n - Sølvberget

Nå hadde skjebnen ordnet det så - jeg hadde nær
kommet i skade for å si viselig - at jeg skulle holde et 20
minutters foredrag i radio forleden kveld.
I den hensikten å kunne forberede meg riktig godt,
slik at det jeg hadde å servere i eteren skulle komme til å
slå best mulig an, hadde jeg ut på ettermiddagen tatt
meg en tur til Byneset, for der i fred og ro å lese gjennom
manuskriptet mitt og, om nødvendig, foreta en liten fin-
pussing.
En slik deilig sommerdag på landet kryr det imidler-
tid som regel bestandig av folk alle steder. Men jeg fant
på råd!
Like ved Byneset ligger den store og ikke helt ukjente
paraplyspil-fabrikken. Til bedriften hører det et betyde-
lig tomteareal, som for øvrig er omgitt av et nesten 3
meter høyt massivt nettinggjerde med flere rader tjukk
piggtråd øverst oppe.
Jeg satte sykkelen fra meg et stykke innenfor porten
og fortsatte til fots videre bortover. Nede ved vasskan-
ten, der elven som driver paraplyspil-fabrikkens maski-
neri forlater fastlandet, satte jeg meg godt til rette under
et rognetre. Her tok jeg fram manuskriptet og ga meg i
kast med foredraget. De eneste tilhørerne var et selv-
invitert fuglepar, som lot til å ha en særlig interesse av å
kretse i min umiddelbare nærhet.
Sjelden, eller (hva det er mest sannsynlig) aldri, har
vel de to små bevingede skapningene lyttet til en mer
interessant forelesning! Det forsikrer jeg. På ære og sam-
vittighet!
---
Jeg så på uret. Det viste 18.50. Om godt og vel en time
skulle jeg være i studio.
Nå var det heldigvis ikke stort mer enn 15 minutters
vei pr. sykkel dit hen, så jeg hadde forholdsvis god tid.
Fant derfor på å ta en siste generalprave på foredraget,
slik at jeg skulle være absolutt sikker når jeg satt foran
mikrofonen.
---