Bok Vilje til endring (2802,94 Kb) - Mother Courage

Vilje til endring – Sosialt entreprenørskap på norsk
skeptisk til. Om min deltakelse i prosjektet, må jeg si at jeg verken
som skuespiller eller instruktør våger å bevege meg ut i det.
Det var en ærlig sak. Hun skal ha honnør for det. Men hun skriver
videre:
– Jeg har tro på at rollespill kan fungere som terapi for incestutsatte
og som teater, men som kunst, vil det ikke fungere. Teater
som terapi kan være virkningsfullt for de som er med på det. Det
kalles psykodrama, men kan ikke presenteres for et publikum.
Det var tre sider med «stakkars deg Wivi, du er et offer». Dette
illustrerer dessverre samfunnets holding til incest og overgrepsutsatte.
Det er med på å usynliggjøre dem. De har å oppføre seg som
de ofrene de er. Men Wivi hadde ingen «offervilje»!
Det var da vi fikk ideen om å lage et fotografisk teater, på ren
trass. Vi skulle motbevise at teaterkunst ikke kunne brukes som
middel i kampen mot overgrep.
Møte med en overgriper
I februar 2007 hadde Dagbladet Magasinet et seks siders oppslag
om Frank-Thomas Holen Andersen. Han hadde sonet en dom for
overgrep. 27 måneder frihetsberøvelse var han idømt for å ha forgrepet
seg på fire unge gutter. Nå sto han fram med navn og bilde
og fortalte sin historie. Tøft gjort? Dumt gjort? Wivi og jeg hadde
en formening om at overgriperen er en stor del av problemet incest
og seksuelle overgrep, ergo er han en del av løsningen.
– Kan man forstå en overgriper?
– Man kan forsøke.
Som Frank-Thomas selv sier det; Fravær av fordømmelse er ikke
å godta, men et skritt i retningen av å forsøke å forstå. Frank-Thomas
er ærlig. Brutalt ærlig. Han utfordrer. Når overgriperen viser seg å
være reflektert ærlig og ekte, hvor skal vi da gjøre av frykten? Raseriet?
Hevnlysten?
40