Storgaten 46 – 52 Larvik En undersøkelse av personal- hage- og ...

innlysende at både planter og impulser har funnet veien til Larviks hager derfra.
Nærværet av en grevlig residens har sikkert også preget byens hagekultur. Herregårdene i hele
Europa hadde alltid omfattende hageanlegg og fra disse spredte det seg både plantemateriale og
kunskaper om hagedyrking til miljøet rundt. Grev Fr. L. Danneskjold Laurvig lot for eks-empel
bygge et nytt orangeri (veksthus) i 756. Det var tegnet av hans danske urtegårdsmann (gartner)
C.A. Høpping. Spesielt var fruktdyrking en viktig del av jordbruksdriften ved herre-gårdene og
det er kjent fra flere steder i Norge at det ble spredt podekvister fra dem og prestegårdene til
andre interesserte i området rundt.
Det er derfor god grunn til å tro at også hagene i Storgaten kan ha fått bidrag i form av både
plantemateriale og kunnskaper formidlet av gartnerne på herregården. Dessuten er det kjent
at store mengder trær (inkl. frukttrær), blomsterløk og frø ble importert til Norge spesielt fra
Holland og Tyskland på 700- og 800-tallet. Sikkert har både utenlandske skip og Larviks
egne handelsmenn og skippere bragt med seg slikt til byen. Siden de mest velstående av byens
borgere bodde i Storgaten må mye av det ha endt opp i hagene deres der.
Ifølge gamle skifteprotokoller fra 700-tallet var deres hjem fylt av store mengder importerte
møbler og annet innbo. Siden planter da også var statussymboler på lik linje med f.eks. speil,
sølvtøy og mahognymøbler kan man gå ut fra at hagene også er blitt prydet med planter som
kunne vidne om eiernes posisjon og fremgang.
I “Larviks historie” står det om livet i byen i første halvpart av 700-tallet: ”Kjøbmænd, skibsredere
og skippere dannede et forholdsvis høit kultivert lag, der bodde paa Storgaten, byens
fineste strøk. De var stadig i kontakt med utlandet, med Holland og England. Skipperne reiste
der 2-3 ganger om aaret, og hele kjøbmansklassens smykket sine hjem med fine møbler og
blankt servise, som de tok med sig fra utlandet. Kjøbmannsklassen stod som formidler mellem
den utenlandske kultur og bybefolkningen og bøndene hjemme.”
Disse kjøpmennene, rederne og skipperne kan ha hatt gartnere til hjelp ved anlegg og stell av
hagene. Ifølge en statistikk av Torfinn Skard (”Hagebruk og gartneri i Norge”, 1963) har profesjonelle
gartnere vært kjent i Larvik helt siden 600-tallet (en). I perioden 700-25 fantes 3
kjente gartnere, ingen mellom 726-50, en 75 -75, ingen 776- 800, 3 fra 80 -25, 2 fra
826-50, 6 fra 85 -75 og 8 fra 876- 900. Skard regner med at nesten alle har vært av utenlandsk
opprinnelse. På 700-tallet var danske og tyske gartnere mest vanlig, men i unionstid-en
på 1800-tallet ble det etterhvert flest svensker. Det fremgår ikke av statistikken hvilke av disse
gartnerne som har vært tilknyttet herregården, men selv på 700-tallet kan nok noen av dem
ha hatt sitt virke andre steder. Dessuten er det sannsynlig at også herrskapsgartnere kan ha hatt
ekstrajobber hos byborgere, f.eks. i forbindelse med anlegg av hager o.lign., selv om de har
vært ansatt ved herregården.
I 8 3 ble det sendt to menn fra Larvik til “den kyndige Gartner, Hr. Proprietair Grauer paa
Kjørbo” i Bærum for å gå i gartnerlære hos ham. Slike gartnerlærlinger fikk sin utdannelse bekostet
av Selskabet for Norges Vel. Grauer var en tysk gartner som var blitt hentet til Norge av
Peder Anker på Bogstad og som ble sendt til England på studiereise av Anker i 780-årene.
Laurvigs Districts-Commission ga i 8 - 2 også bidrag til Selskabet for utdannelsen av “tvende
af Grevskabets unge skoleholdere, der er indsendte til Hr. Grauer paa Kjørbo, for at
erhverve sig kundskaber og færdigheder i haugekunsten.” Lærerne ble systematisk brukt for å
lære sine elever hagebruk.
20