n - Sølvberget

MIN FØRSTE BOKUTGIVELSE PÅ
SAMNORSK I KRIGSARET 1941
Helt fra jeg var 12 år hadde jeg planer om å skrive bøker.
Allerede mens jeg gikk på Storhaug folkeskole, for ikke
å snakke om St. Svithuns Middelskole, kontaktet jeg fle-
re Oslo-forlag, og fikk seriøse svar, naturligvis negative,
men ligavel!
I 1941 bestemte jeg at nå skulle det skje, i form av en
samling av likt og ulikt, med andre ord en slags «blanna
drops», med noe for enhver smak. Derfor fikk boken tit-
telen «Fra spøk til alvor», med vekselvis humor og rø-
rende, realistiske skildringer fra livet, de siste gjerne
med en viss brodd mot de mektige i samfunnet, og der
det selvsagt var min naturlige oppgave å ta i forsvar den
svakeste parten. Egentlig er vel satiren den form som
ligger best til rette for meg, og den har jeg vel fortrinns-
vis dyrket både skriftlig og muntlig. Det har falt meg lett
å se de humoristiske sidene ved tilværelsen, selv i pin-
lige episoder hvor jeg virkelig skulle ha grunn til å
skjemmes.
Den siste episoden hendte forleden dag, da jeg, som
syklist, av forsiktighetsgrunner skulle stoppe opp for en
bil i et veikryss i enden av Eiganesveien. Bilen fra ven-
stre hadde stoppeplikt for meg, men for ikke å risikere
noe uheldig, stanset jeg resolutt, men sindig, og steg av
sykkelen. Dermed kom jeg til å dreie styret på denne slik
at den falt, og jeg med den. Verst var det at den høyre
foten ble liggende så forkjært at jeg slett ikke kunne få
den 10s og dermed bli i stand til å reise meg opp. Situa-
sjonen var i høy grad tragikomisk. Biler, la jeg merke til,
stanset i lange kolonner, men av hensyn til den sterke
rushtrafikken i den tverrgående hovedtrafikkåren og
nysgjerrigheten fra dem bak rattene, kunne alle med-
følende og villige «hjelpere» i de forskjellige bilene, som
rimeligvis måtte tro at den tilsynelatende ubehjelpelige
oldingen i gaten enten var overkjørt eller hadde fått et
illebefinnende og måtte fraktes til hospitalet.