Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
«Nrrrrrrrrr.. . . .» malte dyret til svar.<br />
I erotikk-språket skal det jo være noe som kalles<br />
«kjærlighet ved første blikk». Det høres kan hende en<br />
smule innbilsk, men jeg overdriver visselig ikke når jeg<br />
påstår at kattungen -la oss inntil videre kalle den Rosa -<br />
etter snaue to minutters bekjentskap var blitt vilt forel-<br />
sket i meg. Så grenseløst forelsket at den, etter at jeg had-<br />
de sluppet den ned på gaten igjen og fortsatte min vand-<br />
ring, tok til å følge meg hakk i hel. Med det samme la jeg<br />
ikke særlig vekt på det, men da forfølgelsen vedvarte<br />
flere kvartaler oppover, begynte jeg så smått å få bange<br />
anelser. Jeg satte farten opp - småsprang. Stakk rundt<br />
det første, det beste gatehjørnet. Rosa fulgte etter i full<br />
galopp. Jeg lurte meg inn i et åpent gårdrom, der jeg nær<br />
kom til å skremme livet av en eldre dame med et lyse-<br />
blått sjal over skuldrene. Rosa ga seg ikke. Jeg forsøkte å<br />
jage den vekk.<br />
«Gå nå pent hjem, pusen!» sa jeg i en tone som verken<br />
var barsk eller sukkersøt. «De venter på deg med jule-<br />
grøten.»<br />
«Mjau!» svarte katten og sendte meg et av sine forel-<br />
skede og bønnfallende blikk.<br />
Det gikk et julelys opp for meg: Dyret hadde ikke noe<br />
hjem! Nei, visst. Slik hang det i hop. Kan hende det vesle<br />
kreket både frøs og sultet. Midt på selveste julekvelden!<br />
Saken stod øyeblikkelig helt klar for meg: Her hadde<br />
skjebnen sendt meg som en reddende engel til en skap-<br />
ning i nød! Min gjerning var opplagt: Jeg skulle sørge for<br />
at Rosa fikk et hjem, ble varm og mett.<br />
Andre mennesker tilfredsstiller sin mer eller mindre<br />
ømme samvittighet ved å putte en krone i slumsøstrenes<br />
gryter eller forære en velslitt trøye til «Fattige barns be-<br />
kledning». Jeg skulle få gjøre en liten kattunge lykkelig.<br />
Hver sin oppgave!<br />
Etter i en fei å ha gjort disse refleksjonene bøyde jeg<br />
meg ned og løftet Rosa opp i armen min for annen gang.<br />
Og så bar det avsted hjemover . . . .<br />
Naturligvis følte jeg meg litt flau - jeg er dessverre