n - Sølvberget

LITT OM FOTBALLINTERESSE I
BEGYNNELSEN AV TRETTI-ÅRENE
(«Første Mai» ca. 1930-31.)
Forrige søndag stod en mann og leste de siste tele-
grammene som var opslått.
- Det var sørgelig, sa han melankolsk til kameraten
sin.
- Flyveulykken i Frankrike? spurte kameraten.
-Nei, at de tapte, svarte mannen idet han drog et dypt
sukk.
At både Sif og Viking tapte! 46 tapte menneskeliv ved
en flyvekatastrofe, det var «blåbær» mot noe så hår-
reisende, som dette at Stavanger-guttene led nederlag i
fotball!
De er snart tellende, de mennesker (kvinnene selvsagt
iberegnet) som ikke interesserer sig for den i og for sig
«enfoldige» sport, fotballsparking. Selvsagt økes inter-
essen betraktelig omkring finale-kampene, ikke minst
når en av ens egne klubber har chansen til å seire. Vi var
vidne til den søndagen Sif spilte mot Frigg og vant 5-4,
og Viking spilte uavgjort mot Ørn. Hvor vi kom i byen
snakket folk om de enestående begivenheter, diskuterte
avgjørelsene og kritiserte eller roste spillet. Vi så det for-
rige søndag, da semifinalen ble utkjempet i Drammen,
og Vikingene sloss for livet i Bergen. Da resultatene nåd-
de hit gjennem høittalerne i Teatret, Folketeatret og Fol-
kets hus og derfra spredtes over byen, blev det alminde-
lig sorg blandt befolkningen. De lyse forhåpninger var
gått i kloakk-kummen!
>C
Det finnes ennu - tør jeg si gudskjelov? - mennesker
som ikke er grepet av «fotballdilla». Persoiilig må jeg
nok regne mig til dem. Den vesentligste grunnen til det-
te er antagelig at jeg til dato ikke har vært tilstede på en
ordentlig fotballkamp. En «match» på «Kjøvigen», Slet-
tå eller «Parra» mellem «ongane i gadå» (hvilket i dette
tilfelle vil si de utallige gutteklubbene her i byen) er ikke