n - Sølvberget

går ut fra at Deres kone blir like grei, så hvis det bare blir
for en kort tid, må det vel kunne gå, men ingen småbarn!
Det er betingelsen!»
«Det skal jeg love,» svarte mannen lettet. «Vi vil jo
helst ha en leilighet, og som sagt, den blir det større sjan-
se til å få når vi er gifte.»
Det unge paret installerte seg på loftsrommet og tok
etter hvert også en god del av loftet i bruk. For der skulle
det kokes.
«Nå ja, bare det ikke blir noe somforstyrrer nattesøv-
nen, får det våge seg,» tenkte Borg. Men helt trygg følte
han seg ikke. Den minste lyd kunne gjøre ham lys vå-
ken.
Hans bange anelser skulle snart gå i oppfyllelse. Utpå
høsten ble det synlig for enhver at store begivenheter
var i vente. Uten tvil ville den lille loftsverden snart bli
forøket. Ja, var det ikke det han visste! Unge mennesker
var lettsindige! Å sette barn inn i verden når en så vidt
har tak over hodet! Nå måtte de vel å få noe annet. Men
det så ut til at ekteparet var lykkelig nok hvor de var.
Han herrte i hvert fall aldri noe hardt ord ble vekslet
mellom dem. Tvert imot, det formelig strålte av dem.
Tenk, de gledet seg kanskje til det barnet som skulle
komme? Men det gjorde ikke han, nei! Søvnbsheten
hans hadde tiltatt svært i det siste. Ofte lå han våken
flere timer midt på natten. Var det alle disse fremmede
menneskene som begynte å gå ham på nervene?
Det led mot jul. En dag Borg kom hjem fra kontoret,
var hans mor helt oppskaket.
«Har du hørt det, Fredrik?»
«Hva for noe?»
«Fruen på loftet har fått tvillinger, to piker.»
Borg ville ikke tro sine egne ører. Tvillinger! Som om
det ikke skulle være nok med en skrikerunge! Det var jo
det rene bedrageri. Han fikk henvende seg til en sak-
fører den dag i dag. Han hadde da ikke noe med å skaffe
hus til andres unger!