STRATEGISK HAVNEPLAN FOR STAVANGERREGIONEN

Recommendations

Info

4 Strategisk havneplan for Stavangerregionen 2010-2020 2. Havneaktiviteter i regionen 2.1 Stavanger-regionen som logistikk knutepunkt Stavanger-regionen har utviklet seg til å bli et viktig logistikknutepunkt for nasjonale varestrømmer knyttet til import og distribusjon av varer til forbrukere. Gjennom Risavika Havn er det et betydelig utviklingspotensiale for å ta en større andel av de nasjonale varestrømmene og da i særlig grad varer til og fra Vestlandet. De største mulighetene for økt havneaktivitet finnes innen containertrafikk knyttet til den nye havna. Regionen har styrket seg kraftig som nasjonalt logistikk knutepunkt gjennom oppbyggingen av kapasiteten ved havnene (Risavika) parallelt med utbygging av ny godsterminal for jernbanen i Ganddal (Sandnes kommune). Det er således bygget opp to sentrale intermodale terminaler – båt/bil i Risavika og bane/bil i Ganddal. Disse vil kunne betjene økte volumer som følge av veksten i regionen, men vil også kunne ta betydelig større volumer av den økende nasjonale og internasjonale transporten av containere og unitisert gods til og fra Sør-Vestlandet. I tillegg ligger begge terminalene nær Stavanger lufthavn Sola som er viktig både i forhold til flyfrakt og utenlandstrafikk. Flyplassen er av de viktigste i Norge innen flyfrakt. Havnene i Stavanger-regionen har en gunstig beliggenhet både i forhold til Europa, England og for transitt langs kysten nordover. Det er gode viderekoblinger til vei, jernbane og flyplass. Det er etablert en rekke seilingsruter fra Stavanger-regionen til resten av Europa. I tillegg har regionen gode ruter langs kysten, særlig knyttet til varestrømmer innen oljerelatert basevirksomhet. Det arbeides for å styrke seilingsrutene både til kontinentet og nordover langs kysten med hyppigere frekvenser og raskere seilingstid. Stavanger-regionen har et komplett tjenestetilbud innen transport og logistikk. Alle de store hovedaktørene innen samlastmarkedet har betydelig aktivitet i regionen, i tillegg til at det er et stort spekter av andre transport og logistikkvirksomheter. Sammen med et internasjonalt næringsliv utgjør dette et godt utgangspunkt for å få økt volum gods og konkurransekraftig videreutvikling av havneaktivitetene i regionen. Fallende eksportvolumer fra tradisjonell industri på Vestlandet påvirker imidlertid varestrømmene ut av regionen. Lavere eksport fra industrien er til en viss grad blitt kompensert av økende eksport fra havbruksnæringen. Innen passasjertrafikk er det vekst, og da særlig innen cruisetrafikken. Stavanger er blant de sterkest voksende cruisehavnene i Norge de siste årene. Internasjonale seilingsruter til / fra Stavanger Aberdeen Stavanger Lysekil Turku Helsinki St. Petersburg Tallinn Newcastle Hirtshals Grenå Halmstad Riga Liepaja Hundsted Esbjerg Fredericia København Malmø Klaipeda Immingham Cuxhaven Rostock Eemshaven Hamburg Gdynia Rotterdam Bremerhaven Swinoujscie Amsterdam Gdansk
Strategisk havneplan for Stavangerregionen 2010-2020 2.2 Havnevirksomheten i Stavanger-regionen sjøområde Stavanger-regionen har en omfattende havneaktivitet som inkluderer både offentlige og private havneavsnitt og kaier i regionen. Stavanger-regionen sjøområde omfatter i denne sammenheng havner i følgende kommuner: Stavanger, Sola, Rennesøy og Randaberg. Det er en blanding av private og offentlige havner i regionen, hvor Stavangerregionen Havn IKS, Risavika Havn AS og havneaktivitet i regi av NorSea AS utgjør de største virksomhetene. Stavangerregionen Havn IKS eies av Stavanger kommune (80,7 %), Sola kommune (16,8 %), Randaberg kommune (1,4 %) og Rennesøy kommune (1,2 %). I tillegg har Statens Vegvesen stor aktivitet i regi av ferjeaktiviteten. Havneaktivitetene er i stor utstrekning blitt utviklet på grunnlag av den betydelige oljerelaterte virksomheten i Stavanger-regionen, med en gradvis og etter hvert økende aktivitet knyttet til andre gods segmenter. Samlet sett fremstår havnene i regionen med en betydelig kapasitet og god kompetanse innen havnerelatert transport og logistikk. Det er utviklet gode systemer for håndtering av skipstrafikken, ISPS-reglement, samt vedlikehold, bruk og utnyttelse av kai arealer. Havnene har et utviklingspotensial når det gjelder markedsføring. Det er også et klart behov for bedre avklaring av samarbeidsrelasjoner, organisering og arbeidsdeling for å kunne sikre optimal ressursbruk, og møte nye krav til infrastruktur og tjenesteproduksjon. En tydeligere strukturering mht hvordan regionen kan fremstå som et helhetlig og effektivt logistikknutepunkt er nødvendig for å kunne tiltrekke nye vareeiere. ’Stavanger modellen’ med tett samhandling og utprøving av nye roller og samarbeid mellom private og offentlige eiere i store havneutbygginger, er blitt viet oppmerksomhet nasjonalt. Disse erfaringene vil være viktige når en nå skal utvikle modellen videre for å møte kundenes forventninger i en driftsfase. 2.3 Havnevirksomheten i Rogaland utover Stavanger-regionen sjøområde I tillegg til havner i Stavanger-regionen sjøområde, er det fire havner av en viss størrelse i Rogaland. Dette er Karmsund Havn, Egersund Havn, Sandnes Havn samt fiskerihavnen i Sirevåg. Karmsund Havn IKS organiserer havnedrift på vegne av kommunene Bokn, Bømlo, Haugesund, Karmøy, Sveio og Tysvær. Haugesund og Karmøy kommuner er de største eierne. Det er havneaktivitet i alle kommunene, med størst aktivitet i tilknytning til Karmsund fiskerihavn og havnen i Haugesund. Det er i hovedsak stykkgods som transporteres til og fra havnen, knyttet til å betjene det lokale næringsliv og det betydelige maritime miljøet på Haugalandet. Det er anløp av et betydelig antall fiskefartøy og offshorefartøy til havnen. Egersund Havn KF er heleid av Egersund kommune. Havnen har en betydelig kapasitet med gode kailengder og store arealer i tilknytning til havnene. Aktivitet er i første rekke knyttet til fiskerivirksomheten. Egersund er Norges største fiskerihavn. Det er for tiden begrenset havneaktivitet ut over aktiviteter som fiskerihavnen representerer. Sandnes Havn KF er med sin beliggenhet nærmeste nabo til Stavanger-regionen sjøområde. Havnen er i sin helhet eid av Sandnes kommune. Havnen har en samlet kailengde på 750 m og havnearealer på om lag 45 dekar. Aktiviteten er i første rekke knyttet til stykkgods, med internasjonale direkteruter hovedsakelig til Østersjøen. Sirevåg Havn KF i Hå kommune er i hovedsak en fiskerihavn. Havnen er et kommunalt foretak eid av Hå kommune. Havneaktiviteten er knyttet til virksomhetene som er lokalisert til havneområdet – med mottak og bearbeiding av fisk og sjømat som hovedaktivitet. Havnen har en samlet kailengde på ca 650 m og et tilhørende areal på ca 150 dekar. 5
Page 1 and 2: STRATEGISK HAVNEPLAN FOR STAVANGERR
Page 3: 1. Forord Strategisk havneplan for
Page 7 and 8: Strategisk havneplan for Stavangerr
Page 23 and 24: 7. Videreutvikling av regionens tje
Page 27 and 28: Vedlegg Beskrivelse av havnene i St
Page 32: Stavangerregionen Havn IKS Nedre St

STRATEGISK HAVNEPLAN FOR STAVANGERREGIONEN

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?