografisk arbeidsområdet 

Området Tana Museum virker i går fra kysten ved Tanafjorden til innlandet over fjell med 

reindrift og oppover langs Tanavassdraget med jordbruk og laksefiske. Vi har et ansvar for 

også å ta vare på kulturhistorien til samisk kystkultur ved fjorden og materielle uttrykk for 

denne, i tillegg til det som knytter seg til elvesamisk kultur. 

Tana kommune er en grensekommune til Utsjok kommune i Finland. I denne sammenheng 

bør det absolutt etterstreves samarbeidsprosjekter på tvers av kommune- og landegrensene 

i forhold til kunnskapsinnsamling og -utveksling, og kompetanseheving innenfor eksempelvis 

restaurering/nybygg av båter og tradisjonelle hus. 


Tana Museum anser museer med likeartede delsamlinger, så som De Samiske Samlinger i 

Karasjok, som naturlige samarbeidspartnere i registrerings- og dokumentasjonsspørsmål 

knyttet til samisk som fagspråk i museet. Tana Museum har som sitt hovedtema ”elvesamisk 

kultur”, og det er den samme kulturelle bakgrunn som for mange av de gjenstander som De 

Samiske Samlinger har samlet inn i Karasjok. 

Tana Museum har et uformelt samarbeid med Nord-norsk fartøyvernsenter i Gratangen om 

bygging av to kopier av Tana basken. Organisasjonen kan tenke seg å utvikle et samarbeid 

med kulturhistorisk institusjon i Utsjok (Museum/skole) om spesifikke kulturhistoriske 

gjenstandskategorier i en innsamling av informasjon og historier knyttet til disse. Historien er 

felles på begge sider av grensa i Tanadalen og dette burde man kunne ta tak i også i forhold 

til fremtidig innsamling. Museet er også med i planleggingsfase for oppbygging av 

skolehistorie ved Internatet i Gargogeaci i Vestetana. 

Målgruppe 

29

Museets hovedmålgruppe og museets viktigste informasjonskilde er lokalbefolkningen i Tana 

Kommune. 


Visjon 

Varanger Samiske Museum har som hovedmål å dokumentere og formidle den sjøsamiske 

kulturhistoria i Finnmark med hovedvekt på Varangerområdet. Med fokus på 

dokumentasjon og formidling av samisk forhistorie og samisk samtid samt samisk håndverk 

og brukskunst (duodji). I tillegg formidler vi Finnmarks forhistorie og arkeologi. 

Varanger Samiske museum ønsker å være et museum for fremtida og en ressurs for 

lokalbefolkninga i Varanger. Vi vil satse på fremtidsrettet formidling, særlig gjennom digital 

kommunikasjon. En viktig del av dette er å gjøre museets gjenstands og fotodatabase digitalt 

tilgjengelig på internett slik at alle kan ha tilgang til det som befinner seg i magasinet. Slik når 

også museet et mye større publikum. 

Geografisk arbeidsområde og posisjonering 

Museet ligger i Vuonnabahta/Varangerbotn i Unjárgga gielda/Nesseby kommune. 

Kommunen ligger innerst i Varangerfjorden i Øst-Finnmark. Geografisk så grenser 

kommunen til Tana, Sør-Varanger og Vadsø kommune. Unjárgga gielda/Nesseby kommune 

er en 2-språklig kommune der samisk og norsk språk er likestilt. Museets hjemkommune må 

anses som dets primære virkeområde, men vi virker også i hele Varanger, Finnmark og 

Nordkalotten gjennom vår egen virksomhet og samarbeid med andre. 

VSM samarbeider med de andre museene i Tana og Varanger museumsiida og da særlig med 

Tana Museum. I tillegg kommer samarbeid med de andre museene i nasjonalt samisk 

museumsnettverk, nå særlig om samlingsforvaltning. Vi samarbeider med 

Finnmarksmuséene, spesielt Varanger Museum, avdeling Vadsø og nå også Murmansk 

regionmuseum i Russland. Varanger Samiske Museum har tidligere hatt en rekke 

samarbeidspartnere i inn- og utland, spesielt i forbindelse med ulike prosjekter. Noen av 

disse er Siida museum i Inari i Finland, Ájtte Svensk Fjell- og Samemuseum i Jokkmokk i 

Sverige og det norske Sametinget. 

Målgruppe 

Museets fremste målgruppe er lokalbefolkningen i Varanger og da særlig i Unjárgga gielda / 

Nesseby kommune. Museet fungerer som kulturhus i kommunen, med mange ulike 

arrangementer i løpet av året. En annen viktig målgruppe er elever i grunnskolen og 

videregående skole fra hele Øst-Finnmark. Tilreisende turister, både norske og utenlandske 

er også en viktig målgruppe for VSM. Våre nettsider og nettutstillinger har allerede 

30

esøkende fra hele verden og når samlingene våre også kommer ut på nett vil vi nå et mye 

større publikum, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 

3. Inntak, katalogisering og dokumentasjon 

ICOMs museumetiske regler sier at hvert museum har plikt til å holde en forsvarlig standard 

på katalogiseringen: ”Museets styrende organ – styret – har en etisk plikt til å vedlikeholde 

og forbedre alle sider ved museet, dets samlinger og tjenester. Framfor alt er det styrets 

ansvar å påse at hele samlingen det har i sin varetekt, er forsvarlig oppbevart, konservert og 

dokumentert” 

Registrering og dokumentasjon er av stor betydning for gjenstandens kulturhistoriske verdi. 

Jo mer opplysninger og dokumentasjon vi har om en gjenstand, dess mer anvendelig er den i 

formidlings- og forskningssammenheng. 

For katalogisering og registrering av samisk materiale må det utarbeides standarder for 

systematisering og nomenklatur. Inntil slike standarder foreligger, bør museene tilstrebe seg 

å bruke våre Samisk museumsnettverks rutiner for samlingsforvaltning. Det er også meget 

viktig at museene trekker inn samiske tradisjonsbærere i forbindelse med 

registreringsarbeidet for å ivareta språk og kunnskap om gjenstander. 

3.1 Dagens situasjon for museene i samisk museumsnettverk 


Museet forvalter Sjåbakkenhuset og kommer til å gjennomføre en registrering av 

gjenstandene i dette bygget, samt registrere og oppbevare Riddu Riddu festivalens samling 

av gjenstander, samt registrere og oppbevare andre gjenstander vi får og samler inn. 

Riddu Riddu har i en årrekke samlet kulturmateriale om nordlige folk i form av bilder, film og annet. 

Denne innsamlingen har vært basert på frivillighet. Det har blitt uttrykt et ønske om at 

Samtidsmuseet for nordlige folk overtar ansvaret for denne samlingen, og forsetter arbeidet med 

dokumentasjon av festivalen og dens deltakere. Dette vurderer vi som positivt. 

I tilknytning med vår faste utstilling samler vi både gjenstander og digitalt materiale. Vi lagrer 

digitalisert innhold, slik som musikk, arrangementer, tekster, kursmateriale, bilder med mer. 

Det digitale lagres på en server som har en auto-backup hver uke. I september 2011 tok 

museet Primus i bruk. 

31

Museet ser på mulighetene for å skaffe magasinplass for våre gjenstander. Fram til 

anskaffelse av magasin kommer vi til å bruke museets lagerrom for oppbevaring av 

gjenstander. 

Árran 

Árrans gjenstandsamling består av 414 gjenstander og 1183 registrerte fotografier ’og en 

uregistrert fotosamling. Innholdsmessig fordeler gjenstandene seg på gjenstander knyttet till 

husholdning, duodje, kunst, kunsthåndverk, håndverk, fiske, jordbruk, næring, ulike 

bruksgjenstander og en koftesamling. Aldersmessig er de aller fleste gjenstandene yngre enn 

1900. Bara en 50-tal gjenstander er eller kan være eldre enn 1900, 7 av disse er bøker 

(knyttet til åndelig liv), resten er gjenstander knyttet til fiske. 

Størstedelen av gjenstandene er gitt som gave, mens noe er kjøpt inn og noe er deponert. 

Gjenstandene er smalet inn hovedsaklig i forbindelse med oppbyggingen av basisutstillingen. 

Árran har i mai 2008 tatt i bruk PRIMUS. Det skal utarbeides en samlingsplan og strategier 

for innsamling vil inkluderes i denne. 

Den registrerte kulturhistoriske fotosamlingen består av 1183 fotografier, samt en 

uregistrert fotosamling, bestående av noen hundre fotografier. Motivtemaene er stort sett 

natur og mennesker. I tillegg gjennomføres samtidsdokumentasjon gjennom foto. Det vil 

være ett prioritert tiltak å få registrert den uregistrerte fotosamlingen. I tillegg vil det 

arbeides før å utvide fotosamlingen på en planmessig måte etter retningslinjene fra vår 

fremtidige samlingsplan. 

Den kulturhistoriske samlingen omfatter ca 5 hyllemeter med arkivmateriale, innsamlet 

tradisjonsmateriale, intervjuer, film, lydbandopptak, kulturminneregistreringer og 

avisutklipp. En stor del av dette materialet har fremkommet gjennom ulike prosjekter. Siden 

etableringen har Árran gjennomført flere dokumentasjonsprosjekter i Tysfjord og 

omkringliggende områder. Innsamling av tradisjonell kunnskap er ett spesielt 

satsningsområde i forbindelse med den nye basisutstillinga. 

Kulturminner og bygninger som registreres implementeres i Askeladden og/eller Primus. 


NTRM ønsker å styrke samlingsarbeidet for å oppnå bedre bevaring, tilgjengliggjøring og 

formidling av samlinga. En styrking av samlingsarbeidet vil også måtte innebære en 

bevisstgjøring rundt eksisterende samling. En bedre forståelse av eksisterende samling vil 

være en nødvendig plattform for framtidig innsamlings-og samlingsarbeid. 

32

En videreføring av museets tidligere innsamlingspolitikk ansees som verken ønskelig eller 

praktisk gjennomførbart. Framtidig innsamling bør baseres på følgende forutsetninger; 

• Innsamlingsarbeidet skal hovedsaklig være prosjekt-og forskningsbasert noe som 

innebærer at problemstillinga kommer først og gjenstanden etterpå... 

• Allerede godt utbygde delsamlinger innen eksisterende samling kan utvides. 

Delsamlingene kan knyttes til en problemstilling, til tema eller materialgruppe. 

Defineringa av disse vil være en del av museets bevissgjøringsprosess rundt egen 

samling. 

Dette betyr ikke at museet ikke kan ta inn gjenstander som ikke representerer en 

problemstilling eller "passer inn " i en på forhånd definert delsamling, eller at museet ikke 

kan definere nye gjenstandsbaserte innsamlingsområder, men de to nevnte forutsetninger 

bør være rettesnorer for innsamlingsarbeidet ved NTRM. 

Nord-Troms Museum var tidlig ute med å benytte databaser som verktøy i katalogiserings-og 

registreringsarbeidet. 

I 2009 ble museets registreringer i Win-Regimus konvertert til Primus, forvaltningsverktøyet 

de fleste andre museer i Norge benytter seg av. Av en total gjenstandsmasse på ca 19 000 

objekter er ca. 17 000 registrerte i Primus. Tilsvarende tall for fotosamlinga er 43 000 av en 

totalsamling på ca 50 000 fotografi. 

NTRM hadde flere personer sysselsatt med registreringsarbeid fra slutten av 1980-tallet 

fram til midten av 1990-tallet. (Ca. 10 000 gjenstander ble registrerte i perioden 1988 til 

1993.) 

Gjenstander og fotografi ble fortløpende registret i egne gjenstands-og fotokataloger - 

museet har aldri praktisert egne aksesjonsregistre. Alle gjenstander ble fotograferte (s/v) og 

påført identifikasjonsnummer, og der ble laga kartotekkort med bilde for hvert objekt. Etter 

hvert ble disse registreringene ført inn i databaser. Denne innsatsen nyter museet godt av i 

dag, selv om dokumentasjonen av den enkelte gjenstand i de fleste tilfeller er mangelfull. 

Dokumentasjonen av registrert fotomateriale ble utført på bakgrunn av hjemmebeøk hos 

giverne og er stort sett tilfredsstillende. 

Nord-Troms Museum har i dag utarbeidet inntaksprosedyrer, mottaksskjema og 

kontraktskjema for gjenstander og fotografi for blant annet å sikre seg nødvendig 

dokumentasjon ved inntak. Museets inntaksprosedyrer fungerer imidlertid ikke optimalt, og 

der er utfordringer knytta til organiseringa av samlinga med flere magasin og 

"mottaksstasjoner". Museet har hatt en meget restriktiv inntakspolitikk de siste 15 årene og 

med få unntak ikke utført aktiv innsamling av verken gjenstander eller fotografi. Bedre 

inntaksprosedyrer - og muligheten for å gjennomføre disse - må være en forutsetning for en 

mer aktiv innsamlingspolitikk ved NTRM. 

33


Etter at avtalen om overføring var undertegnet i 1951 ble Etnografisk Museums samiske 

kataloginnførsler, i alt ca 2600 numre, skrevet av og omregistrert i Folkemuseets nye 

samiske katalog, med nummer fra Sa.1 og oppover (etter omlegging til data ca 1995 endret 

til NFSA.0001 osv.). Av disse er ca 200 numre ”tomme”, dvs. gjenstanden eksisterer ikke 

lenger – de fleste var tapt til møll og rust i løpet av Etnografisk Museums tidligste år, før 

overflyttingen til det nybygde Historisk Museum i 1904. Disse tomme numrene figurerer 

fremdeles i Folkemuseets samiske katalog, noe som innimellom skaper forviklinger. I tillegg 

til overføringen av den registrerte samlingen, som ble fysisk gjennomført i årene frem til 

1957, ble det også overført en del materiale som var innkommet til Etnografisk Museum 

men ikke blitt katalogisert der. Noen få gjenstander er dessuten kommet til senere, blant 

annet en sjelden skoltesamisk båt som på 1970-tallet ble oppdaget bak en falsk vegg på 

Etnografisk Museum, der den trolig hadde stått lagret og glemt siden innflyttingen i 1904 . I 

alt er ca 2800 av katalognumrene i Folkemuseets samling, eller omkring 60 % av den 

nåværende samlingen, kommet fra Etnografisk Museum. 


Det første styret for Saemien Sijte startet allerede i 1964 å samle inn gjenstander. 

Samlingene er basis for den museale virksomheten ved Saemien Sijte og er dermed det 

viktigste grunnlaget både for kunnskap om sørsamisk kultur, historie og formidling av dette. 

Det er derfor en viktig å forvalte Saemien Sijtes samlinger på en forsvarlig måte slik at de blir 

til nytte og glede for kommende generasjoner og at kunnskapen om sørsamisk kultur blir 

ivaretatt. 

Samlingene ved Saemien Sijte består av foto, gjenstander, kunst og lyd/film. I tillegg har vi 

en arkivsamling som består av dokumenter, intervjumateriale, kulturminneregistreringer og 

avisutklipp. Samlingen teller over 3650 aksesjoner. 

Saemien Sijtes gjenstandssamling består av ca 450 gjenstander. Hoveddelen av samlinga 

består av gjenstander fra div. dødsbo, gaver gitt til Saemien Sijte, deponerte gjenstander 

samt gjenstander gjort ved innkjøp. Den første digitaliseringen av gjenstandssamlinga ble 

gjort ved hjelp av programmet WinRegimus. I 2008 inngikk Saemien Sijte avtale med KulturIT 

om etablering av PrimusNett og konvertering av WinRegimus til Primus. 

Gjenstandssamlingen har blitt digitalt fotografert og lagt inn i PRIMUS. Registrering og 

kvalitetssikring av samisk nomenklatur gjenstår. 

I påvente av nytt museumusbygg har basisutstillingen blitt tatt ned, og alle gjenstandene har 

blitt forsvarlig pakket og plassert i museets magasin. De av gjenstandene som har behov for 

magasinering utover museets egen kapasitet til sikker lagring, for eksempel pelsverk, har 

inntil nytt bygg er ferdig, blitt fjernmagasinert i Trondheim. Inntil nytt bygg med ny 

basisutstilling står ferdig vil Saemien Sijtes gjenstandssamling ikke være tilgjengelig for 

34

publikum. Unntaksvis blir enkeltgjenstander utstilt i forbindelse med temporære utstillinger 

eller lånt ut til andre museer. 

Arbeidet med innsamling av gamle foto har hele tiden hatt høy prioritet ved Saemien Sijte. I 

dag består Saemien Sijtes fotoarkiv av 2097 bilder. I tillegg er et antall bilder fortsatt 

uregistrert. Bilder som hittil er skannet vil bli lagt inn i PRIMUS. En viktig del av arbeidet med 

fotosamlingen er å identifisere personene på fotografiet. Arbeidet med ajourføring og 

kvalitetssikring av personregistrert i Primus vil derfor bli prioritert. Saemien Sijte bistår også 

andre museer, institusjoner og enkeltpersoner med å identifisere personer på gamle foto. 

Museet har som mål å publisere deler av fotosamlingen på nett. 

I forbindelse med prosjektet ”Digitalisering av lydbånd med sørsamisk tekst og tema” fikk 

Saemien Sijte i 2009 digitalisert lydkassetter, micro-kassetter og diverse lydbånd, til sammen 

75 GB eller 78 timer lyd. Materialet består av div radioopptak, intervjuer og 

undervisningsmateriell. I 2010/11 har museet mottatt ytterligere lydkassetter og 

magnetrullebånd, til sammen ca 42 timer lyd. Det er bevilget midler til digitalisering og 

transkribering av deler av Saemien Sijtes lydsamling. 

Saemien Sijtes arkiv startet opp i forbindelse med at kulturforeninga startet i 1964 og arkivet 

omfatter i dag ca 35 hyllemeter. Arkivet omfatter diverse arkivmateriale vedrørende 

sørsamiske forhold og består av historisk arkiv, kulturminneregistreringer, avisutklipp, 

intervjumateriale og dokumenter. Saemien Sijtes arkiv er per dags dato ikke organisert eller 

katalogisert og er derfor ikke tilgjengelig for publikum. 

RDM-Samiid Vuorka Dávvirat / De Samiske Samlinger (SVD/DSS) 

Hovedparten av materialet er registrert. Det er imidlertid et etterslep som har bygget seg 

opp siden museet ikke har hatt noen til å ta seg særskilt av dette arbeidet siden 2003. 

Etterslepet utgjør ca. 20% av gjenstandsmassen. Samlingene er registrert både på norsk og 

samisk. I dag blir registreringene blir foretatt på samisk, men flertallet av de eldste 

registreringer er kun på norsk og gjenspeiler den språksituasjonen som var på slutten av 

1960-tallet og begynnelsen av 70-tallet da de første registreringene ble foretatt. Dertil ble de 

aller første registreringene som ble foretatt av de tidligste samlingene, tapt under en brann 

mens de ble oppbevart på folkehøyskolen. Klessamlingen er registrert på nytt i siste del av 

1990-tallet og begynnelsen av 2000. 

Samlingene er registrert manuelt på registreringskort. På begynnelsen av 1990-tallet ble det 

på grunnlag av NKKMs Outlinesystem laget et eget system for gjenstands- og 

fotodatabasekategorier. På begynnelsen av år 2000 ble det utarbeidet en utvidet digital 

versjon av det manuelle registreringskortet. Kvaliteten på registreringene er variabel. For 

noen gjenstander foreligger det mer utfyllende opplysninger enn for andre. Det har generelt 

vært ønskelig med mer utfyllende opplysninger som omtaler gjenstandenes produksjon, 

bruk og symbol/ meningsinnhold. Denne mangelen er forsøkt kompensert ved utarbeidelse 

av såkalte standardskjemaer med en grundigere beskrivelse av noen gjenstandstyper, og en 

35

mal for hvilke opplysninger som det er ønskelig å få ved ervervelse av nye gjenstander til 

samlingen. Det skal foretas intervju med alle som bidrar med materiale til samlingen. 

RDM - Porsanger museum 

RDM-Porsanger har lite ca. 720 gjenstander i samlingen. Registreringssituasjon er 

mangelfullt. Bara 214 gjenstander er registrert manuelt og 189 på Winregimus. De fleste 

gjenstander savner ordentlig bakgrunn informasjon og det er mulig att mange av 

gjenstandene som ble samlet i 1960-og 1970-tallet var lån, som ikke ble levert tilbake. Det 

finns både gjenstander med flere registreringsnummer og noen gjenstander med like numre. 

De gjenstandene som finns i magasin har blitt registrert på ett enkelt Excel-tabell. En av de 

viktigste oppgaver i fremtiden er å føre gjenstandsregistrering på en bedre måte. Dette blir 

aktuell nær RDM får samisk Primus i bruk. Dette blir en utfordring siden mange gjenstander 

savner dokumentasjon og man må skaffe informasjon fra lokalbefolkning om egendom og 

bakgrunnsinformasjon. Det er beregnet att det finns ca.1500 bilder i fotosamlingen. 671 

bilder er registrert manuelt på registreringskort og 252 på Winregimus. Mange bilder saknas 

bakgrunnsinformasjon. Museet har avlevert alt arkivmateriale til Inter Kommunalt Arkiv 

Finnmark (IKAF) i Lakselv. 

RDM - Kokelv sjøsamiske museum 

Gjenstandssamlingen i RDM Kokelv sjøsamiske museum omfatter noe over 1000 

gjenstander. Av disse er 316 tilfredsstillende registrert. Resten er ufullstendig registrert eller 

ikke registrert. Registrering vanskeliggjøres ved at det finnes det gjenstander med to 

nummer, og ulike gjenstander med samme nummer. Bakgrunnen for det siste er at det er 

ført to forskjellige lister over mottak av gjenstander – ukjent av hvilken årsak. Videre finnes 

gjenstander registrert kun med nummer og uten nummer, hvor det mangler dokumentasjon 

om giver eventuelt utlåner, og annen bakgrunnsinformasjon. Fotosamlingen i RDM Kokelv 

sjøsamiske museum omfatter ca 500 fotografier, ufullstendig registrert. RDM Kokelv 

sjøsamiske museum har også 4 privatarkiv i samlingen, ca. 3.5 hyllemeter, hvorav ett er 

ordnet. 

RDM - Kautokeino bygdetun 

Det forligger et forsvarlig gjenstandsarkiv tilrettelagt for søk på data. Systematisk kort- og 

fotoarkiv over gjenstandene er oppbygd. Det er arbeidet med digitalfotografering og 

digitaltekst med gjenstandsbeskrivelse på samisk. 

Beskrivelse av gjenstandssamlingen på samisk er fullført for omlag 95 % av samlingen. 

Samlingene er klassifisert etter et system utarbeidet av Konrad Nilsen og Asbjørn Nesheim i 

forbindelse med Samisk Ordbok, IV, systematisk del. Ytterligere detaljklassifikasjon vil kunne 

finne sted i forbindelse med gjenstandsbeskrivelsen, men dette er et meget tidkrevende 

arbeid. Hovedarkivet inneholder beskrivelse på samisk, kort på tre språk og fotografier av 

36

gjenstandene. Også et håndarkiv for klassifikasjon med fotografier over hele samlingen er 

fullført. 

Det er tidligere dataregistrert 47 katalogkart over fonogrammer med tradisjonsstoff, 270 

sagn og eventyr og 10 videotape med tradisjons- eller kulturstoff. Nyopptak er ikke foretatt, 

men en del fortellinger er registrert som enkeltarkivalier. Det foreligger også 1141 

dataregistrerte kilder/ skriftarkivalier i tillegg til boksamlingen, alt i alt 2046 databaseførte 

skrifter eller dokumenterte arkivalia. 

En del kartmateriale er klassifisert etter Nielsen/Nesheims leksikon, og inngår derfor i 

forskningsprogramsammenheng som dokumentasjon av samisk næringsliv, i den grad selve 

Kautokeinosamfunnet er direkte berørt, i form av fast bosetting for en bestemt historisk 

periode fra 1970-1994. Registrering og analyse av stedsnavn i økonomisk kartverk er utført. 

Også gatenavn på nordsamisk er ført i en egen fil over urbanforekomster. 

Hele gjenstandssamlingen er tidligere fotografert svart/hvitt med dubletter i håndarkiv. 

Digitalfortografering i farger er utført for deler av gjenstandssamlingen, men må gjennomgås 

pga høyere krav til bildeoppløsning. Disse er innlagt på eksternlager sammen med 

dokumentasjonstekst på samisk for OCR-søk. Denne filen er tilrettelagt for Primus-lager. 

Bildene er klassifisert etter Konrad Nielsens samiske system. 

Det er nå dataregistrert ca 6000 fotos. Det er til dels foretatt fotoregistrering samt 

gjennomgått tidligere registreringer for kontroll av klassifikasjon, oversetter beskrivelse til 

norsk. Fotodatabasen er overført til Q&A systemet, da den er meget plasskrevende. Det 

finnes en fotoseksjon i gjenstandsdatabasen for gjenstands- og kulturminnefotos. 

Museets boksamling er dataregistrert. En del bøker deponert av Nordisk Sameråd er 

tilgjengelig for publikum i lesekroken på hemsen. 

Tidligere registreringer og dokumentasjon av kulturminner er innlagt på database slik at 

denne databasen er på det nærmeste ajour. Det er registrert cirka 1130 lokaliteter av 

forskjellig art, deriblant også kulturlandskap fra utmarksnæring og reindrift. Det vesentlige 

som er fredet etter lov er SEFRAK-registeret. Som kulturlandskap er registrert også notvarp. 

Det kan konstateres at omfanget av kulturminner innenfor kommunens areal er meget stort, 

men tid og økonomi begrenser muligheten for fortsatte registreringer. 

I 2011 og 2012 skal hele gjenstands- og fotosamlingen gjennomgås i forbindelse med 

opprydding av magasin og arkiv og nyregistrering i Primus database. Gjenstands- og 

fotosamlingen prioriteres først, og etter hvert vil alle øvrige samlinger ved RDM-GG 

gjennomgås, og som et grunnlag for utarbeidelse av en samlingsplan for RDM-GG. Alle 

tidligere dataregistrerte samlinger skal forsøkes konvertert til Primus database. 


Fagenhet for kunst ved RDM har til nå registrert 953 kunstobjekt, derav 593 kunstobjekter i 

RDM – SVD`s forvaring, og 360 kunstobjekter lånte/ deponerte. Alle objektene er både 

37

manuelt registrert på registreringskort, og digitalt registrert i eget dataprogram (Access 

Database), men det er nødvendig med mer utfyllende opplysninger om objektene. 

Fotodokumentasjon finnes tilgjengelig for endel av samlingen, men også denne er 

mangelfull. 

Tana og Varanger museumssiida - Tana Museum 

Det er lite opplysninger om bruk og opphav av gjenstandene. Samlingen vokste fort, mens 

registreringen av den ikke fulgte samme tempo. 

Utover 1990-tallet ble registreringer mer systematisk av museumsbestyrer, slik at det finnes 

i underkant av 2000 gjenstander registrert på NKKM-kort. Likevel står vi dag med et stort 

etterslep på registrering. Mange registreringer er gjort ufullstendige av bl.a. sommerguider 

og midlertidig ansatte. Etterslepet gjør det umulig å drive Tana Museum forsvarlig ei heller 

utvikle institusjonen. Det haster med å registrere gjenstandene. Mange av de som gav ting til 

museet på 80-tallet var allerede da eldre folk. I flere tilfelle er det for sent å få flere 

opplysninger fra disse, mens de som ennå lever kanskje ikke husker så godt lengre. 

Tidligere museumsbestyrer fra slutten av 80-tallet gikk bort i 2001 og med ham veldig mye 

opplysninger og kunnskap om samlingen. Tana Museum har gjennom prosjektarbeid fra 

2004 forsøkt å nøste opp noe av den kunnskapen om samlingen som tidligere fantes 

muntlig. 

Samlingen 

Museets samling består av ca. 2000 gjenstaner samt 800 bilder. Materialet er delvis registret 

på NKKM-registreringskort. (Norske Kunst- og Kulturhistoriske Museer) 

I fotosamlingen er bildene nummerert forløpende fra 001 opp til 262. En del fotokort 

mangler i denne rekken (Flere enn 20 %). Dessuten forekommer det 66 fotokort uten fortløpende 

nr. Ikke minst finnes en stor mengde fotos som ikke er registrert på NKKM-kort. 

Ingen av museets bilder er skannet eller registrert digitalt. 

Nye og gamle bilder, originaler og kopier samt negativer og positiver ligger uten større 

orden, og det er på høy tid at man får skapt orden i denne kunnskapsrike delen av Tanas 

kulturarv. 

Samlingen er vurdert til å bestå av ca. 2000 gjenstander. Ut av de nummererte kort mangler 

ca. 15 %. Registreringen er tilfeldig og uten hensyn til gjenstandenes bruk, betegnelse, 

materiale, datering, giver el. lign. 

En betydelig del av gjenstandene mangler registrerings-nr. For noens vedkommende skyldes 

dette at gjenstander aldri har blitt registrert, mens det for andre betyr at nummeret er falt 

av - blitt borte, - etter endt registrering. Det finns også eksempler på dobbeltregistrering 

38

samt eksempler hvor samme registreringsnr. er tildelt flere gjenstander, uten at disse skal 

ses i sammenheng. 

Inkludert i gjenstandssamlingen er museets bøker. Det finns omtrent 15 hyllemeter, hvor 

hovedparten er religiøs litteratur så som samiske bibler og salmebøker. 


Museet har ca. 1500 gjenstander (anslag) hvorav 90% er i eie og 10% er lånt /deponert hos 

VSM. 829 av disse gjenstandene er registrert for hånd og 698 gjenstander er registrert i 

dataprogrammet Win Regimus og i samicollection.org i forbindelse med 

repatrieringsprosjektet Recalling Ancestral Voices. 

Gjenstandsmaterialet fra Amtmannsgammen Museum (ca. 350) var kun katalogisert, 

registrering/ dokumentasjon for øvrig var svært mangelfull. Det finnes fortsatt mange 

gjenstander som ikke er registrert i samlingene. Registreringene er preget av å være 

sporadiske og avhengig av tid/penger/ansatte. Noe er registrert av museets fast ansatte, og 

noe av midlertidig ansatte fra Arbeidsformidlingen/NAV. 

VSM har også en stor bildesamling på 14-15 000 fotografier, av disse er ingen registrert 

manuelt, men 1200 registrert i Win Regimus. 7900 av disse fotografiene er allerede 

digitalisert (scannet), men ikke registrert. I tillegg har museet ca. 7 hyllemeter arkiv, av disse 

er 6 registrert manuelt og 1 digitalt. 

Museet har en boksamling på ca. 1400 titler, alle er registrert i bokregistreringsprogrammet 

collectorz og er merket etter et enkelt fargekodingssystem for enkel gjenfinning. 

VSM vil i løpet av 2011 gå over til å registrere gjenstander og bilder digitalt i programmet 

Primus. Første skritt i denne prosessen er å få konvertert de eksisterende databasene til 

Primus og senere vil all nyregistering foregå i dette programmet. I forbindelse med 

konverteringen vil det også være nødvendig med en fullstendig gjennomgang av alle 

tidligere registreringer, noe som er en gylden mulighet til å rette opp evt. feil og mangler. 

Alle registrerte bilder og gjenstander (så fremt vi har de nødvendige rettighetene) vil bli 

publisert på nett via Digitalt Museum. I fremtiden ønsker vi også å registrere på samisk, men 

vår første prioritet er å få den norske databasen (med samiske betegnelser) opp til et godt 

nivå. 

Ved en anledning lagde museet en utstilling om ”Gamle saker” med gjenstander fra 

magasinet, og holdt kveldsåpent for å få inn informasjon om gjenstandene. Eldre innbyggere 

ble invitert særskilt. Det resulterte i noe informasjon, men man må nok innse at mye 

informasjon er gått tapt med generasjonen før oss. 

39

4. Rutiner og retningslinjer for samlingsforvaltning 

Samlingsforvaltningsplanen er et konkret og praktisk arbeidsdokument. Den dette kapittelet 

trekker vi opp retningslinjer og rutiner for å sikre at samlingene og bygningene blir 

tilfredsstillende bevart, dokumentert og gjort tilgjengelig for alle. Samlingsforvaltningsplanen 

vil gi organisasjonene i Samisk museumsnettverk muligheter til å ta beslutninger angående 

museale hovedoppgaver på et solid faglig grunnlag. Retningslinjene skal sikre at samlingene 

vil bli overført til kommende generasjoner på en best mulig måte. 

Samiske museer og organisasjoner som jobber med museale oppgaver er som oftest unge 

organisasjoner. Felles rutiner og retningslinjer vil bidra til å skape en felles identitet, samtidig 

som de sikrer de ulike samlingenes egenart og bidrar til gode faglige relasjoner og godt 

samarbeidsklima i nettverket. 

4.1 Rutiner i forhold til mottak og registrering 

Museer får ofte henvendelser fra private givere. Det bør vurderes i hvert enkelt tilfelle om 

museet skal motta gjenstandene, ut i fra hva som finnes i samlingene fra før. Det enkelte 

museums innsamlingsplaner skal være styrende for inntak av nye gjenstander. Museene 

skal, så langt det lar seg gjøre, ta imot gjenstandene som gave og lage avtaler på mottak av 

gjenstandene. Ved deponering har museene ikke alltid de samme rettighetene til bruken. 

Ved mottak av gjenstander, skal museene benytte skjema, der informasjon om giver, 

produksjon, brukssted og datering registreres. Museet påberoper seg retten til å returnere 

gjenstanden/arkivet til giveren hvis den ikke har relevans i forhold til samlingsplanen. Dette 

bør stå i mottaksskjemaet som undertegnes av giveren. Det utfylte skjemaet skal følge 

gjenstanden og inneholde informasjon om proveniens (opphav, sammenheng). Dette er en 

praktisk metode ved mottak, fordi museene sjelden har mulighet til å vurdere endelig inntak 

og registrere gjenstandene med det samme. 

En aksesjon er betegnelsen på en gjenstand eller en gruppe gjenstander fra samme kilde 

som blir mottatt samtidig ved museet. Dersom museet får én gjenstand fra en giver, er det 

én aksesjon med ett aksesjonsnummer. Dersom museet får 50 gjenstander fra en giver, er 

det også én aksesjon. Gjenstandene får da undernummer under hovedtilvekstnummeret. 

Felles aksesjonsnummer forteller om felles proveniens (opphav, sammenheng). Aksesjon 

føres inn i Primus. Aksesjonsnummer føres med årstall og fortløpende nummer, evt. 

undernummer. Dette er et foreløpig nummer i påvente av at resten av 

katalogiseringsarbeidet blir gjort, og gjenstanden kan føres inn i hovedprotokollen i Primus 

og få et endelig identifikasjonsnummer. 

Aksesjonsregisteringen foregår i et mottaksrom. Dette for å opprettholde oversikt og unngå 

spredning av eventuelle skadedyr. Etter registreringen foretas det en enkel 

tilstandsvurdering. En fastslår om gjenstanden trenger tørr-rensing, nedfrysing og/eller 

konservering. Ved rengjøring er det viktig kun å rense det som er nødvendig. For mye 

40

ensing kan ødelegge noe av gjenstandens kontekst. Det er viktig å bruke hansker, frakk og 

eventuell briller. Hvis en gjenstand kommer fra et annet museum, så kan gjenstanden ha 

vært pestisidbehandlet. Personalet bør i så fall ta kontakt med en teknisk konservator. 

Når en har avklart om gjenstanden skal inngå i samlingen, skal den innføres i 

hovedprotokollen. Den skal ha et unikt identifikasjonsnummer, inngå i en klassifisering og 

beskrives systematisk med ord før den til slutt fotograferes. Ved å gjennomføre gode 

registreringer, dannes grunnlag for innsamlingsplaner og god forvaltning av samlinger. 

4.1.1 Katalogisering og kvalitetssikring 

I ICOM´s museumsetiske regler står det at ”Samlingsdokumentasjon skal inkludere en fyldig 

beskrivelse av hver enkelt gjenstand, dens tilknytning og eierhistorie, tilstand, behandling og 

oppbevaringssted. Samlingsdata skal oppbevares trygt, støttet av søkersystemer som sikrer 

medarbeidere og andre rettmessige brukere tilgang til informasjonen 2 ”. Et essensielt verktøy 

for en slik oversikt er museets kataloger. Tidligere var dette ofte innbundne bøker med lister 

over museets beholdning av gjenstander. Etter hvert gikk noen av museene over til 

kortkataloger. I fremtiden vil det være den digitale katalogen Primus som inneholder den 

sentrale oversikten over samlingene. 

Katalogisering gjøres etter visse regler. I Norge er ABM-skrift 48: ”Standard for 

gjenstandskatalogisering” retningsgivende. Med tanke på at gjenfinning er hovedmålet for 

all registrering bør museene i Norge helst følge de samme retningslinjene. De samiske 

museer må vurdere om det er behov for ytterligere regler for katalogisering for å ivareta 

samisk kultur, spesielt gjennom samisk språkbruk. 

Standard for gjenstandskatalogisering definerer en serie felter, og forklarer hvordan disse 

skal forstås og brukes. I tillegg definerer standarden et utvalg felter som obligatoriske. Disse 

feltene skal sikre et minimum av grunnleggende og felles informasjon. For katalogisering og 

registrering av samisk materiale, må det utarbeides standarder for systematisering og 

nomenklatur. Inntil slike standarder foreligger, bør museene tilstrebe seg på å benytte 

samiske tradisjonsbærere i forbindelse med registreringsarbeidet for å sikre ivaretakelse av 

språk og kunnskap som gjenstandene representerer. 

Kvalitetssikring av katalogiseringen blir sjelden nevnt i faglitteratur, men er meget viktig for å 

oppnå høy gjenfinningsgrad. Både registrering og dokumentasjon krever stor grad av 

presisjon. Museene i Samisk museumsnettverk bør stille krav om kunnskap om samisk 

kulturarv for dem som jobber med registrering og dokumentasjon. Arbeidet krever innsikt, 

interesse og nøyaktighet. De som fører opplysninger inn i katalogen bør ha oversikt over alle 

ord som er brukt i feltene betegnelse, presisert betegnelse, alternativ betegnelse og 

2 (ICOM´s museumsetiske regelverk kap. 2.20) 

41

emneord. I Samiske samlinger ligger mye informasjon også i dekoreringene på gjenstandene 

og type materialbruk. 

Alle nye registreringer kopieres og kvalitetssikres av konservator/Primus administrator. Det 

er vedkommedes ansvar å kontrollere og kvalitetssikre: 

• ”emneord, ”betegnelse”, ”alternativ betegnelse” og klassifiseringskode 

• inventarnummer. 

• kobling av bilder til registreringsskjemaene. 

• forhåndsdefinerte oppslagslister i Primus for samiske materiale, eventuelt utvide 

eller lage nye. 

Ansvaret for å foreta sikkerhetskopiering bør være formalisert gjennom en driftsavtale med 

dem som drifter serveren. Differensiert brukertilgang er også en integrert del av 

kvalitetssikringen. Ansatte, frivillige og brukere bør ha differensiert brukertilgang avhengig 

av deres behov for å jobbe med Primusdatabasen. Kun noen få ansatte bør være autorisert 

til å gjennomføre endringer i databasen, mens alle kan få lesertilgang til databasen. Også 

besøkende kan få lesertilgang til samlingene. Brukertilgangen til Primus kan utvides og 

endres etter hvert som behovene endres. Den som har hovedansvaret for katalogisering og 

registrering tildeler tilgang til Primus. 

Minimumsstandard for Primus gjenstand og kunst 

Objekttype Velg mellom gjenstand og kunst 

Registreringsnivå Samling/arkiv 

Gruppering 

Komplekst objekt 

Enkeltgjenstand 

Obligatorisk 

Samling Velg hvilken samling objektet tilhører Obligatorisk 

Identifikasjonsnummer 

Unikt nummer for registrert objekt. 

Nummeret settes sammen av museets 

prefiks og fortløpende nummerering. 

Obligatorisk 

Betegnelse Samisk betegnelse (se 5.1.2) Obligatorisk 

Presisert 

betegnelse 

Alternativ 

betegnelse 

Anbefalt 

Norsk betegnelse (se 5.1.2) Obligatorisk 

Emneord Emneordliste under utarbeiding Obligatorisk 

42

Klassifikasjon OU Outline Obligatorisk 

Historikk Hendelser: Aksesjon, Bruk, Eierskap, 

Produksjon 

Motiv Beskrivelse av motivet/dekoren på 

gjenstanden og hvor på gjenstanden dette 

er plassert. 

Beskrivelse Kort beskrivelse av selve gjenstandens 

utseende/ form. 

Obligatorisk 

Obligatorisk 

Obligatorisk 

Mål Fysiske mål på gjenstanden. Obligatorisk 

Materiale Beskrivelse av materialer fra Feltkatalogens 

liste A.2.15 eller egendefinert liste. 

Påført tekst Bokstavrett gjengivelse av den påførte 

teksten. 

Teknikk og 

dekorteknikk 

Beskrivelse av anvendte teknikker. 

Beskrivelse av anvendte dekorteknikker. 

Obligatorisk 

Anbefalt 

Anbefalt 

Referanser Skriv type referanse Anbefalt 

Minimumsstandard for Primus foto 

Samling Velg hvilken samling fotografiene tilhører. Obligatorisk 

Registreringsnivå Angivelse av hierarki/registreringsnivå: 

Samling, arkiv, serie eller enkeltbilde 

Identifikasjonsnummer 

Obligatorisk 

Signatur og fotonummer Obligatorisk 

Motiv Fritekstbeskrivelse av motiv Obligatorisk 

Tittel Velg mellom originaltittel eller 

katalogiseringstittel 

Obligatorisk 

Emneord Emneordliste under utarbeiding Obligatorisk 

Motivtype Angivelse av hovedkategori av motivtype Anbefalt 

Klassifikasjon OU Outline Anbefalt 

Avbildet sted Ikke obligatorisk for portretter Obligatorisk 

Historikk Hendelser: Aksesjon, bruk, eierskap, 

produksjon 

Gruppering Inngår i gruppering 

Gruppering består av 

Obligatorisk 

Obligatorisk 

43

Eksemplarer Antall, materiale/prosess og plassering av 

eksemplaret: materialets fysiske og/eller 

elektroniske plassering 

Obligatorisk 

Mål Fysiske mål på gjenstanden. Obligatorisk 

Tilstand Føres på av konservator Anbefalt 

Klausul Opplysninger om restriksjoner på bruk av 

motivet i form av klausulering eller 

opphavsrettslig vern 

4.1.2 Språkbruk 

Obligatorisk 

Språk er et av de viktigste kulturbærere. Ved å integrere samisk språk i forvaltningen av 

samisk kulturarv vil museene bidra til identitetsbygging og kulturforståelse. Museenes 

språkutfordringer ligger bl. a i språkkunnskapene blant medarbeiderne. Det har tidligere ikke 

eksistert registreringsprogrammer som støtter bruk av samiske spesialtegn. For Primus 

foreligger i dag denne muligheten, men for å kunne nyttigjøre seg programmet til 

registrering av samisk materiale, må det utvikles nomenklatur for registrering på samisk. Den 

norske og svenske versjonen av Primus bør tilrettelegges på tilsvarende måte. 

Samisk museumsnettverk støtter arbeidet for å få en hel-samisk versjon av Primus i alle 

samiske språk. RiddoDuottarMuseat har ansvaret for den nordsamiske versjonen, Árran har 

ansvar for den lulesamisk versjonen og Stiftelsen Saemien Sijte for sørsamisk versjon. 

Arbeidet skjer i samarbeid med Norsk Kulturråd, KulturIT og Sametinget. 

Museumsnettverket etterstreber at samlingskatalogens innhold skal ha samisk, d.v.s. 

sørsamisk, lulesamisk eller nordsamisk som hovedspråk i feltene betegnelse og presisert 

betegnelse. Dersom man i en registreringssituasjon ikke har tilgang til samiske betegnelser 

bør bokmål brukes. Anvender man samiske betegnelser brukes bokmål som alternativ 

betegnelse. For å oppnå god gjenfinning er det viktig at museene i det Samiske 

museumnettverk er konsekvent i valg av språkform. Rettskrivningen skal følge de til enhver 

tid gjeldende rettskrivningsreglene. 

Museer med samiske samlinger bør prioritere å få igangsatt et planmessig arbeid for 

utvikling av samisk språk og kulturkunnskap og implementering av dette i forbindelse med 

forvaltning av det samiske materialet. 

Samisk museumsnettverk ønsker i nærmeste fremtid å starte et prosjekt for å realisere et 

samisk nomenklatur, som både samiske museer og museer med samiske samlinger kan 

anvende. 

44

RDM/SVD begynte tilpasning av Outline of Cultural Materials på nordsamisk (se vedlegg 9) 

på 1990-tallet og arbeidet ble oppdatert i 2010. 

4.1.3 Signaturer og aksesjonsnummer 

Gjenstandene som innlemmes i en museumssamling gis et unikt identifikasjonsnummer, som 

merkes på gjenstanden. Det består av museets signatur i tillegg til et fortløpende nummer, 

eventuelt med tillegg av undernummer. 

museumsnettverk – deltagende 

institusjoner 

Signatur gjenstander Signatur foto 

DAVVI ÁLBMOGIID DÁLÁŽIID MUSEA / 


SFNF SFNF-f 

Nord-Troms museum NTRMgkommunenr- 

00001 

NTRMfkommunenr-00001 

Norsk Folkemuseum NFSA.0001 / NF.1947- 

0001 

Stiftelsen Saemien Sijte - sørsamisk 

museum og kultursenter 


SSSG.0001 SSSF.0001 

RDM – Porsanger museum POM00001/efter 2010 

RDM-PM00001 

RDM – De Samiske samlinger SVD-0001** 

Etter konsolideringen 

RDM-SVD 

RDM – Kautokeino bygdetun GG 0001 Nxxx*** 

RDM – Kokelv sjøsamiske museum JMM0001 0001 

Tana og Varanger museumssiida - - 

Saviomuseet 

Tana Museum DEM 

RDM-PM000001 

SVD-10*-0001 

Etter konsolideringen RDM- 

SVD 

Varanger Samiske Museum VSM0001 VSM-årstallsamlingsnummer-nummer 

på enkeltbilde 

*kategorinummer 

** kunstgjenstander SVD-DA0001, etter konsolideringen RDM-DA 

***Kautokeino bygdetun Dávvirat er registrert slik: 

45

GG 0001, og deretter følger en henvisning til Konrad Nielsen ordbok, systematisk del, f eks 

GG 0001 N376.b. Det betyr at denne gjenstanden hører under BELTER (beltesperrer). Dette 

er gjort utfra synspunktet om at Konrad Nielsens kategorier tilsvarer det reelle bildet av 

samisk verdensbilde og samiske betydningskategorier. 

4.1.3.1 Rutiner for påføring av identifikasjonsnummer 

Museumsgjenstander som registreres i gjenstandskatalogen merkes med et permanent 

identifikasjonsnummer. Merket bør vare synlig for identifikasjon, men plassert slik at det 

ikke er synlig når gjenstanden er utstilt. Det er viktig at nummeret er leselig, men ikke for 

stort. For å minimalisere håndtering av gjenstander er det viktig å ha regler for plassering av 

nummeret. F.eks. nedre høyre hjørne ved veggtepper, malerier og kunst på papir. Husk at 

alle løse deler bør merkes. Gjenstander som er for små til merking, bør man merke med 

merkelapp bundet på med tråd. Gjenstanden bør legges i en eske eller skuff som merkes 

utenpå. Det er meget praktisk å lage en utstyrskasse formerking med følgende innhold: 

• Nål 

• Hvit og svart bomullstrad. 

• Bomullsband (1 cm bred ubleket bomull). 

• Svart/hvit/rød vannfast, lysekte, syrefri tusj. 

• Blank neglelakk/vannbasert lakk. 

• Aceton. 

• Merkelapper uten metall. 

• Tynn hvit hyssing. 

• Polyetylen ziplock poser. 

• Bløt blyant (4B). 

• Blyantspisser. 

• Viskelær (mykt.) 

• PVC-lim (for å lime merkelapper og bilder på esken). 

• Pensel. 

• Bomullshansker. 

Gjenstanden rengjøres for overflatesmuss. Der nummeret skal plasseres, påføres et lag lakk. 

Dette gjøres for å unngå at blekk trekker inn i gjenstandsmaterialet, og for at merket skal 

kunne fjernes om nødvendig. Etter at identifikasjonsnummeret er skrevet, forsegles den 

med et lakklag. Er gjenstanden lys, brukes mørk markør og er den mørk, brukes en lys 

markør. 

Ved merking av tekstil skrives identifikasjonsnummeret på et stykke bomullsbånd à 2 cm, 

som deretter sys på innsiden av plagget. 

46

4.1.4 Fotografering og innlegging av bilder 

Når gjenstanden er katalogisert og merket, skal den fotograferes i RAW-format. 

Gjenstandens signatur og nummer må alltid være synlig på fotografiet. Dette løses ved å 

legge en nummerrekke nederst i bildets venstre hjørne. Dette er viktig for at foto skal kunne 

kobles til riktig gjenstand i Primus. Ved innlegging av bilde i Primus kobles bildet til riktig 

objekt. Velg Bildetype: 0 Standard og Oppløsning: 300dpi. Etter fotografering plasseres 

gjenstanden i magasin. Plassering føres inn i Primus av administrator. 

4.2 Etiske krav til museumsansatte 

Samisk museumsnettverk forholder seg til ICOMs museumsetiske regelverk. Disse 

retningslinjer er minstestandarder for museer og museumsarbeidernes praksis og 

yrkesfaglige adferd. Grunnregler for profesjonell yrkesutøvelse i norske museer er 

nedtegnet i ABM-skrift 29. Denne er tilgjengelig på internett: http://www.abmutvikling.no/publisert/abm-skrift/abm-skrift-29 

Dessuten skal samenes etiske holdninger i forhold til sin kulturarv også gjelde samiske 

museer og øvrige museer som forvalter samisk kulturarv. 

Samisk kulturarv som oppbevares i museene er et viktig kildematerial til samenes historie, og 

en del gjenstander har en særskilt symbolsk verdi for samisk samhold. Det er viktig at samisk 

materiell eller immaterielle kulturarv blir forvaltet, håndtert, dokumentert, konservert og 

oppbevart på en måte som viser respekt til gjenstandene og de som har laget eller eid 

gjenstandene, ved å følge samenes egne kulturelle regler. 

Formidling av samisk kulturarv til kommende generasjoner må skje på en måte som er 

akseptert av samer selv. Man bør fremstille samisk kultur som dynamisk og på en måte som 

er gjenkjennbar i det samiske samfunnet. Man bør verdsette mangfoldet i samisk kultur og 

diversitet i samiske uttrykksformer gjennom å vise respekt og toleranse for mennesker og 

deres historie, og jobbe for å øke forståelse for ulike gruppers situasjon i fortid og nåtid. 

Samiske museer jobber for å konservere gjenstander på en måte som ikke er i konflikt med 

tradisjonelle produksjons/árbevirolaš metoder. Museer med samiske samlinger må 

etterstreve at samlingsforvaltning og konservering gjennomføres i tråd med samiske skikk og 

bruk. 

Kommersialisering av samisk kulturarv må forvaltes av samene. Samiske museer skal ivareta 

copyright av musealt materiale. 

Museer med ansvar for samiske samlinger, bør ha som høyeste prioritet å tilrettelegge for at 

samisk språk blir ivaretatt ved forvaltningen av deres samiske kulturmateriale. I den grad det 

er mulig må man ta ansvar for å bevare og videreutvikle samisk språk som kunnskapskilde og 

formidlingsspråk. Satsing på samisk språk i det daglige museumsarbeidet bør kontinuerlig 

være høyt prioritert, og især i forhold til registrering av gjenstander må samisk språk brukes. 

47

På den måten bidrar museene til at samisk terminologi eller deler av den kan revitaliseres og 

tas i bruk i nye sammenhenger. 

Sametinget har satt ned en arbeidsgruppe bestående av to representanter fra Sametinget, 

en representant fra Samisk museumslag og en representant fra Norsk folkemuseum for å 

komme med forslag i forhold til spørsmål rundt repatriering. 

4.3 Samlingsmobilitet: Utlån, lån og deponering 

Museene i samisk museumsnettverk kan synliggjøre sine samlinger gjennom formidling, 

forskning og samlingsmobilitet, og derigjennom få en kulturhistorisk verdiøkning av den 

materielle og immaterielle kulturarven. Gjennom god samlingsforvaltning og 

formidlingplaner vil museene nå et bredt publikum. 

Så lenge en kan forene bruk og bevaring, bør forespørsel om utlån og deponering mottas 

positivt. Denne paragrafen er viet til retningslinjer 3 som opprettholder balansen mellom 

bruk og bevaring. 

Institusjoner som ønsker å låne samiske gjenstander, må tilfredsstille de etiske kravene for 

håndtering og formidling som samiske museer stiller ved utlån, og deres etikk må komme 

overens med de samiske museenes etiske krav. Utlånsforespørsel om gjenstander og 

immateriell kulturarv bør ses i sammenheng med styrking av samisk identitet. 

Følgende skjemaer kan utvikles for nettverket: 

Skjemaer for utlån, lån og deponering som også innholder avtaleforslag om forpliktelser og 

krav om tilstandsrapport. (se kap. 4) 4 

4.3.1 Rutiner for (ut)lån av museumsgjenstander 

For å kunne forene bruk og bevaring over lang tid bør museene stille krav til lånetakeren 

gjennom vilkår for utlån. Disse bør beskrives i en låneavtale. Ved forespørsmål om lån av 

gjenstander sendes låneavtalen og kontrakt. Når lånetaker undertegner lånekontrakten er 

vilkårene automatisk godtatt. 

3 Nordisk Konservatorforbund (NKF-N) og Norsk Museumsutvikling utarbeidet et hefte om lån, håndtering og transport av 

gjenstander i år 2000. ”Museer i mellom”, Norsk museumsutvikling 8:2000 

4 (se kap. 4 Fremtidig samordning blant museene i Samisk museumsnettverk) 

48

Museene bør etterstreve at de kravene som stilles til lånetakere også gjelder for egen 

institusjon ved lån av gjenstander fra andre organisasjoner. 

4.3.2 Deponering 5 

Museene skal, så langt det lar seg gjøre, ta imot gjenstander som gave. Som regel er det 

færre klausuler festet ved gaver enn ved deponering. Deponering er også kun for en bestemt 

tidsperiode, normalt fem år. Deretter vurderes ofte en overføring av eiendomsretten på 

permanent basis, eller fornyelse av kontrakten. 

Et utvalg som ble oppnevnt i samråd med Nasjonalt utvalg for universitetsmuseene (NUUM) 

og Norsk museumsutvikling (NMU) sier følgende om deponering 6 : 

”Depositum bør i framtiden bare brukes der man tar sikte på en permanent overføring av 

eiendomsrett, men der man samtidig ser behov for å ha en frist for å vurdere de langsiktige 

konsekvenser av overføringen før vedtaket gjøres endelig”. 

4.3.3 Lån mellom samiske museer og utenlandske institusjoner 

Lån mellom samiske museer og utenlandske institusjoner bør ikke skille seg vesentlig fra 

utlån i Norge. De samme vilkår for lån gjelder også i disse tilfellene. Det som kommer i tillegg 

er at museene bør benytte seg av erfarne spedisjonsfirmaer som tar seg av klarering, 

fortolling og tilpasset transport. En såkalt proforma faktura (proforma invoice) brukes som 

tollteknisk klarering, og utstedes som regel via speditør. Skjemaet er nødvendig for ut- og 

innførsel av gjenstander. Proformafaktura utferdiges av utlåner på eget brevpapir, og 

presenteres for speditør for videre bruk overfor tollvesenet. Institusjoner som ønsker å låne 

samiske gjenstander, må tilfredsstille de etiske kravene for håndtering og formidling som 

samiske museer stiller ved utlån, og deres etikk må komme overens med de samiske 

museenes etiske krav. Utlånsforespørsel av gjenstander og immateriell kulturarv bør styrke 

samisk identitet. 

4.3.4 Statsgaranti for særlig kostbare internasjonale 

utstillinger 

For større lån fra utlandet kan Kulturdepartementet søkes om statlig taps- og skadegaranti. 

Museet er dermed garantert erstatning fra staten ved skade eller tap. Kulturdepartementet 

har utarbeidet retningslinjer og et søknadsskjema. Søknadsfristen er 6 måneder. Samlet 

5 Vedlegg: retningslinjer og vilkår for deponering av museale gjenstander. 

6 i rapporten Utlån og avhending av materiale fra museenes samlinger (NMU 5:2000) 

49

forsikringsverdi for utstillingen må være minst 5 mill. Låntaker pålegges et ansvar for 

egendekning på 75 000 NOK. 

4.3.5 Tilstandsrapport 

Ved utlån og deponering av gjenstander følger bestandig en tilstandsrapport med (se 

vedlegg 4). Rapporten skrives før gjenstanden gjøres ferdig for transport, den kontrolleres 

ved mottak og undertegnes av lånetakeren dersom ingen endringer har skjedd under 

transporten. Før gjenstanden sendes tilbake kontrolleres den en gang til opp mot rapporten 

og skjemaet undertegnes av lånetakeren. Når gjenstanden er tilbake hos eieren, kontrolleres 

gjenstanden opp mot tilstandsrapporten en siste gang. 

4.4 Forebyggende konservering; rengjøring, håndtering og 

transport 

Forebyggende konservering betyr å tilrettelegge omgivelsene slik at de bidrar til å bevare 

kulturminner. Som motsetning settes ofte opp konservering som betyr å bevare gjennom 

konkrete tiltak direkte rettet mot gjenstanden, fotografiet, bygningen etc. 

Forebyggende konservering har som mål at bevaring av gjenstandene tilrettelegges gjennom 

egnede oppbevaringsforhold, i stedet for at bevaring skjer gjennom inngrep etter at skade er 

oppstått. 

Begrepet forebyggende konservering omfatter alle risikofaktorer for kulturminnene, men 

fortsatt er kontroll av relativ fuktighet, temperatur og luftforurensing blant de viktigste 

virkemidlene. 

• Luftfuktighet: kan være skadelig hvis den er for høy eller for lav 

• Temperatur: kan være skadelig hvis den er for høy eller for lav 

• Lys: UV-stråling kan føre til falming og/eller nedbryting av fiber 

• Atmosfæren: luftforurensing, støv, skitt, mm. 

• Biologiske faktorer: skadedyr, sopp, mikroorganismer 

• Bruk og håndtering: kan medføre både fysiske og kjemiske skader 

I denne praragrafen følger praktiske råd om å forebygge overnevnte skader. 

4.4.1 Rengjøring før registrering 

Alle nyinnkomne gjenstander til museet må rengjøres før registreringsprosessen starter. 

Dette for å unngå at støv og skadedyr havner i magasinet. Bruk et stort, bredt bord og sørg 

for godt lys. Løft ikke kanner eller kopper i hanken eller andre type gjenstander ved skjøre 

deler. Bruk begge hender, løft i bærende deler og/eller støtt oppunder. Vær oppmerksom på 

50

at gjenstander som ser robuste ut, likevel kan falle fra hverandre. Store gjenstander må 

håndteres av to personer. Bruk hansker, spesielt ved håndtering av tekstiler, 

metallgjenstander og malte gjenstander, for å unngå at fett og skitt fra hendene 

transporteres til gjenstanden. 

For å gjøre rent gjenstander kan en bruke en støvsuger eller bløt børste. Støvsugeren bør ha 

en HEPA-filter og nylon over munnstykke for å unngå at gjenstanden eller deler av 

gjenstander forsvinner i støvsugeren. Støvsugeren settes på laveste stand. Denne metoden 

fungerer som oftest best for store tekstiler, polstrete møbler og andre store gjenstander 

uten løsedeler. Mindre store gjenstander, gjenstander med malte overflater og kjøre 

materialer børstes med en bløt børste og/eller tørr klut. Har gjenstander store flekker må 

råd innhentes fra en konservator. 

Om en er usikker på om det kan være insekter i gjenstandene, bør de fryses ned rett etter 

Mottak. Gjenstandene pakkes i tette plastposer, for eksempel søppelsekker. Tekstiler fryses 

så flate som mulig, men gjerne utstoppet med silkepapir, for å unngå skarpe bretter. 

Skrøpelig materiale må behandles med forsiktighet. Press ut så mye luft som mulig av posen; 

luft gir kondens ved opptining. Fest en merkelapp med dato for innfrysing, signatur og 

gjenstandsnummer utenpå plastposen eller skriv på tapen. 

Temperaturen i fryseren skal være minimum -20 °C, og gjenstanden skal ha en temperatur 

på -20 °C tvers igjennom etter endt nedfrysing. En uke er nok for store gjenstander, men i en 

full fryser vil det ta noe lengre tid. Plassér gjerne et termometer mellom gjenstander som 

ligger tett, for å kontrollere at temperaturen blir lav nok. Er fryseren på -30º C holder det 

med 3 dager. Gjenstanden tas opp og plastposen beholdes på til gjenstanden har fått 

romtemperatur, slik at den ikke skal bli fuktig av kondensvann. Plastposen åpnes og 

gjenstanden "luftes" i et par dager innen den pakkes inn og settes bort. 

4.4.2 Håndtering 

Vær forbered før du frakter gjenstander til og fra magasin eller utstillingsplass. Gå gjennom 

følgende sjekkliste før du begynner å løfte eller bære gjenstander: 

• Har du nok tid og hjelp? 

• Er alle dørene åpen der jeg skal gå og bordet fritt for ting og tang? 

• Identifiser de sterkeste og/eller bærende deler til gjenstanden. 

• Løft bare én gjenstand om gangen og bruk begge hender. 

• Når en gjenstand består av to deler, løft dem separat fra hverandre. 

• Stabiliser alle løstsittende deler som ikke kan bli fjernet. 

• Beveg deg langsom og vær konsentrert. 

• Bruk et brett, kartong eller tralle for å bære ting med når mulig. 

• Bruk av bærebrett eller tralle er både praktisk og øker gjenstandenes sikkerhet. 

Solide pappkartonger kan også fungere som fraktekasser. Disse bør ha et lag med 

syntetisk vatt eller bobleplast med ubleket bomullslerret over i bunnen. 

51

Metall 

• Bruk dine muskler og ledd på en riktig måte for å unngå belastningslidelser. Ved 

tunge bør er det viktig å ha riktig løfte- og bæreteknikk 7 

• Går nær inntil det du skal løfte 

• Stå litt bredbeint. En større støtteflate gir bedre balanse 

• Bøy i knær og hofte. Hold pusten og løft med beina. Hold en normal svai i korsryggen 

• Unngå vridninger i ryggen når du løfter 

• Hold det du bærer så nær inntil kroppen som mulig 

• Be om hjelp til å bære når gjenstanden eller esken er for stor til å bære alene 

Gjenstander i en museumssamling er laget av mange forskjellige materialer som krever ulik 

håndtering. Metall korroderes av oljer, skitt og syreresiduer fra våre hender. Der er derfor 

viktig å bruke hvite bomullshåndsker. Og OBS: En metallgjenstand kan være skjør. 

Tre 

For tunge gjenstander i tre er frakt ved hjelp av pall og tralle meget hensiktsmessig. Sjekk 

alltid for løse deler eller dårlige skjøter. Det er viktig å sikre dører og skuffer med 

bomullsbånd før håndtering (aldri bruk tape). Hvis gjenstanden er for tung kan du fjerne 

skuffene og bære dem separat. Når det likevel løsner deler fra gjenstanden, skal de puttes i 

gjennomsiktige polyetylenposer. Skriv dato, lokalisering og inventarnummer på utsiden. Legg 

posen ved gjenstanden og gi beskjed til konservatoren. 

Glass og keramikk 

Glass og keramikk har ofte glatt overflate, bruk derfor plastikkhansker ved håndtering. Bær 

speil alltid vertikalt. Ved horisontal bæring kan speilet gå i stykker på grunn av sin egen vekt. 

Bruk bestandig begge hendene når du løfter gjenstanden, og gjenstander skal ikke løftes 

eller bæres etter håndtak eller hanker men i bærende deler. Gjenstander av keramikk kan 

stables men bør ha ett lag med syrefri tissue/tyvek eller tynt ubleket lerret mellom hvert lag. 

Malerier 

Malerier består av flere lag som kan være påført ulike underlag. Særlig lerret er meget 

følsomt for bevegelse. Ved støt kan spindelvev eller punktkrakelé oppstå og malingsflak kan 

løsne. Malerier må derfor håndteres minst mulig. En veldig god beskytelse er å montere en 

kanalplate på baksiden festet på innsiden av rammen. Platen beskytter mot støt, støv og 

hurtige klimaendringer. 

7 Dieserud, Elvestad, Brunes, Hallèn: Trening, helse og trivsel 

52

Store malerier bæres alltid vertikalt av to personer. Sjekk om konstruksjonen til rammen er i 

orden. Hvis du skal bære maleriet alene, hold den ene hånden i midten på den ene siden og 

den andre hånden under maleriet. Bær maleriet med overflaten mot deg og støtt opp under 

listverket med flat hånd. Malerier med ornamentert listverk bør ikke holdes i listverket. 

Hvis du skal sette maleriet midlertidig fra deg, mens du f. eks jobber med en utstilling, 

plasser da maleriet på et mykt (rubber) underlag. Hvis du skal plassere flere malerier etter 

hverandre, må du plassere et stykke kartong mellom dem. 

Ved opphenging er det tryggest å bruke vinkelskruer til opphenging. Sjekk kvaliteten til 

veggen og om skruene er godt festet. Sjekk også om monteringen bak på rammen er godt 

festet. Hvis det brukes metalltråd på baksiden skal den monteres i 2 D-ringer, en på hver side 

med to eller fire skruer. Metalltråden kan fås i jern og messing, med og uten tekstilkjerne, og 

jernwire med plastbelegg. 

Bøker 

Bøker tilbringer mye av sin tid på hylle, og deres bestandighet er avhengig av riktig 

oppstilling. Sørg for at bøkene står opprett i hyllen og på skranken. Dårlig og skjev oppstilling 

medfører i første omgang misdannelser, i verste fall at bokblokken løsner fra bindet, eller at 

permer og rygger faller av. Riktig bruk av bokstøtter vil forhindre dette. Unngå å presse 

bøkene så tett sammen at det blir vanskelig å ta dem inn og ut av hyllene. 

Dra ikke boken ut av hyllen med pekefingeren på ryggens overkant. Vipp heller boken ut 

med pekefingeren på toppsnittets forkant - eller skyv bøkene på hver side litt inn, nok til å få 

fingergrep rundt bokens rygg. Store og tunge bøker har ofte en innbinding som er svak i 

forhold til deres størrelse og vekt. De oppbevares best liggende, men ikke flere enn 3 til 4 

oppå hverandre. Kopiering av bøker fører ofte til skader i bokryggen. Her gjelder å være 

varsom. 

Før utstilling av bøker bør en vurdere om bokens tilstand er god nok til å tåle påkjenningene 

ved en utstilling. Under utstilling, som ved håndtering, må boken aldri presses i en posisjon 

med makt. Boken bør utstilles i den vinkelen som den naturlig åpner seg i. Vinkelen 

opprettholdes ved forming av støttematerialer, f.eks. papp eller pleksiglass. Sidene holdes 

åpne av bånd av gjennomsiktig folie (polyetylen eller polyester) som festes på baksiden av 

boken. 

Tekstiler 

Tekstiler er ofte mer skjøre enn en skulle tro. Før du løfter en gjenstand må du se etter svake 

partier. Legg gjenstanden på et stivt underlag som kartong når du skal flytte på den. Slik 

fordeles egenvekta likt. Større gjenstander kan rulles på en kartongrull. Når en legger 

tekstiler i en eske eller utstilling er det viktig å unngå skarpe brett ved å fylle brettet med 

silkepapir eller henge gjenstanden på en polstrede henger. 

Foto 

53

Foto kan fort bli skadet på grunn av dårlig oppbevaring i syreholdige omgivelser, lys, fukt, og 

skadelige gasser i luften. Men de fleste skader på foto er på grunn av dårlig håndtering. 

Ryddige oppbevaringssystemer gjør at gjenstanden blir behandlet med respekt. Og 

digitalisering av bildene fører til mindre behov for å håndtere originalene. Må du likevel ta 

fotografiene ut av magasinet bør du forholder deg til følgende retningslinjer: 

Papir 

• Bruk hvite hansker, fingrene kan fort etterlate synlige fingeravtrykk på overflaten. 

• Arbeidet bør foregå i rene og ryddige lokale. 

• Støtt opp under bildene med en plate syrefri kartong eller bruk begge hender. 

• Legg silkepapir over bildene når du ikke ser på dem. 

• Hvis det er behov for å skrive på baksida, bruk en bløt (4B) blyant og utøv lite trykk. 

• Aldri bruk tape for å reparere rifter, er et bilde skadet, kan digital retusj brukes i 

utstillingsøyemed. 

• Foto som er bearbeidet med pastell/blyant bør oppbevares i en lav eske, slik at det 

ikke oppstår kontakt med andre overflater. 

Papir bør generelt håndteres minst mulig. I forhold til kunst på papir er en passepartout en 

god beskyttelse. Gjenstander uten passepartout bør legges i en syrefri folder. Bruk alltid 

begge hender når du skal ta opp gjenstanden. Hvis noen skal studere gjenstanden kan den 

legges på bordet på et syrefritt underlag og plasser gjenstanden minst 20 cm fra bordkanten. 

4.4.3 Transport 

De fleste museer for forespørsel om utlån. Pakkemåte og transportmiddel må vurderes i 

forhold til materialtype, tilstand, størrelse, vekt, verdi, utlånets varighet, avstand til 

bestemmelsesstedet samt de klimatiske forholdene under reisen. Gjelder det frakt av flere 

gjenstander og/eller skjøre gjenstander kan det være en fordel å lage en tilpasset 

transportkasse. 

OBS: det skjer færre skader under transport, i forhold til under håndtering ved inn -, ut - og 

omlasting, og ved forflytning internt i museene. 

Er gjenstanden stor og tung eller flere gjenstander skal fraktes over en lengre distanse, må 

transport gjøres med kassebil. En kan legge støt- og vibrasjonsabsorberende skumgummi- 

eller skumplastmadrasser under kassene, det forhindrer også at kassene sklir. I tillegg kan en 

også bruke festeremmer. Kasser bør fortrinnsvis ikke plasseres oppå hverandre. Om kassene 

må stables, er det viktig å ta hensyn til vekt og størrelser slik at stort og tungt er nederst og 

lette kasser er øverst. 

Ved verdifulle gjenstander eller frakt av en hel utstilling sender museer helst en kurér som 

følger gjenstanden og ser til at den ikke blir påført unødig belastning eller skade under 

transport og montering/demontering i utstillingen. Kuréren skal: 

54

• se oppdraget som konfidensielt og ikke diskutere det med andre mer enn nødvendig 

• være ansvarlig for eller overvåke nedpakkingen og utpakkingen av gjenstanden 

• personlig følge transporten og være kontaktpunkt for museumspersonale, speditører, 

meglere, agenter, tollmyndigheter, flypersonale, sjåfører 

• kontrollere gjenstanden, signere/skrive tilstandsrapport og rapportere eventuelle 

skader 

• kunne ta aktiv del i monteringsarbeidet 

• minimalisere forsinkelser underveis 

• ta avgjørelser om endring av transportruter, i verste fall om å avbryte transporten, 

om det er nødvendig ta avgjørelser om gjenstandenes tilstand, eller brudd på avtaler 

om sikring, og om nødvendig avbryte utlånet 

• unngå plikter eller hensyn som kan komme i konflikt med oppgaven som kurér 

• kjenne til eventuelle spesielle forhold på utstillingsstedet og kunne veilede og 

samarbeide med personalet 

i de fleste tilfeller sørge for at de utlånte gjenstandene blir liggende i kassene en viss periode 

(cirka et døgn) før de pakkes opp (akklimatisering, kan diskuteres med 

konserveringspersonalet) 

Kuréren må ta med: 

• kopi av låne- og forsikringsavtaler 

• adresse og telefonnummer til egen og mottakerens institusjon/kontaktperson 

• detaljerte opplysninger om reiserute, inkludert opplysninger om mulige alternativer 

• nødvendig informasjon om mottak og forhold hos låntaker 

• tilstandsrapport med fotografi(er) av gjenstanden(e), eventuelt 

monteringsanvisninger 

• kopi av pakkelister og kassedokumentasjon 

• mobiltelefon som virker i det aktuelle området 

• eventuelt utstyr for å kunne foreta enkel nødkonservering eller reparasjon, og 

måleutstyr for relativ fuktighet (RF) og temperatur (T) 

• nødvendige tolldokumenter og proforma faktura påført gjenstandens verdi (utenfor 

Norge) 

En god transportkasse beskytter mot klimasvingninger, støt og vibrasjoner. Det vil 

væreøkonomisk lønnsomt å lage transportkasser som kan brukes til forskjellige typer 

gjenstander og under flere transportoppdrag. Men avhengig av gjenstand, transportmåte og 

avstand kan også solide pappesker brukes. Fôring, isolasjon og pakking er likt for begge type 

kasser. Kassene må være enkle å håndtere. Størrelsen på kassen bør selvsagt være i samsvar 

med gjenstanden. Størrelsen på inngangsdører og heiser ved egen og låntakers institusjon 

bør sjekkes opp mot de transportkassene en har eller ønsker å lage. 

En kasse som er velholdt behandles med større respekt. Merkelapper med vekt, størrelse, 

kassens stilling under transport, og merker som viser kassens bunn og topp er viktig å ha. En 

isolert kasse vil være støt- og vibrasjonsabsorberende. 

55

Teknisk konservatorer kan gi råd angående materialbruk. 

4.4.4 Temperatur og luftfuktighet 8 

Nedbrytning av våre gjenstander går hurtigere ved økende temperatur og store svingninger i 

luftfuktighet. Luftfuktighet har en innvirkning på de fleste typer materialer. Den kan få 

materialer til å sprekke, krympe, smuldre, svelle opp og slå seg. For høy luftfuktighet kan 

føre til insekt- og soppangrep og korrosjon. 

For lave temperaturer kan også føre til skader. Hvis material er bygget opp av vannfyllte 

celler, (f.eks. tre) kan det oppstå skader når vannet ekspanderer ved nedfrysing. 

Det anbefales derfor at de forskjellige materialer oppbevares ved en 10 ºC til 18 ºC og 50 % 

luftfuktighet. 

Store skader kan oppstå på forskjellig materiale når klimaet svinger raskt mellom tørt og 

fuktig klima. Materialet vil stadig bevege på seg med sprekkdannelser og krakelering til følge. 

Følgende skjema nevner de riktige verdiene for de forskjellige materialer: 

Materialer Skader ved høy RF Skader ved lav RF Anbefalt RF 

Metall Korrosjon 40 % eller lavere 

Glass Glassyke, bør da 

holdes under 40 % 

30-55 % 

Foto* Mugg, flekker Maksimum 40 %, 

8 Dette kapitlet er basert på et kompendium skrevet av Eirik Aarebrot ved Senter for konserveringssamarbeid i 

Rogaland. 

• Økes temperaturen inne, vil den relative luftfuktigheten gå ned. 

• Senkes temperaturen inne, vil den relative luftfuktigheten gå opp. 

• Holdes innetemperaturen ca. 6ºC høyere enn utetemperaturen får vi ca. 50% 

relativ luftfuktighet inne – året rundt. 

• Unngå hurtige svingninger i temperatur og luftfuktighet 

56

Lav temperatur 

Papir Mugg, flekker Sprøtt 40-55 % 

Tekstiler Mugg, flekker Sprø, stive 40-55 % 

Skinn, pels, 

lær 

Mugg Hardt, sprøtt 40-55 % 

Tre Mugg, slår seg Krymper 40-55 % 

Malt tre Sprekker, avflassing Maling løsner 40-55 % 

Malerier Mugg, flekker Maling løsner 40-55 % 

Pergament Slår seg Krymper 40-55 % 

Intarsia, finér Løsner Løsner, slår seg 40-55 % 

Hvis vi holder den relative fuktigheten mellom 40 – 60 % vil de fleste materialtyper ha de 

utmerket. 

For å finne ut hvordan inneklimaet er i løpet av et år, må man måle klimaet over lengre tid. 

Til klimaregistrering bruker man helst elektroniske dataloggere som kan registrere klimaet 

gjennom et helt år. De kan lett plassere i f.eks. utstillingsrom, utstillingsmontrer, magasiner 

eller transportkasser. De elektroniske dataene kan presenteres på forskjellige måter: 

tallform, grafer, søylediagrammer osv. En kan også f. eks sammenligne måledata før og etter 

en utbedring på utstillingsrom eller magasiner. Man kan på grunnlag av klimamålinger f.eks. 

beregne hvor mye man må øke temperaturen for å få ned den relative luftfuktigheten i 

lokalet. 

Behov for kalibrering 

Mindre moderne målere som (hår)hygrometer og termohygrograf trenger vedlikehold og 

kalibrering for å vise riktig måleverdi år etter år. Hvis dette ikke gjøres, kan man ikke stole på 

at hygrometeret viser riktig luftfuktighet. 

Kalibreringsprosedyre 

1. Man pakker måleinstrumentet inn i et fuktig klede og en plastpose. Luftfuktigheten i inne 

i det fuktige kledet vil ligge på mellom 95-100% RF. Instrumentet bør pakkes inn og tas ut i 

tørr luft 3-4 ganger slik at luftfuktigheten svinger kraftig rundt instrumentet. Dette sikrer 

hårene i instrumentet den nødvendige trim. La instrumentet ligge en time eller to inne i 

kledet hver gang, og la det ligge like lenge uten klede mellom hver innpakking. 

2. Innstill måleinstrumentet til å vise mellom 95% og 100% RF straks det tas ut av kledet. En 

jevnlig justering etter denne metoden sikrer hårene i instrumentet den nødvendige 

57

evegelse som skal til for å opprettholde smidigheten. Hårenes smidighet er en forutsetning 

for korrekt funksjon av instrumentet. 

4.4.5 Skadedyr, sopp og mikroorganisme 

En av de største truslene mot bevaring av gjenstandene våre er sopp og skadedyrsangrep. 

Det kan skyldes at klimaet er for fuktig inne i magasinene og utstillingene og/eller at man 

ikke har gode nok rutiner ved inntak av nye gjenstander. 

Et tilstrekkelig tørt klima mellom 40 % og 60 % luftfuktighet vil gi en effektiv beskyttelse mot 

angrep. 

Gylden regel: Ta ikke en ny gjenstand inn i museet uten først å sjekke om den har skadedyr 

eller soppangrep. Skadedyr og sopp kan spre seg raskt til andre gjenstander. Gjenstander 

man er usikker på, bør gå gjennom en frysedesinfeksjon. Har man ikke denne muligheten, 

bør gjenstanden plasseres i karantene noen uker for å at man skal kunne se etter livstegn fra 

skadedyr som ferskt boremel. Hvis man finner liv i gjenstanden, må man behandle 

gjenstanden. 

Frysing 

Frysingsmetoden er utmerket å bruke på enkeltgjenstander som man mistenker er 

skadedyrinfisert. Gjenstandene pakkes i tette plastposer, for eksempel søppelsekker. 

Tekstiler fryses så flate som mulig, men gjerne utstoppet med silkepapir, for å unngå skarpe 

bretter. Skrøpelig materiale må behandles med forsiktighet. 

Press ut så mye luft som mulig av posen; luft gir kondens ved opptining. Fest en merkelapp 

med dato for innfrysing, signatur og gjenstandsnummer utenpå plastposen eller skriv på 

tapen. 

Temperaturen i fryseren skal være minimum -20 °C, og gjenstanden skal ha en temperatur 

på -20 °C tvers igjennom etter endt nedfrysing. En uke er nok for store gjenstander, men i en 

full fryser vil det ta noe lengre tid. Plasser gjerne et termometer mellom gjenstander som 

ligger tett, for å kontrollere at temperaturen blir lav nok. Er fryseren på -30ºC holder det 

med 3 dager. Gjenstanden tas opp og plastposen beholdes på til gjenstanden har fått 

romtemperatur, slik at den ikke skal bli fuktig av kondensvann. Plastposen åpnes og 

gjenstanden "luftes" i et par dager innen den pakkes inn og settes bort. 

4.4.6 Lys 

De fleste lyskilder, enten det er solen, en lyspære eller et lysrør, utsender foruten synlig lys 

også UV- og IR-stråler. De to sistnevnte er skadelige for de fleste materialer og kan føre til 

falming, krakelering og sprekker. Det er viktig å velge riktig belysning og prøve å minske 

lysforbruket ved for eksempel en lysbryter som er koblet mot en bevegelsesdetektor. 

58

Infrarøde stråler, (IR-stråler) 

Varmen fra IR-strålingen er skadelig for mange materialer. En vanlig lyspære avgir mye 

varme (IR-stråling) i forhold til sparepærer eller fiberopptikkbelysning gjerne brukt i 

utstillinsmontre). 

Ultrafiolette stråler, (UV-stråler) 

• UV-stråler er ekstra energirike i forhold til vanlig synlig lys og meget skadelige. Man 

kan heldigvis effektivt skjerme sine samlinger mot UV-stråler ved å bruke spesielle 

glass eller montere UV-filter i vinduer og montre, og bruke UV-filtrende lyspærer og 

lysrør. 

• Lysets nedbrytende effekt er avhengig intensitet, eksponeringstid og lyskvalitet 

(forholdet mellom synlig lys, UV-stråling og IR-stråling). 

• Kan man redusere og/eller forbedre en eller flere av disse faktorene skåner man sine 

gjenstander. Til det har vi følgende løsninger: 

• Blending av vinduer med lystette gardiner/rullegardiner i og/ eller utenom 

åpningstidene. 

• UV-filter på vinduene. 

• Plassering av gjenstand i forhold til lyset fra vinduer. 

• Sparelamper og lysstoffrør med UV-filter. 

• Fiberopptikkbelysning i montrer. 

• Styre lyset med en fotocelle eller en infrarød detektor slik at lyset er kun på når 

besøkende er i utstillingsrommet eller noen arbeider i magasinet. 

• Bruk svakere lyspærer 

• Unngå sterke spotlights direkte på gjenstanden. 

• Man kan redusere lysbehovet på gjenstandene ved å redusere det generelle lysnivået 

i hele museet. Øynene vil tilpasse seg de mørkere omgivelsene og dermed akseptere 

mindre lys også i utstillingene. 

Normer for lys og belysning 

Hvor mye lys kan man tillate på sine gjenstander? De fleste museer som låner ut gjenstander 

til utstillinger forholder seg til følgende verdier: 

Tekstil, arkivalia, foto, kunst på papir, fjær, farget lær og pels Max 50 lux 

Maleri på tre og lerret, ufarget lær, elfenben, horn og bein Max 200 lux 

Metall, keramikk, juveler, emalje, umalt tre og stein Ingen max verdier 

Lux verdiene tar utgangspunkt i kompromisset mellom lyset man må ha for å kunne se og 

nyte gjenstanden, og lyset man mener en kan tillate seg uten at materialet nedbrytes for 

hurtig. Begrenser man tiden, kan man øke lysintensiteten uten å øke totalbelastningen for 

gjenstanden. 

59

4.4.7 Oppbevaring og magasinering av gjenstander 

En vanlig situasjon ved de forskjellige museer er at man har noen gode og noen dårligere 

magasinlokaler. De viktigste og mest skjøre gjenstander bør ligge i de beste magasinrom. De 

øvrige gjenstander kan en sortere etter materialetype og lagre etter hva slags klima det 

materialet tåler. 

Glass, keramikk, stein og plast kan tåle lys og litt skiftende luftfuktighet såfremt de ikke har 

spesielle problemer med saltutfellinger, mikroorganismer etc. 

Noen materialer er ekstra sårbare og klimafølsomme. Dette gjelder materialer som papir, 

tekstil, metaller uten overflatebehandling, zoologisk materiale, mm. Disse materialene bør 

en oppbevare i lokalene med det beste klimaet. 

Det finnes også noen materialer som ligger mellom de 2 førstnevnte gruppene. Dette er 

materialer som er semi-robuste dvs. de kan til en viss grad tåle litt fukt, lys osv. Slikt 

materiale kan f.eks. være metaller, tre og bein. 

Uavhengig av forebyggende konservering er det selvsagt også andre måter man kan sortere 

sitt gjenstandsmateriale på. Gjenstandene kan f.eks. sorteres etter: 

• Den generelle tidsepoke de stammer fra 

• Tidspunkt de ble innlemmet i samlingene 

• Historisk samhørighet (f.eks. gjenstander fra én gård holdes samlet) 

• Gjenstandstype (f.eks. alle typer drikkekar eller alle typer verktøy holdes samlet) 

Med relativt enkle midler kan man gjøre visse materialer bedre i stand til å tåle marginale 

forhold: Metaller kan settes inn med olje eller fett, gjenstander kan dekkes til eller pakkes 

inn slik at de blir skjermet mot støv og lys. 

Innpakking av museumsgjenstander 

Ved mange museer holder man en rekke gjenstander innpakket. Denne praksis har en rekke 

fordeler og ulemper: 

Fordeler: 

• Gjenstandene skånes til en stor del for lys, støv og skitt. 

• Gjenstandene er mer beskyttet mot ytre påvirkninger som gnissing mot andre 

gjenstander og kan bedre motstå slag og støt ved håndtering. 

• En innpakning gir ofte god støtte når gjenstanden bæres og håndteres. 

• En ensartet innpakning av gjenstandene fører gjerne til mer orden i magasinet enn 

man ville hatt med en mengde gjenstander av forskjellig størrelse og fasong. 

• Gjenstander pakket i esker kan stables i høyden uten at dette belaster selve 

gjenstandene. Eskene vil bære vekten av de overliggende gjenstandene. 

60

• Innpakningen kan bidra til å stabilisere klimaet for gjenstanden. 

Ulemper: 

• Innpakkede gjenstander krever ofte mer plass. 

• Man har ikke lenger samme oversikt over gjenstandene i magasinet. Det kan være 

vanskeligere å finne gjenstander, og man kan ikke se bevaringstilstanden før man 

pakker opp. 

• Innpakningen kan holde på fuktigheten. Når fuktigheten i lokale går ned i perioder, vil 

fuktigheten fra de fuktige periodene kunne beholdes i innpakningen. 

• Innpakningsmaterialer koster penger. Denne kostnad må imidlertid veies opp mot 

hva man sparer av fremtidig rengjøring og konservering av de innpakkede 

gjenstander. 

Det vil neppe være hensiktsmessig å pakke inn alt hva man har av gjenstander. Det kan 

likevel lønne seg å pakke inn bestemte gjenstandsgrupper. Gjenstander og materialer som er 

vanskelige å rengjøre er det lurt å pakke inn. Dette gjelder f.eks. tekstiler og Zoologisk 

materiale. Skrøpelige og skjøre ting bør også pakkes inn for å hindre at de går i stykker og at 

mindre deler kommer fra hverandre. 

Ved innpakking av tekstiler er det viktig at plaggene ikke blir liggende i skarpe bretter. Der 

hvor plagget evt. må brettes, skal man i bretten legge silkepapir slik at bretten ikke blir for 

skarp. Enkelte tekstiler som f.eks. faner og flagg er det ofte hensiktsmessig å rulle opp på en 

papprull med stor diameter kledt med syrefritt papir. Man kan deretter dekke rullen med et 

nytt lag syrefritt papir eller en ren, ubleket bomullsduk. 

Pakkematerialer av syrefri kvalitet 

Det er viktig å bruke syrefri pakkemateriale som syrefire pappesker og silkepapir. Det er 

mest hensiktsmessig å bruke pappesker med separate lokk. Ta kontakt med Senter for 

konserveringsarbeid for innkjøpsadresser. 

4.4.8 Dokumentasjon av tiltak 

Det er viktig å dokumentere skader og tiltak i forhold til forebyggende konservering i Primus. 

Særlig hvis tiltakene involverer kjemikalier eller annet overflatebehandling. En teknisk 

konservator har stor nytte av å vite hva som tidligere er brukt av kjemikalier og 

overflatebehandlinger når gjenstanden skal konserveres. 

4.4.9 Rengjøring i museet 

Museer har forskjellige typer materialer i sine samlinger. De består ofte også av mange 

forskjellige bygninger, noen verneverdig, andre med magasinfunksjoner. Gjenstandene og 

61

ygningene stiller ulike krav til rengjøringsmetoder. Rengjøring av bygninger og lokaler kan 

oftest utføres av personale med generell kunnskap om rengjøring. Det er imidlertid 

nødvendig for rengjøringspersonalet å vite litt om materialene og gjenstandene i samlingene 

for å kunne ta nødvendig hensyn til disse for å unngå skader. 

Rengjøring av gjenstandene vil i mange tilfeller være en spesialistjobb som krever en del 

kunnskap om materialer og overflater som maling, lakk osv. F.eks. må malerier og mange 

malte gjenstander bare rengjøres av tekniske konservatorer. En del «grovere» gjenstander er 

det likevel naturlig at ordinært museumspersonale tar seg av. 

Ved større museer vil det gjerne være forskjellig personale på disse 2 ansvarsområdene. På 

mindre museer er det mer vanlig at de samme personene har ansvar for all rengjøring ved 

museet. Dette krever en del kunnskaper hos vedkommende. Jeg vil derfor nedenfor gå 

igjennom noen punkter man bør huske på ved rengjøring av lokaler og enkelte gjenstander. 

Når gjør vi rent? 

Før en ny aksesjon blir ført til magasinet eller plassert i utstillingen må den undersøkes og 

støvtørkes før den blir satt på plass. Dette gjelder både for gjenstander som har vært på 

utlån og de som har blitt stilt ut i egne lokaler. 

Gjenstandene må støvtørkes eller støvsuges forsiktig med en museums-støvsuger. Hvis det 

er nødvendig med mer intensiv rengjøring bør en teknisk konservator kontaktes. 

Magasiner og utstillingsrom bør støvsuges med jevn mellomrom. Hvis det er nødvendig å 

vaske rommene må det ikke brukes noe annet enn vann med ren grønnsåpe uten tilsetting 

av salmiakk. Brukt fornuftig gjør ikke denne såpen noen skade. 

Hvor ofte gjør vi rent? 

Det er viktig å legge vekt på minst mulig håndtering av gjenstander. Er gjenstander i 

magasinet pakket ned er det mindre nødvendig med regelmessig rengjøring. Har museet 

gjenstandene liggendes åpen i hyller bør magasinet kontrolleres med jevne mellomrom for 

støv (og insekter). Gjenstandene kan børstes med en myk børste av naturfiber. Børst støvet 

mot munnstykket til støvsugeren. Støvsugeren bør ha et nett festet foran munnstykket for å 

fange opp eventuelle løse deler. Det er en fordel å bruke støvsugere hvor sugekraften kan 

reguleres manuelt. Til støvtørking med klut bruker du mikrofiberklut uten tilsetting av 

silikoner eller andre syntetiske midler. Også koster som fanger opp støvet ved hjelp av 

statisk elektrisitet fungerer bra. Bare pass på at de ikke har noen skarpe deler. 

62

Rengjøringsmetoder 

Rengjøring av Metode 

Ubehandlet tregulv Støvsuging med børstemunnstykke /støvtørking 

Vann og grønnsåpe 

Oljete, lakkerte og malte tregulv Støvsuging med børstemunnstykke /støvtørking 


Ettervasking med klut oppvrid i rent vann for å 

fjerne eventuelle rester av luten i grønnsåpen. 

Ubehandlete steingulv Støvsuging med børstemunnstykke /støvtørking 


Gulv av tegl, skifer og sandstein. Støvsuging med børstemunnstykke /støvtørking 

Ubehandlet tre i interiør. Støvsuging med børstemunnstykke /støvtørking 

Lakkert, oljet og oljemalt tre uten dekor. Støvsuging med børstemunnstykke /støvtørking 

Metall Støvtørking 

Matte, malte overflater (lim- eller 

kalkfarge) og oljefarge (limet som er 

bindemiddelet løses opp i vann.) 

forsiktig støvfjerning med tørr, myk fjærkost, myk 

pensel eller myk klut. 

Tapeter Utføres av teknisk konservator 

Tekstiler Eventuell forsiktig støvsuging 

Bøker Støvfjerning med myk børste mot 

støvsugermunnstykke 

Foto Støvtørking med myk pensel av naturfiber 

Glass og keramikk Støvtørkes med mikrofiberklut 

Dekorert interiør og inventar Støvtørkes med mikrofiberklut 

Malerier (med overflate inntakt) Støvtørking med statisk kost 

Forslag til rutiner for husrengjøring 

• Matter og dørmatter skal ristes ute (gå et stykke fra trappa). Man bør alltid ha ei god 

dørmatte på trappa, for å unngå at sand og grus dras med inn. Den bør være stor 

nok, slik at besøkende ikke kan unngå å tråkke på den. 

• Støvsug alltid gulvet før eventuell vasking, da unngår man riper av grus og sand. 

• For grove ubehandla tregolv: bruk spisst støvsugerhode av plast til å støvsuge mellom 

golvplankene. 

• Malte originale gulv skal ikke vaskes. De skal primært støvsuges, og deretter 

reingjøres med tørr klut eller mopp, for eksempel "hygienemopp", statisk engangs 

flossmopp av polyetylen. 

• Til vask av gulv brukes en fuktig mopp. Bruk lite fukt. Bruk ikke våt gulvklut. 

63

• Malte gulv som ikke er originale kan vaskes med vann, bruk vann med litt zalo, ikke 

grønnsåpe. Husk å støvsuge først. 

• Ubehandla tregolv kan vaskes med grønnsåpevann, men det primære er også her 

støvsuging. 

• Husk at gulv i andre etasje, er tak i etasjen under. Dersom det finnes takmalerier må 

man ikke bruke vann i det hele tatt på gulvet i etasjen over. 

• Andre malte flater (tak, vegger) skal reingjøres med en tørr mopp, for eksempel 

"hygienemopp", eller en fjærkost. Lignende koster kan også være laget av nylon. 

• Spindelvev i tak og hjørner fjernes med fjærkost, eller med støvsuger og en myk 

børste. 

• Vinduer kan vaskes med mikrofiberklut fuktet i vann (uten vaskemiddel). 

• Vinduskarmer skal støvsuges (bruk lite støvsugerhode med børste på), og deretter 

tørkes over med en bomullsklut fukta i vann uten vaskemiddel. 

• Møbler og gjenstander skal generelt ikke vaskes eller reingjøres på annen måte. 

Eventuell reingjøring av gjenstandene er konserveringsavdelinga sitt ansvar der en 

har slikt personale. Støv på gjenstander fjernes best med en fjærkost. Polstrete 

møbler kan støvsuges gjennom plastmyggnetting på lav sugestyrke med lite flatt 

munnstykke. 

• Mugg på tre og lær fjernes forsiktig med en klut fuktet i 40 % etanol (sprit) i vann. 

Fjern støvet først med fjærkost eller ved støvsuging. Prøv på et lite synlig sted på 

gjenstanden først, for å se om det blir flekker eller merker. 

Rutiner ved sesongstart 

• Lufte husene en kald, tørr vårdag, litt sent på dagen når luften er tørrere. 

• Husene rengjøres grundig ved støvsuging og vask. Samtidig registreres eventuelle 

skadedyrsangrep. 

• Sjekk lærgjenstander for skadedyr og mugg. Børst dem fri for støv med en myk 

børste, gjerne utendørs. 

• Rengjør øvrige gjenstander med myk børste og evt. støvsuging. 

• Plasser gjenstander som var fjernet for vinteren på rett plass og registrer det på 

sjekklisten. 

• Fotografer interiøret så korrekt plassering vises og evt. tyveri kan bekreftes. 

• Plasser kost, feiebrett, støvklut og evt. bomullshansker (for gjenstandshåndtering av 

guidene) i alle hus. 

• Sjekk om nødvendig skilting er i orden. 

• Rutiner med sesongspersonalet innskjerpes: rullegardiner, fottøybeskyttelse, risting 

av dørtepper, brann- og tyverirutiner etc. 

64

Rutiner ved sesongavslutning 

• Gulv og tepper støvsuges. Ikke vask i husene før vinteren, det øker luftfuktigheten 

• Tekstiler, bøker og tinngjenstander bør bringes til hus med oppvarming for 

oppbevaring vinterstid. 

• For å underlette luftsirkulasjonen: 

• Sett korker bak malerier 

• Hold skuffer og dører mellom rom åpne 

• Flytte skap og lign. litt ut fra veggen 

• Ikke dekk gjenstander og møbler med plast; fare for kondens. 

• Bruk laken for å beskytte mot støv. 

• Fjern høy, ull, matrester, stearinlys og såpe; de tiltrekker mus og andre skadedyr. 

• Dra ned rullegardinene eller heng stoff foran vinduene. 

• Åpne ventilasjonsluker, utstyr dem med insektnett. 

• Tøm ovner og gruer for aske. En plate over skorsteinen stopper regn og snø. 

• Lag en liste over hvilke gjenstander du har fjernet; enkelt å få dem tilbake på plass 

om våren og mistanke om tyveri fjernes. 

• Plasser bilder og fotografier på bordene, istedenfor å la dem henge på ytterveggene. 

Rengjøring av goahti/telt, gamme og lávvu 

Rengjøring av goahti og làvvu i museal sammenheng består i hovedsak av å holde gulvarealet 

rent. Bjørkeriset som ligger direkte på marka på hver loaidu, dvs på hver side av ildstedet og 

gang- og kjøkkenarealet, skiftes ut når riset blir tørt og begynner å smuldre opp. Før nytt ris 

legges ned, fjernes løse kvister og annen rusk fra marka når den gamle risen fjernes. Man 

starter leggingen av riset innerst i loaidu, og legger riskvistene slik at de overlapper 

hverandre hele veien mot døra. Det skal dannes en luftig rismatte der bare de tynneste 

greinene blir liggende øverst. 

Duoljit/tørkede reinskinn som skal ligge ovenpå rismatta skal skiftes når skinnene begynner å 

røyte. Dersom skinnene skal benyttes i goathi eller lávvu innendørs, må disse gjennomgå en 

fryseprosedyre før bruk. 

Asken i ilden fjernes ved behov. Ved til brensel skal ligge ryddig på sin faste plass innenfor 

døra. Veden skal hugges slik at den tykkere enden alltid hugges med tverrhugg, og den 

tynnere enden med skråhugg. Den tykkeste enden legges alltid mot ildstedet på gulvet 

innenfor døra, og legges tilsvarende i ildstedet med den tykkeste enden mot 

boaššu/kjøkkendelen. 

Loavdda/teltduk, bealjjt/buesperrer og goahtemuorat/teltstenger bør lagres tørt om 

vinteren. Smuss og jord fjernes før lagring dersom disse har vært i bruk utendørs. 

65

Siden det vanligvis ikke brennes bål i museenes goađit og làvut, er det ikke behov for vasking 

av loavdda/teltduk. Teltstenger mieskagohtet/begynner å morkne etter flere års bruk, og må 

da skiftes ut. 

Dekorerte gjenstander 

Malte gjenstander med flassende maling må ikke børstes eller støvsuges. Gjenstanden må 

settes på et underlag som kan fange opp løse partikler som faller av, og dekkes forsiktig med 

ett lett dekke, helst av syrefritt papir. Kontakt deretter teknisk konservator 9 

Søppelrutiner 

Av estetiske hensyn og med tanke på skadedyr og vekst av mikrobiologisk organismer er det 

viktig å ha rutiner for tømming av søppelbøtter. Søppelbøtter i museumsbygninger som 

brukes i formidlingssammenheng og/eller til oppbevaring av gjenstander bør tømmes daglig. 

4.5 Konservering og restaurering 

Museumsansatte kan gjøre mye for å forbedre bevaringstilstanden for kulturarven vår. 

Retningslinjene for samlingsforvaltning er skrevet slik at alle kan bruke dem i sitt arbeid. For 

større inngrep bør en ta kontakt med teknisk konservatorer ved Sverresborg, Tromsø 

museum, Nord-Troms og RDM. Nedenfor følger litt begrepsavklaring. 

Konservering 

Konservering er et fysisk inngrep på gjenstanden som skal stoppe eller bremse og kanskje 

skjule noen av sporene av nedbrytningen. Konservering innbefatter oftest også å stabilisere, 

styrke og rengjøre gjenstanden. Dette arbeidet krever en teknisk konservator eller annet 

personale med stor kunnskap om gjenstanden og materialet den er laget av. 

Restaurering 

Restaurere en gjenstand vil si å bygge opp og tilbakeføre gjenstanden helt eller delvis til 

hvordan den så ut, eller hvordan man tror den så ut som ny. Gjenstanden er etter en 

restaurering ikke lenger helt original da man har tilført noe nytt som f.eks. ny maling, nye 

beslag eller andre deler. En restaurert gjenstand kan være interessant da den ofte vil vise 

hvordan gjenstanden så ut som ny. 

9 ”Ta vare på gjenstander" Vigdis Vingelsgaard, Tanja Røskar og Espen Hernes – NMU:8 1998 

66

4.6 Forvaltning, drift og vedlikehold 

De samiske museer forvalter tilsammen mange verneverdige bygninger. For at husene skal 

ha en historie å fortelle om bygg- og boskikk, må de behandles riktig. De trenger vedlikehold 

og konservering. 

Forvaltning, drift og vedlikehold krever planlegging og ressurser i form av midler og 

arbeidskraft. For å få kartlagt skader, mangler, prioritering, arbeidstid og kostnader er FDVplaner 

et godt hjelpemiddel. Planen kan også inkludere et program for renhold per bygning. 

Ut fra FDV-planen skal et årlig vedlikeholdsbudsjett utarbeides. Ryfylkemuseet har fått i 

oppdrag fra staten å utarbeide en FDV-modul i Primus i samarbeid med KulturIT. 

Hittil har kompetansebygging i bygningsvern ikke nødvendigvis vært noe uttalt 

satsingsområde for museer. Kunnskap om praktisk bygningsvern er dessuten ikke noe det 

brede publikum er ”opplært” til å søke ved museene, men det antikvariske arbeidet kan i seg 

selv fungere som en del av museenes utadrettede virksomhet. 

4.7 Sikringsplan 

En sikringsplan er en plan for beskyttelse av bygninger og samlinger mot brann, tyveri og 

naturskade og omfatter hele institusjonen med anlegg og samlinger. Planen er en 

forutsetning for å kunne søke om sikringsmidler hos ABM-utvikling og Stiftelsen UNI. 

Forslag til innholdsfortegnelse 

1. Bygninger og samlinger 

En kort sammenfatning av museets bygninger, anlegg, sikringsstatus og 

beredsskapstid 

2. Brannsikring 

2.1 Risikoanalyse 

• Hvor utsatt er bygningen for brannskade? 

o Hvordan er bygningen sikret? 

o Hvordan er slokkemulighetene? 

o Er det fare for spredning? 

o Hvilke verdier vil gå tapt? 

2.2 Brannforebyggende tiltak 

• Analyse av det elektriske anlegget 

• Kartlegging og kvalitetskontroll av elektrisk utstyr 

• Brannforebyggende installasjoner 

• Reduksjon av fare for påtenning 

• Rutiner for håndverksarbeid 

• Rutiner for oppbevaring av ildsfarlige vesker 

• Rutiner for oppfølging av feilmeldinger 

67

• Opplæring av ansatte 

o Informasjon til publikum 

o Brannøvelser 

2.3 Brannbegrensende tiltak 

• Brannalarm innvendig og utvendig 

• Terminering 

• Brannslukningsutstyr 

• Brennbarhet 

o Brannbelastning 

o Seksjonering 

• Aksjonsrutiner 

o Restverdisikring 

o Redningsplan 

3. Tyverisikring 

3.1 Risikoanlyse 

• Hvor stor er mulighet for tyveri? 

o I åpningstiden 

o Utenom åpningstid 

• Hva er vaktselskapets og politiets innsatstid 

• Rutiner for sikkerhet ved utlån 

3.2 Tyveriforebyggende tiltak 

• Fysisk sikring 

• Adgangskontroll 

• Vakthold 

• Objektsikring 

• Automatisk overvåking 

• Veskekontroll 

3.3 Tyveribegrensende tiltak 

• Alarm 

o Terminering 

• Rutiner ved tyveri 

• Dokumentasjon 

4. Sikring mot naturskade og annen skade 

4.1 Risikoanalyse 

• Flom 

• Uvær 

• Sabotasje 

• Hærverk 

68

4.2 Skadeforebyggende tiltak 

Vannalarm 

Lynvern 

Innredning/designelementer 

Overvåkning 

Lynvern 

4.3 Skadebegrensende tiltak 

• Aksjonsrutiner 

o Restverdisikring 

o Redningsplan 

5.1 Tiltaksplan 

5.1 Tiltak i prioritert rekkefølge 

5.2 Planlegging 

5.3 Finansiering 

5. Fremtidig samordning blant museene i Samisk museumsnettverk 

i forhold til samlingsforvaltning 

Sametingsrådets målsetning for etablering av Samisk museumsnettverk var å styrke, 

samordne og utvikle en helhetlig samisk museumsvirksomhet på grunnlag av samenes egne 

forutsetninger som et eget folk. Samarbeidsprosjekter omkring ulike museumsfaglige temaer 

skal bidra til utvikling av det samiske museumsfeltet og styrking av samisk språkbruk. 

Siden museene i nettverket nå har arbeidet med retningslinjer for samlingsforvaltning med 

fokus på samlingsplan som sitt første prosjekt, ønsker nettverket å videreføre arbeidet med 

samlingsrelaterte samarbeidsprosjekter. Dette på grunn av at arbeidet med de samiske 

samlingene over lengre tid har vært et nedprioritert arbeidsområde. Museene i nettverket 

ønsker å tilrettelegge for en bedre forvaltning av den samiske kulturarven som finnes ved 

museene. 

Gjennom arbeidet med retningslinjer for samlingsforvaltning har fire arbeidsområder pekt 

seg ut som viktig å jobbe med. 

1) Samlingsplan. Museene i Samisk museumsnettverk har gjennom prosjektet 

retningslinjer for samlingsforvaltning med fokus på samlingsplan, fått styrket 

sine forutsetninger for å utarbeide egne samlingsplaner. Det foreliggende 

dokumentet gir grunnlaget og føringer for utarbeidelse av samlingsplaner. I 

tillegg er temaet samlingplan gjennomgått og diskutert på samlingene i 

nettverket. Målsetningen er at museene ferdigstillet sine samlingsplaner 

innen utgangen av 2012. Forumet brukes til diskusjoner og for å legge frem 

eksempler. 

69

2) Deltakere i nettverkets prosjekt om samlingsforvaltning ønsker å forsette 

samarbeidet gjennom et prosjekt om tilpasning av Primus database til 

registrering av samisk materiale på samisk. Et slikt prosjekt er en oppfølging 

av problemstillingene som er diskutert i nettverket vedrørende 

begrensninger knyttet til forvaltning av samisk materiale ved museene. 

Primus-verktøyet er i tillegg i ferd med å bli tatt mer og mer i bruk ved 

museene i Norge. Derfor er det viktig at Primus tilrettelegges slik at samisk 

materiale kan registreres på en faglig forsvarlig måte. Valg av dette som tema 

for fellesprosjektet er foretatt også på grunnlag av enighet om at samisk må 

utvikles som hovedspråk ved registrering av samisk materiale, og at museer 

med samiske samlinger må arbeide mer planmessig for ivaretakelse av så vel 

språk som samisk kulturkunnskap i forvaltningen av sine samlinger. 

Hovedfokus i prosjektet vil være utvikling av samisk nomenklatur og utvelgelse av felt 

som anses som best egnet for registrering av samisk materiale. RDM utarbeider 

søknad om midler til et slikt prosjekt og koordinerer prosjektet. Det søkes om midler 

til en språkveileder, samarbeid med språksenterne og reisekostnader. 

Prosjektperiode juni 2012-oktober 2013. 

3) Videre er det ønskelig å jobbe med et samarbeidsprosjekt som dreier seg om å 

arbeide for å få til en innkjøpsordning for samtidsduodji til museer med 

samiske samlinger. Hensikten er at museer som arbeider med 

samtidsdokumentasjon, skal sikres kontinuitet i ervervelse av slik materiale til 

sine samlinger. Egen innkjøpskomite blant museene foretar innkjøpene, som 

fordeles mellom museene etter avtalte kriterier. Koordinering av et slikt 

prosjekt er det ønskelig at Samtidsmuseet for nordlige folk står for. 

Nettverket ønsker at dette prosjektet igangsettes etter overnevnte prosjekt 

om tilpasning av Primus til samisk. 

4) Som et annet prosjekt som dreier seg om sikring av eldre samisk materiale til 

de samiske museene, er det ønskelig å arbeide med repatriering. 

Repatriering er viktig for en helhetlig formidling av samisk historie i en samisk 

kontekst ved de samiske museene. 

I diskusjonen om tilbakeføring av samisk kulturarv stilles spørsmål rundt 

tilfredsstillende forvaltning, formidling og bevaring. Disse museale oppgaver 

er allerede per i dag en utfordring for de samiske museer på grunn av 

gjeldende økonomiske situasjon, oppbevaringsforhold og mangel på 

nødvendige ressurser for øvrig. 

70

Inntil repatriering er gjennomført forventes at alle ikke-samiske museer som 

forvalter samisk materiale gjør det etter dagens kunnskap om bevaring og 

registrering og i henhold til våre retningslinjer for samlingsforvaltning. I 

forhold til formidling av samisk kulturarv bør museene forsikre seg om at det 

gjøres på en måte som er i samsvar med samisk skikk og sedvane, der samisk 

språk også ivaretas.. 

Et slikt prosjekt er også et aktuelt tema for Samisk museumsnettverk siden 

Sametinget har satt ned en arbeidsgruppe for å forhandle om repatriering 

mellom Norsk Folkemuseum og Samiske museer. Gruppen består av 

medlemmer fra Sametinget, Samisk Museumslag og Norsk Folkemuseum. 

Det er for øvrig ønskelig at koordinatoransvaret for nettverket rullerer mellom de samiske 

museene. Erfaringene som hvert museum høster ved å ta på seg et slikt ansvar, vil bidra til 

styrking av samarbeidet og fellesskapet mellom museene 

Også museer med samiske samlinger som ikke er med i nettverket, men som forvalter 

samisk kulturarv, vil informeres om og anbefales å følge opp dette arbeidet til Samisk 

museumsnettverk og retningslinjene. 

Dette dokumentet skal kontinuerlig revideres og oppgraderes slik at retningslinjene også er 

til nytte for museene i fremtiden. 

Anbefalt litteratur 

ABM Skrift 29:2006 – ”ICOMs museumsetiske regelverk” 

Norsk museumsutvikling 8:2000 - ”Museer i mellom” 

Vingelsgaard, Røskar, Hernes, 1998: ”Ta vare på gjenstandene”, Norsk museumsutvikling 

skriftsserie 8:1998 

Eeva-Kristiina Harlin, 2008: ”Recalling Ancestral Voices”, sluttrapport Intereg IIIA 

71

Vedlegg 1) Antall registrerte gjenstander, fotografier og hyllemeter arkiv i 

museene i Samisk museumsnettverk per januar 2011 

Museum Antall 

Samtidsmuseet for 

nordlige folk 

Nord-Troms museum 

Árran 

Norsk Folkemuseum* 


RDM Kautokeino 

bygdetun 

Antall registrerte gjenstander 

gj. 

Ca. 

4.500 

I eie Lån/ 

deponi 

Manuell 

reg. 

Data 

reg. 

40% 60% Ca. 

4.500 

Reg. 

program 

Primus 

1.700 95% 5% 1632 1632 Q&A 

RDM Porsanger Ca. 741 ? ? 214 189 

RDM Kokelv sjøsamiske 

museum 

RDM Samiid Vuorka 

Dávvirat/ De Samiske 

Samlinger 

Stiftelsen Saemien 

Sijte 

Tana og Varanger 

museumssiida 

Ca. 

1000 

Ca. 

4800 

Ca. 

4500 

316 

434 

Ca. 300 Ca. 4000 Ca 100 

Winregimus 

Excel 

454 92% 454 454 Primus 

Tana Museum** 98% 2% 1908 400 Win Reg 

Varanger Samiske 

Museum 

* Egen katalog: NFSA 

Ca. 

1.500 

90% 10% 829 698 Win Reg + 

samicollectio 

n.org 

**Tana Museum dessverre ikke nøyaktig oversikt over dette. Grunnen er at da Tana 

Museum ble etablert var mange av gjenstandene i utstillingen lån fra private, og det ble ikke 

laget et register med nummer for gjenstandene. Av og til kommer det fortsatt folk innom 

72

som vil vite hvor deres gjenstand har blitt av. Tallene er derfor estimert og kan vise seg å 

være unøyaktige. 

Museum Antall 


nordlige folk 


Árran 


*** 

Stiftelsen Saemien 

Sijte 



bygdetun 

foto 

Antall foto registrert 

Manuell 

reg. 

Datareg. Ikke 

registrert 

Reg. 

program 

10.000 10.000 0 Primus 

2.097 0 1.237 Primus 

8.000 6.455 6.455 

RDM Porsanger 1.500 671 252 


museum 

RDM Samiid Vuorka 


Samlinger 


museumssiida 

Ca. 500 x 

Ca. 

12.000 

Ca. 6000 0 Ca. 6000 

Tana Museum 800 750 0 NKKM 


Museum 

Ca. 

15.000 

7.900 

scannet 

og ureg. 

Win 

Regimus 

*** Samisk materiale inngår i museets generelle samling. Ca. 10.000 treff på søkeordet 

”samisk”. Det er noe uregistrert materiale 

73

Museum Antall 


nordlige folk 


Árran 

Norsk 

Folkemuseum**** 

hyller 

arkiv 

Antall hyllemeter arkiv 

40 

+ 20 m 

samisk 

e aviser 

Saemien Sijte Ca. 35 



I eie Lån/ 

Deponi 

Manuell 

reg. 

Datareg. Reg. 

22 22 

bygdetun 

RDM Porsanger***** - - - 


museum 

Ca. 3,5 x 

RDM Samiid Vuorka Ca 10m Ca 


Samlinger 

10m 


museumssiida 

Tana Museum****** 


Museum 

7 6 1 

**** Bare korte oversikter, registrert manuelt. Postjournal siden ca 1985. Eldre språkmateriale (Konrad 

Nielsen, Nesheim mfl.) er ikke registrert. 

***** Museet har avlevert arkivmateriale til Inter kommunalt Arkiv Finnmark (IKAF) i Lakselv. 

Program 

****** Museet har avlevert arkivmateriale til Inter kommunalt Arkiv Finnmark (IKAF) i Lakselv. Dette var gamle 

kommunale arkiv fra Polmak og Tana kommune. Det finnes kanskje mer arkivmateriale kommunalt og 

privatarkiv. Tana Museum – Tana kommune skal rydde og lete for å skaffe mer oversikt over hva som finnes av 

arkiv vår/sommer 2010. 

74

Vedlegg 2: Forslag til kartleggingsrapport 

Utlåners logo 

navn, adresse, tlf, faks, e-post 

KARTLEGGINGSRAPPORT 

Rapporten er en hjelp for partene til å kartlegge praktiske forhold ved utlån av gjenstander, 

for en kartlegging av potensielle problemer, samt skape enighet om hvordan de kan løses. 

Skjemaet må derfor fylles ut og returneres så raskt som mulig. Skjemaet skal fylles ut av alle 

museer, gallerier og låneinstitusjoner uavhengig av type samling eller størrelse. Enkelte av 

spørsmålene kan synes irrelevant for enkelte låntakere. Vær likevel vennlig og fyll ut 

skjemaet så fullstendig og korrekt som mulig, og legg gjerne ved annen relevant 

tilleggsinformasjon. 

Med vennlig hilsen 

For utlåner: 

_________________________________ 

Sign. og dato 

Låntaker: 

Adresse: 

Tlf: Faks: E-post: 

Kontaktperson/stilling låntaker: 

Kontaktperson/stilling, utlåner: 

Kurér: 

Formål/utstillingens tittel: 

Utstillingsperiode: 

Utstillingssted: 

Bygning 

Denne delen tar sikte på å kartlegge i hvilken type bygning de lånte gjenstander skal 

oppbevares og stilles ut. 

Er bygningen tegnet og konstruert som museum, galleri eller annet? 

Hvis annet, spesifiser: 

Byggeår: 

Hva er hovedmateriale/konstruksjonsmetode? 

Er bygningen frittstående eller del av en bygningsmasse? 

75

Pågår det eller er det planlagt bygningsmessige arbeider? 

Hvis ja, spesifiser (type arbeid, datoer): 

Foreligger det beredskapsplan ved ulykker/katastrofer (brann, oversvømmelse, 

naturkatastrofer o.l.)? 

Sikring, klima og lys i utstillingslokaler og midlertidige lagerrom 

Informasjonen innhentet i denne delen vil hjelpe låntaker og utlåner i å avgjøre den sikreste 

og mest hensiktsmessige utstillingsformen, samt belyse praktiske problemer i forbindelse 

med lån av fysisk skjøre og/eller gjenstander som lett påvirkes av svingninger i klima. 

Legg gjerne ved grunnplan over det aktuelle utstillingsarealet hvor gjenstandene er tenkt 

plassert. Marker også inn/utgangsdører, vinduer som kan åpnes, vinduer uten 

filtrering/gardiner, varmekilder etc. 

Hvilke sikringstiltak er etablert (alarm, montre, stengsler, vakthold, annet)? 

Angi maksimalt antall besøkende i utstillingslokalet (evt. metoder for begrensning). 

Hvilken temperatur og relativ fuktighet vil det være i utstillingsområdet og eventuelt 

lagerrom, hvilke svingninger er det normalt i det aktuelle tidsrommet? 

Hvilke systemer sørger for klimakontroll? Registreres klima kontinuerlig? 

Hvilken type belysning finnes i utstillingsarealet? Er det noen form for måling og kontroll av 

lysforhold (dagslys, kunstlys)? - angi verdier for lux og mikrowatt/lumen hvis tilgjengelig. 

Er det materialbruk i utstillingen som kan skade gjenstandene (i montre eller annen direkte 

kontakt)? 

Er det tillatt å konsumere mat/drikke i lokalene og/eller brukes de til arrangementer 

(konserter, mottagelser, dans etc.)? 

Tilgjengelighet, adkomst, håndtering 

Informasjonen i denne delen vil hjelpe låntaker til å være oppmerksom på praktiske 

problemer som kan oppstå i forbindelse med transport, flytting og pakking av gjenstander 

(små døråpninger, trapper, vanskelige hjørner etc). 

Er det noen restriksjoner på adkomst med bil/lastebil til det aktuelle området (lave 

underganger, smale hjørner, størrelse/vektrestriksjoner etc.)? Hvis ja, spesifiser: 

Finnes et overdekket mottaksområde for bil/lastebil? 

Finnes det heis/vareheis? Hvis ja, angi indre mål og vektkapasitet: 

Hvis nei, hvordan fraktes gjenstander mellom etasjene? 

Hva kan maksimale mål på en transportkasse være om den skal bringes gjennom normal 

adkomstrute i bygningen? 

Hvem utfører opp/nedpakking samt håndtering av gjenstander (teknisk personale, 

vitenskapelig personale, vaktmester, annet)? 

Hvem er ansvarlig for utfylling og signering av inn/utgående tilstandsrapporter? 

Navn:______________________ Sign.:______________________ 

76

Stilling:___________________ Dato:______________________ 

VEDLEGG 

Ved retur av dette skjema vær vennlig å legg ved: 

_ Grunnplan over det aktuelle utstillingsarealet hvor gjenstandene er tenkt plassert. 

_ Kopier av kontinuerlige målinger av temperatur og luftfuktighet. 

_ Et fotografi, postkort, brosjyre eller liknende som viser den aktuelle bygningens eksteriør 

og interiør. 

_ Annen relevant informasjon. 

Vedlegg 3) Forslag til standardkontrakt for utlån 


77


KONTRAKT FOR UTLÅN 

………..…… (utlåner) innvilger utlån av gjenstander under forutsetning av at de vilkår 

respekteres som er nevnt 

i denne låneavtalen. Avtalen inngås mellom …………..… (utlåner) og: 

Låntaker: 

Leder: 

Adresse: 

Tlf: Faks: E-post: 

Ansvarlig kontaktperson/stilling låntaker: 

(ved vandreutstilling må samtlige institusjoner, kontaktpersoner og adresser tilføyes i 

vedlegg) 

Ansvarlig kontaktperson/stilling, utlåner: 

Kurér: 

(ved bruk av kurér omtales av oppgaver og ansvar som gjelder transport, pakking, 

montering, vurdering av sikring og klima, eventuelt i vedlegg). 

Formål/utstillingens tittel: 

Utstillingsperiode: 

Utstillingssted: 

Dato for avhenting: Siste dato for retur: 

Transportopplegg (skal godkjennes av utlåner): 

Speditørfirma: Kontaktperson: 

Kontrakten omfatter følgende gjenstander/kunstverk: 

inventar 

nr. 

gjenstand beskrivelse/ 

tittel 

kunstner datering 1 materiale1 vekt1 mål1 forsikret for NOK 

(konfidensielt) 

totalsum: 

1 Kan listes kun i tilstandsrapporten. 

Lånebetingelser: 

1. Gjenstanden(e) utlånt fra …………………….. (utlåner) skal utelukkende benyttes til det formål 

som er angitt i denne kontrakten. Gjenstanden(e) skal i utlånsperioden til enhver tid befinne 

seg på det sted som er avtalt, med mindre utlåner skriftlig har gitt tillatelse til noe annet. 

2. Alle utgifter skal betales av låntaker. Dette kan omfatte transport, gebyr for lån av 

transportkasser, forsikring og bruk av kurér. 

78

3. Transport og pakking 

Pakking til bestemmelsessted foretas av ………………… (utlåner). Transportutgifter betales av 

låntaker. Transporten til/fra arrangeres av ……………………(utlåner). Ved mottakelsen skal en 

ansvarlig person fra låntaker være tilstede og overvåke utpakningen. Samme person plikter å 

påse at emballasje og pakkemåte holder samme standard ved retur av utlånet. 

Avtale spesifiserer videre: Bruk av speditør/transportbyrå, reiseruter, overnattinger, bruk av 

fly/bil/tog/ferger, sikkerhet ved overnattinger og omlastinger, vakthold, organisering. 

Ved internasjonale utlån er transportør/speditørfirma ansvarlig for all tollklarering. 

Tollklarering skal besørges på en slik måte at emballeringen ikke må åpnes før gjenstandene 

ankommer mottaker. 

4. Forsikring 

Gjenstanden(e) må forsikres på fulle vilkår (alt. mot alle skader og tap) under transport til/fra 

bestemmelsesstedet og under hele oppholdet for låntakers regning. Ved forsendelse til 

utlandet må en kopi av forsikringsavtalen sendes ………………………… (utlåner) minst en uke før 

transport skal finne sted. I visse tilfeller kan ………………….. (utlåner) ønske å forsikre gjennom 

egen forbindelse, for låntakers regning. 

Forsikringsvilkårene skal omfatte museumsklausulen (gjenstanden forblir utlåners eiendom 

selv om utlåner mottar full erstatning for skadet gjenstand). 

5. Krav til sikring, klima og lys 

Gjenstanden(e) skal holdes forsvarlig sikret under transport, lagring og utstilling. 

Gjenstanden(e) skal ikke håndteres av uvedkommende. Avtale utformes (eventuelt i eget 

vedlegg) i forhold til den aktuelle utstillingen, med krav til bygning, organisering, kontroll, 

tilsyn, vakter, brann- og tyverialarmer, slokkemuligheter, bruk av monter, videokameraer, 

avtaler med politi- og brannvesen, avtale for transport. 

Avtale om klima og lys utformes (eventuelt i eget vedlegg) i forhold til den aktuelle 

utstillingen, med krav til klima med angivelse av verdier, (relativ luftfuktighet, temperatur) 

og aksepterte variasjoner, registrering av klima, krav til lysforhold, både lux og UV-verdier, 

kontroll av lys, krav til materialbruk i utstilling. 

Låntaker er ansvarlig for gjenstanden(e)s oppbevaring og utstilling i henhold til spesifikasjon i 

tilstandsrapport. 

Bruk av materiale i montere og utstillingslokale samt øvrige forhold i henhold til bevaring må 

i forveien klargjøres med …………………(utlåner). 

Låntaker forplikter seg til å påse at gjenstanden(e) ikke utsettes for inngrep av 

konserveringsmessig eller annen art (ikke demonteres, renses, vaskes, pusses, kopieres etc.) 

uten skriftlig tillatelse fra …………….. (utlåner). 

79

Eventuelle tap eller skader må umiddelbart meddeles ………………………(utlåner). 

6. Opphavsrett 

Gjenstanden(e) må ikke fotograferes, reproduseres eller kopieres uten nærmere avtale. 

7. Gjenstanden må returneres innen avtalt lånetid. Forlenget lånetid kan bare skje etter at ny 

avtale er inngått. 

8. Credit line: 

9. Spesielle betingelser: 

Undertegnede godtar …………………. (utlåners) betingelser for utlån av ovennevnte 

gjenstand(er) til 

ovennevnte formål og varighet. 

Sign. (utlåner) Sign. (låntaker) 

Dato og sted: 

VEDLEGG 

1. Tilstandsrapport(er) 

2. Eventuelt egne vedlegg for sikring, bevaring og transport 

(brann- og tyverisikring, klima, lys, transport, håndtering, pakking) 

3. Adresseliste vandreutstilling 

Avtalen utstedes i to eksemplarer hvorav låntaker og …………….. (utlåner) beholder hver sin. 

Vedlegg 4) Forslag til tilstandsrapport 



80

TILSTANDSRAPPORT 

Låntaker (navn, adresse): 

Ansvarlig kontaktperson hos låntaker: 

Ansvarlig kontaktperson hos utlåner: 

Utstilling og utstillingsperiode: 

Ansvarlig for tilstandsvurderingen hos utlåner: 

Gjenstand: Inventarnummer: 

Tittel, ev kunstner: 

Datering: Ev. innskrift/signatur: 

Materiale/teknikk: 

Tidligere behandling: 

Vekt (g): Mål (cm): 

Fotodokumentasjon: Arkivfoto: Dias: 

Beskrivelse av tilstand, henvisning til fotodokumentasjon: 

Krav til håndtering: 

Krav til montering: 

Krav til utstillingsforhold (sikkerhet og klima): 

Krav til emballasje/pakking: 

Antall vedlagte fotografer: 

Låntakers signatur, sted og dato, ved ankomst (ev. kommentarer skrives direkte på 

rapporten): 

Låntakers signatur, sted og dato, ved retur (ev. kommentarer skrives direkte på rapporten): 

Utlåners signatur, sted og dato ved tilbakelevering: 

Vedlegg 5) Sjekkliste for sikring, transport og håndtering 10 

10 utarbeidet av Norsk museumsutvikling november 2000 

81

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV SIKRING, TRANSPORT OG HÅNDTERING 

I forbindelse med søknad og avtale om lån vil følgende gjennomgang kunne være relevant 

for en vurdering av sikringsforholdene. En full gjennomgang av alle punktene vil først og 

fremst være relevant for omfattende utlån med høy forsikringsverdi, for eksempel mellom 

store kunstmuseer. Likevel kan gjennomgangen fungere som en huskeliste for utlåner også 

for mindre lån, der utlåner kan stille krav, og partene kan bli enige om hvilke forhold som 

anses som relevante, og som skal tas med i en avtale. 

I tillegg til punktene under, kan følgende dokumenter være relevante: 

_ Låntakers sikringsplan, bevaringsplan. 

_ Kort informasjon (brosjyre) om låntaker med situasjonsplan av bygning. 

_ Plan over utstillingsareal, med markering av slokkeutstyr, alarmer og nødutganger. 

_ Hvis annet areal for midlertidig oppbevaring (lagerrom), samme informasjon som for 

utstillingsareal. 

1. Generell informasjon 

- Navn direktør/leder, kontaktperson for sikring på museet. 

- Navn på vaktselskap og brannvesen, med kontaktperson. 

- Har museet utarbeidet informasjon/opplæring/rutiner for vakter og ansatte? 

- Er det utarbeidet noen form for redningsplan (evakuering, restverdiredning)? 

2. Byggets konstruksjon og organisering 

- Kort beskrivelse av konstruksjon; gulv, vegger og tak, antall etasjer, trapper, heis. 

- Når var bygget nytt, eventuelt senere rehabilitering? 

- Er bygget frittstående eller en del av en bygningsmasse? 

- Er det fare for lekkasjer (rør, installasjoner), flom? 

- Er det planlagt bygningsarbeider/håndverksarbeider under utstillingsperioden? 

- Er det planlagt annen bruk/arrangementer i lokalene i utstillingsperioden? 

- Er museet soneinndelt med publikumsområde, kontorområde, utstillingsområde, 

magasin/verkstedområde? 

- Vil utstillingen også omfatte hele eller deler av kafé, inngangsområde, annet? 

- Er det et sikkert/innelukket område hvor inn- og utpakking av gjenstander kan finne sted? 

Hva er rutinene for inn- og utlasting, hvem passer på? 

- Skal gjenstandene oppbevares i annet rom enn i utstillingsområde, i så fall hvor? 

- Er det sikkerhetsrom/safe for små og verdifulle gjenstander, i så fall alltid låst, alarmbelagt, 

klimakontrollert? 

- Er det kontroll med mat, drikke, vesker og andre uønskede gjenstander inn i 

utstillingsområdet? 

82

3. Brannsikring 

- Har museet utarbeidet branndokumentasjon? 

- Er bygg, utstyr og vedlikehold i samsvar med gjeldende lover og forskrifter innen 

brannvern? 

- Når var siste brannsyn med brannvesen? 

- Har museet organisert brannvernet, og hvor ofte har dere brannøvelser for alle på museet? 

- Når var siste brannøvelse? 

- Beskriv tilgang på slokkemidler, og hvor ofte det øves i bruk, hvor ofte de etterses. 

- Beskriv anlegg for brannalarm; type detektorer, aktivering, terminering til brannvesen. 

- Er alle nøddører utstyrt med alarm? Hvilken type? Sikkerhetslås? Eventuell tidsforsinkelse? 

- Er det innvendige og utvendige alarmklokker? 

- Blir alarmsystemet sjekket i utstillingsperioden? Av hvem, hvor ofte? 

- Hva er brannvesenets innsatstid (tid fra alarm til igangsatt slokking), hvor langt er det til 

den lokale brannstasjonen? 

- Er det installert automatiske slokkeanlegg (sprinkler, tåke, gass)? 

- Er det installert lynvern/overspenningsvern i bygningen? 

- Oppbevares det brannfarlige væsker/materialer i bygningen, hvis ja, i sikre rom? 

- Er det tillatt å røyke i museet, hvor? 

4. Tyverisikring 

- Har sikkerhetsansvarlig fått nødvendig utdanning/opplæring? 

- Hvordan er uteområde og ytre bygningsskall fysisk sikret; belysning, tilsyn og vakthold, 

standard på vegger/tak/dører/glass, for eksempel B2. 

- Er det vaktpersonell i museet 24 timer i døgnet? Hva slags personell blir benyttet, 

vaktselskap eller egne ansatte? 

- I utstillingsperioden; antall vakter, hvor stort område har de ansvar for, og hvor er disse 

utplassert? 

- Hvor ofte blir utstillingsarealet kontrollert utenom åpningstid? Av hvem? 

- Blir det utarbeidet inventarliste for utstillingsobjektene, og hvor ofte vil det bli kontrollert 

at objektene er til stede? 

- Hvordan vil adgangen inn til og ut av utstillingsområdet bli kontrollert? 

- Hvilke tiltak er planlagt dersom tyveri forsøkes utført i åpningstiden? 

- Beskriv alarmanlegg for tyveri/innbrudd (type, installert av hvem, sist kontrollert, 

loggføring av episoder); alarmer for glass/vinduer, dører, rom, monter, gjenstander. 

- Hvordan er rutinene for aktivering og avstenging av alarm (tidsbryter, manuelt)? Er alarm 

alltid aktivert utenom åpningstid? 

- Kan arealene soneinndeles i forhold til alarm; utstillingsareal, kontorer, kafé osv. 

- Hvor/til hvem er anlegget terminert, hva er alarmreaksjonen og hvor lang tid tar det? 

- Er det mulighet for direkte alarmkopling til politiet i utstillingsperioden? 

83

- Er det dører i utstillingsarealet som leder direkte ut av bygningen, tilsvarende med vinduer 

som lar seg åpne fra innsiden? Hvis ja, hvilken kontroll er planlagt? 

- Vil gjenstander festes til vegg/underlag, vil det bli brukt monter, hvordan sikres små og 

spesielt verdifulle gjenstander, hvordan holdes publikum borte fra gjenstander som ikke 

befinner seg bak glass eller i monter? 

- Har museet utstyr for kontinuerlig videoopptak? Fra alle kameraer? Er alle rom i 

utstillingsarealet dekket av kameraer? Er det et kamera ved inn/utgangsdører som gjør 

opptak av alle som passerer? Ved nødutganger? 

5. Transport 

- Gi en beskrivelse av transporten; bruk av speditør/transportbyrå, reiseruter, overnattinger, 

bruk av fly/bil/tog/ferger (legg ved avtaler dersom utarbeidet). 

- Hvem er ansvarlig for eventuell tollklarering? 

- Hvor mange vil følge transporten? 

- Vil transporten være sikret ved overnatting og overfart med ferge og liknende? 

- Har bil(ene) tilfredsstillende alarm, brannslokkingsutstyr, klimatisering (temperatur, relativ 

luftfuktighet), støtdemping, eventuelt GPS (Global Positioning System)? 

- Er det planlagt eskorte/ekstra vakthold på deler av strekning, ved av- og pålessing? 

- Er det planlagt bruk av kurér? 

6. Håndtering og pakking 

- Er det utarbeidet avtale for håndtering og pakking, som en del av låneavtalen? 

- Er pakkesystemer, materialer og kasser av tilfredsstillende kvalitet med hensyn til støt, 

håndtering og klimavariasjoner? 

- Har både utlåner og låntaker tatt del i godkjenning av håndtering og pakking, skal dette 

utføres av kvalifisert personell? 

- Er det enighet om utarbeiding av tilstandsrapporter, med dokumentasjon av gjenstander 

og pakking? 

- Er dokumentasjonsgrunnlaget godt nok for vurdering av eventuelle skader ved utpakking? 

- Skal samme person(er) være tilstede ved opp- og nedpakking, og skal begge institusjoner 

være tilstede 

Vedlegg 6) Avtale om deponering fra privatpersoner 

AVTALE OM DEPONERING FRA PRIVATPERSONER 

84

Mottaker (depositar): 

Bekrefter herved å ha mottatt fra: 

Eier / deponent 

Navn: 

Fødselsnummer: 

Adresse: 

Telefon / e-post: 

Følgende gjenstander / materiale: 

FOR DEPOSITUMET GJELDER FØLGENDE BESTEMMELSER: 

Museets disposisjonsrett over gjenstandene / materialet: 

€ Eier / deponent overlater gjenstandene / materialet til museet uten restriksjoner. Museet 

kan behandle gjenstandene / materialet på samme måte som museets eget materiale. 

€ Eier / deponent overlater gjenstandene / materialet til museet med visse restriksjoner. Eier / 

deponent setter følgende betingelser til museets bruk og / eller oppbevaring av 

gjenstandene / materialet: 

Forsikring og ansvar: 

Museet holder gjenstandene / materialet forsikret på linje med museets egne gjenstander / 

materiale. Eventuell ytterligere forsikring er deponentes ansvar. Museet er ikke 

erstatningsansvarlig for skader, tyveri eller annet økonomisk tap ut iver det som dekkes av 

museets forsikringer. 

85

Varighet: 

Avtalen kan sies opp av begge parter med tre måneders varsel. 

Dersom de deponerte gjenstandene / materialet skal tilfalle museet ved deponentens 

bortgang, må det i tillegg til denne avtalen om deponering skrives en erklæring i testaments 

form. 

Partenes underskrift: 

Sted og dato: 

Eier / deponent mottaker / depositar 

Denne avtalen er utferdiget i 2 – to – eksemplarer, ett til hver av partene. 

Vedlegg 7) Avtale om deponering fra juridiske personer 

AVTALE OM DEPONERING FRA JURIDISKE PERSONER 

Med juridiske person menes akseselskap, organisasjon, institusjon eller lignende. 

86

Mottaker (depositar): 

Bekrefter herved å ha mottatt fra: 

Eier / deponent 

Navn: 

Org.nr.: 

Adresse: 

Telefon / e-post: 

Følgende gjenstander / materiale: 

Aksesjonsnummer: 

FOR DEPOSITUMET GJELDER FØLGENDE BESTEMMELSER: 

Museets disposisjonsrett over gjenstandene / materialet: 

€ Eier / deponent overlater gjenstandene / materialet til museet uten restriksjoner. Museet 

kan behandle gjenstandene / materialet på samme måte som museets eget materiale. 

87

€ Eier / deponent overlater gjenstandene / materialet til museet med visse restriksjoner. Eier / 

deponent setter følgende betingelser til museets bruk og / eller oppbevaring av 

gjenstandene / materialet: 

Eiendomsrett: 

Hvis materiale ikke er tilbakekalt innen 30 år, tilfaller det museet vederlagsfritt 

Forsikring og ansvar: 

Museet holder gjenstandene / materialet forsikret på linje med museets egne gjenstander / 

materiale. Eventuell ytterligere forsikring er deponentes ansvar. Museet er ikke 

erstatningsansvarlig for skader, tyveri eller annet økonomisk tap ut iver det som dekkes av 

museets forsikringer. 

Varighet: 

Avtalen kan sies opp av begge parter med tre måneders varsel. 

Partenes underskrift: 

Sted og dato: 

Eier / deponent mottaker / depositar 

Denne avtalen er utferdiget i 2 – to – eksemplarer, ett til hver av partene. 

Vedlegg: 

88

Vedlegg 8) Museer med samiske samlinger 11 / 12 

Norge har sirka 50 museer 13 som tilsammen forvalter ca 25 000 samiske gjenstander. Av 

disse museer har samiska museer ca 10 937 gjenstander. 

Sverige har sirka 39 museer som forvalter samiske samlinger, også ca 25 000 gjenstander i 

alt, dertil finns det samiske samlingar i hembygdsmuseer och samiska föreningar, i alt ca 

2 000 gjenstander. 

Finland har 24 museer som forvalter samiske samlinger, og 13 privata samlingar eller 

hembygdsmuseer med ca 5 000 gjenstander samt ca 4000 gjenstander i det finske samiske 

museet. 

For mer informasjon om samlinger i Norge, Finland og Sverige se 

http://www.samimuseum.fi/heritage/norsk/index.html og for mer informasjon om 

samlinger i Sverige og Europa se 

http://www.ajtte.com/wp-content/uploads/Samiskt%20kulturarv%20i%20samlingar.pdf 

Desverre er databasen www.samicollection.org nedlagt pga. manglende finansiering i 2011. 

Samiska museer 

Tana og Varanger museumssiida/ Várjjat Sámi Musea, Varangerbotn, Finnmark 

Ca 1500 föremål, 698 med i www.samicollection.org databas 

Tana og Varanger museumssiida/ Tana Museum, Polmak, Finnmark 

Ca 2000 föremål, Ingen möjlighet och se på föremål i internet 

11 Lagat av Eeva-Kristiina Harlin (baserar sig på projektet Recalling Ancestral Voices – Repatration of Sámi 

Cultural Heritage. 

12 (For mer info om projektet se:http://www.samimuseum.fi/heritage/norsk/index.html och databas 

www.samicollection.org ) 

13 Det er 50 museer som har svart på enqueteform i forbindelse med projektet Recalling Ancestral Voices – 

Repatration of Sámi Cultural Heritage. Det må tas sikte på at det finns flere museer som har samiske gjenstander 

og at gjenstandsmengde er større enn nevnt her. 

89

Tana og Varanger museumssiida/ Østsamisk museum, Neiden, Finnmark 

Museet är ännu under byggnad. 

Tana og Varanger museumssiida / Savio-museet, Finnmark 

Tillhör egentligen inte till kartlegging. Ingen möjlighet och se på konstverk i internet. 

Nordvestsamisk museumssiida / De Samiske Samlinger, Finnmark 

Ca 4500 samiska föremål, samlingarna ingår ca 800 konstverk. Ingen möjlighet och se på 

föremål i internet 

Nordvestsamisk museumssiida / Kautokeino bygdetun, Finnmark 

Ca 1537 föremål. Ingen möjlighet och se på föremål i internet 

Nordvestsamisk museumssiida/Porsanger museum 

Ca 800 föremål, Ingen möjlighet och se på föremål i internet 

Nordvestsamisk museumssiida /Kokelv sjøsamiske museum, Finnmark 


Gallogiedde Samisk friluftsmuseum, Nordland 

Ca 300 samiska föremål. Ingen möjlighet och se på föremål i internet 

Saemien Sijte, Nord-Trøndelag 


Árran – julevsáme guovdasj, Nordland 

Ca 300 föremål, som i huvudsak är lånade. Ingen möjlighet och se på föremål i internet 

Övriga museer 

Trondarnes distriktsmuseum, Harstad 

Ca 32 föremål, 1 i www.samicollection.org databas 

90

Ingen möjlighet och se på samiska föremål, ingen information om utställt 

Norsk skogsmuseum, Elverum-primus 

Ca 41 föremål, inte alla i www.samicollection.org databas 

Glomdalsmuseet, Elverum 

Ca 20 föremål okatalogiserade, men katalogisering planlagt 

Ingen möjlighet och se på samiska föremål, ingen information om utställt 

Hadeland folkemuseum, Jaren 

ca.5 föremål, med i www.samicollection.org databas visas i en utställning. 

Alta museum, Finnmark 

ca 310 Med i www.samicollection.org databas, delvis utställda. 

Midt-Troms Museum/Avd. Senjamuseet, Troms 

Ca 70 samiska föremål. Ingen info om utställt. Ingen möjlighet och se på föremål i internet 

Midt-Troms Museum/ Avd. Bardu bygdetun og Fjordmuseet, Troms 


Universitetet i Tromsø /Tromsø Museum, Troms 

Ca 2570 samiska föremål. Utställt. Ingen möjlighet och se på föremål i internet 

Nordnorsk Kunstmuseum, Troms 

Tillhör egentligen inte till kartlegging. Ingen möjlighet och se på föremål i internet 

Nord-Troms museum, Troms 

Ca 4500 föremål. Utställt. Ingen möjlighet och se på föremål i internet 

Perspektivet museum, Troms 

91

Ca 28 samiska föremål samt konstföremål. Ingen info om utställt. Ingen möjlighet och se på 

föremål i internet 

Universitetet i Bergen/ De kulturhistoriske samlinger/ Bergen museum, Hordaland 

Ca 500 samiska föremål. Ingen info om utställning ingen möjlighet och se på samiska föremål 

Maihaugen, Oppland 

Ca 2 samiska föremål. Digital museum på bruk 

Norsk teknisk museum, Oslo 

Ca 13 samiska föremål. Med i www.samicollection.org databas, inte utställt. Digital museum 

på bruk 

Universitetet i Oslo/ Kulturhistorisk museum, Oslo 

Ca 24 samiska föremål. Med i www.samicollection.org databas. Största delen av museets 

samlingar är deponerade till Oslo Folkemuseum. En del av de Samiska föremålenär utställd. 

Gemensamt databas unimus med andra universitets museer, tex. Arkeologiska gjenstander, 

240 st. 

Oslo universitets anatomiska samlingar (De Schreinerske samlinger) 

1020 katalognummer. 

Glomdalsmuseet, Elverum, Hedmark 

Ca 20–30 föremål. Museet planerar en utställning om sydsamisk kultur. Ingen möjlighet och 

se på föremål i internet 

Museum Nord/Ballangen museum, Ofoten museum, Sortland museum, Nordland 

Ca 50 samiska föremål. Ingen möjlighet och se på föremål i internet, men Primus i bruk 

Salten museum /Avd. Beiarn, Nordland 

3 samiska föremål. Ingen info om utställt. Ingen möjlighet och se på föremål i internet 

Salten museum /Avd. Hamarøy, Nordland 

92

Ca 30 samiska föremål. Föremålen är inte katalogiserade. Ingen info om utställt. Ingen 

möjlighet och se på föremål i internet 

Vikingmuseet Lofotr, Nordland 

1 samiskt föremål. Ingen möjlighet och se på föremål i internet 

Salten museum/Avd. Sørfold, Nordland 

Museet har en samling med hundratals föremål. Ingen möjlighet och se på föremål i internet 

Sør-Varanger museum, Kirkenes, Finnmark 

Ca 100 föremål. Museet har även föremål som anknyts till samisk religion,bl.a. En 

trumma och en hammare. Ingen möjlighet och se på föremål i internet 

Vadsø museum, Finnmark 

Ca 24 föremål. Med i www.samicollection.org databas. 

Varanger museum/ Avd. Vardø museum, Finnmark 

Vi vet inte hur stora samlingar är. Ingen möjlighet och se på föremål i internet 

Aust-Agder kulturhistoriske senter, Arendal, Aust-Agder 

6 föremål, Ingen möjlighet och se på föremål i internet. 

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark/ Avd. Nordkappmuseet, Finnmark 

Ca 10 samiska föremål. Ingen info om utställt. Ingen möjlighet och se på föremål i internet. 

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark/ Gjenreisningsmuseet for Finnmark og 

Nord- Troms, Finnmark 


Gamvik museum, Finnmark 

1 föremål, med i www.samicollection.org databas. I museets samlingar finns en av de första 

biblarna på samiska. 

93

Berlevåg Havnemuseum, Finnmark 


Norsk Folkemuseum, Oslo 

Ca 4658 samiska föremål. Delvis utställt, Digitalmuseum i bruk. 

Stavanger museum, Rogaland 

4 samiska föremål. Ingen info om utställt. Ingen möjlighet och se på föremål i internet. 

Ringve museum, Sør-Trøndelag 

I museet finns musikinstrument. Samlingarna innehåller föremål som anknyter sig till samisk 

religion, bl.a. flera trummor. Ingen möjlighet och se på föremål i internet 

Trøndelag Folkemuseum, Sør-Trøndelag 

Ca 35 samiska föremål. Ingen info om utställt Digital museum, tröndelagsbas, tillsammans 

107 gjenstander 106 med bilder. 

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Sør-Trøndelag 


Rørosmuseet, Sør-Trøndelag 

Ca 200 samiska föremål. Ingen info om utställt. Några föremål i Digital museum 

tröndelagsbas. 

Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)/ Vitenskapsmuseet, Sør- 

Trøndelag 


Trondarnes Distriktsmuseum, Troms 

Ca 30 föremål. Ingen info om utställt med i www.samicollection.org databas, 1 gjenstand 

ingen bild 

94

Oversikt over samlingar av samisk kunst 

Resultat av kartlegging i 1994 av De Samiske Samlinger v/Berit Åse Johnsen, Karasjok. 

De Samiske Samlinger 

Billedkunst og duodji: ca. 953 (pr. 2011). 

Norsk Kulturråd 

Billedkunst: 56 verk av 23 kunstnere 

Duodji: 29 verk av 9 kunstnere 

Samisk kulturråd 



Arts from the Arctic 

Innkjøpene er gjort i 1993 og samlingen inneholder i alt 86 kunstverk av 77 kunstnere fordelt 

slik: 

Canada: 28 kunstverk av 27 kunstnere 

Grønland: 17 kunstverk av 11 kunstnere 

Russland: 19 kunstverk av 18 kunstnere 

Sápmi: 22 kunstverk av 21 kunstnere 

Finnmark fylkeskommune 

Billedkunst: 50 verk av Iver Jåks (Jåks-samlingen, lagret, innkøpt 1991) 

Tromsø Museum 

19 verk av Savio (lagret skall deponeres Savio-museet) 

Samisk-etnografisk avdelning har ca. 67 verk av Savio. 

95

En del av verkene er blitt vist på vandreutstillinger, verkene oppbevares i magasinene ved 

Tromsø Museum. 

Sør-Varanger kommune 

Savio-museet, ca. 300 verk av Savio. 

En del verk vises i det nyopprettede Savio-museet i Kirkenes. 

Karasjok kommune 

Billedkunst: ca. 20 verk av Iver Jåks 

Troms fylkeskommune 

Har samisk kunst, oversikt under utarbeidelse, vil foreligge høsten 1995. 

Saemien Sijte, Snåsa 


Nordnorsk Kunstmuseum 



Nasjonalgalleriet, Oslo 

Billedkunst: 39 verk av 3 kunstnere (36 verk av Johan Savio) 

Lillehammer Kunstmuseum 


Museet for Samtidskunst, Oslo 


Statens Konstråd, Stockholm 

Billedkunst: minst 10 verk av 7 kunstnere 

96

Duodji: minst 5 verk av 4 kunstnere 

Västerbottens läns landstig 


Skellefteå museum 

Duodji: bruksgjenstander, ikke oppgitt antall 

Boden kommune 


Jämtlands läns landsting 


Röhskka Konstslöjdmuseet 

Billedkunst: 2 verk av 1 kunstner 


5 hornskjeer fra 1800-talet 

Luleå kommune 


Säme Ätnam 

Duodji: ca. 340 gjenstander av alla typer 

Norrbottens läns landsting 

Billedkunst: minst 2 verk av 2 kunstnere 

Jämtlands läns museum 

Duodji: 93 gjenstander av alle typer i basisutstilling 

Arvidsjaur kommune 

97


Norrbottens museum 


Duodji: ca. 150 verk av 21 kunstnere 

Østersund kommune 


Svenska Samernas Riksförbund 

Billedkunst: 1 verk av 1 kunstner 

Duodji: 1 verk av 1 kunstner 

Silvermuseet, Arjeplog 



Ainemuseet, Tornio 

Billedkunst 11 verk av 2 kunstnere 

Lapin maakuntamuseo 

Duodji: i alt 253 gjenstand hvorav 35 kan betraktes som kunsthåndverk, kun enkelte utøvere 

navngitt 

Satakunnan museo 

Duodji: 8 gjenstander av ikke navngitte utøvere 

Østerbottens museum 

Duodji: ca. 10 gjenstander fra 1700-1800-tallet 

Pohjois-Pohjanmaan museo 

98

Duodji: ca 150 gjenstander i basisutstilling, hele samlingen inneholder ca. 300 gjenstander, 

bruksting og klær 

Sameskolan, Gällivare 


Duodji: 4 verk, usignert 

Sameskolan, Tärnaby 


Sameskolan Jokkmokk 


Duodji: 1 verk av 1 kunstner 

Sameskolan, Lannavaara 

Billeskunst: 8 verk av 1 kunstner (Skum) 

99

Vedlegg 9. Reg.skjema ved RDM-SVD. Eksempel på registrering. 

Sámiid Vuorká-Dávvirat, Kárášjohka Maŋimuš rievdadan / Sist endret 30.12.11 100/2 

De Samiske Samlinger, Karasjok Reg.nr. 3834 

Nr.: SVD 3834 Dep.nr. Oanádus/ forkortelse: S2, S3, S4 jna./osv. = joatkka 

siidu 2, 3, / fortsettelse side 2, 

Dávvir / Gjenstand: 291 Sreahkkabuvssat, čáhppes, Dilálašvuohta boađáldagas / Tilstandsrapport ved 

nisson 

Dáhkádussupmi / Forsikringssum: Kr. 

ankomst: Buhtá. Gasku ovdabealde 6cm vuolábeale 

seakkášbátti šelgeslágan dielku. Muđui čavdá. 

Namma, Čujuhus ja dato: Čilgehus / Beskrivelse: Seakkášbáttis 2 „áhppes 

Navn, adresse og dato: boalu, guhkidan dihtii. Olggeš beale lupmas 

Vuovdi / Selger: ( NN) 

johtinlohkka. Cuohpi: gurot bealde alima bokte oktan 

johtinlohkain. Buksanjálmmiin farfu man ala 

Báiki / Sted: 9730 Kárášjohka 

duolbmá, doallá buvssaid čavga. 

Dato: 01.10.2001 Ávnnas / Materiale: čavga vatni tekstiila – gabardin 

Geas skea¹kan / Gave fra: 

Báiki / Sted: 

lágan. Helanca garn. Ránes ruovdelohkka 

Dato: 

Teknihkka / Teknikk: Fabrihkás gođđojuvvon ja 

Álgo eaiggát / Første eier: ( NN) 

gorrojuvvon. 

Riegádan / Født: 040355 

Ássanbáiki dalle / Bosted da: Kárášjohka 

Geavahanáigi / Brukt når: 1965-1972 

2. eaiggát / 2. eier osv.: 

Riegádan / Født: 

Ássanbaiki dalle / Bosted da: 

Geavahanáigi / Brukt når: 

Ráhkadeaddji / Laget av: Fabrihkká Småer, Molde? 


Goas / Når: 

Málli / Form: mota buvssat. čavga birra bađa ja 

vulosguvlui. Buvssa namma: Raff. 

Ivdni / Farge: Čáhpat. ránes ruovdelohkka. 

Mihtut / Mål: Guhkodat alima bokte 83 cm. Hár„„is 

vulos 63. Seakkáš allodat 2,5 cm ja guhkodat 70,5 cm. 

Boalu diamehter 1,5cm. Buksanjálmme farfu: 2cm 

govdat ja 14 cm guhkki. Johtinlohkka: lupma 14,5cm, 

cuohpi 18,5cm. Lupma 9x26cm. Sturrodat fabrihkás 

12 jagi. 

Ealáhusvuohki / Næringsgruppe: 291 Eará dovdomearkkat / Andre kjennetegn: Eai nu 

Magasiinnas / Magasin: Bivttasmágasiinnas 

Čájahusas / Utstilt: 

Luoikan / Deponert: 


Goas / Når: 

Máhcahan / Returnert – Dato: 

Dilálašvuohta / Tilstandsrapport: 

Lonuhuvvon / Byttet til: 

FOTO 

Negativnr. 

Slides nr. 

Filmnr. 

Publ.: 

Govva /Bilde nr. 

Klisje nr. 

Spole nr. 

bahát šaddan čibbesajit. Ii ge darvánan dasa 

mihkege, ja vanai gorut mielde. 

Geavahus / Bruk: Dálvit. Hui buori mánnán olgun. Ii 

darvánan muohta. Sáhttii maid dáinna „I¹adit, muhto 

fertii váruhit ahte eai lean čibbesajit. Bahka 

sriikaruvddiin sriikejuvvui preassa buvssaide. 

Ovddeštit, seailludahttin / Restaurering, 

konservering: 

Foto: Digitalnr.: DIG011-0004 & -0005 & -0006 

Ovdabealde Siiddus 

100

Čohkkejeaddji / Innsamlet av: Berit Åse Johnsen & 

Astrid Helander 

Dato: 01.10.2001 

Registrerejeaddji / Registrert av: Astrid Helander 

Dato: 10.01.02 

Ođđa dieđut merkejuvvojit / Nye opplysninger merkes 

a), b) jna / osv. 

1 Gii / Hvem: 

Dato: 

2 Gii / Hvem: 

Dato: 

Maŋábealde 

Govat, minstarat, tevnnegat, teavsttat govaide / Foto, mønster, skisser, tekst til bildene. 

Lassi dieđut / Tilleggsopplysninger: Geavahuvvon oktan SVD 3833. 

101

Vedlegg 10. Outline of Cultural Materials dávvisámegillii 

Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger 

DÁVVIR- JA GOVVADÁTABÁSA-KATEGORIIJAT 

GJENSTANDS- OG FOTODATABASE-KATEGORIER 

pr. 27.06.2002. 

Ráhkadeaddjit Berit Åse Johnsen ja Lene Antonsen, 1990 álgogeahčen. 

Dárkisteaddji Astrid Helander, suoidnemánnu 2002. 

Loahpalaččat mearriduvvon 05.07.2002 bargojoavkkus. 

Ortográfiija divvun ja dievásmáhttit Eeva-Kristiina Harlin ja Berit Åse Johnsen 2010. 

Ráhkaduvvon ja vuogaiduvvon Outline-systema vuođul. 

011 SVD-dávvirat / DSS gjenstander 

012 SVD čájáhusat / DSS utstillinger 

020 Eará čájáhusat / Andre utstillinger 

030 Eará álbmogat / Andre folkeslag 

Nenetz/Nenetser, indiánat / indianere 

051 Friisa govat / Friis bilder 

102

052 Sofus Tromholta govat / Sofus Tromholts bilder 

100 orienteremat / orienteringer 

102 kárta / kart: 

103 báikenamat / stedsnavn: 

130 luondu / natur 

131 geográfalaš báikkit / geografisk beliggenhet: Davvikáhpa bákti /Nordkapp klippen, duottar / vidde, 

geaðgi / stein, gorži / foss, guoika / stryk, jávri / innsjø, johgáddi / elvebredd, johka / elv, loddevárri / 

fuglefjell, luondu / natur, luokta / bukt, vik, rohtu / grop som er tett tilvokst med lauvskog, várri / 

fjell, vággi / dalføre som munner ut i havet, vuotna / fjord, vuotnabahta / fjordbunn innerst i fjorden, 

132 dálkádat / klima: bievla / snøbart, jiekŋa / is, skábma / mørketid, 

136 eallit, fauna / fauna: buoidda / røyskatt, čeavrris / oter, divri / insekter, dokta / smålom, guolli /fisk, 

guovža / bjørn, guovžžaluodda / bjørnespor, gumpe / ulv, loddi / fugl, luossa / laks, mádjit / bever, 

návdi / rovdyr, njoammil / hare, njoammut / krypdyr, rávdu / røye, rieban / rev, rievssat / lirype, 

skálžu / skjell, skuolfi / lappugle, stuorračuotnjá / grågås, stuoravuojáš/stokkand 

137 šattut / flora: báhkki / rirkule, beahci / furu, gámasuoidni / sennagress, sieđga / selje, guossa / gran, 

rietká / einer, luomi / molte, njálggahaisuoidni / kumaringress 

159 Olbmo portreahtta / portretter av folk 

Almmáiolmmoš/mann, nissonolmmoš/kvinne, olbmot/mennesker 

160 álbmot, historjá ja kultuvra / befolkning, historie og kultur 

162 álbmogat / folk: dážat / nordmenn og svensker, inuit / inuit, eskimo, kveanat / kvener, sápmelaččat / 

samer, suopmelaččat / finnlendere, ruoššat / russere, 

172 Kulturmuittut / kulturminner: arkeologalaš gávdnamat, luovos ja fásta kulturmuittut / arkeologiske 

funn, kulturmuitobilideapmi / kulturminneødelegging, løse og faste kulturminner, arkeologalaš 

dutkan / arkeologisk forskning, báktegovva / helleristning, bivdoroggi / fangstgrop, buddogeađgi / 

garnsøkke, čoarvebaste / hornskje,čoarvebiergasat / horngjenstander, čoarvefaskon / hornskrape, 

čoarvegáipi, čoarvegálggan / hornkam, čoarvenoarvi, dákteáŋkor / fiskekrok av bein, dákteáren / 

lyster av bein, dákteskohtal / kveitepigg, dávvir / gjenstand, dološ dávvir / oldsak, duktasadji / 

hustuft, guovtteávjjot / tveegget, guovžžabátni / bjørnetann, kulturmuitosuodjalus / 

kulturminnevern, láiralihttebihttá / keramikkskår, mádjitbátni / bevertann, niibenađđa / knivskaft, 

103

njuollageahči / pilspiss, ráktobiergasat / skifergjenstand, ráktohávdi / hellegrav, ráktomeisel , 

ráktoniibeávju, ráktoniibi / kniv av skifer, ráktonjunni, ráktonjuollageahči / pilspiss av skifer , 

Roávvenjargaguohkki / Rovaniemihakke, ráktosáitegeahči / spydspiss av skifer, "rullesteinstuft", 

sáitegeahči / spydspiss, sieidi / sieidi, offerstein, snáldu / håndtein, spinnehjul, soairu / syl, 

177 kulturdeaivvadeapmi / kulturkontakt:, dáža sámis / nordmenn og svensker i Sápmi, láddelaččat/ 

finlendere, rivgu / ikke-samisk kvinne, turista / turist, 

180 kultuvra oppalaččat / kulturen som helhet 

186 etnosentrisma / etnosentrisme: flávda/flagg, nášunálabeaivi/nationaldag, givsideapmi / mobbing, 

vealaheapmi / diskriminering, 

200 media ja kommunikašuvnnat / media og kommunikasjoner 

203 gaskkustit ođđasiid ja dieđuid / formidling av nyheter og informasjon: rekláma / reklame, 

204 preassa / presse: áviisa / avis, 

205 poasta / postvesen: poastafievrridepmi / postdistribusjon, poastaviessu / posthus 

207 rádio ja TV / radio og fjernsyn: rádio / radio, rádiobargu / radioarbeid, sámerádio / sameradioen, 

NRK sámeradio visti Kárásjogas / NRK sameradioens hus i Karasjok, 

210 duođšteapmi / dokumentasjon 

212 čállin / skrift: báhpirniibi / papirkniv, dihtor / datamaskin, lohkan / lesing, 

215 govven / fotografering: govvenapparahta / fotografiapparat, govvedeaddji / fotograf, govven / 

fotografere, 

216 jietnavurken / lydarkivering: jietnabáddi / lydbånd, jietnabádden / lydopptak 

217 arkiiva, girjerajus ja musea / arkiv, bibliotek, museum: kulturmuitosuodjalus / kulturminnevern 

220 heakka doalahit; borramuš, juhkamuš jna. / opprettholdelse av livet; mat, drikke m.m. 

221 jagi áigodagat / årssyklus: geasseorohat, giđđajohtin, johtin, nomadisma, sommerbete, vårflytting, 

flytting, nomadisme 

104

222 borramuš čoaggin meahcis / innsamling av spiselig materiale: mannevuovda / fugleholk, murjen / 

bærplukking 

223 Lodden ja gárdun / fuglejakt og –fangst: giella / snare 

224 Bivdu ja guolásteapmi/ fangst og fiske: áŋkadreagga /dregg, báldaáŋkur / kveitekrok, bivdu / jakt og 

fangst, bivdoroggi / fangstgrop, buođđu / stengsel, buddogeađgi / synkestein, buoiddaruovddit / 

røyskattsaks, gillar/ felle, fálesbivdu / hvalfangst, fierbmi / garn, geaŧkerihtá / jervefelle, giella / 

snare, giehta váđđu / juksa, guovžarihtá / bjørnefelle, guovžaruovddit / bjørnesaks, guolástanfanas / 

fiskebåt, guolásteapmi / fiske, guollenjohccu /fiskeredskap for bekk-fiske, guovžasáiti / bjørnespyd, 

gumperihtá / ulvefelle, hárset / lystre, holga / bjelke til å henge noe over, liehppi / klepp til havfiske, 

liinnát / line, loatnalasealáhus / kombinasjonsnæring, luossa / laks, máhtoguohkki / hakke til å grave 

opp makk med, mearrabivdu / havfiske, njuorjjobivdu / selfangst, nuohtti / not, nuohttun / fisking 

med not, oaggun / fiske, oaggunsoabbi / fiskestang, rávdu / røye, riebanrihtá / revefelle, 

riebanruovddit / revesaks, rihtá / felle, rulla / fiskesnelle, ruovddit / jern dvs. dyresaks, sáidepihkka /, 

sáiti / spyd, sáitegeahči / spydspiss, skohtal / kveitepigg, flyndrepigg, sokča / revepåle med 3 tinder, 

stággu / stang, 

230 dápmojuvvon eallit, oktan fuođđuiguin / tamdyr, inklusive kjæledyr og pelsdyr 

231 šibitdoallu / husdyrhold: áidi / gjerde, bealljemearka / øremerke, beana / hund, biepman / foring, 

bussá / katt, eanandoallu / jordbruk, eanandoalludállu / hovedhuset på gårdsbruket, gáica / geit, 

gálbi / kalv, gáica/sávza / geit/sau, gussa / ku, heargi / kastrert tamrein, heasta / hest, ládju / 

høyonn, lišša / ljå, lotnolasealáhusat / kombinasjonsnæring, návet / fjøs, rissiidčoaggin / sanking av 

ris, sávza / sau, siilu / silo, stálla / stall, hoiganjorri / trillebår, 

233 boazodoallu / reindrift: bággi / grime, beana / hund, boazoáidi / reingjerde, čoarvegiella / lassoring, 

duottar / vidde, eallu / hjord, noe som gir utkomme, eallu boazu / reinhjord, gáskin / kastrering, 

geasseorohat / sommerboplass, guottet / fødeplass- tid, ráhppi, háska / kadaver, heargi / kjørerein, 

suohpan / lasso, siida / siida, /“kjevle”, lávži / tømme, miessi / kalv av hjortedyr, reinkalv, náhppi / 

melkebolle når reinen melkes, njoarosteapmi / kasting med lasso, njuovvan / slakting, 

spagat/kløvutstyr, vuohtaráipe/pulka dreg 

234 mielkebargu / melkestell: áski / rømmeaske, bahčin / melking, bahčinmášiidna / melkemaskin, gágga / 

kagge, girdnu / smørkjinne, meieribiila / meieribil, mielkeduŋka / melkespann, mielkegágga / 

melkekagge, mielkesilli / melkesil, náhppi / melkebolle til å melke reinmelk i, mielkerámpa / 

melkerampe, vuodjaeappir / smørtønne, vuostálohkki / ostelokk, vuostáráhkadan biergasat / 

redskaper til ysting, vuostáskáhppu / ostedåse, silli / sil, 

240 eanadoallu 

241 eanadoallu oppalaččat / jordbruket i sin alminnelighet: áidi / gjerde, geađgeáidi / steingjerde 

244 ruonášattuid šaddadeapmi / grønnsakproduksjon: buđetbealdu / potetåker, gievkkanbealdu / 

kjøkkenhage, gilvvin / såing, šattovisti / drivhus, 

105

246 fuođardeapmi ja fuođaršaddadeapmi / forsanking og fordyrking: gáivo / brønn, eanadoallobiergasat / 

jordbruksredskaper, gieddi / eng, hárát / rive, háše / hesje, lágut, ruhku / høysåter, jeagildeapmi / 

mosesanking, láddjenmášiidna / slåmaskin, ládju / høyonn, lišša / ljå, meahcceládju / utslått, rásit / 

gress, vekster, siibe / nettet som settes fast i ljåen for å fange opp gresset jfr. plenklippoppsamleren, 

sirpi/ sigd, stávrá / stillas laget av staur til å oppbevare høy i, suoidnebunta / høybunt, hoiganjorri / 

trillebår, suoidnelávot/høysåte 

250 borramuša gieđahallan / matens behandling 

251 seailluhit ja vurket borramuša / bevaring og lagring av mat: eappir / tønne, gáffeseahkka / kaffepose, 

goikadeapmi / tørking, goikeguolli / tørrfisk, holga / bjelke til å henge noe over, 

252 borramuša ráhkadit / tilberedning av mat: borramuš / mat, láibun / baking, beassegáhkoruovdi / 

lefsetakke, gumppos / blodkumpe, lihtit / kjeler, máistta ja lasihusat / krydder og tilsetninger, 

málesteapmi / matlaging (varm), márfi / pølse, ruitu / gryte, sálkor / saltkar, sáltelihti / saltkar, 

saltbøsse, skirttet / skjerding, váffelruovdi / vaffeljern, vuoššan-muorra / gaffelformet redskap til å 

henge gryte på, českan-guppol / vedkubbe attmed ovnen, som bruktes når man f.eks. skulle dele 

margebein, 

253 njuovvan- ja biergobargu / slakte- og kjøttindustri: njuovvan / slakting, rihttet / dele opp slaktet, 

virradeapmi/ morning før flåing 

260 borramuša guossohit ja borrat / matens servering og fortæring: borramuš / mat 

262 borramušvierut / kosthold: borransákkit / spisepinner, gáffal / gaffel, baste /skje, niibi / kniv 

264 guossohit ja borrat / matens servering og fortæring: baste / skje, beasselihtti / neverfat, 

boradeapmi / spising, čoarvebaste / hornskje, dáigelihtti / deigtrau, feaddelihtti / fat flettet av 

tæger, gáfestallan / kaffepause, gárri / trau, guksi / øse, guolleskáhppu / smørdåse, lihtit / service, 

málleguksi / suppeøse, sálkor / saltkar, sáltelihti / saltkar, silbabaste / sølvskje, silbaguksi / sølvøse, 

vuodjaskáhppu / smørdåse, 

270 juhkamušat, návddašanávdnasat ja dálkasat / drikker, nytelsesmidler og legemidler: 

272 juhkamušat / drikker: čáhceguoddinmuorra / vasstre, åk, gáffegievdni / kaffekjele, gáffejuhkan / 

kaffedrikking, gáffeseahkka / kaffepose, gáffefierdna / kaffekvern, goiku / tørste, káffečalmmiidboaldin / 

kaffebrenner 

273 juhkamušat mas lea alkohola / alkoholholdige drikker: viidni / vin , viidnegágga / vinkagge, 

viidnelihtti / vinbeholder 

276 duhpát, narkotiika ja eará návddašanávdnasat / tobakk, narkotika og stimuli: biiposkurbbanat / 

piperenser, duhpátguhkkár / tobakkspung, 

106

280 náhkke, siste ja ulloduodji / bearbeiding av skinn, lær og fiber 

281 náhkke- ja sistebargu / skinn- og lærtilvirking: asibealli / kjøttsiden, duollji / reinskinn, guolggabealle / 

pelssiden, faskun / skraping, gámagoarrun / skallesying, gápmasat / reinbellinger, jiehkku / 

skinnskrape, náhkkebivttas / skinnklær, náhkkefaskun / skinnskrape, navvin / avhåring, gavvit / plukke 

pelshår, gaskit / plukke fjør fra fugl, náhkkeduddjon / skinnsying, náhkkevuođđu /, náhkki / skinn, 

pels, neaskin / skraping, njuovvan / slakting, flåing, osten / garving, ostu / seljebark, sisti / garvet 

reinlær er sisti, spilen / spile ut, geahppa / vevskje 

282 Leairabargu / lærindustri: 

284 čuolmmat ja gárccastagat / knuter og surringer:čuolbma / knute, goallosčuollmas / spesielt knute 

285 veaddeduodji / flette- og kurvarbeid: veaddeduodji / tegearbeid, veaddeduddjon / tægehåndverk , 

veaddi / tæge, rot, 

286 dudjot juoga nu batnojuvvon ávdnasiin / fremstilling av produkter av spunnet materiale: báddi / tau, 

bárgideapmi / fletting, batnin / spinning, beaskideapmi / klipping av ull, čiktin / garnbøting, čuoldin / 

veving med mønster, datneárpu / tinntråd, dorte / rokk, fierbmegođđin / lage garn, gákkis / vadmel, 

geahppa / skyttel, gođđin / veving, strikking, gođđinmášiidna / strikkemaskin, gođđinmuorat 

/oppstadvev , hámpa /hamp, láigi /garn, lohtat / flette flatt med 5 tråder, njuikun / båndvev, snáldu / 

håndtein, vuoddagat / skallebånd, suotna / senetråd, suotnabatnin / spinning av senetråd 

287 dudjot juoga nu batnekeahtes ávdnasiin / fremstilling av produkter av uspunnet materiale: duhppen / 

toving, filttagovva / filtbilde, kartaŋka / kartanker, rátnu / teppe, bestagat / vidjebånd, 

288 tekstiilaindustriija / tekstilindustri: goarrun / goarrun, gođđin / strikking, veving, gođđinmášiidna / 

strikkemaskin eller vevemaskin, mášiidnaduojit / maskintilvirket 

290 biktasat, rumaš ja čiŋat / klær, kropp og smykker 

291 Biktasat / drakt generelt: báidi / skjorte, bluse, beaska / pesk, biktasat / klær, boagán / belte, čázehat 

/ komager,čehporaš, guovžžanáhkkečeabet / bjørneskinnskrage, čikŋa /smykke, daaskoe / sørsamisk 

flat veske, dorka / dork, mudd, fáhcat / votter, firkkal / forkle, gahpir / lue, gálsohat / bellinger, 

gámasuoidni / sennagress, gákti / kofte, gárdi, gisttát / skinnkjørevotter, goikehat / skaller, guohtun, 

headjabivttas / bryllupsklær, holbi / koftekant nederst, jáhkka / jakke, kašeahttagahpir / kasjettlue, 

ládjogahpir / kvinnelue med oppstående kyse, liehppi / barmklede, liidni / sjal, luhkka / poncho, 

mánáidbiktasat / barneklær, muodda / mudd, náhkebivttas / skinnklær, náhkkegahpir / skinnlue, 

njuovvan / slakting, fllåing, polárabiktasat / polarklær, roahkki / hempe, silbaboallu / sølvknapp, 

sistegákti / kofte av sisti, sistehat/ sommerbellinger av sisti, solju / sølje, stiigát / bellinger påsydd 

kortbukse i sisti, suidnen / sennagraset gjøres klart til å settes inn i skaller, komager eller skinnvotter, 

svalča / kofte av sisti, ulloliidni / ullsjal, ullošearfa / ullskjerf, vuoddagat / skallebånd, 

292 erenoamáš bivttas / spesiell drakt: bruvda / brudekrone, gápmagat / fottøy, moraš / sorg, 

293 biktasiidda gullevačča / draktitilbehør: guoddádat /belteanheng , lávka / veske, arvegoavda / paraply, 

sisteseahkka / veske av sisti, veasku / håndveske, suokkan / ansiktsnett, myggnett, 

107

294 bivttasgoarrun / fremstilling av drakt håndverksmessig: boagán / belte,čázetminsttar / komagmønster, 

datneduodji / tinntrådarbeid, datneduddjon / tinntrådsløyd, gáktegoarrun / koftesying, gámagoarrun / 

skallesying, gámasuoidnečoaggin / sennagressinnsamling, goarrun / sying, goarrungiisá / ovalt syskrin, 

nállogoahti / nålehus, 

296 bivttas- ja gámadikšun / vedlikehold av klær og sko: bassaladdan / vasking, duokŋan / reparering, 

muorralihtti/trekar, stámpa /,stamp, rullepreassa /rullepresse, sriikenruovdi / strykejern, bassaladdan 

breahttá / vaskebrett, golgoheapmi / henging av klær i en stå brekk for vasking 

300 rumaš čábbodeapmi ja dikšun / kroppens forskjønnelse og pleie 

301 čiŋat / smykker: bearralat / perlebånd, čoarvečikŋa / hornsmykker, čoarvesolju/hornrisku / søljer av 

horn, datnečikŋa / tinn(tråd)smykker, roahkki / malje, silbaboallu / sølvknapp, silbaroahkki / 

sølvhempe, -malje, 

303 liikedikšun ja njálggaháia ráhkadeapmi / hudpleie og parfymetilvirking: sovpávuoššan / såpekoking, 

háisuoidni / kumaringress, parfymegress 

310 Luonddu attáldagaid geavaheapmi / bruk av natur ressurser 

312 čáhcejuohkin / vannforsyning: dulvadeapmi / oppdemming, gáivo / brønn, goaivu / spade, vinta / 

brønnsveiv, 

313 vuovdedoaibma ja vuovdebuhtadagat / skogbruk og skogsprodukter: ákšu / øks, báhkkečoaggin / 

innsamling av rirkuler, beahcemearkunákšu / merkeøks, bihkkaboaldin / tjærebrenning, hirsaroahkki / 

tømmerhake, muorralátna / trestapel, hirsareahka / tømmerslede 

316 ruvkedoaibma / bergverk: golleohcan / gulleting 

317 erenoamáš luonddu attáldagat / spesielle naturressurser: geologálaš dutkan / geologisk forskning, 

minerálaid ohcan / mineralleting, 

320 čoarve, muorra ja metálladuodji / bearbeiding av råmaterialer 

321 čoarveduojit, dákteduojit, skálžoduojit / arbeid i bein, horn og skjell: čoarvi / horn, čoarveduodji / 

hornsløyd, 

322 muorraduojit / tresløyd: duddjon / sløyd, fanasduddjon / båtbygging, gietkanávnnas / 

komsematerialer, heavval / høvel, muorraduddjon / arbeid med tresløyd, muorraduodji / tresløyd, 

muorradoarjja / trestøtte, náhppeávnnas / reinmelkebollematerial, vuollan / høvling, 

326 metálladuodji / metallhåndverk : bádji / smie, datneárpu / tinntråd, datneduddjon / tinntrådsløyd, 

datneduodjebiergasat / tinntrådsløydredskaper, datneduodji / tinntrådarbeid, dátni / tinn, 

”dragskive”, golli / gull, ruovdi / jern, silba /sølv, silbadávvir / sølvgjenstand, silbaduodji / 

sølvsmedhåndverk, 

108

328 eará metállaindustriija/andre metallarbeid: veaikerusttet / messingtillaging 

330 vistehuksenduodji, visttit ja ássan / bygningshåndverk, hus og bosetting 

331 visteráhkadus / bygningskonstruksjon: geađgejuolgi / grunnmur, goahteriggi / teltkonstruksjon, 

lávvoriggi / lavvostenger, 

335 Viessohuksen ja snihkkárbarggut / tømring og bygningssnekker: ceahkkun / lafting, belket / tømre, 

goahteceggen / teltreising, goahtehuksen / bygging av telt og torvgamme, goahtemuorat / teltstenger, 

goahteriggi / teltreisverk, láhtti / golv, 

340 Visttit / bygninger 

341 arkitektuvra / arkitektur: áidi / gjerde, girku / kirke, skuvla / skole, šloahtta / slott, musea / museum, 

341.1 ássanbáikkit / bosteder: Ássebákte, Čáhcesuolu / Vadsø, Hammerfeasta / Hammerfest, Čiŋavuohppi / 

Kolvik, Stuorravuotna/Storfjord, Ávži/Kløfta, Boris Gleb, Gáivuotna / Kåfjord, Gáresavvon / 

Karesuando, Guovdageaidnu / Kautokeino, Kárásjohka / Karasjok, Talvik, 

342 ássandálut / boliger: báhpadállu / prestegård, dállu / hus, hjem, geađgedállu / steinhus, goahti / telt, 

torvgamme, hirsadállu / laftet tømmerhus, hirsagoahti / gamme av rundtømmer, hirsastohpu / laftet 

hus, hihttá, barta / hytte, lavdnjegoahti / torvgamme, lávvu / lavvo, muorradállu /trehus, goahti, návet 

/ felleshus og gamme, polarhihtta, -barta / polarhytte, stohpu / hus, tealtá / (kjøpe)telt, viessu / hus, 

visti / litt større hus, loavda / teltduk 

343 olgovisttit / uthus: bilda / stillas til pulk og hesjestaur, fanasvisti / båtnaust, goahti /, gamme, lavvu/ 

telt goavdi / leskjerm; tak uten vegger,holga / opphengsbjelke, lahttu / låve, lavdnjegoahti / 

torvgamme, luovvi / stillas med gulv, muorravisti / uthus, návet / fjøs, návet / fjøs, njalla / stolpebod, 

oktosaš dállu, návet / hus og fjøs i ett, olgovisti / uthus, rájus / i forvaring, stálla / stall, stávra / staur, 

suonjir / trebent stativ til oppheng, badji / "smie", hivsset / utedo 

344 Almmolaš visttit/ Offentlige bygninger 

350 Dállodoallu ja dálobiergasat / husholdning og husholdningsredskaper 

351 tomta ja šattogárdin / tomt og hage: šillju / tun, gårdsplass, verrát / grind, le, 

352 stohpogálvu / møbler og gulvbekledning: bumbá / liten trekiste, gámmáris / på kammerset, giehttu / 

vogge, gievkanis / på kjøkkenet, giisá / liten oval trekiste, goađis / i gammen, goarrungiisá / ovalt 

109

syskrin, láhtterátnu / teppe, ruitu / gryte, seaŋga / seng, skáhppu / eske, láhtterátnu / fillerye, ástahat 

/ ildraker, 

353 stohpoortnet ja –čiŋaheapme / innredning og interiørdekorasjon: árran / grue, bearpmehat / romdeler 

i teltet, dálus / i hjemmet, gámmár / kammers, gievkkan / kjøkken, gievkanis / på kjøkkenet, goađis / i 

teltet, stohpoortnet / interiør, lavdnjegoađis / torvgamme, lávus / i lavvoen, rakkas / innertelt, rátnu / 

grene, teppe, overbredsel,roavgu / saueskinnsfell, tealttás / i (kjøpe)teltet, givja / dørhåndtak 

354 Liekkas ja čuovga / varme og lys: árran / grue, čuovga / lys, elrávdnji / elektrisitet, gássa /gass, 

geađgeuvdna / peis, parafiidna / parafin, parafinlámpá / parafinlampe, kinttal / stearinlys, uvdna / 

ovn, komfyr 

356 viessočorgen ja divvun / stell og vedlikehold av hus og hjem: biigá ja reaŋga / tjenestefolk 

370 energiija ja fápmu / energi og kraft 

372 dolla / ild: boaldámuš / brensel, riššadoassa / fyrstikkeske, 

376 čáhcefápmu / vannkraft: dulvadeapmi/ oppdemming, flom, / kraftutbygging, 

390 divohatindustriija / verkstedindustri 

396 fanasduodji / båtbygging: 

398 fievroduodji / fremstilling av kjøretøyer: geresávdnas, gielká, mohtorgielká, reahka/ pulk råmaterial, 

kjelke, motorkjelke, slede 

400 mášiinnat / maskiner 

401 mekanihkka / mekanikk: šliipageađgi / slipestein 

404 dállodoalomášiinnat / husholdningsmaskiner: fierdna / kvern, bassaladdanmášiidna / vaskemaskin, 

lihttebassanmášiidna / oppvaskmaskin, 

405 vihken, mihtidan ja registrerenmášiinnat / maskiner for veiing, måling og registrering: diibmobáddi / 

armbåndsur, čállinmášiidna / skrivemaskin, jietnabáddenmášiidna / lydbånd, mihtidanmášiidna / 

måleinstrument 

407 eanadoallomášiinnat/landbruksmaskiner tráktor / traktor, láddjenmášiidna / slåmaskin, ploga / plog, hárva 

/ har, sleahpariiva / sleperive, tilheangar / tilhenger, skuffal / skuffe 

410 vearjjut ja neavvut / redskaper og verktøy 

110

411 vearjjut / våpen: bissu / gevær, kruktačoarve / krutthorn, kruktamoahtta ja –bursa / krutttilbehør, 

dávgebissu / armbrøst, njuolla / pil, juoksa / bue 

412 dábálaš neavvut / alminnelige redskaper: ákšu / øks, basttat / tang, buhrri/ borr, buvku / tollekniv, 

dátneduodjebiergasat / redskaper til å lage tinntråd med, dohppa / slire, fáskkon / skrape, 

fiilu / fil, heavval / høvel, lohti / kile, luohkkasojahanmuorra / redskap til å bøye skåkbuen med, 

luovččan / stemjern, meres / gammel øks, muohtagoaivu / snøspade, narbma / 

tømmertykkelsemåleredskap ved saging, návar / navar, niibi / kniv, pássar / passer, rádna / drill, 

metallbor, náskár/ syl, sahá / sag, saháfiilu /sagfil, šluppot / klubbe, veažir / hammer, málgur / stor 

bor, 

415 gárit ja lihtit / kar og beholdere: áski / rømmeaskekolle, bohtal / flaske, čalbmelásadoassa / brilleetui, 

čoarvebaste / hornskje, guksi / øse, trekopp, gáffeseahkka / kaffepose, guollevuokkaskáhppu / 

slukeske, fárppal / tønne, magnetismamihttu / magnetismemåler, málleguksi / middagsøse, silbabaste 

/sølvskje, silbaguksi / sølvøse eller sølvstaup, skáhppu / eske, vuodjaskáhppu / smørdåse, stámpa / 

stamp, gievdni / bøtte, gárri /tran, eappir / butt 

416 teknihkalaš veahkeneavvut / tekniske hjelpemidler: giikár / kikkert, 

417 iešguđetlágan veahkeneavvut / hjelpemidler av forskjellig slag: áidi / gjerde, verrát / grind, le, 

420 Kapitála ja bargu; gálvvut ja bálvalusat / kapital og arbeid; varer og tjenester 

423 fásta opmodat / fast eiendom: 

424 vuoiŋŋalaš eaiggáduššanvuoigatvuohta / immatriell eiendom: luohti / joik, 

428 árbi / arv: guolástanvuoigatvuohta / fiskerettighet 

440 Gávppašeapmi ja márkanfievrrideapmi / salg og markedsføring 

443 bođuidvuovdi / detaljhandel: gávpi / forretning, turistagávpi / turishandel, duodjegávpi / husflid, 

gávpi / butikk, 

460 bargu / arbeid 

462 loatnalasealáhus / kombinasjonsnæring: 

463 eará barggut / annet arbeid: kántorbargu / kontorarbeid 

480 mátkkit ja fievrrideapmi / reiser og transport 

111

481 mátkkošteapmi iežas návccaiguin / personforflytting ved egen kraft: čuoigi / skiløper, gielkágeassin / 

kjelketransport, hoiganjorri/ trillebår, sabehat / ski, sáiti / spyd, soabbi / vandringsstav, rabehat / 

truger, 

482 noađđegurpun ja noađđeneavvut / bæring og pakkeredskaper: čáhceguoddinmuorra / åk, vasstre, 

børtre, lávka / ryggsekk, ransel, ”hengemeis”, sisteseahkka / sekk av sisti, veasku / veske, 

484 mátkkošteapmi / reising: fievru / kjøretøy, polarmátki / polarekspedisjon, Ruonáeananmátki / 

Grønlandstur, turistamátki / turistreise, 

485 mátkošteaddjiid bálvaleapmi / reiseservice: čájehalli / guide, duottarstohpu / fjellstue, čájehallan / 

guiding, gonagaslaš guossit / kongelig besøk, guosseviessu / gjestehus, hotealla / hotell, boradanbáiki 

/ restaurant, ruhtacuvkenbálvalus / valutaveksling 

490 johtolat nannámis / ferdsel til lands 

491 geainnut ja šalddit / veier og bruer: geaidnobargu / veiarbeider, geaidnugálba / veiskilt, šaldi/ bru, 

geaidnojohtolat / veitrafikk, geaidnu / vei, gate, gudji / passasje mellom 2 gjerder, táksi / drosje 

492 geaseheapmi geasehan- ja noađđeealliin / transport ved hjelp av dyr: bággi/rime, ámmátgeres / pulk i 

statstjenestemanns tjeneste, burruleŋgget / okseseletøy, čikŋaleangget / stasseletøy, lenŋggehat / 

bogtre, divga / småbjeller, geassá/ dragsele av skinn, golka / dombjelle, heargeleŋgget / reinseletøy, 

heargi / trekkrein, lávži / tømme, leŋgget / seletøy, luohkká / skåkbue, noađđeheargi / kløvrein, 

noađđeheasta / kløvhest, noađđelávka / stor ryggsekk, noađđi / bør, soabbi / stav, spagat / kløvsal, 

stoahčehat / enkel reinkløvsal, vuodjingeres / personpulk, guottet / kløvsal utstyr 

493 fievrrut / befordringsmidler: ássanvovdna / campingvogn, biila / bil , busse / buss, heastareahka / 

hesteslede, geres / pulk, geasán / dragdyr, trekkdyr, gietkka / komse, guorbmebiila / lastebil, 

lohkkegeres / lokkpulk, transportpulk, mánávovdna / barnevogn, maŋŋejorri / tilhenger, noađđegiisa / 

kløvkiste, ráidogeres / karavanpulk, raidepulk, sihkkel / sykkel, skohter / scooter, mohtorgielka / 

snøskuter, šloađan/ čáhcebulkor / vassmei, soabbi / vandringsstav, hoiganjorri / trillebår, 

vuodjingeres / personpulk, 

496 ruovdemáđit / jernbaner: 

500 Mearra- sáivačáhce- ja girdinjohtolat / sjø-, ferskvann- og luftfart 

501 fatnasat / båter og fartøy: borjjastanfanas /seilbåt, fanasroahkkan / båtshake, fanas / båt, 

guolástanfanas / fiskebåt, goargŋun / staking, johkafanas / elvebåt, káia/ kai, suvddus / flåte, báttit / 

tauverk, gárbbis /uttrangert elvebåt jolle, kjeks, sivle / mast, suvdin / frakting med båt, bordjjas / seil, 

šlihtta / utett gammal båt 

504 hámmanrustegat / havnevesen: káia / kai, navstu / naust, satku / båtstø 

506 girdin / luftfart: girdi / fly, guovdi / drake, rakeahtta / rakett, girdingietteásahusat / lufthavnanlegg 

112

510 Beaivválaš eallin, ástoáigi, dáidda, guoimmuheapmi / dagligliv, fritid, kunst, underholdning 

birgendássodat / levestandard, 

513 nagir / trøtthet: oađđi olmmoš / sovende, oađđin/søvn rátnu / teppe, grene, roavgu / skinnfell, 

515 Persovnnalaš čorgatvuohta / personlig hygiene: basadeapmi / vasking, sávdni / badstu, lávgun / 

bading, 

517 ástoáigge golaheapmi / fritiden og dens bruk: 

520 joavdelas doaimmat / fritidsaktiviteter 

524 stoahkan ja speallan: duhkoraddan / lek, duhkoras / leketøy, speallu / spill, vávva /dukke, 

526 valáštallan / idrett: spáppačiekčan/fotball, dálvegilvu / vinterleker, 

527 Friijabeaivvit, riepmobeaivvit ja bassebeaivvit / fridager, festdager og høytidsdager: našunálbeaivi / 

nasjonaldag, juovllat / jul, beassážat / påske, hellodagat / pinse, jonsot / sankthans, Sámi 

albmotbeaivi/ samefolkets dag 

529 vuoiŋŋastan rustegat / rekreasjonsanordninger: gálašangáddi / badestrand, vuoiŋŋasteapmi/ 

rekreasjon, 

530 dáidda / kunst 

531 dáiddalaš duodji ja hápmen/ konsthandverk og formgivning: bearalboagán/ perlebelte, bearalčiŋat/ 

perlesmykke 

532 govvadáidda / bildende kunst: njuohtamat / malerier, muorravádjan / tresnitt", čoarveskulptuvra, - 

bázzi / skulptur i horn, uksagivja / dørhåndtak, 

533 musihkka / musikk: čuojahanjoavku / orkester, band, goarra / kor, lávlun /sang, 

534 čuojanasat / musikkinstrumenter: rumbu / tromme, 

535 dánsa / dans: 

536 dráma, teáhter / drama, teater: 

540 guoimmuheapmi, lágideamit, čoahkimat, teáhter / underholdning, arrangement, møter, teater: 

541 álmmolaš guoimmuheapmi / offentlig underholdning: mánáidtoga / barnetog, 

113

543 čájáhus / utstilling: 

544 álmmolaš čoahkkimat ja logaldallamat / offentlige møter og foredrag: 

546 filbma / film: Ofelaš / Veiviseren, 

547 olgobáikkit / utesteder: kulturviessu / kulturhus 

550 sosiálaš eallin / sosialt liv 

551 persovdna namma /personnavn: Folke Fjäldström, Aage Gaup, Gaup, Josef Halse, Rose 

Marie Huvva, Lars Hætta, Per Hætta, Annelise Josefsen, Aslaug Juliussen, Iver Jåks, Jåks, 

Hætta, Marrakatt Labba, Lund, Synnøve Persen alias Sunna, 

563 čearddalaš ráját / etniske skiller: oktavuođat álbmogiid gaskkas/ kontakter mellom folkegrupper 

565 Seađut / samfunnsklasser: leansmánne bearáš / lensmannsfamilien, báhppa, prest 

570 olbmuid oktavuođat / menneskelige relasjoner 

572 verdevuohta / vennskapsforhold: verde / gjestevenn, ráhkisvuohta / kjærlighet, 

575 searvvit / foreninger: čoarvešluppot / møteklubbe, 

579 stuimmit ja miellačájeheapmi / opptøyer og demonstrasjoner: Guovdageaidnustuimmit / 

Kautokeinoopprøret, 

580 bearaš ja sohka 

584 náittosdillái ráhkaneapmi / planlegge ekteskap: čáliheapme / forlovelse, soakŋu / frierferd, 

585 heajat / bryllup: mielvázzi / bryllupsfølget, náitaleapmi / bryllup, náittospárra / brudepar, headjavisti 

/ bryllupshus, 

590 Bearaš / familie 

591 bearašeallin / familieliv: buolvvat / generasjoner, ovttasorrun / samboskap, boarisvuohta / 

alderdom, nuorat / ungdom, mánát / barn, biepmovánhemat / fosterforeldre, biepmománná / 

fosterbarn, sohkadeaivadeapmi / slektstreff, sohkaduohpagat / slektsterminologi, sohkavuohta / 

slektsskap, ristváhnemat / gudforeldre, gáibmi / navnebror, -søster, leaska / enke, leaskaalmmái / 

114

enkemann, oarbbesmánná / føreldreløs, oarbbesolmmoš / føreldreløs, boaresbárdni / ungkar, 

boaresnieida / ungkarskvinne 

600 sohka / slekt: áddjá / bestefar, áhkku / bestemor 

620 servodateallin / samfunnsliv: báikegoddi/ lokalsamfunn stáhta/ stat, politihkka / politikk 

640 stáhta ja stáhtahálddahus / stat og statsforvaltning 

645 ráđđehus / regjering: 

646 parlamenta / parlament: sámediggi / sametinget 

647 stáhtahálddáhusat muđui / statsforvaltning generelt: eanandoallolávdegoddi /jordbrukskomite, 

ruovdegeaidnu lávdegoddi / jernbanekomite 

660 politihkka / politikk 

665 Bellodagat / politiske partier 

666 Válga / valg 

690 riektevuogádat /rettssystem 

692 duopmostuolut / domstoler: 

697 giddagas / fengsel og arrest: 

700 militeara ásahusat ja soahti / militærvesen og krig 

soahteveahka / væpnede styrker, soalddát /soldat 

701 Soahteveaga organiseren / militær organisasjon: soalddát /soldat, girdinsoahteveahka / flyvåpen, 

712 militeara rustegat / militær anlegg: fáktavisti / skilderhus, 

115

720 soahti /krig 

722 eváhkko /evakuering: 

723 strategiija / strategier: propagánda / propaganda 

730 sosiála váttisvuođat / sosiale problemer: dearvvašvuohta ja dávda / helse og sykdom 

746 álmmolaš veahkedoaimmat / offentlige hjelpetiltak: buohcciviessu /sykehus, doavttir / lege, 

dálkkodeapmi / helbredelse, 

747 priváhta veahkedoaimmat / private hjelpetiltak: guvhllár / helbreder, noaidi / sjaman, 

duovlut/kurere med knusk, dálkkasšattut/ medisinplanter, dálkkodeapmi / helbredelse, 

750 buohcu / sykdom: dávda / sykdom, leašmi / gikt, borasdávda / kreft, 

760 jápmin, hávdádus ja moraš / død, begravelse og sørgetid 

763 jápmin /dødsfall: 

764 hávdadus / begravelse: hávdeeana / gravplass, hávdi /grav, hávdegeađgi / gravstein, rávvejaččat / 

gravøl, 

770 vuoiŋŋalaš eallin, osku ja religiuvdna / åndelig liv, tro og religion: 

771 iešguđetlágan oskusuorggit: ulike trosretninger:báhppagoddi /presteskap 

772 dološ sámiid osku: Samenes gamle religion 

773 kristalašvuohta : stáhtagirku / statskyrka, miššondoaibma,misjonsvirksomhet, mišuneren/ 

missionering, protestantisma / protestantisme 

774 leastadianisma / læstadianisme: 

775 ruoššaortodoksa / russisk-ortodoks: 

776 smávit oskojoavkkut / små religiøsegrupper: hellodatustibat / pinsevenn, adventtistat / adventister, 

777 lihkku ja vuorbi / hell og sjanse: bieggaullo/lykkeulldott, šiella / amulett, 

779 noaidegoansta / magi: ipmilgovva /gudsbilde, meavrresgárri /sjamantromme, sieidi/seide, veažir 

/hammer, 

116

780 vuoiŋŋalaš doaimmat / religionsutøvelse: osku / tro 

782 ipmil bálvaleapmi / religiøs dyrkelse: ipmil / gud, lábirinta /labyrint, sieidi, 

790 Vuoiŋŋalaš organisašuvnnat / religiøse organisasjoner: girkomeanut / kirkelige handlinger 

791 gásta / dåp: risteheapmi / stadfestelse av dåpen, risváhnemat / gudforeldre, 

792 konfirmašuvdna / konfirmasjon: rihppaskuvla / konfirmationforbredelse 

793 náitaleapmi / bryllup: 

794 jápmin / død: 

796 Vuoiŋŋalaš meanut / religiøse seremonier: ipmilbálvalus /gudstjeneste, kolleaktahoavva / kollekthov, 

girkobivttas / messehake, rohkos / bønn, 

800 dieđasuorggit ja jáhkut / vitenskap og forestillinger 

805 áigelohku / tidsregning: diibmabáddi / klokkereim, sihtadiibma / armbandsur 

825 etnozoologiija, etnobiologiija / etnozoologi, etnobiologi: bieggaullo / lykkeulldott, 

850 mánná; dikšun, bajásgeassin ja oahppu / barn; stell, oppdragelse og utdanning 

851 máná sosiála sadji servodagas / barns sosiale plassering i samfunnet: mánná,/barn, mánnávuohta / 

barndom, mánáidgárdi / barnehage, gásttašeapmi / dåp, namma /navn, oarbbis / foreldreløs 

854 mánnávuohta / barndom: mánáidbeaŋka,-stuollu /barnestol, mánnádikšun / barnestell, mánáidgárdi 

/barnehage, njuoratmánná / spebarn, baby, gietkka /komse, giisá /oval trekiste, mánávovdna 

/barnevogn, searrobáddi/komsebånd, sukkáseaŋga, geahttu /vogge 

857 mánáid doaimmat / barneaktiviteter: dohkka /dukke, duhkoras / leketøy, speallu /spill, stoahkan / 

lek, vávva /dukke, 

870 oahppu / undervisning 

871 skuvlaoahppu / skoleundervisning: dállodoalluoahppu / husstellslære, joatkkaskuvla / videregående 

skole, mánáidskuvla /barneskole, johttiskuvla / nomadeskole, oahppit / elever, oahppu / undervisning, 

ruoššat / russ, 

117

Vedlegg 11) Nordsamiske Outline som ble utarbeidet ved Norsk 

Folkemuseum 

118

119

120

121

122

123

Retningslinjer for samlingsforvaltning - RiddoDuottarMuseat

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?