Bok Vilje til endring (2802,94 Kb) - Mother Courage

Jorunn Solli Språket er for alle
av det samme, har det oppstått kontakt. Det er sjelden morsomt
hvis noen skal overforklare en vits. Det samme gjelder når man
skriver. Man må ha tillit til at mottageren vil skjønne underteksten
eller det som står mellom linjene. Selv har jeg problemer med tekster
som blir matet inn med teskje. Vi må tørre å ta sjansen på ikke
å bli forstått av alle.
Jeg har ofte frydet meg over uventede tolkninger og tilbakemeldinger
på det jeg har skrevet, og jeg vet at det går an å føle lykke når
man har klart å uttrykke noe særegent og konkretisert de abstrakte
følelsene. Det være seg glede, sorg eller noe av alt det som befinner
seg midt i mellom.
Er man først hekta på skriving, skulle det være helt unødvendig
å kjede seg. Ha en notatbok og beskriv det du ser nå du sitter på
bussen, noter morsomme dialoger, formuler noen forunderlige
tanker eller anekdoter.
Språket, et offentlig framkomstmiddel
Noen har opplevd at språket ikke når fram. Kanskje har de hatt
foreldre som ikke har kunnet eller villet forstå? Andre har vært i så
autoritære miljøer at det ikke har hjulpet hvordan de enn har prøvd
å uttrykke seg. Mange blir tause eller aggressive fordi de ikke er blitt
sett eller hørt. De tror kanskje ikke at språket kan påvirke omgivelsene
eller deres egen virkelighet.
En gutt vokste opp i et dårlig fungerende hjem der foreldrene
kranglet mye. Han innrettet seg, han var lett å ha med å gjøre og
han svelget alle ydmykelser. Til tross for at han var virkelig redd,
hadde han bestemt seg for å snakke med moren sin. Hun var jo
sosionom og veldig opptatt av folks ve og vel. En formiddag han
hadde ryddet kjøkkenet, bestemte han seg for å snakke med henne.
Han fortalte at han ble ordentlig redd av alt bråket hjemme. Moren
repliserte med at han jo fikk mat og kunne spise seg mett.
27