Sykepleie BSM1 Anatomi fysiologi genetikk ernæring og ...

AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG
EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE
Utdanning: Bachelor i sykepleie
Kull: S10
Emnekode og navn/namn: BSM1 - Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring
og mikrobiologi
Eksamensform: Skriftlig under tilsyn
Eksamensdato: 14.12.10
Eksamenstid: 5 timer
Antall sider/antal sider: 7 (inkludert denne)
Tillatte hjelpemidler/
tillatte hjelpemiddel: Ingen
Fagansvarlig/fagansvarleg: Fred Ivan Kvam /Elhoucine Messaoudi
Merknader/merknadar
Bokmål: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i
eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål til oppgaveteksten formidles til
faglærer via eksamensvaktene.
Tallene til venstre på oppgavearket viser vektingen. Det kan til sammen oppnås
80 poeng.
Nynorsk: Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i
eksamenslokala. Eventuelle spørsmål til oppgåveteksten må formidlast til
faglæraren via eksamensvaktene.
Tala til venstre på oppgåvearket syner vektinga. Ein kan til saman få 80 poeng.

Eksamen i Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (bokmål)
Sykepleierutdanningen, Høgskolen i Bergen 14. desember 2010.
Celler og genetikk:
2 1a) Lag en skisse av en celle og sett navn på de viktigste strukturene.
2 1b) Forklar kort hvor og hvordan cellen danner ATP.
2 1c) Forklar begrepene:
- gen
- translasjon
- mRNA
- enzym
2 1d) En kvinne med blodtype B (heterozygot) blir gravid med en mann med blodtype AB.
Vis ved hjelp av et kryssingsskjema hvilke alternative blodtyper barnet kan få, og
sannsynligheten for hvert alternativ.
Nervesystemet:
3 2a) Hva er en synapse?
Lag en skisse og forklar hvordan nerveimpulser ledes over synapsespaltene.
Gi 2 eksempler på nevrotransmittorer.
3 2b) Lag en skisse, sett på navn og forklar kort om hinnene som omgir hjernen
og ryggmargen.
Hjertet og sirkulasjonssystemet:
5 3a) Gjør rede for hjertets oppbygning.
Du skal i din besvarelse omtale beliggenhet, form, endokard, myokard,
perikard, store årer som fører blod til/fra hjertet, klaffer, hjertets egen
blodforsyning, AV-knute, SA-knute, His-bunt.
4 3b) Gjør rede for regulering av blodtrykket
Lungene og respirasjonssystemet:
3 4a) Hvilke deler omfatter luftveiene?
2 4b) Hva menes med vitalkapasitet?
Hva menes med tidevolum?
2 4c) Forklar kort hvordan karbondioksyd transporteres i blodet.
1 4d) Hvor ligger respirasjonssenteret?
Nyre og urinveier:
2 5a) Tegn en skisse av et nefron og sett på navn.
5 5b) Gjør rede for hovedtrekkene ved dannelsen av urin i nyrene.
Hvilke hormoner er med på å regulere utskillelsen av henholdsvis vann og salter?
Hvor blir disse hormonene dannet og hvor har de sin virkning?
2

Fordøyelsessystemet:
3 6a) Forklar hvor og hvordan fett brytes ned i fordøyelsessystemet.
Forklar også hvor og hvordan fett tas opp fra tarmsystemet.
5 6b) Stoffomsetningen i kroppen skifter mellom to faser: absorpsjonsfasen og
postabsorpsjonsfasen.
Gjør rede for hvordan cellene skaffer seg energi i disse to fasene og hvilke
hormoner som er involvert i dette?
Det endokrine systemet:
3 7a) Hvor ligger hypofysen?
Hvilken rolle har hypofysen i det endokrine systemet?
6 7b) Hvor dannes og hvilke hovedfunksjoner har følgende hormoner:
Tyroksin (T4)
Oksytocin
Veksthormon (GH)
Testosteron
Mikrobiologi
3 8a) Gjør kort rede for tre ulike måter å klassifisere bakterier på.
3 8b) Hva menes med patogene mikrober?
Hva menes med virulensfaktorer?
Nevn minst 2 eksempler på virulensfaktorer.
3 8c) Forklar hvordan virus er bygget opp.
Forklar hvordan virus formerer seg.
2 8d) Hva er en vaksine?
Forklar hvorfor det er vanskelig å forebygge influensavirusepidemier med
vaksine.
5 8e) Forklar de ulike smitteveiene (smittemåtene) og nevn minst ett eksempel
på mikrobe for hver smittemåte.
1 8f) Forklar hvordan resistensbestemmelse gjøres.
1 8g) Nevn 2 tarmpatogene virus.
1 8h) Gi 2 eksempler på henholdsvis Gram positive kokker, og Gram negative
staver.
1 8i) Nevn et eksempel på et virus som kan være latent i kroppen.
Nevn også en sykdom dette viruset kan gi når det reaktiveres.
3

Muskel og skjelett:
1 9a) Hvor ligger musculus pectoralis major ?
4 9b) Figuren under er en skisse av skjelettet. Sett på navn (bruk internasjonal
terminologi, latin) der pilene peker.
Skriv inn nummer og navn på de anatomiske strukturene i besvarelsen.
Skissen skal ikke leveres inn.
4

Høgskolen i Bergen 14.desember 2010
Eksamen i Medisinske og naturvitskaplege emner, del 1 (nynorsk)
Celler og genetikk:
2 1a) Lag ei skisse av ei celle og sett namn på dei viktigaste strukturane.
2 1b) Forklar kort kor og korleis cella danner ATP.
2 1c) Forklar omgrepa:
- gen
- translasjon
- mRNA
- enzym
2 1d) Ei kvinne med blodtype B (heterozygot) vert gravid med ein mann med blodtype AB.
Vis med hjelp av eit kryssingsskjema kva mogelege blodtypar barnet kan få.
Sett opp mogelegheitene for å få dei ulike blodtypane i %.
Nervesystemet:
3 2a) Kva er ein synapse?
Lag ei skisse og forklar korleis nerveimpulsane vert leia over synapsespaltane.
Gje 2 døme på nevrotransmittorar.
3 2b) Lag ei skisse, sett på namn og forklar kort om hinnene som ligg rundt
hjernen og ryggmargen.
Hjarte og sirkulasjonssystemet:
5 3a) Gjer greie for hjarte sin bygnad.
Du skal i svaret ha med kor hjarte ligg, form, endokard, myokard,
perikard, store årer som fører blod til/frå hjarte, klaffar, hjarte sin eigen
blodforsyning, AV-knute, SA-knute, His-bunt.
4 3b) Gjer grei for regulering av blodtrykket
Lungene og respirasjonssystemet:
3 4a) Kva deler omfattar luftvegane?
2 4b) Kva meiner ein med vitalkapasitet?
Kva meiner ein med tidevolum?
2 4c) Forklar kort korleis karbondioksyd vert transportert i blodet.
1 4d) Kvar ligg respirasjonssenteret?
Nyre og urinvegar:
2 5a) Teikn ei skisse av eit nefron og sett på namn.
5 5b) Gjer greie for hovudtrekka ved danning av urin i nyrene.
Kva hormon er med på å regulera utskillinga av vatn?
Kva hormon er med på å regulera utskillinga av salt?
Kvar vert desse hormona danna og kvar har dei verknaden sin?
5

Fordøyingssystemet:
3 6a) Forklar kor og korleis fettstoffa vert brotne ned i fordøyingssystemet.
Forklar óg kor og korleis fett vert teke opp frå tarmsystemet.
5 6b) Stoffomsetninga i kroppen skiftar mellom to fasar: absorbsjonsfasen og
postabsorbsjonsfasen.
Gjer greie for korleis cellene skaffer seg energi i desse to fasane og kva hormon
som er involverte i dette?
Det endokrine systemet:
3 7a) Kvar ligg hypofysen?
Kva rolle har hypofysen i det endokrine systemet?
6 7b) Kvar vert dei danna, og kva hovedfunksjonar har følgjande hormon:
Tyroksin (T4)
Oksytocin
Vekshormon (GH)
Testosteron
Mikrobiologi
3 8a) Gjer kort greie for tre ulike måtar å klassifisera bakteriar på.
3 8b) Kva forstår ein med patogene mikrober?
Kva forstår ein med virulensfaktorar?
Gje minst 2 døme på virulensfaktorar.
3 8c) Forklar korleis virus er bygde opp.
Forklar korleis virus formeirer seg.
2 8d) Kva er ei vaksine?
Forklar kvifor det er vanskeleg å førebyggja influensavirusepidemiar med
vaksine.
5 8e) Forklar dei ulike smittevegane (smittemåtane) og nemn minst eitt døme
på mikrobe for kvar smittemåte.
1 8f) Forklar korleis resistensbestemming vert gjort.
1 8g) Nemn 2 tarmpatogene virus.
1 8h) Gje 2 døme på kvar av Gram positive kokker og Gram negative staver.
1 8i) Nemn eit døme på eit virus som kan ligga latent i kroppen.
Nemn óg ein sjukdom dette viruset kan gje når det vert reaktivert.
6

Muskel og Skjelett:
1 9a) Kvar ligg musculus pectoralis major?
4 9b) Figuren under er ei skisse av skjelettet. Sett på namn (bruk internasjonal
terminologi, latin) der pilane peiker.
Skriv inn nummer og namn på dei anatomiske strukturane på svararket.
Skissa skal ikkje leverast inn.
7

Medisinske og naturvitenskaplige emner del 1 –S10 Ordinær
prøve
Eksamen 14. desember 2010
Sensorveiledning –
Forslag til svar på oppgavene
Pensum:
Fysiologi og anatomi:
Wyller, V. B. (2009) Det friske og det syke mennesket: cellebiologi, anatomi, fysiologi,
mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin, 6 bind, Oslo, Akribe. (De delene som
omhandler ”det friske mennesket” er pensum)
ELLER
Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E. & Bjålie, J. G. (2006) Menneskekroppen: fysiologi og anatomi,
2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk
Mikrobiologi:
Tjade, Trygve (2008) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Fagbokforlaget. 3. utgave.
Ernæring:
Sjøen, R. J. & Thoresen, L. (2008) Sykepleierens ernæringsbok, 3. utg. Oslo, Gyldendal
akademisk. Kap. 3-10.
Sensurering:
Som vedlegg til dette skrivet finnes ”Nasjonal karakterskala - generelle, kvalitative
beskrivelser” http://student.hib.no/eksamen/karakterer.htm
De kvalitative målene som er anbefalt er følgende:
Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av
selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til
selvstendighet.
C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler.
E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene
For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen
naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen
er poengsatt og utgjør til sammen 80 poeng. Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av
meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve følgende skala:
Symbol % Gamle tallkarakterer
A 100 - 90 1.0 – 1.5
B 89 - 78 1.6 – 2.1
C 77 - 64 2.2 – 2.8
D 63 - 52 2.9 – 3.4
E 51 - 40 3.5 – 4.0
F 39 - 0 Ikke bestått
Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt
grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende – det er
helhetsinntrykket som viktigst!
8

Celler og genetikk:
2 1a) Lag en skisse av en celle og sett navn på de viktigste strukturene.
Cellemembran, cytoplasma, endoplasmatisk reticulum (ER) (evt. kornet / glatt),
Golgi apparatet, lysosomer, mitokondrier, sentriole, inklusjoner, cellekjerne med
kjernemembran, nukleole og kromatin (kromosomer / DNA).
2 1b) Forklar kort hvor og hvordan cellen danner ATP.
Det er i undervisningen vektlagt hovedlinjer, ikke detaljer.
ATP (Adenosin Tri Phosfat) er cellenes viktigste energitransportør.
Hoveddelen av næringsstoffenes (karbohydrater, fett og delvis proteiner) energi
overføres til ATP, og ATP brukes som energikilde i de fleste av cellens
energibrukende
prosesser.
Litt ATP dannes ved glykolyse i cytoplasma. Men det meste dannes ved bruk av
oksygen (O2) i mitokondrienes sitronsyresyklus og oksydative fosforylering. Det
dannes i tillegg avfallstoffene H2O (vann), CO2 (karbondioksyd) og varme; og når
aminosyrer forbrennes nitrogenholdige avfallsstoffer.
2 1c) Forklar begrepene:
- gen Del av kromosomet som koder for dannelsen av ett protein
- translasjon mRNA molekylet brukes som mal for sammenkoplingen
(rekkefølgen) av aminosyrer til proteinene
- mRNA Kromatinet (kromosomene) i cellekjernen er hovedsakelig bygget
opp av DNA som lagrer den genetiske informasjonen. I den lange
DNA kjeden vil 4 ulike nitrogenbaser i serier på 3 og 3 (tripletter)
kode for ulike aminosyrer. Ved proteinsyntese overføres den genetiske
inforasjonen om aminosyre-sekvensen i ett protein til mRNA =
messanger Ribo Nucleic Acid, som er så lite at det kan passere
kjernemebranen og derved frakte informasjonen ut til ribosomene i
cytoplasma.
- enzym Protein som får en kjemisk reaksjon til å gå hurtigere uten selv å bli
forbrukt. Biologisk katalysator.
2 1d) En kvinne med blodtype B (heterozygot) blir gravid med en mann med blodtype AB.
Vis ved hjelp av et kryssingsskjema hvilke alternative blodtyper barnet kan få, og
sannsynligheten for hvert alternativ.
Blodtype B er fenotype, genotypen må bli B0 (heterozygot).
Blodtype AB er fenotype. Genotypen må være AB.
B 0
A AB A0
B BB B0
Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få genotype AB, dvs
blodtype AB. Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få genotype
9

A0, dvs blodtype A. Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få
genotype BB, dvs blodtype B. Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet
skal få genotype B0, dvs blodtype B. Sannsynligheten for å at barnet får blodtype
B blir derfor 50 %.
Nervesystemet:
3 2a) Hva er en synapse?
Lag en skisse og forklar hvordan nerveimpulser ledes over synapsespaltene.
Synapser er koblingspunkt mellom to nerver, eller en nerve og en muskelcelle.
Den elektriske impulsen som vandrer langs axonet får vesikler med
transmittorsubstans i boutonene (knappeformet utvidelse av enden på axonet) til
å sprekke. Transmittorsubstansen (eksempelvis acetylcholin, noradrenalin)
diffunderer over synapsespalten og bindes til cellemembranen på dendritten.
Dette starter et nytt aksjonspotensiale. Transmittorsubstansen brytes ned av
enzymer eller fjernes ved en reopptaksmekanisme.
Gi 2 eksempler på nevrotransmittorer.
Eksempler på nevrotransmittorer er acetylcholin, noradrenalin, dopamin,
serotonin, GABA og glutamat
3 2b) Lag en skisse, sett på navn og forklar kort om hinnene som omgir hjernen
og ryggmargen.
Senehinna (dura mater) - kraftig hinne, følger beinstrukturene.
Spindelvevshinna (arachnoidea) - tynn hinne fester i dura. Fester til pia med fine tråder.
Årehinna (pia mater) - følger hjernen/ryggmargens overflate, har blodkar.
Mellom arachnoidea og pia er et rom - subarachnoidalrommet - fylt med
cerebrospinalvæske.
Hjertet og sirkulasjonssystemet:
5 3a) Gjør rede for hjertets oppbygning.
Du skal i din besvarelse omtale beliggenhet, form, endokard, myokard,
perikard, store årer som fører blod til/fra hjertet, klaffer, hjertets egen
blodforsyning, AV-knute, SA-knute, His-bunt.
Bør ha med: Ligger i brystet (mediastinum) med ca to tredjedeler til venstre for
midtlinjen. Størrelse som en knyttet hånd (250-300 g). Ligger i perikard (hjerteposen),
innsiden er kledd med endokard og hoveddelen av hjertet er bygget av
hjertemuskelvev (myokard).
Basis, apex, septum, 4 kammer, høyre/venstre atrium, høyre/venstre ventrikkel.
Atrioventrikulær klaffene er seilklaffer, tricuspidalklaffen og mitralklaffen.
Truncus pulmonalis og aorta har lommeklaffer. Vena cava inferior/superior. 4 lungevener.
To coronararterier (kransarterier). A. coronaria cordis dexter og sinister.
A. coronaria sinister deles i ramus desendens anterior (LAD) på hjertets framside
og ramus circumflexus.
Ledningssystemet består av sinusknuten øverst i høyre forkammer, atrioventrikulærknuten
på overgangen mellom for- og hjertekamre og Hiske bunt i hjertekamrene.
10

4 3b) Gjør rede for regulering av blodtrykket.
Sirkulasjonsregulering bygger på to viktige hovedprinsipper:
1. blodtrykket skal holdes konstant.
2. blodstrømmen gjennom hvert enkelt organ skal variere med cellenes behov for
næring.
Blodtrykket defineres som:
Blodtrykket (MAP) = Minuttvolum (MV) + Total perifer motstand (TPM)
Minuttvolumet = Slagvolumet (SV) x Hjertefrekvens (HR).
Størrelsen av det arterielle blodtrykket er blant annet avhengig av disse faktorene:
Hjertets minuttvolum: en økning i hjertets minuttvolum fører til at det arterielle
blodtrykket stiger.
Total perifer motstand (TPM) er den samlede motstanden blodet møter når det
strømmer gjennom blodårene. Forhøyet TPM fører til økt blodtrykket.
Størrelsen av blodvolumet: Økt blodvolumet fører til økt blodtrykket gjennom å
øke venetrykket, slagvolumet og dermed hjertes minuttvolum.
Blodtrykket reguleres gjennom et samspill mellom nervøs og hormonell styring.
Blodtrykkregulering skjer reflektorisk og er godt eksempel på negativ
tilbakekoplingsregulering.
I aortabuen og delingsstedet for arteria carotis communis sitter spesielle
reseptorer (baroreseptorer) som kontinuerlig registrerer blodtrykket.
Informasjonen sendes videre til sirkulasjonssenteret i hjernestammen.
Sirkulasjonssenteret analyserer informasjonen og sammenligne den med en innebygd
referanse. Dersom blodtrykket avviker fra den ”forhåndinnstilt” referanseverdi
dannes det fraførende neveimpulser i det autonome nervesystemet. I tillegg
påvirkes utskillelsen av adrenalin fra binyrene. Dette resulterer i endring i
hjertefrekvensen, kontraktilitet og den totale perifere motstand, slik at det blir
samsvar mellom det faktiske blodtrykket og referanseverdien. Når blodtrykket
faller, blir strekket av arterieveggen mindre. Dermed reduseres frekvensen av
aksjonspotensialer som sirkulasjonssenteret mottar fra sansecellene. Dette fører til
at hjertets frekvens og slagvolum øker, mens arterioler og vener kontraherer.
Sluttresultatet blir økt minuttvolum og økt TPM og dermed økt blodtrykk. Det
motsatte skjer når blodtrykket øker. Blodtrykket er imidlertid aldri helt konstant,
og de blodtrykksregulerende mekanismene er derfor hele tiden i virksomhet.
Langsiktig regulering av blodtrykket baserer seg først og fremst på regulering av
blodvolumet. Det skjer ved hjelp av nyrene. Det er ønskelig at kandidaten skriver
om Renin-angiotensin- systemet og regulering av blodtrykket.
Lungene og respirasjonssystemet:
3 4a) Hvilke deler omfatter luftveiene?
Øvre luftveier:
Nesen (nesehulen - cavum nasi)
Bihulene (sinusene)
Nesesvelget (nasofarynx)
Nedre luftveier:
Strupen (larynx) med strupelokket (epiglottis)
Luftrøret (trachea)
11

Hovedbronkier
Bronkier
Bronkioler
Terminale bronkioler
2 4b) Hva menes med henholdsvis vitalkapasitet og tidevolum?
Vitalkapasitet Det maksimale luftvolumet en person kan puste ut etter
maksimal inspirasjon (ca 5 liter).
Tidevolum Luftvolumet som trekkes inn / pustes ut ved hvert åndedrag
(ca 0,5 liter).
2 4c) Forklar kort hvordan karbondioksyd transporteres i blodet.
CO2 som HCO3 - (bikarbonat) i plasma (70 %), fysisk løst CO2 (7 %) eller bundet til
hemoglobinet i erytrocyttene (23 %).
1 4d) Hvor ligger respirasjonssenteret?
Nyre og urinveier:
Respirasjonssenteret ligger i den forlengede marg (medulla oblongata)
2 5a) Tegn en skisse av et nefron og sett på navn.
Ha med (afferent og efferente arteriole), glomerulus, Bowmanns kapsel, proksimal tubulus,
Henles sløyfe, distal tubulus, samlerør
5 5b) Gjør rede for hovedtrekkene ved dannelsen av urin i nyrene.
Hvilke hormoner er med på å regulere utskillelsen av henholdsvis vann og salter?
Hvor blir disse hormonene dannet og hvor har de sin virkning?
I karnøstene (glomeruli) i nyrene er kapillærene gjennomtrengelige for blodvæske med
unntak av blodlegemer og proteiner. Trykket i disse kapillærene er også høyere enn
ellers i kroppen. Resultatet er et proteinfritt plasmafiltrat i Bowmanns kapsel.
På veien langs proksimale tubulus, Henles sløyfe og distale tubulus vil de fleste
nyttestoffene bli reabsorbert, mens avfallsstoffene blir værende og forsvinner ut med
urinen. Na + tas aktivt tilbake i proksimale tubulus og vann følger med ved osmose.
Glukose tas også aktivt tilbake til blodbanen.
Syrer og baser kan skilles ut direkte fra blodbanen til tubulus, det samme kan også noen
andre avfallsstoffer.
Positivt dersom noen tar med at 180 liter filtreres, 178,5 liter reabsorberes og 1,5 liter
skilles ut som urin.
12

Vannutskillelsen reguleres vha. Anti Diuretisk Hormon. ADH øker reabsorbsjonen
av vann fra samlerørene (og distale tubulus) i nyrene slik at mer væske holdes
tilbake i blodbanen (og mindre urin skilles ut.)
ADH produseres i hypothalamus. Godkjent svar er også hypofysen
(neurohypofysen / hypofysens baklapp) der hormonet frigjøres fra.
Utskillelsen av salt kan reguleres vha. hormonet aldosteron.
Aldosteron dannes i binyrebarken og har sin virkning på distale tubulus. Na +
reabsorberes fra tubulus, K + skilles ut til tubulus og dermed til urinen.
Fordøyelsessystemet:
3 6a) Forklar hvor og hvordan fett brytes ned i fordøyelsessystemet.
Forklar også hvor og hvordan fett tas opp fra tarmsystemet.
Starter i duodenum. Fett i duodenum stimulerer til frigjøring av hormonet cholecystokinin
som får galleblæren til å kontrahere og pancreas til å skille ut ezymrikt sekret. Galle fra
galleblæren emulgerer fettet slik at fettklumpene blir mindre og dermed får større samlet
overflate. Lipase fra pancreas spalter triglyserider i frie fettsyrer og monoglyserider.
Sammen med gallesalter danner disse vannløselige miceller som transporterer fettsyrerne
og monoglyseridene inn mellom mikrovilli og frem til epiteloverflaten. Fettstoffene
diffunderer inn i cellene og triglyserider dannes på nytt i det endoplasmatiske retikulum.
Triglyseridene, kolesterol og proteiner danner sammen kylomikroner som i Golgiapparatet
pakkes i vesikler som ved eksocytose overføres til lymfekarene. Lymfekarene munner inn i
de store venene rett utenfor hjertet.
5 6b) Stoffomsetningen i kroppen skifter mellom to faser: absorpsjonsfasen og
postabsorpsjonsfasen.
Gjør rede for hvordan cellene skaffer seg energi i disse to fasene og hvilke
hormoner som er involvert i dette.
Absorpsjonsfasen: karbohydratene absorberes fra tarmen hovedsakelig som
glukose og proteinene tas opp som aminosyrer. Triglyserider tas opp fra
tynntarmen som frie fettsyrer og monoglyserider og settes sammen igjen til
triglyserider.
Glukosen absorberes fra tarmen under hele absorbsjonsfasen. Dette fraktes til
leveren med portåresystemet. Leveren fjerner en stor del av dette. Økningen i
plasmakonsentrasjonen av glukose gjør at kroppens celler bruker glukose som
energikilde under absorbsjonsfasen.
Hormonet Insulin Produseres i pancreas, i -cellene, i de Langerhanske øyer.
Insulin vil virke som nøkkel i en lås og er nødvendig for å slippe
glukose inn i mange celletyper (spesielt muskel og leverceller) slik at mengden
glukose i blodet reduseres. (Stimulerer glukosetransportmolekylet Glut-4).
Nervecellene, lever, tarm og nyreepitelcellene trenger ikke insulin for å ta opp glukose.
Insulin fjerner glukose, fettsyrer og aminosyrer fra blodbanen og omdannes til
glykogen.
Postabsorpsjonsfasen:
4-5 timer etter siste måltid, stopper absorpsjon av næringsstoffene fra tarmene.
I denne fasen er det nødvendig med mobilisering av lagrete energirike stoffer.
13

Plasmakonsentrasjonen av glukose, aminosyrer og fettsyrer avtar. Dette fører til
endringer i de hormonene som styrer stoffomsetningen.
Leveren eksporterer glukose til blodet gjennom glykogenolyse og glukoneogenese.
Pasmakonsentrasjonen av glukose opprettholdes gjennom 3 mekanismer:
Glykogenolyse
Glukoneogenese
Bruk av fettsyrer som energikilde (glukosesparing).
Her skriver kandidaten om følgende hormoner:
Glukagon
Kortisol
Adrenalin
Det endokrine systemet:
3 7a) Hvor ligger hypofysen?
Hvilken rolle har hypofysen i det endokrine systemet?
Hypofysen er en kjertel på størrelse med en ert som henger i en stilk under
hypofysen.
Ligger i en grop i hjerneskallens bunn – sella turcica.
Overordnet endokrin kjertel som produserer mange hormoner, noen av disse
regulerer hormonfrigjøringen fra andre endokrine kjertler.
6 7b) Hvor dannes og hvilke hovedfunksjoner har følgende hormoner:
Tyroksin (T4) Dannes i glandula thyroidea (skjoldbruskkjertelen).
Stimulerer varmeproduksjonen i de fleste celler
Regulerer energiomsetningen
Nødvendig for normal lengdevekst
Nødvendig for normal utvikling av CNS hos foster og spedbarn
Øker det sympatiske nervesystemets virkning
Stimulerer impulsledningshastigheten i nervesystemet.
Tre ulike punkter holder til fullt hus.
Oksytocin Dannes i nevroendokrine celler i hypothalamus og
transporteres til hypofysebaklappen.
De viktigste oppgavene til oksytocin er i forbindelse med
fødsel og amming.
Stimulerer glatte muskelceller i livmoren (uterus) og er
viktig for riaaktiviteten
Stimulerer muskelceller i melkekjertlene. Det gjør at
melken presses fra kjertlene og ut i utførelsesgangene.
Veksthormon (GH) Dannes i hyposyseforlappen.
Stimulerer differensiering av visse bruskceller
14

Stimulerer proteinsyntesen
Stimulerer glukoseproduksjonen
Stimulerer fettnedbrytingen
Tre ulike punkter holder til fullt hus.
Testosteron Dannes i testiklene.
Det er ikke et krav å ta med Leydig cellene eller at det
også dannes en mindre mengde hos begge kjønn fra
binyrebarken.
Funksjonen er:
Utvikle primære kjønnskarakterer (kjønnsorganenes utseende).
Stimulere maskulin adferd.
Utvikle sekundære kjønnskarakterer (skjeggvekst, vekst av
skjoldbrusken med dyp stemme som resultat osv.).
Stimulere proteinsyntesen.
Stimulere spermieproduksjonen.
Tre av punktene holder til fullt hus.
Mikrobiologi
3 8a) Forklar om tre ulike måter å klassifisere bakterier på.
1) Celleveggen gir bakterien en bestemt form. Runde kalles kokker, avlange for
staver, eller de kan være spiralformede.
2) Ulikheter i celleveggene gjør at bakteriene kan skilles etter fargbarhet. Ved
Grams fargemetode skilles det mellom Gram positive bakterier (som holder på
fargen og blir blå) og Gram negative som ikke holder på fargen og blir røde (rosa).
Ziehl-Neelsens fargemetode brukes for å påvise styrefaste stavbakterier.
Eksempelvis tuberkelbakterier.
3) Bakteriene kan deles i fire kategorier etter sin evne til å vokse i luft (21 %
oksygen). Aerobe bakterier må ha oksygen for å vokse, fakultative bakterier kan
leve både med og uten oksygen, anaerobe bakterier vokser ikke i luft,
mikroaerofile bakterier krever oksygen for å vokse, men i konsentrasjoner som
er lavere enn i luft.
3 8b) Hva menes med patogene mikrober?
Sykdomsframkallende mikrober
Hva menes med virulensfaktorer?
Virulensfaktorer er egenskaper som øker mikroorganismens evne til å framkalle
sykdom.
Nevn minst 2 eksempler på virulensfaktorer
Kapsel, fimbrier og flageller hos bakterier er eksempler på slike virulensfaktorer.
15

3 8c) Forklar hvordan virus er bygget opp.
Forklar hvordan virus formerer seg?
Nukleinsyre (RNA eller DNA) som er omgitt av en proteinkappe (kapsid). En del
virus har også en ytre lipid-membran.
Formering av virus:
1. Virus festes
2. DNA frigjøres
3. DNA koder for virusenzymer
4. DNA mangfoldiggjøres
5. DNA koder for de proteiner som virus er bygget av
6. Viruspartiklene settes sammen
7. Virus går ut av cellen ved knoppskyting eller celledød
2 8d) Hva er en vaksine?
Kroppens immunapparat stimuleres med virus eller bakterie antigener slik at de
utvikles en spesifikk respons mot disse.
Dette kalles også aktiv immunisering.
Forklar hvorfor det er vanskelig å forebygge influensavirusepidemier med
vaksine.
Det finnes 3 hovedtyper (serotyper) – A, B og C.
På utsiden av influensavirusmembranen sitter det to typer små proteinpigger.
Disse piggene er av 2 typer. Hemagglutininn (H) og neuraminidase (N). Hver av
disse finnes i flere subtyper som er antigent forskjellige. Det vanligste
humanpatogene influensavirus er av type A. Også type B gir av og til sykdom.
Dersom et menneske utsettes for to ulike influensavirus, så kan en få nye
kombinasjoner av H og N. Dersom det er lenge siden det har forekommet en slik
kombinasjon, så er det få mennesker som er immune og vi får en omfattende
epidemi. Svineinfluensa kalles Ny influensa A (N1H1).
Pensumboken omtaler H og N med liten skrift, men omtaler antigen drift.
Dette begrepet bør være med i besvarelsen.
5 8e) Forklar om de ulike smitteveiene (smittemåtene) og nevn minst ett
eksempel på mikrobe for hver smittemåte.
Luftsmitte (svevende partikler)
– Eksempler: Vannkopper, tuberkulose
Dråpekontaktsmitte (hosting, nysing, snakking)
– maks 1 meter spredning
– Eksempler: luftveisvirus
Kontaktsmitte
– Direkte eller indirekte
• Eksempler: luftveisvirus, gule stafylokokker
– Fekal-oral smitte er en form for kontaktsmitte
• Eksempler: campylobacter, shigella, rotavirus
– Vann-/matbåren smitte er en form for indirekte kontaktsmitte
16

• Eksempler: salmonella etc, hepatitt A
Inokulasjonssmitte
– ved penetrasjon av hud/slimhinner (stikk, seksuelt)
• Eksempler: HIV, hepatitt B/C, malaria (mygg)
Intrauterin smitte
– mor-foster
• Eksempler: Listeria, Hiv, varicella, rubella
Listen overfor er den samme som finnes i tidligere sensorveiledninger og
power-point presentasjonen som er brukt i undervisningen. Pensumboken
operer imidlertid med en noe annerledes inndeling. En oppsummering
følger under. Denne inndelingen godkjennes selvfølgelig fullt ut! I oppsettet
under mangler eksempler. Fullt hus ved et rimelig utvalg eksempler på både
direkte og indirekte overføring.
Direkte overføring:
Berøring
Kyssing
Bitt
Seksuelt samkvem
Blod-til-blod-smitte
Hoste / nysing
Mor-til-foster-smitte
Smitte ved fødsel
Amming
Indirekte overføring:
- Indirekte kontaktsmitte (forurensede gjenstander, forurenset
mat og vann)
- Overført biologisk materiale (felles sprøyter, stikkuhell,
blodoverføring, organtransplantasjon, kunstig inseminasjon,
morsmeld fra morsmelksentraler)
- Luftbåren smitte (inhalasjon av smittestoffholdige partikler som
svever i luften, eller kontakt med gjenstander som luftbåret
smittestoff har lagt seg på)
- Via dyr (mikroben kan ikke smitte et nytt menneske før den har
gjennomført en modningsprosess hos dyret)
- Via innsekter (mekanisk eller etter at smittestoffet har formert
seg i eller gjennomgått en del av sin livssyklus i insektet)
1 8f) Forklar hvordan resistensbestemmelse gjøres.
Urin, blod eller andre væsker som en tror inneholder en skadelig bakterie sås ut
på dyrkningsmedium. Kulturene som vokser blandes med sterilt vann og fordeles
på et nytt dyrkningsmedium. Papirbiter som er innsatt med ulike antibiotika
fordeles ut over skålen. Etter ett døgn måles hvor stor bakteriefri sone som er
rundt hver papirbit. Der sonene er store har vi antibiotika som den aktuelle
bakterien er følsom for.
1 8g) Nevn 2 tarmpatogene virus.
17

Rotavirus, Norwalk, Adeno-, Calici
1 8h) Gi 2 eksempler på henholdsvis Gram positive kokker, og Gram negative staver.
Gram positive kokker: Stafylokokker, Streptokokker
Gram negative staver: E. Coli, Proteus, Psudomonas
1 8i) Nevn ett eksempel på et virus som kan være latent i kroppen.
Nevn også en sykdom dette viruset kan gi når det reaktiveres.
- Herpes simplex – gir forkjølelsessår/munn/leppesår eller genital
herpes/kjønnsherpes eller encephalitt ved reaktivering
- Varicella zoster-virus/vannkoppevirus – gir helvetesild ved reaktivering
- EBV, CMV og HHV-8 er også latente virus, men sykdomsbilder ved reaktivering
forekommer kun hos immunsupprimerte og kan ikke forventes å bli spesifisert.
- HIV er ikke et latent virus i streng forstand, men bør gies halv uttelling da en
ofte snakker om en latent fase av infeksjonen
Muskel og skjelettsystemet
1 9a) Hvor ligger musculus pectoralis major?
Den største muskelen som ligger på fremsiden av brystkassen. Den er festet til
overekstremitetene.
4 9b) Figuren under er en skisse av skjelettet. Sett på navn (bruk internasjonal
terminologi, latin) der pilene peker. Skriv inn nummer og navn på de
anatomiske strukturene i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn.
1. Scapula 11. Clavicula
2. Costae 12. Sternum (corpus sterni)
3. Vertebrae (lumbal-) 13. Humerus
4. Radius 14. Os coxae
5. Ulna 15. Karpalknokler
6. Metakarpalknokler 16. Falanger
7. Patella 17. Femur
8. Tarsalknokler 18. Tibia
9. Falanger 19. Fibula
10. Cranium 20. Metatarsalknokler
18