STRATEGISK HAVNEPLAN FOR STAVANGERREGIONEN

24
Strategisk havneplan for Stavangerregionen 2010-2020
2. Avklare hvilke krav sentrale logistikkaktører og vareeiere stiller for å legge nye aktivitet til Stavanger-
regionen, samt bidra til etablering av tjenester som er kritiske for å tiltrekke ny aktivitet
Strategien gjennomføres ved:
• Gjennomføre dialoger med store og sentrale internasjonale transportører og vareeiere som kan bidra til å generere
økte gods- og passasjervolumer til regionen
• Identifisere og iverksette tiltak som er kritiske for å tiltrekke seg ny aktivitet
3. Arbeide for å tiltrekke seg nye internasjonale linjer for godtransport
Strategien gjennomføres ved:
• Innlede strategiske samtaler med sentrale internasjonale rederier og vareeiere som kan bidra til å generere
økte godsvolum
• Bygge internasjonale allianser med andre havner
• Kartlegge muligheter og grep som kan tas for å få økte volumer av gods inn/ut av regionen i transitt fra andre regioner
8. Organisering og arbeidsdeling innen regionens
havneaktivitet
8.1 Ståsted
Det har de siste årene foregått store strukturendringer i havnene nasjonalt og internasjonalt. Bakgrunnen er store
endringer i den sjøbaserte logistikkvirksomheten basert på globalisering og sterk økning i verdenshandelen,
konsentrasjon av varestrømmene via noen få store rederier, samt utvikling av noen Europeiske hubber (eks. Rotterdam,
Hamburg, Antwerpen) hvor godset samles og transitteres til nasjonale havner. Transporten skjer i økende grad som
container trafikk, og det har vokst fram store globale terminaloperatører som håndterer godset i havnene. Disse står
for hele 60 % av container håndteringen i verden.
Dersom havnene i Stavanger-regionen skal ta en posisjon i en internasjonal godstransport, er det avgjørende å få
til økt internasjonal samhandling med de store globale aktørene. En må tilrettelegge for at eksterne aktører med
internasjonalt nettverk og kompetanse har en aktiv rolle i utviklingen av havneaktiviteten. De fremste internasjonale
havnene som for eksempel Gøteborg Havn, justerer for tiden sine organisasjonsmodeller for å trekke veksler på den
kompetanse og makt de internasjonale transportørene besitter, og derved ta en ny posisjon i forhold til de endringene
som skjer globalt.
Stavangerregionen Havn IKS og Risavika Havn AS har begge et klart formelt skille mellom myndighetsutøvelse,
forvaltning (eierrolle) og drift. I praksis oppleves rollene mer sammenblandet sett fra kundenes side.
Dagens organisering gir i tillegg begrenset kapasitet mht å fokusere på oppgaver av felles karakter, for eksempel
markedsføring, alliansebygging og investeringer for å stimulere utviklingen av Stavanger-regionen som et nasjonalt
logistikknutepunkt.