NBLs årsberetning 2005 - NHO Mat og Drikke

Næringsmiddelbedriftenes 

Landsforening 

Årsberetning 

2005

Innhold 

Styrets beretning................................................................ 3 

Næringspolitikk................................................................. 5 

Handelspolitikk................................................................. 7 

Matpolitikk....................................................................... 8 

Arbeidsgiverservice og lønnsforhandlinger......................... 9 

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)....................................... 10 

Rekruttering og kompetanse.............................................. 12 

FoU .................................................................................. 13 

Emballasje......................................................................... 15 

Organisasjonen.................................................................. 16 

NBLs styre......................................................................... 19 

NBLs administrasjon......................................................... 20 

Medlemmer i NBLs fagutvalg............................................ 22 

Regnskap........................................................................... 24 

Revisjonsberetning............................................................ 26 

2

Styrets beretning 

Formålet til Næringsmiddelbedriftenes Landsforening er å 

ivareta medlemsbedriftenes felles interesser og virke for at 

medlemsbedriftene får rammebetingelser og arbeidsvilkår 

som styrker deres konkurranseevne og lønnsomhet og gir 

grunnlag for varig verdiskaping og gode og sikre arbeidsplasser. 

Styret i NBL mener at det er av avgjørende betydning for 

en positiv utvikling av det norske samfunn at vi kan opprettholde 

en variert industri i Norge, inklusive næringsmiddelindustrien. 

Da er det gledelig at vår nasjonale økonomi 

er solid, men det er bekymringsfullt at rammebetingelsene 

for å opprettholde et verdiskapende næringsliv ikke blir 

lagt bedre til rette. 

Mesteparten av produktene til NBLs medlemsbedrifter er 

konkurranseutsatt. Det importeres nærings og nytelsesmidler 

til Norge for over 18 milliarder kroner. Rammebetingelsene 

og tilgangen til andre markeder må være gode 

nok for å forsvare investeringer i arbeidsplasser i Norge. 

Det gjelder rente og valutapolitikken, skatte og avgiftsregler, 

toll og råvarepriser. 

I 2005 har styret lagt vekt på at NBLs ressurser primært 

skulle brukes på området næringspolitikk med spesiell vekt 

på lavere råvarepriser, matpolitikk og utvikling av lønns 

og arbeidsvilkår på linje med Norges viktigste handelspartnere. 

NBL har i 2005 argumentert overfor landets politiske ledelse 

for stabile og konkurransedyktige rammebetingelser. 

NBL har fått gjennomslag i Soria Moria erklæringen om 

behovet for en helhetlig gjennomgang av de norske særavgiftene. 

Det er positivt. Nå gjenstår det å se om regjeringen 

følger opp med en invitasjon til næringsmiddelindustrien 

om å delta i et slikt utredningsarbeid. 

Næringsmiddelindustrien i Norge taper markedsandeler 

og flere medlemsbedrifter flytter deler av produksjonen ut 

av landet for så å importere varer til Norge. Dette er etter 

styrets mening en uheldig utvikling. Ikke bare fordi næringsmiddelindustrien 

taper arbeidsplasser, men også fordi 

Norge er avhengig av et variert og sammensatt næringsliv 

for å opprettholde verdiskapingen i fremtiden. Økende 

import av bakervarer er ett eksempel på at det gradvis blir 

mindre attraktivt å produsere i Norge fremfor å importere 

tilsvarende produkter fra utlandet. 

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2006 skatteskjerpelser. 

En vesentlig del må bæres av næringslivet og vil få 

konsekvenser for sysselsettingen. Skjerpet dobbeltbeskatning 

av utbytte og økt formueskatt på arbeidende kapital 

vil gjøre det vanskeligere å skaffe kapital til investeringer 

i næringsmiddelindustrien. Dette har NBL gitt klart uttrykk 

for er uheldig. 

Styret i NBL har også vært opptatt av de høye avgiftene på 

alkohol, som rammer omsetningen av øl, vin og brennevin 

og fører til høy grensehandel, smugling og tap av norske 

arbeidsplasser. På sikt mener styret i NBL at avgiftsnivået i 

Norge må harmoniseres med nivået til våre nærmeste naboland, 

Sverige og Danmark. Et annet område som NBL 

har brukt mye ressurser på i 2005 er arbeidet med å legge 

forholdene til rette for rettferdig konkurranse mellom 

TINE og andre bedrifter som bruker melk som råstoff. 

WTO forhandlingene var i fokus i store deler av 2005. 

NBLs styre mener det er viktig med regler som regulerer 

verdenshandelen, ikke minst for et lite land som Norge. 

Styret mener det er nødvendig å gjøre noen strukturelle 

grep på jordbrukssektoren slik at norske råvarepriser på 

sikt kan reduseres ned mot EUnivå. Det er også viktig å 

opprettholde en spredt bosetting og variert landbruk i hele 

landet, men dette må finansieres på andre måter enn høye 

råvarepriser. 

NBL har i 2005 brukt mye tid på å følge utviklingen av 

EUs regelverk på matområdet. Styret legger vekt på at NBL 

skal være godt orientert om, og i den grad det er mulig, 

påvirke arbeidet i EU gjennom deltagelse i internasjonale 

organisasjoner. Dette er av stor betydning for medlemsbedriftene, 

fordi NBL da kan formidle kunnskap om hvilke 

krav bedriftene vil møte når forordninger og forskrifter 

skal implementeres i Norge en gang i fremtiden. 

Ernæringsdebatten har pågått kontinuerlig i hele 2005. 

Styret vil uttrykke tilfredshet med at NBLs administrasjon 

ved en rekke anledninger har representert medlemsbedriftene 

i media og fokusert på det betydelige utviklingsarbeidet 

medlemsbedriftene har gjort for å kunne tilby forbrukerne 

muligheter til å velge produkter med redusert, eller 

helt uten, sukker og fett. Styret mener at dette er et godt 

eksempel på nytteverdien av å ha en felles organisasjon 

som kan representere fellesskapet. 

Tariffoppgjøret 2005 var et mellomoppgjør. Med et relativt 

lavt generelt tillegg (kr. 1, per time) til alle NBLs 

overenskomstområder, samt moderate lokale tillegg, vil 

lønnsutviklingen i næringsmiddelindustrien stort sett være 

i samsvar med lønnsutviklingen hos Norges viktigste han

delspartnere. Lønnsutviklingen er en av flere faktorer som 

påvirker næringsmiddelindustriens nåværende og fremtidige 

konkurranseevne. Styret mener derfor at en moderat 

lønnsutvikling, på linje med, eller helst lavere enn våre viktigste 

handelspartnere, er avgjørende for opprettholdelse 

av arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien i Norge. 

Næringsmiddelindustrien har erfaringsmessig et forholdsvis 

høyt sykefravær. Det er derfor gledelig at sykefraværet 

i NBLs medlemsbedrifter har gått ned med 20 % siden 

arbeidet med inkluderende arbeidsliv startet i 2001. Det 

er i samsvar med målsettingen. Ved årsskiftet arbeidet 64,3 

% av de ansatte i medlemsbedrifter med IA avtale, mens 

målet var 80 %. På dette området har NBL fortsatt en utfordring. 

NBL har, på grunn av den nye utdanningsreformen som 

trer i kraft høsten 2006, utviklet nytt rekrutteringsmateriell 

som er i samsvar med nye fag og utdanningsbetegnelser. 

2005 ble også året da NBL medvirket til en effektivisering 

av arbeidet med å samle inn brukt emballasje ved at selskapene 

Norsk Returkartong AS og Plastretur AS flyttet alle 

sine aktiviteter til et nytt selskap – Emballasjeretur AS. 

Oslo, 9. februar 2006 

Håkon Mageli 

Styreleder 

Antall ansatte i medlemsbedriftene er redusert de senere år, 

og styret mener det er lite sannsynlig at denne trenden vil 

snu. NBLs medlemskontingent er regnet på grunnlag av 

bedriftenes lønnsutbetaling. Det betyr at styret forventer 

at medlemskontingenten vil bli noe redusert i de kommende 

år. For å kunne opprettholde og helst styrke NBLs 

arbeid på de prioriterte områdene, har styret fremmet forslag 

overfor NBLs generalforsamling 22. mars 2006 om at 

medlemskontingenten økes fra og med 2007. 

Årsregnskapet for NBL er for 2005 gjort opp med et overskudd 

på kr. 782.000,. Styret anbefaler at overskuddet 

overføres til egenkapitalen. Styret vil understreke at det 

positive resultatet først og fremst skyldes ekstraordinære 

inntekter fra Opplysnings og utviklingsfondet og finansinntekter, 

som ikke kan påregnes i fremtiden. 

NBL har kontor i Oslo og hadde per 31.12.2005 21 ansatte, 

12 menn og 9 kvinner. 3 personer slutter per 31.12.2005, 

slik at NBLs administrasjon per 1.1.2006 består av 18 ansatte. 

Arbeidsmiljøet vurderes som godt og virksomheten 

forurenser ikke. 

Otto Geheb Lise Bergan Jan Bodd 

Nestleder 

Dag Swanstrøm Peter Wesenberg Jan Robert Kvam 

Hans Jacob Randgaard Garman Bore Knut G. Heje 

Knut Maroni 

Adm. direktør

Næringspolitikk 

Innledning 

Det meste av norsk næringsmiddelindustri er konkurranseutsatt. 

Det importeres nærings og nytelsesmidler 

for over 18 mrd. kroner. Rammebetingelsene og tilgangen 

til andre markeder, må være gode nok til å forsvare 

investeringer i arbeidsplasser i Norge. Det gjelder både 

rente og valutakurser, skatte og avgiftsregler, toll 

og råvarepriser. 

Jordbruksoppgjøret 2005 

I en råvareintensiv næring betyr prisene på råvarene 

og utviklingen av disse sammenlignet med konkurrentlandene 

mye i forhold til konkurransekraft. Industrien 

opplever at markedene blir mer åpne og konkurransen 

øker. Midtveisgjennomgangen av EUs landbrukspolitikk, 

CAP, konkluderte med bedret forutsigbarhet og 

tilrettelegging for økt konkurransekraft, og forhandlingene 

i WTO vil, selv om fremgangen ikke var veldig stor 

i Hong Kong, innebære betydelig endringer for norsk 

landbrukspolitikk. 

NBLs anbefaling til myndighetene foran jordbruksoppgjøret 

2005, var en fortsatt reform av norsk jordbrukspolitikk 

med siktemål å legge til rette for bedre bærekraftig 

næringsvirksomhet i Norge. 

NBL fremholdt at årets hovedprioritering burde være å 

redusere råvareprisene. Regjeringen må være beredt til å 

kunne øke og målstyre budsjettoverføringene til norsk 

jordbruk i den omstillingsfasen som man nå går inn i. 

Prisforskjellene på jordbruksråvarer mellom Norge og 

EU må bli redusert. Markedsordningene er vesentlige 

for å sikre kombinasjonen av bondens sikkerhet for avsetning 

til en gjennomsnittlig høy pris, og konkurransedyktig 

råvarepris til industrien. NBL advarte mot endringer 

i markedsordningene uten en ordentlig vurdering 

av de samlede virkningene, og spesielt virkningene for 

industriens konkurranseevne. 

Resultatet av forhandlingene ble en økning i inntektsrammen 

på 450 mill. kr. Dette tilsvarte en inntekstvekst 

på om lag 5 % eller ca. 7.000 kr. per årsverk. Bevilgningene 

over statsbudsjettet ble økt med 190 mill. kr., mens 

målprisene ble økt med 260 mill. kr. 

5 

NBL mener at å øke målprisene svekker konkurransekraften 

til norsk jordbruks og næringsmiddelindustri. 

Landbruks og matdepartementet har tidligere signalisert 

hvilke reformer som det er helt nødvendig å gjennomføre 

i landbruket. Det var derfor skuffende at dette 

nesten ikke syntes i resultatene. 

Markedsordningene 

Markedsordningene for korn, melk og kjøtt er vesentlige 

ordninger for å sikre konkurransedyktige råvarepriser 

til industrien, og at bonden får solgt sine varer til en 

gjennomsnittlig høy pris. 

Korn 

Markedsordningen for korn synes nå å funksjonere bedre, 

selv om man har utfordringer knyttet til en større 

produksjon av norsk mathvete enn det markedet kan 

absorbere. 

Reduksjonen i det såkalte matkorntilskuddet, har medført 

at melprisene har gått opp, selv om målprisen på 

korn har gått ned. I 2005 dekoblet man dette tilskuddet 

fra tollinntektene. Det mener NBL var positivt. 

Under årets jordbruksforhandlinger ble partene enige 

om å avvikle det såkalte termintillegget for korn som et 

separat statlig fastsatt element, og i stedet øke målprisen 

tilsvarende gjennomsnittseffekten av termintillegget for 

kornprodusentene. NBL var kritisk til hvordan dette tillegget 

ble erstattet, idet det ga en merkompensasjon på 

1,56 øre/kg. matkorn. Dette bidro til å øke kostnadene 

for påfølgende ledd i verdikjeden. 

Melk 

I NBLs innspill til jordbruksoppgjøret i 2005, sa NBL 

følgende om markedsordningen for melk: 

”Å få til en virksom konkurranse på like vilkår i et regulert 

regime stiller strenge krav til utforming og oppfølging 

av regelverket. NBL kan ikke se at konkurranse 

på like vilkår vil bli mulig uten fortsatt etterkontroll og 

etterregning. NBL mener dessuten at det er nødvendig 

å fjerne avkastningen av TINEs kapital fra målprisen 

gjennom en teknisk justering uten inntektsvirkning”.

NBLs siktemål har hele tiden vært helt klart: 

• sikre konkurransedyktige råvarer til RÅKindustrien 

• sikre bonden en gjennomsnittlig høy pris for melken 

• sikre like konkurransevilkår i meierimarkedet 

Det er skuffende at departementet ikke har tatt hensyn 

til hva NBL har hatt å si i saken. Året ble avsluttet med 

at departementet sendte på høring et notat med en rekke 

uavklarte spørsmål, og med problematiske løsninger 

for alle aktører i markedet, inkludert melkekjøpende 

industri. I siste liten utsatte Regjeringen fjerningen av 

etterkontrollen og en del andre elementer som ble foreslått 

fra 1. januar 2006. 

Kjøtt 

Markedsordningen for kjøtt har lenge funksjonert ganske 

tilfredsstillende, sett fra industriens side. Men også 

denne markedsordningen har iboende konkurranseulemper 

for privat kjøttbransje. Det har ikke skjedd vesentlige 

endringer i ordningen i 2005. 

Statsbudsjettet 200 

NBL mente at et konjunkturnøytralt budsjett var en 

forutsetning for å unngå høyere renter og høyere kronekurs. 

NBL registrerte at man i budsjettet 2005 la opp til 

å bruke vesentlig mer penger enn handlingsregelen skulle 

tilsi. NBL var kritisk til den sterke veksten det ble lagt 

opp til i kommunesektoren. I dagens arbeidsmarked vil 

milliardbevilgningene til kommunene høyst sannsynlig 

få konsekvenser for rente og kronekurs. 

Regjeringen har lagt opp til skatteskjerpelser. En vesentlig 

del må bæres av næringslivet og vil få konsekvenser 

for sysselsettingen. Skjerpet dobbeltbeskatning av utbytte 

og økt formuesskatt på arbeidende kapital vil gjøre 

det vanskeligere å skaffe risikovillig kapital, ikke minst 

til nyskaping. At også aksjerabatten reduseres, bidrar ytterligere 

i negativ retning. 

NBL er skuffet over at sjokoladeavgiften ikke ble fjernet 

slik Bondevik IIregjeringen foreslo. 

En heving av matmomsen med 2 prosentpoeng vil få 

konsekvenser for grensehandelen. Det hadde vært naturlig 

å benytte disse ekstra midlene til å redusere grensehandelsfremmende 

og konkurransevridene avgifter. 

NBL mener det er uheldig å forlenge arbeidsgiverperioden 

ved permitteringer. Dette skaper mindre fleksibilitet 

i bedrifter som i kortere perioder må redusere driften 

og vil bidra til at bedriftene i større grad enn tidligere vil 

benytte seg av innleide arbeidstakere. 

Forskningsbudsjettet er skuffende og vitner ikke om vilje 

til forskning. Selv om kuttene er forholdsvis små for 

2006 vil de ha vesentlig betydning for tiden fremover. 

Avgiftspolitikk 

Næringsmiddelindustrien generer over 19 milliarder 

kroner i avgifter i 2004. En vesentlig del av avgiftene 

er lagt på øl, vin, brennevin, tobakk og sjokolade. Det 

høye avgiftsnivået på disse produktene er en medvirkende 

årsak til den store grensehandelen. NBL har i 2005 

arbeidet målrettet for å få til en bred gjennomgang av 

avgifter og gebyrer, med sikte på å etablere en helhetlig 

avgiftspolitikk. I forbindelse med behandlingen av 

revidert nasjonalbudsjett for 2005, ønsket et flertall i 

Finanskomitéen en gjennomgang av avgiftene. I Stortinget 

stemte SV i mot sammen med Regjeringen og 

hindret dermed et vedtak. 

Regjeringen har i Soria Moriaerklæringen slått fast at 

den ønsker en helhetlig gjennomgang av avgiftsstrukturen. 

NBL arbeidet i 2005 for at dette skal skje i et utvalg 

der også næringsaktørene er representert. Det vil ventelig 

foreligge et utspill fra Finansdepartementet i løpet av 

første kvartal 2006. 

Medlemskap i CIAA 

NBL er medlem av EUs organisasjon for mat og drikkeindustri. 

Målsettingen for NBL med medlemsskap i 

CIAA er : 

• 

• 

• 

• 

• 

oversikt over utvikling av rammevilkår i EU 

mulighet for påvirkning av regelverk i EU (Særlig 

innenfor rammevilkår som er EØSrelevant) 

bedre forutsigbarhet og dermed bedre tid til forberedelse 

for implementering av nytt regelverk. 

innsikt i jordbruks og handelspolitiske posisjoner. 

Dette gir grunnlag for påvirkning av norsk politikk. 

I 2005 har NBL deltatt i komitéen for jordbruks og 

handelspolitikk og komitéen for mat og forbrukerpolitikk. 

NBL deltok i komitéarbeidet med både representanter 

fra medlemsbedriftene og sekretariatet. 

BIAC 

The Business and Industry Advisory Committee BIAC 

er næringslivets representant i forhold til OECD. 

NBL har i 2005 deltatt i BIACs komite for jordbrukspolitikk. 

Komiteens mål er å gi innspill til OECD på 

jordbrukspolitiske problemstillinger fra et industrielt 

ståsted. Gjennom arbeidet i komiteen, som i hovedsak 

skjer ved bruk av email, forsøker man å bedre forståelsen 

for næringsmiddelindustriens behov, og krav til 

jordbrukspolitikken i de ulike medlemsland.

Handelspolitikk 

EØS-avtalen 

Protokoll til EØS-avtalen 

Protokoll 3 omhandler handelen med bearbeidede jordbruksprodukter. 

Avtalen utjevner ikke lenger ulike råvarepriser 

som følge av ulik landbrukspolitikk. Dette gir 

en sterk internasjonal konkurranse i Norge. Importen av 

matvarer økte sterkt også i 2005, og har passert 18 milliarder 

kroner. Importen av RÅKvarer har den sterkeste 

økningen. Norske bedrifter opplever at det er vanskelig 

å erstatte tapte markedsandeler hjemme med eksport til 

EU. Protokoll 3avtalen oppleves på flere områder som 

en barriere mot varer fra Norge. 

Artikkel 9 til EØS-avtalen 

I EØSavtalens Artikkel 19 har EU og EFTA blitt enige 

om hvert annet år å gjennomgå betingelsene for handel 

mellom partene med basis landbruksprodukter. Selv om 

det har vært noen kontakter mellom partene om avtalen 

i 2005, har det ikke vært reelle forhandlinger om utvidelser. 

Verdens handelsorganisasjon – WTO 

NBL har deltatt i utredningsarbeider knyttet til både 

tollkvoter og sårbarhetsanalyser knyttet til tollvern. På 

bakgrunn av disse analysene, har NBL i 2005 gitt innspill 

til myndighetene. 

Arbeidet med WTO nådde sitt toppunkt i forbindelse 

med ministerkonferansen i Hong Kong. Målet for selve 

konferansen var kraftig nedjustert for å hindre sammenbrudd. 

Erklæringen fra Hong Kong viser at mye arbeid 

gjenstår til 2006. Det viktigste er knyttet til modaliteter 

på jordbruk og markedsadgangsforhandlingene på 

industrivarer. I tillegg gjenstår det mye avklaringer på 

tjenesteforhandlingene. Det er derfor håp, men ingen 

selvfølgelighet, at man skal klare å bli ferdig innen utløpet 

av 2006. 

Når det gjelder markedsadgang for industrivarer inkludert 

fisk NAMA er status at man skal kutte mer i 

høye tollsatser. En slik tilnærming er i pakt med norske 

interesser. Det åpnes for fleksible kutt. Det innebærer at 

enkelte land Uland kan forplikte seg på lavere kutt 

enn Iland. 

Det er positivt at de samme datoer som er fastsatt for 

landbruk med tanke på modaliteter og fremdrift også 

skal gjelde på dette området. Det er laget en paragraf 

som kobler forhandlingene på landbruk og industrivarer. 

Internstøtte 

Det er enighet om å dele støtten inn i tre ”bånd”. Når 

det gjelder ”blå boks” skal det etableres disipliner. Det 

tolkes slik at denne type støtte er sterkere forankret. 

Eksportsubsidier 

Sluttdato for eksportsubsidier er satt til 2013. Tyngdepunktet 

av kutt skal komme tidlig i implementeringsperioden. 

Sluttdatoen forutsetter at alle former for eksportsubsidier 

blir omfattet. 

Markedsadgang 

Teksten fra Hong Kong er ikke omfattende på dette området. 

Det ble imidlertid enighet om å dele tollsatsene 

inn i fire. De høyeste satsene skal kuttes mest. Teksten 

legitimerer sensitive produkter på en tilfredsstillende 

måte for Norge. Teksten sier ikke noe om tak på tollsatser. 

Fremdrift 

Modaliteter skal være på plass innen 30. april 2006. 

Videre fremdriftsplan skal være på plass innen 31. juli 

2006. 

Tollordninger - Utenlands bearbeiding 

Ett av virkemidlene norske myndigheter har for å gi 

industrien en bedret konkurransesituasjon, er de såkalte 

tollordningene; innenlands bearbeiding, tollager 

D, ”drawback” og utenlands bearbeiding. Den siste av 

disse, utenlands bearbeiding, innebærer å sende en vare 

ut av Norge for bearbeiding, eventuelt også for tilsetting 

av nye råvarer før eller under bearbeidingen, før ferdigvaren 

tas hjem igjen. Ordningen har eksistert i mange 

år, og innebar at man betalte 8 % toll på tilsatt vare, 

bearbeiding og frakt. 

I 2004 ble ordningen sterkt fokusert, og flere bedrifter 

utnyttet ordningen langt ut over det som var intensjonen 

med ordningen. I desember 2004 ble utkast til ny 

ordning sendt på høring. NBL hadde en del synspunkter 

som det ble tatt hensyn til. Ordningen ble justert i 

2005 og praktiseres nå, etter NBLs oppfatning, delvis 

tilfredsstillende.

Matpolitikk 

Ernæringspolitikk 

Sosial og helsedirektoratet har utarbeidet norske anbefalinger 

for ernæring og fysisk aktivitet. På grunnlag av 

rammene som ble lagt i 2004 for NBLs ernæringspolitiske 

engasjement, utarbeidet NBL i 2005 et posisjonspapir 

om ernæring og helse. 

Det er sterk fokus på markedsføring av mat, spesielt til 

barn, både i Norge og utlandet. NBLs styre drøftet saken 

flere ganger i 2005 og vil ta en avgjørelse i begynnelsen 

av 2006 om NBLs styre skal anbefale medlemsbedriftene 

å følge konkrete 

retningslinjer 

for markedsføring 

av mat. 

NBL har ledet et 

prosjekt på brødmerking 

og blitt eier 

av merkeordningen 

”Brødskala’n”, som 

på en enkel måte 

forteller forbrukerne 

hvor grovt brødet 

er. Store deler 

av bakerbransjen 

har i 2005 skrevet 

kontrakt om bruk 

av merkene. 2006 

blir første driftsår 

for ordningen. 

Nytt hygieneregelverk og Mattilsynet 

EU har i 2005 vedtatt en rekke forordninger knyttet 

til hygiene som skal inn i EØSavtalen. Disse forordningene 

vil bli gjort til forskrifter, som skal hjemles i 

Matloven. Både Matloven og EUs nye regelverk setter 

krav til at bedriftene skal ha dokumenterbare kvalitetssikringssystemer, 

inklusive HACCP, på plass. NBL deltok 

i 2005 aktivt i høringsprosessen. Det er et visst nasjonalt 

handlingsrom i det nye regelverket, bl.a. gjelder 

dette krav til temperaturer i matproduksjonen. NBL har 

arbeidet for at bedriftene skal få et større handlingsrom 

enn i gjeldende regelverk. 

NBL er medlem i Mattilsynets kontaktutvalg og sitter 

i programutvalget som planlegger møtene i utvalget. I 

2005 har NBL blant annet hatt dialog med Mattilsynet 

om internasjonalt arbeid, spesielt knyttet til EUregelverk 

under utvikling. NBL konstaterer at tilsynet fortsatt 

ikke fungerer helt i samsvar med de føringer som 

regjering og Storting har lagt. Under behandlingen av 

Statsbudsjettet for 2006 ble det vedtatt en 6 % reduksjon 

av matproduksjonsavgiftene. Den nye regjeringen 

vil at Mattilsynet i større grad skal finansieres av offentlige 

midler med bakgrunn i at det oppfyller en offentlig 

kontrollfunksjon. 

Internasjonalt engasjement 

EUs matpolitikk, inklusive ernæringspolitikken, er viktig 

for Norge. I denne ligger også alt regelverket på matområdet, 

der det aller meste er omfattet av EØSavtalen. 

NBLs deltakelse i ”Food and Consumer Policy Committee” 

i CIAA er viktig i forhold til å følge utviklingen i 

EU på det matpolitiske området og skaper bedre grunnlag 

for påvirkning av utviklingen her hjemme. 

Codex Alimentarius utvikler blant annet standarder 

for næringsmiddelområdet og ”eies” av FN. Organisasjonen 

har fått større betydning som standardsettende 

organ gjennom WTO. EU legger stor vekt på Codex 

Alimentarius i sitt arbeid og dette får vesentlig betydning 

for regelverksutviklingen i EU. NBL har i år vært 

del av den norske delegasjonen på møte i merkekomitéen, 

i komitéen for tilsetningsstoffer og kontaminanter 

og ernæringskomiéen. Det var i 2005 første gang NBL 

deltok i ernæringskomiéen. Denne komitéen er svært 

viktig for Codex Alimentarius når det gjelder standarder 

med ernæringspolitiske konsekvenser. 

GMO 

EUs nye regelverk trådde i kraft i april 2004. Dette regelverket 

er fortsatt ikke innlemmet i EØSavtalen. NBL 

la i 2004 press på myndighetene for å få til en harmonisering. 

Vi fikk i 2005 en midlertidig nasjonal løsning 

med endringer i det norske regelverket som langt på vei 

implementerer EUs bestemmelser på området. Dette er 

tilfredsstillende, men det gjenstår utfordringer knyttet 

til krav til dokumentasjon ved handel. I forhandlingene 

med EU vil prosedyrer for godkjenning av genmodifisert 

mat og fôr stå sentralt.

Arbeidsgiverservice og 

lønnsforhandlinger 

Innledning 

Det overordnede mål for arbeidet er å legge forholdene 

til rette for at medlemsbedriftene skal ha rammebetingelser 

innen lønns og arbeidsvilkår som er på linje 

med, og helst bedre enn, våre konkurrenter. Dette betyr 

påvirkning av de tariffpolitiske mål som utformes 

av NHO, aktiv deltagelse i tarifforhandlinger og påvirkning 

av offentlige myndigheter når det gjelder utforming 

av regelverk. 

Videre innebærer det et aktivt engasjement i gjennomføringen 

av NHOs Arbeidsgiverpolitiske program. Dette 

gjelder særlig tre områder; større lokal avtalefrihet ved å 

gjøre tariffavtalene mer rammepregede, redusere bruken 

av lavlønnstillegg/garantitillegg i de sentrale tariffoppgjør 

og lengre tariffperioder for å skape større forutsigbarhet 

for bedriftene. 

Tariffoppgjøret 

Tariffoppgjøret i 2005 var et mellomoppgjør. Resultatet 

ble fastsatt etter forhandlinger mellom LO og NHO. 

NBL var representert i forhandlingene. 

For NBLs medlemmer ble resultatet kr. 1, per time i 

generelt tillegg innen alle overenskomstområder. 

Funksjonæroppgjør 

I et mellomoppgjør gjennomføres ikke sentrale forhandlinger 

med funksjonærorganisasjonene utenfor LO. Når 

det gjelder Handel og Kontor er Standardoverenskomstens 

garantisatser økt med kr. 2, per time, mens Butikkoverenskomstens 

satser er hevet med det generelle 

tillegget på kr. 1, per time. 

Norges Funksjonærforbund (NOFU) har i 2005 brakt 

flere lokale tvister inn til sentral behandling. Sakene er 

fortsatt ikke endelig avgjort, men ingen av NBLs medlemsbedrifter 

må møte i den Rådgivende Nemnd. 

9 

Konferanser 

Det har vært arrangert to tariffkonferanser i 2005 i samarbeid 

med Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF) og 

Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) 

i henholdsvis mai og november. Deltagelsen fra medlemsbedriftene 

var god. 

Hovedtema for konferansen i mai var nedbemanning/ 

omorganisering og pensjonsordninger samt at det ble 

gitt en gjennomgang av årets tariffoppgjør. 

Konferansen i november hadde lønnssystemer/lønnspolitikk 

og obligatorisk tjenestepensjon som hovedtema, 

men drøftet også Hovedavtaleforhandlingene og endringer 

i den nye Arbeidsmiljøloven. 

Kurs 

Det har vært avholdt et åpent kurs i arbeidsgiverspørsmål 

i samarbeid med Kjøttindustriens Fellesforening 

(KIFF) på Klækken Hotell. 

Målsettingen med kurset var å gi en grunnleggende 

innføring og gjennomgang av de regler det er viktig å 

kjenne til når man har personalansvar. Aktuelle lover, 

Hovedavtalen og bedriftenes egne overenskomster ble 

gjennomgått. NBL har fått meget positiv tilbakemelding 

på det faglige innholdet og gjennomføringen av 

kursene. 

Det har vært avholdt 5 bedriftsinterne kurs. 

Generell aktivitet 

Medlemmene har i 2005 gjort omfattende bruk av 

NBLs bedriftsrådgivere i personal og arbeidsgiverspørsmål. 

Hovedtyngden av sakene omhandler omstillings 

og nedbemanningsprosesser. 

NBL har i 2005 hatt flere drøftingsmøter med NNN for 

å videreutvikle samarbeidet.

Helse, miljø og sikkerhet 

Inkluderende arbeidsliv 

(IA-bedrift) 

Ved utgangen av 2005 var det 108 IAbedrifter i NBL. 

Disse bedriftene representerer til sammen 10.784 årsverk, 

det vil si ca. 64,3 % av årsverkene i NBLområdet. 

NHOfellesskapets mål var at 80 % av de ansatte skal 

jobbe i en IAbedrift innen utgangen av 2005. 

Sykefravær i NBL-bedriftene 

1. og 2. kvartal 2005 viste en klar nedgang i det legemeldte 

sykefraværet i NBL bedrifter i forhold til tilsvarende 

periode for 2004. De siste tallene fra NHO viser at 

det for 3. kvartal er en økning på 6,3 % i det legemeldte 

sykefraværet i forhold til samme periode i fjor. Tall for 4. 

kvartal og hele 2005 var ikke klare ved årsskiftet. Det er 

det legemeldte sykefraværet som innrapporteres til Trygdeetaten/ 

Rikstrygdeverket. Det egenmeldte sykefraværet 

ligger stabilt på ca. 1 % hvert kvartal, dette baserer 

seg bl.a. på undersøkelser i et utvalg av bedrifter. 

Tabellen nedenfor viser utviklingen i %: 

Legemeldt 

fravær 

NBL 

totalt 

Bakere 

Mat 

ekskl. 

bakere 

(HMS) 

Drikke 

2005 

1. kv. 05 7,0 7,3 6,6 7,2 

2. kv. 05 6,2 6,5 6,1 6,0 

3. kv. 05 7,1 7,3 7,2 6,9 

2004 7,4 7,9 7,2 7,2 

2004 - 2005 

3. kv. 04 6,9 7,3 6,7 6,8 

3. kv. 05 7,1 7,3 6,2 6,9 

0 

SorIAmorIA 

SorIAmorIA ble igangsatt høsten 2004 som et samarbeidsprosjekt 

mellom Norsk Nærings og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 

(NNN) og NBL. 

Prosjektet SorIAmorIA skal bidra til å sikre forsatt lønnsom 

drift og produksjon for næringsmiddelindustrien 

i Norge. For å kunne oppnå dette er prosjektets mål å 

etablere en fleksibel produksjonsorganisasjon som kan 

innfri både produksjonsbehovene og en tilrettelegging 

av arbeidet. 

For å sikre bred medvirkning og gjennomføring av 

prosjektet i organisasjonen, har bedriftene etablert styringsgrupper 

der ledelse, tillitsvalgte og verneombud er 

representert. 

Bedriftene valgte tre utviklingsområder: 

• 

• 

• 

kompetanse 

sykefravær 

arbeidstidsordninger/fleksibilitet 

Følgende bedrifter deltar; GRO Industrier AS, Tønsberg, 

Rieber & Søn ASA, Elverum, Stabburet AS, Brumunddal, 

A/S Nestlè Norge, Hamar, Findus Norge AS, 

Larvik og Mills DA, avd. Drammen. 

I 2005 har det vært stor aktivitet i prosjektet med deltagelse 

av de lokale styringsgruppene (hvor ledelse, tillitsvalgte 

og verneombud er representert) og de ansatte 

i bedriftene. 

I slutten av januar og i midten av oktober møttes alle 

bedriftene over to dager til en nettverkskonferanse, hvor 

henholdsvis erfaringsutveksling, sykefravær/inkluderende 

arbeidsliv, konfliktløsning og handlingsplaner/aktiviteter 

var de viktigste temaene. 

Som en oppfølgning av forventningsavklaring seminarene 

høsten 2004, stemte lederne og de ansatte i alle 

bedriftene, våren 2005, over fem av de viktigste samspillreglene.

I fabrikklokalene, kantine og andre egnede rom henger 

det nå oppe plakater i alle bedriftene i stort format, hvor 

samspillreglene fremgår. 

Alle bedriftene utarbeidet våren/høsten handlingsplaner 

med konkrete tiltak som: 

• samarbeid mellom skiftene, avdelingene og medarbeidere 

• informasjon og avdelings eller skiftmøter 

• opplæring og rullering av arbeidsoppgaver 

• arbeidstid 

• ris og ros 

• kompetanseoppbygging og fagbrevutdannelse 

• IA, oppfølgning av sykemeldte, funksjonsvurdering 

og tilrettelegging 

• konfliktløsning 

Som en del av prosjektet har flere av bedriftene også 

gjennomført medarbeidersamtale med alle sine ansatte 

og etablert regelmessige skift eller avdelingsmøter med 

fast agenda. Der hvor det er bedriftsaviser eller lignende 

blir det jevnlig skrevet om prosjektet. 

Høsten 2005 hadde alle bedriftene tilsvarende medarbeiderundersøkelse 

som høsten 2004. På spørsmålene 

relatert til samarbeid og trivsel viser resultatene at bedriftene 

er på rett vei. 

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), har besøkt Stabburet 

AS, Brumunddal og GRO Industrier AS som en del 

av prosjektet, for å finne ett eller flere gode eksempler på 

hva disse bedriftene har gjort når det gjelder likestilling/ 

mangfold. I det videre arbeidet vil det bli gjennomført 

intervjuer av ansatte, tillitsvalgte, verneombud og ledere 

som grunnlag for det videre arbeid med ”partssamarbeid 

og ledelse/ledelse i par” og ”kompetanseutvikling”. 

Grunnkurs arbeidsmiljø 

NBL har arrangert to grunnkurs arbeidsmiljø i løpet av 

året. Ett åpent kurs i samarbeid med Kjøttindustriens 

Fellesforening (KIFF) og ett bedriftsinternt kurs. 

Andre kurs 

Det har også vært avhold flere bedriftskurs med tema 

HMS og sykefraværsarbeid. 

HMS-nettverk 

HMSnettverk for større næringsmiddelbedrifter i Osloregionen 

ble videreført i 2005, hvor 2 møter er avholdt. 

Målet er utveksling av kompetanse og erfaringsutveksling. 

NBL ønsker å utvide nettverket med flere bedrifter 

til neste år.

Rekruttering og 

kompetanseutvikling 

Nytt rekrutteringsmateriell 

Grunnet den nye utdanningsreformen som trer i kraft 

fra høsten 2006 måtte det i 2005 utvikles nytt rekrutteringsmateriell 

som er i tråd med nye fag og utdanningsbetegnelser. 

I tillegg var det et generelt oppdateringsbehov 

i forhold til dagens form og uttrykk. NBL har i 

samarbeid med KIFF, FHL og RBL, samt opplæringskontorene 

og TINE, igangsatt et større utviklingsprosjekt 

hvor brosjyrer, faktaark, CDrom og internettsider 

skal gi et felles uttrykk og et løft i rekrutteringsarbeidet. 

Første brosjyre, VG1 Restaurant og Matfag ble ferdigstilt 

høsten 2005 og ble godt mottatt av målgruppen. 

Faglig råd for restaurant- og matfag 

Det nyopprettede rådet har ansvar for fagene innen restaurant 

og matfagområdet. 

NBL og KIFF har felles representasjon i rådet og besitter 

nestledervervet. I reformprosessen spiller rådet en viktig 

rolle, og har blant annet ansvar for å utvikle kompetanseplattformene 

i det enkelte fag. Denne beskriver hva 

en fagutdannet skal utføre/kunne i sitt daglige arbeid. 

Kompetanseplattformen legger således grunnlaget for 

utviklingen av læreplaner og utdanningsløpet. Det vil 

bli endringer i fagutdanningen i forbindelse med innføringen 

av reformen kunnskapsløftet fra høsten 2006. 

NBL har både i faglig råd, via NHO sentralt og gjennom 

direkte kontakt med utdanningsmyndighetene i 

2005 arbeidet aktivt for å oppnå et best mulig resultat 

for fagene innen NBLs område. 

2 

Næringsmiddelkonferansen 

Næringsmiddelkonferansen er landets fremste møteplass 

for den som ønsker å holde seg oppdatert på endringer 

og nyheter innen fagopplæring, rekruttering og kompetanseutvikling 

i matsektoren. NBL samarbeider med 

FHL, KIFF, TINE og LA om arrangementet. Konferansen 

i 2005 ble gjennomført i Trondheim 28. 29. september 

med 160 deltagere. 

Matbransjens Kompetansepris 2005 

Matbransjens Kompetansepris ble delt ut på Næringsmiddelkonferansen 

2005 for andre gang. 

Formålet med prisen er å synliggjøre den som utmerker 

seg med sin satsing innen kompetanseområdet, enten 

ved utvikling av medarbeidernes kompetanse, ved fokus 

på rekruttering og fagopplæring eller ved kompetansetiltak 

som har gitt resultatforbedringer ved økt trivsel, 

økt effektivitet, lavere turnover, bedre kundetilfredshet 

eller læringsmiljø. 

Vinneren av årets pris, TINE BA, har over lang tid utmerket 

seg ved sitt gjennomarbeidede og konstante fokus 

på faglig opplæring og menneskelig utvikling. Juryen la 

vekt på at bedriftens målrettede satsing på kompetanseutvikling 

er en del av dens grunnleggende kultur.

FoU 

NBLs FoU- og innovasjonsrapport 

I 2005 gjennomførte NBL for første gang en systematisk 

FoU og innovasjonsundersøkelse. Målet med undersøkelsen 

var å skaffe mer systematisk kunnskap om 

medlemsbedriftenes innovasjonsaktiviteter. 45 bedrifter 

svarte. Disse representerer 127 virksomheter og en omsetning 

på over 23 milliarder kroner. 

NBL har utarbeidet en egen rapport over resultatene. 

Undersøkelsen viser at nye produkter står for en betydelig 

andel av omsetningen og gir god lønnsomhet. Leverandørene 

er de viktigste samarbeidspartnerne. Undersøkelsen 

bekrefter antagelsen om at bedriftene bruker 

FoUinstituttene i sitt utviklingsarbeid i større grad enn 

tidligere, sammenliknet med en undersøkelse som ble 

gjennomført i 1995. 

SkatteFUNN var i 2005 den viktigste eksterne finansieringskilden 

ifølge bedriftene. NBL arbeidet i 2005 

for at SkatteFUNN videreføres i nåværende form. Dokumentasjonen 

i undersøkelsen gir NBLs standpunkt 

tyngde når ordningen skal evalueres. NBL planlegger en 

tilsvarende undersøkelse i 2006. 

Ernæring og helse 

Arbeidet med ernæring og helse har vært hovedområdet 

for NBLs FoUarbeid i 2005. NBL satte i gang ”Nettverk 

1 Mat & Helse” høsten 2004 i samarbeid med 

MATFORSK. Her deltok 16 bedrifter som representerte 

ca. 12 000 industriarbeidsplasser. Målet for nettverket 

var å få flere sunnere produkter på markedet, samt å øke 

kompetansen på fagområdet i bedriftene. Det var også et 

underliggende mål å vise og dokumentere at industrien 

tar problemene med overvekt og følgesykdommene på 

alvor. NBL fikk en rekke positive oppslag i dagspressen 

og i radio om arbeidet i nettverket. 

Nettverket ble avsluttet i juni 2005 med en utstilling 

av bedriftenes produkter innen segmentet ”sunnere produkter”, 

samt en presentasjon av en samlet oversikt over 

produktene som var lansert på markedet de siste to år. 

Listen viste at de 16 bedriftene som deltok sto bak 215 

nye eller endrede produkter. Nytt nettverk ble startet 

høsten 2005. Her deltar 10 bedrifter. Mål og arbeidsform 

er videreført fra det første nettverket. 

Partnerskap mot fedme 

En samlet og koordinert innsats er nødvendig dersom vi 

skal få resultater i arbeidet med å bekjempe problemene 

som overvekt og fedme skaper. NBL tok derfor initiativ 

til å samle representanter fra myndighetene sammen 

med ernæringsfaglige miljøer og industrien. Dette ble 

oppstarten til gruppen ”Partnerskap mot fedme”. I 

gruppen deltar lederen for Nasjonalt råd for ernæring og 

representanter fra Universitetet i Oslo, Idrettshøyskolen, 

Sosial og helsedirektoratet, MATFORSK og NBL. 

Akrylamid 

Internasjonalt har problemene med akrylamid i mat fått 

ny fokus i 2005, spesielt i Tyskland. NBLs arbeid i prosjektet 

”Akrylamid i varmebehandlede næringsmidler” 

og de resultatene man har fått, var da nyttig å kunne vise 

til. CIAA har i 2005 utarbeidet ”Akrylamide Toolbox” 

som gir bedriftene ideer og forslag til hvordan den enkelte 

bedrift kan arbeide med problemene. 

NBLs akrylamid prosjekt, som er finansiert av Forskningsrådet, 

avsluttes i 2006. 

EU-prosjekter 

NBL har, med meget god assistanse av MATFORSK, 

sendt inn to søknader til EUprogrammet Collective 

Research. Det ene prosjektet ønsker å finne frem til en 

metode for å redusere det naturlige sukkeret i fruktjuicer 

og den andre søknaden ønsker å finne frem til metoder 

for å fremstille grovt byggbrød med lavere innhold av 

salt. En rekke land har meldt sin interesse for å delta 

i disse to prosjektene. Begge søknadene gikk gjennom 

første søknadsrunde. Dersom NBL får positivt svar i 

den avsluttende behandlingen, og blir enig med EU i 

kontraktsforhandlingene, antar vi at prosjektene kan 

starte opp høsten 2006.

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter 

NBL er representert i styret i Fondet. Etter en omorganisering 

av arbeidet fungerer styret meget bra med 

et godt samarbeid med Styret for Avtalemidlene over 

jordbruksavtalen og med Norges forskningsråd. NBL 

tok i 2005 initiativ til at aktuelle bransjer skal være med 

på å prioritere forskningsområdene som Fondet skal 

finansiere de nærmeste årene. Disse prioriteringene lå 

bl.a. til grunn da Fondets midler ble utlyst og var også 

med da søknadene ble behandlet i styret. Bedriftenes 

engasjement er av stor betydning slik at vi kan sikre at 

midlene fra Fondet brukes til forskning på områder som 

har relevans for hele verdikjeden, også den bearbeidede 

næringsmiddelindustrien. 

Finansiering av FoU arbeidet 

Innovasjon Norge har i 2005 bidratt økonomisk til arbeidet 

med FoU og innovasjon i NBL. Uten denne støtten 

ville dette arbeidet ikke vært mulig. Ny søknad er 

sendt Innovasjon Norge om finansiering for 2006 og 

2007.

Emballasje 

NBL har ikke egen ”spisskompetanse” på emballasjespørsmål, 

men har engasjert seg sterkt når det gjelder 

organiseringen av innsamling av brukt emballasje på en 

mest mulig kostnadseffektiv måte. Målet er at industrien 

selv skal håndtere innsamling av brukt emballasje slik at 

myndighetene ikke velger å innføre emballasjeavgifter. 

I 2005 lykkes NBL, sammen med dagligvarehandelen 

og emballasjeindustrien, å etablere et nytt selskap, ”Emballasjeretur 

AS”, som driftsselskap for Plastretur AS 

og Returkartong AS. Disse selskapene har ikke lenger 

egne administrasjoner. Allerede første driftsår, 2006, vil 

omorganiseringen føre til betydelige besparelser på det 

administrative området. På sikt kan det være aktuelt å 

overføre flere arbeidsoppgaver til det nye selskapet. 

5 

NBL har i 2005 samarbeidet med Den Norske Emballasjeforening 

når det gjelder etterutdanning av bedriftenes 

ansvarlige for emballasje, herunder arbeidet med emballasjeoptimering. 

Arbeidet vil bli videreført i 2006. 

NBL har i 2005 ikke engasjert seg i spørsmålet om 

grunnavgift på engangsemballasje siden berørte medlemsbedrifter 

har hatt ulikt syn i denne saken.

Organisasjonen 

NBLs generalforsamling fant sted på Hotell Bristol i 

Oslo 15. mars 2005 med 60 representanter fra 40 bedrifter. 

Årsberetning og regnskap ble enstemmig godkjent. Generalforsamlingen 

vedtok uendret kontingent for 2006 

sammenliknet med 2005. 1,7 promille av bedriftenes 

samlede lønnsutbetaling og minstekontingent på kr. 

2.500,. 

Adm. direktør Truls Hauge, Norgesmøllene DA, salgsdirektør 

Tore Wahl, Kraft Foods Norge og konsernsjef 

Leif Stråtveit, Kavli Holding AS ble takket av for god 

innsats som styremedlemmer av NBLs styreleder, Håkon 

Mageli. 

Adm. direktør Hans Jacob Randgaard, Cerealia AS, informasjonsdirektør 

Jan Robert Kvam, JL Tiedemanns 

Tobaksfabrik AS og direktør Lise Bergan, Kraft Foods 

Norge AS ble valgt som nye styremedlemmer. Adm. direktør 

Dag Swanstrøm, Synnøve Finden AS, ble valgt 

som nytt 1. varamedlem. 

Temadag 

160 personer var til tilstede på temadagen som ble avviklet 

umiddelbart etter generalforsamlingen. Dagen ble 

avsluttet med middag og sosialt samvær for 134 inviterte 

gjester. 

Styret 

Styret har avholdt 4 styremøter, en studietur til Washington 

i USA og behandlet 70 saker. 

Rådgivende utvalg 

NBL har i 2005 hatt seks utvalg bestående av fagspesialister 

som er rådgivende for administrasjonen. 51 personer 

er representert i styret og utvalgene. 

Økonomi 

Regnskapet for 2005 viser et overskudd på kr. 782.000, 

mot et budsjettert underskudd på kr. 652.328, etter 

finansinntekter. De viktigste årsakene til at resultatet 

er bedre enn budsjett skyldes ekstraordinær overføring 

av midler fra Opplysnings og Utviklingsfondet, lavere 

personalkostnader, høyere finansinntekter og noe lavere 

driftsutgifter enn budsjettert. 

En medarbeidet sluttet i løpet av året og er bare delvis 

erstattet. En medarbeider har hatt 80 % permisjon og 

vikar i forbindelse med nedkomstpermisjon er løst internt. 

Inntektene fra medlemsbedriftene ble i 2005 for første 

gang lavere enn foregående år, fordi en rekke bedrifter 

har foretatt større nedbemanninger. Det er grunn til å 

regne med at den utviklingen vil fortsette i de kommende 

år, samtidig som mulighetene for å få nye medlemmer 

er begrenset. 

Administrasjonen 

NBLs administrasjon, inklusive ansatte som er ansatt 

i NBL, men arbeider i bransjeforeningene, bestod per 

31.12.2005 av 21 personer, inklusive to som har nedkomstpermisjon 

og en som har 80 % permisjon. NBL 

har solgt 65 % av en stilling til KIFF på området web 

og trykksaker m.m., samtidig som NBL har kjøpt 20 % 

av en stilling fra KIFF for å dekke området rekruttering 

og fagopplæring. 

Tre personer slutter per 31.12.2005, slik at NBLs administrasjon 

per 1. januar 2006 består av 18 ansatte personer. 

Av disse har en nedkomstpermisjon og en 80 % 

permisjon. En arbeider i 90 % stilling og en har 80 % 

stilling.

NBL har i 2005 ivaretatt sekretariatsfunksjonen for 

Baker og Konditorbransjens Landsforening (BKLF), 

Norske Sjokoladefabrikkers Forening, Margarinindustriens 

Bransjeforening, Oslo Baker og Konditorlaug 

(OBKL), Bryggeri og Mineralvannforeningen (BROM 

– ren bryggeriforening fra 1.7.2005) og Rentpack AS 

(tidligere Returbrett AS). Med virkning fra 1.1.2005 

ble opplysningskontoret for brød og bakervarer (Brødfakta) 

lagt ned. Det arbeides med å starte opp et nytt 

opplysningskontor for bakervarer og kornprodukter fra 

1.1.2007. 

Det har vært avholdt faste ledermøter en gang per uke 

og personalmøter en gang per måned. Alle ansatte har 

hatt medarbeidersamtaler. Per 31.12.2005 var det ansatt 

i alt 12 menn og 9 kvinner i NBL. NBL har verneombud 

og er tilsluttet bedriftshelsetjeneste. NBL er IA bedrift, 

forurenser ikke og har et godt arbeidsmiljø.

NBLs styre per . 2.2005 

Leder: 

Direktør 

Håkon Mageli 

Orkla Foods A.S. 

Tlf: 66 81 61 00 

Email: hakon.mageli@orklafoods.no 

Konserndirektør 

Peter Wesenberg 

Arcus AS, Oslo 

Tlf: 22 97 55 00 

Email: peter.wesenberg@arcus.no 

Adm. direktør 

Dag Swanstrøm 

Synnøve Finden ASA 

Tlf: 23 33 44 00 

Email: dag.swanstrom@synnove.no 

Daglig leder 

Garman Bore 

Leirvik Dampbakeri as 

Tlf: 53 40 31 10 

Email: leirvikd@online.no 

Nestleder: 


Otto Geheb 

Geheb Conditori A/S 

Tlf: 38 04 19 65 

Email: oageheb@online.no 


Hans Jacob Rangaard 

Cerealia AS 

Tlf: 22 89 34 06 

Email: hans.jacob.randgaard@cerealia.no 

Informasjonsdirektør 

Jan Robert Kvam 

JL Tiedemanns Tobaksfabrik AS 

Tlf: 22 08 12 84 

Email: jan.robert.kvam@jlt.no 

9 


Jan Bodd 

Ringnes a.s 

Tlf: 22 06 95 00 

Email: jan.bodd@ringnes.no 


Knut G. Heje 

AS Agra Industrier 

Tlf: 22 37 84 90 

Email: knut.g.heje@agra.no 

Direktør 

Lise Bergan 

Kraft Foods Norge AS 

Tlf: 22 40 04 22 

Email: lbergan@krafteurope.com

NBLs administrasjon 

per 1.1.06 

Knut Maroni 


Tlf: 23 08 87 03 

E-mail: knut.maroni@nbl.no 

Berit Bull-Gjertsen 

Seksjonssjef 

FoU og kompetanse 

Tlf: 23 08 87 11 

E-mail: berit.bullgjertsen@nbl.no 

Gunnar Treu Jacobsen 

Bedriftsrådgiver 

HMS (permisjon 80% til 15.11.06) 

Tlf: 23 08 87 15 

E-mail: gunnar.t.jacobsen@nbl.no 

Carl E. Rønneberg 

Direktør 

Arb. vilkår, HMS og kompetanse 

Tlf: 23 08 87 07 

E-mail: carl.ronneberg@nbl.no 

Anders Vangen 

Daglig leder, Baker- og konditorbransjens 

Landsforening 

Tlf: 23 08 87 14 

E-mail: anders.vangen@nbl.no 

Steinar Høie 

Bedriftsrådgiver 

Matpolitikk 

Tlf: 23 08 87 17 

E-mail: steinar.hoie@nbl.no 

20 

Roald Gulbrandsen 

Direktør 


Tlf: 23 08 87 13 

E-mail: roald.gulbrandsen@nbl.no 

Dag Kjetil Øyna 

Advokat/Fagsjef 


Tlf: 23 08 87 08 

E-mail: dag.k.oyna@nbl.no 

Anne Brit Slettebø 

Advokat 

Lønns- og arbeidsvilkår, HMS 

Tlf: 23 08 87 09 

E-mail: anne.brit.slettebo@nbl.no

Sigbjørn S. Mygland 

Advokat, Næringspolitikk/ 

Lønns- og arbeidsvilkår 

Tlf: 23 08 87 22 

E-mail: sigbjorn.mygland@nbl.no 

Nina Skjelbred 

Konsulent (permisjon til jan. 07) 

Tlf: 23 08 87 04 

E-mail: nina.skjelbred@nbl.no 

Liv Jorunn Ayling 

Regnskapssjef 

Tlf: 23 08 87 06 

E-mail: jorunn.ayling@nbl.no 

Monica Ahlsen Egeberg 

Administrasjonssekretær 

Lønns- og arbeidsvilkår 

Tlf: 23 08 87 12 

E-mail: monica.ahlsen@nbl.no 

21 

Astrid M. Tøsse 

Administrasjonssekretær 

Tlf: 23 08 87 02 

E-mail: astrid.tosse@nbl.no 

Anne Bergman 

Webredaktør 

Web/trykksaker 

Tlf: 23 08 86 82 

E-mail: anne.bergman@nbl.no

Medlemmer i NBLs 

fagutvalg per 31.12.05 

Handelspolitisk Utvalg 

Direktør Ulf Lem (leder) 

Firda Canning Co. A/S 

Adm. direktør André Gobel 

A/S Nestlé Norge 

Adm. direktør Knut G. Heje 

AS Agra Industrier 

Informasjonsdirektør Jan Robert Kvam 


Spesialrådgiver Handelspolitikk Ida Bjerke Olsen 

Rieber & Søn ASA, Divisjon Foods Nordic 

Innkjøpssjef Øyvind Bøgle 

Cerealia AS, Avd. Oslo 

Handelspolitisk rådgiver Nils Kr. Nersten 

Orkla Foods A.S 

Adm. direktør Robert Nes 

Martin Nordby AS 

Daglig leder Karsten F. Hansen 

Brynild-Gruppen AS 

Arbeidsgiverpolitisk Utvalg 

Personal- og org.direktør Sven E. Skøld (leder) 

Coca-Cola Drikker AS 

HR-Direktør Terje Solberg 

Stabburet AS 

Personalsjef Tor Petlund 

Mills DA 

Adm. direktør Otto Geheb 

Geheb Conditori AS 

Direktør Gunnar Stokke 

Rieber & Søn ASA, Denja 

HR-Direktør Bjørn Delbæk 

Ringnes AS 

22 

HR Manager Margitt Tømmerbakk 

Kraft Foods Norge AS 

Emballasjeutvalget 

Fagsjef emballasje Atle Tvedt Pedersen 

Rieber & Søn ASA, Divisjon Foods Nordic 

Direktør forretningsutvikling Jan Weyergang 

Vectura AS 

Daglig leder Morten Sundell 

Rentpack AS 

Fagleder/emballasje Ragnar T. Solgaard 

TINE Norske Meierier BA 

Innkjøpssjef Tore S. Knudsen 


Utvalget for Innovasjon og Kompetanse 

Utviklingsdirektør Kari Wulf (leder) 

Norgesmøllene DA 

Direktør Bent Nygaard 

Findus Norge AS 

Økonomileder Unni Christensen 

Christensen A/S Bakeri og Konditori 

Seksjonssjef personal Liv-Anne Raa 

Rieber & Søn ASA 

Bakermester Terje Næss 

Nøtterø Bakeri & Konditori AS 

PU-direktør Edel Anita Westhagen 

Stabburet AS 

Direktør Forretningsutvikl. Mia Bergmann 

Mills DA 

Daglig leder Torild Sesseng 

RiBaGo as 

Personal- og org.sjef Karl Johan Kolltveit 

Ringnes as

Kommunikasjonsutvalget 

Informasjonsdirektør Jan Robert Kvam (leder) 


Informasjonssjef Robert Rønning 

Stabburet AS 

Kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud 


Informasjonsdirektør Anne Marit Schiong 

Ringnes AS 

Direktør Helge Hasselgård 

Bryggeriforeningen 

Matpolitikkutvalget 

Leder matsikkerhet Terje Solbakken (leder) 

Orkla Foods A.S 

Kvalitetsdirektør Ragnar Berger 

Rieber & Søn ASA, 

Kvalitetssjef Paul Aitkenhead 

Mills DA 

Rådgiver Turid Erlandsen Eide 

A/S Pals 

Kvalitetssjef Marianne Stordal 

Hennig-Olsen Is A/S 

Fabrikkdirektør Ole Torp 

Nen-Produkter AS 

Kvalitetssjef Inger-Lise Baardsen 

Brynild-Gruppen 

Kvalitetssjef Irena Brustad 

Collett Pharma AS 

Kvalitetssjef Monica Hagen 


Ernæringsfysiolog Linda Granlund 

Mills DA 

23 

NBLs valgkomite 

Sylvi Lem (leder) 

Firda Canning AS 

Direktør Carl W. Carlberg 


Disponent Morten Samson 

W.B. Samson AS 

Adm. direktør Terje Aass 

Aktieselskapet P.Ltz. Aass 

Adm. direktør Håkon Chr. Andersen 

Orkla Foods AS 

Vararepresentanter 

Bakermester Terje Næss 

Nøtterø Bakeri og Konditori AS 

Disponent Karl-Fredrik Rød 

Ferdigmat AS 

NHOs Hovedstyre 

Direktør Håkon Mageli, Orkla Foods AS 

Adm. direktør Knut G. Heje, A.S. Agra Industrier 

Vararepresentanter 

Adm. direktør Jan Bodd, Ringnes AS 

Konserndirektør Peter Wesenberg, Arcus AS 

NHOs Arbeidsutvalg 

Direktør Håkon Mageli, Orkla Foods AS 

NHO’s Arbeidsmiljøfond 

Adm. direktør Otto Geheb, Geheb Conditori AS 

(leder) 

NHOs Kontrollkomite 

Adm. direktør Knut G. Heje, A.S. Agra Industrier 

(leder) 

NHOs Utvalg for mindre bedrifter 

Adm. direktør Arnt Hals, Baker Hansen AS 

NHOs Utvalg for familieeide bedrifter 

Adm. direktør Terje Aass, Aktieselskapet P.Ltz. Ass

Resultatregnskap 

01.01.05 - 31.12.05 

(Alle beløp i hele 1.000 kr) 2005 2004 

Inntekter 

24 

Regskap 

Drift Opp/Ut TOTALT Budsjett Regnskap 

Medlemskontingent 9 992 0 9 992 10 345 10 120 

Prosjektinntekter 182 3 101 3 283 2 688 2 739 

Tilskudd eksternt/refusjoner 573 0 573 350 351 

Sekretariatsgodtgjørelse / tilskudd AMF 5 948 0 5 948 6 046 6 459 

Opp/Ut tilskudd 0 3 507 3 507 3 000 3 110 

Gevinst ved avgang anleggsmidler 52 0 52 0 3 

SUM INNTEKTER 16 747 6 608 23 355 22 429 22 782 

Personalkostnader 12 129 2 087 14 216 14 564 14 308 

Adminitrasjonskostnader 

Avskr. på driftsmidler 158 33 191 191 254 

Husleie og kostnader vedr. lokaler 1 191 192 1 383 1 329 1 305 

Leie maskiner og inventar og lignende 45 9 54 103 89 

Anskaffelse IT/maskiner/inventar 127 26 153 139 181 

Rep. og vedlikehold bygninger/maskiner 40 8 48 53 82 

Honorarer/kjøp av tjenester 691 1 803 2 494 2 534 2 228 

Andre kontorkostnader 535 210 745 833 787 

Bilkostnader 143 29 172 194 201 

Reisekostnader 542 401 943 1 063 1 253 

Informasjon, marked og representasjon 52 371 423 170 273 

Møter, arrangement, kurs, konferanse 0 938 938 1 058 781 

Generalforsamling/styre/utvalg 832 0 832 737 947 

Forsikringer, kontingenter og gaver 161 214 375 330 266 

Tap på fordringer 0 0 0 0 3 

Bidrag/støtter 4 277 281 130 224 

SUM ADMINISTRASJONSKOSTNADER 4 521 4 511 9 032 8 804 8 874 

SUM DRIFTSKOSTNADER 16 650 6 598 23 248 23 368 23 182 

DRIFTSRESULTAT 96 10 106 - 999 - 400 

Finansinntekter og finanskostnader 

Finansinntekter 94 585 679 350 513 

Finanskostander - 2 - 1 - 3 - 3 - 3 

NETTO FINANSPOSTER 92 584 676 347 510 

RESULTAT 188 594 782 - 652 110

Balanse 

per 31.12.2005 

(Beløp i hele 1.000 kr) 2005 2004 

EIENDELER 

Anleggsmidler 

Varige driftsmidler 

Transportmidler 826 804 

Sum varige driftsmidler 826 804 

Omløpsmidler 

Fordringer 

Andre fordringer 1 590 1 099 

Sum fordringer 1 590 1 099 

Investeringer 

Markedsbaserte obligasjoner/fondsplassering 4 291 3 752 

Sum investeringer 4 291 3 752 

Bankinnskudd og kontanter 7 223 6 893 

Sum omløpsmidler 13 104 11 744 

SUM EIENDELER 13 930 12 548 

EGENKAPITAL OG GJELD 

Egenkapital 

Egenkapital opp./utv. fond 3 871 3 420 

Årets resultat oppl./utv. fond 594 451 

Sum egenkapital oppl./utv. fond 4 465 3 871 

Opptjent egenkapital 

Annen egenkapital 4 789 5 130 

Årets resultat 188 - 341 

Sum opptjent egenkapital 4 977 4 789 

SUM EGENKAPITAL 9 442 8 660 

Gjeld 

Avsetning for forpliktelser 

Avsetning for forpliktelser 808 1 295 

Sum avsetning for forpliktelser 808 1 295 

Kortsiktig gjeld 

Leverandørgjeld 1 185 476 

Skattetrekk og andre trekk 563 566 

Skyldig offentlige avgifter 425 439 

Annen kortsiktig gjeld 1 507 1 112 

Sum kortsiktig gjeld 3 680 2 593 

SUM GJELD 4 488 3 888 

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 13 930 12 548 

25

Revisjonsberetning 

26

Næringsmiddelbedriftenes Landsforening 

Postadresse: Postboks 5472 Majorstuen 

Besøksadresse: Essendropsgate 6 

0305 OSLO 

Tlf.: 23 08 87 00 

Faks: 23 08 87 20 

E-post: firmapost@nbl.no 

Internett: www.nbl.no 

28

NBLs årsberetning 2005 - NHO Mat og Drikke

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?