Last ned Årsmelding 2011 i sin helhet her... - Foreningen Norden

ÅRSMELDING 2011 

FORENINGEN NORDEN NORGE 

1

INNHOLDSFORTEGNELSE 

INNLEDNING 4 

NORDENS SPRÅKPRIS 6 

SAMMEN HJEMME – SAMMEN UTE: NYE MULIGHETER FOR NORDEN SOM GLOBAL AKTØR 8 

GRUNNLOVSJUBILEET 2014 10 

LOKALLAG OG DISTRIKT 11 

Vennskapskommuner 11 

Vennskapsarrangementer og lokale aktiviteter i Norden 11 

Vervekampanjer 11 

Konferanse for tillitsvalgte og Forbundsstaten Norden 12 

Nordisk gjestebud – Nordens dag 12 

Foreningen Nordens språkstrategi 13 

Lokale samarbeidende medlemmer – 100% refusjon 13 

Norge leser nordisk 13 

Oppstart av nye og “sovende” lokallag 13 

Eksempler fra lokallagsvirksomheten 14 

FORENINGEN NORDENS INFORMASJONSVIRKSOMHET 16 

Magasinet Norden 16 

Nettstedet www.norden.no 16 

Nyhetsbrev og Facebook 16 

Synliggjøring av foreningen 17 

FORENINGEN NORDENS SKOLEVIRKSOMHET 18 

Kontakt og vennskap 18 

Kunnskap 20 

ARRANGEMENTER FOR SAMARBEIDSPARTNERE 22 

Sommermottagelse 22 

Julemottagelse 22 

PROSJEKTENE 23 

Nordjobb 23 

Hallo Norden 24 

LANDSSTYRET, FORENINGEN NORDENS UNGDOM OG KONTROLLUTVALGET 25 

FORENINGENE NORDENS FORBUND 26 

ABBEDIENGEN HOVEDGÅRD 27 

FORENINGEN NORDENS ORGANISASJON 28 

Styrende organer i Foreningen Norden 29 

Foreningen Nordens administrasjon 30 

Oversikt over lokallag, distrikt, kommunemedlemmer og samarbeidende medlemmer 31 

3

INNLEDNING 

Foreningen Norden bidrar til å styrke det folkelige nordiske samarbeidet. Det gjør vi gjennom å spre 

kunnskap om nordisk kultur, språk, historie og samfunnsforhold. Vi arbeider for å styrke samfølelsen og 

det politiske samarbeidet i Norden. 

Nordens språkpris 2011 gikk til Jason Diakité, bedre kjent som 

Timbuktu. (Foto: Johan/studio Vest) 

Leder i Foreningen Norden Trondheim, Tove Hassel sammen 

med generalsekretær Espen Stedje og historiker Gunnar 

Wetterberg. 

4 

DEN SKANDINAVISKE SPRÅKFORSTÅELSEN sto sentralt 

i Foreningen Nordens arbeid i 2011, både i lokallagene 

og nasjonalt. Undersøkelser har vist at det ikke har 

stått så bra til med verken nabospråkforståelsen blant 

unge eller nabospråkundervisningen i skolen som man 

skulle ønske. Derfor hadde Foreningen Norden i 2011 

leserinnlegg i flere aviser med oppfordringer om å styrke 

nabospråkundervisingen i skolen. Styreleder fremmet en 

interpellasjon i Stortinget til Kunnskapsministeren om 

temaet. Et språkverktøy ble utarbeidet for tillitsvalgte 

til bruk i kontakt med skoler, kommuner og politikere. I 

fellesskap kan vi bidra til å styrke nabospråkenes stilling i 

skolen og samfunnet for øvrig. 

Det var spesielt hyggelig at foreningen ble utpekt til 

å bidra i Nordisk ministerråds språksatsning, Nordisk 

språkkampanje, med nordiske forfatterbesøk til skoler 

i Norge. I alt 1700 norske elever fikk personlige møter 

med forfattere fra våre naboland. Foreningen Nordens 

skolevirksomhet er en sentral del av foreningens arbeid, 

og flere hundre elever fikk i 2011 mulighet til å reise til 

nabolandene med stipend fra Foreningen Norden. 

I 2011 ble Nordens språkpris delt ut for andre gang. 

Artisten Timbuktu fikk prisen for å engasjere unge lyttere 

med skånske tekster. Utdelingen skapte oppmerksomhet i 

media og bidro til å synliggjøre foreningens arbeid. 

Lokallagene formidler nordisk kultur og kunnskap til 

tusener av mennesker hvert år, og det er de frivillige 

tillitsvalgte som organiser dette viktige arbeidet. 

Vennskapstreff, reiser, foredrag, sommerleire og andre 

arrangementer ble gjennomført i 2011. Noen eksempler 

er beskrevet i denne årsmeldingen. 

I februar møttes 80 tillitsvalgte til konferanse på 

Voksenåsen. Her fikk man orientering om aktuelle temaer

Ine Marie E. Søreide var en av deltagerne i panelet på Refleksseminaret 

på Litteraturhuset i Oslo 22. november. (Foto: Martin 

Fossum) 

og mulighet til å utveksle erfaringer. På et åpent møte var 

Gunnar Wetterberg invitert til å presentere sine tanker 

om ”Forbundsstaten Norden”, et tema som har engasjert 

medlemmer i alle Norden-foreningene. Wetterberg har 

holdt foredrag for en rekke lokallag i hele Norden. Blant 

annet besøkte han Trondheim på Nordens dag, 23. mars. 

Høsten 2011 arrangerte Foreningen Norden ”Sammen 

hjemme – sammen ute”, en seminarserie om styrket 

nordisk utenriksog sikkerhetspolitisk samarbeid. Tiltaket 

var støttet av Utenriksdepartementets Refleks-midler. 

Foreningen Norden bidro på denne måten til diskusjon 

om hvordan vi kan samarbeide i Norden i fremtiden. 

Den brede folkelige støtten for det nordiske samarbeidet 

er unik, og vi vil takke alle bidragsytere og 

samarbeidspartnere for et godt og konstruktivt samarbeid 

i 2011. En spesiell takk rettes til alle frivillige for det 

engasjementet og den innsatsen som gjøres i alle ledd av 

foreningen. 

INNLEDNING 

På Refleks-seminaret på Litteraturhuset i Oslo 22. november 

var også historiker og samfunnsdebattant Gunnar Wetterberg. 

(Foto: Martin Fossum) 

OLEMIC THOMMESSEN 

styreleder 

ESPEN STEDJE 

generalsekretær 

5

NORDENS SPRÅKPRIS 2011 

ARTISTEN JASON DIAKITÉ, bedre kjent som Timbuktu, 

mottok Nordens språkpris 5. desember 2011. Diakité 

ble tildelt prisen fordi han engasjerer folk i hele Norden 

med sine tekster på skånsk. 130 gjester var til stede da 

prisen ble overlevert av Lise Fjeldstad på et arrangement 

på Abbediengen hovedgård. Prisvinneren mottok et 

silketrykk av kunstneren Unni Askeland. Tildelingen fikk 

stor oppmerksomhet i aviser, radio og TV. 

6 

LANDSSTYRETS BEGRUNNELSE: 

Landsstyret i Foreningen Norden begrunnet tildelingen av 

Nordens språkpris 2011 slik: 

”Jason Diakité, bedre kjent som Timbuktu, har som 

artist oppnådd både høy status blant andre innen egen 

musikksjanger og en bredere kommersiell suksess – 

og dette har han klart både i Sverige, Norge og øvrige 

Norden. Timbuktu har selv kommentert at det er lettere 

å få kontakt med lytterne hvis han synger på deres eget 

språk. Det viser seg imidlertid at han med svenske tekster 

når ut til et publikum ikke bare i Sverige, men også i 

Norge. Timbuktu har med andre ord vist at rap-tekster 

på svensk kan reise på tvers av de nordiske grensene. 

Gjennom samarbeidet med norske musikere har han også 

vist at skandinaviske språk og musikalsk samarbeid kan 

skape spennende resultater. 

Gjennom tekster og musikk som interesserer og engasjerer 

et bredt publikum skaper Timbuktu vilje til, og 

glede over, å utforske og bruke det svenske språket. Vi får 

også øvelse i å forstå svensk når hans låter spilles om og 

om igjen. Slik medvirker han til å styrke det skandinaviske 

språkfellesskapet blant unge og voksne i Norge. Diakités 

dialekt, skånsk, er en av de svenske dialektene som kan 

være vanskeligere å forstå for nordmenn. Timbuktu har, 

med innlevelsesevne og sosialt engasjement, likevel klart 

å begeistre ungdommer i Norge til både å danse og synge 

med – på skånsk, selvfølgelig. ” 

TIMBUKTU 

Jason Diakité (født 11. januar 1975), kjent under 

artistnavnet Timbuktu, er en hiphop-artist fra Skåne i 

Sverige, som i mange år har vært svært populær i Norge. 

Tekstene hans tar ofte opp politiske eller samfunnsaktuelle 

spørsmål, og han henter musikalsk inspirasjon fra 

folkemusikk, amerikansk blues og musikk fra Vest-Afrika 

og Jamaica. Først da han på 90-tallet gikk over til å rappe 

på svensk (fra engelsk) slo Timbuktu an i Sverige, og etter 

albumet Alla vill till himmelen men ingen vill dö (2005) 

var suksessen et faktum også i Norge. Platen solgte til gull 

både i Sverige og Norge og holdt seg på VG-lista i hele 37

Prisvinner Diakité og priskunstner Unni Askeland. Prisen besto 

av et trykk fra Askelands Ikon-serie, og viser hennes tolkning av 

Edward Munch.(Foto: Johan/studio Vest) 

uker i 2005–2006. Tittelmelodien “Det Löser Sej” ble det 

mange vil karakterisere som en landeplage. 

Timbuktu har turnert Skandinavia rundt sammen med 

store navn innen hiphop, og gjennom sin karriere har han 

samarbeidet med kollegaer fra både Danmark og Norge. 

På den siste utgivelsen Sagolandet (2011) er en av låtene 

et samarbeid med norske Susanne Sundfør, og begge 

synger på sine lokale dialekter. 

NORDENS SPRÅKPRIS 2011 

Årets prisutdeler var skuespiller Lise Fjeldstad. (Foto: Johan/ 

studio Vest) 

Generalsekretær Espen Stedje, Unni Askeland, Jason Diakité og 

Ari Behn. (Foto: Johan/studio Vest) 

Prisvinner Diakité og Foreningen Nordens styreleder, Olemic 

Thommessen. (Foto: Johan/studio Vest) 

7

SAMMEN HJEMME – SAMMEN UTE: 

NYE MULIGHETER FOR NORDEN SOM GLOBAL AKTØR 

Panelet fra seminaret på Litteraturhuset 22. november. Fra venstre: Bjørn Hansen, Ine Marie E. Søreide, Gunnar Wetterberg, Torgeir 

Larsen, Sverre Jervell og Espen Stedje. (Foto: Martin Fossum) 

FORENINGEN NORDEN ARRANGERTE høsten 2011 

seminarrekken “Sammen hjemme – sammen ute: nye 

muligheter for Norden som global aktør” med støtte fra 

Utenriksdepartementets Refleks-midler. Overordnet tema 

for møtene var muligheter og utfordringer ved et fordypet 

nordisk samarbeid om utenriksog sikkerhetspolitikk, 

med noe ulik vinkling på de ulike stedene. 

Foreningen Norden ønsket med denne møterekken å 

skape engasjement og debatt rundt et fordypet nordisk 

samarbeid om utenriksog sikkerhetspolitikk, og Nordens 

nye muligheter som internasjonal aktør. Med de syv 

gjennomførte møtene har foreningen bidratt til debatt 

og økt engasjement i befolkningen generelt og studenter 

spesielt, omkring nordisk samarbeid og utenrikspolitiske 

spørsmål. I arbeidet med å skaffe paneldeltakere og med 

markedsføring har foreningen hatt kontakt med aktører 

innenfor politikk, media og akademia, og dermed bidratt 

til økt oppmerksomhet om temaet også i disse miljøene. 

Tilbakemeldinger fra tilhørere og paneldeltakere har vært 

8 

positive og har vist at det nordiske samarbeidet, også på 

dette området, har dyp folkelig forankring og skaper stort 

engasjement i hele landet. 

Hoveddebatten på Litteraturhuset i Oslo 22. november 

2011 hadde over 120 tilhørere. Tematikken omhandlet 

mulighetene og utfordringene ved en nordisk forbundsstat 

og/eller et fordypet nordisk samarbeid om utenriksog 

sikkerhetspolitikk. 

Seks øvrige debattmøter ble arrangert rundt om i landet, 

med Foreningen Nordens lokallag som medarrangører. 

Lokallagene var med på å velge vinkling på tematikken, 

finne lokaler og lokale møteledere, samt invitere tilhørere 

gjennom sine nettverk. I tillegg samarbeidet foreningen 

med studentersamfunnene i Trondheim og Ås om møtene 

på disse to stedene. De lokale debattmøtene hadde i 

gjennomsnitt ca. 50 tilhørere, med særlig mange tilhørere 

i Trondheim og Ås (rundt 100 på hvert sted). Følgende 

møter ble avholdt:

13. OKTOBER – MOSS 

• Svein Roald Hansen (Ap), første nesteleder i Stortingets 

utenriksog forsvarskomité 

• Stein Ørnhøi (SV), medlem i UDs sikkerhetspolitiske 

utvalg 

• Sverre Jervell, diplomat og assistent ved Stoltenbergrapporten 

• Ola Tunander, forsker ved PRIO 

Møteleder: Pål Enghaug, redaktør i Moss avis 

15. OKTOBER – STAVANGER 

• Arni Thor Sigurdsson, leder av utenrikskomiteen på 

Alltinget, Island 

3. NOVEMBER – UMB I ÅS 

• Thorvald Stoltenberg, tidl. utenriksog 

forsvarsminister, forfatter av Stoltenberg-rapporten 

17. NOVEMBER – UNIVERSITETET I TROMSØ 

• Morten Høglund, utenrikspolitisk talsmann i FrP og 

leder av delegasjonen til Arktisk parlamentarisk komité 

• Ivar Kristiansen (H), medlem i Stortingets utenriksog 

forsvarskomité, og medlem av delegasjonen til Arktisk 

parlamentarisk komité 

• Gunhild Hoogensen Gjørv, forsker ved UiT og medlem 

av UDs sikkerhetspolitiske utvalg 

Møteleder: Herman Kristoffersen, tidligere ordfører i 

Tromsø 

19. NOVEMBER – NTNU I TRONDHEIM 

• Audun Garberg, politisk rådgiver i 

Miljøverndepartementet 

• Jonas Helseth, seniorrådgiver i Bellona 

22. NOVEMBER – LITTERATURHUSET, OSLO 

• Torgeir Larsen (Ap), statssekretær i 

Utenriksdepartementet 

• Ine Marie E. Søreide (H), leder av Stortingets utenriksog 

forsvarskomité 

• Gunnar Wetterberg, svensk historiker og forfatter av 

Forbundsstaten Norden 

• Sverre Jervell, diplomat og assistent til Stoltenbergrapporten 

Møteleder: Bjørn Hansen, tidligere NRK-journalist 

SAMMEN HJEMME – SAMMEN UTE 

26. NOVEMBER – LILLEHAMMER 

• Olemic Thommessen (H), styreleder i Foreningen 

Norden 

• Øyvind Tønnesson, førstelektor i samtidshistorie og 

internasjonale studier ved HiL 

Møteleder: Kirsti Stuvøy, førsteamanuensis i 

samtidshistorie og internasjonale studier ved HiL 

I forbindelse med møtene ble det produsert en 

brosjyre som utdypet og dannet grunnlaget for noen av 

spørsmålene som ble behandlet på møtene. 

NRK Radio gjorde et intervju med innlederen i 

Stavanger, Arni Thor Sigurdsson. Paneldeltakerne i 

Trondheim ble intervjuet av NTNUs studentavis Under 

Dusken. Vi annonserte i aktuelle lokale og nasjonale 

aviser: Stavanger Aftenblad, Ås avis, Morgenbladet, 

Aftenposten, Nordlys, Dagsavisen, Østlandets blad, 

Lillehammer byavis, Klassekampen og Gudbrandsdølen 

Dagningen. Lokallagene hang opp plakater i nærmiljøet. 

Det ble sendt ut invitasjoner per post og e-post til 

alle Foreningen Nordens medlemmer i de aktuelle 

områdene samt politiske partier og ungdomspartier, 

studentorganisasjoner, universiteter og videregående 

skoler, biblioteker og lokale myndigheter. I Ås og 

Trondheim var studentersamfunnene ansvarlige for 

markedsføringen rettet mot egne studenter. 

9

GRUNNLOVSJUBILEET 2014 

FORENINGEN NORDEN sitter i Stortingets hovedkomité 

for grunnlovsjubileet i 2014 og deltok på hovedkomiteens 

møter i 2011. 

Foreningen ønsker å bidra til å synliggjøre det nordiske 

perspektivet ved jubileet. Det ble planlagt bred deltakelse 

fra organisasjonen, og det er søkt samarbeid med andre 

institusjoner og organisasjoner. Foreningen var i dialog 

med Norsk Folkemuseum, Eidsvoll 1814 og andre om 

mulige samarbeidsprosjekter. 

Landsstyret foreslo i 2011 følgende hovedprioriteringer for 

foreningen: 

• Formidling av nordisk historie fra årene omkring 1814 

• Fremtidig samarbeid i Norden (jf. debatten om en nordisk 

forbundsstat og fordypet nordisk samarbeid) 

10 

HISTORISKE NORDEN HISTORISKE NORDEN 

Danmark, Norge 

og fædrelandet 

Fædrelandet! Intet ord indgød større respekt i Norden for 200 år siden. Det vakte forestillinger om 

selvopofrelse, pligt og kærlighed hos enhver oplyst borger i Skandinavien. Men hvad forstod man 

ved fædrelandet i en tid, hvor Danmark og Norge – ligesom Sverige og Finland – indgik i større 

statsdannelser med flere nationer? TEKST: RASMUS GLENTHØJ 

Figurgruppen Indfødsretten fra Den kongelige 

Porcelainsfabrik (1780), der viser Danmark, Norge 

og Holsten sammen med deres fælles moder, det 

statsborgerlige fædreland. 

Spørgsmålet er enkelt, men svaret 

kompliceret. Basalt set fandtes der tre 

forskellige opfattelser af fædrelandet: en kosmopolitisk, 

en statspatriotisk og en nationalpatriotisk. 

Kosmopolitten orienterede sig ikke mod en 

nation og dens skæbne, men mod hele menneskeheden 

og dens udvikling, og dermed 

havde han eller hun ikke i en streng forstand 

en nationalitet. Kosmopolittens fædreland var 

der, hvor han eller hun var bosat og gjorde 

gavn som borger. Denne fædrelandsopfattelse 

hørte oplysningstiden til, og det kom 

i stigende grad i modvinde efterhånden som 

romantikken satte ind. Omkring år 1800 blev 

kosmopolitten set enten som en tankeløs, letsindig 

idealist eller en egennyttig egoist, der 

tilsidesatte ægte følelser for fædrelandet til 

fordel for indflydelse og rigdom. 

Den kosmopolitiske opfattelse blev fra officiel 

side erstattet med det statspatriotiske 

fædreland, der strakte sig fra Nordkap i nord 

til Elben i syd. Kernen i denne opfattelse var 

den fælles kongemagt, de centrale institutioner 

i København og en stærk flåde. Regeringen 

forsøgte bevidst at skabe en identitet, 

der bandt nationerne i staten sammen, mens 

den modarbejdede regionale og nationale 

bevægelser. Ud fra denne logik var nordmænd 

og holstenere gode danskere. Hovedarkitekten 

bag det statsborgerlige fædreland, Ove 

Høegh-Guldberg, argumenterede for, at det 

var et gode, at begreberne dansk og norsk 

blev brugt uden forskel, og at der i streng 

forstand ikke eksisterede nordmænd i staten, 

da alle var borgere af den danske stat. Denne 

statspatriotisme, hvor begrebet “dansk” betød 

borger af staten, forblev den officielle position 

frem til adskillelsen i 1814. Mange nordmænd 

følte sig oprigtigt som borgere i “Danneriget” 

og kaldte sig for danskere, danske borgere eller 

danske undersåtter og talte om danskerne som 

landsmænd. 

Den statsborgerlige definition af fædrelandet 

stod dog langtfra alene, da danskere 

og nordmænd samtidig identificerede sig 

”Ingen nordmand 

er til. Alle 

er vi borgere 

af den danske 

stat” 

Ove Høegh-Guldberg 

med deres fødeland. Dette fik intellektuelle 

til at splitte fædrelandsbegrebet i to. Skellet 

blev navnlig fremhævet af nordmænd, hvilket 

kan tilskrives, at danskerne, der befandt sig i 

statens centrum, ikke havde det samme behov 

for at fremhæve en forskel mellem deres 

fødeland og staten, der blev kaldt Danmark. 

Bedst kendt er den senere biskop i Bergen Johan 

Nordahl Bruns ord fra 1773 om, at “I en 

naturlig Forstand er Norge vort Fædreland; 

I en borgerlig er baade Danmark og Norge 

det”. Det naturlige fædreland var tæt knyttet 

til “naturlige” følelser og blev forbundet med 

hjemmet, familien, sproget og historien. Det 

naturlige fædreland var knyttet til en kulturel 

opfattelse af henholdsvis den norske og danske 

nation og nationalpatriotiske følelser, der dog 

ikke i udgangspunktet var uforenelige med 

den officielle ideologi. 

Et statsborgerligt fædreland, der bygger på 

de forskellige befolkningsgruppers loyalitet 

over for kongen og tiltro til, at statens fælles 

institutioner gavner dem som statsborgere, 

10 03/2011 www.norden.no www.norden.no 03/2011 11 

• Bred folkelig deltakelse, særlig barn og unge 

• Kommuner og lag oppfordres til å invitere barn fra 

vennskapskommuner til å delta i barnetog 17. mai 2014 

• Det oppfordres til samarbeid med andre aktører som 

eksempelvis historielag 

I Magasinet Norden ble det publisert en artikkel om 

Danmark, Norge og Fædrelandet av Rasmus Glenthøj. 

Prosjektleder for Stortingets hovedkomité for grunnlovens 

200-årsjubileum, Dag Nordbotten Kristoffersen, orienterte 

om jubileet på konferansen for tillitsvalgte i februar 2011. 

Sammen med generalsekretær Espen Stedje besøkte han 

Foreningen Norden Østre Toten og det lokale historielaget. 

er i afhængige af de forskellige befolkningers 

opfattelse af den førte politik. I de gode tider, 

i slutningen af 1700-tallet, så de forskellige nationer 

den dansk-norske stat som en garant for 

sikkerhed og velfærd midt i et europæisk kaos, 

men denne opfattelse blev svækket med krigen 

1807-14. Den politiske og militære udvikling 

mindskede troen på staten, hvilket navnlig i 

Norge og Holsten underminerede det statspatriotiske 

fædrelandsbegreb til fordel for det nationalpatriotiske. 

Begivenhederne i 1814 fjernede (næsten) 

enhver tvetydighed i nordmandens fædrelandsbegreb. 

Herefter var fædrelandet og fødelandet 

ét. Hermed blev stat og nation forenet 

i fædrelandsbegrebet. Udviklingen gjorde, at 

den nye fædrelandsforestilling indeholdt både 

en emotionel og en rationel tilknytning. 

Nordmanden var i samtidens øjne ikke 

alene knyttet til Norge gennem statsborgerskab, 

bopæl, arbejde, men også gennem “objektive” 

kriterier for nationalitet som fødsel, opvækst, 

natur, klima og sproget, der i 1814 blevet omdøbt 

fra dansk til norsk. “Tabet af Norge” i 1814 

påvirkede ligeledes holdningerne i Danmark. 

Det kulturelle og sproglige fællesskab med 

nordmændene havde gjort det lettere for det nationalpatriotiske 

danske borgerskab at bruge fædrelandsbegrebet 

i en statslig betydning, mens 

adskillelsen gjorde det sværere. Danskerne 

– såvel som holstenere – omfavnede i stigende 

grad en national opfattelse af fædrelandet, der i 

sidste ende resulterede i to blodige borgerkrige 

(1848-50 og 1864), der bragte Danmark på afgrundens 

rand. Men det er en historie til en anden 

god gang. 

Rasmus Glenthøj 

Rasmus Glenthøj er født i 1977. Post.doc. 

(FKK) fra 2011. Netværkskoordinator på 

det danske 1814-netværk fra 2010. Ph.d. 

fra Syddansk Universitet 2010. 

Cand.mag. i historie og filosofi fra Køben- 

havns Universitet december 2003. Har 

tidligere været tilknyttet Dansk Skolemuseum 

(2004) og ansat ved Historiens Hus 

i Hvidovre (2004-2005). 

Ulike forståelser af fædrelandet under Kong 

Frederik VI. Det statsborgerlige fædrelandet 

bygger på forskellige befolkningsgruppers 

loyalitet over for kongen. 

Udstillingsredaktør på Det Kongelige 

Bibliotek (2005) og forskningsassistent 

ved Dansk Folkemindesamling (2005- 

2006). 

Ansat som Ph.d.-stipendiat ved Syd- 

dansk Universitet 1. februar 2007. Modtager 

af Videnskabsministriets Elite Forsk 

rejsestipendium 2009. 

Magasinet Norden skrev 

om Danmark, Norge og 

fædrelandet i sin serie 

“historiske Norden” 

i forbindelse med 

grunnlovsjubileet 2014.

LOKALLAG OG DISTRIKT 

FORENINGEN NORDEN har 92 lokallag fordelt over hele landet. Lagene kan vise til et mangfold av aktiviteter. Alle 

lokallag utarbeider egne årsmeldinger. Et utvalg av aktiviteter er presentert i avsnittet Virksomhet i lokallag på side 14. 

Foreningen Norden har 13 distrikter som dekker hele landet: Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland / Sogn og Fjordane, 

Møre og Romsdal, Nord-Norge, Oppland, Oslo/Akershus, Rogaland, Telemark, Trøndelag, Vestfold og Østfold. 

Vennskapskommuner 

GJENNOM VENNSKAPSKOMMUNEKJEDENE får innbyggere, foreninger, tillitsvalgte og kommunale tjenestemenn en 

unik mulighet til å ta del i det nordiske samarbeidet og knytte personlige og faglige kontakter på tvers av landegrensene. 

Ingen vennskapsnettverk i verden kan vise til så mange grenseoverskridende kontakter på så mange ulike plan som 

nettverkene i Norden, og i disse nettverkene står vennskapsbyer og vennskapskommuner helt sentralt. 

Vennskapsarrangementer 

og lokale aktiviteter i Norden 

LOKALLAG OG DISTRIKTER kunne i 2011 søke om midler til vennskapsarrangementer og lokale aktiviteter i Norden. 

Det ble bevilget totalt ca. kr 100 000 til følgende lag: Hamar, Sande, Trøndelag distrikt, Nittedal, Stjørdal, Levanger/ 

Verdal, Eidsvoll, Bamble, Øvre Eiker, Gausdal, Ringerike, Holmestrand, Ullensaker, Lillehammer og Sør-Fron. 

AktivitetersomgirungemenneskerkunnskapomNorden,detnordiskekulturfellesskapetogsærlignordiskspråkforståelse 

ble prioritert, i samsvar med handlingsplanen. 

Vervekampanjer 

FORENINGEN NORDEN HADDE en målsetning om at alle lag skulle øke 

medlemsmassen med 10 prosent i 2011. Vervekampanjen fra 2010 ble 

videreført frem til mars 2011. De tre som vervet flest medlemmer, fikk en 

valgfri reise i Norden til en verdi av kr 3000. Alle nye medlemmer som ble meldt 

inn i kampanjeperioden (oktober 2010 – mars 2011) var med i trekningen av 

en tilsvarende reise. Hovedmedlem 

VERV OG VINN! 

Delta i Foreningen Nordens vervekampanje. De tre som verver flest nye 

medlemmer*, vinner en tur til et valgfritt sted i Norden til en verdi av 3000 kroner. 

Lykke til! 

Stockholm 

Åland 

København 

*Vervede medlemmer må være innmeldt i Foreningen Norden i perioden 1. oktober 2010 – 31. mars 2011 og ha betalt kontingent for 2011. Opptelling vil skje 

30. april 2011 og vinnere kontaktet i løpet av mai måned. Familie-,skole- og bibliotek-, samarbeidende- og kommunemedlemskap telles som ett medlemskap. 

i 

I 

Klipp av og send til Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, 0275 Oslo 

VELG MEDLEMSKAPSTYPE: 

Navn: 

Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling. 

Vervet av: 

(kr. 300,–) 

Navn: 

Adresse: 

Familiemedlemskap (kr. 400,–) * 

Postnr.: Sted: 

Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100,–) 

Pensjonistmedlem (kr. 200,–) 

Medlemsnummer: 

Bostedskommune: 

* Ved familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle 

familiemedlemmer samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år) 

Vervepremier: 

E-post: 

vervepremie kan du velge mellom 

en Norden-pin eller en utvalgt bok 

med nordisk tema. 

Telefon: 

Norden-pin 

Fødselsdato: 

Bok med nordisk tema 

Signatur: 

(Ta kontakt for informasjon 

om bok) 

JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD 

FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST. 

11


12 

Konferanse for tillitsvalgte 

og Forbundsstaten Norden 

FORENINGEN NORDEN ARRANGERTE en konferanse 

for tillitsvalgte i distrikt og lokallag 5.–6. februar 2011 på 

Voksenåsen kultur- og konferansehotell i Oslo. 

Målet med konferansen var å styrke tillitsvalgtapparatet og 

stimulere til økt nordisk aktivitet og synlighet. Foreningen 

Norden ønsket å gi kunnskap om og inspirasjon til å 

arbeide nordisk i lokalmiljøet. Tillitsvalgte fikk veiledning i 

det å ha et verv i foreningens lag og distrikt. Konferansen 

ble en møteplass hvor tillitsvalgte fikk mulighet til å 

utveksle erfaringer om hvordan foreningsarbeidet kan 

drives på lokalt plan. Etter initiativ fra konferansen for 

tillitsvalgte ble det produsert nye vervepremier. 

Samfunnsdebattant og historiker Gunnar Wetterberg 

holdt et foredrag basert på sin bok Forbundsstaten Norden 

under et åpent møte i forkant av konferansen. Wetterbergs 

bok var Nordisk ministerråds og Nordisk råds årbok i 

2010, og i denne gjennomgår forfatteren mulighetene 

”och bemöter några av hindren – språkskillnaderna, 

regionala skillnader m.m.” Seniorrådgiver Sverre Jervell, 

som var involvert i arbeidet med Stoltenberg-rapporten, 

kommenterte Wetterbergs foredrag. 

Faksimile fra Dagbladet 

08. februar 2011 

Nordisk gjestebud – Nordens dag 

HELSINGFORSAVTALEN BLE UNDERSKREVET 23. mars 1962. Avtalen fungerer som det offisielle nordiske samarbeidets 

“grunnlov”. På denne datoen feires Nordens dag med nordisk gjestebud i lokallag rundt i Norden. Her serveres nordisk 

mat, ofte ny nordisk mat inspirert av andre kulturer. Noen steder inviteres andre frivillige organisasjoner til å delta, 

spesielt flerkulturelle organisasjoner. 

Foreningen Norden Trondheim samarbeidet med Trondheim kommune og bilaterale foreninger i byen om et stort 

arrangement 23. mars 2011. Gunnar Wetterberg holdt foredrag om Forbundsstaten Norden. NRK Dagsrevyen viste 

til foredraget, og Adresseavisen skrev om temaet på lederplass. Kommunen flagget med nordiske flagg på torget og 

inviterte til festmiddag på Leangen gård. Både den danske og finske ambassadøren og den islandske chargé d’affaires var 

til stede. 200 barn besøkte biblioteket, hvor de fikk nordiske pass og svarte på spørsmål om Norden.


Foreningen Nordens språkstrategi 

LANDSSTYRET UTARBEIDET I 2011 en strategi for hvordan organisasjonen skal drive nabospråksaken videre. Strategien 

inneholder forslag til hvordan lokallag kan gå frem i dette arbeidet, hvem de kan henvende seg til, og bakgrunnsmateriale 

de kan bygge sin argumentasjon rundt. Lokallagene ble oppfordret til å ta kontakt med stortingsrepresentanter i sitt fylke 

og rektorer i sine kommuner for å oppfordre til økt innsats for nabospråksforståelsen i Norge og Norden. 

Lokale samarbeidende medlemmer 

– 100 % refusjon 

LOKALLAG BLE I 2011 oppfordret til å verve lokale samarbeidende medlemmer. Landsstyret besluttet at kontingent for 

lokale samarbeidende medlemmer skal refunderes i sin helhet. Dette for å oppmuntre til økt nordisk aktivitet lokalt og 

bidra til en inntektskilde for lokallagene. 

Norge leser nordisk 

NORDISK INFORMASJONSKONTOR i Sør-Norge har sammen med Foreningen Norden Agder og Aust-Agder bibliotekog 

kulturformidling utarbeidet studieheftet “Norge leser nordisk”. I 2011 var temaet “Litteraturpriser i Norden”. Heftet 

inneholder en omtale av 21 nordiske bøker og forfattere som enten er blitt nominert til eller har vunnet en nordisk 

litteraturpris. 

Prosjektet “Agder leser nordisk” ble i 2010 løftet opp på et nasjonalt nivå og endret navn til “Norge leser nordisk”. 

Lesesirkler ble etablert over hele Norge i regi av folkebibliotek, Foreningen Nordens lokallag og private aktører. 

Oppstart av nye og “sovende” lokallag 

I AUGUST KONTAKTET administrasjonen distriktene og ba om bistand til å kartlegge situasjonen i de respektive 

regionene. Dette med tanke på å etablere nye lokallag, eller revitalisere “sovende” lag. På bakgrunn av tilbakemeldinger 

fra distriktslagene ble det tatt initiativ til ulike innsatser der det er grunnlag for Norden-arbeid. 

13


14 

Eksempler fra lokallagsvirksomheten 

Lokallagene i Foreningen Norden utarbeider egne årsmeldinger. 

Her er noen eksempler på aktiviteter i lagene: 

ALTA: 

Boden ble et trivelig bekjentskap for rundt 30 altaværinger som deltok på Foreningen Nordens førjulstur til Sverige. 

Besøket i byen startet på det nye Forsvarsmuseet som ble åpnet i 2010. Museet regnes som et av Sveriges beste i sitt 

slag. 

Inntil nylig var Boden en ganske hemmelig by, 

med forsvarsanlegg og festninger spredt rundt på 

åskammene som omkranser byen. Nå er det ikke 

slik lenger. Vi ble guidet inn i de før så forbudte 

områdene av en tidligere forsvarsansatt, noe som 

var veldig interessant. Vi fikk også en god innføring 

i byens styre og stell av kommunalråden. 

Foreningen Norden i Boden og Luleå var et 

utmerket vertskap for en svært hyggelig og 

berikende tur for godt voksne altaværinger. Og i 

2012 er planen å ta imot besøk fra begge 

vennskapsbyene: Oulu og Boden. 

HALDEN: 

Årets nordiske gjestebud gikk av stabelen på Svinesund kro lørdag 26. mars 2011, med Foreningen Norden Halden som 

vertskap. 

Gjestebudet er en fast tradisjon som de to foreningene på hver side av grensen (Halden og Norra Bohuslän) bytter på å 

være vertskap for. Dagen feires alltid en helg inntil 23. mars, som er Nordens dag. 

Arrangementet samlet 58 deltakere fra Norra Bohuslän og Halden. Roy A. Johannessen loste oss gjennom en hyggelig og 

innholdsrik kveld. Reidar Larsen holdt et interessant kåseri om ”Den gamle Svinesundbroen: veien til Europa”. 

Kokken på Svinesund kro, Jan Erik, presenterte menyen, en svensk/norsk buffet. Styrene i Norra Bohuslän og Halden 

ville gjerne hylle avtroppende leder, nestleder og sekretær i Halden, Bjarne, Roy og Aage. I tillegg til å gi dem blomster 

og gaver fremførte medlemmer av styrene en festlig selvskrevet sang som skapte høy stemning. Den fortsatte da Eli 

Tanja og Geir Hjørnevik tok oss med på en musikalsk reise Europa rundt. Med entusiasme og innlevelse fremførte de 

”evergreens” fra flere europeiske land med vekt på 50- og 60-tallet. Det var mange som nynnet med etter hvert.


GJØVIK 

Foreningen Norden Gjøvik holdt gjestebud på Nordens dag 23. mars 2011. I anledning byens 150-årsjubileum hadde de 

invitert alle Nordens lokallag i fylket til gjestebudet. Arrangementet var også åpent for andre interesserte. Det var 74 

deltakere inkludert kunstnere og andre bidragsytere. I tillegg til deltakere fra eget lokallag var Norden-foreningene Østre 

Toten, Gausdal, Lillehammer og Sør-Fron representert. 

Kokkelinjen ved Raufoss videregående skole sto for det kulinariske og hadde tryllet frem smakebiter fra vårt nordiske 

spiskammer. Birgitte Grimstad dro i gang det kunstneriske med viser og poesi fra Norden. Så fulgte Lise Sandberg og 

Stein Villa opp med piano og harpe, og det ble allsang av nordiske viser. Som kveldens siste post ledet Nils Slapgard an i 

stordans. Det ble en kveld med god stemning fra begynnelse til slutt. Stafettpinnen er gitt videre til øvrige lokalforeninger 

i Oppland om å la Nordisk gjestebud gå på rundgang. Vi håper med dette å vitalisere markeringen av Nordens dag! 

HAMAR: 

Første helg i juli var opp mot hundre personer fra byene i Foreningen Norden Hamars vennskapskjede samlet til 

vennskapsbystevne i Dalvik på Nordøst-Island. 

Kommunale utsendinger, Norden-medlemmer, representanter 

fra ungdommens kommunestyrer i vennskapsbyene 

og islandsk vertskap møttes i det nye, flotte kulturhuset 

Berg i Dalvik. Huset inneholder blant annet forsamlings- og 

festsal, bibliotek og bokkafé. Huset ligger sentralt i Dalvik, 

som har litt over 1500 innbyggere. 

Felles tema for stevnet var “Kulturen og dens betydning 

i kommunal sammenheng”, og det var innlegg fra alle 

vennskapsbyene. Under den kommunale fellesmiddagen 

inviterte ordfører Einar Busterud til nytt vennskapsstevne 

på Hamar i 2013. Her vil Hamar kommune og Foreningen 

Norden Hamar legge vekt på å vise noe av det Hamar har 

å by på både når det gjelder kultur, aktiviteter og vår vakre 

natur. 

NITTEDAL/RYGGE: 

Foreningen Norden Nittedal besøkte lokallaget i Rygge. Det ble nyttig for begge lag. Felles for de to Norden-lagene er at 

de kan feire 30-årsjubileum neste år. Forskjellen ligger i at Rygge med sine 14 000 innbyggere har 120 medlemmer, mens 

Nittedal med sine 22 000 innbyggere har 343 medlemmer. I tillegg kommer at 100 av medlemmene i Nittedal er under 

19 år, i Rygge er samtlige 120 godt voksne. Derfor ville gjerne 

Rygge-lagets sekretær, Kåre Sørby, høre hvordan de kan få til 

en foryngende fornyelse. 

Fra venstre: Mai-Lis Skaug Rinnan, Kari Horntvedt, Fredric 

Nygård, Johs. Sjølie og Thorvald Moi. 

Laget til Nittedal har under Thorvald Mois ledelse vokst fra 

beskjedne 38 medlemmer til dagens 343, og har de siste ti 

årene satset bevisst på unge barnefamilier og ikke-nordiske 

innflyttere. Interessant, synes Sørby, som også ville følge 

opp oppbyggingen av en ungdomsorganisasjon med Fredric 

Nygård som leder. ”På det feltet kan vi sikkert gi noe tilbake 

til Nittedal ved at de kan hente erfaringer fra oss på dette 

området”, sier Kåre Sørby. 

15

INFORMASJONSVIRKSOMHET 

16 

Magasinet Norden 

I 2011 BLE DET gitt ut fire numre av Magasinet Norden. I magasinet har det vært fokus på historiske artikler som en 

opptakt til grunnlovsjubileet 2014. Foruten dette har Magasinet Norden formidlet historier om nordisk kultur, identitet 

og samfunnsforhold. 

magasinet 

NORDENNr. 

2 – 2011 

ÅBO 

Kulturhovedstaden 

Sommerportrettet: 

Herbjørg Wassmo & Tove Veierød 

Skandinavisk i skolen 

Hva gjør regjeringen? 

Ny nordisk mat 

Bokmessen www.norden.no 02/2011 i Paris 1 

NORDEN_0211.indd 1 14.06.11 15.58 

Nettstedet www.norden.no 

NETTSTEDET NORDEN.NO er en viktig informasjonskanal for 

Foreningen Norden. Nettstedet inneholder aktuelt stoff for 

tillitsvalgte, medlemmer og andre som leter etter informasjon 

om foreningen og ulike aktiviteter. Tillitsvalgte kan rapportere 

inn styresammensetning, finne aktuelle skjemaer og bestille 

materiell via siden. I tillegg blir all informasjon som sendes ut 

til lokallagene, gjort tilgjengelig på sidene. 

Nettstedet er et viktig ledd i foreningens strategi om 

økt synlighet og tydelighet. Derfor ble det i 2011 satt i 

gang en grundig reorganisering av nettsidens innhold og 

implementering av en enklere nettbasert publiseringsløsning. 

Nyhetsbrev og Facebook 

NYHETSBREV 

Det er blitt sendt ut nyhetsbrev til de medlemmene som 

har oppgitt sin e-postadresse. Nyhetsbrevet har fungert 

som en kontinuerlig kontakt med medlemmene. Her 

har vi formidlet nyheter fra foreningen sentralt samt 

invitasjoner til ulike foredrag og seminarer. 


NORDENNr. 


Historiske Norden: 

Danmark, Norge 

og fædrelandet 

Nordens 

plass i 

Bamble 

Kulturminister 

Anniken Huitfeldt 

– Rørt av det nordiske samholdet 

• Da Norden sto stille 

• Helsingforsavtalen www.norden.no 03/2011 50 1år 

NORDEN_0311.indd 1 23.09.11 10.55 


NORDENNr. 


Fridtjof Nansen: 

Var med å stifte Foreningen Norden 

Nye, 

nordiske 

kulturhus 

Tekstilkunstner Hugrún Ívarsdóttir: 

Inspirert av mønstret mat 

• Hva nå Danmark? 

• Ane Brun – “norskan” som erobret www.norden.no Sverige 

04/2011 1 

FACEBOOK 

I 2011 opprettet Foreningen Norden en offisiell side på 

Facebook. I den forbindelse ble den tidligere profilen 

og gruppen avsluttet. Facebook har blitt benyttet til 

å formidle nordiske nyheter, og til å informere om 

hendelser, seminarer og tilstelninger i nordisk regi. Her 

finner du Foreningen Norden på Facebook: 

www.facebook.com/ForeningenNorden


Synliggjøring av foreningens arbeid 

DET ER EN STOR utfordring for Foreningen Norden 

å bli en synlig forening. I 2011 gjorde vi et omfattende 

arbeid for å gjøre foreningens prosjekter bedre kjent. 

Gjennom redaksjonell omtale av blant annet nordiske 

forfatterbesøk, bibliotekuke, refleksseminarer og språkpris 

har foreningen forsøkt å øke sin synlighet utad. 

Leserinnlegg i media fra styreleder, styremedlemmer og 

administrasjon er viktige bidrag i å synliggjøre foreningen 

og har vært en stor satsning i 2011. Styreleder Olemic 

Thommessen skrev flere leserinnlegg om å styrke den 

skandinaviskespråkforståelseniskolen.StyremedlemKnut 

Bjørkmann skrev innlegg om den nordiske samhørigheten 

etter hendelsene 22. juli 2011. Generalsekretær Espen 

Stedje ble intervjuet på NRK Morgennyhetene ved- 

Trønderbladet 19.11.11 

Aftenposten 06.12.11 

Agderposten 

rørende nye regler for svenske arbeidstagere i Norge, 

og av NRK Kulturnyhetene og Dagbladet om Nordens 

språkpris. Han skrev leserinnlegg i Aften om nordisk 

samhørighet i Oslos gatenavn og om den økonomiske 

nytten av å fjerne grensehindringer. Skolekonsulent Heidi 

Lønne Grønseth ble intervjuet av NRK Kulturnyhetene 

om nordiske forfatterbesøk. Flere arrangementer som 

nordisk bibliotekuke, nordiske forfatterbesøk og Nordens 

språkpris fikk omtale i media. Lokale medier har skrevet 

om vennskapstreff og utvekslinger, og Trondheim lokallag 

fikk bred omtale om arrangementene på Nordens dag, 

23. mars 2011. 

Foreningen Norden samarbeidet med Kulturmeglerne om 

mediekontakt i 2011. 

Møre 10.11.11 

GD 16.03.11 

17

SKOLEVIRKSOMHET 

FORENINGEN NORDENS målsetting er at alle 

elever skal tilbys en nordisk opplevelse i løpet av 

skolegangen. Foreningens skolevirksomhet drives blant 

annet med tilskudd fra Kunnskapsdepartementet, via 

Utdanningsdirektoratet. Foreningen Norden har om lag 

18 

Kontakt og vennskap 

ELEV-/LÆRERSTIPEND 

Skoleklasser og elev-/lærergrupper på grunnskole og 

videregående skole kan søke om Foreningen Nordens 

elev- og lærerstipend, for økonomisk bidrag til 

utvekslingsreiser i Norden. Stipendets overordnede mål 

er å skape møter og vennskapsrelasjoner mellom barn 

og unge, og å bidra til tettere samarbeid mellom skoler 

i Norden. Vennskapsklassene skal ha kontakt før og etter 

utvekslingsreisen, og delta i felles undervisnings- og 

fritidsaktiviteter under besøket. Over 20 skoler ble i løpet 

av 2011 tildelt stipend (totalt kr 270 000) til å reise på 

besøk til sin nordiske vennskapsklasse. Dermed fikk over 

450 elever og lærere mulighet til å reise på tur for å lære 

elever, skoler, språk og land i Norden bedre å kjenne. 

Stipendordningen har i 2011 fått nye søknadsskjema, og 

søknadsfristene er satt til 15. mai (for reiser påfølgende 

høst) og 15. november (for reiser påfølgende vår). 

VENNSKAPSKLASSER 

Mange av Foreningen Nordens medlemsskoler har eller 

500 skoler og bibliotek i Norge som medlemmer. Kjernen 

i Foreningen Nordens skolevirksomhet er å legge til rette 

for kontakt mellom elever på tvers av landegrensene i 

Norden, og å formidle kunnskap om Norden og nordiske 

språk til barn og unge. 

ønskersegennordiskvennskapsklasseforfagligsamarbeid 

og utveksling. Foreningen bistår skolene med å finne en 

egnet samarbeidsskole og gir råd om hvordan skolene kan 

komme i gang og opprettholde vennskapsforbindelsen. 

Mye av kommunikasjonen mellom elevene går i dag på 

e-post eller sosiale medier, og lærerne samarbeider om 

undervisningsopplegg for felles utvalgte tema. Å ha en 

vennskapsklasse/-skole er en forutsetning for å søke 

Foreningen Nordens elev- og lærerstipend. 

NORDISK SOMMERLEIR 

Siden tidlig på 50-tallet har barn fra hele Norden kommet 

sammen på Nordisk sommerleir i Hillerød i Danmark. En 

hel uke i juli blir fylt med samvær og aktiviteter, som å 

padle kano, klatre, danse, spille ball, skyte med pil og 

bue, sykle, bade, male og overnatte ute i naturen. Hver 

morgen heises de nordiske flaggene. I 2011 reiste 25 barn 

mellom 11 og 14 år og 2 ledere fra Norge for å tilbringe uka 

sammen med totalt 80 barn fra hele Norden på Nordisk 

sommerleir i Danmark. Barna kom solbrente og fornøyde

hjem, med mye dansk mat i magen og med mange gode 

opplevelser og nye venner fra hele Norden. 

NORDENKORRESPONDENTENE 2011 

Nordenkorrespondentene er en stipendiatreise Foreningen 

Norden arrangerer for at elever i videregående 

skole skal få kunnskap om og interesse for nordisk 

samarbeid. Fra 31. oktober til 3. november 2011 var 30 

elever og lærere fra videregående skoler i Finland, Norge 

og Sverige samlet i København for å være Foreningen 

Nordens korrespondenter på Nordisk råds sesjon. Dyktige 

og seriøse elever intervjuet nordiske politikere og danske 

ungdommer og skrev artikler til sine respektive lokale 

medier om nordisk samarbeid, om sesjonen og om å være 

ung i Danmark. De besøkte også Sveriges ambassade, 

fikk omvisning i Danmarks Radios lokaler, sightseeing i 

byen og omvisning på Øresteds Gymnas. Sist, men ikke 


minst knyttet ungdommene vennskapsbånd på tvers av 

de nordiske grensene. Nordenkorrespondentenes artikler 

finnes på Foreningen Nordens nettside. 

STIPENDER TIL ISLANDSKE UNGDOMMER 

I henhold til samarbeidsavtaler mellom utdanningsdepartementene 

på Island og i Norge, samt Norræna 

félagid (Foreningen Norden på Island), tildeler Foreningen 

Norden stipender til islandske ungdommer 

som tar utdanning i Norge. Stipendiatene innstilles av 

islandske myndigheter og Norræna félagid. Foreningen 

Norden holder kontakt med stipendiatene i Norge og 

administrerer stipendene. I 2010 ble det bevilget 10 

stipender til studenter som tar spesialisert yrkesutdanning 

på til sammen 180 000 kroner, og 4 stipender på totalt 

40 000 kroner til folkehøyskoleelever. 

19


UNDERVISNINGSMATERIELL 

Foreningen Nordens medlemsskoler og -bibliotek mot- 

tar årlig en medlemspakke med informasjon om 

høstens nordiske aktiviteter og tilbud, søknadsskjemaer, 

en medlemsbok og annet undervisningsmateriell. 

Grunnskoler og bibliotek mottok i år Mustafas kiosk av 

Jakob Martin Strid på dansk lydbok/animasjonsfilm, 

mens videregående skoler fikk Forbundsstaten Norden 

av Gunnar Wetterberg. Med begge bøkene fulgte ferdige 

undervisningsopplegg. Gjennom et bestillingsskjema 

kan skoler og bibliotek få informasjon om og bestille 

ytterligere undervisningsmateriell til hjelp i Nordenog 

nabospråkundervisningen. Eksempler på dette er 

undervisningsoppleggene ”Norden i Bio”, ”Bli kjent med 

Norden” og ”Bruk skandinavisk!” med bøker/CD-er m.m. 

BRUK SKANDINAVISK! PÅ FACEBOOK 

Facebook-siden fra språkkampanjen i 2010 ble videreført 

i 2011. På denne siden legges det ut lenker til videoklipp, 

nettsider og avisartikler som på et underholdende og 

lystbetont vis setter fokus på nabospråkene. Ved årsskiftet 

var det over 1720 personer som ”liker” siden. Ca en 

tredjedel av disse kommer fra Norge, og også Sverige, 

Danmark og Finland er godt representert. Personer som 

”liker”, kommer også blant annet fra Serbia, Tyskland, 

Island, USA, Polen, Japan og Færøyene. Av disse er det 

et lite overtall av kvinner (54%). Litt under halvparten er i 

kampanjens primære målgruppe på 13–35 år, en tredjedel 

er 35–54 år, resten er over 55. Facebook-siden når med 

andre ord ut til et godt og variert publikum, med budskap 

om å verdsette det skandinaviske språkfellesskapet vi har 

i Norden. 

NORDISK BIBLIOTEKUKE: ”HUMOR I NORDEN” 

Nordisk bibliotekuke ble i 2011 arrangert for 15. gang, med 

formål å formidle nordisk litteratur og fortellertradisjon 

til barn, unge og voksne. Hvert år blir utvalgte tekster 

lest høyt på bestemte tidspunkt i hele Norden. Årets 

tema var ”Humor i Norden”, med invitasjon til å le 

sammen i hele Norden. Under morgenarrangementet 

20 

Kunnskap 

Bli kjent med 

NORDEN 

Areal: 3,4 millioner km² 

Folketall: 25 millioner 

Største byer: Stockholm, København, Oslo, 

Helsingfors, Göteborg 

Nordens dag: 23. mars (Helsingforsavtalen 

om nordisk samarbeid ble inngått) 

Offisielle språk: Dansk, finsk, færøysk, 

islandsk, nynorsk, norsk bokmål, svensk, 

grønlandsk (kalaallisut), samisk 

Myntenheter: Krone (dansk, islandsk, 

norsk, svensk) og Euro 

Eksportartikler: aluminium, biler, 

fisk, gass, matprodukter, olje, papir, 

telekommunikasjon, trevarer 

Høyeste fjell: Gunnbjørns Fjeld 3693 moh 

Lengste fjord: Kangertittivaq 

(Scoresbysundet) 350 km lang og 1500 m 

dyp. 

Største sjø: Vänern 5490 km² 

Største øy: Grønland (2 175 600 km²) 

Landegrense til: Russland, Tyskland 

Dronning Margrete 1 

(1353-1412) 

Nordens dronning. 

Forente de nordiske land i Kalmarunionen 1397. 

Foreningen Norden er en ideell medlemsorganisasjon som arbeider for å styrke og videreutvikle det nordiske kulturfellesskapet. 

Foreningen Norden skaper møteplasser mellom mennesker og sprer kunnskap om Nordens språk, kultur og historie. 

Skolemedlemmer kan bestille 

undervisningsopplegg 

til hjelp i Norden- og 

nabospråksundervisningen. 

Symboler på nordisk samarbeid: 

Kalmarunionens flagg Foreningen Norden Nordisk Råd og 

Nordisk Ministerråd 

Forbundsstaten Norden 

UNDERVISNINGSOPPLEGG OM NORDISK SAMARBEID 

Tilrettelagt for elever i videregående skole 

”Morgengry” ble lys tent i klasserom og bibliotek, og dikt 

fra Mustafas kiosk av danske Jakob Martin Strid ble lest 

høyt for unge skoleelever. Under kveldsarrangementet 

”Skumringstimen” ble lysene tent på biblioteker og i 

samlingslokaler, og finske Mikael Niemis Populærmusikk 

fra Vittula ble lest for ungdom og voksne. I 2011 ble 

det holdt over 1000 lokale arrangementer på skoler og 

bibliotek rundt om i hele Norden, 150 av disse i Norge. 

Nordisk bibliotekuke ble også i år godt dekket i lokale 

medier. 

NORDISK FORFATTERBESØK 2011 

I løpet av fem dager i uke 46 besøkte forfatterne Nicole 

Boyle Rødtnes (DK), Zulmir Bečević (SE), Per Nilsson (SE) 

og Jakob Wegelius (SE) over 30 skoler i Oslo, Hedmark, 

Oppland, Hordaland, Nord- og Sør-Trøndelag og Troms 

for å snakke om og lese høyt fra sine bøker for elevene. 

Slik fikk ca. 1700 elever på mellom- og ungdomstrinnet 

øvelse i å lese og lytte til dansk og svensk og dermed 

styrke sin forståelse for nabospråkene. Klassene arbeidet 

i forkant med tekstutdrag og oppgaver om nabospråk 

1

Oslos ordfører Fabian Stang var til stede sammen med samarbeidsminister Rigmor Aasrud på Nordisk forfatterbesøks 

åpningsarrangement på Gamlebyen skole. 

og Norden, utarbeidet av Foreningen Norden. Nordisk 

forfatterbesøk 2011 var en del av Nordisk ministerråds 

satsning i 2011, Nordisk språkkampanje og en videreføring 

av holdningskampanjen Bruk skandinavisk! fra 2010. 

Prosjektet fikk mye positiv respons og oppslag i lokale 

medier. 

LOKALE NORDISKE SKOLETILTAK 

Foreningen Nordens lokallag har mulighet til å søke 

økonomisk støtte til lokale nordiske skoleaktiviteter. I 2011 

har slik støtte blitt innvilget til åtte forskjellige lokallag, 

for arrangementer som informasjonsmøter for lærere og 

skoleledelse, litteraturarrangementer og mottakelse av 

nordiske vennskapsklasser. 


Foreningen Nordens tilbud til skoler synliggjøres gjennom 

flere kanaler. De viktigste informasjonskanalene er den 

årlige skolepakken, nettsidene, Magasinet Norden og 

dekning av arrangementer i media. E-nyhetsbrev / info 

om Foreningen Nordens skole- og bibliotekmedlemsskap 


ble sendt til alle landets skoler, bibliotek og skolekontor. 

Informasjonsspredning om Nordisk forfatterbesøk ble i år 

gjort i samarbeid med Foreningen !les, og arbeid overfor 

media på visse prosjekter ble gjort i samarbeid med 

Kulturmeglerne. 

ARBEIDSSEMINAR FOR LÆRERE 

I april 2011 møttes barne- og ungdomsskolelærere fra 

Ålesund, Kristiansand og Oslo og fra Kristianstad, Göteborg, 

Norrköping og Lycksele i Sverige til arbeidsseminar på 

Voksenåsen i Oslo. Sammen diskuterte de hvilken plass 

Norden har i undervisningen, og hvilke muligheter, behov 

og ønsker lærere har for denne undervisningen. Lærerne 

utarbeidet også eksempler på ”drømmeopplegg” og 

utvekslet erfaringer og ideer om hvordan Norden- og 

nabospråkundervisningen kan gjøres interessant, tilpasset 

læreplanen og integrert i ulike fag. Foreningen Nordens 

skolekonsulenter fikk mange tilbakemeldinger på hvordan 

foreningen best kan bidra til mer og bedre undervisning 

om nabospråk og Norden i skolen. 

21

ARRANGEMENTER FOR SAMARBEIDSPARTNERE 

FORENINGEN NORDEN har en rekke samarbeidende medlemmer 

og andre samarbeidspartnere. 9. juni 2011 ble de invitert til sommermottagelse 

på Abbediengen hovedgård. Leder av den norske delegasjonen 

til Nordisk råd, Bendiks Harald Arnesen, orienterte de vel 

hundre gjestene om det offisielle nordiske samarbeidet. 

22 

Sommermottagelse 

Bendiks Harald 

Arnesen orienterte 

om det nordiske 

samarbeidet på 

sommermottagelsen. 

(Foto: Stortinget) 

Julemottagelse 

5. DESEMBER 2011 deltok over 130 gjester på Foreningen 

Nordens julemottagelse. Nordens språkpris ble delt ut 

på arrangementet og gikk til artisten Timbuktu (Jason 

Michael Robinson Diakité). 

Skånske Jason Diakité, 

også kjent som Timbuktu, 

ble tildelt språkprisen 

på Foreningen Nordens 

julemottagelse 5. desember 

2011.

Nordjobb 

NORDJOBB BIDRAR TIL å lette unges tilgang til det 

nordiske arbeidsmarkedet, og øker kjennskapen til det 

nordiske samarbeidet. Unge mellom 18 og 28 år tilbys 

jobberfaring i et annet nordisk land, i tillegg til bolig og 

et kulturprogram. Nordjobb finansieres hovedsakelig av 

Nordisk ministerråd ved siden av nasjonal finansiering. 

Hvert år deltar om lag 600–700 ungdommer i Nordjobbprosjektet. 

I 2011 ansatte Nordjobb Norge 243 nordjobbere, og 

overgikk måltallet på 230 personer. Norge har det 

høyeste måltallet av de nordiske landene. Samlet var 

det 631 nordjobbere i Norden i 2011. Nordjobb skaffet 

sommervikarer til norske arbeidsgivere i Oslo, Tysfjord, 

Arendal, Stryn, Otta i Sel, Trondheim, Haugastøl i Hol, 

Geiranger i Stranda og Setesdal i Bykle. Det var til 

sammen 32 arbeidsgivere innen ulike sektorer, blant 

PROSJEKTENE 

annet hotell, lager, transport, sykehus og offentlige 

hjemmetjenester. 

Kultur- og fritidsprogrammet omhandlet temaene kultur og 

samfunn, språk, miljø, studier og arbeidsmarked i Norden, 

og drøftet hvordan det er å leve med funksjonsnedsettelse. 

Det ble blant annet arrangert kurs i improvisasjonsteater, 

fremtidskveld og besøk i Aftenpostens Medielab sommeren 

2011. En helg ble det arrangert tur til Hemsedal. Her fikk 

ungdommene mulighet til å prøve fjellklatring, padling og 

elvesnorkling. 

Nordjobb videreførte sitt samarbeid med Adaptus 

Bemanning og Student Consulting, og fikk i tillegg en 

ny samarbeidspartner, Academic Work, i 2011. Disse 

samarbeidspartnerne er blant Nordjobb Norges største 

arbeidsgivere og er svært viktige partnere for oss. 

23

PROSJEKTENE 

24 

Hallo Norden 

HALLO NORDEN ER Nordisk ministerråds informasjonstjeneste 

for folk som beveger seg over de nordiske 

grensene for å arbeide eller studere. I løpet av 2011 har 

Hallo Norden Norge mottatt og besvart i underkant av 

600 henvendelser om nordiske forhold. Henvendelsene 

har kommet inn per telefon, via våre hjemmesider eller 

per e-post og omfavner temaer som pensjon, skatt, 

barselpenger, studiespørsmål m.m. 

Hallo Norden jobber også med å informere om nordiske 

regelverk og forhold til myndigheter og andre aktuelle 

instanser. I den forbindelse arrangerte Hallo Norden 

Norge to informasjonsseminarer i 2011: Seminaret 

“Utdanningsmuligheter i Norden”, ble avholdt for norske 

studierådgivere i den videregående skolen. Rundt 30 

personer fra hele landet deltok. Seminaret “Trygd og 

sosialforsikring over Skagerrak” ble arrangert i Oslo i 

november i samarbeid med Hallo Norden Danmark. Rundt 

50 deltakere fra danske og norske myndigheter deltok 

de to dagene seminaret varte. Formålet var å informere 

om regelverk og problemstillinger som berører folk som 

pendler og flytter mellom Norge og Danmark. 

”Historien om Jyrki og Johanna”, en fortelling om en 

families møte med en rekke av de problemene som 

nordiske statsborgere opplever når de beveger seg over 

de nordiske grensene. Arrangementet var godt besøkt, og 

publikasjonen fikk mye oppmerksomhet. 

Hallo Norden jobber kontinuerlig med å oppdatere og 

utvikle informasjonen på sidene “Norden for deg” under 

www.norden.org. I 2011 har sidene blitt oppdatert jevnlig, 

og vi har også utviklet flere nye sider, med utgangspunkt i 

den informasjonen folk etterspør. 

Grensehinderarbeid er en viktig del av Hallo Nordens 

mandat. I samarbeid med de andre Hallo Nordenkontorene 

og Grensehinderforum har Hallo Norden 

Norge gjort politikere og myndigheter oppmerksomme 

på ulike problemer og grensehindre som finnes mellom 

de nordiske landene. Dette er blitt gjort gjennom 

nyhetsbrev og møter. I forbindelse med Nordisk råds 

sesjon i København i oktober presenterte Hallo Norden Birgitte Terjesen fra arbeids- og velferdsdirektoratet holder et 

innlegg på seminaret “Trygd og sosialforsikring over Skagerrak”

LANDSSTYRET, FORENINGEN NORDENS 

UNGDOM OG KONTROLLUTVALGET 

MØTER I LANDSSTYRET 

Landsstyret hadde i 2011 fire møter og behandlet 67 

saker. 

SKANDINAVISK SPRÅKFORSTÅELSE 

Et prioritert arbeidsområde for landsstyret har vært å 

styrke den skandinaviske språkforståelsen. Foreningen 

Norden utarbeidet et underlag for lokalt arbeid med 

språksaken. Styreleder Olemic Thommessen skrev et 

debattinnlegg i Aftenposten 17. februar 2011. Deretter 

kommenterte tidligere kulturminister Lars Roar Langslet 

og generalsekretær i Nordisk Ministerråd Halldór 

Ásgrímsson innlegget i samme avis. 

I mai 2011 stilte Olemic Thommessen en interpellasjon 

til kunnskapsminister Kristin Halvorsen om den synkende 

språkforståelsen blant unge. ”Vi har et mer krevende 

utgangspunkt i dag enn tidligere”, sa statsråd Halvorsen, 

og viste til at vi for tiden blir mye mer påvirket av 

engelsk og amerikansk språk og kultur enn nordisk. Hun 

fortalte at det kommer en ny læreplan for norskfaget i 

2013–14, og nordisk språkforståelse vil være et aktuelt 

tema når den nettbaserte veiledningen blir justert. 

Kunnskapsministeren sa også at det tas betydelig initiativ 

for å styrke det nordiske samarbeidet på et bredt felt, 

ikke minst på kulturområdet, noe som er viktig for 

språkutviklingen og de impulsene norsk skole får utenfra. 

VENNSKAPSKOMMUNESAMARBEIDET 

Landsstyret drøftet i 2011 vennskapskommunesamarbeidet 

og mener at det folkelige kommunale samarbeidet 

bør vitaliseres. Det er viktig å ta vare på det samarbeidet 

som fungerer. Alle land behøver ikke å være representert 

i en vennskapskjede. Noen steder kan det være hensiktsmessig 

å skifte til vennskapskommuner som er mer 

likeverdige. Der det er interesse for å få i gang samarbeid, 

bør dette oppmuntres. Regjeringen bør oppfordres til å ta 

initiativ til å styrke det nordiske arbeidet i kommunene. 

Styreleder og generalsekretær har hatt møte med 

Kommunaldepartementet vedrørende kommunevennskapssamarbeidets 

fremtid. 

UNGDOMSVIRKSOMHET I FORENINGEN NORDEN 

En gruppe ungdommer fra ulike deler av landet dannet 

i 2011 et styre i Foreningen Nordens Ungdom (FNU). 

FNU skal koordinere og styrke tilbudet til foreningens 

medlemmer mellom 18 og 30 år. 

FNU avholdt stiftelsesmøte 5. februar under Foreningen 

Nordens tillitsvalgtkonferanse på Voksenåsen kultur- og 

konferansehotell. De holdt i 2011 fire styremøter i Oslo, 

Moss og Trondheim. 

I likhet med de øvrige nordiske ungdomsforeningene 

har FNU Norge i år deltatt på Föreningarna Nordens 

ungdomsförbunds (FNUF-Norden) vår- og høstmøter. 

Fra det norske styret deltok leder og nestleder. Vårmøtet 

ble avholdt i Reykjavik i mars og høstmøtet i Åbo i 

september. Saker som ble tatt opp, gjaldt foreningenes 

samarbeidsavtaler, tildeling av prosjektmidler, organisering 

av samarbeidet og utveksling av erfaringer. 

MØTER I KONTROLLUTVALGET 

Kontrollutvalget hadde to møter og behandlet 16 saker i 

2011. Utvalget hadde ikke vesentlige merknader i 2011. 

25

FORENINGENE NORDENS FORBUND 

FORENINGENE NORDENS FORBUND (FNF) koordinerer samarbeidet mellom de nasjonale Norden-foreningene. 

FNF administrerte prosjektene Nordjobb, Norden i Bio og Nordisk bibliotekuke. 

FORENINGENE NORDEN HAR ført en diskusjon om hvordan man skal samarbeide i FNF, og i 2011 ble det enighet om at 

foreningene skal fremme felles saker overfor Nordisk råd og ministerråd samt ha ansvar for prosjekter som de nasjonale 

foreningene har blitt enige om å sette i gang i fellesskap. 

FNF delte førsteprisen i konkurransen som Nordisk ministerråd utlyste i forbindelse med den nordiske språkkampanjen. 

Det skal utvikles en nettportal som samler nordiske språk- og undervisningsressurser. 

Presidiet i FNF besluttet å flytte FNFs sekretariat fra Malmø til Foreningen Norden Danmarks lokaler i København. Det vil 

føre til at FNF er nærmere Nordisk råd og ministerråd, og samtidig vil det medføre økonomiske besparelser. 

Foreningene Norden fulgte opp arbeidet med rapporten om fordypet nordisk samarbeid som Center for Norden-studier 

ved Helsingforsuniversitet utarbeider. Rapporten blir til etter oppfordring fra blant annet FNF. Sluttrapporten vil bli lagt 

frem i forbindelse med Nordisk råds jubileumssesjon i 2012 (60 år). 

NORDISKE INFORMASJONSKONTORER 

Foreningen Norden samarbeider med de nordiske informasjonskontorene i Nord-Norge og Sør-Norge. Foreningen er 

representert i kontorenes styrer og samarbeider om aktiviteter og informasjonsutveksling. Nettadressene til de nordiske 

informasjonskontorene er: 

www.ninn.no 

www.nordeninfo.no 

26 

I 2011 flyttet 

FNF sine 

kontorer fra 

Malmö til 

København hvor 

de deler lokaler 

med den danske 

Foreningen 

Norden.

ABBEDIENGEN HOVEDGÅRD 

NORDENS HUS - ABBEDIENGEN HOVEDGÅRD 

Siden slutten av 1970-tallet har Foreningen Norden holdt til på Abbediengen hovedgård. Ulike lag og foreninger over 

hele landet bidro til anskaffelsen av Nordens hus ved å kjøpe andeler i hovedgården. Andelene har siden blitt innløst 

eller gitt i gave til foreningen. I dag holder foreningens administrasjon til her, nordiske lag har møter her, og på kveldstid 

arrangeres det språkkurs. 

27

FORENINGEN NORDENS ORGANISASJON 

FINANSIERING 

Foreningen Norden hadde i 2011 en samlet inntekt på kr 9 066 000. Av dette utgjorde medlemskontingent kr 1 010 000, 

tilskudd fra staten 5 519 000, fra Nordisk ministerråd kr 1 239 000 og andre inntekter kr 1 298 000. 

MEDLEMMER 

Ved utgangen av 2011 hadde foreningen ca. 5000 medlemmer. 

Medlemmene fordelte seg slik per 31.12.2011: 

1189 hovedmedlemmer 

693 familiemedlemskap med 2 eller flere medlemmer. 

1156 pensjonister 

113 ungdomsmedlemmer 

194 livsvarige medlemmer 

490 skoler og biblioteker 

60 samarbeidende medlemmer 

15 lokale samarbeidende medlemmer 

28 kommuner 

MEDLEMSKONTINGENT 

Til sammen fikk Foreningen Norden i 2011 inn kr 1 010 000 i medlemskontingent. Lokallagene fikk refundert 60 % og 

distriktene 20 % av kontingenten for personlige medlemmer. Av kontingent for skolemedlemskap gikk 30 % til lokallagene. 

Der det ikke var lokallag, gikk refusjonen til distriktet. 

Kontingentsatser for 2011: Hovedmedlemskap kr 300, familiemedlemskap kr 400, pensjonistmedlemskap kr 300 og 

ungdomsmedlemskap kr 100. Skolemedlemskap koster kr 450 og kommunemedlemskap kr 500. Samarbeidende 

medlemmer betalte etter avtale. 

28

Foreningen Nordens styrende organer 

LANDSSTYRET 

Leder: 

Olemic Thommessen, Lillehammer 

Nestleder: 

Tove Hassel, Trondheim 

Representanter: 

Inger Mjøsund, Troms 

Børge Fiksdal, Stavanger 

Mona-Marie Mathisen, Ullensaker 

Karl Olsen, Sør-Fron 

Knut E. Bjørkmann, Aurskog-Høland 

Kathrine Eriksen, ansattes representant 

Vararepresentanter: 

Rikke Elisabeth Hauge, Oslo 

Dagfinn Larsen, Holmestrand 

Johan Solheim, Steinkjer 

Gunalf Bækkeli, Gran 

Elisabeth Tirkkonen, Asker 

FORENINGEN NORDENS UNGDOM (FNU) 

Leder: 

Fredric Nygård (Rygge) 

Nestleder: 

Knut-Ola Martinussen (Sande) 

Medlemmer: 

Siri Tromsdal (Trondheim) 

Andreas Skauen Pedersen (Nordisk studentforening) 

Hilde Ekroll (Bergen) 

Vigdis Garåsen (Trondheim) 


1. Sarah Iselin Fjeld (Nedre Eiker) 

2. Ronny Valentinsen (Nittedal) 

KONTROLLUTVALG 

Leder: 

Bjarne Mørk Eidem, Oslo 

Medlemmer: 

Grethe Fossli, Oslo 

Steinar Nygård, Trondheim 


1. Erik Evang, Kongsvinger 

2. Vidar Eng, Tromsø 

3. Jon Lindset, Arendal 

VALGKOMITÉ 

Leder: 

Tove Veierød, Oslo 

Anne-Grethe Lindqvist, Eidsberg 

Ole-Jørgen Woltmann, Oslo 


Brit Jakobsen, Tromsø 

Lars Gjørvad, Ringerike 

Anne Holth Larsen, Stavanger 

ORGANISASJON 

29

ORGANISASJON 

30 

Foreningen Nordens administrasjon 

ADMINISTRASJONEN HADDE PER 31.12.2010 FØLGENDE ANSATTE: 

Espen Stedje generalsekretær 

Rune Carlsson organisasjonsrådgiver (80%) 

Kathrine Hytten Eriksen redaktør / grafisk designer 

Heidi Lønne Grønseth skolekonsulent 

Hilde Røen konsulent (45 %) 

Arvid Uldal økonomikonsulent (33 %) 

Astrid Grindheim prosjektleder Hallo Norden 

Kristin Selstrøm Moe prosjektleder Nordjobb 

____________ 

Sandra Petie Einen prosjektleder Nordjobb (jan.–aug.) 

Helle Berg Alfsen fritidsleder Nordjobb (jun.–aug.) 

Karin Christoffersen prosjektleder Refleksseminarer (sep.–nov.) 

Petter Knutsen Bjørkelo prosjektmedarbeider forfatterbesøk (aug.–nov.) 

Thea Steinert og Grim Erland Lyng Svingen var engasjert som reiseledere til sommerleiren i Hillerød. Marte Hvamb 

og Petter Knutsen Bjørkelo ved Høgskolen i Oslo hadde praksisplass i tilknytning til Nordjobb-programmet (apr.–mai). 

Benjamin David Baker (aug.–sep.) og Hilde Skamarken (okt.–nov.) hadde praksis i administrasjonen.

ORGANISASJON 

Oversikt over lokallag og distrikt 

FYLKESVIS OVERSIKT OVER LOKALLAG: 

ØSTFOLD 

Eidsberg 

Halden 

Hobøl 

Moss 

Rygge 

AKERSHUS 

Asker 

Aurskog-Høland 

Bærum 

Eidsvoll 

Nannestad 

Nes 

Nittedal 

Rælingen 

Skedsmo 

Sørum 

Ullensaker 

Ås 

OSLO 

Oslo 

Nordisk studentforening 

HEDMARK 

Hamar 

Kongsvinger 

Odal 

Stange 

Trysil 

Åsnes 

OPPLAND 

Gausdal 

Gjøvik 

Gran 

Jevnaker 

Lillehammer 

Nord-Fron 

Sel 

Sør-Fron 

Vestre Toten 

Vågå 

Østre Toten 

BUSKERUD 

Drammen 

Flesberg 

Hole 

Lier 

Modum 

Nedre Eiker 

Ringerike 

Sigdal 

Øvre Eiker 

VESTFOLD 

Holmestrand 

Horten 

Larvik 

Sande 

Svelvik 

Tønsberg 

TELEMARK 

Bamble 

Brevik 

Skien 

Tinn 

AUST-AGDER 

Arendal 

Grimstad 

Risør 

Tvedestrand 

VEST-AGDER 

Kristiansand 

ROGALAND 

Karmøy 

Randaberg 

Sandnes 

Stavanger 

Time 

HORDALAND 

Bergen 

Bømlo 

SOGN OG FJORDANE 

Dalsfjorden 

MØRE OG ROMSDAL 

Molde 

Rauma 

Ørsta/Volda 

Ålesund 

SØR-TRØNDELAG 

Midtre Gauldal 

Oppdal 

Røros 

Skaun 

Trondheim 

Ørland 

NORD-TRØNDELAG 

Levanger/ Verdal 

Namsos 

Steinkjer 

Stjørdal 

NORDLAND 

Bodø 

Narvik 

Rana 

Tysfjord 

TROMS 

Harstad 

Kåfjord/Storfjord 

Nordreisa 

Tromsø 

FINNMARK 

Alta 

Sør-Varanger 

DISTRIKT: 

Agder 

Buskerud 

Hedmark 

Hordaland / Sogn og 

Fjordane 

Møre og Romsdal 

Nord-Norge 

Oppland 

Oslo/Akershus 

Rogaland 

Telemark 

Trøndelag 

Vestfold 

Østfold 

31

ORGANISASJON 

Alta kommune 

Askvoll kommune 

Aurskog-Høland kommune 

Dovre kommune 

Fjaler kommune 

Fredrikstad kommune 

Fylkeskommune i Sogn og Fjordane 

Gaular kommune 

Gjøvik kommune 

Halden kommune 

32 

Kommunemedlemmer 

Hamar kommune 

Hol kommune 

Hole kommune 

Kongsvinger kommune 

Levanger kommune 

Lier kommune 

Midtre Gauldal kommune 

Møre og Romsdal fylke 

Namsos kommune 

Nannestad kommune 

Nedre Eiker kommune 

Nord-Fron kommune 

Ringerike kommune 

Sande kommune 

Sarpsborg kommune 

Sigdal kommune 

Stange kommune 

Sør-Odal kommune 

Vågå kommune 

Øvre Eiker kommune 

Samarbeidende medlemmer 

Coop Norge SA 

Dages Kulturverksted 

Det norske 

totalavholdsselskap 

Eidsvoll 1814 

Fellesrådet For Kunstfagene 

i Skolen 

Festspillene i Nord-Norge 

Finlands Ambassade 

Folkeakademienes 

Landsforbund 

Foreningen Norge-Litauen 

Idrettens Barentsutvalg 

Industri Energi 

Inter Nordic Guide Club 

Islands Ambassade 

Kommunenes 

Sentralforbund 

Kulturveteranene i Norge 

Kystsamene 

LO Norge 

Landslaget Fysisk Fostring 

i Skolen 

Lederne 

Lilleborg As 

NHO 

Nordisk Informasjonskontor 

Sør-Norge 

Nordisk InnovationsCenter 

Nordisk Kunstnersenter 

Nordisk råd 

Nordisk Union För 

Musikutbildare 

Noregs Ungdomslag 

Norges Bondelag 

Norges Museumsforbund 

Norges Skogeierforbund 

Norges Speiderforbund 

Norsk Audiovisuell 

Oversetterforening 

Norsk Bibliotekforening 

Norsk Litteraturkritikerlag 

Norsk lokalhistorisk institutt 

(NLI) 

Norsk Musikkråd 

Norsk Pensjonistforbund 

Norsk Post- og 

kommunikasjonsforbund 

Norsk Skuespillerforbund 

Norsk teaterråd 

Norsk 

Transportarbeiderforbund 

Norsk Viseforum 

Norske Billedkunstnere 

Norske Kveners Forbund 

Norsk-estisk forening 

Norsk-finsk forbund 

Norsk-Finsk Forening 

Norsk-færøysk lag 

Norskrommet 

Norsk-svensk forening 

Senterpartiets 

Hovedorganisasjon 

Senterungdommen 

Språkrådet 

Sveriges Ambassade 

Sykehusbarnehagen 

På Lillehammer 

Teatrets Venner 

Landsforbundet 

Unge Høyres Landsforbund 

Utdanningsforbundet 

Venstre 

Voksenåsen 

Yrkesorganisasjonenes 

Sentralforbund – YS 

LOKALE 

SAMARBEIDENDE 

MEDLEMMER 


kommunale 

fritidsklubb 


Kunstforening 

Den Danske Forening Oslo 

Den norske kirke i Rygge 

Det Brinner En Eld 

Gjøvik Spelmannslag 

Hadeland Seniorforum 

Høland Sparebank 

Kor Sandra 

Leikarringen Rakne 

Lillehammer Spel og 

Dansarlag 

Ringerike Folkedansgruppe 

Ringerike Mannskor 

Swea Oslo 

Vinterfestuka i Narvik

ORGANISASJON 

33

36 

OM FORENINGEN NORDEN 

Foreningen Norden har til sammen 50 000 medlemmer i foreningene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt 

Færøyene, Grønland og Åland. Vi er en partipolitisk uavhengig forening for enkeltmedlemmer og organisasjoner. 

Foreningen Norden arbeider for å gjøre det enklere og bedre for mennesker å bo og leve i Norden, gjennom å 

påvirke myndigheter og øke samarbeidet mellom landene. Vi er en aktiv organisasjon som formidler 

kunnskap, opplevelser og løsninger. 

Foreningen Norden i Norge har 92 lokallag over hele landet. 

Rundt 60 landsdekkende organisasjoner samarbeider med foreningen, deriblant 

LO og NHO. 500 skoler og biblioteker er også medlemmer. 

Se www.norden.no for mer informasjon.

Last ned Årsmelding 2011 i sin helhet her... - Foreningen Norden

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?