n - Sølvberget

tonte seg nemlig for ham de fleste av de ekteskap han
hadde kjennskap til. Da var det bedre med en omsorgs-
full mor som alltid gjettet hans ønsker og hadde mål-
tidene ferdig på klokkeslettet. Om han ble forsinket på
kontoret en og annen gang, var hun like blid og forståel-
sesfull.
For noen år siden hadde han kjøpt seg et hus med to
leiligheter i. Annen etasje og de to rommene på loftet
beholdt han selv. Første etasje leide han ut til en familie
med to halvvoksne barn. Det var rolige og hyggelige
mennesker, så han hadde det like fredelig som i en ene-
bolig. Det ene året etter det andre gikk uten noen for-
styrrende hendelser.
Så var det en kveld på siste nyåret at fruen i første
kom opp og ba om en samtale. Hun så helt forknytt ut,
så han skjønte det var noe ekstra hun hadde på hjertet.
Han forsøkte å hjelpe henne på glid:
«Nå, fru Jørgensen, hva gjelder det?»
Da kom det i rivende tempo: «Kunne De tenke Dem
å leie ut det ene loftsrommet til min bror? Han er nett-
opp ansatt ved postkontoret. Men han kan ikke ta imot
stillingen hvis han ikke får et sted å bo. Han skal ha
kosten hos oss, så hvis han bare kunne få et rom å sove
i, ville han være hjulpet. Nå det er så vanskelig om hus
kan De vel ikke ha det rommet stående tomt lenger
likevel.» Hun snappet etter pusten, så fort hadde hun
snakket.
«Hm, nei, jeg liker best å ha loftet for meg selv,» svarte
Borg tvert. «Det kan også være greitt å kunne ta imot en
farende venn ved tid og leilighet, og da har jeg ikke noe
annet sted å plassere ham.»
Dette hørtes ikke ut som et avgjort nei, så fru Jørgen-
sen ble modigere.
«Det blir jo bare om natten han kommer til å være der,
og han er en skikkelig og rolig mann. Han verken røyker
eller drikker, så jeg kan garantere at det ikke blir noe
bråk med ham. Og i feriene reiser han hjem,» la hun iv-
rig til.