Last ned rapporten

Foto: BDE
Foto: BRØ
Rødlistearter
Utgåtte arter:
Dverggras
Vassalat
Evjeslirekne (sist funnet 1980)
Vasskrans (sist funnet 1967)
Buesøtgras (sist funnet 1990)
Øvrige arter:
Hornblad
Granntjønnaks
Chara braunii (kransalge)
Nitella mucronata (kransalge)
Korsandemat
Stor andemat
Vassgaffelmose
Svanemat (mose, første funn 2000)
Nikkebrønsle (på dynn og mudder)
Myrflatbelg (i fukteng)
Myrstjerneblom (i fukteng)
Elvebunke (på tørrlagt strand)
4
Foto: TBE Foto: TBE
Strand- og vannplanter
Nordre Øyeren er en vannbotanisk perle. Varierende naturforhold gjør Øyeren til
en av de mest artsrike innsjøene i Nord-Europa.
Vegetasjonen varierer fra ekstremrike samfunn i Svellet, til kalde gruntvannssamfunn
der Glomma-vann dominerer. Her fins 325 sump- og vannplanter; av
dem mer enn 50 arter ekte vannplanter (neddykket mer enn halve vekstsesongen).
Den svært giftige selsnepa er vanlig langs strendene.
Landskapet domineres av strandskog og store engpartier. Strandskogen domineres
av bjørk og ulike viere/pilearter (Salix). Engene strekker seg ofte helt ut i
vannet, øverst med vassrørkvein og strandrør, deretter kvasstarr eller nordlandsstarr
og elvesnelle. De store bestandene av flytebladsplanter er dominert av
stautpiggknopp og flótgras, mens vasslirekne og vanlig tjønnaks holder seg til
områder med lite strøm og rask sedimentering. I Svellet pågår enkelte steder
markant tilgroing, men stedvis også temmelig raske vegetasjonssvingninger.
Undervannsvegetasjonen domineres av hjertetjønnaks, storvassoleie og vanlig
tusenblad. Dessuten fins undervannsformer av pilblad, flótgras og stautpiggknopp
i store bestander. Størst areal dekker likevel kortskuddvegetasjonen som kler de
enorme mudderbankene. Nålsivaks er den vanligste av disse pusleplantene, fulgt
av evjesoleie, mens sylblad og firling varierer sterkt.
Vegetasjonen er i stadig endring, avhengig av meteorologiske forhold, flommer og
tørrlegging, og menneskelige faktorer som regulering, forurensning og jordbruk.
Større flommer reduserer kortskudd- og langskuddvegetasjonen for en tid. Dette
påvirker mange vanndyr som mister skjulesteder.
Flere planter er i tilbakegang. Det gjelder de før vanlige artene mykt brasmegras,
vasskryp, trefelt evjeblom og storblærerot. Også hjertetjønnaks og storvassoleie
går tilbake, og erstattes for en stor del av piggknopp-arter. Av ekspanderende
arter er ellers brei dunkjevle den mest markante. Nykommere er bl.a. butt- og
busttjønnaks, vasspest og korsandemat. Stadig spirer eksotiske arter, brakt hit av
trekkfugl. Noen klarer å etablere seg for en kort periode, som den subtropiske
vassalaten (1988–89) og søreuropeeren dverggras (1832–36).
Brei dunkjevle blir stadig vanligere. Landskapet domineres av elvesnelle, starr og vassrørkvein, og strandskog med bjørk og pil/vier.
Hjertetjønnaks - karakterart i tilbakegang. Andemat i flytebladsvegetasjon. Gulldusk - vanlig i vannkanten. Gul sverdlilje og kvasstarr.
Foto: BDE
Foto: TBE