n - Sølvberget

Av de 14 kontrastene i boken «Fra spøk til alvor» fra
1941 er her tatt med seks av den muntre kategorien. Jeg
finner det rimelig at det også gjengis en av de alvorlige,
sosialpregede novellene, nemlig
VESLE «KRAMKAR-HENRY»
Henry hadde aldri undret seg over at foreldrene hans
var fattige. At de bodde i en kjellerleilighet, at møblene
var få og tarvelige, at det ofte hendte at maten ikke
strakk til - alt det syntes ham nesten naturlig. Det skulle
visst være slik!
Han manglet noen måneder på ti år, Henry. Kroppen
var spinkel og mager - klærne, ikke minst, rspte den
armoden foreldrene fortvilet måtte kjempe med. Stort
likere var det ikke med hans fire søsken heller - like fil-
lete og uttærte alle.
Jo, det var nok slik menneskene måtte ha det! En-
skjønt . . . Karlsen ovenpå hadde mye flottere msbler -
til og med stoler med fjører i setene - og Karlsens unger
fortalte at de fikk ete så mye mat de ville, nesten, og fa-
ren deres gikk regelmessig på arbeid . . . hans pappa
hadde bare av og til noen jobber. Så sannelig, når han
ville tenke seg om, måtte det være gildere å bo hos Karl-
sen, likevel. Men han fikk seg ikke til å tenke . . . .
Så liten som Henry var, måtte han være med å skaffe
penger og mat til veie. Han fikk unngjelde for at forel-
drene var fattige. Som om han hadde skylden! Hadde
han gjort noen fæl forbrytelse siden han måtte straffes
med noe verre enn fengsel og tortur - en ulykkelig barn-
dom, ja kanskje et helt ulykkelig liv. . .
Det var faren som hadde funnet på at han - eldste bar-
net - skulle gå fra hus til hus og selge kramvarer: Såpe,
nåler, skrivepapir og liknende, - for faren mente som så,
at det måtte vekke medkjensle når den blåfrosne, lasete
smågutten banket på dørene til de rike. Ville i det hele