Bok Vilje til endring (2802,94 Kb) - Mother Courage

Vilje til endring – Sosialt entreprenørskap på norsk
Dette var en av mange hendelser som fikk gutten til å føle at språket
hans ikke nådde fram, at språket til en gutt på 10-12 år ikke var av
noen betydning. Han hadde opplevd mer traumatiske ting, men
denne hendelsen ble på en måte et symbol på det som senere kom
til å plage ham – følelsen av å være betydningsløs. Reaksjonen var
å slå seg selv på kinnet til han begynte å blø neseblod. Andre utfall,
kunne handle om at han ble utagerende og aggressiv, og påførte
andre skade.
Magne Raundalen fortalte en gang om en gutt som var nokså
rabiat, og som det viste seg at bare hadde to ord for sitt følelsesliv:
«Gøy» og «kjedelig». Det kan være livsviktig å utvikle språkrepertoaret
for ikke å bli en fare for seg selv og omgivelsene.
Mitt ønske er at alle skal utvikle sin genuine røst. Målet er at folk
skal skrive fram sine egne erfaringer, tanker eller bilder. Jeg siterer
Trude Marstein: «Å skrive demper ikke dødsangsten; å skrive gjør
ting og følelser virkelige, virkeligheten mer betydningsfull og meg
mer redd for å dø. Jeg var alltid så redd for at ting skulle forsvinne,
at noe skulle være bortkastet – hendelser, tanker, bilder jeg så og alt
de vekket – men nå er ingenting lenger bortkastet, alt kan forestilles
å ha vært en virkelig forutsetning: dunjakka jeg aldri fikk, den
kvisete gutten som vraket meg, tusenlappen jeg mistet, alle minuttene
i kø på postkontoret og vinmonopolet, familieselskaper, et
ubrukelig grunnfag, alle bakrusdagene. Det å skrive har erstattet
mye av livsangsten med dødsangst, og det er tross alt mer rasjonelt,
mer konstruktivt. Meningsløsheten er svekket i sin overbevisning.
Nå står tingene og fenomenene og strutter av mening, for eksempel
bare det nedtagga cocacolaskiltet på den nedlagte igjenspikrede
malingsavskallede pølsebua der, hvor mye betydning er ikke heftet
til det? Det er ikke til å holde ut» (Trude Marstein: 2004 s.163)
28