n - Sølvberget

- I Egenesveien hikk?
-Ja, ved siden av banksjef - hikk.
-Jeg kjenner ingen ved det navnet.
- Gjør ikke De? Kjenner De kanskje ikke meg heller?
- Beklager, men - -
- Vel, mitt navn er Frydenlund -bror av direktør Fry-
denlund som eier Frydenlunds bryggeri i Oslo.
Jeg holdt på å miste pusten. Følte det nærmest som et
av skjebnens snurrige påfunn, at jeg - totalavholdsman-
nen par excellence - skulle bli stilt ansikt til ansikt med
en herremann som tilhørte en så fornem alkoholfamilie.
- Da passer det jo glimrende at De opptrer beruset,
tillot jeg meg å bemerke.
- Beruset - er jeg beruset? Vel, jeg har kanskje tatt en
dram for mye - en tår over tørsten som dem sier, he, he.
Jeg har vært i møte hos advokat - hikk.
- Hikk - han også?
- Hos advokat Schvenn Holmåt, ser De.
- Nå vel, i direksjonsmøte kan jeg tenke?
- Nettopp, i direksjonsmøte. De er snurre meg skarp,
De.
- Fenemonal skarp, tilføyde jeg, idet jeg en slik bek-
svart vinterkveld fant at det ville være for ubeskjedent
av meg å sette mitt lys under en skjeppe!
-Da må De vel også være i stand til å si meg åssen jeg
skal komme hjem. Jeg sanser ingen ting, skjønner De.
Det går trill rundt for meg alt. Mitt navn er - hikk.
- Hikk - hva sa De?
-Mitt navn er - Pasmer. (Her brukt som pseudonym.)
- Men De hette jo Frydenlund for et øyeblikk siden?
-Ja, men jeg heter altså Pasmer.
- Pasmer - skuespilleren?
- Ganske riktig. Vi er kommet hit til byen for å filme,
ser De. Vi kom nettopp i dag, hele butikken - hele sel-
skapet, som det kalles. Skal filme, forstår De. Unnskyld!
Han hilste gjentatte ganger med hatten og tumlet vi-
dere bortover. Jeg stod måpende igjen.
Hvem var mannen i mørket? Var han bror av brygge-