Last ned rapporten

Foto: BDE
Foto: TBE
Hvorfor naturreservat?
Elvedeltaer er blant Norges mest truete
og sårbare naturtyper.
Nordre Øyeren naturreservat er vernet
etter Naturvernloven for «å bevare Norges
største innlandsdelta med dets varierte
plante- og dyresamfunn». Det forvaltes
etter fredningsbestemmelser knyttet
til plante- og dyrelivet, fysiske inngrep
og tiltak, ferdsel og fiske, og forurensning.
Fylkesmannen i Oslo og
Akershus har ansvaret for at området
forvaltes slik det er lagt opp til i fredningsbestemmelsene.
En oppsynsmann bistår publikum med
veiledning og informasjon, og påser at
regelverket følges. Oppsynsmannen utfører
også forkjellige skjøtselstiltak for å
opprettholde verneverdiene.
Henvendelser om reservatet rettes til:
Fylkesmannens miljøvernavdeling
Postboks 8111 Dep
0032 OSLO
tlf: 22 00 35 00
postmottak@fm-oa.stat.no
Kattehale er vanlig i reservatet.
2
Foto: JAE
Foto: JAE
Nordre Øyeren naturreservat
Nordre Øyeren er Nord-Europas største innlandsdelta og et av de viktigste i
trekkfuglenes nettverk av rasteplasser.
Øyeren er Norges mest artsrike innsjø. Den har norgesrekord i antall fiskearter, og
er blant de vannbotanisk mest artsrike i Norden. Frodige vegetasjonsarealer gir
gode levekår også for mange pattedyr.
Her møtes tre elver. Nitelva og Leira går sammen i Svellet og møter det stadig
skiftende deltaet der Norges største elv, Glomma, renner inn i Øyeren. I vårflommen
legger elvene igjen store mengder grus, sand, silt og leire. Deltaet er bygd
opp av 3 km 3 løsmasse, hovedsakelig avsatt under avsmeltingen etter siste istid.
Deltaplattformen er ca. 10 km lang, dvs. halve Øyerens lengde. Deltaets landareal
er i stadig endring. De siste hundre år er det mer enn fordoblet, og har tatt
form av et langstrakt «fuglefot-delta».
Store vannstandsvariasjoner og elvenes aktivitet gir svært vekslende naturforhold.
Dette er hovedårsaken til artsmangfoldet og de store bestandene av fugl, fisk,
bunndyr og planter. Dagens delta bærer preg av at Øyeren har vært regulert i mer
enn 150 år. Deltaplattformen er grunn (stort sett 0–5m dyp), i motsetning til
søndre del av Øyeren som har største dyp 75m. Kaldt Glomma-vann dominerer
deltaets hovedløp, mens de store gruntvannsområdene om sommeren har stilleflytende
og relativt varmt vann. Tidlig om våren, når magasinet er nedtappet,
blottlegges store mudderbanker hvor trekkfuglene har god tilgang på mat. Med
dagens regulering varierer vannstanden normalt 3–4m gjennom året. Før Øyeren i
1862 ble regulert ved Mørkfoss, kunne vannstanden variere 13–14 meter.
Nordre Øyeren ble fredet som naturreservat i 1975 og utvidet i 1992 med Sørumsneset,
et mindre område nord for Svellet. Reservatene utgjør totalt ca 64 km 2 ; av
dette er rundt en åttendel landareal ved normal sommervannstand. Fordi Nordre
Øyeren har internasjonal betydning for trekkfugl, fikk det i 1985 også formell status
som Ramsar-område. Ramsar-konvensjonen forplikter Norge til å bevare de
økologiske forholdene som gjør deltaet så verdifullt for våtmarksfugl.
Ved Fetsund ble Glomma-tømmeret buntet sammen for videre fløtning.
Lagune med frodig vannvegetasjon. Ved sterk vind kan det om våren oppstå regelrette sandstormer. Gullvinge trives i fukteng.
Foto: TBE