STRATEGISK HAVNEPLAN FOR STAVANGERREGIONEN

Recommendations

Info

10 Strategisk havneplan for Stavangerregionen 2010-2020 3.1.5. Øvrig havnetrafikk Det er en betydelig aktivitet knyttet til ferjetrafikken til/fra Ryfylke og byøyene. Hurtigbåter anløper også Haugesund og Bergen fra Stavanger havn. Årlige anløp med hurtigbåter er på ca 7000 mens det er ca 20.000 anløp med ferjer. Rederiene melder om en økende vekst i antall passasjerer og biler som fraktes. Trafikkveksten har vært særlig sterk for transport av turister – særlig innover Ryfylke bassenget / Lysefjorden. Det er et videre utviklingspotensiale innen dette segmentet og det forventes videre vekst som følge av satsingen på cruisetrafikk. Nye tuneller (Rogfast/Ryfast) vil imidlertid på sikt gi nedleggelse av ferjesamband med færre anløp og lavere trafikktall for passasjerer og biler. Regionen er også attraktiv som opplagsplass og det er fasiliteter for opplag i både korte og lengre perioder. Åmøyfjorden er et aktuelt mobiliseringssted kranskip og større fartøy. Det er økende trafikk av offshorerelaterte fartøy som ligger til kai i Stavanger ved dårlig vær eller for å mobilisere mannskaper. Til havnedistriktet anløper også skip til kornsiloen i Strømsteinen og fôr-anleggene på Kvalaberg. Det er også noen få mottaksanlegg for fisk og sjømat. Forsvaret har tidvis flåteaktivitet i Stavanger-regionen, en aktivitet som er fallende. 3.1.6 Havner for fritidsbåter Stavanger kommune har 15 større og mindre båtforeninger, hvor Stavanger kommune er eier av havnene for fritidsbåter og hvor båtforeningene er leietakere. I tillegg finnes flere private båthavner. Det er anslagsvis 3750 plasser for småbåter i Stavanger kommune, fordelt på om lag 3450 i regi av det offentlige og 300 private. Båtforeningene legger til rette for at eiere av fritidsbåter kan leie båtplass innen rammene for en ideell forening. Kommunen har kontroll og inspeksjonsrett til småbåthavnene. I Rennesøy kommune finnes 6 småbåthavner med om lag 1250 plasser – fordelt på 4 i offentlig regi (250 plasser), samt 2 private (1000 plasser). I Sola kommune er det totalt 5 småbåthavner med om lag 350 plasser for fritidsbåter i havnene. Randaberg kommune har 9 småbåthavner – de fleste mindre havner, med en samlet plass til om lag 700 fritidsbåter. Totalt sett er det anslagsvis 6.500 båtplasser i regi av offentlige og private småbåthavnene i de fire kommunene som dekker Stavangerregionen sjøområde. 3.2 Trender / fremtidige rammebetingelser Internasjonal handel preges av fortsatt globalisering, økt arbeidsdeling og samhandling mellom landene. Veksten i verdenshandelen har de siste årene gjennomsnittlig vært på om lag 10 % pr år, og mye skyldes sterk vekst i Asia. Selv om finanskrisen har gitt en betydelig nedgang i verdenshandelen siste året, tyder alt på en videre vekst i årene fremover. Fartøyer i internasjonal transport har de senere år blitt større og mer avanserte og således mer kapitalkrevende. Dette har medvirket til en sterkere konsolidering blant transportørene og antall aktører er redusert kraftig. Sammen med finanskrisen har kravene til terrorsikring (ISPS) og miljø gitt ytterligere bidrag til denne utviklingen.
Strategisk havneplan for Stavangerregionen 2010-2020 For havnene innebærer dette at en må kunne tilby effektiv infrastruktur og korte liggetider for at rederiene vil anløpe. Havnene må også møte nye krav og forventninger som følge av endringer i varestrømmer og godsgrunnlag. Intelligente logistikksystemer som utvikles av de store vareeierne legger i økende grad føringer for nye logistikk konsepter. Tiltak for å redusere lagerkostnader (fjerne de store sentrallagrene) og redusere veitransporten er sterkt i fokus hos stadig flere større aktører. Ved å ta varene direkte til bestemmelsesstedet/utsalgsstedet reduseres behovet for mellomlagring. Containere med variert innhold ferdigpakkes i Asia og distribueres direkte til den enkelte virksomhet/varehus. Dette åpner opp for nye mønstre i transportkjeder og varestrømmer. For Stavanger regionen vil en slik trafikk kunne bedre retningsbalansen og øke skalafordelene for aktørene i havnen. Gode intermodale løsninger som gir muligheter for å kombinere sjøtransport med bane, bil eller fly er en forutsetning for å utvikle seg som et internasjonalt logistikknutepunkt. Regionen har moderne godsterminaler for sjø (Risavika), jernbane (Gandal) og fly (Sola Flyplass). God veikapasitet mellom de ulike terminalene i regionen er viktig for å utnytte terminalene best mulig. For tiden er dette en flaskehals. 11
Page 1 and 2: STRATEGISK HAVNEPLAN FOR STAVANGERR
Page 3 and 4: 1. Forord Strategisk havneplan for
Page 5 and 6: Strategisk havneplan for Stavangerr
Page 9: Strategisk havneplan for Stavangerr
Page 23 and 24: 7. Videreutvikling av regionens tje
Page 27 and 28: Vedlegg Beskrivelse av havnene i St
Page 32: Stavangerregionen Havn IKS Nedre St

STRATEGISK HAVNEPLAN FOR STAVANGERREGIONEN

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?