n - Sølvberget

Ja, folk de synger og trives med det.
Du hold 'an te venstre med plass te tegning,
ska ha en to tre på sia.
Jeg kjenner denne sjefens beregning.
En lærer jo litt med tida.
Det at folk vil ha sanger er en av nåtidens gode sider,
og for Borghammer, meg og visse andre
betyr det gode tider.
---
Dagens kunder begynner å komme.
Det innfinner seg mange far dagen er omme,
og bestillingene strømmer inn.
«Kan De trykka denne sangen?»
roper de alt mens de er i gangen,
og Borghammer svarer som regel ja,
og spør så hvor mange de skal ha,
deretter hvem den er til og fra.
Og spør så med listig beregning:
Ka e han, ka e hu, e han kort eller lang?
Jeg har hørt det samme så mangen en gang.
Kunden sier at bruden syr og at han er garver.
Vel, så foreslås det to ulike farver.
---
Snart blir det forandring i tonen.
Det er den velsignede telefonen,
som røper at nå skal det snakkes og tatles.
Ja - hallo, sier jeg, mener det mest
som en vennlig hilsen.
Det er meg, du harer vel, det er fru Nilsen?
I tanken er jeg på Mariero,
nærmere bestemt i det nilsenske bo,
hvor fruen skriver sanger fra ni til to,
men likevel også får tid til no'.
Inn gjennom døren kommer mannen i huset
og hilser flott.
(De kjenner ham sikkert, agenten for Glott.)
Nå kjære kone, skal jeg få noen skiver?
Jo, men ser du ikke jeg sitter og skriver.