Bok Vilje til endring (2802,94 Kb) - Mother Courage

Recommendations

Info

Vilje til endring – Sosialt entreprenørskap på norsk Det var som om noe blokkerte min mulighet til å uttrykke meg nyansert, presist, variert og forståelig. Når man er plaget av angst eller depresjon kan det være vanskelig å uttrykke seg muntlig eller skriftlig. Jeg tror at hvis vi heller går inn bakdøra og jobber aktivt med språket, vil vi bli mindre forknytte når vi skal formulere oss. Som en følge av dette, kan vi oppleve å få mer kontroll over våre mentale plager. Jeg har fremdeles tungt for å skrive, men er over smerten. Nå føler jeg meg inkludert i et språkfellesskap på en annen måte. Nå kan jeg endelig skrive på en måte jeg ikke skammer meg over, og det var også denne erfaringen som gjorde at jeg startet Tekstuniverset. Vi må ikke utelukke noen fra dette fellesskapet – for språket er for alle. «Folk og Matroser, selv elskende, misforstaar hinannen i lange Baner, fordi de ikke formaar at udtrykke deres Følelser. De brender inde med dem; de faar forkerte og forskruede Følelser; de bliver tilsidst stumpe og følelsesløse af Mangel paa Udtryksevne» (Paul V. Rubow: 1964 s.282). Slipp språket løs – det er alltid vår Jeg tror at manglende evne til å utrykke seg kan føre til mye ensomhet. En type eksistensiell ensomhet deler nok alle mennesker, men gjennom språket kan man oppnå glimt av kontakt. Vi kan i det minste føle at vi er alene sammen. Jeg tror paradoksalt nok at vi vil føle oss mindre ensomme dersom vi opparbeidet evne til å klare å uttrykke ensomheten. Det er en god følelse når man skjønner man har nådd fram til noen, ved at det man sier eller skriver leder til at man mottar menings full respons. Responsen kan være overraskende og interessant, morsom eller aller helst klok. Forhåpentligvis har også det usagte blitt oppfattet. Bare tenk på humor. Hvis det er flere som ler 26
Jorunn Solli Språket er for alle av det samme, har det oppstått kontakt. Det er sjelden morsomt hvis noen skal overforklare en vits. Det samme gjelder når man skriver. Man må ha tillit til at mottageren vil skjønne underteksten eller det som står mellom linjene. Selv har jeg problemer med tekster som blir matet inn med teskje. Vi må tørre å ta sjansen på ikke å bli forstått av alle. Jeg har ofte frydet meg over uventede tolkninger og tilbakemeldinger på det jeg har skrevet, og jeg vet at det går an å føle lykke når man har klart å uttrykke noe særegent og konkretisert de abstrakte følelsene. Det være seg glede, sorg eller noe av alt det som befinner seg midt i mellom. Er man først hekta på skriving, skulle det være helt unødvendig å kjede seg. Ha en notatbok og beskriv det du ser nå du sitter på bussen, noter morsomme dialoger, formuler noen forunderlige tanker eller anekdoter. Språket, et offentlig framkomstmiddel Noen har opplevd at språket ikke når fram. Kanskje har de hatt foreldre som ikke har kunnet eller villet forstå? Andre har vært i så autoritære miljøer at det ikke har hjulpet hvordan de enn har prøvd å uttrykke seg. Mange blir tause eller aggressive fordi de ikke er blitt sett eller hørt. De tror kanskje ikke at språket kan påvirke omgivelsene eller deres egen virkelighet. En gutt vokste opp i et dårlig fungerende hjem der foreldrene kranglet mye. Han innrettet seg, han var lett å ha med å gjøre og han svelget alle ydmykelser. Til tross for at han var virkelig redd, hadde han bestemt seg for å snakke med moren sin. Hun var jo sosionom og veldig opptatt av folks ve og vel. En formiddag han hadde ryddet kjøkkenet, bestemte han seg for å snakke med henne. Han fortalte at han ble ordentlig redd av alt bråket hjemme. Moren repliserte med at han jo fikk mat og kunne spise seg mett. 27
Page 1 and 2: Bitten Schei og Elisabeth Rønnevig
Page 3 and 4: Redaktører: Bitten Schei og Elisab
Page 5 and 6: FoRoRd Vi har reist gjennom et land
Page 7 and 8: til oss. Vi gir også en stor takk
Page 9 and 10: Blå kuer Acholi - møte med lidels
Page 11 and 12: Bitten Schei Blå kuer Kampala, hvo
Page 13 and 14: Bitten Schei Blå kuer barna». Sli
Page 15 and 16: Kvinner eier 1% av verdens eiendom
Page 17 and 18: Bitten Schei Blå kuer første gris
Page 19 and 20: Finnes det blå kuer? Bitten Schei
Page 21 and 22: Bitten Schei Blå kuer I boka «Dea
Page 23 and 24: Bitten Schei Blå kuer På en av mi
Page 25: Språket er for alle Men alle har v
Page 29 and 30: Jorunn Solli Språket er for alle D
Page 31 and 32: Jorunn Solli Språket er for alle v
Page 33 and 34: Jorunn Solli Språket er for alle D
Page 35 and 36: Barna i verden ved siden av - Det e
Page 37 and 38: heidi Saxegaard Eriksen og Wivi ing
Page 49 and 50: La ballen rulle! Akers Avis Grorudd
Page 51 and 52: Glenn Andersen og Tor Sandnes La ba
Page 53 and 54: Glenn Andersen og Tor Sandnes La ba
Page 55 and 56: Beate R. Zahl «Hun er opptatt av
Page 57 and 58: Beate R. Zahl Vold i nære relasjon
Page 67 and 68: EduSport Det første møtet Heten e
Page 69 and 70: Arve Solhaug EduSport rådet og bun
Page 71 and 72: Arve Solhaug EduSport bestemme oss.
Page 73 and 74: Arve Solhaug EduSport å hilse på
Page 75 and 76: Arve Solhaug EduSport unge menneske
Page 77 and 78:
Arve Solhaug EduSport prosjektet, b
Page 79 and 80:
Hilde Dalen, Krem «Krem er et veks
Page 81 and 82:
hilde dalen Du ser det ikke før du
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Kreativitet og mangfoldighet i foku
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Heartlift med hjertebank Att se seg
Page 99 and 100:
Vigdis Jordal Heartlift med hjerteb
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Reisen innover og ut igjen «Du må
Page 111 and 112:
ingeborg omdal lykseth Reisen innov
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Hva driver meg? ingeborg omdal lyks
Page 121 and 122:
Et hull i vårt Sosialdemokrati Ole
Page 123 and 124:
Eddi Eidsvåg Et hull i vårt sosia
Page 125 and 126:
Eddi Eidsvåg Et hull i vårt sosia
Page 127 and 128:
Jon Schau og Nicolai Prydz, Hippiem
Page 129 and 130:
Jon Schau og nicolai Prydz Penger o
Page 131 and 132:
Jon Schau og nicolai Prydz Penger o
Page 133 and 134:
Mikrofinans som får ting til å gr
Page 135 and 136:
Unni Beate Sekkesæter Mikrofinans
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Jon Bøhmer, Kyoto Energy «En vikt
Page 145 and 146:
Jon Bøhmer Mer enn profitt. Sosial
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Ashokas historie Siden 1980 har Ash
Page 157 and 158:
ingrid Stange Ashokas historie trie
Page 159 and 160:
ingrid Stange Ashokas historie hind
Page 161 and 162:
ingrid Stange Ashokas historie ger
Page 163 and 164:
Ashokas historie ingrid Stange Asho
Page 165 and 166:
ingrid Stange Ashokas historie Når
Page 167 and 168:
ingrid Stange Ashokas historie som
Page 169 and 170:
Sosialt entreprenørskap - på time
Page 171 and 172:
Elisabeth Rønnevig Sosialt entrepr
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Ferds Sosiale Entreprenører Invest
Page 183 and 184:
Johan h. Andresen Ferds Sosiale Ent
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Lederskap Nedenfra Du kan utøve in
Page 193 and 194:
Trond Arne Undheim Lederskap Nedenf
Page 195 and 196:
Trond Arne Undheim Lederskap Nedenf
Page 197 and 198:
Glem hvem du er Trond Arne Undheim
Page 199 and 200:
Glem Macchiavelli Trond Arne Undhei
Page 201 and 202:
Ann Therese Lotherington, PhD, fors
Page 203 and 204:
Ann Therese lotherington Verdiskape
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Sosialt entreprenørskap og sosialk
Page 215 and 216:
Per Espen Stoknes Sosialt entrepren
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Sosialt entreprenørskap - en klarg
Page 229 and 230:
Eline S lorentzen ingstad Sosialt e
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
show all

Bok Vilje til endring (2802,94 Kb) - Mother Courage

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?