Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ELLEVE BRE<br />
Jeg stod en lys julikveld ved det såkalte «blinkende øye»<br />
i min kjære fødeby og betraktet en hvit, men svært lite<br />
ren svane som kom svømmende i langsom kino med<br />
den ene svarte foten hvilende på ryggen. Domkirkens<br />
ærverdige klokker ringte just menneskeungene hjem for<br />
natten, ergo måtte klokken være sånn et par-tre minut-<br />
ter over 21.30. Det var usedvanlig stille i været - hadde<br />
nyss regnet en smule - og vatnet skinte derfor like<br />
blankt som skrivebordsplaten min da den var nypolert.<br />
Svanen kom sakte bort imot min ringhet, trodde visst<br />
jeg hadde mat å forære vekk, hvilket jeg slett ikke hadde<br />
akkurat da. Forresten, den var mett nok - hadde til be-<br />
skytter selveste advokat Penneknekt, som punktlig sør-<br />
get for at alle Byselskapets inntekter gikk til fuglemat -<br />
skam sku' tigge! Antagelig var det slik svanemor tenkte<br />
i sitt, for øyeblikket stille sinn, da hun med kneisende<br />
hals padlet seg vekk igjen med den foten som ikke lå på<br />
=-Y<br />
*<br />
Men ikke før hadde skapningen forlatt meg, før en ny<br />
kom meg i møte: En temmelig låg og atskillig ubarbert<br />
herremann - muligens i 30-årsalderen -i noen altfor vel-<br />
brukte og av den grunn ikke helt uklanderlige klær.<br />
«Golkveld, mister!» Han lettet på sin fabelaktig skitne<br />
sixpence på en klosset høflig måte.<br />
«God kveld.» Jeg besvarte hilsenen nokså galant,<br />
skjønt jeg på forhånd visste meget vel hva «besøket»<br />
gjaldt.<br />
«Hørr, mister, eg går ronnt og spnrrre itte 65 øre te' nat-<br />
telosji på Frelsesarmeens herberge . . .<br />
Ål så nå, -jeg kjente den der ramsen fra før.<br />
«Di konne vel 'kje hjelpa meg, så eg slapp te ligga ude<br />
i nått?»<br />
Jeg forsikret at: Nei, det kunne jeg dessverre ikke.<br />
«Bare med ein 50-oring, då?»<br />
Nei.
Change language