Rapport til Bergen kommune Gjennomgang av TTT-anskaffelse i ...

Rapport til Bergen kommune
Gjennomgang av TTT-anskaffelse i Bergen
kommune
KONFIDENSIELT

Til Bergen kommune
Advokatfirmaet G-Partner AS legger med dette frem sin rapport for undersøkelsen av TTT-
anskaffelsen i Bergen kommune. Rapporten er enstemmig.
II
Oslo 19. mars 2010
Lars Wilberg Erling Grimstad Kristian Dahle Trygstad
(Prosjektleder) (Ansvarlig advokat)

OM DENNE RAPPORTEN
Denne rapporten er den offentlig tilgjengelige versjonen av G-Partners rapport til Bergen
kommune etter den gjennomførte utredningen av TTT-anskaffelsen i kommunen.
Bergen kommune er underlagt offentleglovas bestemmelser om innsyn, herunder reglene om
meroffentlighet. Deler av G-Partners rapport er imidlertid av en slik karakter at de faller inn
under taushetsplikten i forvaltningsloven § 13. Forretningssensitiv informasjon er blant de
opplysningene som er underlagt taushetsplikt. Slike opplysninger er Bergen kommune avskåret
fra å videreformidle til publikum, slik det også fremgår av offentleglova § 13. Den samme
begrensningen gjelder for G-Partner, og dette innebærer at forretningssensitiv informasjon i
denne rapporten ikke kan offentliggjøres. I tillegg inneholder den originale rapporten
opplysninger som kan unntas offentlighet etter offentleglova § 24. Meroffentlighet er vurdert,
men ikke funnet forsvarlig når det gjelder disse opplysningene.
For ikke å bryte taushetsplikten er det gjort enkelte endringer i den opprinnelige rapporten:
- Alle personnavn er anonymisert
- All taushetsbelagt informasjon er tatt ut av rapporten
Endringene er søkt gjort på en måte som legger til rette for at det i så liten grad som mulig gripes
inn i rapportens innhold, samtidig som regler om taushetsplikt overholdes.
Anonymiserte personnavn er for de flestes del erstattet med en bokstav bestemt av når
vedkommende først er omtalt i rapporten. Tre personer er imidlertid omtalt på andre måter. Ved
anonymiseringen av leder av styringsgruppen, prosjekteier og prosjektleder er personnavnene
erstattet med disse betegnelsene.
Når taushetsbelagt informasjon er tatt ut av rapporten, er det noen steder gitt en kort og
overordnet beskrivelse av de opplysningene som er tatt ut. De steder dette er gjort, er markert,
slik at publikum kan se at opplysninger er tatt ut, og at teksten i rapporten avviker fra den
opprinnelige rapporten.
III

I
Innholdsfortegnelse
1 SAMMENDRAG 1
2 OPPDRAGETS BAKGRUNN OG MANDAT 3
2.1 Bakgrunn 3
2.2 Mandat 4
3 UNDERSØKELSENS OMFANG OG AVGRENSNINGER 4
4 GJENNOMFØRING OG METODE 5
4.1 Gjennomføringen av utredningen 5
4.2 G-Partners ressurser og forholdet til bestiller/oppdragsgiver 5
4.3 Utredning og bevisbedømmelse 6
4.4 Innhenting av informasjon 7
4.4.1 Generelt 7
4.4.2 Dokumentasjon 7
4.4.3 Særlig om elektronisk lagret informasjon 8
4.4.4 Informasjon fra offentlige registre 9
4.4.5 Tipsmottak 9
4.4.6 Samtaler 10
4.4.7 Informasjonsinnhenting om teletrafikk på enkelte involverte personer 10
4.5 Kontradiksjon 11
5 ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV IKT-VIRKSOMHETEN I BERGEN
KOMMUNE 12
5.1 Organisering av byrådsavdeling for finans, konkurranse og omstilling 12

5.2 Seksjon for konkurranse og utvikling (SKU) 13
6 REGELVERKET FOR OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 15
6.1 Generelt 15
6.2 Grunnkrav til offentlige anskaffelser 15
6.3 Konkurranse med forhandling 17
II
6.3.1 Konkurranseformen 17
6.3.2 Antall leverandører det forhandles med 17
6.3.3 Gjennomføring av forhandlinger 18
6.3.4 Informasjonsflyt til leverandørene 19
6.3.5 Dokumentasjon fra forhandlingene 20
6.4 Tildeling av kontrakt 21
6.4.1 Det økonomisk mest fordelaktige tilbudet 21
6.4.2 Kravet til presis og entydig angivelse av grunnlaget for tildeling av kontrakt 21
6.4.3 Evalueringen av tildelingskriteriene 23
6.4.4 Tildelingskriterienes relative verdi 24
7 ERSTATNINGSRETTSLIGE SPØRSMÅL 25
7.1 Grunnvilkår for erstatning 25
7.2 Uaktsomhetsansvar 25
7.3 Uaktsomhetsnormen i kontraktsforhold - profesjonsansvaret 27
8 TIDSLINJE FOR TTT-PROSESSEN 30
9 BESLUTNINGEN OM IKKE Å FORHANDLE OM FORLENGELSE AV KONTRAKT
MED EKSISTERENDE LEVERANDØR 30
10 ETABLERING AV ANSKAFFELSESPROSJEKTET 32

10.1 Organisering av anskaffelsen 32
10.2 Innhenting av ekstern prosjektleder 35
10.3 Særlig om IKT Drifts rolle i anskaffelsen 37
11 PREKVALIFISERING OG UTVELGELSE AV LEVERANDØRER 38
12 UTARBEIDELSE AV KONKURRANSEGRUNNLAG 39
13 KONTAKT MED LEVERANDØRENE 42
13.1 Innleding 42
13.2 Informasjonsflyt 42
13.3 Kontakt mellom Bergen kommune og Atea 42
III
13.3.1 Lansering av MS Office Communications Server R2 42
13.3.2 Tur til USA, Microsoft og Hewlet Packard 43
13.3.3 BKK-saken 43
13.3.4 E-post fra T til Prosjekteier 23. april 2009 44
13.3.5 Kontraktsfestede halvårlige statussamtaler på ledelsesnivå 44
13.4 Kontakt Bergen kommune – BKK 45
13.5 Kontakt Bergen kommune – Tele-Com Bergen 45
13.6 Kontakt Prosjekteier – E 46
13.7 Kartlegging av mulige fordelsoverføringer 47
13.7.1 Fordelsoverføringer 47
13.7.2 Kontakt med Telenor – 3GSM-messe i Barcelona 47
13.7.3 Kontakt med Telenor – Champagnefest i Cannes 49
14 MULIGE FØRINGER PÅ GJENNOMFØRINGEN AV KONKURRANSEN OG VALG
AV TILBUD 50

14.1 Bakgrunn 50
14.2 TDCs rolle som underleverandør 50
IV
14.2.1 Misnøye med avtalen med TDC 50
14.2.2 As vurdering av avtalen med TDC 52
14.2.3 Vurdering av avtalen med TDC i forbindelse med TTT-anskaffelsen 58
14.2.4 Tvisten om fakturering ved bruk av mobilt bredbånd 59
14.3 BKKs rolle som underleverandør 59
15 DEN INNLEDENDE FASEN I FORHANDLINGENE 61
15.1 Første tilbudsrunde og innledende vurderinger av tilbudene 61
15.2 Status etter første tilbudsrunde 63
15.3 Første forhandlingsrunde 68
16 HÅNDTERINGEN AV BKKS ROLLE SOM UNDERLEVERANDØR 73
16.1 Tidslinje som viser hendelsesforløpet 73
16.2 Håndtering internt i Bergen kommune 74
16.3 Dialog med Atea angående BKKs rolle som underleverandør 88
17 FASEN FREM MOT ANDRE FORHANDLINGSRUNDE 95
17.1 Mulig avslutning av konkurransen etter tilbakemeldinger 22. april 2009 95
17.2 Invitasjon til andre forhandlingsrunde 100
18 ANDRE FORHANDLINGSRUNDE 103
18.1 Forhandlingene 103
18.1.1 Dokumentasjon fra forhandlingene 103

18.1.2 Forhandlingene med Ergo Group 104
18.1.3 Forhandlingene med Atea 105
18.1.4 Arbeid med evalueringen etter gjennomførte forhandlingsrunder 106
18.2 Hendelsesforløpet 29. april 107
18.2.1 Bakgrunn 107
18.2.2 Tidslinje med sentrale hendelser 29. april 107
18.2.3 Personer som arbeidet med TTT-relaterte oppgaver 29. april 109
18.2.4 Leverandørenes tilbakemeldinger kl 10.00 110
18.2.5 Videre arbeid med tilbudene 110
DENNE TILBAKEMELDINGEN VIDERESENDTE PROSJEKTLEDER TIL
PROSJEKTEIER KL 16:26. 116
18.2.6 Annen kontakt mellom Bergen kommune og leverandørene 29. april 118
18.2.7 Grunnlaget for Ateas rabatt kl 16:21 121
18.3 Videre arbeid etter andre forhandlingsrunde 123
18.3.1 Politiske avklaringer og videre fremdrift 123
18.3.2 As bekymringsmelding og oppfølgningen av denne 123
18.3.3 Møte 4. mai 2009 hos 127
18.3.4 Innkalling til tredje forhandlingsrunde og forberedelse til forhandlinger 128
18.3.5 Bekymringsmelding fra C og B 131
19 TREDJE FORHANDLINGSRUNDE 133
19.1 Forhandlingene med Atea 133
19.2 Forhandlingene med Ergo Group 134
19.3 Korrespondanse omkring referat fra forhandlingsmøte med Ergo Group 135
19.4 Innhenting av vurderinger fra 138
19.5 Henvendelser fra TDC til prosjektgruppemedlemmer 140
20
V
VIDERE ARBEID ETTER TREDJE FORHANDLINGSRUNDE 141

20.1 Fremdriften i TTT-prosjektet 141
20.2 Bs beskjed om at hun trekker seg fra prosjektgruppen 151
20.3 Særlig om evaluering av tilbudene 152
VI
20.3.1 Bakgrunn 152
20.3.2 Poengskala for evaluering av kvalitet og funksjonalitet 153
20.3.3 Uenigheten om fremgangsmåte ved evaluering av kvalitet og funksjonalitet 154
20.3.4 Tilrettelegging for evaluering i konkurransegrunnlaget 155
20.3.5 Tilrettelegging for evaluering i forhandlingene 156
20.3.6 Fremdriften i evalueringen av tilbudene 157
20.4 Ekstern evaluering fra KPMG 163
20.4.1 Notat fra A og D angående KPMGs vurdering av prosjektgruppens evaluering av vedlegg 1A
og 1B 168
20.5 Oversendelse av utkast til innstilling m.m. 171
20.6 Avlysning av konkurransen 174
DEL III 175
VURDERING AV TTT-ANSKAFFELSEN 175
21 G-PARTNERS VURDERINGER 176
22 GJENNOMFØRING AV FORHANDLINGER 177
22.1 Reduksjon av leverandører i forhandlingene 177
22.1.1 Utvelgelsen av leverandører til forhandlingene 177
22.1.2 Unnlatelse av å invitere Telenor til andre forhandlingsrunde 178
22.2 Kravet til reelle forhandlinger 179
22.2.1 Utgangspunkter 179
22.2.2 Spørsmål om avslutning av konkurransen ultimo mars 180
22.2.3 Spørsmål om avslutning av konkurransen etter leverandørenes tilbakemeldinger 22. april 182

VII
22.2.4 Vurderingen av at de konkurrerende tilbudene var tilnærmet like på kvalitet og funksjonalitet
183
22.2.5 Kravet til reelle forhandlinger i TTT-anskaffelsen 185
23 SÆRLIG OM ANDRE FORHANDLINGSRUNDE 187
23.1 Problemstillinger relatert til gjennomføringen av andre forhandlingsrunde 187
23.2 Dokumentasjon fra andre forhandlingsrunde 188
23.3 Spørsmålet om Ateas tilbud inngitt kl 16:21 kunne hensyntas 189
23.3.1 Problemstillingene 189
23.3.2 Frist for å inngi tilbud etter andre forhandlingsrunde 189
23.3.3 Kunne Bergen kommune fortsette forhandlingene på grunnlag av Ateas tilbud inngitt kl 16:21?
192
24 EVALUERINGEN AV TILBUDENE 194
24.1 Evalueringen av tilbudt kvalitet og funksjonalitet 194
24.2 Vurderingen av at tilbudene var like på kvalitet og funksjonalitet 195
24.3 G-Partners vurdering av evalueringen av tilbudt kvalitet og funksjonalitet 196
25 DOKUMENTASJON VEDRØRENDE GJENNOMFØRINGEN AV
KONKURRANSEN 198
26 SPØRSMÅLET OM REPRESENTANTER FRA BERGEN KOMMUNE HAR
VIDEREFORMIDLET KONKURRANSESENSITIV INFORMASJON 199
26.1 Generelt 199
26.2 Vurdering av om Atea med underleverandører har mottatt tilbudsspesifikk
informasjon 201
26.2.1 Foranledningen til Ateas prisreduksjon 22. april 201
26.2.2 Gjennomføringen av andre forhandlingsrunde 203

VIII
26.2.3 Hendelsesforløpet 29. april 204
26.2.4 Kartlegging av mulig informasjonsflyt til Atea 29. april 208
26.3 Vurdering av om Ergo Group med underleverandører har mottatt tilbudsspesifikk
informasjon 213
26.3.1 Bakgrunnen for undersøkelsene av mulig informasjonsflyt til Ergo Group 213
26.3.2 Ergo Groups forklaring om informasjonsflyten 214
26.3.3 Kartlegging av personer som har hatt tilgang til Ateas tilbud inngitt kl 16:21 i den aktuelle
perioden 214
26.3.4 Undersøkelser knyttet til avlytting av datalinjer 216
26.3.5 G-Partners vurdering 216
27 KRAVET TIL LIKEBEHANDLING – MULIG VEKTLEGGING AV
UTENFORLIGGENDE HENSYN I TTT-ANSKAFFELSEN 217
27.1 Utgangspunkter 217
27.2 Håndteringen av BKKs rolle som underleverandør til Atea 218
27.3 Vurderingen av TDCs rolle som underleverandør til Ergo Group 219
27.4 Utslag av holdningen til TDC i TTT-anskaffelsen 220
27.4.1 Spørsmålet om å la Atea respondere på Ergo Groups prisreduksjoner i andre
forhandlingsrunde 220
27.4.2 Spørsmålet om videreformidling av informasjon til Atea 29. april 220
27.4.3 MSN-samtale 8. september 2008 mellom Prosjekteier og E 221
27.4.4 Utkast til byrådsnotat om konkurransesituasjonen 25. mars 2009 221
27.4.5 Vurderinger av å avslutte konkurransen før andre forhandlingsrunde 224
27.4.6 Spørsmål om bruk av justeringsmarginen for tildelingskriterienes vekt 225
27.4.7 Håndteringen av Ateas tilbud inngitt 29. april kl 16:21 226
27.5 Adgangen til å vektlegge negative erfaringer med TDC 226
28 VURDERING AV PROSJEKTORGANISASJONEN I TTT-ANSKAFFELSEN 228
28.1 Arbeid i en prosjektorganisasjon 228

28.2 Vurdering av prosjektorganisasjonen i TTT-anskaffelsen 229
IX
28.2.1 Generelt 229
28.2.2 Planlegging 229
28.2.3 Tilrettelegging for fremdrift i TTT-anskaffelsen 230
28.2.4 Dokumentasjon i TTT-anskaffelsen 231
28.2.5 Forankring av beslutninger i prosjektorganisasjonen 232
28.2.6 Sammenfattende vurdering av prosjektstyringen 233
29 ANSVAR FOR INVOLVERTE 234
29.1 Utgangspunkt 234
29.2 Brudd på regler av betydning for arbeidsforholdet 235
29.3 Kontraktsrettslige konsekvenser 238
29.4 Brudd på andre lovbestemmelser 241
29.4.1 Korrupsjon 241
29.4.2 Økonomisk utroskap 242
30 ANBEFALINGER 244
30.1 G-Partners forslag til anbefalte tiltak 244
30.2 Tiltak overfor ansatte i Bergen kommune 245
30.3 Tiltak overfor innleid prosjektleder 245
30.4 Anmeldelse av mistanke om straffbare forhold 245
30.5 Generelt om anbefalinger for å styrke graden av etterlevelse av
anskaffelsesregelverket 245

XI
Del I Bakgrunn

1 SAMMENDRAG
Bakgrunnen for G-Partners oppdrag er en intern undersøkelse i Bergen kommune
gjennomført av Enhet for økonomisk internkontroll med bistand fra kommuneadvokaten.
Den interne undersøkelsen hadde som formål å belyse organisasjonsmessige og
ledelsesmessige sidene ved gjennomføringen av Bergen kommunes konkurranse i den
såkalte TTT-anskaffelsen. Konkurransen gjaldt en rammeavtale for levering av integrerte
kommunikasjonstjenester til Bergen kommune, og tre leverandører deltok
- Atea
- Ergo Group
- Telenor
Den interne undersøkelsen ble avsluttet 11. september 2009, og i rapporten ble det reist
kritikk mot flere forhold ved anskaffelsen.
Ved Bergen kommunes byrådsvedtak 14. september 2009 ble G-Partner gitt følgende
mandat for oppdraget:
”Mål for undersøkelsen er å kartlegge:
• Hele prosessen i konkurransen fra oppstart og frem til beslutning om å avlyse
konkurransen
• Gjennomføring og håndtering av konkurransen, herunder kontakt med
tilbydergrupperinger
• Om noen av tilbyderne har mottatt tilbudsspesifikk informasjon, og eventuelt
kartlegge hvem som har formidlet slik informasjon
• Kommunens evaluering av innkomne tilbud, herunder hvilke prinsipper som har
vært diskutert og anvendt i evalueringsarbeidet
• Styring og kontroll av anskaffelsesprosessen
• Eventuelt andre forhold knyttet til konkurransen”
1
På bakgrunn av kartleggingen skal det vurderes:
• Om prosjektet har vært etablert, utviklet og gjennomført i samsvar med eksterne
rammer og regelverk
• Om prosjektet har vært etablert og gjennomført med tilfredsstillende
prosjektstyring
• Dersom det har forekommet brudd på regelverket for offentlige anskaffelser,
andre lover eller interne instrukser, skal eventuelt ansvar for involverte vurderes
nærmere og grunngis, herunder anbefalinger om eventuelle reaksjoner
• Eventuelle forslag om endringer i framtidig organisering av tilsvarende
anskaffelser”

G-Partners fremstilling av hendelsesforløpet i TTT-anskaffelsen er gitt i denne rapportens
del II. I denne delen presenteres dokumentasjon som kan kaste lys over de faktiske
omstendighetene i TTT-anskaffelsen sammen med de involvertes forklaringer om
hendelsesforløpet gitt som supplement til dokumentasjonen.
Rapportens del III inneholder G-Partners vurderinger av TTT-anskaffelsen. Nedenfor
gjengis noen hovedpunkter i G-Partners vurderinger.
G-Partner mener det ikke ble gjennomført reelle forhandlinger i TTT-anskaffelsen. Fokus i
forhandlingene var pris, og på det stadiet i konkurransen hvor man skulle gå i gang med
forhandlinger på tilbudenes kvalitet og funksjonalitet, ble det besluttet å gå over til en ren
priskonkurranse. Vurderingen av forhandlingene er gitt i kapittel 22.2, og G-Partner
konkluderer med at unnlatelsen av å gjennomføre reelle forhandlinger var i strid med
anskaffelsesregelverket.
Hendelsesforløpet 29. april står sentralt i vurderingen av TTT-anskaffelsen. Dette var
dagen da Atea og Ergo Group innga tilbud i andre forhandlingsrunde. G-Partners
vurderinger av utviklingen i konkurransen denne dagen er gitt i kapittel 23. G-Partner
konkluderer med at Bergen kommune ikke kunne ta i betraktning et tilbud fra Atea inngitt
etter tilbudsfristens utløp, og at det heller ikke var grunnlag for å gjenoppta forhandlingene
etter at dette tilbudet ble mottatt.
Mot slutten av TTT-prosessen oppsto det innad i prosjektgruppen en uenighet omkring
hvordan tilbudenes kvalitative og funksjonelle sider skulle vurderes. I kapittel 24 gis G-
Partners vurdering av de rettslige sidene ved tilbudsevalueringen. G-Partner konkluderer
med at vurderingen av tilbudene som like på ”kvalitet” og ”funksjonalitet” ikke var basert
på et forsvarlig grunnlag, og at Bergen kommune som følge av svikten i gjennomføringen
av forhandlingene ikke hadde et tilstrekkelig godt grunnlag for å evaluere tilbudenes
kvalitet og funksjonalitet.
Utviklingen i konkurransen gjorde at det oppsto en mistanke om at representanter for
Bergen kommune hadde videreformidlet konkurransesensitiv informasjon til Atea og/eller
Ergo Group. G-Partner har ikke funnet det bevist at slik informasjon er videreformidlet,
eventuelt av hvem eller på hvilken måte. Kartleggingsarbeidet som er gjennomført for å
avdekke eventuell videreformidling av sensitiv informasjon er presentert i kapittel 26
sammen med G-Partners vurderinger.
I kapittel 27 gis G-Partners vurdering som konkluderer med at det grunnleggende kravet til
likebehandling er tilsidesatt ved flere anledninger. Etter G-Partners oppfatning hadde
Bergen kommune ikke anledning til å legge vekt på tidligere negative erfaringer med TDC
i TTT-anskaffelsen.
Kapittel 28 omhandler prosjektorganisasjonen i TTT-anskaffelsen. Etter G-Partners
vurdering har det mest alvorlige vært at den prosjektorganisasjonen som var etablert ikke
2

har fungert eller blitt benyttet som forutsatt fordi enkeltpersoner tok sentrale avgjørelser
som skulle vært tatt av styringsgruppen og prosjektgruppen.
I kapittel 29 vurderes ansvar for de involverte.
Til slutt i rapporten gir G-Partner i kapittel 30 sine anbefalinger til forbedringstiltak for å
redusere muligheten for liknende tilfeller i fremtiden.
2 OPPDRAGETS BAKGRUNN OG MANDAT
2.1 Bakgrunn
Bergen kommune kunngjorde 2. juli 2008 en konkurranse med forhandling om
rammeavtale for levering av integrerte kommunikasjonstjenester til Bergen kommune
(heretter omtalt som TTT-anskaffelsen). Etter en prekvalifiseringsrunde ble tre
leverandører invitert til konkurransen, og frist for å inngi første tilbud i konkurransen var
26. januar 2009.
Mens konkurransen fortsatt pågikk, mottok prosjekteier og lederen av styringsgruppen 30.
april 2009 en e-post om mulige irregulære forhold relatert til TTT-anskaffelsesprosessen. I
e-posten tas flere forhold relatert til gjennomføringen av prosessen opp. Senere ble det
sendt ytterligere bekymringsmeldinger fra andre aktører i prosessen, hvor det blant annet
ble stilt spørsmål ved om leverandører var favorisert på usaklig grunnlag og om
konkurransesensitiv informasjon var videreformidlet til en av leverandørene.
Det ble på denne bakgrunn iverksatt en undersøkelse gjennomført i perioden medio juni til
medio september av Enhet for økonomisk internkontroll (heretter omtalt som
internkontrollenheten) i kommunen med bistand fra kommuneadvokaten. Undersøkelsen
hadde til formål å belyse de organisasjonsmessige og ledelsesmessige sidene ved
anskaffelsesprosessen, og å avklare om konkurransen var gjennomført i tråd med
regelverket. Rapport fra den interne undersøkelsen ble ferdigstilt 11. september 2009, og i
rapporten ble det reist kritikk mot flere forhold ved anskaffelsen.
Det ble på bakgrunn av internkontrollenhetens undersøkelser besluttet å gjennomføre en
ekstern undersøkelse av TTT-anskaffelsen. Etter en forutgående konkurranse ble oppdraget
tildelt Advokatfirmaet G-Partner AS (G-Partner).
3

2.2 Mandat
Ved Bergen kommunes byrådsvedtak 14. september 2009 ble G-Partner gitt følgende
mandat for oppdraget:
”Mål for undersøkelsen er å kartlegge:
• Hele prosessen i konkurransen fra oppstart og frem til beslutning om å avlyse
konkurransen
• Gjennomføring og håndtering av konkurransen, herunder kontakt med
tilbydergrupperinger
• Om noen av tilbyderne har mottatt tilbudsspesifikk informasjon, og eventuelt
kartlegge hvem som har formidlet slik informasjon
• Kommunens evaluering av innkomne tilbud, herunder hvilke prinsipper som har
vært diskutert og anvendt i evalueringsarbeidet
• Styring og kontroll av anskaffelsesprosessen
• Eventuelt andre forhold knyttet til konkurransen”
På bakgrunn av kartleggingen skal det vurderes:
• Om prosjektet har vært etablert, utviklet og gjennomført i samsvar med eksterne
rammer og regelverk
• Om prosjektet har vært etablert og gjennomført med tilfredsstillende
prosjektstyring
• Dersom det har forekommet brudd på regelverket for offentlige anskaffelser,
andre lover eller interne instrukser, skal eventuelt ansvar for involverte vurderes
nærmere og grunngis, herunder anbefalinger om eventuelle reaksjoner
• Eventuelle forslag om endringer i framtidig organisering av tilsvarende
anskaffelser”
3 UNDERSØKELSENS OMFANG OG AVGRENSNINGER
Underveis i gjennomføringen av undersøkelsen har det vært holdt jevnlige statusmøter
mellom oppdragsgiver og G-Partner. I disse møtene er blant annet følgende forhold av
betydning for undersøkelsen avklart:
• Det foretas lydopptak av samtaler, men disse slettes etter at referat er godkjent.
• Deltakelse i samtale med G-Partner er basert på frivillighet
• Referat fra samtaler skal overleveres oppdragsgiver etter oppdragets avslutning.
• G-Partner skal ikke utrede eller vurdere om beslutningen om å avlyse konkurransen
var i tråd med gjeldende regelverk.
• Krav til kontradiksjon ivaretas av G-Partner
• Resultatene fra undersøkelsene skal så langt som mulig gjøres offentlig tilgjengelig,
likevel slik at lovpålagte krav til taushetsplikt ivaretas. Rent praktisk løses dette ved
at det lages en fullstendig rapport til oppdragsgiver, og at det samtidig utarbeides en
bearbeidet versjon ment for offentligheten.
4

5
• Konkurransetilsynet er orientert om mulige konkurranserettslige spørsmål i TTTprosessen.
G-Partner har gitt Konkurransetilsynet informasjon, men en vurdering av
konkurranserettslige spørsmål inngår ikke i mandatet.
4 GJENNOMFØRING OG METODE
4.1 Gjennomføringen av utredningen
Det er ikke gitt lovregler eller forskrifter som særskilt regulerer krav til fremgangsmåten
eller innholdet av en utredning som den G-Partner har foretatt. De relevante rettslige
normene bygger på forskjellige grunnlag, alt fra lov, forskrift og rettslige prinsipper til rene
hensiktsmessighetsvurderinger av hva som er den optimale fremgangsmåte for på en
betryggende måte å ende opp med et mest mulig korrekt faktum. Valg av fremgangsmåte
og vurderinger av selve bevisresultatene skal skje i tråd med de føringer som følger når de
ulike rettslige grunnlagene holdes opp mot hverandre.
De gjennomførte undersøkelsene har tatt sikte på å belyse saken, slik den fremstår av
mandatbeskrivelsen. G-Partner har hatt ansvaret for å planlegge og gjennomføre
undersøkelsen. Bergen kommune har lagt forholdene til rette for at undersøkelsen har
kunnet skje i tråd med de ønsker G-Partner har hatt angående fremdrift og gjennomføring.
4.2 G-Partners ressurser og forholdet til bestiller/oppdragsgiver
Utredningsarbeidet har vært organisert som et prosjekt (teamarbeid) satt sammen av
medarbeidere fra G-Partner. Følgende personer har deltatt i utredningsarbeidet:
• Advokat Anders Venemyr (ansvarlig advokat og prosjektleder frem til 1. februar
2010)
• Advokat Erling Grimstad (ansvarlig advokat fra og med 1. februar 2010)
• Seniorrådgiver Lars Wilberg (prosjektleder fra og med 1. februar 2010)
• Advokatfullmektig Kristian Dahle Trygstad
Advokat Anders Venemyr sluttet i G-Partner ved fratredelsesavtale 1. februar 2010 og gikk
samtidig ut av samtlige oppgaver i firmaet.
G-Partner har i utredningsperioden vært jevnlig i kontakt med oppdragsgiver (Bergen
kommune v/Internkontrollenheten). Gjennom statusmøter og annen informasjonsflyt er
Internkontrollenheten holdt løpende orientert om planleggingen, organiseringen, styringen
og fremdriften av utredningen.

Bergen kommune har stilt til rådighet de ressurser det har vært behov for gjennom
utredningsarbeidet, og har lagt forholdene til rette for at G-Partner har kunnet gjennomføre
arbeidet på en selvstendig måte. Bergen kommune har bistått med å fremskaffe etterspurt
informasjon, også etter at arbeidet startet. I tillegg har Bergen kommune underveis i
undersøkelsene bidratt til å avklare spørsmål om omfang og avgrensning av utredningen.
4.3 Utredning og bevisbedømmelse
En sentral avveining i en utredning som denne er hvor grundige undersøkelser som skal
gjennomføres. Hensynet til saksopplysning og fremskaffelse av relevant informasjon må
veies opp mot kostnadene forbundet med dette arbeidet, sammen med hensynet til fremdrift
for å ivareta hensynet til de involverte.
G-Partner har sett hen til utredningsprinsippet i straffeprosessloven § 294 og
forvaltningsloven § 17. Det er metodisk søkt gjennomgått et antatt representativt materiale,
og vi har forsøkt å kombinere informasjon fra ulike informasjonsbærere, for eksempel
intervjuobjekter, saksdokumenter og andre skrevne dokumenter for å skaffe et bredest og
sikrest mulig avgjørelsesgrunnlag. Til forskjell fra Internkontrollenhetens gjennomgang har
G-Partner også innhentet informasjon fra flere eksterne kilder.
G-Partner har lagt seg på en forsiktig linje når det gjelder bevisbedømmelse og
bevisvurderinger. Hvor vi ikke har kunnet avklare faktum på forsvarlig måte i form av sikre
informasjonsbærere og dokumentbevis, er det i svært liten grad trukket konklusjoner kun
på basis av alminnelige erfaringssetninger og sannsynlighetsbetraktninger. Ved innbyrdes
motstridende opplysninger er det sett hen til alminnelige regler om bevisvurdering,
herunder regelen om at skriftlige bevis fra det aktuelle tidsrommet skal tillegges stor vekt. 1
G-Partner har lagt vekt på å bidra til et mest mulig fullstendig vurderingsgrunnlag,
deriblant ved å synliggjøre tvil og peke på usikkerhetsfaktorer. Dette er i tråd med føringer
gitt i beskrivelsen av krav til undersøkelsesrapporter i NOU 2009:9 Lov om
undersøkelseskommisjoner, kapittel 31.2.
Når det gjelder bevisbyrderegler, har G-Partner lagt sannsynlighetsovervektsprinsippet til
grunn for sivilrettslige normer. I vurderingen av strafferettslige normer (her begrenset til de
objektive straffbarhetsvilkår) er det lagt til grunn et mye strengere beviskrav, slik dette f.
eks. fremgår av Rt 1978 side 882 og side 884. Det presises at G-Partner sine vurderinger av
strafferettslige normer er begrenset til straffebudets objektive gjerningsbeskrivelse.
Subjektive vilkår, som vurdering av skyld, bedømmes ikke i denne utredningen.
1 Slik eksempelvis Rt 1998 side 1565
6

4.4 Innhenting av informasjon
4.4.1 Generelt
Rapporten er i hovedsak basert på dokumenter, herunder elektronisk lagret informasjon, og
samtaler.
Mandatet ber blant annet om en vurdering av mulig ulovlige forhold. Det
utredningsarbeidet som G-Partner har utført i denne saken er ikke en etterforskning. Det er
kun politiet som bør og kan gjennomføre etterforskninger. G-Partner har ikke adgang til å
benytte straffeprosessuelle tvangsmidler eller på annet grunnlag gi pålegg om fremleggelse
av bevis, herunder pålegge involverte personer å forklare seg eller forklare seg sant. Dette
og de etterforskningstaktiske virkemidler politiet kan benytte, er det som særlig skiller den
form for utredning G-Partner har foretatt fra etterforskning. I dette ligger også at subjektive
elementer slik som motiv/formål med handlinger eller unnlatelser bare i helt begrenset grad
kan identifiseres ved en utredning som denne.
I de følgende punktene gis det en kort redegjørelse for innhenting og oppbevaring av
informasjon.
4.4.2 Dokumentasjon
Dokumentene har vi primært fått tilgang til fra Bergen kommune eller fra andre personer
med kunnskap om saken, samt fra åpne kilder og offentlig tilgjengelige registre.
G-Partner fikk ved oppdragets start utlevert informasjon og dokumentasjon fra
Internkontrollenhetens gjennomgang av saken. I tillegg fikk G-Partner tilgang til den
relevante delen av Bergen kommunes saksbehandlingssystem, BK-sak, og
prosjektallmenningen som ble brukt til å lagre dokumenter i TTT-prosessen. Det er videre
gjennomført sikring av elektronisk lagret informasjon tilhørende enkelte av de involverte
personene, og det er gjennomført temabaserte søk i denne informasjonen. Nærmere omtale
av denne delen av undersøkelsen er gitt i neste punkt.
Underveis i utredningsarbeidet har G-Partner også fått overlevert dokumentasjon i
forbindelse med samtaler med involverte personer.
All dokumentasjon G-Partner har innhentet, er oppbevart i samme stand som da vi fikk
dokumentasjonen. Eventuelle påtegninger er gjort på kopier, og påtegninger på originale
dokumenter er foretatt før overlevering til G-Partner. All informasjon vil bli tilbakelevert
oppdragsgiver ved ferdigstillelse av oppdraget, og all elektronisk informasjon vil bli slettet.
7

4.4.3 Særlig om elektronisk lagret informasjon
Bergen kommune v/ byråd G fattet 9. juli 2009 vedtak om sikring av sentral e-post boks og
e-post arkiv på H-området (personlig lagringsområde på Bergen kommunes server) for
følgende personer:
Sikringen ble gjennomført av Bergen kommune v/IKT Drift 9. juli 2009, ved at tilgjengelig
e-post på sentral postboks og eventuelle e-postarkiver ble kopiert ut på en ekstern HD.
G-Partner inngikk etter tildeling av oppdraget en databehandleravtale med Bergen
kommune for å sikre ivaretakelse av de krav som fremkommer i personopplysningsloven
om tredjepart (databehandler) sin håndtering av elektronisk lagret informasjon på vegne av
behandlingsansvarlig.
G-Partner har fått tilgang til det sikrede materialet på den eksterne harddisken, og har sikret
dette ved speilkopiering. Det sikrede materiale ble deretter oppbevart nedlåst uten videre
undersøkelser i påvente av videre prosess med varsling av de ansatte og forespørsel om
samtykke til innsyn.
G-Partner gjennomførte 29. og 30. september 2009 orienteringsmøter med de 7 ansatte som
var berørt av vedtaket om sikring fattet 9. juli 2009. På møtene ble det redegjort for
bakgrunnen for sikringen, samt gitt en orientering om hvilke regler som gjelder for
arbeidsgivers innsyn i ansattes elektronisk lagret materiale og hvilke rettigheter den ansatte
har i slike saker. Det ble i tillegg overlevert et informasjonsskriv som innholdt
opplysninger om det som ble formidlet i møte.
På møtet ble det også orientert om Byrådsvedtak av 15. september 2009, og beslutningen
om sikring av lokale datamaskiner i tillegg til e-post og filer fra H-område.
De berørte ble forelagt en samtykkeerklæring til sikring og søk i elektronisk lagret
informasjon, sammen med orienteringsskrivet. Samtykkeerklæringen omhandlet også
datamaskiner som ble disponert i arbeidsforholdet. Det er grundig redegjort for
fremgangsmåten og mulighet til selv eller via representant å være til stede under
gjennomgangen. De berørte ble gjort oppmerksom på at de ikke behøvde ta stilling til
samtykkeerklæringen under møtet, og at de hadde anledning til å rådføre med andre før de
tok en avgjørelse.
8

Samtlige samtykket til sikring og gjennomgang under møtet, og to personer ønsket å være
til stede under søket. Noe senere i prosessen frafalt de dette kravet og samtykket til søk
uten tilstedeværelse.
På bakgrunn av samtykke ble det sikret ni datamaskiner og én ekstern harddisk som ble
benyttet som dokumentarkiv av Den eksterne harddisken ble frivillig
overlevert av med den begrunnelsen at han ønsket at G-Partner skulle få et
fullstendig dokumentasjonsgrunnlag for sine undersøkelser. Harddisken var kryptert og
oppga selv passord for at informasjonen skulle bli tilgjengelig. Etter at søkene
var gjennomført ble det gjennomført en orientering med den enkelte, hvor det ble redegjort
for fremgangsmåte og søkeresultat. I den forbindelse ble det også utlevert et
informasjonsskriv om søket.
På bakgrunn av nye opplysninger fremskaffet i utredningsarbeidet om kontakt mellom
og , fattet Byrådet 8. januar 2010 vedtak om sikring av
elektronisk lagret informasjon tilhørende . sluttet i Bergen kommune
ble i e-post fra G-Partner 15. januar 2010 informert om sikringen. Vedlagt e-posten
fulgte kopi av vedtak og orienteringsbrev om sikring og søk i elektronisk lagret
informasjon fra G-Partner. ble anmodet om å vurdere samtykke til gjennomgang av den
sikrede informasjonen på et eget skjema. Han returnerte samme dag utfylt skjema hvor han
samtykket uten ønske om tilstedeværelse under prosessen. Han ba samtidig om kopi av
eventuell informasjon som ble benyttet.
ble i e-post 27. januar 2010 orientert om at søk var gjennomført uten at dette hadde gitt
relevante treff, og at ingen informasjon var trukket ut fra datagrunnlaget.
4.4.4 Informasjon fra offentlige registre
Som et ledd i utredningsarbeidet er det innhentet informasjon fra internett og offentlige
registre. Resultatet fra informasjonsinnhentingen er overlevert oppdragsgiver.
4.4.5 Tipsmottak
Innledningsvis i undersøkelsen ble det etablert et mottak for tips og informasjon i saken, og
det ble publisert en oppfordring på Bergen kommunes hjemmesider om å videreformidle
informasjon. To henvendelser har kommet, én av disse anonymt. Begge tipsene er vurdert
9

opp mot temaet for undersøkelsen, men tipsene har ikke gitt informasjon ut over det som
har vært kjent.
4.4.6 Samtaler
G-Partner har innhentet informasjon gjennom samtaler, og personer som antas å ha relevant
informasjon er gitt muligheten til å gjøre G-Partner kjent med denne. G-Partner har også
mottatt flere svar og andre redegjørelser pr e-post. Sentrale personer i saken er gitt
anledning til å supplere/korrigere de opplysninger som fremgår av de skriftlige
informasjonskildene.
Informasjonsinnhenting gjennom samtaler har primært skjedd ved samtaler med ansatte i
Bergen kommune og hos de aktuelle leverandørene. Det er i tillegg funnet hensiktsmessig å
gjennomføre enkelte samtaler også med andre personer med tilknytning til saken.
Til sammen er det gjennomført samtaler med 29 personer tilknyttet TTT-prosessen, fra
kommunen, fra Atea og fra Ergo Group. Fem av disse har stilt til to samtaler. Tre personer
har i tillegg svart på spørsmål tilsendt pr e-post. Det er kun én person som ikke har stilt til
samtale etter forespørsel.
De gjennomførte samtalene og den tilsendte informasjonen har gitt tilgang til sentrale
dokumenter og har ellers bidratt til å kaste lys over den informasjonen som fremgår av
skriftlige dokumenter i saken. Kun de forholdene vi mener er tilstrekkelig dokumentert
gjennom den utførte informasjonsinnhentingen, er beskrevet i rapporten.
Forut for samtaler vi har gjennomført har intervjuobjektet mottatt informasjon om
undersøkelsene, og om at det anses å være frivillig å delta i en slik samtale. Samtidig har
det blitt informert om at samtalen blir tatt opp på bånd, og at lydopptaket vil bli brukt til å
nedtegne et skriftlig referat fra samtalen. Referatet har blitt oversendt til godkjenning, og
etter at et godkjent referat foreligger, er lydopptaket slettet. Eventuelle innspill fra
intervjuobjektet om endringer/presiseringer av referatene er hensyntatt. Alle som har ønsket
det, har hatt muligheten til å la seg bistå under samtalene, og alle har dessuten blitt gjort
kjent med at oppdragsgiver vil få utlevert samtalereferatene etter at G-Partner har avsluttet
oppdraget.
4.4.7 Informasjonsinnhenting om teletrafikk på enkelte involverte personer
Som et ledd i undersøkelsene av mulig videreformidling av konkurransesensitiv
informasjon til leverandørene ble det 30. september 2009 rettet en henvendelse til TDC,
som er Bergen kommunes nåværende leverandør av fasttelefoni- og mobiltelefontjenester.
Formålet med henvendelsen var å avklare hvilke muligheter som forelå for uthenting av
spesifiserte fakturaer som viste trafikk mellom bestemte telefonnummer i en avgrenset
tidsperiode av betydning for utredningsarbeidet. Det ble innledningsvis anmodet om
10

spesifisert faktura så langt tilbake i tid som mulig, senere ble dette innsnevret til å gjelde i
perioden mars til og med juni 2009.
TDC ga tilbakemelding om at det på grunn av sletterutiner ikke ville være mulig å
fremskaffe informasjon om telefontrafikk lengre tilbake enn til juni 2009. Etter dette ble
det besluttet at det ikke skulle iverksettes videre tiltak for å innhente denne informasjonen.
Det fremstår som lite sannsynlig at trafikkinformasjon fra perioden fra og med juni 2009
vil kunne være egnet til å belyse saken.
4.5 Kontradiksjon
Kontradiktorisk saksbehandling innebærer i en undersøkelse som denne at den eller de som
det kan bli aktuelt å kritisere i den endelige rapporten, må få anledning til å gi sine
synspunkter og supplere/imøtegå annen informasjon før undersøkelsen ferdigstilles.
En side ved kravet til kontradiksjon er at de som uttaler seg i saken, skal få innsyn i de
opplysninger som blir lagt til grunn i rapporten. Det klare utgangspunktet er at slikt innsyn
skal skje etter anmodning fra den det gjelder, se for eksempel straffeprosessloven § 242 om
innsyn i straffesaksdokumenter. Den samme begrensningen følger underforstått av
forvaltningsloven § 18, og av § 21 fremgår det implisitt at innsyn må kreves.
Kontradiksjon er en sentral rettssikkerhetsgaranti. Når de som presumptivt kan bidra til
sakens opplysning har fått anledning til å fremlegge sine synspunkter, gjøres
beslutningstakeren kjent med eventuelle kryssende standpunkter som gjør seg gjeldende og
tar disse i betraktning i sine avveininger.
Det er videre få – om noen – som har bedre forutsetninger for å kjenne et hendelsesforløp
enn de som har vært involvert i saken. Kontradiktorisk behandling kan derfor gi nyttige
innspill som bidrar til å øke kvaliteten på det endelige produktet, i dette tilfellet G-Partners
rapport.
Personer med tilknytning til saken er gitt mulighet til å gi informasjon de mener er av
betydning for undersøkelsene. Intervjuobjekter er herunder gitt anledning til å uttale seg om
temaer av sentral betydning. Primært har dette skjedd ved at det er åpnet for besvarelse av
spørsmål i saken, skriftlig eller ved personlig oppmøte. Denne formen for kontradiksjon er
viktig for å sikre en forsvarlig utredning av saken og ivaretakelse av de involvertes
rettigheter. Etter gjennomførte samtaler har det blitt nedtegnet et samtalereferat, som
vedkommende i etterkant har fått anledning til å gå gjennom og korrigere. Innholdet i
samtalereferatet er lagt i de videre undersøkelsene.
Samtlige personer som har stilt til samtale har blitt informert om G-Partners mandat og om
at referatet kan bli benyttet som underlagsdokumentasjon i granskingsrapporten, Både ved
11

innkalling til, og innledningsvis i samtalene, er det informert om at samtalen er basert på
frivillighet.
Innspill fra involverte personer har bidratt til sakens opplysning, og flere av innspillene har
vært nyttige for utredningsarbeidet.
I kontakten med enkeltpersoner har G-Partner også søkt å ivareta den enkeltes behov for å
bli informert, rettssikkerhetsmessig ivaretatt og behandlet med alminnelig respekt og
høflighet. G-Partner har lagt særlig vekt på å oppnå en samarbeidsbasert kommunikasjon
med personer som har vært berørt av undersøkelsen. Hovedsiktemålet har vært å legge
grunnlaget for medinnflytelse gjennom kontradiksjon og å oppnå kvalitetssikring av
granskingsprosessen og granskingsresultatet. Kravet til kontradiktorisk behandling rekker
imidlertid ikke lengre enn til at den som berøres skal gis en mulighet til å imøtegå
bevis/opplysninger av betydning for deres forhold. Selv om en person skulle nekte å
forklare seg eller ikke forklarer seg fullstendig, vil det følgelig være tilstrekkelig at
vedkommende har fått anledning til det.
G-Partner har generelt oppnådd godt samarbeid med alle berørte, og flere enkeltpersoner
har gitt informasjon og bidratt med å stille til rådighet skriftlig dokumentasjon som ikke har
vært tilgjengelig fra andre kilder.
5 ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV IKT-VIRKSOMHETEN I
12
BERGEN KOMMUNE
5.1 Organisering av byrådsavdeling for finans, konkurranse og omstilling
IKT-virksomheten i Bergen kommune er organisert under byrådsavdeling for finans,
konkurranse og omstilling. Denne byrådsavdelingen er organisert slik:

Innledningsvis i TTT-prosessen var denne byrådsavdelingen ledet av byråd F. Etter
endringer av byrådssammensetningen 29. april 2009, ble G ansvarlig fagbyråd. G ble valgt
inn på Stortinget høsten 2009, og han fratrådte da sitt verv som byråd.
5.2 Seksjon for konkurranse og utvikling (SKU)
Seksjon for konkurranse og utvikling (SKU)
var ved oppstart av TTT-prosessen organisert slik:
13

IKT-virksomheten i Bergen kommune fungerer etter en "bestiller – leverandør modell". I
denne modellen er to enheter etablert
14
- IKT Drift som er Bergen kommunes prefererte leverandør av driftstjenester
av alle IKT-systemer, fagsystemer og infrastruktur. IKT Drift er organisert
som en egen resultatenhet i BFKO, og Direktør IKT Drift (H) er underlagt
kommunaldirektør BFKO.
- IKT Forretningsutvikling som er bestillerenheten som ivaretar de
konsernovergripende strategiske føringene for IKT-området, samt
handlings- og investeringsplanen for IKT-området. IKT
Forretningsutvikling er en del av SKU, og avdelingssjef IKT
Forretningsutvikling er underlagt direktør SKU ( ).
Det er kommunaldirektør BFKO som har det overordnede ansvaret for IKTvirksomheten
i Bergen kommune.
Innkjøpsenheten var under gjennomføringen av TTT-prosessen underlagt SKU.
Innkjøpsenheten har det overordnede ansvaret for overholdelsen av
anskaffelsesregelverket, for inngåelse og bruk av større fellesavtaler (rammeavtaler), samt
rådgivning og utvikling i forbindelse med kommunens forsynings- og innkjøpsfunksjon.
Kjernevirksomheten til innkjøpsenheten er knyttet til rådgivning og bistand i forbindelse
med regelverk og avtaler. Innkjøpsenheten er også involvert i en rekke større prosjekter
knyttet til problemstillinger som privatisering av offentlig virksomhet og
utviklingsprosjekter under ulike fagavdelinger og etater under Bergen kommune.

6 Regelverket for offentlige anskaffelser
6.1 Generelt
I det følgende redegjøres det for deler av anskaffelsesregelverket som antas å ha betydning
for de forhold som har vært utredet av G-Partner. Det er kun anskaffelsesrettslige temaer
som kan få betydning for de senere vurderingene som behandles her, og fremstillingen
nedenfor skal på ingen måte forstås som en dekkende og fullstendig beskrivelse av
anskaffelsesreglene.
Et anskaffelsesrettslig tema som ikke behandles i gjennomgangen nedenfor, er reglene om
erstatning ved brudd på anskaffelsesreglene. I mandatet er G-Partners undersøkelser
begrenset i tid frem til tidspunktet for avlysning av konkurransen. I tidsrommet som er
utredet og vurdert har det følgelig ikke vært truffet noen beslutning angående avslutning av
konkurransen. Mandatet er i lys av dette forstått slik at det ikke omfatter vurderinger av
leverandørenes eventuelle krav på erstatning.
6.2 Grunnkrav til offentlige anskaffelser
De detaljerte reglene for gjennomføringen av offentlige anskaffelser suppleres med
grunnleggende krav til anskaffelsesprosessen. De grunnleggende kravene er konkretisert i
lov om offentlige anskaffelser § 5 og forskrift om offentlige anskaffelser § 3-1.
De grunnleggende kravene er retningsgivende for hvordan prosedyrereglene gitt i lov og
forskrift skal tolkes, og utgangspunktet er at disse reglene så langt som mulig skal tolkes i
tråd med de grunnleggende kravene. 2 I tillegg kan man utlede regler for fremgangsmåten
direkte av de grunnleggende kravene. 3
Helt sentralt blant de grunnleggende kravene står kravet til konkurranse. Oppdragsgivere
plikter så langt som mulig å basere sine innkjøp på konkurranse, og gjennomføringen av
reelle konkurranser er en grunnleggende forutsetning for å sikre mest mulig effektive
innkjøp. 4 Årsaken til at konkurranse bidrar til å utnytte markedspotensialet, er at
leverandørene i en konkurranse presser hverandre, og i en reell konkurranse går kontrakten
til den leverandøren som alt i alt leverer det beste tilbudet. Baseres innkjøpene på en
forutgående konkurranse får man også en annen gevinst, nemlig at leverandører som ikke
når frem i konkurransen ser hvilke elementer de må forbedre seg på. Slik kan offentlige
oppdragsgivere bidra til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv.
2 Se blant annet EF-domstolen i sak C-470/99 avsnitt 53
3 Slik Rt 2000 side 1706 og flere saker avgjort av KOFA, blant annet KOFA 2003/3 og KOFA 2003/59
4 Se NOU 1997:21 side 21
15

Det grunnleggende kravet til likebehandling er en forutsetning for konkurranse som
grunnlag for valg av tilbud. 5 Likebehandling innebærer at like tilfeller skal vurderes likt og
ulike tilfeller skal vurderes ulikt, med mindre det er en saklig og lovlig grunn til
forskjellsbehandlingen. 6 Dette kravet gjelder for alle stadier i konkurransen og forbyr også
skjulte former for forskjellsbehandling, for eksempel en dragning mot bestemte
produkttyper som følge av personlige preferanser og uten faglig forankring. For
leverandørene er kravet til likebehandling en viktig garanti for en korrekt og rettferdig
behandling når de deltar i konkurranser om offentlige kontrakter.
Kravet til forutberegnelighet er en tredje forutsetning for reell konkurranse. Kjernen i
kravet er at oppdragsgiver må forholde seg til de fastsatte rammene for konkurransen, slik
at leverandørene kan innrette seg i tillit til disse. I en forutberegnelig konkurranse har
leverandørene i enhver fase av konkurransen kunnskap om hvordan anskaffelsen vil bli
gjennomført, og de har kunnskap om grunnlaget for de beslutninger som skal treffes. 7 Når
leverandørene har denne kunnskapen og vet at de kan forholde seg til denne, kan de
skreddersy sine tilbud mest mulig i tråd med oppdragsgivers preferanser.
For å sikre reell konkurranse gjelder det også grunnleggende krav til gjennomsiktige og
etterprøvbare innkjøpsprosesser. Gjennomsiktighet (transparens) innebærer åpenhet
omkring innkjøpsprosessen. Transparens bidrar til å legge til rette for en eventuell senere
kontroll av anskaffelsen, 8 og åpenhet i anskaffelsesprosessen bidrar også til økt tillit til
kontraktstildelingen. Kravet til etterprøvbarhet innebærer at viktige beslutninger i
konkurransen skal dokumenteres. Dette kravet til dokumentasjon virker oppdragende for
innkjøper samtidig som det er en nødvendig forutsetning for effektive kontroll- og
overprøvingsmuligheter.
I tillegg til disse kravene gjelder et generelt krav om å utvise god forretningsskikk og å
opptre på en måte som sikrer høy forretningsetisk standard. I dette kravet ligger blant annet
at offentlige innkjøpere ikke skal la seg lede av personlige sympatier, antipatier eller av
tanke på egen vinning. 9 Forarbeidene gir flere eksempler på handlinger som ikke er i tråd
med kravet til høy forretningsetisk standard, blant annet vektlegging av utenforliggende
hensyn, misbruk av posisjon som stor aktør i markedet og oppdragsgivere som lar seg
smøre eller bestikke.
5 Se blant annet Rt 2001 side 1062
6 Se for eksempel NOU 1997:21 side 115-116
7 Slik også Amdal/Roll-Mathiesen Kommentarutgave side 34 følgende
8 Se blant annet EF-domstolens avgjørelser i sakene C-470/99 avsnitt 91-92, C-19/00 avsnitt 41 og C-448/01
avsnitt 49
9 Slik NOU 1997:21 side 31 og 32
16

6.3 Konkurranse med forhandling
6.3.1 Konkurranseformen
Konkurranser med forhandling gjennomføres på en annen måte enn anbudskonkurranser.
Mens anbudskonkurransen avgjøres på bakgrunn av leverandørenes tilbud slik de fremstår
ved tilbudsfristens utløp, skal oppdragsgiver forhandle med leverandørene etter den
innledende tilbudsrunden i en konkurranse med forhandling. Formålet med forhandlingene
er å optimalisere tilbudene, slik at de i størst mulig grad oppfyller oppdragsgivers behov,
for dermed å utnytte markedspotensialet maksimalt.
Gjennomføringen av en konkurranse med forhandling aktualiserer særlige spørsmål som
ikke oppstår ved gjennomføringen av anbudskonkurranser. Det er derfor gitt egne regler for
denne konkurranseformen. Fremgangsmåten ved konkurranse med forhandling er
imidlertid ikke detaljregulert, og grunnen til det er at slike konkurranser ofte gjennomføres
ved anskaffelser som stiller store krav til fleksibilitet med hensyn til hvordan
forhandlingene legges opp. 10
Selv om det ikke er gitt detaljerte regler om fremgangsmåten ved konkurranse med
forhandling, betyr det ikke at oppdragsgiver står fritt til å bestemme hvordan
forhandlingene skal legges opp. En konkurranse med forhandling skal under enhver
omstendighet gjennomføres i tråd med de grunnleggende kravene i lov om offentlige
anskaffelser § 5 og forskrift om offentlige anskaffelser § 3-1. Disse kravene legger relativt
omfattende begrensninger på oppdragsgivers handlefrihet i forhandlingene.
6.3.2 Antall leverandører det forhandles med
Det følger av kravet til konkurranse i lov om offentlige anskaffelser § 5, jf forskrift om
offentlige anskaffelser § 3-1, at oppdragsgiver skal forhandle med et tilstrekkelig antall
leverandører til å sikre reell konkurranse. Hva som er et tilstrekkelig antall leverandører,
må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Normalt er det antatt at det må forhandles med minst tre
leverandører for å sikre konkurranse, men det kan også tenkes situasjoner hvor to
leverandører gir tilstrekkelig konkurranse. 11
Hva som skal til for å sikre etterlevelsen av kravet til konkurranse, avhenger også av
hvilket stadium i forhandlingene man er på. Anskaffelsesregelverket åpner for at
forhandlingene gjennomføres i faser, slik at antall tilbud det forhandles om reduseres etter
hvert som forhandlingene skrider frem. I den avsluttende fasen av forhandlingene er det
større grunn til å åpne for konkurranse bare mellom to leverandører. 12 Forutsetningen for å
gjennomføre forhandlinger i faser er at kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget
10 Slik Veileder om regelverket for offentlige anskaffelser side 183
11 Slik Veileder om regelverket for offentlige anskaffelser side 184
12 I denne retning KOFA 2008/131 og KOFA 2008/170
17

opplyser om at denne fremgangsmåten blir fulgt, jf forskrift om offentlige anskaffelser
§ 20-11 (2).
6.3.3 Gjennomføring av forhandlinger
I en konkurranse med forhandling må det gjennomføres reelle forhandlinger med
leverandørene. Formålet med forhandlingene er å tilpasse tilbudene til kravene som er stilt i
konkurransegrunnlaget og gjøre tilbudene best mulig målt opp mot tildelingskriteriene. Det
er anledning til å forhandle om endringer, suppleringer og avklaringer av alle sider ved
tilbudene, 13 og plikten til å forhandle er ikke oppfylt bare ved at interesserte leverandører
får inngi tilbud i konkurransen. 14
Forhandlingene skal gjennomføres på en måte som sikrer likebehandling mellom
leverandørene. Leverandørene skal så langt som mulig gis lik informasjon og likeverdige
muligheter til å forbedre sine tilbud, og et sentralt element i kravet til reelle forhandlinger
er at det legges til rette for at leverandørene kan inngi sitt beste tilbud.
I praksis er det vanskelig å oppnå absolutt likebehandling siden forhandlingene vil kunne
utvikle seg forskjellig ut fra leverandørenes varierende innspill. Ulike tilbud vil også etter
omstendighetene tilsi variasjoner i forhandlingsstrategi i forhold til den enkelte
leverandør. 15 Oppdragsgiver må gjøre leverandørene kjent med de forholdene som vil
kunne ha størst betydning i tilbudsvurderingen, herunder de områdene hvor hver av
leverandørene har størst forbedringspotensial. 16 I den grad det er aktuelt plikter også
oppdragsgiver å avklare tvil relatert til tilbudenes innhold, slik at priser og ytelser blir
sammenlignbare. 17
Plikten til å legge til rette for reelle forhandlinger går ikke så langt som at enhver svakhet
ved tilbudene må påpekes. 18 Klagenemnda for offentlige anskaffelser har imidlertid lagt til
grunn at oppdragsgiver plikter å opplyse om forhold som vil bli tillagt vesentlig eller
avgjørende betydning i den etterfølgende tilbudsevalueringen. 19 Hvis det er jevnt mellom
leverandørene, skjerpes plikten til å gi informasjon om forhold av betydning for
konkurransesituasjonen fordi det skal mindre til før negative forhold ved tilbudene kan bli
utslagsgivende. 20
13
Jf forskrift om offentlige anskaffelser § 20-11 (4)
14
Slik KOFA 2004/2
15
Slik KOFA 2005/189
16
Se blant annet KOFA 2003/61, KOFA 2003/171, KOFA 2003/267, KOFA 2005/295 og 2007/110
17
Se for eksempel KOFA 2003/171
18
Se KOFA 2003/61, KOFA 203/105, KOFA 2004/295, KOFA 2004/275 og KOFA 2007/110
19
Slik KOFA 2005/218, KOFA 2006/13, KOFA 2008/59, KOFA 2008/123, KOFA 2008/136 og KOFA
2009/69
20
Slik KOFA 2008/59, KOFA 2008/123, KOFA 2008/136 og KOFA 2009/69
18

Så sant kravet om reelle forhandlinger er oppfylt, er det først og fremst de grunnleggende
kravene – omtalt i kapittel 6.2 – som begrenser oppdragsgivers handlefrihet i
forhandlingene. 21 Det er særlig kravene til konkurranse, forutberegnelighet og
likebehandling som får betydning for gjennomføringen av forhandlingene, og handler
oppdragsgiver i tråd med de grunnleggende kravene, gir regelverket stor frihet til å
tilrettelegge forhandlingene på en tjenelig måte.
6.3.4 Informasjonsflyt til leverandørene
Som det fremgår av forrige punkt skal oppdragsgiver gjøre de konkurrerende leverandørene
kjent med deres forbedringspotensial. Samtidig følger det direkte av forskrift om offentlige
anskaffelser § 20-11 (5) at reglene om taushetsplikt i § 3-6 skal etterleves, og at det ikke
skal gis informasjon om innholdet i øvrige leverandørers tilbud eller andre opplysninger
som kan stille noen leverandører bedre enn andre.
Reglene om taushetsplikt i forskrift om offentlige anskaffelser § 3-6 pålegger
oppdragsgiver å hindre spredning av forretningshemmeligheter og konkurransesensitiv
informasjon. Leverandørenes forslag til løsninger er et typisk eksempel på
konkurransesensitiv informasjon som er vernet av denne taushetsplikten.
Begrensningene i informasjonsflyten er utdypet i forarbeidene til lov om offentlige
anskaffelser, og i NOU 1997:21 står følgende på side 144:
19
”det må settes skranker for hvorledes forhandlingene kan foregå. Begrensningene
består først og fremst i at det skal bevares taushet omkring innholdet av de tilbudene
som har kommet inn. Informasjon om innholdet i et tilbud kan følgelig ikke
benyttes direkte til å presse prisen ned på et annet tilbud. En slik praksis vil ikke
være i overensstemmelse med likhetsprinsippet. For å ivareta dette måtte
konkurransedeltakerne fortløpende ha blitt underrettet om hverandres tilbud og
underbud. En slik forhandlingssituasjon ville trolig gi et uheldig prispress mot
leverandørsiden.”
Klagenemnda for offentlige anskaffelser har i flere saker fulgt opp føringene fra
forarbeidene og lagt til grunn at leverandørenes tilbudspriser ikke skal videreformidles
under forhandlingene. 22
Samtidig som oppdragsgiver skal gi leverandørene tilstrekkelig veiledning i
forhandlingene, skal oppdragsgiver altså hindre spredning av visse typer informasjon av
betydning for konkurransesituasjonen. For å overholde begge disse forpliktelsene må
oppdragsgiver påse at svakheter ved leverandørenes tilbud påpekes, men dette må gjøres
uten at innholdet i konkurrentenes tilbud videreformidles. I Fornyings- og
21 Jf forskrift om offentlige anskaffelser § 20-11 (5) første punktum
22 Se KOFA 2004/240, KOFA 2004/182, KOFA 2005/215 og KOFA 2005/243

administrasjonsdepartementets veileder til reglene om offentlige anskaffelser er
fremgangsmåten beskrevet slik:
”Innholdet av tilbudene må holdes hemmelig for de øvrige leverandørene. Formålet
med dette er å beskytte forretningshemmeligheter, og å forhindre at noen
leverandører får et konkurransefortrinn ved å få innsyn i øvrige tilbud (og dermed
«skreddersy» sine egne tilbud). Oppdragsgiver må begrense informasjonen til
generelle beskrivelser om de relative svakheter og styrker ved det aktuelle
tilbudet.” 23
Det vil være i strid med god forretningsskikk, jf forskriftens § 3-1 (2), å gi villedende
informasjon til en leverandør i et forhandlingsmøte. Dette innebærer blant annet at
oppdragsgiver, dersom en leverandør stiller konkrete spørsmål om leverandøren på
spesifikke punkter kan forbedre seg, plikter å ta stilling til om det er adgang til å besvare
spørsmålet, og deretter enten besvare spørsmålet, eller gi uttrykk for at det ikke kan
besvares. Dersom leverandøren besvarer spørsmålet, må svaret gi korrekt uttrykk for
oppdragsgivers foreløpige evaluering. 24
6.3.5 Dokumentasjon fra forhandlingene
Det følger av de grunnleggende kravene til etterprøvbarhet og gjennomsiktighet at sentrale
trinn i en anskaffelsesprosess skal dokumenteres. I forhandlingsmøtene drøftes forhold av
betydning for kontraktstildelingen, for eksempel oppdragsgivers forståelse av tilbudene og
deres forbedringspotensial samt videre forløp i forhandlingene. På denne bakgrunn har
Klagenemnda for offentlige anskaffelser lagt til grunn at oppdragsgiver skal sikre
dokumentasjon fra avholdte forhandlingsmøter. 25 Informasjonshåndteringen må gjøres på
en måte som sikrer etterlevelse av de grunnleggende kravene i anskaffelsesretten. I praksis
betyr det at oppdragsgiver skriver referat fra forhandlingsmøtene enten disse skjer ved
telefonmøter eller fysiske møter. Slike referater kan også forelegges leverandør for
kommentarer eller rettelser.
23
Jf Veileder til reglene om offentlige anskaffelser side 185
24
Se KOFA 2004/295
25
Se for eksempel KOFA 2003/171, KOFA 2003/247, KOFA 2004/124, KOFA 2007/94, KOFA 2007/134,
KOFA 2009/74 og KOFA 2008/170
20

6.4 Tildeling av kontrakt
6.4.1 Det økonomisk mest fordelaktige tilbudet
Når oppdragsgiver velger å tildele kontrakt til det økonomisk mest fordelaktige tilbudet,
baseres valg av tilbud på en helhetsvurdering av ulike aspekter ved tilbudet, for eksempel
pris, kvalitet, teknisk verdi og funksjonelle egenskaper. Siktemålet med vurderingen er å
finne det tilbudet som samlet sett er best målt opp mot oppdragsgivers behov, og kvalitativt
gode tilbud kan for eksempel vurderes som bedre enn tilbud med lav pris.
Vurderingen av hvilket tilbud som er økonomisk mest fordelaktig, skal skje på bakgrunn av
tildelingskriterier. Det er tildelingskriteriene som gir uttrykk for hvilke elementer ved
tilbudet som vil bli bedømt i helhetsvurderingen, og tildelingskriteriene skal på forhånd
gjøres kjent i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. 26 Samtlige tildelingskriterier
oppdragsgiver har oppstilt for valg av tilbud, skal inngå i vurderingen av det økonomisk
mest fordelaktige tilbudet. 27
For å avgjøre hvilket tilbud som alt i alt er det økonomisk mest fordelaktige, må
tildelingskriteriene vurderes og holdes opp mot hverandre. Tildelingskriteriene skal være
relative, slik at dårlig uttelling på et kriterium kan oppveies av god uttelling på andre
kriterier. Tildelingskriteriene skal følgelig ikke være minstekrav, men legge opp til en
vurdering og premiering av hvor godt tilbudene oppfyller hvert enkelt kriterium. I og med
at tildelingskriteriene inngår i vurderingen av hvilket tilbud som er det økonomisk mest
fordelaktige, må kriteriene vurdere elementer ved tilbudene som har en verdi for
oppdragsgiver – oppdragsgiver må være villig til å betale for de aspektene som etterspørres
gjennom tildelingskriteriene.
Anskaffelsesregelverket oppstiller en rekke krav til hvilke tildelingskriterier oppdragsgiver
har anledning til å bruke, og hvordan tildelingskriteriene skal brukes i evalueringen av
tilbudene. For ordens skyld bemerkes at gjennomgangen nedenfor kun tar sikte på å belyse
helt kort enkelte problemstillinger av særlig relevans for G-Partners utredning.
Fremstillingen kan altså ikke leses som en fullstendig gjennomgang av reglene for tildeling
av offentlige kontrakter. 28
6.4.2 Kravet til presis og entydig angivelse av grunnlaget for tildeling av kontrakt
Gjennom tildelingskriteriene fastsetter oppdragsgiver rammene for vurderingen av hvilket
tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige. Det er ikke tillatt å bruke tildelingskriterier
26
Jf forskrift om offentlige anskaffelser § 22-2 (2) tredje punktum
27
Se eksempelvis KOFA 2003/88, KOFA 2003/61, KOFA 2003/178
28
For mer dekkende fremstillinger se eksempelvis Veileder til reglene om offentlige anskaffelser kap 15 og
Trygstad, Kristian: Tildeling av offentlige kontrakter
21

som overlater vurderingen til oppdragsgivers eget skjønn. 29 Slike tildelingskriterier ville
åpnet for at oppdragsgiver fremhevet gode sider ved enkelte leverandørers tilbud og la
mindre vekt på sider der andre leverandørers tilbud utmerket seg. Ved å stille krav til
utformingen av tildelingskriteriene reduseres risikoen for at oppdragsgiver – under dekke
av ”skjønnsfriheten” – vrir vurderingen for å favorisere bestemte leverandører.
Kravet om at tildelingskriteriene skal gi uttrykk for en objektiv vurdering av hva som er
best, utelukker ikke tildelingskriterier som legger opp til en kvalitativ vurdering.
Kvalitative tildelingskriterier kan legge opp til vurderinger av faglig karakter hvor ulike
kompetansemiljøer kan ha ulike oppfatninger. Selv om slike kvalitative vurderinger åpner
for en viss grad av faglig skjønn, er det tillatt så lenge tildelingskriteriene kan evalueres
objektivt og ensartet basert på et konkret og uomtvistet faktagrunnlag. 30 Bedømmelsen av
tilbudene må altså baseres på saklige momenter med faglig forankring, og opplysninger i
leverandørenes tilbud må gi oppdragsgiver grunnlag for å vurdere i hvilken grad tilbudene
oppfyller tildelingskriteriene. 31
Tildelingskriteriene må videre utformes tilstrekkelig presist til at normalt påpasselige
leverandører forstår hvilke sider av tilbudet som skal vurderes og som gir uttelling i
vurderingen. 32 Dette kravet til entydig avgrensning av vurderingstemaet gir leverandørene
muligheten til å inngi sine beste tilbud, og det hindrer at uklarheter skaper tvil om hvilke
premisser som skal ligge til grunn for tilbudsvurderingen.
Kravet til presis utforming av tildelingskriteriene er ikke til hinder for at kriteriene angis på
en måte som forutsetter en viss tolkning fra leverandørenes side. Beskrivelsen av den
etterspurte leveransen kan for eksempel gi informasjon om hvilke forhold som vil gi
uttelling i vurderingen av konkurrerende tilbuds kvalitative og funksjonelle egenskaper. 33
Et av de absolutte minstekravene er imidlertid at tildelingskriteriene utformes tilstrekkelig
klart til at leverandørene inngir sammenlignbare tilbud. I sak C-448/01 (Wienstrom) slo
EF-domstolen ned på et tildelingskriterium som ikke ga tilstrekkelig informasjon om hvilke
aspekter ved tilbudene som ville gi uttelling i tilbudsevalueringen. EF-domstolen tok
utgangspunkt i kravet til gjennomsiktighet som synes å forutsette at oppdragsgiver må gi
leverandørene tilstrekkelig informasjon til at de kan gi sammenlignbare tilbud. 34 Deretter
kom EF-domstolen til at uklar informasjon vil være i strid med kravet til presisjon såfremt
29 Se for eksempel EF-domstolens avgjørelse i sak 31/87 (Beentjes)
30 Se for eksempel KOFA 2004/203
31 Slik EF-domstolen i sak C-448/01 (Wienstrom) avsnitt 50
32 Slik EF-domstolen i sak C-19/00 (Siac), avsnitt 42. Kravet er også – under betegnelsen ”klarhetskravet”
lagt til grunn i en rekke saker avgjort av Klagenemnda for offentlige anskaffelser
33 Se mer om dette temaet i Trygstad, Kristian: Tildeling av offentlige kontrakter, punkt 7.3.3
34 Se sak C-448/01 avsnitt 54
22

23
”det måtte vise sig, at denne undlatelse har gjort det vanskeligt eller endog umulig
for de bydende at kende den nøjagtive rækkevidde af det omhandlede kriterium og
derfor være i stand til at fortolke det på samme måde.” 35
Klagenemnda for offentlige anskaffelser har i en rekke saker fulgt opp EF-domstolens
standpunkt og lagt til grunn at oppdragsgiver må legge til rette for at leverandørene inngir
sammenlignbare tilbud. 36
6.4.3 Evalueringen av tildelingskriteriene
I tilbudsevalueringen skal oppdragsgiver vurdere hvor godt de konkurrerende tilbudene
oppfyller hvert enkelt tildelingskriterium. Utgangspunktet for denne vurderingen er
leverandørenes tilbudte leveranse slik denne er beskrevet i tilbudet, og oppdragsgiver må
gradere tilbudene etter hvor godt de oppfyller tildelingskriteriene. Uttellingen på
tildelingskriteriene skal reflektere tilbudets verdi for oppdragsgiver og gjenspeile relevante
forskjeller mellom tilbudene. 37
Anskaffelsesregelverket legger begrensninger på bedømmelsen av tildelingskriteriene, og
oppdragsgivers bedømmelse av tilbudenes uttelling på tildelingskriteriene kan bli satt til
side av domstolene. Rt 1998 side 1398 (Torghatten-saken) gjaldt tildeling av
hurtigbåtkonsesjon for Møre- og Romsdal. Konsesjonen ble tildelt på bakgrunn av en
forutgående konkurranse, og Høyesterett kom til at båtenes overfartstid var tillagt
uforholdsmessig stor betydning i tilbudsvurderingen. Denne konkurransen fulgte ikke lov
om offentlige anskaffelser med forskrift, men domstolenes kompetanse til å vurdere
evalueringen av tildelingskriteriene antas å gjelde tilsvarende etter anskaffelsesregelverket.
Fra Klagenemnda for offentlige anskaffelsers praksis er det flere eksempler på at
utmålingen av uttelling på tildelingskriteriene er ansett regelstridig.
På den annen side er ikke domstolene (eller KOFA) innkjøpsorganer. Evalueringen av
tildelingskriteriene beror på sammensatte vurderinger som ofte baseres på andre
vurderinger enn de rettslige, og innkjøper – som besitter fagspesifikk kompetanse og har
definert behovene som skal dekkes ved leveransen – er nærmere til å vurdere hvilket tilbud
som er best. De rettslige rammene for tilbudsvurderingen går derfor ikke så langt som at
domstolene (og andre rettslige overprøvingsorganer) skal overta rollen som innkjøpsorgan.
På samme måte som ved overprøvingen av skjønnsmessige forvaltningsvedtak vil enkelte
deler av tilbudsvurderingen være unntatt rettslig kontroll. 38
35 Sak C-448/01 avsnitt 58
36 Se eksempelvis KOFA 2003/192, KOFA 2003/242, KOFA 2003/264, KOFA 2004/123, KOFA 2004/67,
KOFA 2004/79, KOFA 2004/64 og KOFA 2004/276
37 Se eksempelvis KOFA 2004/275, KOFA 2004/294, KOFA 2005/50, KOFA 2008/106 og KOFA 2008/67
38 Slik Ot.prp. nr 71 (1997/98) side 67

Det kan ikke avgjøres på generelt grunnlag hvilke vurderinger som er av en slik karakter at
de ikke kan overprøves rettslig. Rekkevidden av de rettslige begrensningene må fastsettes
konkret i hvert enkelt tilfelle, og ”det innkjøpsfaglige skjønnet” er betegnelsen på de
vurderingene som ikke kan prøves rettslig. Et eksempel på en ”innkjøpsfaglig vurdering” er
gitt i KOFA 2003/61 som gjaldt en konkurranse om anskaffelse av helsetjenester. I
bedømmelsen av tildelingskriteriet ”tilgjengelighet” hadde oppdragsgiver gitt bedre
uttelling til operasjoner utført i ukedagene enn operasjoner utført i helgene. Klagenemnda
kom til at oppdragsgiver med sin fagkunnskap og erfaring fra området var nærmest til å
vurdere hvordan tilgjengeligheten skulle vurderes.
6.4.4 Tildelingskriterienes relative verdi
Etter at hvert enkelt tildelingskriterium er vurdert, skal uttellingen på de ulike
tildelingskriteriene holdes opp mot hverandre i den samlede vurderingen av hvilket tilbud
som er det økonomisk mest fordelaktige.
Noen ganger gir denne vurderingen seg selv. Dersom et tilbud scorer best på samtlige
tildelingskriterier, er det eksempelvis klart at dette tilbudet er det økonomisk mest
fordelaktige. Som regel er imidlertid vurderingen vanskeligere, og ofte trekker
tildelingskriteriene i ulike retninger, for eksempel ved at et tilbud scorer høyest på kvalitet,
mens et annet har den laveste prisen. Tildelingskriteriene må vurderes opp mot hverandre,
og den samlede vurderingen beror på to forhold:
- tilbudenes styrkeforhold på de enkelte tildelingskriteriene
- tildelingskriterienes innbyrdes styrkeforhold
Tilbudenes styrkeforhold på de enkelte tildelingskriteriene gir utslag i den uttellingen
tilbudene får på kriteriet. Denne vurderingen ble omtalt i forrige punkt. Feil ved beregning
av tilbudenes uttelling kan også forrykke tildelingskriterienes innbyrdes verdi. Bruker
oppdragsgiver en for grovmasket skala, kan det eksempelvis føre til at relevante forskjeller
ikke gis tilstrekkelig uttelling, slik at kriteriet reelt sett får for liten vekt. 39
Tildelingskriterienes innbyrdes styrkeforhold beror på oppdragsgivers preferanser og
forventninger til leveransen. I anskaffelser som reguleres av forskrift om offentlige
anskaffelser del I og III, følger det av § 22-2 (2) at tildelingskriterienes innbyrdes
styrkeforhold – vekten – skal oppgis i konkurransegrunnlaget. Tildelingskriterienes vekt
fastsettes av oppdragsgiver på bakgrunn av hvor viktig kriteriet er for vurderingen av
leveransen, og tildelingskriterier av stor betydning gis større vekt enn mer perifere kriterier.
Den vektingen som fastsettes i konkurransegrunnlaget, binder oppdragsgiver i evalueringen
av tilbudene. En presisering av dette kravet til forhåndsbinding gis i forskrift om offentlige
anskaffelser § 22-2 (2) hvor det fremgår at tildelingskriterienes vekt kan angis innenfor et
39 Se som eksempel KOFA 2005/104
24

område med et passende maksimalt utslag. Oppdragsgiver kan altså oppgi vekten i
intervaller og betinge seg en skjønnsmargin for tildelingskriterienes innbyrdes
styrkeforhold. Oppdragsgiver står imidlertid ikke helt fritt til å justere vekten innenfor
intervallene. Endringen av tildelingskriterienes vekt må være i tråd med de grunnleggende
kravene og begrunnet i saklige hensyn. Ønske om å tilgodese en leverandør på bekostning
av en annen kan for eksempel ikke begrunne en endring av tildelingskriterienes innbyrdes
verdi. En faglig forankret erkjennelse av at tildelingskriterienes opprinnelige verdi ikke
gjenspeilet oppdragsgivers reelle preferanser, er på den annen side et eksempel på en
situasjon hvor skjønnsmarginen kan benyttes.
7 Erstatningsrettslige spørsmål
7.1 Grunnvilkår for erstatning
Mandatet ber om en vurdering av involvertes ansvar såfremt det foreligger brudd på regler
og retningslinjer. Erstatningsansvar er en mulig følge av opptreden i strid med regler og
retningslinjer. Den som har påført andre en skade eller en annen form for økonomisk tap,
kan bli erstatningsansvarlig for dette tapet. I norsk rett opereres det med tre grunnvilkår for
erstatning. Samtlige må være oppfylt før erstatningsplikten inntrer. De fleste vilkårene for
erstatning – og den nærmere angivelse av hvordan vilkårene skal forstås og anvendes – må
utledes av rettspraksis. Enkelte av vilkårene er imidlertid nedfelt i lov 13. juni 1969 nr. 26
om skadeserstatning.
For at erstatningsansvar skal være aktuelt, må skadelidte være påført et økonomisk tap, og
dette tapet må skyldes forhold som er ansvarsbetingende. I erstatningsretten er det vanlig å
omtale dette som krav om at det foreligger et ansvarsgrunnlag og et økonomisk tap, og at
det er påregnelig årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet.
I det følgende redegjøres det for innholdet i vilkåret om ansvarsgrunnlag. I den grad det vil
være aktuelt vil spørsmål knyttet til årsakssammenheng og økonomisk tap bli drøftet i
sammenheng med den rettslige vurderingen av eventuell skadevoldende opptreden.
7.2 Uaktsomhetsansvar
Et av ansvarsgrunnlagene innenfor erstatningsretten er skade påført ved uaktsomhet. Det er
et erstatningsrettslig grunnprinsipp at den som har opptrådt uaktsomt, kan bli ansvarlig for
økonomisk tap som har oppstått som en konsekvens av denne opptredenen. Ansvar på
25

uaktsomhetsgrunnlag forutsetter brudd på en norm for forsvarlig opptreden, også kalt
culpanormen, og innebærer at den skadevoldende kunne og burde ha handlet annerledes.
Enkelte mindre avvik fra den perfekte handlemåte tolereres uten at uaktsomhetsansvar er
aktuelt, men har skadevolder handlet på en måte som ikke tilfredsstiller de krav man i
handlingssituasjonen finner det rimelig å kreve, vil culpanormen være overtrådt.
Vurderingen av om en skadevoldende handling er uaktsom, er konkret og
situasjonsbestemt. I rettspraksis er det imidlertid trukket frem en rekke momenter som
typisk vil være relevante i en vurdering av om normen for forsvarlig opptreden er
overholdt. Nedenfor presenteres enkelte av disse momentene helt kort. Utvalget av
momenter er styrt av hvilke momenter som kan tenkes å være relevante i det
sakskomplekset som er undersøkt, og skal ikke oppfattes som en uttømmende angivelse av
relevante momenter i en aktsomhetsvurdering.
Et sentralt moment i en aktsomhetsvurdering er i hvilken grad den aktuelle handlingen
skaper en risiko for skade. Desto større risikoen er, desto større forsiktighet må det utvises.
Risikoen for skade er et sentralt moment i de aller fleste rettsavgjørelser om mulig
uaktsomhetsansvar. 40
Ofte legger man i en vurdering av forsvarlig opptreden også vekt på hva som er vanlig
fremgangsmåte på det feltet hvor skaden er skjedd. Tanken er da at negative avvik fra
alminnelig fremgangsmåte taler i retning av brudd på de krav man med rimelighet kan stille
til skadevolderens opptreden. Dette momentet er imidlertid ikke uten videre avgjørende.
Man blir ikke alltid erstatningsansvarlig selv om man ikke følger vanlig fremgangsmåte, og
man kan bli erstatningsansvarlig selv om man har fulgt denne fremgangsmåten.
Erstatningsansvar i sistnevnte tilfelle forutsettes at den alminnelige fremgangsmåten ikke
anses å være i tråd med de kravene man må stille til forsvarlig opptreden. En handling blir
ikke forsvarlig bare fordi flere andre har opptrådt på samme måte. 41
Et annet moment som ofte tillegges betydning i en uaktsomhetsvurdering, er om det
foreligger skrevne normer for opptreden, og om disse eventuelt er etterlevet. Mange
livsområder er regulert, gjennom lover, forskrifter eller interne retningslinjer. Dersom
skadevolder har overtrådt regler som er gitt for å forhindre den skaden som skjedde, er
dette et tungtveiende moment i retning av uaktsomhet. Dette henger sammen med at regler
forutsettes kjent, og at bakgrunnen for reglene (hvilke interesser reglene skal beskytte eller
hvilken risikoe reglene skal redusere) også forutsettes kjent. Når skadevolder likevel
40
Se som eksempler Rt 1958 side 984 (hvor det ble sagt at film var meget brannfarlig og derfor måtte
behandles med stor forsiktighet), Rt 1934 side 204 (hvor det ble sagt at kravene til vedlikehold øker for
potensielt farlige installasjoner brukt av mange mennesker) og Rt 1950 side 1091 (hvor det i
aktsomhetsvurderingen ble lagt vekt på at barn ofte var i nærheten av maskinen, og at flere ulykker med
lignende maskiner hadde funnet sted i løpet av kort tid)
41
I Rt 1950 side 1091 (rulledommen) og Rt 1959 side 666 kom Høyesterett til at alminnelig fremgangsmåte
ikke var i tråd med de krav som måtte stilles til forsvarlig opptreden
26

handler i strid med reglene og deretter påfører skade, får dette stor betydning for utfallet av
vurderingen av om han har handlet forsvarlig.
I en vurdering av om skadevolderen kunne og/eller burde handlet annerledes, er det også av
betydning hvor enkelt det ville vært å redusere eller fjerne risikoen for skade. Hvis skaden
relativt enkelt kunne vært forebygget, vil det lettere bli ansett uaktsomt at skadevolder har
valgt å handle annerledes. 42
Dersom den som påførte skaden har vært under tidspress, kan dette få betydning for hvilke
krav som stilles til forsvarlig opptreden. Det stilles ikke uten videre samme krav til
handlinger som er utført med svært liten tid til rådighet som for handlinger hvor tidspresset
ikke var fremtredende. Dette er imidlertid ikke mer enn et utgangspunkt. For det første må
tidspresset være reelt. Dersom handlingen kan utføres på et senere tidspunkt, kan ikke
tidspress brukes som en unnskyldningsgrunn. 43 For det andre fratar tidspress ikke
skadevolderen ansvaret for å vurdere om han/hun ved sin handlemåte opptrer slik at risiko
for skade oppstår. For å overholde krav til forsvarlig opptreden kan den potensielle
skadevolderen også måtte ta stilling til om det er forsvarlig å utføre den aktuelle handlingen
med kort tid til rådighet.
Selv om risikoen for skade/tap har realisert seg på det tidspunktet man vurderer om en
person har handlet uaktsomt, skal skadevolderen vurderes ut fra den kunnskap
vedkommende hadde på handlingstidspunktet. Man skal ikke gi seg ”etterpåklokskapen i
vald… Det kritiske tidspunkt er då han sist kunne handla annleis slik at hans bidrag til
skaden var unngått”. 44 Såfremt skadevolder – ut fra den kjennskap han hadde på
skadetidspunktet – handlet forsvarlig, skal handlingen ikke vurderes annerledes fordi det
eventuelt har fremkommet ny og relevant kunnskap senere. 45
7.3 Uaktsomhetsnormen i kontraktsforhold - profesjonsansvaret
Skade som følge av uaktsomme handlinger kan danne grunnlag for erstatningsansvar også i
kontraktsforhold. Dersom en av avtalepartene uaktsom påfører medkontrahenten et
økonomisk tap, kan han altså bli ansvarlig for dette tapet. På samme måte som utenfor
kontrakt er det sentrale vurderingstemaet om skadevolder er å bebreide fordi han kunne og
burde handlet annerledes. Aktsomhetsvurderingen relaterer seg til om kontraktsparten har
anstrengt seg tilstrekkelig for å oppfylle sin kontraktsforpliktelse. Ved et uklart og/eller
sammensatt faktagrunnlag synes rettspraksis å legge opp til at bevisbyrden påhviler den
kontraktsparten som er nærmest til og har lettest for å klarlegge årsaken til misligholdet. 46
42
Slik Rt 1950 side 1091 (rulledommen) og Rt 1947 side 723 (smiedommen)
43
Slik Rt 1962 side 994
44
Slik Nygaard, Nils: Skade og ansvar side 147 og 186
45
Betydningen av kunnskap på skadetidspunktet var sentralt i Rt 1973 side 1364
46
Se Rt 1966 side 626 og Rt 1964 132
27

Normen for forsvarlig opptreden fastsettes på bakgrunn føringer i kontrakten og de
forventninger man med rimelighet kan stille til en kontraktspart i skadevolders posisjon. I
norsk rett gjelder det såkalte profesjonsansvaret som innebærer en streng norm for
tilfredsstillende opptreden for profesjonsutøvere. 47 Vurderingen av om kontrakten er
oppfylt på en aktsom måte tar utgangspunkt i de krav som stilles til den aktuelle
profesjonen, og de faglige forventningene fastsettes ut fra bransjestandarden. Det tas
hensyn til at profesjonsutøveren frivillig har påtatt seg en oppgave innenfor sitt
kompetanseområde. Han har hatt god oversikt over hva denne oppgaven går ut på, og den
er utført mot vederlag. 48 Samlet sett tilsier disse momentene at leverandøren skal
innrømmes små feilmarginer under utførelsen av oppdraget. 49
Uerfarne aktører vurderes etter samme målestokk som en alminnelig erfaren aktør. Det at
profesjonsutøveren har begrenset erfaring med det oppdraget han utfører, er følgelig ikke
relevant i vurderingen av hvilke forventninger som stilles til utførelsen. 50 Enhver feil anses
likevel ikke som brudd på profesjonsnormen. Høyesterett har åpnet for en viss
kritikkverdig atferd uten at uaktsomhetsansvar konstateres. Har profesjonsutøveren
innrettet seg i tråd med en forsvarlig forståelse av kontraktsforpliktelsene, har han
eksempelvis ikke handlet uaktsomt selv om hans kontraktsforståelse senere viser seg å
være uriktig. 51
47 Jf blant annet Rt 2000 side 679
48 Slik Hagstrøm, Obligasjonsretten side 458
49 Slik for eksempel Rt 1988 side 7 og Rt 1989 side 1318
50 Slik Rt 1994 side 1430 på side 1437
51 Slik Rt 1961 side 965
28

29
Del II
TTT-ANSKAFFELSEN
– HENDELSESFORLØP FRA OPPSTART FREM TIL
AVLYSNING AV KONKURRANSEN

8 Tidslinje for TTT-prosessen
9 Beslutningen om ikke å forhandle om forlengelse av kontrakt med
30
eksisterende leverandør
Bergen kommune inngikk 31. januar 2006 avtale for leveranse av transportnettverk og
teletrafikktjenester med TDC. Avtalen løp til 31. januar 2009, med en opsjon for Bergen
kommune på ytterligere to års forlengelse.
Våren 2008 ble spørsmålet om innløsning av opsjonen tatt opp til vurdering. Seksjon for
konkurranse og utvikling (SKU) v/A utferdiget en faglig evaluering av leveransene under
avtalen sammen med en vurdering av om Bergen kommunes behov i dag og de påfølgende
to årene var tilstrekkelig dekket i kravsspesifikasjonen som ble utarbeidet i 2004. Deler av
denne evalueringen gjengis i kapittel 14.2.2 under omtalen av ”Mulige føringer på
konkurransen”.
Daværende Byråd for konkurranse og omstilling, F, fremmet byrådssak 24. april 2008
angående spørsmålet om forhandlinger om forlengelse av avtalen med TDC.
Saken ble fremmet med to innstillinger til vedtak. Det ene alternativet var følgende:
”Byrådet vedtar å ikke innløse opsjon på ytterligere to år med TDC. Det utlyses ny
anbudskonkurranse for leveranse av transportnett og telefonitjenester til Bergen
kommune.

31
Byrådet vedtar å bevilge 0,5 MNOK i forbindelse med fremleggelse av 1.
tertialrapport til IKT Handlingsplan for gjennomføring av konkurranse og
implementering av ny avtale. I tillegg foretas det omdisponeringer innenfor IKT
Handlingsplan på inntil 1 MNOK.”
Sammenfatningsvis var denne innstillingen til vedtak begrunnet slik:
”En helhetsvurdering av leveransene fra dagens leverandør under avtalen og Bergen
kommunes behov innen transportnettverk og teletrafikktjenester i de neste 2-5 årene
tilsier at det bør lyses ut en ny konkurranse hvor fokuset er leveranser tjenester som
sterkt vil bidra effektivisering og kostnadsbesparelser for Bergen kommune.”
Det andre alternativet var følgende:
”Byrådet vedtar å innlede forhandling med TDC i den hensikt å innløse opsjonen i
gjeldene avtale på ytterligere 2 år. Byrådsavdeling for finans, konkurranse og
omstilling v/Seksjon for konkurranse gis fullmakt til å gjennomføre forhandlinger
og innløse opsjonen på ytterligere to år.”
Sammenfatningsvis var denne innstillingen til vedtak begrunnet slik:
”En helhetsvurdering av leveransene fra dagens leverandør under avtalen og Bergen
kommunes behov innen transportnettverk og teletrafikktjenester i de neste 2-5 årene
tilsier at det er i Bergen kommunes interesse å innlede forhandlinger med TDC i
den hensikt å innløse opsjon på ytterligere 2 år.”
Byrådet besluttet 7. mai 2008 at det ikke skulle forhandles om innløsing av opsjonen på
forlengelse av avtalen. I en pressemelding sendt ut samme dag, kommenterte direktør for
SKU, , vedtaket slik:
”- Bergen kommune opplever at TDC har levert sine tjenester i henhold til avtalen,
men det har vært en enorm endring og utvikling i både teknologi og marked de siste
fire årene, noe som gir Bergen kommune muligheter vi ikke hadde da avtalen ble
inngått, sier utviklingsdirektør i Bergen kommune.
Bergen kommune ønsker å ta i bruk nye teknologiske løsninger for å kunne gi
innbyggerne nye og bedre tjenester enn i dag.
- Vi vil benytte denne anledning til også å vurdere om vi kan finne synergier
mellom flere tjenesteområder som kan inkluderes i den forestående konkurransen,
sier

10 Etablering av anskaffelsesprosjektet
10.1 Organisering av anskaffelsen
Det ble valgt å gjennomføre anskaffelsen ved en prosjektmodell med en styringsgruppe og
en prosjektgruppe. Styringsgruppen besto av personer hentet fra ledergruppen i SKU samt
lederen av IKT Drift
• Leder av styringsgruppen,
• Prosjekteier,
• I,
• J,
• H,
Leder av styringsgruppen har vært leder av styringsgruppen. Kontrakten som skulle inngås
i TTT-anskaffelsen hørte inn under arbeidsområdet til IKT Forretningsutvikling, og det var
denne avdelingen som ville bli eier av kontrakten. Prosjekteier ble gitt rollen som
”prosjekteier”, og Prosjekteier har hatt en aktiv rolle i TTT-prosessen. Prosjektleder,
Prosjektleder, sine ukerapporter ble sendt til Prosjekteier, og Prosjektleder har beskrevet
Prosjekteier som bindeleddet mellom prosjektgruppen og styringsgruppen. Prosjekteier har
også hatt oppgaven med å innkalle til møter i styringsgruppen. Prosjekteier har opplyst at
dette var en sekretærfunksjon for leder av styringsgruppen, og at han ikke hadde annet
ansvar enn rent faktisk å sende ut innkallingen.
Det siste møtet i styringsgruppen ble holdt 1. april 2009. Fire av medlemmene i
styringsgruppen har tilhørt ledergruppen ved SKU, og det er opplyst at spørsmål relatert til
TTT-prosjektet også har vært diskutert uformelt i forbindelse med ledermøter i SKU. Det
foreligger ikke referater eller annen dokumentasjon fra disse møtene.
Styringsgruppen ble tillagt ansvaret for de overordnede beslutningene i TTT-anskaffelsen.
Det ble også etablert en prosjektgruppe med det operative og praktiske ansvaret for
gjennomføringen av anskaffelsen. Denne prosjektgruppen har bestått av følgende personer:
• Prosjektleder fra
• C, innkjøpsavdelingen
• B, innkjøpsavdelingen
• A, IKT-Forretningsutvikling
• K, Byrådsavdeling for barnehage og skole
• L, Byrådsavdeling for helse og omsorg
• D, IKT-Drift
• M IKT-Forretningsutvikling
• N IKT-sikkerhetsansvarlig
Det ble besluttet å engasjere en ekstern prosjektleder, og denne prosessen beskrives
nærmere i neste punkt. I tillegg til prosjektleder har også stilt ytterligere ressurser til
disposisjon for bistand til prosjektgruppen.
32

Det fremgår av referat fra styringsgruppemøte 30. mai 2008 at daværende prosjektleder O
( ) gikk gjennom organiseringen av prosjektet og rutiner. I referatets punkt 3
oppsummeres dialogen om dette forholdet slik:
33
”O gikk gjennom prosjektleders forventninger til styringsgruppen:
- Styringsgruppen er ansvarlig for gjennomføring av prosjektet
- Styringsgruppen er ansvarlig for alle leveranser og gevinstrealisering
- Styringsgruppen sørger for prioritert ressurstilgang fra BK
- Styringsgruppen må vedta endringer ift omfang
Det ble deretter gjennomgått rollene i prosjektet. Rollen som prosjekteier ble
diskutert etter innspill fra I, men det ble besluttet at prosjekteierrollen diskuteres
internt i BK på generelt grunnlag, og vil ikke endres i dette prosjektet og er således
avklart.
Prosjektet vil også trenge en operativ prosjektgruppe bestående av tekniske og
innkjøpsfaglige ressurser. Denne gruppen bør etableres snarest. Videre vil det være
hensiktsmessig å få etablert en referansegruppe bestående av representanter for de
ulike interessene (brukerne) i BK, eksempelvis skole, helse osv. Enighet om både
forventninger til styringsgruppen og roller i prosjektet.
O gikk gjennom rutiner for prosjektet med fokus på:
- Endringer
- Risikohåndtering
- Statusrapportering
- Koordineringsmøter
Enighet i styringsgruppen om viktigheten av gode rutiner, samt rutinene som ble
skissert. Prosjektet etablerer faste rutiner basert på beslutning.”
Organisasjonsform ble også diskutert i prosjektgruppemøte 17. juni 2008, og av
møtereferatet fremgår følgende:
”3) Organisering av prosjektgruppe/roller og ansvar
O gikk igjennom struktur for prosjektorganisasjon med tilhørende roller og
beskrivelser. Fokus på at prosjektet må ha drivkraft og forankring internt, og at
prosjektgruppen er en nøkkel til å oppnå dette. I forhold til prosjektgruppens ansvar
vil presentasjonen oppdateres med fokus på kommunikasjon ut i de ulike enhetene,
samt å hente innspill.
4) Prosjektrutiner
O gikk gjennom forslag til prosjektrutiner. Diskusjon rundt hvor formelle rutinene
skal være.
• Enighet om at endringer i omfang gjøres gjennom skriftlige forespørsler.
• Statusrapportering gjennom møtereferater.

34
• Ukentlige møter før sommeren, annenhver uke etter sommeren. Innspill fra L om
viktigheten av kommunikasjon, forslag om å informere kommunaldirektører og
seksjonsledere. Innspill fra P om at man i arbeidet med en ny avtale må informere
brukerne da dette vil skape engasjement.”
Lysbildearkene fra presentasjonen som ble gitt prosjektgruppen bidrar til å kaste lys over
temaene som ble diskutert. To av lysbildearkene gjengis her:

Beskrivelsen ovenfor viser hvilke rammer for organiseringen av prosjektet som har vært
lagt til grunn.
I kapittel 15.3 omtales etableringen av forhandlingsgruppen i prosjektet og fordelingen av
arbeidsoppgaver knyttet til evalueringen av tilbudene.
10.2 Innhenting av ekstern prosjektleder
Det ble – mye på grunn av ressurssituasjonen i Bergen kommune – besluttet å innhente
ekstern bistand til prosjektlederoppgaven i TTT-prosjektet. Prosjektlederen ble innhentet
gjennom et avrop på en rammeavtale Bergen kommune har på denne typen tjenester, og
oppdraget ble gitt
Prosjektleder ( ) har vært prosjektleder for TTT-prosjektet. I en innledende
overgangsperiode ivaretok O (også ) denne oppgaven før Prosjektleder ble introdusert
som prosjektleder i prosjektgruppemøte 19. august 2008. Til grunn for Prosjektleders
arbeid som prosjektleder lå en oppdragsbeskrivelse, og fra dette mandatet hitsettes
følgende:
35

36
”Oppdragsgiver ønsker å knytte til seg ekstern konsulent som skal ha være rådgiver
og ha prosjektlederansvaret for anbudskonkurransen, samt implementering av
avtalen.
Oppdraget omfatter følgende aktiviteter:
• Utarbeide prosjektplaner for
o Anbudskonkurransen (fra kvalifisering til kontrakt, fase 1 - 2)
o implementering av avtalen (fase 3)
• Følge opp aktiviteter i henhold til prosjektplaner og sikre at prosjektet
gjennomføres i henhold til avtalte prosjektplaner (fase 1, 2, 3)
• Ansvarlig for å utarbeide kvalifikasjonsgrunnlag, kravspesifikasjon og
komplett konkurransegrunnlag
• Gjennomføre forhandlinger i samarbeid med Innkjøp
• Ansvarlig for å utforme innstilling til Byråd om tildeling av kontrakt
• Lede implementeringsarbeidet
Prosjektet deles inn i følgende faser:
Fase 1, mai - august 2008: Prekvalifisering og utarbeidelse av
konkurransegrunnlag Det skal utarbeides kvalifikasjonsgrunnlag og
konkurransegrunnlag for konkurranse med forhandlinger, slik at leverandørene kan
prekvalifiseres og konkurransegrunnlag kan sendes til de kvalifiserte medio august
2008.
Fase 2, september - desember 2008: Forhandlinger, innstilling til Byråd, kontrakt.
Det skal gjennomføres forhandlinger og lages innstilling til Byrådet for vedtak
innen utgangen av 2008.
Fase 3, januar 2009: Implementering av kontrakt
Dagens avtale avsluttes 31.01.2009, og ny avtale må være implementert på et slikt
nivå at denne kan tas i bruk i organisasjonen. Oppdraget avsluttes når ny avtale er
implementert i henhold til plan for implementering (fase 3).
Oppdraget skal gjennomføres i tett samarbeid med rådgivere i IKT
Forretningsutvikling, IKT Drift og kommunens Innkjøpsavdeling.
Anbudskonkurransen skal gjennomføres i tråd de prosedyrer og retningslinjer som
gjelder for innkjøp i kommunen. Det kan bli aktuelt å samarbeide med andre
innleide konsulenter.
…
Oppdraget skal gjennomføres i tett samarbeid med ansatte i IKT
Forretningsutvikling. Ressurser hos Oppdragsgiver trekkes inn etter avtale og ved
behov.
Prosjektleder rapporterer til Oppdragsgiver, Prosjekteier.

37
…
Bilag OP-09: Kvalitetssikringsprosedyrer
Noen krav til rutiner og prosedyrer for å sikre kvalitet i leveranser:
• Det skal etableres gode rutiner for håndtering av dokumenter, herunder
versjonsstyring/-kontroll og tilgjengeliggjøring.
• Dokumenter skal håndteres i henhold til kommunens retningslinjer og lagres i
kommunens saks-/arkivsystem BKSAK, dersom ikke annet avtales.
• Kommunens krav til prosjektmetodikk og verktøy skal følges, dersom ikke annet
avtales.
• Leverandøren må holde oversikt over leveranser og status på disse ”
10.3 Særlig om IKT Drifts rolle i anskaffelsen
IKT Drift var som Bergen kommunes driftsleverandør representert både i styringsgruppen
ved H og i prosjektgruppen ved D. Både H og D har vært kritiske til gjennomføringen av
TTT-anskaffelsen, særlig etter hvert som prosessen skred frem. Selv om begge vurderte å
trekke seg fra TTT-prosjektet, fortsatte begge to sitt arbeid
I er en av dem som har understreket at IKT Drift har hatt en viktig rolle i TTT-prosjektet,
blant annet i e-post til Leder av styringsgruppen og Prosjekteier 10. mars 2009.
H har i samtale med G-Partner vist til at SKU hadde majoriteten i styringsgruppen og at
svært få av de synspunktene han kom med i prosessen ble hensyntatt. Selv om all
beslutningsmyndighet lå i SKU, anså H det som nødvendig å delta i prosessen for å
målbære hensyn relatert til drift, erfaring og teknisk input. H vurderte det slik at det i det
minste var en mulighet for at han nådde frem med sine synspunkter hvis han fortsatte i
styringsgruppen, i tillegg unngikk han at en uttreden fra styringsgruppen ble brukt mot IKT
Drift i spørsmålet om konkurranseutsetting av IKT Drift.
H har kritisert informasjonsflyten i prosjektet, og han har fremholdt at mye informasjon ble
sendt ut svært sent og at informasjon også ble endret helt frem til styringsgruppemøtene
begynte. Av denne grunn ble det svært krevende å forberede seg på de temaene som skulle
opp til diskusjon, noe som gjorde det svært krevende å utøve funksjonen i styringsgruppen
på en forsvarlig måte.
Det later til at en del informasjon i prosjektet er spredd via uformelle kanaler i SKU, og at
ikke all denne informasjonen har gått videre til IKT Drift. H har forklart at han i perioden
etter siste styringsgruppemøte 1. april 2009 ikke har mottatt ny informasjon som
styringsgruppemedlem.
D deltok ikke i forhandlingsgruppen, men han bisto i arbeidet i prosjektgruppen, blant
annet med innspill til forhandlingene og med evalueringen av tilbudene.

11 Prekvalifisering og utvelgelse av leverandører
TTT-anskaffelsen hadde en forventet samlet verdi på kr 150-170 millioner inkludert
eventuelle opsjoner. Konkurransen ble gjennomført som en konkurranse med forhandling,
regulert av forskrift om offentlige anskaffelser del I og III.
Konkurransen ble gjennomført som en to-trinnsprosess hvor det først ble gjennomført en
kvalifikasjonsrunde, og hvor bare inviterte leverandører ble gitt adgang til å inngi tilbud i
konkurransen.
I kvalifikasjonsgrunnlaget ble opprinnelig frist for leverandørenes forespørsel om
deltakelse i konkurransen satt til 1. september 2008. Denne fristen ble forlenget til 19.
september 2008. Det ble i kvalifikasjonsgrunnlaget opplyst at minimum tre, maksimum
fem leverandører ville bli invitert til konkurransen.
Innen fristens utløp hadde ni leverandører inngitt forespørsel om deltakelse og oversendt
dokumentasjon på at de oppfylte kvalifikasjonskravene for deltakelsen. Av disse ni
leverandørene var det kun tre som – sammen med sine underleverandører – hadde oppfylt
alle dokumentasjonskravene Bergen kommune hadde stilt i kvalifikasjonsgrunnlaget. Disse
leverandørene var (i alfabetisk rekkefølge)
38
- Ementor (senere Atea) med følgende underleverandører
o Telenor på teletrafikk
o Telecom Norden (TCN) på telefonidrift
o BKK Marked AS på transportnett
o Presentasjons Data
- Ergo Group med følgende underleverandører
o TDC på transportnett og teletrafikk
o Intelecom på telefonidrift
- Telenor med følgende underleverandører
o Ementor (senere Atea) som systemintegrator
o Telecom Norden (TCN) på telefonidrift
o BBS
Prekvalifiseringen og utvelgelsen av leverandører til forhandlingene aktualiserte enkelte
anskaffelsesrettslige spørsmål, og det ble innhentet en innkjøpsfaglig vurdering, avgitt av
innkjøpsenheten i Bergen kommune 3. oktober 2008.
Flere av leverandørene som hadde inngitt mangelfull dokumentasjon, hadde unnlatt å sende
inn all den etterspurte dokumentasjonen på underleverandørenes kvalifikasjoner. I
kvalifikasjonsgrunnlaget var det stilt krav om at underleverandørenes kvalifikasjoner ble
dokumentert på samme måte som hovedleverandørenes. Innkjøpsenheten viste til at
mulighetene for å etterspørre supplerende dokumentasjon på kvalifikasjonene er regulert i
forskrift om offentlige anskaffelser §§ 21-3 og 21-4, og at disse bestemmelsene gir
begrensede muligheter til å innhente supplerende dokumentasjon. Anskaffelsesregelverket

le videre vurdert slik at en hovedleverandør ikke selv kan tre inn i og erstatte
delleveranser en ikke-kvalifisert underleverandør var tiltenkt i tilbudet.
Innkjøpsenheten vurderte også konkurransesituasjonen, slik den så ut til å bli. Alle
leverandørene hadde benyttet én eller flere underleverandører, og flere av leverandørene
gikk igjen i ulike leverandørkonstellasjoner som hoved- og underleverandører. Av denne
grunn var man bekymret for konkurransesituasjonen og risikoen for
konkurransebegrensende anbudssamarbeid, jf konkurranseloven § 10. Innkjøpsenheten
konkluderte imidlertid med at de tre leverandørene ville gi tilstrekkelig konkurranse, og at
man kunne iverksette tiltak for å redusere risikoen for informasjonsflyt mellom
leverandørene og andre former for konkurransebegrensende samhandling. Et moment i
vurderingen av konkurransesituasjonen var at anskaffelsen var omfattende og kompleks, og
at det ville være få leverandører som kunne levere den etterspurte leveransen.
Et utslag av vurderingene av leverandørkonstellasjonene og hensynet til reell konkurranse
var konkurransegrunnlaget punkt 8.4.3 som fastslo følgende:
39
”Det er ikke lov med konkurransehemmende anbudssamarbeid, og i den grad noen
leverandører er involvert i flere tilbud, må dette ikke gjøres på en måte som strider
mot dette prinsippet.”
Styringsgruppen besluttet i møte 8. oktober 2008 at de tre leverandørene som var kvalifisert
ble invitert til konkurransen. Flertallet i styringsgruppen oppfattet det slik at disse tre
leverandørene ville gi tilstrekkelig konkurranse. G-Partner har i samtaler med de involverte
fått opplyst at man i denne forbindelse også innhentet erfaringer om
konkurransesituasjonen og aktuelle leverandørsammenstillinger fra andre som hadde
gjennomført tilsvarende anskaffelser, eksempelvis Skattedirektoratet.
12 Utarbeidelse av konkurransegrunnlag
Konkurransegrunnlag ble sendt ut til de prekvalifiserte leverandørene 21. november 2008,
og frist for å inngi tilbud ble satt til 12. januar 2009. Senere ble denne fristen endret til 26.
januar 2009 som følge av konkurransegrunnlagets kompleksitet og omfang.
Den valgte konkurranseformen var konkurranse med forhandlinger i tråd med forskrift om
offentlige anskaffelser § 14-3. I konkurransegrunnlaget punkt 2.1 og 2.2 ble det opplyst at
Bergen kommune la opp til å forhandle i flere faser og potensielt redusere antall tilbud i
forhandlingene. Videre fremgår det av konkurransegrunnlaget at forhandlingene ville skje i
samsvar med forskrift om offentlige anskaffelser § 20-11, og at Bergen kommune hadde
anledning til å forhandle med leverandørene om alle sider ved tilbudene.

I konkurransegrunnlaget er den etterspurte leveransen beskrevet slik:
”Tjenestene som skal anskaffes omfatter spennet fra grunnleggende plattformtjenester
til drift og administrasjon:
40
• Transportnett og internettaksess
• Teletrafikktjenester (fast- og mobiltelefoni)
• Løsning for intern og ekstern videokonferanse, inkludert drift og relaterte
tjenester
• Ekspedientstøtte og kontakt-/anropssenter
• Administrasjonssystem for mobile terminaler
• Teknologisk plattform for implementering av elektronisk identifikasjon for
ansatte i Bergen kommune
• Samordnede kommunikasjonstjenester i forlengelsen av Bergen kommunes
gruppevareløsning, inkludert uniforme telefonitjenester og integrasjon mellom
telefoni og fagsystemer
• Telefonidrift
Bergen kommune sine tele- og datatjenester benyttes av et stort antall brukere, og er
bærere for viktige tjenester og kritisk informasjon for kommunens ansatte og
innbyggere. Mange av kommunens institusjoner og avdelinger utfører tjenester av
livskritisk art, eller forvalter store materielle verdier.
Det er derfor av stor betydning at tjenestene som tilbys er robuste, og leveres med høy
oppetid og kvalitet.
For å oppnå ønsket tjenestenivå og -kvalitet er det avgjørende at infrastrukturtjenester
er fullt integrert med tjenester som: brukerkatalog, intern telefonkatalog, kalender- og
gruppevareløsning for fraværsmarkering og -visning.
Tjenestene, og driften av disse skal i størst mulig grad integreres, og det skal søkes å
etablere felles, integrerte kontaktpunkter via Bergen kommunes leverandør av drift og
brukerstøtte.
Opsjoner
• Digitalt tv-innhold levert over transportnettet
• Løsning for elektronisk identifikasjon for ansatte i Bergen kommune/brukere av
Bergen kommunes systemer”
Det fremgår av konkurransegrunnlagets punkt 5 at det skal konkurreres om å levere det
økonomisk mest fordelaktige tilbudet, basert på tildelingskriteriene
- Pris, med følgende underkriterier
prisskjema, vedlegg V, prisreguleringsmekanismer og prisformat.
- Kvalitet, herunder elementer som
sikkerhet, oppetid, leveringstid, leveringssikkerhet, garantert tjenestekvalitet

41
(quality of service), dokumentasjon, og leverandørens tilbudte
tjenestekvalitetsavtale som beskrevet i kap 4.12.
- Funksjonalitet, herunder elementer som brukervennlighet, kapasitet, integrasjon og
kompatibilitet med eksisterende løsninger i Bergen kommune, etterlevelse og støtte
for industristandarder, responstid, redundans feilmeldings- og
administrasjonssystem, porteføljeforvaltning og opplæringstilbud
Det ble i tillegg til disse generelle føringene opplyst at Bergen kommune ville vektlegge
følgende elementer innen enkelte av tjenestene:
• Telefoni: Integrasjon mellom mobil- og fastnett
• Nett: Båndbredde/hastighet og kapasitet i alle deler av løsningen,
tjenestekvalitetsparametre (spesielt relevant for tale og multimedia)
• Samordnet kommunikasjon: Integrasjon mellom ulike tjenester
• Videokonferanse: Lyd - og bildekvalitet
Samtlige tildelingskriterier ble gitt 33 % vekt, og Bergen kommune forbeholdt seg
muligheten til å justere vektingen av hvert kriterium innen et maksimalt utslag +/- 10%.
Konkurransegrunnlaget og den nærmere utformingen av dette var i forkant gjenstand for
diskusjoner både i prosjektgruppen og i styringsgruppen. Temaer som ble diskutert var
blant annet omfanget av leveransen og den nærmere utformingen av kravsspesifikasjonene.
Av referat fra prosjektgruppemøte 14. oktober 2008 fremgår det videre at prosjektgruppen
diskuterte tildelingskriterienes innbyrdes verdi (vektingen) og foreslo en 50/25/25 fordeling
mellom pris/kvalitet/funksjonalitet. Dette ble videreformidlet til prosjekteier og
styringsgruppen som besluttet å gi tildelingskriteriene lik vekt (33% hver) med mulighet
for justering innenfor en margin på +/- 10%.
Prosjekteier har i samtale med G-Partner forklart at han og Leder av styringsgruppen fra et
tidlig tidspunkt var opptatt av at man fulgte opp signaler fra Byrådet om at man ikke skulle
legge for mye vekt på pris. Kontraktens kompleksitet gjorde at de ønsket å unngå å bli
sittende igjen med det billigste tilbudet istedenfor det beste.
Av referat fra prosjektgruppemøte 11. november 2008 fremgår det at prosjektleder ba de
enkelte prosjektmedlemmene om å vurdere sin egen tilgjengelighet i januar og februar,
samt å flagge eventuelle behov for endring i arbeidssituasjon til sin nærmeste leder. Det ble
særskilt påpekt at det måtte antas å bli et stort behov for ressurser i forbindelse med
vurdering av tilbud og gjennomføring av forhandlinger.

13 Kontakt med leverandørene
13.1 Innleding
Som ledd i utredningsarbeidet er kontakt mellom kommunens ansatte tilknyttet TTTanskaffelsen
og leverandørene forsøkt kartlagt. Formålet med disse undersøkelsene har
vært å identifisere eventuell kontakt utenfor de rammene som ble lagt, både i form av
informasjonsflyt og i form av fordelsoverføringer.
13.2 Informasjonsflyt
Utgangspunktet for TTT-anskaffelsen har vært at all kontakt med leverandørene skulle gå
gjennom prosjektleder. Bergen kommune har løpende avtaler med flere av leverandørene
og underleverandørene i konkurransen. Flere av de kommunalt ansatte i TTT-prosessen har
hatt vært kommunens kontaktpunkter mot leverandørene i disse avtalene, og flere av de
kommunalt ansatte har opplevd det som en utfordring å ivareta den løpende kontakten
samtidig som de hadde en rolle i TTT-prosjektet.
Viktigheten av kontroll med informasjonsflyten ble også understreket av Prosjektleder i epost
sendt 27. november 2008:
42
”Hei,
Da flere av dere har naturlig kontakt med både de kvalifiserte leverandørene i TTT,
deres underleverandører - og bransjen generelt; Leverandørene fisker etter
informasjon, spesielt knyttet til hvor mange/hvilke konsortier som er med videre.
Jeg ønsker derfor å presisere viktigheten av å IKKE GI DEM, ELLER ANDRE,
NOEN OPPLYSNINGER som kan hjelpe dem med å forstå bildet. Litt her, og litt
der, og tilsutt har man god kontroll. Som A så elegant uttalte det:
’Di meir usikre dei er, di opnare feltet ser ut for dei, di meir må dei skjerpa
tilboda.’"
E-posten ble sendt til C, L, N, S, D, Prosjekteier, B, K og Q, med kopi til R, I, H, Leder av
styringsgruppen, J og O.
13.3 Kontakt mellom Bergen kommune og Atea
13.3.1 Lansering av MS Office Communications Server R2
D har opplyst at han i februar 2009 deltok i et Atea-arrangement for lansering av MS
Office Communications Server R2 i Oslo. Arrangementet hadde ingen tilknytning til TTTprosjektet,
og D traff ingen personer tilknyttet til Ateas team i TTT-anskaffelsen. Etter det
faglige arrangementet reiste D tilbake til Bergen.

13.3.2 Tur til USA, Microsoft og Hewlet Packard
I mars 2009 var Prosjekteier og Leder av styringsgruppen på studietur til Microsoft, i
Redmond USA. Samtidig besøkte de Hewlett Packard i Paolo Alto, USA.
Besøket hos Microsoft var initiert på bakgrunn av en invitasjon Leder av styringsgruppen
mottok, og turen ble formelt søkt om og godkjent av kommunaldirektøren. I tillegg ble det
arrangert et kundebesøk hos Hewlet Packard, som Atea bidro med å tilrettelegge for. Atea
har rammeavtalen kommunen kjøper HP-utstyr på, og derfor var det naturlig at Atea bidro i
tilretteleggingen og kontakten mot HP. E-postkontakt mellom Prosjekteier og T (Atea)
vedrørende reisen viser at Atea underveis i forberedelsene til turen ga uttrykk for at også de
vurderte å delta på turen. I e-post sendt Prosjekteier 23. februar skriver T følgende:
”Om vi får lov til å være med dere på i hvert fall første leg, håper jeg at dette kunne
vært en ypperlig anledning til å kunne bli både bedre kjent, samtidig som det kunne
gitt verdifull tid til diskusjoner. Samtidig ser jeg på agendaen i Palo Alto som noe vi
gjerne bør få med oss.
Ang Seattle får vi evt ta en prat.”
To dager senere, 25. februar, følger T opp med denne e-posten til Prosjekteier:
”I samme slengen, har du programmet for MS? Tar evt en titt på dette før jeg tar en
avgjørelse om å hive meg over.”
Ts forslag om å være med på turen, ble ansett som upassende av Prosjekteier da dette var
midt i første forhandlingsrunde i TTT-anskaffelsen. Prosjekteiers tilbakemelding var derfor
at det var viktig å holde ryddige linjer mens TTT-prosessen pågikk.
13.3.3 BKK-saken
I perioden mellom første og andre forhandlingsrunde var det kontakt mellom Bergen
kommune og Atea ut over de fastsatte reglene for informasjonsflyt. Denne kontakten hadde
sin bakgrunn i avisoppslagene i BA om Bergen kommunes rolle som eier i
Bergenshalvøens kommunale kraftselskap (BKK). Dette omtales nærmere i kapittel 16.
Parallelt med brevvekslingen mellom Bergen kommune og Atea, ble Prosjekteier i
tidsrommet etter første avisoppslag 13. mars 2009, gitt i oppdrag av konstituert
kommunaldirektør U å sondere terrenget og undersøke mer uformelt hvordan Atea stilte
seg til situasjonen. Årsaken til at kontakten vedrørende BKK ikke ble håndtert gjennom
den ordinære kommunikasjonskanalen – via prosjektleder – var et ønske om å skjerme
prosjektgruppen fra annen kontakt enn den som var direkte relevant for konkurransen.
Samme dag saken om oppfølgning av prinsippene i eierskapsmeldingen ble omtalt i BA,
sendte Prosjekteier saken videre til V (Atea). Prosjekteier har opplyst at han sendte den
over på forespørsel fra V, og han har presisert at dette dokumentet lå offentlig tilgjengelig
på Bergen kommunes nettsider.
43

I den videre kontakten mellom Atea og Bergen kommune vedrørende BKKs rolle som
underleverandør hadde Prosjekteier i hovedsak en administrativ funksjon med å sende,
motta og arkivere korrespondanse til og fra kommunaldirektøren. Prosjekteier har opplyst
at kontakten med leverandøren utover disse e-postene var svært begrenset.
13.3.4 E-post fra T til Prosjekteier 23. april 2009
T (Atea) sendte Prosjekteier følgende e-post 23. april 2009 kl 09:32:
44
”Emne: Så du ringte meg i går.....
Hadde lagt fra meg telefonen. Prøvde å ringe deg senere, men bare svareren din.
Prøvde nå igjen med samme resultat. Gi meg gjerne et ord. Med vennlig hilsen,
T”
Prosjekteier har i samtale med G-Partner forklart at han ikke husker denne e-posten eller i
hvilken sammenheng den er skrevet. Han har videre opplyst at han aldri kan tenke seg at
kontakten med T relaterte seg til tilbudene i TTT-anskaffelsen. Muligens kan kontakten ha
sammenheng med at kommunen 22. april hadde tatt en avgjørelse på en forespørsel om
audiovisuelt utstyr, og Atea var en av leverandørene som ikke ble tildelt kontrakten. I
tidsrommet etterpå var Prosjekteier i kontakt med leverandørene for å gi tilbakemeldinger
på denne forespørselen, og henvendelsen kan ha vært i denne sammenheng. Prosjekteier vil
heller ikke utelukke at e-posten skyldes at Bergen kommune ba om en forlengelse av
vedståelsesfristen i en annen konkurranse Atea deltok i. C i kommunens innkjøpsavdeling
skrev et brev om dette 24. april. Prosjekteier har også vist til at det ikke virker som han vær
særlig interessert i henvendelsen fra T i og med at han ikke besvarte e-posten.
13.3.5 Kontraktsfestede halvårlige statussamtaler på ledelsesnivå
Prosjekteier har forklart at Bergen kommune i en annen avtale med Atea har kontraktsfestet
halvårlige statussamtaler på ledelsesnivå. T sendte 15. april 2009 følgende e-post til
Prosjekteier med kopi til W (Atea):
”Heisann Prosjekteier!
Viser til samtale tidligere idag, og får nå tilbakemelding fra W om at han gjerne tar
møte med deg og leder av styringsgruppen etter kl 1600 5te mai om det er mulig å
få det til, og om vi evt skal kjøre det med bakenforliggende begivenheter. Up to
you.
Mvh, T”
Prosjekteier har i samtale med G-Partner forklart at møtet som omtales er et av de
kontraktfestede statusmøtene.

Den 28. april 2009 på morgenen sendte T en møteinnkalling via e-post til Prosjekteier og
Leder av styringsgruppen med tema ”Executive meeting, Bergen kommune – Atea”.
Møtetidspunkt er foreslått til 5. mai kl 17-20. Møtet aksepteres med forbehold av
Prosjekteier 28. april kl 09:30.
Den 4. mai 2009 kl 08:45 sendte T en ny e-post til Prosjekteier med kopi til Leder av
styringsgruppen:
”Heisann Prosjekteier. Jeg trenger en tilbakemelding på om dere har fått på plass
innstillingen, og da også en bekreftelse rundt middag med W og BBB i morgen.
Fint om du kan sende meg et ord på dette, eller evt gi meg et ord så snart som
mulig.”
På kvelden samme dag ca kl 19:00 sendte Prosjekteier e-post til T hvor han avbrøt møtet i
sin kalender. Prosjekteier sender samtidig avbruddsmelding via e-post på samme avtale til
Leder av styringsgruppen.
Prosjekteier har i samtale med G-Partner opplyst i samtale at han aksepterte avtalen i
utgangspunktet med forbehold om at TTT-konkurransen var avgjort når middagen skulle
finne sted. Når prosessen viste seg å trekke ut, valgte han og Leder av styringsgruppen å
avlyse den planlagte middagen. Tidspunktet for møtet var satt fordi det passet med et besøk
fra konsernsjef i Atea ASA, W, hadde i Bergen, uavhengig av TTT prosessen.
13.4 Kontakt Bergen kommune – BKK
Leder av styringsgruppen sender 20. april kl 15:08 en e-post til Prosjekteier, hvor han
orienterer om en henvendelse fra BKK som han fant upassende.
”Hei Prosjekteier,
Til orientering ble jeg kl 14.35 i dag, 20 april, kontaktet av X i BKK marked. Han
henviste til prosess med Atea om anbudet på infrastruktur. Formålet med
henvendelsen var å få bekreftet at det ikke forelå noen politiske føringer i forhold til
beslutning om leverandør. Min umiddelbare respons til X var at det er svært
uheldig at de kontakter formann for styringsgruppen for denne anskaffelsen. Utover
det presiserte jeg at Bergen kommune følger lov om anskaffelser og de regler som
er forbundet med dette. Saken innstilles til Byråd som gjør det endelige vedtak slik
som prosess og rutine tilsier. Utover dette kommenterte jeg ikke noe av det som var
tema og vinkling i spørsmålsstillingen. Med dette ba jeg om å få avslutte samtalen
da vi ikke bør ha slik kontakt overhodet.”
13.5 Kontakt Bergen kommune – Tele-Com Bergen
Både A og E har opplyst at de gjennom sine daglige arbeidsoppgaver har kontakt med
Tele-Com Bergen. A har opplyst at kontaktpersonen hos Tele-Com Bergen, Y, under
påskudd av løpende avtaler har tatt kontakt under prosessen og forsøkt å få opplysninger
om konkurransen. A har opplyst at alle slike henvendelser er avvist av ham.
45

Under gjennomgangen av elektronisk lagret informasjon er det registrert møteinvitasjoner
sendt fra Y til A uten angitt tema. As elektroniske kalender viser at disse invitasjonene er
avvist.
13.6 Kontakt Prosjekteier – E
Det gjennomførte utredningsarbeidet har dokumentert forholdsvis omfattende kontakt om
temaer relatert til TTT-anskaffelsen mellom Prosjekteier og politisk rådgiver E. I samtaler,
blant annet dokumentert gjennom MSN-logger identifisert ved gjennomgangen av
elektronisk lagret informasjon, har Prosjekteier ved flere tilfeller gitt E detaljinformasjon
om konkurransesituasjonen i TTT-anskaffelsen. Det er blant annet dokumentert at
Prosjekteier har gitt A informasjon om detaljer i tilbudenes innhold i tidsrommet etter
tilbudsfristen 26. januar 2009 og etter tilbakemeldingene etter andre forhandlingsrunde 29.
april.
Prosjekteier har i samtale med G-Partner forklart at informasjonsflyten i en slik prosess er
begrenset til prosjekt- og styringsgruppe samt relevant politisk og administrativ ledelse i
byrådsavdelingen for å overholde regler om konfidensialitet.
Prosjekteier har videre vist til at Leder av styringsgruppen var kjent med, godkjente og
også oppfordret til hans dialog om fagspørsmål med E. Gjennomgangen av elektronisk
lagret informasjon har identifisert en logg fra en MSN-samtale hvor Leder av
styringsgruppen ber Prosjekteier om å få informasjon fra E. E var politisk rådgiver for
finansbyråden i Bergen kommune, og altså rådgiver for Prosjekteiers fagbyråd. Prosjekteier
fant det derfor ikke problematisk å diskutere TTT-anskaffelsen med byrådens politiske
rådgiver som hadde en jobbfunksjon som gjorde kontakten relevant. Prosjekteier har videre
vist til at det i TTT-anskaffelsen har vært nær dialog mellom administrasjonen og politisk
ledelse. Siden han opplever at hans kontakt med E har fått et særlig fokus fordi den er
dokumentert gjennom MSN-logger, har Prosjekteier bemerket at denne kontakten ikke var
unik i forhold til den dialogen som ofte foregikk mellom Byrådets representanter og
personer i administrasjonen.
Leder av styringsgruppen har i samtale med G-Partner forklart at han har vært kjent med at
Prosjekteier og E har utvekslet en del informasjon, men at han hadde gjort det klart for
Prosjekteier at han måtte skille mellom sine roller som ansatt i administrasjonen og politisk
aktiv. Videre har Leder av styringsgruppen vist til at Prosjekteier strengt tatt ikke skulle gi
videre noe informasjon om TTT-prosessen til E, men at BKK-saken gjorde det nødvendig
med noe informasjonsflyt mellom TTT-prosjektet og politisk og administrativ ledelse.
Tidligere byråd G har i samtale med G-Partner forklart at han er kjent med at E og
Prosjekteier er bekjente, og også er kjent med at de har privat kontakt. G hadde imidlertid
gjort det klart for E at han måtte skille mellom jobb og privatliv, og han forutsatte at dette
skillet ble etterlevet. Videre har E vist til at uformell kontakt utenom de formelle
46

eslutningslinjer vil være problematisk for Prosjekteiers sjef og dennes sjef igjen fordi man
får parallelle kommunikasjonskanaler. Betydningen av skillet mellom jobb og privatliv
hadde G poengtert overfor E.
13.7 Kartlegging av mulige fordelsoverføringer
13.7.1 Fordelsoverføringer
Som et ledd i utredningsarbeidet har G-Partner undersøkt om sentrale representanter for
Bergen kommune i TTT-anskaffelsen har krevd, mottatt eller fått tilbud om gaver eller
andre fordeler i tilknytning til deres arbeid i anskaffelsesprosjektet. Nedenfor redegjøres
det for enkelte tilfeller som bør vurderes i denne forbindelse. I kapittel 29.4 gir G-Partner
sin vurdering av disse forholdene opp mot gjeldende normer.
Med ”fordelsoverføring” siktes det her til utilbørlige fordeler krevd, akseptert eller mottatt
av noen i kommunen i tilknytning til deres arbeid i kommunen, gitt av representanter fra
noen av leverandørene i denne anskaffelsen. G-Partner har også omtalt eventuelle
fordelsoverføringer som kan stå i sammenheng med anskaffelsen selv om disse er gitt forut
for TTT- konkurransen.
13.7.2 Kontakt med Telenor – 3GSM-messe i Barcelona
Prosjekteier deltok 11. til 14. februar 2008 på konferansen 3GSM i Barcelona. Turen var
arrangert av Telenor som fakturerte hver deltaker for reise og opphold. Prosjekteier valgte
sammen med sin samboer å tilbringe helgen i forkant av konferansen i Barcelona. Hotell
for helgen i forkant ble også bestilt gjennom Telenor, og Prosjekteier ba i e-post om at den
private delen av oppholdet måtte skilles ut på egen linje på faktura til Bergen kommune. I
tillegg til Prosjekteier deltok Z fra Bergen kommune på konferansen.
Telenor hadde problemer med å utstede faktura slik Prosjekteier ba om og informerte
Prosjekteier pr e-post om at han ikke ville bli belastet for den private delen av oppholdet.
Til tross for annen korrespondanse forut for avreise stilte Prosjekteier ingen spørsmål om
fakturering av den private delen av oppholdet.
Den 27. mars. sendte Prosjekteier en e-post til Æ hos Telenor hvor han etterspurte faktura. I
de etterfølgende ukene korresponderte Prosjekteier med Æ og Ø i Telenor.
Som avtalt i forkant ble Bergen kommune fakturert for deltakeravgift for to personer.
Prosjekteier innhentet fakturaene og sendte disse i retur til Telenor, og i den forbindelse
understreket han viktigheten av å kunne skille ut den private delen av oppholdet slik at den
kunne betales av ham privat.
Den 14. april sendte Ø svar til Prosjekteier hvor hun henviste til avtalen om at han ikke
skulle faktureres for dagene i forkant. Prosjekteier svarte at det er prinsipielt viktig for ham
47

at hans private overnattinger belastes ham privat, og viste til at han i e-post til Æ i forkant
hadde presisert dette. Det ble til slutt avtalt at Prosjekteier skulle faktureres for sitt private
opphold med kr 6 480, og Prosjekteier oppga sin private adresse for fakturaen.
Den 29. juni 2009 sendte Telenor en forespørsel til post@bergen.kommune.no hvor
betaling av fakturaen ble etterlyst. Forespørselen ble sendt videre til Å (Telenor), via IKT
Drift Helpdesk og videre til Prosjekteier. Den 10. august 2009 sendte Prosjekteier e-post til
Å hvor han ba om å bli kontaktet pr telefon. Kort tid etter sender Prosjekteier videre eposten
hvor fakturaen omtales til Å med følgende påtegning:
48
”Her er mailen - dette er åpenbart noe jeg skal betale privat.
Ring meg når du har anledning.”
Fakturaen som fulgte som vedlegg til e-posten (”efatktura(2).htm”) var sendt med en
samlefaktura til Bergen kommune, men utstedt til Prosjekteier på hans privatadresse, med
forfall 29. mai 2008.
Prosjekteier har opplyst til G-Partner at han aldri mottok noen faktura fra Telenor, og at
han heller ikke etterspurte den da den ikke kom. Prosjekteier mener fakturaen må være
feilsendt til Bergen kommune, og at han har opptrådt ryddig i saken. Videre har
Prosjekteier forklart at han betalte fakturaen etter å ha blitt gjort oppmerksom på den, og at
han kan dokumentere betalingen.
Prosjekteier ble i samtale med G-Partner 6. januar 2010 bedt om å oversende
dokumentasjon for at fakturaen er betalt. Han har tross flere purringer ikke etterkommet
denne anmodningen.
Som følge at Prosjekteier ikke oversendte dokumentasjon for betalingen, ble det 22. februar
2010 gjort en telefonhenvendelse til Ø (Telenor) for å få verifisert betalingen. Ø oversendte
en oppsummerende e-post til G-Partner 25. februar 2009. I e-posten viste Ø til at
hotelloppholdet skulle motregnes mot flybillettene i pakkeprisen som Telenor uansett
fakturerte Bergen kommune fordi Prosjekteier valgte å reise på et annet tidspunkt enn
resten av gruppen. I tillegg oppga Ø at hun ikke hadde eksakt pris på bestillingstidspunktet,
og at Bergen kommune måtte betale for flybillettene i pakkeprisen som følge av at Telenor
ikke fikk refundert disse. Prisen på hotelloppholdet var temmelig lik prisen på flybilletter
som lå i pakkeprisen, og Ø opplyste videre at hun da overlot til Prosjekteier å gjøre opp
med sin arbeidsgiver.
Det påpekes fra G-Partner at det av e-postkorrespondanse mellom Æ og Ø, som er
videresendt Prosjekteier av Æ før avreise, fremgår at prisen for hotelloppholdet var kr
6 480.
Ø har opplyst at regningen enda ikke er betalt og har fremskaffet en historikk som viser at
Prosjekteier gjentatte ganger er purret på fakturaen, både gjennom betalingsvarsel og

inkassovarsel sendt til hjem til hans private postadresse. Siden Bergen kommune står
oppført som juridisk ansvarlig på fakturaen har også de mottatt inkassovarsel.
Det fremgår av det oversendte materialet at Telenor, på bakgrunn av Bergen kommunes
juridiske ansvar for fakturaen, har motregnet deler av det utestående mot tilgodehavende
som Bergen kommune har hos Telenor. Av opprinnelig pålydende beløp på fakturaen kr
6 480 så har Telenor motregnet sitt tilgodehavende hos Prosjekteier mot et beløp på kr
2 627,07 som skulle vært kreditert Bergen kommune. Bergen kommunes tilgodehavende
hos Telenor er altså brukt til å dekke deler av hotellregningen til Prosjekteier.
Å som er kundeansvarlig for Bergen kommune hos Telenor, er gjentatte ganger bedt om å
purre Prosjekteier på betalingen. Å har også ved flere ganger hatt kontakt med Prosjekteier
om fakturaen, uten at den er blitt betalt.
Prosjekteier sendte 5. november 2009 følgende e-post til Å vedrørende fakturaen:
49
”Hei!
Jeg har ligget syk - fortsatt ikke på beina, men innom jobben en tur.
Jeg har bedt om at denne fakturaen må sendes til meg privat og krediteres Bergen
kommune, men har ikke fått den.
Vi må få denne saken ut av verden, men det er viktig at fakturamottaker er meg
privat, ikke Bergen kommune. Ellers vil det jo se ut som jeg privat har betalt en
faktura til BK....”
I e-post til AA 17. desember 2009 ba Å om at AA fulgte opp Prosjekteiers anmodning. AA
svarte Å samme dag og påpekte at fakturaen allerede var sendt Prosjekteier privat, og at
han nå måtte få betalt den. Til dette svarte Å følgende i e-post sendt AA 17. desember
2009.
”Da må du purre ham direkte; han er en viktig kontakt for meg, og jeg ønsker ikke
å bringe ham i forlegenhet.”
13.7.3 Kontakt med Telenor – Champagnefest i Cannes
Prosjekteier har opplyst at han og Leder av styringsgruppen i november 2008 ble invitert av
Telenor til å delta på en champagnefest i Cannes i forbindelse med Gartner-arrangementet
som de deltok på. Invitasjonen kom kort tid etter prekvalifiseringen til TTT-anskaffelsen,
og både Leder av styringsgruppen og Prosjekteier ga skriftlig tilbakemelding om at slike
invitasjoner vil man ha seg frabedt.

14 Mulige føringer på gjennomføringen av konkurransen og valg av tilbud
14.1 Bakgrunn
Flere av personene som har vært involvert i TTT-anskaffelsen har trukket frem ”føringer”
og ”bestillinger” som skal ha virket styrende for gjennomføringen av konkurransen og for
utfallet av konkurransen. Det er særlig forholdet til to leverandører som har vært omtalt,
henholdsvis TDC og BKK. I fortsettelsen gis det en helt kort beskrivelse av mulige føringer
relatert til disse leverandørene.
14.2 TDCs rolle som underleverandør
14.2.1 Misnøye med avtalen med TDC
Flere av de sentrale aktørene i TTT-prosjektet har fremholdt at det ikke var ønskelig å
inngå kontrakt med TDC. Kommunens vedtak om ikke å utløse opsjonen med TDC er
tolket som en føring om at TDC ikke var ønsket som avtalepart. Det er også vist til at
politisk og administrativ ledelse har gitt uttrykk for sterk misnøye med den gamle TDCavtalen.
Det foreligger ingen skriftlig dokumentasjon hvor det uttrykkelig fremgår at det fra politisk
eller administrativ ledelse var lagt føringer i denne retning.
I samtaler med G-Partner har de ansvarlige Byrådene i perioden, F og G, benektet at det
forelå noen føringer på at avtale ikke skulle inngås med TDC. De har begge vist til at det er
administrasjonen som gjennomfører anskaffelser, og at anskaffelsene skal gjennomføres i
tråd med anskaffelsesregelverket. Daværende kommunaldirektør (konstituert) U har
forklart at Byrådet ikke hadde noen føringer om valg av leverandør i TTT-anskaffelsen, og
at Byrådets eneste mål var best mulig tjenester til lavest pris.
Tilgjengelig dokumentasjon viser at flere aktører har opptrådt i samsvar med et ønske om
ikke å inngå kontrakt med TDC.
Leder av styringsgruppen har i samtale med G-Partner vist til at Bergen kommune har
dårlige erfaringer med TDC, og at flere personer, deriblant Prosjekteier, var skeptiske til
TDC som leverandør. Leder av styringsgruppen har videre vist til at man ikke går ut i
markedet etter at en såpass stor kontrakt som den som var med TDC har løpt bare i tre år,
uten at dette er et klart signal om at man ikke er fornøyd med leverandøren. Han har videre
fremholdt at Byrådet ønsket å bytte leverandør, og at dette signalet var tydelig på et
uformelt plan, men at man aldri vil få en formell uttalelse fra politikerne om at dette er et
ønsket mål. Samtidig har Leder av styringsgruppen understreket at det i TTT-anskaffelsen
ikke var noe som tydet på at Bergen kommune ville få en dårligere leveranse ved å velge en
annen leverandør enn Ergo Group med TDC som underleverandør. I samtale med
internkontrollenheten har Leder av styringsgruppen fremholdt at ønsket om
leverandørskifte ikke førte til at man handlet i strid med anskaffelsesregelverket, men at
50

man ønsket å utnytte det legale handlingsrommet for å komme i mål på en god måte. Leder
av styringsgruppen har videre fremholdt at det var ønskelig at prosjektgruppen fikk
gjennomføre prosessen uten føringer, og hadde prosjektgruppen endt opp med å innstille på
valg av tilbudet fra Ergo Group, ville Leder av styringsgruppen videreformidlet denne
innstillingen til Byrådet.
I en samtale på MSN 8. september 2008 mellom Prosjekteier og E uttrykker Prosjekteier
sin misnøye med leverandørene som har søkt om prekvalifisering til TTT-anskaffelsen.
Grunnen til Prosjekteiers misnøye var at TDC var hovedleverandør eller var tatt inn som
underleverandør hos mange av de aktuelle leverandørene. Etter at Prosjekteier og E har
snakket litt om ulike leverandørsammensetninger skriver Prosjekteier:
51
”så da blir det Ementor med BKK og Telenor som underleverandører
MEN det kan jeg jo ikke si
…
for vi skal bruke 6-8 måneder på å finne det ut”
Prosjekteier har i samtale med G-Partner forklarte at Ergo Group var ny front for det
kommunen allerede hadde, mens Atea var ny front for ny teknologi, og han har vist til at
mye har vært sagt i ledermøter og i uformelle fora om TDC. Byrådet og administrativ
ledelse hadde i følge Prosjekteier gitt beskjed om at det ikke var aktuelt å velge TDC, og
signalene fra administrativ og politisk ledelse om sterk misnøye med TDC var klare. Etter
Prosjekteiers oppfatning ga det en god indikasjon om hvordan konkurransen ville forløpe,
og hans kommentar gjenspeiler magefølelsen hans på dette tidspunktet.
I denne forbindelse har Prosjekteier blant annet vist til foranledningen til byrådets
beslutning om ikke å forhandle om forlengelse av opsjonen med TDC. Bakgrunnnen for at
saken om forhandling om forlengelse av avtalen ble fremmet med to innstillinger, var i
følge Prosjekteier at verken Leder av styringsgruppen eller han selv ønsket å veie Byrådets
ønske om å avslutte forholdet til TDC opp i mot de faglige argumentene for å innløse
opsjonen med TDC.
Prosjekteier har videre vist til at både Leder av styringsgruppen og han har prøvd å være
ryddige overfor prosjektgruppen og legge til rette for at prosjektgruppen har fått gjøre et
faglig solid arbeid. Poenget har aldri vært å begunstige Atea på noen måte. Han vurderte
situasjonen slik at hvis de endte med å ha et objektivt grunnlag for å velge noe annet enn
TDC, skulle de gripe den muligheten. Den andre leverandøren kunne altså vært hvem som
helst, og det var tilfeldig at det ble Atea.
Dersom det hadde vært konsensus i prosjektgruppen om at tilbudet fra Ergo var best, har
Prosjekteier fremholdt at en innstilling på valg av dette tilbudet ville blitt sendt til Byrådet,
og administrasjonen ville da heller tatt den støyten det ville ført til. Prosjekteier har videre
forklart at det verken for ham eller Leder av styringsgruppen ville vært aktuelt å avgi en
innstilling på valg av Ergo uten å være sikker på at man sto på trygg grunn. De var også
innstilt på å bruke det legale manøvreringsrommet slik de mente det var riktig.

14.2.2 As vurdering av avtalen med TDC
I forbindelse med vurderingen av om det skulle innledes forhandlinger med TDC på
bakgrunn av opsjonen på forlengelse av avtalen utarbeidet A et internt notat, ”Evaluering av
transportnett- og teletjenesteavtalen med TDC”, datert 14. april 2008. I notatet
oppsummerer A erfaringer med kommunens avtale med TDC.
52

Som det fremgår av kapittel 9, ble As anbefaling om opsjonsforhandlinger ikke tatt til
følge.
57

14.2.3 Vurdering av avtalen med TDC i forbindelse med TTT-anskaffelsen
Synspunkter og erfaringer med avtalen med TDC har naturlig nok vært et tema i
forbindelse med vurderingen av konkurransens omfang og hvilke krav som ble stilt til
leveransen i TTT-anskaffelsen.
Av referat fra prosjektgruppemøte 17. juni 2008 fremgår det at erfaringer med avtalen med
TDC og ønskede elementer i en ny avtale var et tema, og at A ga følgende innspill
vedrørende avtalen med TDC:
”Positive sider Negative sider
Teknologisk god løsning Fakturering – lang tid å få etablert, men OK nå.
Spesifisert fra grunnen av TDC har ikke evnet å håndtere en så stor
Gode prismodeller som kunde som BK
sikrer fleksibilitet
Integrasjon fast-mobil
Gratis interntrafikk
Integrasjon med sentralbord ”
Det ble i forbindelse med utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget også gjennomført en
brukerundersøkelse i kommunen. Siktemålet med brukerundersøkelsen var å kartlegge
dagens bruk av avtalen med TDC og vurdere i hvilken grad tjenestene innfridde brukernes
krav. Brukerundersøkelsen ble gjennomført med bistand fra PwC og fra presentasjonen av
resultatet gjengis følgende kulepunkter:
58

14.2.4 Tvisten om fakturering ved bruk av mobilt bredbånd
Høsten 2008 ble det avdekket at Bergen kommune ble fakturert betydelige summer for
GPRS-trafikk gjennom Bergen kommune sin avtale med TDC. På
denne bakgrunn ble byråder og politiske rådgiveres mobilutgifter gjennomgått, og det ble
besluttet å gjennomføre en full gjennomgang av påløpte mobilutgifter for kommunens
ansatte for å avdekke mulig feilfakturering.
IKT Forretningsutvikling ble 14. oktober gitt mandat til å iverksette undersøkelser av
forholdene. PwCs granskingsenhet ble engasjert til å utføre arbeidet, og PwC leverte sin
rapport 11. desember 2008.
PwC konkluderte i sine undersøkelser knyttet til mulig feilfakturering at det ikke var mulig
å kontrollere faktisk forbruk opp mot fakturert beløp på grunn av manglende spesifikasjon
om taletid og nedlastet datamengde pr. bruker på fakturaene. Videre ble det konkludert med
at det innad i kommunen har vært ulik oppfatning av hvordan avtalens regulering av
fakturering av GPRS-tjenester skal forstås, og at kommunens praktisering av
kontrollrutiner ikke synes å ha hatt fokus på den enkeltes forbruk av GPRS-tjenester. TDC
erkjente i ettertid ikke overfakturering og mente det var fakturert i henhold til avtale. Saken
ble ikke fulgt opp av SKU i påvente av at ny avtale skulle på plass.
14.3 BKKs rolle som underleverandør
BKK (Bergenshalvøens kommunale kraftselskap) var underleverandør til Atea i TTTanskaffelsen.
Selskapets hovedkontor ligger på Kokstad i Bergen, og selskapet omsatte for
4,1 milliarder kroner i 2008. På BKKs egen hjemmeside beskrives selskapets virksomhet
på denne måten:
59
• Eier og drifter landets [nest] største distribusjonsnett med 177 000 nettkunder.
• Eier og drifter 30 vannkraftverk med en årlig middelproduksjon på 6,7 TWh.
• Bygger og drifter fjernvarmenett i Bergen.
• Tilbyr boligalarm, bredbånd, kabel-tv og bredbåndstelefoni.
• Selger rådgivings- og entrepenørtjenester i bedriftsmarkedet.
Bergen kommune er nest største eier i BKK, og kommunen eier 37,75 % av selskapet.

Som deleier har Bergen kommune ønsket at BKK fokuserte på sin kjernevirksomhet, kraft
og strøm. I Bergen kommunes eierskapsmelding (sak 200700958-36) omtalte byrådet blant
annet kommunens aksjepost i BKK, og byrådet fremholdt at kommunen burde arbeide for
at BKK i fremtiden begrenset sin ressursbruk og kapital til kjernevirksomheten – kraftnett,
vannkraftproduksjon og fjernvarme.
G – som var eierskapsbyråd for BKK i den aktuelle perioden – har i samtale med G-Partner
forklart at han ønsket en kritisk gjennomgang av BKKs bredbåndssatsning. Hans initiativ
på vegne av Bergen kommune var å jobbe forsiktig med å fremme ønske om en
gjennomgang av satsningen overfor styret og administrasjon i BKK. Ved siden av Gs
initiativ pågikk det en diskusjon i styret i BKK hvor Statskrafts eierrepresentanter målbar
det samme syn som ham. Det var altså flere som var kritiske til BKKs bredbåndssatsning,
men det var ikke truffet noen beslutning i styret om videre satsning eller gjennomgang av
denne.
Samtidig var BKK Marked AS (heretter bare BKK) underleverandør i Ateas tilbud i TTTanskaffelsen.
Ateas tilbud innebar en omfattende utbygging av BKKs nettverkinfrastruktur,
og det var satt mål om at store deler Bergen kommunes bygg ble tilbudt
fibernett.
Fibernett er dyrere enn kobberbaserte nett, men det gir vesentlige fordeler ved drift og
ytelse. I konkurransegrunnlaget var det ikke etterspurt fibernett i det omfanget som fulgte
av Ateas tilbud. Denne forbedringen av leveransen kunne derfor ikke gis full uttelling i
evalueringen av tilbudets kvalitative og funksjonelle aspekter.
Byrådet behandlet 11. mars 2009 en sak om oppfølgning av Bergen kommunes
eierskapsmelding fra juni 2007. To dager senere ble saken omtalt i Bergensavisen (BA).
BA startet 13. mars 2009 en artikkelserie om Bergen kommunes eierskapsmelding,
herunder eierskapsmeldingens betydning for BKK. Denne artikkelserien tydeliggjorde de
mulige problemene man kunne stå overfor ved å velge Ateas tilbud med BKK som
underleverandør.
Dilemmaet var at Byrådet kunne risikere å havne i en situasjon hvor de én dag inngikk
avtale med Atea med BKK som underleverandør, før de neste dag utøvde sin eierinteresse
slik at BKK ble forhindret fra å oppfylle selskapets kontraktsforpliktelser fordi kommunen
direkte eller indirekte hadde stanset BKKs satsning på bredbåndstjenester.
Håndteringen av problemstillinger relatert til BKK er omtalt nedenfor i kapittel 16.
60

15 Den innledende fasen i forhandlingene
15.1 Første tilbudsrunde og innledende vurderinger av tilbudene
Konkurransegrunnlag ble sendt ut til leverandørene 21. november 2008, og frist for å inngi
tilbud ble satt til 12. januar 2009. Det ble avholdt en tilbyderkonferanse 4. desember 2008
hvor samtlige hovedleverandører var representert. På bakgrunn av innspill i forbindelse
med denne tilbyderkonferansen ble tilbudsfristen forlenget til 26. januar 2008 som følge av
kompleksiteten i konkurransen.
Samtlige av de inviterte leverandørene innga tilbud innen tilbudsfristens utløp.
Det ble utarbeidet en fremdriftsplan for forhandlingene, og milepælene i denne
fremdriftsplanen oppsummeres slik i prosjektleders ukerapport for uke 5:
- Avsluttet evaluering: uke 9
61
- Initial innstilling til Styringsgruppen(med forbehold om forhandlingsforløp): uke
14
- Innstilling til Byrådet: uke 18
Denne fremdriftsplanen ble senere forskjøvet, blant annet på grunn av vurderingene
omkring BKKs rolle som underleverandør, omtalt nedenfor i kapittel 16.
Ressurstilfanget og fremdriften videre var et sentralt tema for prosjektgruppen i denne
perioden. I et notat om ressursbehovet datert 22. januar 2009, skriver A:
”Prosjektet er underlagt et betydelig tidspress for å kunne levere innstilling som
ønsket. Basert på felles gjennomgang av prosjektplan for TTT-prosjektet i dag, samt
prosjektmøte 13. januar, henstiller jeg derfor at følgende ressurser tilføres
prosjektet:
Fase 3 – vurdering av tilbyderne – uke 5-9
2 juniorkonsulenter for:
- strukturering og organisering av innkomne tilbud
- initial vurdering av tilbud sammen med undertegnede og prosjektleder
- dokumentasjon av evalueringsprosessen
Estimert tidsforbruk vil være tilsvarende av 5 ukeverk * 2, totalt 10 ukeverk.
Det vil være en fordel å benytte ressurser som har vært inne i prosjektet tidligere og
kjenner problemstillingene og evalueringsmetodikken.
Fase 3 – forhandling med tilbydere – uke 10-14 med opsjon på forlengelse til uke
18
1 juniorkonsulent i rollen som prosjektsekretær for:
- dokumentasjon av forhandlingsprosessen

62
- strukturering av ny/endret informasjon fra tilbydere
- analyse av tekniske og merkantile elementer i forhandlingene
- deltagelse i vurderingen av tilbyderne”
Av prosjektleders ukerapport for uke 4, avgitt 26. januar 2009, fremgår følgende av
beslutningsprotokollen punkt 19:
”Beslutning Virkning/kommentar Dato
Ressurser til Ressursbehov utover dette meldes 22/01/09
evaluering/forhandlinger til prosjekteier asap.
-A, prosjektleder og Innkjøp
(B/C) setter av
100% av tiden til evaluering Se eget notat fra A for detaljer
og forhandlinger
- Fagekspertise benyttes
e. behov
- 2 konsulenter leies inn fra
PwC til evaluering,
1 ifm forhandlinger ”
I en MSN-samtale 26. januar mellom Prosjekteier og E siterte Prosjekteier enkelte deler av
Ergo Groups tilbud vedrørende leveranser fra TDC. Begge ga deretter klart uttrykk for
misnøye med TDC som leverandør og manglende tiltro til leveransen slik den var beskrevet
i tilbudet fra Ergo Group.
I prosjektgruppemøte 27. januar 2009 fordeles arbeidsoppgaver i forbindelse med
evaluering av tilbudene og gjennomføring av forhandlinger. A og Prosjektleder ble gitt
hovedansvaret for totalevalueringen, mens innkjøpsenhetens deltakere skulle evaluerer alle
merkantile aspekter i konkurransegrunnlaget og gi juridisk/kontraktteknisk bistand.
Representantene fra utdanning og helse skulle gå gjennom tilbudene i sin helhet og gi
innspill på de elementene som var relevante for deres bruk av tjenester i avtalen. Følgende
arbeidsfordeling er gitt i møtereferatet:
”Hva Ansvarlig Støtte fra
Konkurransegrunnlaget – totalt Innkjøp (C/B) prosjektleder.
Konkurransegrunnlaget – 4.5
Fakturering Innkjøp LRS
Konkurransegrunnlaget – 4.9
Generelle krav til Sikkerhet Innkjøp N
Konkurransegrunnlaget – 4.12
Servicenivå Innkjøp BB
Vedlegg 1A – Transportnettverk og
Internettak. A D
Vedlegg 1B – Teletrafikktjenester A D
Vedlegg 1C – Videokonferanse prosjektleder/A A/V-ansk.

63
Vedlegg 1D – Ekspedientst. og
kontakt/anropssent. prosjektleder CC
Vedlegg 1E – Adm. system for
mobile terminaler A DD
Vedlegg 1F – Plattform for eID prosjektleder CCC/N
Vedlegg 1G – Samordnet kommunikasjon A
Vedlegg 1H – Telefonidrift A D/ CCC
Vedlegg 1I – Digitalt TV-innhold prosjektleder EE”
I møtet ble også oppdatert prosjektplan gjennomgått, og det ble påpekt at fremdriftsplanen
var ambisiøs, og forutsatte at det ikke oppsto uforutsette hendelser som forstyrret
fremdriften. Videre ble betydningen av gode forberedelser til forhandlingene med
leverandørene understreket, og betydningen av at de som deltok i forhandlingene hadde
god forståelse for leverandørenes tilbud.
Følgende milepæler for videre fremdrift fremgikk av referatet:
• 27. februar: Ferdig med evaluering av tilbud, klar til forhandlinger
• 2. april: Fremlegging av midlertidig forhandlingsresultat til Styringsgruppen
• 28. april: Innstilling til Byråd klar.
• 6. mai: Politisk behandling
Etter den innledende gjennomgangen av tilbudene ble det i perioden 9. til 12. februar
gjennomført separate møter med leverandørene hvor de ble gitt anledning til å presentere
sine tilbud. Presentasjonene ble gjennomført på samme sted, og med lik agenda for alle
leverandørene. Leverandørpresentasjonene ble ikke ansett som forhandlinger. Bergen
kommune stilte enkelte avklaringsspørsmål til leverandørene i møtet, og leverandørene ga
innen frist satt til 18. februar tilbakemelding på de ulike elementene som var ønsket avklart.
Etter leverandørpresentasjonene ble det avholdt et møte i prosjektgruppen 13. februar. Av
referatet fra dette møtet fremgår det at prosjektgruppen har diskutert betydningen av
leverandørenes evne til å levere en fornuftig tidsplan for utrulling og gode løsninger, både
for tele/transport og de integrerte løsningselementene i rammeavtalen. Det understrekes i
referatet at evalueringen skal avdekke de svakheter som skal søkes forbedret gjennom
dialog og forhandlinger.
15.2 Status etter første tilbudsrunde
Det ble anvendt et excel-ark for evalueringen av tilbudene i konkurransen. Dette regnearket
ble utarbeidet av , og Prosjektleder oversendte 10. februar 2009 følgende e-post til
prosjektgruppen med kopi til FF og GG (begge ):
”Hei,
Jeg har nå lagt ut evalueringsskjema for TTT på Prosjektportalen
Viktig at dere leser øverste flik "read me" før dere setter i gang.

64
Hvis dere oppdager feil/mangler, må dere si ifra til meg snarest mulig.
Viktig 1: Benytt "underarkene" for de enkelte vedleggene til å evaluere - sjekk alltid
ut dokumentet når du jobber på det
Viktig 2: Hvis du evaluerer samme pkt som en annen, og ikke er enig i score'en som
er satt, marker dette med rød tekst og evnt en begrunnelse/merknad
Viktig 3: Ikke endre strukturen i regnearket (legge til celler etc.).”
Arbeidsarket var inndelt i underark. Hvert av vedleggene til konkurransegrunnlaget var gitt
et eget underark, slik at det gikk tydelig frem hvor de ulike delene av leveransen ble
vurdert.
Arbeidsarket prosjektgruppen benyttet for evalueringen av tilbudene viste 4. mars 2009
følgende score på tildelingskriteriene kvalitet og funksjonalitet:
Atea ErgoGroup Telenor
Kvalitet 82,08 % 84,40 % 81,11 %
Funksjonalitet 82,16 % 83,95 % 80,35 %
Det er bekreftet fra de involverte i prosessen at arbeidsarket i denne perioden ikke var
oppdatert, noe som også fremgår av enkeltpostene i excelarkene.
I prosjektgruppemøte 24. februar 2009 gikk prosjektgruppen gjennom status på
evalueringen av tilbudene. Gjennomgangen oppsummeres slik i møtereferatet:
”Mandag 26/01 ble det innlevert tre tilbud fra henholdsvis Atea (tidl. Ementor),
Telenor og ErgoGroup til BK. A oppsummerte status på evaluering av disse
tilbudene for vedlegg 1A (Transportnettverk og Internettak) og vedlegg 1B
(Teletrafikktjenester). Prosjektleder presenterte status på evaluering av de
gjenstående vedleggene (1C-1I).
Evalueringsprosessen frem til møtets tidspunkt viser at tilbudene fra Atea og
ErgoGroup scorer særdeles nær. Løsningen fra ErgoGroup fremstår som en løsning
med lav risiko i og med den baserer seg mye på dagens infrastruktur. Løsningen fra
Atea fremstår som en fremtidsrettet løsning med økt risiko på grunn av betydelig
utbygging og implementering av nye teknologier.

Av møtereferatet fremgår videre at prosjektgruppen ville anbefale styringsgruppen å
invitere alle tre leverandører til en første forhandlingsrunde, med klare signaler til Telenor
om at de måtte redusere prisen betydelig for å gå videre i konkurransen.
I dette tidsrommet ble det arbeidet med en presentasjon av konkurransesituasjonen til
styringsgruppen. Prosjektleder oversendte 23. februar et foreløpig utkast av denne
presentasjonen til Prosjekteier med følgende påtegning:
65
”Her er oversikt over vurderingene av de enkelte tjenesteområdene etter initiell
vurdering (skal diskuteres i prosjektgruppen i morgen). Venter på tilbakemelding
fra A vedr. trafikk og telefoni, bildet er ikke ulikt der heller.
Så; det ser ut til at det er mulig å gjøre det som skissert avhengig av valgt
taktikk/posisjon.”
Prosjektleder presenterte status etter første tilbud fra leverandørene for styringsgruppen i
styringsgruppemøte 25. februar 2009. I referatet fra styringsgruppemøtet beskrives
presentasjonen slik:
”Evaluering av tilbudene ble gjennomgått slik det foreligger p.t. Hovedvekt på de
tre tjenesteområdene ’transportnett og internettaksess’, ’teletrafikktjenester’ og
’telefonidrift’ som utgjør den klart største delen av tilbudet. Leverandørenes tilbud
knyttet til ’fremtidsrettede tjenester’, samt plan for gjennomføring av de forskjellige
prosjektene ble også presentert. Prismodeller og mottatte pristilbud ble presentert og
diskutert.
For detaljer knyttet til dette vises det til vedlagte presentasjon.
Basert på evalueringen av de innleverte tilbud kommer det frem at det er store
forskjeller på leverandørenes priser innen enkelte tjenesteområder, spesielt knyttet
til transportnettverk, mobiltelefoni og telefonidrift. Tilbudt kvalitet og
funksjonalitet forklarer ikke denne prisforskjellen.”
Deretter fulgte en tabell som viste kostnader knyttet til de tre tilbudene i et beregnet
normalår (snitt av tre års avtale). Tabellen ga følgende totalsummer:

Tilbudene fra Atea og Ergo Group står sentralt i de videre forhandlingene. Av denne grunn
gjengis prosjektgruppens oppsummering av evaluering av disse tilbudene, slik den ble
presentert for styringsgruppen i styringsgruppemøtet.
Av presentasjonen fremgår det at følgende tjenesteområdene utgjorde 80% av
totalvurderingen av tilbudenes kvalitet og funksjonalitet:
- transportnettverk og internettaksess
- teletrafikktjenester
- telefonidrift.
Disse områdene er derfor sentrale i presentasjonen. Vurderingen av transportnettverk og
internettaksess oppsummeres slik:
66
• Generelt
– Grunnleggende samme teknologiske plattform fra alle leverandører, de kan levere
samme transporttjenester.
– Tre reelt distinkte tilbud.
– Atea og Telenor har svært lang etableringstid, vesentlige deler av nett og til dels
tjenester skal først etableres etter avtaleinngåelse.
(Videreføring av ferdig design med standard teknologi. Forrige skifte inkludert
nytt design gjennomført på 9 mnd.)
•
Vurderingen av teletrafikktjenester (fasttelefoni og drift) oppsummeres slik:

67
• Generelt
– Prismodellen øre/sekund er viktig for funksjonalitet og kostnadskontroll. Uten
abonnementspris ikke press til å avvikle fasttelefon (”Fasttelefon er blitt for billig,
overgang til mobil gir grunnlag for høyere priser”).
– Reelt to løsningstilbud: Telenor og TDC. Telenor 54 % dyrere på fasttlf og 40 %
dyrere på mobil.
– Alle kan levere ønskede tjenester. Forskjell i risiko, framdrift og modenhet.
•
Vurderingen av teletrafikktjenester (mobiltelefoni) oppsummeres slik:
•
I oppsummeringen av leverandørenes respektive gjennomføringsplaner legges det for Ateas
del vekt på risikoen knyttet til utbyggingen av fibernett. Atea har tilbudt ferdigstillelse av
fiberløsningen innen 2014, og det er BKK som skal ta på seg kostnadene ved utrulling av
fiberløsning. Prosjektgruppen stiller spørsmål ved om det skal gjøres forsøk på å forsere
fremdriftsplanen. For Ergo Groups del vises det til at det er lav risiko knyttet til valgt
transportnettløsning og kortere implementeringstid enn Atea. Ergo Group legger opp til å
benytte eksisterende transportnett, og eventuell risiko knytter seg da til tilgjengelig kobber.
Avslutningsvis gir prosjektgruppen sin anbefaling for videre fremdrift i TTT-prosessen,
oppsummert slik:

• La alle tre leverandører presentere et oppdatert tilbud basert på
tilbakemeldinger fra prosjektgruppen
– best forhandlingsposisjon gitt allerede få tilbydere
– ryddig ift prosessen
– mulighet for vesentlig endring av dagens bilde
• Klare krav for videre deltagelse i forhandlingene
– prisnivået må ned
– viktige avklaringer mtp fremdriftsplaner
• Relativt like tilbud gir Bergen kommune god forhandlingsposisjon, og mulighet
for å finne merkantil bunn – alle kan og vil levere!
Prosjektleder har vist til at enkelte av elementene som ble påpekt som negative i denne
fremstillingen, ble forbedret i de etterfølgende forhandlingene med leverandørene.
Styringsgruppen besluttet i møtet å invitere til en første runde med forhandlinger. Videre
ble fremdrift diskutert, og det ble planlagt ut fra at man skulle avgi en innstilling for
politisk behandling i uke 18 (28. april).
Samtidig fortsatte prosjektgruppen evalueringen av tilbudene. Blant annet fremgår det av epostkorrespondanse
at A og D 27. februar evaluerte besvarelsene på vedlegg H
(Telefonidrift), 27. februar. Vider fremgår det av As kalender at det var møter om
evaluering av vedlegg A (transportnettverk), B (telefoni) og H (telefonidrift) i tidsrommet
18. til 27. februar. Resultatet av denne evalueringen ble imidlertid først på et senere
tidspunkt lagt inn i arbeidsarket for evalueringen av tilbud.
15.3 Første forhandlingsrunde
I prosjektgruppemøte 10. mars 2009 ble gjennomføringen av forhandlinger diskutert. Av
møtereferatet fremgår følgende tentative plan for videre fremdrift i forhandlingsprosessen:
”- uke 11/12 1. runde forhandlingsmøter – fokus på gjennomføring og pris
- uke 12 styringsgruppemøte (19/3), med mulighet for prisjusteringer i
forkant. Målsetting om å gå videre med to leverandører
- uke 13 2. runde forhandlingsmøter – fokus på funksjonalitet/kvalitet
- uke 14 3. runde forhandlingsmøter – fokus på pris
styringsgruppemøte ¼
- uke 16/17 klargjøring av innstilling og 4. runde forhandlingsmøter”
Det ble etablert en egen forhandlingsgruppe for gjennomføringen av forhandlingene. I
forhandlingsgruppen deltok:
- Prosjektleder
- C
- M
68

69
- B
- GG
- A
Første forhandlingsrunde med leverandørene ble gjennomført i tidsrommet 11. til 16. mars
2009: Atea 11. mars, Ergo Group 12. mars og Telenor 16. mars. Formålet med den første
forhandlingsrunden var å gå gjennom de viktigste elementene som var identifisert ved
evalueringen av tilbudene.
Før forhandlingene ble leverandørene ble gitt individuelle tilbakemeldinger på hvilke
områder forhandlingene ville bli fokusert omkring i denne fasen. I e-post fra Prosjektleder
26. februar 2009 ble Ergo Group gjort kjent med følgende om tema for første
forhandlingsrunde:
”I møtet ønsker Bergen kommune å diskutere ErgoGroups tilbud med spesiell fokus
på prisnivå knyttet til transportnett og telefonidrift, både før og etter en overgang til
IP.”
I e-post samme dag til Atea opplyser Prosjektleder følgende om tema for første
forhandlingsrunde med Atea:
”I møtet ønsker Bergen kommune å diskutere Ateas tilbud med spesiell fokus på
prisnivå og –modell knyttet til telefoni, både fast og mobil. Bergen kommune
ønsker også å ta en detaljert gjennomgang rundt rammene og tidsperspektivet for
innføringen av tjenester levert fra Atea, da med spesiell vekt på transportnett og
mobiltelefoni.”
Leverandørene mottok deretter mer konkrete punkter for forhandlingene, og det ble skilt
mellom
- oppklarende spørsmål som kunne besvares skriftlig i forkant av
forhandlingsmøtet
- administrative avklaringer som kunne besvares i forkant av
forhandlingsmøtet
- forhandlingselementer til diskusjon i møtet.
I første forhandlingsrunde var fokus de ”store” linjene og prinsipielle avklaringene.
I e-post sendt D 2. mars kl 16:14 spør Prosjektleder om D kan bistå med å generere en
spørsmålsliste for de ”store spørsmålene” i konkurransen. Prosjektleder viste til en samtale
med A som ikke hadde noen spørsmålsliste lagret. D svarte noe oppgitt at han måtte se hva
han kunne få bidratt med, men viste til at han hadde relativt full timeplan de nærmeste
dagene. D videresendte Prosjektleders e-post til H og bemerket at A hadde reist utenlands
på en konferanse, og han stilte seg samtidig kritisk til hvordan TTT-prosjektet vil komme
til å utvikle seg videre.

Etter gjennomført møte fikk hver av leverandørene et møtereferat med en oppsummering
av forhandlingene og en angivelse av Bergen kommunes forventede tilbakemelding.
Det ble avholdt et prosjektgruppemøte 17. mars, etter at forhandlingsmøtene med
leverandørene var gjennomført. Av referatet fra møtet fremgår det at de gjennomførte
forhandlingene ble oppsummert og diskutert i prosjektgruppen, og de viktigste elementene
i forhandlingene ble oppsummert slik:
70
-
Prosjektgruppen la også planer for videre arbeid, og blant de arbeidsoppgavene som ble
planlagt, var oppdatering og ferdigstillelse av evalueringsskjemaene for vedlegg A
(transportnett), B (teletrafikktjenester), G (samordnet kommunikasjon) og H (telefonidrift).
Av referatet fra prosjektgruppemøtet fremgår også at forhandlingene ble besluttet frosset i
én uke fra 16. mars som følge av vurderingene omkring BKKs rolle i konkurransen. Dette
forholdet omtales nærmere i kapittel 16. Som følge av pausen i forhandlingene ble alle
stående frister til leverandørene utsatt i tilsvarende grad, og den planlagte rapporteringen til
styringsgruppen 19. mars ble utsatt.
Leverandørene ga sin tilbakemelding i tidsrommet 24. mars til 27. mars. Atea ga sin
tilbakemelding 24. mars, Ergo Group ga sin tilbakemelding 25. mars og Telenor ga sin
tilbakemelding 27. mars.
I referat fra møte i forhandlingsgruppen 30. mars 2009 ble det opplyst om at avklaringene
relatert til BKKs rolle i konkurransen ikke var klare, men at prosjektgruppen uansett skulle
fortsette å evaluere tilbudene. Hovedpunktene i tilbakemeldingene fra Atea og Ergo Group
oppsummeres slik:
”1.

Telenors tilbud ble vurdert som vesentlig dyrere enn tilbudene fra de to konkurrerende
leverandørene, uten at Telenors tilbud utmerket seg på tildelingskriteriene ”kvalitet” og
”funksjonalitet”. Av denne grunn anbefalte forhandlingsgruppen at styringsgruppen
besluttet å fortsette forhandlingene kun med Atea og Ergo Group.
Prosjektgruppen ble gitt oppgaven med å utarbeide forslag til begrunnelse for
innsnevringen av forhandlingene. Videre ble prosjektgruppen gitt oppgaven med å
utarbeide en detaljert evaluering av tilbudene fra Atea og Ergo Group til
styringsgruppemøtet 1. april 2009.
Følgende arbeidsplan for neste forhandlingsrunde og videre fremdrift ble fastsatt i
forhandlingsgruppens referat:
”Telefonidriftsprisene (før og etter overgang til IP), samt investeringskostnader for
overgang til IP, skal gjennomgås nærmere. Evalueringsarkene for tjenesteområdene
transportnettverk og internettaksess (vedlegg I.A), teletrafikktjenester (vedlegg I.B),
samordnet kommunikasjon (vedlegg I.G), og telefonidrift (vedlegg I.H) skal fylles
inn. Videre oppdateres alle evalueringsarkene etter tilbakemeldingen i den første
forhandlingsrunden. Agendaen for andre forhandlingsrunden skal også forberedes.
Forhandlingsgruppen ønsker å gjennomføre andre forhandlingsrunden i uke 17 hvis
situasjonen relatert til BKK Marked tillater det. Som i første forhandlingsrunden
skal hver tilbyder få på forhånd et brev med spørsmål som besvares skriftlig før
forhandlingene og agendaen for diskusjonene i møtet.”
I lysbildepresentasjonen som ble fremlagt i forhandlingsgruppemøtet 30. mars angis
følgende mulige fremdriftsplan:
• Onsdag 1. april 2009: Brev til Atea vedrørende avklaringer og brev til Ergo Group
med spørsmål til andre forhandlingsrunde
• Tirsdag 7. april: Frist for tilbakemelding fra Atea vedrørende avklaringer og
planlagt utsendelse av spørsmål til Atea vedrørende andre forhandlingsrunde
• Tirsdag 14. april: Tilbakemeldinger fra Ergo Group på spørsmål til andre
forhandlingsrunde
71

72
• Fredag 17. april: Tilbakemelding fra Atea på spørsmål til andre forhandlingsrunde
• Uke 17 (20. til 24. april) andre forhandlingsrunde (med Atea og Ergo Group)
I e-post 30. mars 2009 kl 13:45 videreformidler Prosjektleder forhandlingsgruppens forslag
til vedtak til Prosjekteier:
"Bergen kommune, TTT-prosjektet velger å fortsette forhandlinger med to
leverandører, Atea og ErgoGroup. Telenor sitt tilbud, og tilbakemeldingene etter 1.
forhandlingsrunde, vurderes som vesentlig dyrere enn de andre tilbyderne. Både
enkeltelementer av Telenor sitt tilbud, og den totale kostnaden for Bergen
kommune ved å velge Telenor som leverandør er høyere. Videre evalueres ikke
Telenor sitt tilbud på kriteriene "Kvalitet" og "Funksjonalitet" bedre enn de andre
leverandørene. I sum vurderes Telenor sitt tilbud til det minst økonomisk
fordelaktig tilbudet til Bergen kommune for rammeavtale for leverering av
integrerte kommunikasjonstjenester, EØS 018-2008."
Styringsgruppen tok imidlertid ikke denne anbefalingen til følge. I styringsgruppemøte 1.
april 2009 ble det besluttet å gi alle tre leverandørene beskjed om å inngi oppdaterte tilbud
innen 22. april kl 12. Om videre fremdrift etter mottatte tilbakemeldinger, fremgår følgende
av referatet fra styringsgruppemøtet:
”Basert på disse tilbakemeldingene inviteres en eller flere leverandører til
nytt forhandlingsmøte i uke 18. Det vil om nødvendig bli avholdt nytt
styringsgruppemøte etter at tilbakemeldingene er mottatt.”
Prosjektleder sendte 1. april likelydende e-post til samtlige leverandører:
”Bergen kommune takker for deres tilbakemelding etter forhandlingsmøtet.
Dere gis anledning til å revidere deres tilbud med tilhørende oppdateringer og priser
innen onsdag 22. april kl 12.
I den forbindelse vil vi i inneværende uke sende ut noen konkrete spørsmål knyttet
til deres tilbud. Dere bes besvare disse spørsmålene innen samme frist.
Bergen kommune vil på bakgrunn av mottatte svar avgjøre hvem som inviteres til
nytt forhandlingsmøte i uke 18.”

16 Håndteringen av BKKs rolle som underleverandør
16.1 Tidslinje som viser hendelsesforløpet
73

16.2 Håndtering internt i Bergen kommune
Samme dag som Bergensavisen trykket den første artikkelen om Bergen kommunes
eierskapsmelding og eierskapsmeldingens betydning for BKK, ble A bedt om å utarbeide et
notat som beskrev situasjonen i konkurransen og de ulike leverandøralternativene.
Leder av styringsgruppen har i samtale med G-Partner forklart at han anså det nødvendig å
ta problemstillingen uformelt opp med byrådet og be om en tilbakemelding på hvordan
situasjonen skulle håndteres. Det var viktig at Byrådet ikke ble satt i en vanskelig situasjon,
men samtidig var man midt i en anskaffelsesprosess som måtte håndteres riktig.
Henvendelsen til Byrådet skjedde under streng konfidensialitet.
A omtalte notatet slik i en e-post han sendte 13. mars som svar på spørsmål fra D om
oppslaget i BA var relevant for TTT-anskaffelsen:
74
”Me (her inne) er bedne om ei utgreiing som blir byrådsnotat i løpet av dagen: Kva
er effekten av BKKs fibertilbod utbyggingsplanar for Ateas tilbod og konkurransen.
I neste omgang om det er alternative løysingar for Atea/BKKs deltaking, og så kjem
vel spørsmålet om konkurransen kan gjerast ferdig om Atea (via BKK) ev. må
trekkja seg.”
I notatet beskrev A forhandlingssituasjonen slik:
”Atea (BKK) og Telenor utgjør to relativt like konsortier, med unntak for teknologi,

75
leveransemodell og pris relatert til transportnettet. P.t. fremstår Atea som et klart
førstevalg blant disse to. Det antas at det er mulig å redusere prisene fra Atea
ytterligere, mens det kan være vanskeligere for Telenor å kunne komme opp med et
konkurransedyktig tilbud grunnet de store prisforskjellene.
ErgoGroup (TDC) utgjør det andre alternativet. Teknologien og leveransen fra TDC
er kjent og tilsvarer Telenors tilbud, og det antas at det er mulig å redusere noen av
priselementene tilbudt fra ErgoGroup.
For oppnåelse av best mulig funksjonalitet og kvalitet til riktig pris anses det som
viktig å kunne fortsette forhandlingene med både ErgoGroup og Atea. Med mindre
det skjer vesentlige endringer i Telenors tilbud, er de ikke å anse som en reell
forhandlingspartner.
NB! Det presiseres at dette notatet er skrevet midt i en forhandlingsrunde, slik at det
fremdeles er mulighet for store bevegelser hos leverandørene. Det er også flere
elementer ved tilbudene som må evalueres grundigere, samt at det er flere
avklaringer som må gjøres med partene før endelige konklusjoner kan trekkes.
ErgoGroup og Telenor baserer sin leveranse av transportnett i stor grad på SDSLteknologi
(kopper), mens Atea sammen med BKK Marked baserer sin leveranse på
utbygging av et fibernettverk til % av Bergen kommunes lokaliteter.”
Deretter vurderte A BKKs fibernettilbud. Han viste til at transportnettet og
teletrafikktjenestene utgjorde omkring 80% av kontraktsomfanget, og at transportnettet
alene utgjorde omtrent halvparten av totalkostnaden i tilbudet fra Atea med BKK som
underleverandør. Tilbudet om fibernett var basert på en betydelig utbygging av BKKs
totale nettverksinfrastruktur, og A antok at satsningen baserte seg på en lang
nedskrivingstid for infrastrukturinvesteringene og en vesentlig periode med underskudd i
driften.
A fremholdt videre i notatet at fiberteknologi er dyrere å etablere enn kobberbaserte nett,
men at teknologien gir fordeler når det gjelder drift og ytelse. Han påpekte imidlertid at
disse fordelene ikke ville gi utslag i konkurransen ettersom både fiber- og kobberbaserte
nett oppfylte kravene satt i konkurransegrunnlaget. A vurderte det slik at økonomien i den
tilbudte leveransen trolig baserte seg på fremtidig inntjening i privatmarkedet, samtidig
som han påpekte at det for privatmarkedet finnes ulike teknologier og aktører, slik at
effekten av BKKs satsning eller eventuelle uttreden av markedet vanskelig lot seg vurdere.
Konsekvensene for tilbudet ved en begrensning i eller avvikling av BKKs
bredbåndssatsning vurderte A slik:
”Atea/BKK vil ikke kunne opprettholde tilbudet om utvidet fiberdekning, eventuelt
vil det bli et tapsprosjekt for selskapet (finansiering via privatmarkedet faller bort).

76
Hvis BKK trekker seg fra konkurransen vil trolig også Atea måtte gå ut, da det er
BKK som er kvalifisert som nettverksleverandør.
Ved en begrensning som innebærer videreføring av dagens nettverksleveranser og
eksisterende infrastruktur, vil det kunne være mulig for selskapet å tilby en
leveranse mer i tråd med de to andre deltakerne, dvs. en kombinasjon av fiber- og
kopperinfrastruktur (hvor sistnevnte innebærer bruk av Telenors
telefoninfrastruktur, noe som i dag er tilfelle for flertallet av BKs lokaliteter).
I konkurransens aktuelle fase, hvor det kan se ut til å gå mot en siste runde mellom
Ateas og Ergo Groups konstellasjoner, vil det være uheldig hvis Atea/BKK trekker
seg fra konkurransen, da det er lagt opp til å oppnå en skjerping av tilbudenes
konkurransekraft (forbedret pris og ytelse) i løpet av denne fasen. Disse har så langt
levert de beste tilbudene.
Hvis Atea/BKK trekker seg, vil det stå igjen to leverandører. Deres plass vil da tas
av Telenor/Atea med TeleCom (som også inngår med Atea/BKK), slik at det er kun
transportnettleveransen fra BKK som skiller dette alternativet fra Atea/BKK. Disse
to gjenværende tilbyderne er begge er kvalifiserte og begge tilbudene dekker BKs
behov. Det vil derfor sannsynligvis være vanskelig å avlyse konkurransen med
saklig grunn.”
I dagene fremover utarbeidet Prosjekteier et forslag til byrådsnotat vedrørende BKKs
posisjon som underleverandør til Atea. Prosjekteier har opplyst at notatet ble utarbeidet på
oppdrag fra og i svært tett dialog med Leder av styringsgruppen. Prosjekteier sendte
utkastet videre til Leder av styringsgruppen 15. mars kl 19:26, og Leder av styringsgruppen
og Prosjekteier utvekslet utkast før Leder av styringsgruppen sendte et omforent utkast
videre til U i e-post samme dag kl 19:56. I oversendelsen skrev Leder av styringsgruppen:
”Hei U, vedlagt er utkast til notat til Byrådet. Basert på at ledermøtet i morgen er
kansellert, må vi be om et ekstraordinært møte snarest i morgen formiddag slik at
denne saken blir tatt videre. Prosjekteier og undertegnede deltar i dette møtet fra vår
side. Slik situasjonen er i TTT anskaffelsen nå er det kritisk at dette blir håndtert i
morgen formiddag. mvh Leder av styringsgruppen”
I utkastet til notat som ble oversendt U ble det anmodet om at TTT-prosessen ble stilt bero i
sju dager for å gi tilstrekkelig tid til avklaringer omkring BKKs rolle. Det ble videre
anmodet om at Byråd for finans, konkurranse og utvikling innkalte SKU og IKT
Forretningsutvikling til et møte for å avklare forholdet til BKK og videre løp i TTTanskaffelsen.
Konkurransesituasjonen ble omtalt i utkastet til notat. Innledningsvis beskrives de
konkurrerende tilbudene og konkurransesituasjonen på tilsvarende måte som i As notat.
Deretter gis det en vurdering av ønsket forløp i konkurransen:

77
”For oppnåelse av best mulig funksjonalitet og kvalitet til riktig pris anses det som
viktig å kunne fortsette forhandlingene med både ErgoGroup og Atea. Med mindre
det skjer vesentlige endringer i Telenors tilbud, er de ikke å anse som en reell
forhandlingspartner.
Det presiseres at dette notatet er skrevet midt i en forhandlingsrunde, slik at det
fremdeles er mulighet for store bevegelser hos leverandørene. Det er også flere
elementer ved tilbudene som må evalueres grundigere, samt at det er flere
avklaringer som må gjøres med partene før endelige konklusjoner kan trekkes.”
Etter en omtale av fiberteknologi vurdert opp mot kobberbasert teknologi basert på As
notat 13. mars, avsluttes redegjørelsen i utkastet til byrådsnotat slik:
”Slik situasjonen er for øyeblikket er det sannsynlig at Ateas tilbud, basert på
transportnettverk levert av BKK, er det alternativet IKT-Forretningsutvikling vil
innstille på ovenfor Byrådet. Ut i fra det som ble kjent gjennom Bergensavisen kan
dette være utfordrende.
Dersom det ikke er aktuelt for Bergen kommune å inngå avtale med Atea grunnet
underleverandøren BKK, er de å anse for ute av konkurransen. Telenor sitt tilbud er
så høyt priset at gjenværende alternativ er å allikevel inngå avtale med ErgoGroup
og TDC. Det vil sannsynligvis være vanskelig å avlyse konkurransen med saklig
grunn framfor å velge TDC.
Det kan muligens være et alternativ, dersom en leveranse basert på BKK sin
fiberutbygging ikke er aktuell, at man gir Atea mulighet for å revidere sitt tilbud
ved å bytte ut underleverandør av transportnett for å fortsatt være aktuelle i
konkurransen. Om dette er mulig, må utredes nærmere.”
U besvarte Leder av styringsgruppens e-post 15. mars kl 21:56 og skrev at hun hadde sendt
notatet til F, og at hun ville gå innom F før sistnevnte gikk i møte mandag kl 09:30. Til
dette responderte Leder av styringsgruppen i e-post kl 22:28:
”OK,
Det blir avgjørende for oss å få denne avklaringen i morgen. Telenor er inne i siste
forhandlingsrunde i morgen. Vi må agere umiddelbart etter dette med en melding til
leverandørene.”
Det ble avholdt et møte 16. mars hvor BKKs rolle som underleverandør ble drøftet. I møtet
deltok byrådsleder HH, ansvarlig byråd F, byråd G, Leder av styringsgruppen, og
kommuneadvokat II. Kommuneadvokaten ble trukket inn for å bistå i vurderingen av
BKKs rolle som underleverandør og for å foreta de nødvendige juridiske avklaringer.
II ga i møtet beskjed om at han ikke kunne gi noe forsvarlig råd der og da, men at de
juridiske sidene av saksforholdet ville bli utredet nærmere.

Leder av styringsgruppen har forklart at F i møtet opplyste at det var uaktuelt at kontrakt
ble inngått med Atea med BKK som underleverandør med en slik leveranse som var
tilbudt. Leder av styringsgruppen har videre forklart at administrasjonen ble instruert
politisk om å sørge for at BKK ble fjernet som underleverandør, og at F også ved senere
anledninger har gitt uttrykk for at BKK skulle fjernes som underleverandør til Atea. F har i
samtale med G-Partner forklart at hun kan ha uttalt at det var uaktuelt å inngå kontrakt med
Atea med BKK som underleverandør, men at en slik uttalelse i så fall har vært gitt som en
politisk ytring, og at det må ha gått klart frem at standpunktet skulle forstås med de
begrensninger som fulgte av anskaffelsesregelverket.
I prosjektgruppemøte 17. mars ble prosjektgruppen orientert om situasjonen, og det ble
avtalt at forhandlingene skulle fryses i én uke fra og med mandag 16. mars. Alle stående
frister ble utsatt i dette tidsrommet og planlagt rapportering til styringsgruppen 19. mars ble
også utsatt.
Leverandørenes tilbakemeldinger etter første forhandlingsrunde ble gitt i tidsrommet 24.
mars til 27. mars. Atea ga sin tilbakemelding 24. mars, og Ergo ga sin tilbakemelding 25.
mars. I e-post til Prosjekteier og Leder av styringsgruppen 24. mars 2009 videresendte
Prosjektleder tilbakemeldingen fra Atea vedrørende BKKs posisjon som underleverandør,
og Prosjektleder ga samtidig følgende vurdering:
Prosjekteier besvarte denne e-posten senere samme dag og ba Prosjektleder lage et utkast
til notat fra Leder av styringsgruppen til Byråden som oppsummerer status i konkurransen.
Prosjekteier ba også Prosjektleder utarbeide en beregning på om det innenfor vektingen
1/3, 1/3, 1/3 kunne aksepteres en prisdifferanse lik den som forelå mellom tilbudene fra
Ergo Group og Atea med Telenor som underleverandør. Prosjektleder besvarte denne eposten
kort tid etter:
78
”Gi meg litt tid, så sender jeg notatet. Slik det nå foreligger (det mangler litt
evalueringsinfo, samt at innspill etter forhandlingsmøtene ikke er lagt inn), er det
ikke stor forskjell på de to alternativene på kvalitet/funksjonalitet. Selv om Atea
m/Telenor vil være ca % dyrere på WAN'et enn Ergo ( ), jevnes denne

79
forskjellen ut, slik at de vil være nokså like (avhengig av modellvalg, og hva Ergo
kommer med av forhandlingsutspill i morgen). Med mindre det er veldig viktig å få
dette av gårde i dag, vil jeg anbefale å vente til svaret fra Ergo foreligger i morgen.”
Prosjekteier og Leder av styringsgruppen ble deretter enige om å gi Prosjektleder tid til å
innarbeide svaret fra Ergo Group i notatet.
Ergo Group ga sine tilbakemeldinger 25. mars kl 11:59. Prosjektleder sendte følgende epost
til Prosjekteier og Leder av styringsgruppen kl 14:19:
”Hei, Her er et utkast til notat som avtalt. Det er fremdeles noen forbehold rundt
priser etc., men hovedtrekkene er klare. Det er naturlig nok endel rom for tolkninger
her, det får være opp til dere hva dere ønsker å fremføre. Slik jeg ser det;
- Atea er klar over – først og fremst via media – situasjonen BKK Marked kan
komme i, men da de allikevel fremholder sitt opprinnelige tilbud med BKK Marked
som underleverandør, kan det forstås slik at de har tillit til at den utbyggingsplanen
som er fremsatt videreføres i en eller annen form (BKK Marked eller kjøperen av
hele eller deler av BKK Marked/fibersatsingen).
- Atea ser at deres tilbud med Telenor er vesentlig mindre konkurransedyktig enn
med BKK Marked, men håper på muligheten til å "hoppe på igjen" om BKK
Marked blir en umulighet å få gjennom i Byrådet
- Atea fortsetter å presse prisene ned, og vil på den måten kunne sette press på oss
til å velge dem, evnt. øke sine muligheter til å gå KOFA/rettens vei med en klage.
- Vi bør få en avklaring på om vi kan forvente en reell likebehandling basert på den
informasjon som er fremsatt i kvalifikasjon og tilbudsfasene (dette er egentlig siste
kulepkt i notatet)
- Telenor har sannsynligvis forstått at de ikke er en del av hovedtilbudet på WAN
fra Atea, slik at konkurransen der er like (lite!) reell som den var.
Gi meg en lyd om dere trenger mer info. Vi jobber videre med å plukke detaljene på
det vi har så langt.”
I statusoppdateringen skrev Prosjektleder følgende om tilbakemeldingen fra Atea og Ergo
Group:
”Med de prisene som foreligger nå (Telenor er ikke oppdatert!), vil et tilbud fra
Atea med BKK være (før/etter
overgang til IP-telefoni), og ca lavere enn Telenor.
Forskjellen på Atea m/BKK og Atea m/Telenor er følgelig ca. i året.”

Kort tid etter oversendte Prosjektleder regneark med oppdaterte priser fra Ergo Group og
Atea til Prosjekteier, og kl 16:48 oversendte Prosjektleder en ny utgave av notatet til
Prosjekteier og Leder av styringsgruppen med kopi til A. Etter at Prosjekteier ba
Prosjektleder om å lime dokumentet inn i e-posten slik at han kunne lese det fra
mobiltelefonen, oversendte Prosjektleder dokumentet på ny med følgende påtegning:
80
”Hei, Du får vurdere om du vil ha med siste pkt i ’tilbudene’ og siste pkt i
’forhandlingsposisjon’.... Gi meg en tilbakemelding om du trenger mer.”
Følgende tekst inngår i statusoppdateringen:
”Tilbakemeldinger fra leverandørene
Pr. 25. mars har Atea og ErgoGroup levert tilbakemeldinger etter 1.
forhandlingsmøte. Telenor har frist frem til 27. mars for sine tilbakemeldinger.
Atea leverte tilbakemeldinger som avtalt, hvor de viderefører tilbudet fra sin
underleverandør BKK Marked på transportnettjenester.
Sammen med sin tilbakemelding vedlegger Atea også et brev hvor de fremholder at
Atea også kan tilby transportnettjenester fra Telenor på samme betingelser som det
Telenor tilbyr Bergen kommune direkte, men med rabatt. Atea fremsetter at
den prisen ikke er mulig å forhandle videre ned grunnet reguleringsbestemmelser
fra Post- og teletilsynet.
Prosjektgruppen har, slik jeg forstår det, ikke anledning innenfor gjeldende
regelverk til å vurdere parallelle tilbud fra samme leverandør. Skal tilbudet med
Telenor som leverandør av transportnettjenester evalueres, må tilbudet med BKK
Marked trekkes. Alternativt må prosjektets styringsgruppe ta stilling til muligheten
for å fremsette dette som et reelt alternativ.
ErgoGroup leverte tilbakemeldinger som avtalt. ErgoGroup setter ned prisen
ytterligere på drift av telefonisentraler, samt på teletrafikktjenester.
Tilbudene
Med de prisene 52 som foreligger nå, vil et tilbud fra Atea med BKK være
lavere pr. år enn Ergo, og ca lavere enn Telenor.
Atea med Telenor som leverandør av transportnett vil være høyere enn
Ergo, og ca. lavere enn Telenor sitt tilbud.
Forskjellen på Atea m/BKK og Atea m/Telenor er følgelig ca. i året.
52 Beregnet basert på full overgang til IP-telefoni

81
Det gjenstår fremdeles en del arbeid på evalueringene/forhandlingene knyttet til
tildelingskriteriene kvalitet og funksjonalitet, og i hvilken grad forskjeller der kan
forsvare prisdifferansen på 53 5
av totaltilbudet.
Bergen kommunes forhandlingsposisjon
Da Atea fremholder sitt tilbud med BKK Marked er Bergen kommunes
forhandlingsposisjon avhengig av leverandørenes tillit til at Atea med BKK Marked
fremdeles er et reelt alternativ.
Da Atea har valgt å videreføre sitt tilbud med BKK Marked har vi anledning til å
fortsette med Atea og Ergo, mens videre forhandlinger med Telenor avsluttes. For å
lykkes med denne strategien, må både Atea og Ergo ha tillit til at BKK Marked
utgjør et reelt alternativ.
Styringsgruppen kan også ta stilling til om det er anledning til å vurdere Atea
m/Telenor som et reelt alternativ, eventuelt om det må bes om en bekreftelse fra
Atea hvilket tilbud de fremsetter.
Slik det fremstår p.t. vil forholdet mellom tilbudene på tildelingskriteriene
kvalitet/funksjonalitet og pris gi reell konkurranse mellom Atea m/Telenor og
ErgoGroup. Det gjenstår avklaringer på flere av områdene (som vil kunne gies i
neste forhandlingsrunde) for å gi et nøyaktig bilde, spesielt knyttet til et eventuelt
tilbud fra Atea m/Telenor (hva er utgangspunktet for rabatten?)”
Samme dag sendte Prosjekteier et nytt utkast til byrådsnotat til Leder av styringsgruppen
for gjennomgang. Leder av styringsgruppengjorde noen mindre justeringer og returnerte
dokumentet til Prosjekteier sammen med et spørsmål om dokumentet også skulle
oversendes II til gjennomgang. Prosjekteier har vist til at grunnen til at Leder av
styringsgruppen kun foretok mindre endringer i notatet før videresendelse, var at notatet ble
utarbeidet på hans instruks og i tett dialog med h am, både på telefon, SMS og MSN.
Under utarbeidelsen av notatet diskuterte også Prosjekteier og Leder av styringsgruppen
situasjonen på MSN. Leder av styringsgruppen beskrev situasjonen som håpløs, og sa det
var vanskelig å vurdere hvilken strategi som var den riktige. Alternativene Leder av
styringsgruppen skisserte var:
”Alt 1: Atea/BKK står og den fremmes til byråd
Alt 2: Atea blir ’bedt’ om å levere med Telenor, men her er vi på tynn is..”
Til dette svarte Prosjekteier at de ikke kunne gjøre noe annet enn å presentere alternativene
for byrådet og be om eventuelle tilbakemeldinger eller kommentarer. Leder av
styringsgruppen repliserte at byrådets mening ikke ville endre situasjonen så lenge Atea sto
53 ErgoGroup vs Atea m/Telenor
54 Atea m/BKK vs ErgoGroup

ved BKK, og at man da måtte ”instruere” Atea indirekte til å endre underleverandør, noe
som ville føre til at risikoen steg betydelig. Prosjekteier svarte da at de kunne få et signal
fra byrådet om at kvalitet ble vektet maksimalt innenfor rammene i forespørselen, for å
åpne for valg av et tilbud som var høyere i pris. Leder av styringsgruppen bemerker
da at dette forutsetter at Atea endrer underleverandør.
I samtale med G-Partner har Prosjekteier forklart at denne diskusjonen henspeiler på at
Ateas tilbud ville blitt dyrere enn dersom Telenor hadde overtatt BKKs underleveranse, og
at sannsynligheten var stor for at Atea da ville bli dyrere enn Ergo. Bergen kommune
kunne ikke pålegge Atea å bytte underleverandør for så å velge konkurrenten på grunn av
lavere pris. Derfor måtte man se på hvilket spillerom man hadde i en slik situasjon. Dette
handlet ikke om å nedprioritere TDC, men om å rydde opp i situasjonen som var skapt
fordi politikerne ikke ønsket BKK. Normal forretningsetikk tilsier at Bergen kommune
ikke kan pålegge en leverandør å bytte underleverandør for så å straffe leverandøren for
byttet i etterkant.
Leder av styringsgruppen har forklart at hans alternativ 2 var skissert som et svar på det
politiske ønsket om å fjerne BKK som underleverandør til Atea.
Senere samme dag sendte Prosjekteier utkastet til II pr e-post med følgende
oversendelsestekst:
82
”Hei II! Leder av styringsgruppen og jeg har utarbeidet et utkast til notat til Byrådet
i forbindelse med TTT, basert på de siste dagers hendelser. Hadde satt stor pris på
om du kunne lest igjennom og kommentert før vi sender det videre. Leder av
styringsgruppen og jeg er i Seattle, 8 timer bak Bergen, så hadde håpet du hadde
anledning til å se på dette i løpet av torsdagen.”
Deretter oversendte Prosjekteier utkastet til U sammen med en orientering om at utkastet
også er sendt Kommuneadvokaten for gjennomgang.
Det er gjort relativt omfattende endringer i utkastet til byrådsnotat sammenlignet med
tidligere versjoner. Etter en innledende tekst hvor det redegjøres for bakgrunnen for TTTprosessen,
hvilke leverandører som deltar i konkurransen, og hvilket arbeid som er gjort,
redegjøres det for utfordringene knyttet til BKKs rolle som underleverandør. Deretter gis
det følgende beskrivelse av konkurransesituasjonen og mulige handlingsalternativer:
”På bakgrunn av første runde med forhandlinger er situasjonen pr. i dag slik:
Tilbyder Total pris (ved Kvalitet (foreløpig
overgang til IP) vurdering)
Atea m/ BKK Best
Ergo m/ TDC Som i dag
Atea m/ Telenor Noe bedre enn i dag
Telenor Noe bedre enn i dag

83
Gitt dette bildet er Telenor, som direkte leverandør, ute av konkurransen og det
gjenstår to alternativer; Atea og ErgoGroup.
Under normale omstendigheter ville det da være helt naturlig å fullføre
evalueringen av tilbudene og sluttføre forhandlingene for så å fremme en innstilling
til Byrådet om valg av den leverandøren som er vurdert best i forhold til kriteriene
gitt i forespørselen. I denne saken tyder alt foreløpig på at det vil bli Atea med BKK
som underleverandør på transportnett.
Gitt de særskilte omstendighetene i denne saken vil vi forsøke å redegjøre for de
ulike potensielle utfallene.
Figuren nedenfor forsøker å vise risiko og fordelaktighet knyttet til de fire ulike
alternativene som for øyeblikket er identifisert.

F
o
r
d
e
l
a
k
t
i
g
h
e
t
84
ErgoGroup
Kansellering
Telenor
Risiko
Atea m/
Telenor
A Atea med BKK som underleverandør av transportnett
Dette vil være det objektivt sett riktige valget basert på evaluering av kravene i
konkurransegrunnlaget.
Dette valget innebærer at BKK påtar seg en vesentlig forpliktelse i forhold til å bygge
ut fibernettverk i Bergen da tilbudet innebærer opp i mot fiberdekning på alle
kommunale bygg. Dette vil være motstridende i forhold til Byrådets holdning som eier i
BKK i forhold til selskapets satsning på bredbåndsutbygging.
B Atea med Telenor som underleverandør
Atea m/
For at dette skal være et reelt alternativ å vurdere vil Kommuneadvokaten vurdere
hvorvidt vi kan vurdere to alternative tilbud fra en leverandør da det er lite trolig at
Atea selv, uten formelle signaler fra Bergen kommune, vil trekke sitt opprinnelige
tilbud med BKK som underleverandør.
Gitt at Kommuneadvokaten enten finner at Bergen kommune kan vurdere to alternative
tilbud fra en leverandør – eller at Atea mot formodning på eget initiativ trekker sitt
opprinnelige tilbud med BKK som underleverandør – vil det gi Bergen kommune
ytterligere ett alternativ å vurdere.
Dette alternativet, Atea med Telenor som underleverandør på transportnett, vil gi noe
bedre tjenestekvalitet enn hva vi har i dag – og i forhold til hva ErgoGroup tilbyr – til
BKK

85
en noe høyere kostnad enn ErgoGroup. Kostnadsforskjellen mellom ErgoGroup og
Atea med Telenor utgjør om lag – en prisdifferanse som kan
rettferdiggjøres gitt den bedre tjenestekvaliteten som tilbys fra Atea.
Det presiseres at dette er basert på de foreløpige vurderingene som er gjort, og ikke
nødvendigvis representerer en endelig vurdering.
Risikoen ved et slikt valg er et spørsmål Kommuneadvokaten nødvendigvis må vurdere
nærmere, men gitt den seneres tid medieomtale omkring BKK – og det faktum at det i
markedet er godt kjent at Byrådet er negativt innstilt til TDC – gjør at det ikke er
usannsynlig at ErgoGroup vil rette ett søksmål mot Bergen kommune.
C ErgoGroup med TDC som underleverandør på transportnett
Den foreløpige vurderingen av ErgoGroups tilbud viser at de er dårligere på kvalitet og
dyrere enn Ateas tilbud basert på BKK som underleverandør.
Også her er det naturlig å anta at det er en reel mulighet for søksmål mot Bergen
kommune, men i dette scenariet fra Atea – og eventuelt BKK. Hvis vi ikke velger det
tilbudet som er både best på kvalitet og på pris vil de kunne ha en svært god sak. Det
må også tas med i betraktningen at Atea, basert på senere tids mediedekning, vil anta at
det ligger føringer bak valget som ikke vil være i tråd med lov om offentlig
anskaffelser. Igjen er dette noe Kommuneadvokaten må vurdere.
D Telenor
Dette alternativet er så mye dyrere, og har ikke noen vesentlige kvalitetsfordeler, slik at
det ikke representerer noe reelt alternativ. Telenor vil således bli meddelt at de ikke
lenger er del av konkurransen.
E Kansellering av konkurransen
Det synes usikkert om det foreligger gyldig grunn til å kansellere konkurransen. Dette
er noe Kommuneadvokaten eventuelt må vurdere nærmere.
Dersom Bergen kommune skulle ha gyldig grunn til å kansellere konkurransen har vi
en betydelig utfordring ovenfor dagens leverandør, TDC. Avtalen er utløpt og kun
midlertidig forlenget i påvente av utfallet av denne konkurransen. En kansellering og ny
utlysning vil ta ca 1 år. Det innebærer at det må fremforhandles minst en 1,5-2 års
kontrakt med TDC om fortsatt leveranse av tjenester mens anskaffelsen pågår, og gitt
situasjonen Bergen kommune da er i vil det ventelig være et helt annet kostnadsbilde
enn det vi har i dag. Dette vil medføre betydelig merkostnader uten at det kan anslås nå
hvor stor merkostnad dette vil utgjøre. En ny anskaffelse vil også i seg selv medføre
vesentlige kostnader, i tillegg til de kostnadene som allerede er påløpt. Dette anslås
samlet til 4-5 MNOK.”

Etter denne gjennomgangen avsluttes notatet slik:
86
”Dette innebærer at med mindre Byrådet har andre momenter som skal tas med i
vurderingen vil det bli fremmet en sak for Byrådet hvor det innstilles på å inngå
avtale med Atea med BKK som underleverandør av transportnettjenester.”
Prosjekteier har i samtale med G-Partner bemerket at notatet ikke er ment som en grundig
gjennomgang av konkurransesituasjonen, og at notatet ble skrevet under tidspress fordi
man ønsket å understreke mulige problemer knyttet til BKKs rolle. Prosjekteier viste til at
han er kjent med at den grafiske fremstillingen av risiko og fordelaktighet er feil.
Prosjekteier har vist til at vurderingene i notatet er basert på innspill han fikk fra
Prosjektleder og A. I tabellen står det at Ergo leverer som i dag. Prosjekteier har vist til at
det i kontraktsperioden med TDC har vært stilt styrkede krav til leveransen, og at han
vurderte det slik at den tilbudte leveransen i TTT-anskaffelsen var samsvarende med nivået
i dag.
Prosjekteier har videre vist til at vurderingen av at Atea med BKK var best, var av
foreløpig karakter basert på at deler av leveransen fra Ergo Group rent faktisk var dårligere
enn tilsvarende leveranser fra Atea med BKK. Videre trakk Prosjekteier frem at det er
uomtvistelig at transportnett av fiber er bedre enn transportnett av kobber. Grunnen til at
vurderingen av tilbudene var såpass overordnet, var usikkerheten knyttet til bedømmelsen
av styrkeforholdet. Samtidig måtte det tas høyde for at vurderingene kunne endre seg.
Leder av styrinsgruppen har i samtale med G-Partner forklart at han antar at vurderingene
av tilbudene er gjort av Prosjekteier etter beste skjønn. Leder av styringsgruppen har videre
vist til at notatet var ment som et grunnlag for diskusjon, ikke et formelt dokument. De
vurderingene som Prosjekteier ga uttrykk for skulle danne grunnlag for en diskusjon i
Byrådet om BKKs rolle som underleverandør og de ulike scenarioene man kunne tenke
seg. Tematikken var ikke valg av tilbud, men valg mellom ulike underleverandører.
Hovedessensen i dokumentet var om Byrådet var åpne for å godta BKK som
underleverandør.
I en MSN-samtale mellom Prosjekteier og E 26. mars omtales også BKKs rolle i
konkurransen og utkastet til byrådsnotat. Prosjekteier fremholder at Atea med BKK som
underleverandør har revidert tilbudet, og han forklarer videre at denne
leverandørkonstellasjonen ikke bare er best på kvalitet, men også på pris. E viser på sin
side til at dette ikke trenger å være et problem siden de jobber med et vindu mot
bedriftsmarkedet.
II var opptatt med andre oppdrag da Prosjekteiers notat ble oversendt og responderte ikke
på e-posten. Prosjekteier oversendte derfor utkastet til advokat JJ og ba om en
tilbakemelding fra ham. I e-post 27. mars kl 14:43 skrev advokat JJ følgende:

87
”Jeg har kort sett gjennom notatet, og må bare konstatere at det vil være omfattende
arbeid å si noe konkret om de problemstillinger/ alternativer dere her skisserer.
Videre har vi tenkt gjennom situasjon og ser den slik: Atea er invitert til å delta på
konkurransens vilkår. Ingen andre hensyn enn tildelingskriteriene kan vektlegges.
Dette alene er avgjørende i forhold til anskaffelsesreglene.”
Advokat JJ ga deretter anbefalinger til hvilke forhold Bergen kommune burde be Atea ta
stilling til. Dette er nærmere omtalt i kapittel 16.3.
U besvarte Prosjekteiers oversendelse av utkastet til byrådsnotat i en e-post sendt 27. mars
kl 16:13:
”Hei! Jeg har diskutert saken med både F og HH og ber om at vi følger planen fra
før avreise til Canada. Det vil si å få Atea til å trekke avtalen med BKK slik at vi
kan vurdere Atea med Telenor som underleverandør. Telenor som direkte
leverandør er ute av bilde etter som jeg skjønner. Mvh U”
U har i samtale med G-Partner forklart at F ikke var komfortabel med BKKs rolle som
underleverandør og de mulig kryssende interessene knyttet til Bergen kommunes utøvelse
av rollen som eier og innkjøper. U mener denne e-posten er tatt ut av sin sammenheng, og
at den uansett ikke skal forstås som et direktiv til anskaffelsesprosessen. Hun viser til at epost
er en uformell kommunikasjonsform, og at det må ha vært klart for mottakerne at man
ikke kunne legge det samme i denne e-posten som i et utredet saksdokument. U var ikke
dypt inne i denne prosessen, og hun syntes det var litt rart at hun ble trukket inn i denne
fasen. Eventuelle uklarheter knyttet til e-posten har hun forklart at skyldes henne selv, ikke
de signalene hun fikk fra politikerne.
Prosjekteier har vist til at Us budskap i e-posten ble formidlet muntlig av U til Leder av
styringsgruppen og Prosjekteier både før og etter at e-posten ble sendt. Han har også vist til
at e-post var kommunikasjonsformen U benyttet overfor ham. Prosjekteier har videre
forklart at U på dette tidspunktet var godt inne i saken gjennom de orienteringer og
diskusjoner hun i uken før hadde med Leder av styringsgruppen
I e-post sendt samme dag kl 19:22 fra Prosjektleder til Prosjekteier med kopi til Leder av
styringsgruppen og R ( ), gjengir Prosjektleder informasjon fra Bergens Tidende om
styremøte i BKK:
”Utsatte avgjørelsen til mai
Styret i selskapet utsatte i dag avgjørelsen. Etter en svært lang diskusjon gikk styret
inn for å vente med avgjørelsen til neste møte i mai. – Vi er veldig tilfreds med
vedtaket, sier G. Byrådet går inn for å ta 1,5 milliarder kroner av egenkapitalen ut
av BKK over en treårsperiode. BKK-ledelsen har drevet hektisk lobbyvirksomhet
for å stoppe planene, foreløpig uten hell.”

Bergen kommunes håndtering av tilbudet fra Atea med BKK som underleverandør omtales
i MSN-samtale mellom Prosjekteier og E 30. mars.
Etter samtalen
videreformidlet Prosjekteier tilbakemeldingen fra kommuneadvokaten v/advokat JJ, og
Prosjekteier ga deretter E sin vurdering av situasjonen:
88
” Så valgene er A) Velge ATEA/BKK – og få trøbbel som eier B) Velge
ATEA/Telenor – og bli saksøkt av Ergo og/eller BKK for positiv og negativ
kontraktsverdi fordi vi har direkte påvirket prosessen C) Velge Ergo/TDC – og bli
saksøkt av Atea for positiv og negativ kontraktsverdi fordi vi har direkte påvirket
prosessen og vektlagt kriterier utenfor anskaffelsen.”
Etter noe ordveksling om fordeler med fiberkabler sier Prosjekteier følgende:
”Løsningen er å få ’skriftlig’ beskjed fra byrådet om at de, selv om det kan ha
konsekvenser, ber oss om å uformelt kontakte Atea for at de skal trekke BKKtilbudet
– mot en garanti om at de blir valgt.”
Prosjekteier har forklart til G-Partner at det her henvises til fremgangsmåten dersom
Byrådet besluttet å utelukke BKK fra konkurransen. Prosjekteier har fremholdt at en slik
fremgangsmåte ville være uakseptabel, og at Byrådet da måtte gi tydelige direktiver hvor
de tok ansvar. Han har videre vist til at man på dette tidspunktet visste at Ateas tilbud ikke
ville bli konkurransedyktig på pris dersom BKK ble byttet ut med Telenor. Forretningsetisk
ville dette være et problem fordi man ikke kunne pålegge Atea å bytte underleverandør for
deretter å straffe dem for byttet. Prosjekteier har understreket at det ville være uaktuelt for
ham og Leder av styringsgruppen å fremme en innstilling som de visste var feil. De kunne
derimot fremmet en innstilling som sa at Ergos tilbud var best, men at andre, tungtveiende
hensyn ble tillagt avgjørende vekt slik at man likevel valgte Atea. Han har videre forklart at
dette scenariet var bakgrunnen for at temaet erstatningsansvar ble trukket frem. I en slik
situasjon ville et erstatningssøksmål fra Ergo vunnet frem. Samtidig ville et søksmål fra
Atea også fått medhold dersom Ergo ville blitt valgt.
16.3 Dialog med Atea angående BKKs rolle som underleverandør
Samtidig med prosessen internt i Bergen kommune var kommunen i dialog med Atea
angående BKKs rolle som underleverandør i tilbudet.
I brev 19. mars 2009 skrev T (Atea) følgende:
”Vi viser til deres kvalifisering av Atea Norge AS (heretter kalt Atea) med
underleverandører i dette anbud.

89
Atea som forhandlingspart i TTT-anbudet, prekvalifiserte både BKK Marked og
Telenor innen transportnett.
Med bakgrunn i dette, ønsker Atea å avklare at vi står fritt til å justere innen nevnte
delbesvarelse i henhold til prekvalifiseringen slik Atea finner det hensiktsmessig
innen fristen utløper 24.03.09 kl 12:00.”
Brevet ble oversendt Prosjektleder pr e-post, og T ba samtidig om en raskest mulig
avklaring og tilbakemelding på de forhold som tas opp. Fristen det ble vist til er fristen for
tilbakemeldinger etter første forhandlingsrunde.
De juridiske sidene ved henvendelsen fra Atea ble vurdert internt i kommunen. I e-post
sendt Prosjektleder med kopi til Leder av styringsgruppen og Prosjekteier samme dag kl
12:19 skrev I:
”Hei
Det var oppklarende å få over brevet. Rask gjennomgang av
kvalifikasjonsgrunnlaget bekrefter det som er sagt vedrørende kvalifisering av
Telenor innen transportnett. De har også sendt inn dokumentasjon (uavhengig av
våre føringer). Jeg kan ikke se at det foreligger noen juridiske hinder for å gi Atea
en mulighet til å ende sitt tilbud slik de ber om.
Utgangspunktet er at de er bundet av det tilbudet som foreligger. Når vi antar at et
revidert tilbud både økonomisk og kvalitetsmessig vil bli dårligere kan vi avstå for å
åpne for dette. Vi innskrenker også konkurransen ved at Atea og Telenor som
hovedleverandører blir "like". Problemene i saken ligger på moralsk/politisk nivå.
Det er kommunen som har kludret saken til og som derfor har medvirket til at
situasjonen har oppstått. Det er derfor "tidspunktet" som skaper problemer. BKK
har ikke trukket sin bredbåndsatsing (det kan ikke Byrådet gjøre). Spørsmålet blir
videre om BK med sine aksjer vil få de resterende eierne med på dette ??? Dette får
vi ikke vite nå. Står vi hardt på at de ikke gis anledning til å bringe inn Telenor som
ny underleverandør og BKK om noen måneder avslutter sin bredbåndsatsing, vil jeg
tro at Atea vil kunne heve en eventuell avtale under henvisning til avtalelovens §36.
Da er vi like langt .... Dette er derfor ikke helt enkelt. Ved å gi de det de ber om gir
vi avkall på et tilbud som er en viktig brikke i denne konkurransen. Dersom vi gjør
det skriver vi en bekreftelse på brevet av i dag. Dette var i all hast. Ring meg gjerne.
I”
Prosjekteier fulgte opp med følgende e-post kl 12:53 som innspill til ordvekslingen:
”Hei!
Dersom det ikke foreligger juridisk hinder for å gi Atea denne muligheten synes jeg
vi bør gjøre det. At det eventuelt forringer kvaliteten på tilbudet fra Atea, så vil det
fremkomme – og få konsekvenser – under de videre evalueringene og
forhandlingene. Er absolutt ikke enkelt, men som du sier, ser jeg ikke at vi – av

90
hensyn til vår konkurransesituasjon – kan forhindre de i å gjøre dette. Hvem tar
beslutningen? I? Leder av styringsgruppen? Stor fordel om svaret går ut allerede i
dag. Mvh Prosjekteier”
Til dette bemerket I i e-post sendt kl 13:12 at hun gikk ut fra at Leder av styringsgruppen
fulgte opp spørsmålet og sørget for eventuelle avklaringer oppover i systemet.
A ga sitt syn på spørsmålet i e-post kl 13:24 til Prosjekteier og Leder av styingsgruppen,
med kopi til Prosjektleder:
”Hei! Her er mine betraktningar over situasjonen. Eg er samd i Is vurdering av at
Atea formelt er kvalifisert med både Telenor og BKK, og at dei slik står fritt til å
fordela nettleveransen mellom desse to som dei ønskjer. Me bør difor kort stadfesta
at Atea kan komma med nytt tilbod. Når det gjeld konsekvensane av dette på
konkurransesituasjonen, kan det svekka konkurransen noko. Situasjonen som
utløyser dette, har opphav i BK, og slik sett er truleg dette den minst vanskelege
måten å komma ut av uføret, og den med minst usikkerheit. Atea vil ut frå kva som
har skjedd i forhandlingane hittil, vita at det har lite for seg for dei å komma attende
med eit tilbod som er særleg svekka i høve til kor dei står i dag, det vil bare vera
sløsing med tida deira. Når dei då vel å trekkja inn Telenor på nettverk, må me difor
tru at dei reknar med å kunna vera konkurransedyktige. Telenor vil grunna
reguleringsregimet truleg stå friare prismessig i ein allianse under anna namn enn
som Telenor. Skulle det nye tilbodet vera dårlegare ville det vanskeleg kunna gå til
finalen. At me opnar for dette bør etter mitt syn også innebæra at me aksepterer at
eit nytt tilbod frå Atea erstattar dagens, uavhengig av korleis det nye i
utgangspunktet ser ut. Atea veit nok om stoda til å formulera eit best mogleg nytt
tilbod. Ein konkurranse mellom Ateas første og andrelag, kor eventuelt pris skal
vegast mot usikkerheit, vil elles flytta problemet attende til oss. Atea ønskjer å gje
sitt nye tilbod innafor gjeldande frist. Får dei ei rask godkjenning, vil det medføra at
konkurransen ikkje misser særleg tempo i høve til planen. Helsing A”
Prosjektleder sendte 23. mars 2009 kl 10:19 en e-post til B og I, med kopi til C. I e-posten
skrev Prosjektleder følgende:
”Hei,
Hadde nettopp Atea sin bid-manager på telefonen.
De jobber (hardt!) med å sjekke ut mulighetene for å få Telenor inn på WAN i sitt
tilbud. Hvis de gjør det – til riktig pris – er det en del informasjon i selve tilbudet
som må endres/oppdateres.
Er det muligheter for å la oss godta overordnet informasjon til fristen i morgen kl
12.00, for så å be dem komme med detaljert Telenor-info ila uken?”

B bekreftet i e-post kl 12:24 at dette var i orden så lenge prisene var inkludert i den
”overordnede informasjonen”. Prosjektleder stilte deretter et oppfølgningsspørsmål om
Atea ved å skifte underleverandør til Telenor, måtte trekke tilbudet fra BKK. Til dette
svarte B at Atea var gitt anledning til å gjøre endringer innenfor rammen av sitt tilbud, og
at det var til hinder for at det ble etablert ”parallelle tilbud” fra Atea.
I e-post til KK og T 23. mars kl 12:56 opplyste Prosjektleder at Atea kunne ettersende
detaljinformasjon vedrørende sitt oppdaterte tilbud innen torsdag 26. mars kl 12.
Prosjektleder presiserte samtidig at informasjonen som ville bli oversendt til avtalt frist
tirsdag 24. mars måtte inneholde detaljert prisinformasjon og mest mulig informasjon om
teknisk/funksjonell løsning og utrullingsplan.
Atea ga 24. mars 2009 tilbakemelding på forhold fra første forhandlingsrunde. Samme dag
mottok Bergen kommune følgende orientering fra Atea v/KK og LL:
91
”Vi viser til deres brev oversendt pr. e-post 19. mars d. a. vedr. avklaring knyttet til
kvalifiseringsgrunnlaget for transportnett, med tilhørende bekreftelse på at Atea står
fritt til å justere tilbudet til dette innen frist for tilbakemelding, tirsdag 24. mars kl.
12:00.
I lys av mediedekningen omkring kommunens politiske ønsker for driften av BKK,
har Atea funnet det riktig å reagere på dette gjennom å etablere et bredere grunnlag
for videre forhandlinger.
Atea ønsker med dette å meddele BK, at Atea også kan tilby Transportnettjenesten
gjennom en underleverandøravtale med Telenor. Leveransen vil eventuelt være
underlagt de samme retningslinjer og kriterier som tilbudt gjennom Telenors direkte
tilbud til kommunen.
Ateas pristilbud på Transportnettleveranse med Telenor som underleverandør, vil
være underlagt rabatt på gjeldende tilbud fra Telenor. Grunnet regulatoriske
krav fra Post- og Teletilsynet ovenfor Telenors virksomhet, vil ikke Atea kunne
forhandle ytterligere på dette prisgrunnlaget.
Det er Ateas håp at dette alternativet har merverdi for BK.”
Prosjektleder videresendte denne tilbakemeldingen til forhandlingsgruppen med kopi til
Leder av styringsgruppen og Prosjekteier. Deretter ga A innspill til situasjonen i e-post
sendt Prosjektleder 24. mars kl 14:16:
”Hei prosjektleder!
Som me snakka om før helga, blir det eit problem for oss om Atea skal køyra med
to lag/tilbod, då hamnar det hjå oss å vekta risiko mot pris etc, og ev. klagerisiko. Så
langt eg kan lesa det dei skriv, er det planen deira:

92
"Atea ønsker med dette å meddele BK, at Atea også kan tilby Transportnettjenesten
gjennom en underleverandøravtale med Telenor. Leveransen vil eventuelt være
underlagt de samme retningslinjer og kriterier som tilbudt gjennom Telenors direkte
tilbud til kommunen."
Me må vel krevja at dei vel å fremja eitt av tilboda, og trekk det andre.
Skal me tolka det dei skriv om pris om å gjelda ein fast rabatt på det til ein kvar tid
beste Telenor tilbyd oss under eige namn?
"Ateas pristilbud på Transportnettleveranse med Telenor som underleverandør, vil
være underlagt rabatt på gjeldende tilbud fra Telenor. Grunnet regulatoriske
krav ..."
Elles var det framleis ein del inkonsistens og ting å gripa fatt i, men det ovanståande
må vera klart før me kan gå til finale med to leverandørar (med til saman to tilbod).”
Kommuneadvokaten ga også innspill til hvilke avklaringer som var nødvendig å få fra
Atea. I e-post 25. mars 2009 anmodet Prosjekteier om en uttalelse fra Kommuneadvokaten
til Prosjekteiers utkast til byrådssak (se nærmere omtale i forrige punkt).
Kommuneadvokaten hadde ikke anledning til å gi en vurdering av utkastet, men advokat JJ
ga i e-post 27. mars 2009 følgende tilbakemelding på behovet for avklaringer fra Atea:
”I relasjon til eierskapsmeldingen aktualiserer dette følgende problemstilling:
1.Forhandlingsteamet til Atea må gjøres oppmerksom på innholdet i
eierskapsmeldingen (At saken er gitt generell medieomtale er her ikke tilstrekkelig).
Eierskapsmeldingen sier at Byrådet konstaterer at avkastningskravet for BKK er for
lavt, og at nedstrømsaktivitetene isolert sett har gitt en negativ avkastning over tid.
Byrådet har der innstilt på at kommunens eierrådighet i BKK skal anvendes på en
bestemt måte.
2. Dernest må tilbudet til Atea avklares: er det en bindende forutsetning for tilbudet
at kommunen i generalforsamlingen til BKK vil utøve sin eierrådighet på en
bestemt måte eller står Bergen kommune her fritt. Denne avklaringen er det Atea
som må komme med, og den må foreligge skriftelig. Så langt jeg kan se bør denne
avklaringen finne sted før en trekker videre konklusjoner.”
I forhandlingsgruppemøte 30. mars diskuterte forhandlingsgruppen også Ateas situasjon i
konkurransen og spørsmålet om Atea var ansvarlig for sitt tilbud selv om det ble
eierskapsskifte eller nedlegging av BKKs bredbåndsaktiviteter. I en mulig fremdriftsplan
presentert under møtet var også generalforsamlingen i BKK markert.
Senere samme dag sendte Prosjektleder følgende oppdatering på e-post til prosjektgruppen:

93
”Hei, En liten status på TTT; Da det fremdeles er knyttet usikkerhet til BKKs
fiberutbygging, er vi litt på ’hold’ i forhandlingene i TTT.
Vi hadde møte i ’forhandlingsgruppen’ i dag, hvor vi innstiller på å fortsette
forhandlinger med Atea og Ergo. Styringsgruppen skal etter planene ta stilling til
det onsdag denne uken. Vi vil da også få en tilbakemelding på hvordan/når vi
fortsetter. Ambisjonene er å kunne ha en 2. runde med forhandlinger i uke 17. I
vedlagt power-point er det en liten oppdatering etter 1. runde forhandlinger. Ring
meg gjerne om dere har spørsmål.”
D ba i e-post samme dag om en forklaring på hvor ”Atea m/Telenor” kom inn i bildet.
Prosjektleder ga en tilbakemelding som D besvarte i e-post neste dag. D viste til at Atea
m/Telenor-konstellasjonen måtte gjennomgås på samme måte som de andre tilbudene. Han
fremholdt at Atea med Telenor som linjeleverandør i praksis ikke tilførte merverdi, men
kun risiko og kompleksitet ved leverandørskifte. Prosjektleder utdypet deretter at et tilbud
fra Atea med Telenor som linjeleverandør ikke ville bli realitetsbehandlet før det eventuelt
forelå et komplett tilbud som håndterte hele kompleksiteten knyttet til transportnettet. Han
viste videre til at det kun var gjort enkle beregninger for å se hvordan et eventuelt tilbud fra
Atea med Telenor som linjeleverandør ville ligge an rent økonomisk.
Samme dag gikk det ut et brev til Atea v/V, signert av U og Prosjekteier. I brevet ble det
opplyst om følgende:
”Atea AS har i sin besvarelse til EØS 018-2008 valgt å tilby infrastruktur for
transportnett til Bergen kommune gjennom sin underleverandør BKK. I den
forbindelsen ønsker Bergen kommune å gjøre Atea AS oppmerksom på at Bergen
kommune har en eierinteresse i BKK.
Byrådet vedtok nylig en eierskapsmelding hvor det blant annet fremgår at:
’Det er i den senere tid kommet signaler fra BKK om at selskapet ønsker å satse
ytterligere innenfor området telefoni og bredbånd. Det er byrådets oppfatning at
BKK i stedet må ha fokus på sin kjernevirksomhet og kjernekompetanse, som er
produksjon og distribusjon av elektrisk kraft. Byrådet vil med bakgrunn i svake
resultat fra nedstrømsaktivitene, samt betydelig høyere risiko knyttet til disse
virksomhetsområdene sammenlignet med kjernevirksomheten, derfor anbefale at
selskapet i størst mulig grad begrenser egen ressursbruk og kapital til disse
områdene i fremtiden.’
Selv om det må antas at kommunens eierrolle i BKK er alment kjent gjennom den
senere tids dekning i media, vil vi for ordens skyld meddele dette direkte overfor
Atea AS og vedlegger til orientering Byrådets eierskapsmelding hvor dette er
nærmere omtalt.
Det vil derfor være nødvendig for Bergen kommune å be om at Atea AS klargjør
om det er en forutsetning for det tilbud som nå er gitt at kommunen i

94
generalforsamlingen hos BKK utøver sin eierrådighet på en bestemt måte, eller om
Bergen kommunen her vil stå fritt.
Vi ber om en skriftlig tilbakemelding fra Atea på ovennevnte innen fredag 3. april
2009.”
Under utarbeidelsen av dette brevet diskuterte Prosjekteier og Leder av styringsgruppen
situasjonen på MSN. Prosjekteier fortalte om brevet og opplyste om at hvis Atea ikke
endret tilbudet, ville utfallet bli å sette prosessen i hvilemodus frem til etter
generalforsamlingen i BKK. Prosjekteier viste til at generalforsamlingen var i midten av
mai, og at generalforsamlingen ville gi en avklaring på om Bergen kommune fikk medhold
i sitt syn på bredbåndsutbyggingen til BKK, noe som igjen ville klargjøre premissene for
konkurransesituasjonen.
Styringsgruppen ble på sin side orientert om kontakten med Atea i anledning BKKs rolle
som underleverandør i styringsgruppemøte 1. april 2009.
Ateas tilbakemelding signert BBB ble oversendt i e-post fra V til Prosjekteier 2. april 2009.
V ba Prosjekteier videreformidle følgende brev til rette vedkommende:
”Viser til Deres brev av 30. mars angående besvarelse av nevnte med BKK som en
av flere underleverandører.
Atea har et langt og godt forhold til Bergen kommune. Vi ser Bergen kommune
som en meget spennende kunde det er utfordrende, og svært ønskelig å jobbe tett
sammen med også i årene som kommer. Vi er kjent for å være særdeles
kundetilpasset og ønsker å være så også i EØS 018-2008.
Vi setter pris på den redegjørelsen som gis, og merker oss kommunens tanker om
eierskapet i BKK.
I lys av den utsettelsen som ble kunngjort i går mht tilbudsfrist, vil Atea revurdere
den delen av vårt tilbud som bygger på BKK som underleverandør.
Atea ønsker ikke tvinge frem en bestemt eierrådighetsutøvelse på kommunens hånd
i den nært forestående generalforsamling i BKK.”
Prosjekteier videresendte samme dag Ateas tilbakemelding til U pr e-post med kopi til
Leder av styringsgruppen og Prosjektleder. I e-posten skrev Prosjekteier:
”Hei U!
Se vedlagte svar fra ATEA. Vi legger dette i BKSAK, unntatt offentlighet. Dette
betyr, så langt jeg kan tolke det, at vi innen 22/4 vil få et revidert tilbud fra Atea
basert på en annen underleverandør enn BKK.”

Tilbakemeldingen fra Atea på BKKs rolle som underleverandør ble gitt i brev fra BBB til
U 21. april 2009:
95
”Vi viser til Deres brev av 30. mars angående besvarelse av nevnte med BKK som
en av flere underleverandører, med Ateas tilsvar datert 2. april. Atea orienterte om
at vi ville revurdere den delen av vårt tilbud som bygger på BKK som
underleverandør. Atea vil kort informere om vår revurdering med tilhørende
konklusjon:
- Atea blir holdt juridisk ansvarlig til en eksklusivitetsavtale inngått
med BKK på et tidlig stadium i tilbudsprosessen.
- Det eksisterer ingen offentlig tilgjengelig informasjon som kan
forkaste grunnlaget for avtalen.
- Forretningsetisk er det ikke innenfor rammene til Atea å skulle søke
å unndra seg inngåtte avtaler.
Atea vil grunnet ovenstående måtte fremholde BKK som underleverandør.
Vi ser Bergen Kommune som en meget spennende kunde det er utfordrende, og
svært ønskelig å jobbe tett sammen med også i årene som kommer.
Det er vårt håp at Bergen Kommune anser Ateas tilbud best, og at vi på det
grunnlag kan se frem til et utvidet og godt samarbeid også gjennom EØS 018-
2008.”
17 Fasen frem mot andre forhandlingsrunde
17.1 Mulig avslutning av konkurransen etter tilbakemeldinger 22. april 2009
Som omtalt i kapittel 15.3 besluttet styringsgruppen 1. april 2009 å gi alle leverandørene
beskjed om å inngi oppdaterte tilbud innen 22. april kl 12. I e-post 2. april 2009 kl 11:55
med oppdateringer etter styringsgruppemøtet gir Prosjektleder følgende utdypning av
videre fremdrift som viser at også BKK-spørsmålet hadde betydning for den valgte
fremgangsmåten:
”I styringsgruppemøtet på onsdag ble det bestemt av vi gir samtlige 3 leverandørene
frist til 22. april med å komme med tilbakemeldinger på spørsmål fra oss. Den
utvidede fristen er gitt med tanke på å gi leverandørene mulighet til å gjøre
nødvendige oppdateringer av sine tilbud - også om det skulle bli endringer relatert
til BKK. Avhengig av tilbakemeldingene som kommer inn 22. april, vil vi innkalle
til forhandlingsmøte i uke 18 med to eller tre leverandører. Jeg tar en gjennomgang
av møtetidspunkter for oss for å reflektere disse endringene.”
Leverandørene fikk 3. april 2009 tilsendt spørsmål knyttet til sine respektive tilbud.

Endringene av forhandlingsforløpet gjenspeiles i prosjektleders ukerapport for uke 14 til
16. Prosjektleder viste i denne rapporten til at første milepæl var tilbakemeldingen fra
leverandørene 22. april, mens andre forhandlingsrunde var planlagt gjennomført i uke 18.
Prosjektleder sendte 15.april to møteinnkallinger til forhandlingsgruppen vedrørende
forhandlingsmøter i TTT-anskaffelsen. Et forhandlingsmøte med ErgoGroup var planlagt
28. april 11:00-13:00, mens et annet forhandlingsmøte (leverandør ikke angitt) var planlagt
29. april 09:00 – 16:00. I innkallingen til forhandlingsmøtet 29. april skriver Prosjektleder:
96
”Setter av tid/rom i påvente av tilbakemelding fra leverandører og SG
[styringsgruppen]”
Samtlige besvarte spørsmålene innen fristen, og Prosjektleder bekreftet mottak av
tilbakemeldingene og opplyste følgende om videre fremdrift:
”Vi planlegger å gi en tilbakemelding på videre fremdrift, og evnt. nytt møte, i
midten av neste uke.”
MM (Ergo Group) opplyste i e-post 23. april kl 13:26 om at det ved en feil var kommet
med en kostnad i prisskjemaet som ikke var relevant for kommunen. Han la samtidig ved et
nytt, oppdatert prisskjema.
Ved siden av å besvare spørsmålene som ble stilt, opplyste Atea som nevnt i kapittel 16.3
at de fastholdt bruk av BKK som underleverandør. I tillegg reduserte Atea tilbudsprisen.
Atea reduserte tilbudsprisen med ca kr pr år, blant annet ved å gi avslag i
prisen på enkelte obligatoriske priser i tjenesteområdet transportnettverk og internettaksess.
Ergo Group reduserte ikke tilbudsprisen i samme grad.
I e-post til forhandlingsgruppen (inkludert GG) med kopi til Prosjekteier 22. april kl 12:30
oversendte Prosjektleder leverandørenes tilbakemeldinger med følgende påtegning:
”Hei, Vedlagt finner dere tilbakemeldingene som vi fikk oversendt i dag. Fint om
dere ser gjennom og gir meg tilbakemelding på om det er spesielle ting vi trenger å
ta hensyn til her. Jeg lager en oppsummering, og etterhvert et forslag til
styringsgruppen for videre fremdrift.”
Prosjekteier var fra og med lunsjtider 22. april på tjenestereise i forbindelse med en LRGkonferanse
i Bilbao. Etter at han dro fra kontoret, ble Prosjekteier holdt orientert pr e-post
og pr telefon.
Dagen etter, 23. april kl 14:37, sendte Prosjekteier en e-post til Prosjektleder hvor han
skrev:
”Hei Prosjektleder!
Planen blir at Leder av styringsgruppen og jeg får ferdig evaluering av tilbudene fra
deg før helgen. Intensjonen er å sende opp innstillingen til Byrådet torsdag 30. april

97
om morgenen forutsatt at det ikke kommer uforutsette momenter opp i evalueringen
dere nå ferdigstiller.”
Prosjektleder videresendte denne e-posten til A kl 17:34.
Prosjekteiers e-post til Prosjektleder om fremdrift i prosessen ble besvart av Prosjektleder
23. april kl 23:41:
”Hei,
Kostdelen blir ferdig til i morgen. Jeg trenger endel innspill fra Innkjøp, A og N.
Gir deg en tilbakemelding ila dagen. Vi bør også vurdere å be de to beste
leverandørene om en siste tilbakemelding/forhandlingsmulighet”
Deretter sendte Prosjektleder kl 23:48 følgende e-post til B med kopi til C:
”Hei,
Har du/dere anledning til å få ferdig oppdatert evalueringen av leverandørene på
’innkjøpsdelen’? Jeg trenger et ferdig skjema som ligger til grunn for
protokollføringen hvis vi skal ta ut noen fra forhandlingene.
Prosjekteier ønsker en tilbakemelding i morgen, jeg er avhengig av input fra
innkjøp for å kunne forberede en innstilling… :)”
B har i samtale med G-Partner forklart at prosjektleder ringte henne og ga uttrykk for at det
ikke var grunnlag for å fortsette forhandlingene. I følge Johnsen skal Prosjektleder ha
ordlagt seg omtrent slik: ”Atea har gitt det de har og har ikke mer å gi.”
I samtale med internkontrollenheten har B forklart at hennes tilbakemelding til
prosjektleder var at forhandlinger skal skje i forhandlingsmøter, og at man i så fall måtte få
en bekreftelse fra Atea på at de ikke hadde mer å gi i et forhandlingsmøte. Prosjektleder har
på sin side forklart at det aldri var et reelt valg å avslutte konkurransen på dette tidspunktet
fordi man hadde mye å gå på i forhandlingene. Prosjektleder har videre vist til at
kommunen hadde bundet seg overfor leverandørene til å avholde flere forhandlingsrunder.
Prosjektleders statusoppdatering angående tilbud og konkurransesituasjon pr 22. april 2009
ble sendt Prosjekteier i e-post 24. april kl 12:49. Av statusoppdateringen fremgår følgende
om de samlede tilbudsprisene fra Atea og Ergo Group:
Med overgang til IP
Uten overgang til IP
Atea m/BKK Atea m/Telenor Ergo Group
I e-post til Leder av styringsgruppen 24. april kl 13:03 oversendte Prosjekteier statusen
utarbeidet av prosjektleder. E-posten gjengis i sin helhet:

98
”Se vedlagte status.
Atea er p.t. billigst både med og uten overgang til IP. Kvalitetsmessig er de mer
eller mindre likt. Dermed er situasjonen at vi med god samvittighet kan innstille på
Atea/BKK nå.
Med ett unntak, anskaffelsesgruppen mener det er mest fair at Ergo får en mulighet
til å komme på møte mandag for en siste sjanse til å revidere prisene sine siden det
kun har vært avholdt en forhandlingsrunde.
Jeg er ikke nødvendigvis uenig at det er fair, men har bedt om en vurdering av
hvorvidt vi juridisk er forpliktet til det. Akkurat nå er vi akkurat der vi ønsker å
være, og således vil det mest hensiktsmessige være som vi snakket om å sende opp
innstillingen neste uke basert på det vi har så langt. Det er liten grunn til å tro at vi
bedrer vilkårene fra Atea ved å ta en slik runde, det eneste vi vil oppnå er å redusere
eller eliminere prisforskjellen som innstillingen skal bygge på.
Hva tenker du?”
Prosjekteier har i samtale med G-Partner forklart at denne e-posten viser at han – med det
informasjonsgrunnlaget han hadde tilgang til utenfor kontoret – mente man var i en
situasjon hvor leverandørene var mer eller mindre like på kvalitet og funksjonalitet, Atea
var best på pris, og man kunne nå målet om å ha en innstilling klar innen 30. april. Etter
hans vurdering var det derfor grunn til å stille spørsmål ved hensiktsmessigheten av å gå
nye runder med leverandørene. Prosjekteier har videre vist til at han ikke har vært
bombastisk, og at han avslutter med å spørre hva Leder av styringsgruppen mener om
saken.
Det at Atea var best på pris dette tidspunktet mens leverandørene ble vurdert som like på
kvalitet og funksjonalitet, trakk Prosjekteier i samtalen frem som et argument for at
vurderingen av tilbudene kunne fattes på et objektivt grunnlag. Slik kunne Bergen
kommune ha et sikkert grunnlag for valg av tilbud ved eventuelle klager i etterkant, og man
ville samtidig ha unngått klager fra Atea som følge av den politiske innblandingen i
konkurransen. I tillegg har Prosjekteier vist til at det ville være ønskelig å få saken
oversendt til Byrådet før generalforsamlingen i BKK for å slippe avveiningene omkring
BKKs rolle som underleverandør.
Videre har Prosjekteier vist til ”bestillingen” om skifte av leverandør, og at en innstilling på
valg av tilbudet fra Atea ville være i tråd med denne bestillingen, samtidig som tidsanslaget
stemte med de planer de hadde for gjennomføringen av TTT-prosessen. Prosjekteier så i
ettertid at han ikke hadde tilstrekkelig informasjon om hva leverandørene var forespeilet i
forhandlingsmøtet, og da han fikk vite at leverandørene ble lovet flere forhandlinger, så
sluttet han seg til vurderingen av at de skulle få det.

A har forklart til G-Partner at Prosjekteier den 22. april orienterte ham om at det hadde
kommet et veldig bra tilbud fra Atea, og at det nå ikke kunne være mer å hente. A har
videre forklart at Prosjekteier ga beskjed om at konkurransen skulle avsluttes, og at
innstilling på valg av tilbudet fra Atea skulle fremmes for Byrådet. A har videre forklart at
han om formiddagen 24. april tok opp spørsmålet om avslutning av konkurransen med
Prosjektleder. Prosjektleder sa seg enig i As vurdering av at man ikke kunne tildele
kontrakten til Atea på dette tidspunktet. Samtidig hadde Prosjekteier gitt prosjektgruppen
en tidsfrist for når utkast til innstilling skulle være klar for å holde ønsket fremdriftsplan.
De falt derfor ned på en løsning hvor det ikke ble forhandlet (mer) på kvalitet og
funksjonalitet, mens konkurransen ble avgjort på grunnlag av en siste
prisforhandlingsrunde. A har vist til at hans klare anbefaling var at forhandlingsprosessen
fortsatte fordi man fortsatt var på et tidlig stadium i arbeidet med tilbudene og
forhandlingene. Løsningen om å gå til prisforhandlinger blir av A beskrevet som en
nødløsning som følge av de tidsrammer som ble stilt til rådighet. A har forklart at han
mente denne løsningen kunne forsvares formelt fordi leverandørene på dette tidspunktet ble
vurdert som rimelig likeverdige på kvalitet og funksjonalitet, men at den ville stride med
god praksis.
Det var Prosjekteier som tok på seg å melde videre til Prosjekteier (som på dette
tidspunktet var på tjenestereise til Bilbao). I diskusjonen om videre fremgangsmåte hadde
A anbefalt at innkalling til ny forhandlingsrunde gikk ut samme fredag, slik at
leverandørene fikk tid til å forberede seg. Da det mot slutten av fredagen fortsatt ikke
hadde skjedd noe, sendte A følgende SMS til Prosjekteier kl 14:41:
99
”Hei!
Forstår Prosjektleder ikkje får kontakt m deg.
Det vil bryta med den prosessen dei beste leverandørane er forespegla, om dei ikkje
får høve til å komma med eit siste tilbod. Me er pliktige til å guida i høve til finalen,
noko førre runde ikkje var. Dei har forhandlingsmon sett av til siste runde dei ikkje
vil få brukt, som me vil få kasta mot oss.
Får dei melding no, kan fristen bli mandag/tysdag, medan me arbeider vidare, utan
at det vil gje særleg tempotap (utover dei utsetjingane som er gjorte pga BKK).
Helsing A”
A har opplyst at Prosjekteier kort tid etter ringte ham og sa seg enig i den skisserte
fremgangsmåten. Prosjekteier ønsket imidlertid først å avklare med Leder av
styringsgruppen. Etter at Leder av styringsgruppen bekreftet overfor A at den skisserte
fremgangsmåten ville bli fulgt, sendte A kl 15:23 følgende SMS til Prosjekteier:
”Hei igjen!
Leder av styringsgruppen passerte kontoret mitt no. Er det rett forstått at me lar dei
få ein siste runde? I tilfelle bør det ut i dag for å spara tid.
Helsing A”

Denne SMS-en besvarer Prosjekteier minuttet etter:
100
”Det er rett. Følger din anbefaling! Men, ønsker fortsatt sak til torsdag.”
Før A sender en ny SMS til Prosjekteier kl 15:32:
”Hei!
Fint, så får me sikra oss mot problem på det punktet.
Då må eg avslutningsvis vera så ufin å minna om Xerox-presentasjonen!
A”
Prosjekteier har i samtale med G-Partner forklart at han kjenner igjen disse SMS-ene, at de
viser at Leder av styringsgruppen har vært inne i prosessen, og at Prosjekteier har akseptert
at man måtte ha en runde til. Selv om Prosjekteier var tydelig på hva han mente i e-posten
til Leder av styringsgruppen 24. april, mener han denne episoden viser at han lyttet til de
rådene han fikk.
I samtalen med internkontrollenheten i Bergen kommune forklarte Prosjekteier at det var
dialog om videre fremdrift i konkurransen, og at I, Leder av styringsgruppen og han selv ga
innspill. De landet på at man måtte gjennomføre ytterligere én forhandlingsrunde, og
Prosjekteier var også enig i den konklusjonen.
Leder av styringsgruppen har i samtale med internkontrollenheten i Bergen kommune
forklart at A ønsket å fortsette forhandlingene, mens Prosjekteier ønsket å avslutte, og at
Prosjekteiers standpunkt var basert på faglige vurderinger. Leder av styringsgruppen
bekreftet at han ble rådspurt, og at han ga beskjed om at det var uaktuelt å avslutte etter én
forhandlingsrunde. På spørsmål om hvorfor han ble koblet inn i vurderingen, viste Leder av
styringsgruppen til at man hadde fått et tilbud som var slik som byrådet ønsket fordi man
kunne komme unna problemer knyttet til den forutgående politiske prosessen mot Atea
med BKK som underleverandør. Prismatrisen viste også at kommunen ville få en like god
eller bedre pris enn i den eksisterende avtalen, og de fleste i byrådet og i administrativ
ledelse ønsket et skifte av leverandør. Samtidig var det ikke faglig tilrådelig å avslutte en så
vidt stor anskaffelse etter bare én forhandlingsrunde.
I Prosjektleders ukerapport avgitt til Leder av styringsgruppen og Prosjekteier 29. april
2009, er det i beslutningsprotokollen inntatt et punkt 24 om innkalling til andre
forhandlingsrunde. Her fremgår det at Atea og Ergo Group skal kalles inn til forhandlinger
28. april, og at det er et mål å ha en innstilling klar etter denne runden.
17.2 Invitasjon til andre forhandlingsrunde
Utfallet ble følgelig at Atea og Ergo Group ble invitert til en ny forhandlingsrunde. Telenor
ble ikke invitert til denne runden.

I e-poster sendt av Prosjektleder 24. april 2009 ble Ergo Group og Atea invitert til
forhandlingsmøter 28. april 2009, henholdsvis kl 11:00 og kl 13:00. I invitasjonen til Ergo
Group gis det følgende opplysninger om konkurransesituasjonen:
101
”ErgoGroup vurderes p.t. til å ha det nest beste tilbudet totalt sett. ErgoGroup gis
derfor anledning til å oppdatere sitt tilbud i dette forhandlingsmøtet. Bergen
kommune ønsker å innstille på en leverandør i etterkant av møtet.
Bergen kommune vurderer pris totalt sett, og p.t. er ErgoGroup dyrere enn det
ledende tilbudet.
I invitasjonen til Atea gis det følgende opplysninger om konkurransesituasjonen:
”Atea vurderes p.t. å ha det ledende tilbudet totalt sett. Andre leverandører gis i
samme tidsrom anledning til å oppdatere sitt tilbud, Bergen kommune ønsker derfor
at Atea vurderer sine priser for å opprettholde sin posisjon.
Temaene som tas opp i invitasjonen som sendes ut til leverandørene, relaterer seg til
tilbudsprisen. Ingen av leverandørene ble stilt spørsmål om de leveransene de tilbød.
Gjennomføringen av forhandlingsmøtene endret timeplanen for prosjektet. Prosjektleder
sendte 27. april følgende e-post til prosjektgruppen:
”Hei,
Fredag ble det bestemt at det skal gjennomføres forhandlingsmøter i morgen tirsdag
med Atea og Ergo.
Det er etter planen siste runde forhandlinger før en innstilling til byrådet.
For å få passet inn dette, må vi dessverre avlyse prosjektmøtet.
Jeg kommer tilbake med mer informasjon om videre fremdrift straks jeg vet mer.”
D videresendte denne e-posten til H sammen med et lett ironisk spørsmål om det var
styringsgruppemøte den fredagen Prosjektleder viste til i orienteringen.
.”

A har til G-Partner opplyst at evalueringen av tilbudene ble forsinket som følge av at han
av Prosjekteier ble pålagt en rekke arbeidsoppgaver i tidsrommet fra februar til slutten av
april. A har vist til at han i denne perioden ble pålagt å arbeide med følgende saker:
• Prinsipputredning om konkurranseutsetting og eksterne enheters tilknytning til og
bruk av BKs nett og systemressurser.
• Konkurranse om rammeavtale AV-utstyr
• Ny telefoniløsning for NAV
• Diverse haste-/krisesaker i forbindelse med innføring av ny kopi-skriverløsning.
• Saksutredning i forbindelse med mulig KOFA-klage/midlertidig forføyning på
konkurranse om AV-utstyr
• Forberedelser for konkurranse om alarmanlegg
• Utredning av anskaffelsesform for ny rammeavtale programvare
• Foredrag på IDC-konferanse om kopi-utskriftstrategi m.m.
I e-post 27. april kl 21:23 opplyste A følgende til Prosjektleder:
102
”Hei
Då er telefoni ferdig. Klokka er 21.20, og eg kunne gjerne jobba lengre med saka ...
Rekk altså neppe telefonidrifta før eg reiser etter møta i morgon, og skulle gjerne
sett nærare på nokre av dei andre, sjølv om dei gjev mindre utslag.
Og så var det endringar etter forhandlingsrundane.
Førebels konklusjon:
Me treng i det minste (!) torsdag føremiddag for å kunna levera med snev av
anstendig innhald.!”
Prosjektleder besvarte denne e-posten 28. april kl 00:12:
”Flott!
Ift ’timingen’, så foreslår jeg at vi tar en prat (sammen) med Prosjekteier i morgen,
fortrinnsvis etter møtet med Atea. Jeg er enig med deg i at det vil være vanskelig å
produsere et fullgodt grunnlag på tilgjengelig tid. //prosjektleder”
BB sendte 27. april kl 17:35 e-post til Prosjektleder og A med vedlagt regneark for å kunne
vurdere overgangen fra kobbernett til fibernett i Ateas tilbud. I samme e-post viste GG til at
det i Ergo Groups tilbud står at nettet skal implementeres i løpet . GG
foreslo derfor at leverandørene ble spurt om den nye prisen gjaldt fra dag 1 eller om det
ville bli operert med lavere priser i overgangsperioden. I e-post sendt morgenen 28. april
oversendte GG en bearbeidet versjon av regnearket hvor det også var tatt hensyn til
investerings- og driftskostnader.
I As bekymringsmelding omtalt i kapittel 18.3.2, skrev A at det i forberedelsen til andre
forhandlingsrunde ble sagt av Prosjektleder at det skulle forhandles med Ergo Group først,

slik at Atea fikk anledning til å respondere på eventuelle prisreduksjoner som måtte komme
fra Ergo. A skrev videre at forslaget ble kraftig imøtegått fra alle andre i prosjektet som
uetisk og i strid med alle regler om likebehandling, og at forslaget deretter ble frafalt.
A har i sin forklaring bekreftet at beskrivelsen i bekymringsmeldingen samsvarer med hans
oppfatning av situasjonen. B har også forklart at Prosjektleder foreslo denne
fremgangsmåten. Prosjektleder har vist til at det aldri har vært intensjonen å la leverandører
benytte informasjon fra sine konkurenter. Prosjektleder kjenner seg ikke igjen i As
beskrivelse, og han mener at dette i høyden kan ha vært nevnt som en spøk. Til
internkontrollenheten ga Prosjektleder følgende forklaring om temaet:
103
”Vi har hatt som prinsipp at man ikke skal bruke informasjon fra forhandlinger med
en i forhandlinger med en annen. Det kan brukes taktisk, men det skulle vi ikke
her.”
Prosjektleder forklarte videre at han ikke husket noen diskusjon omkring videreformidling
av opplysninger om Ergos tilbud til Atea.
18 Andre forhandlingsrunde
18.1 Forhandlingene
18.1.1 Dokumentasjon fra forhandlingene
Forhandlinger med Ergo Group og Atea ble gjennomført som planlagt 28. april.
Det foreligger ikke noe formelt referat fra forhandlingsmøtene. Beskrivelsen av
hendelsesforløpet er derfor basert på forklaringer gitt av involverte personer og dokumenter
som omtaler forhandlingene, herunder As bekymringsmelding 30. april og C og Bs
bekymringsmelding til I 5. mai. G-Partner har også fått overlevert Bs egne, håndskrevne
notater fra andre forhandlingsrunde. Samtlige involverte har bekreftet at det ble gitt en frist
til kl 10:00 den 29. april for å inngi tilbakemeldinger fra andre forhandlingsrunde, og at det
ikke kunne påregnes ytterligere forhandlingsrunder etter dette. Leder av styringsgruppen,
Prosjekteier og Prosjektleder har imidlertid presisert at de anså fristen kl 10:00 som en
”administrativ frist” som ble satt for å sikre at arbeidsdagen kunne benyttes til å arbeide
med innstillingen. Av disse var det kun Prosjektleder som var til stede i
forhandlingsmøtene.
Det er uklart hvorfor det ikke foreligger noe referat fra andre forhandlingsrunde.

Et av punktene i As notat om ressurssituasjonen, datert 22. januar 2009, er behovet for
bistand til dokumentasjon fra forhandlingene. A foreslår at det hentes inn en
juniorkonsulent som prosjektsekretær, blant annet for å sikre dokumentasjon fra
forhandlingene.
Innhentet e-postdokumentasjon fra perioden etter første forhandlingsrunde viser at referater
fra første forhandlingsrunde ble ferdigstilt av Prosjektleder og GG, mens B ga betydelige
innspill til arbeidet.
Prosjektleder har i samtale med G-Partner forklart at det var B som hadde ansvaret for å
skrive referatene. Han har vist til at B førte referatene for første forhandlingsrunde, og at
hun også skulle gjøre det for de påfølgende rundene. Prosjektleder har videre vist til at han
purret på B angående referater fra andre forhandlingsrunde, men at B da ga tilbakemelding
om at det burde være greit å benytte leverandørenes tilsvar som referat. Det er
Prosjektleders klare oppfatning at B skulle komme med utkast til referat fra andre
forhandlingsrunde, slik at han – eventuelt sammen med andre – kunne kvalitetssikre dette
og sende det ut til leverandørene.
B har forklart at hun ikke vet hvorfor det ikke ble ført referat fra andre forhandlingsrunde.
Hun har vist til at hun utarbeidet utkast til referat fra første forhandlingsrunde fordi hun
visste hvordan slike skal skrives, men at det var GG som var utnevnt til å føre referater, og
at han også sluttførte referatene fra første forhandlingsrunde.
GG har forklart at han ikke ble gitt oppgaven med å føre referater fra samtlige
forhandlingsrunder, og at han ikke husker noen faste rutiner for hvem som skrev referater.
Han har forklart at han noterte punker til oppfølgning, og at disse ble bearbeidet av andre,
blant annet B og teknisk fagkyndige i den grad tekniske spørsmål hadde blitt diskutert. GG
har også vist til at de i deler av prosessen hadde svært dårlig tid, og at det kan ført til at det
ikke ble prioritert å sette av tid til å skrive gode og fullstendige referater.
18.1.2 Forhandlingene med Ergo Group
I forhandlingsmøtet med Ergo Group stilte på vegne av Bergen kommune Prosjektleder, A,
M, B og GG. Fra Ergo Groups side stilte MM og NN (begge Ergo Group), OO og PP
(begge TDC) og QQ (Intelecom).
Forhandlingene med Ergo Group ble innledet med at Prosjektleder opplyste om at de
konkurrerende leverandørene ble oppfattet som relativt like på kvalitet og funksjonalitet, og
at pris ville bli utslagsgivende. På priskriteriet lå Ergo Group på dette tidspunktet etter den
konkurrerende leverandøren (Atea).
Prosjektleder forklarte videre at anskaffelsesgruppen var under tidspress fordi innstilling på
valg av leverandør skulle være klar 30. april for byrådsbehandling i den påfølgende uken.
104

Ergo Group viste til tildelingskriteriene og reagerte på beskjeden om at det ikke var rom for
forhandlinger og forbedringer omkring tilbudets kvalitative og funksjonelle sider. Det ble
noe diskusjon omkring detaljspørsmål ved tilbudets kvalitet og funksjonalitet, og
prosjektleder viste til at de konkurrerende løsningene var meget like. Av Bs nedtegninger
fra forhandlingene fremgår det at Prosjektleder opplyste om at
- de konkurrerende leverandørene hadde samme tjenesteleveranse og noen ganger
samme underleverandør, mens det var noen forskjeller mellom løsningsforslagene
- sikkerheten rundt løsning hadde jevnet seg ut
Ergo Group aksepterte konkurransesituasjonen slik den ble beskrevet av prosjektleder.
Prosjektleder redegjorde også noe for konkurransesituasjonen på priskriteriet. Ergo Group
fikk beskjed om at de måtte redusere prisen med ca , noe som ville medføre en
reduksjon tilsvarende kroner. De ble imidlertid samtidig gjort kjent med
at konkurrerende leverandør også ville bli oppfordret til å redusere tilbudsprisen.
Oppfølgningsspørsmål fra Ergo Group viste at deres vurdering av reelle kostnader lå nært
opp til simulatormodellen benyttet av Bergen kommune.
Ergo Group ga ikke noe konkret tilbud i møtet, men signaliserte at de ville matche
forskjellen og gjøre tilbudet konkurransedyktig på pris.
Ergo Group fikk i møtet opplyst at frist for å inngi revidert tilbud var 29. april kl 10:00, og
at dette var siste mulighet til å inngi tilbud i konkurransen. Prosjektleder har overfor G-
Partner fremholdt at fristen ble diskutert frem i møtet, og at det ikke var en
forhåndsplanlagt/-satt frist.
18.1.3 Forhandlingene med Atea
I forhandlingsmøtet med Atea stilte på vegne av Bergen kommune Prosjektleder, A, M, B
og GG. Fra Ateas side stilte KK, RR og T (alle Atea).
Forhandlingene med Atea ble innledet med at Prosjektleder opplyste om at de
konkurrerende leverandørene ble oppfattet som relativt like på kvalitet og funksjonalitet, og
at pris ville bli utslagsgivende. På priskriteriet lå Atea på dette tidspunktet best an.
Av Bs notater fra forhandlingsmøtet fremgår det at Atea – som ledd i redegjørelsen for
konkurransesituasjonen på kvalitets- og funksjonalitetskriteriene – fikk opplyst at det var
mye likt i de konkurrerende tilbudene, herunder at enkelte underleverandører og
tjenestetilbud var like.
Prosjektleder har videre forklart at anskaffelsesgruppen var under tidspress fordi innstilling
på valg av leverandør skulle være klar 30. april for byrådsbehandling i den påfølgende
uken. Atea ble deretter gitt frist til 29. april kl 10:00 med å inngi revidert tilbud, og det ble
opplyst at dette var siste mulighet til å inngi tilbud i konkurransen.
105

Stemningen i forhandlingsmøtet var god, og Atea aksepterte fremdriftsplanen slik den ble
skissert. Atea hadde rett før møtet fått tilbakemelding fra Telenor med reduksjon i prisen på
telefoni. I møtet opplyste Atea om at de ville redusere prisen på fasttelefoni med prisen
på IP-telefoni med og prisen på mobiltelefoni med . Atea leverte i møtet et
prisskjema hvor denne prisreduksjonen inngikk.
Atea ga også uttrykk for at de så muligheten for ytterligere rabatter, og at de skulle komme
tilbake til dette innen tilbudsfristen neste dag kl 10:00.
Ateas rabatt inngitt 29. april kl 16:21 ble forankret i inntekter generert på IN-noden og
femsifrede telefonnummer. IN-node og femsifrede telefonnummer ble ikke diskutert i
møtet 28. april, men det var tidligere nevnt i forbindelse med Ateas tilbudspresentasjon.
18.1.4 Arbeid med evalueringen etter gjennomførte forhandlingsrunder
Etter at forhandlingsmøtene 28. april var gjennomført, arbeidet Prosjektleder med
evaluering av tilbudene, og han sendte følgende løypemelding på e-post til Prosjekteier kl
20:23:
106
”Det er en del diskusjon i prosjektgruppen på hvordan pris skal regnes inn, evnt om
kvalitet/funksjonalitet skal deles på pris.
Et alternativ er å gi beste pris 100%, og så trekke pr. mill i årskost (ca.
fordelt på 100%)
Er ikke helt ferdig med å oppdatere, men vi vil få noe som ser omtrent slikt ut,
mellom Atea og Ergo...
Atea ErgoGroup Telenor
Kvalitet 68,08 % 66,53 % 67,57 %
Funksjonalitet 68,20 % 65,15 % 66,49 %
Pris 100,00 % 97,00 % 80,00 %
Snittscore 78,76 % 76,23 % 71,35 %”

Vedlagt e-posten fulgte en versjon av arbeidsarket for evaluering av tilbudene.
18.2 Hendelsesforløpet 29. april
18.2.1 Bakgrunn
Hendelsesforløpet 29. april 2009 står sentralt i det saksforholdet som mandatet ber G-
Partner utrede, både hva gjelder vurderingen av gjennomføringen av konkurransen, og hva
gjelder vurderingene av mulige informasjonslekkasjer. Det blir derfor redegjort i detalj for
det fremskaffede faktagrunnlaget denne dagen. Beskrivelsen av hendelsesforløpet tar
utgangspunkt i tilgjengelig dokumentasjon som suppleres av informasjon gitt i forklaringer.
Beskrivelsen følger i det alt vesentlige kronologien, og det vil av teksten gå frem hvor
opplysningene stammer fra.
18.2.2 Tidslinje med sentrale hendelser 29. april
107

108

18.2.3 Personer som arbeidet med TTT-relaterte oppgaver 29. april
Ut fra den informasjon som foreligger, legges det til grunn at Prosjektleder og GG jobbet
med TTT-anskaffelsen den 29. april. Prosjektleder har i samtale med G-Partner forklart at
planen var at han skulle levere fra seg et mest mulig ferdig
grunnlag den dagen, slik at A kunne ferdigstille innstillingen den påfølgende dagen.
Innstillingen skulle deretter videresendes styringsgruppen for videre behandling.
Prosjekteier hadde sykdomsfravær første del av dagen, og han har forklart at han var på
jobb fra ca kl 12. Deler av dagen arbeidet Prosjekteier med oppgaver knyttet til endringene
i byrådssammensetning som ble gjennomført denne dagen, blant annet ved å forberede
sletting av sensitiv informasjon i henhold til kommunens rutiner. Bortsett fra det brukte han
mye tid på TTT-anskaffelsen. Leder av styringsgruppen deltok også i dette arbeidet.
Prosjektleder har forklart at han 29. april hadde flere møter med Leder av styringsgruppen
og Prosjekteier hvor de diskuterte tilbakemeldingene fra Atea og Ergo Group. Han kan
imidlertid ikke si med sikkerhet når på dagen disse møtene fant sted. Prosjekteier har
forklart at han stort sett hele dagen etter at han kom på jobb satt i uformelle TTT-relaterte
møter hvor de diskuterte tilbudene. Leder av styringsgruppen husker ikke å ha vært
involvert i TTT-anskaffelsen før på ettermiddagen. Leder av styringsgruppen kan ikke
huske å ha vært til stede da Ateas tilbud kl 16:21 kom inn.
Den 29. april var innkjøpsenheten i Bergen kommune på heldagsmøte om et annet tema
enn TTT-anskaffelsen. B og C deltok følgelig ikke i arbeidet med TTT-anskaffelsen denne
109

dagen. I var på tjenestereise, og bortsett fra en telefonsamtale med Leder av
styringsgruppen om prinsipper for vekting av tildelingskriterier deltok heller ikke hun i
arbeidet. A var på tjenestereise i Sverige, og han holdt foredrag frem til kl 12. A mottok
informasjon om fremdriften i prosjektet ved e-poster og kontakt på telefon (samtaler og
SMS) med Prosjektleder. A har opplyst til G-Partner at han ikke leste e-postene under
oppholdet i Stockholm.
18.2.4 Leverandørenes tilbakemeldinger kl 10.00
Som det fremgår av gjennomgangen foran, ble leverandørene gitt en siste frist for å inngi
reviderte tilbud til 29. april kl 10:00. Prosjektorganisasjonen i kommunen hadde fått
beskjed om å avlevere sin innstilling i løpet av dagen 30. april.
Prosjektleder mottok kl 09:59 revidert tilbud fra Ergo Group. Avsender var MM, med
kopiadressat NN hos Ergo Group. I e-posten ble det henvist til tre vedlegg som fulgte eposten,
henholdsvis
- følgebrev som oppsummerte prisendringene samt konsekvensen på årlig totalsum
- revidert prisskjema versjon 1.4
- akkumulerte kostnader for telefonidrift
Ateas reviderte tilbud ble mottatt av Prosjektleder kl 10:01. Avsender var T, og
kopiadressater KK, LL og RR (alle Atea). E-posten hadde følgende innhold:
110
”Viser til møte hos dere i går, 28.04.09, og sender som avtalt besvarelse på
spørsmål som kom opp under møtet. Samtidig med dette, innrømmer Atea en
reduksjon i pris på , stor ,- eks.mva.
Vi ber samtidig om at BK tar kontakt med undertegnede om noe skulle være
uklart.”
Vedlagt e-posten fulgte dokumentet BK Klarifisering nr 5 v 2-0.docx.
I samtaler med G-Partner har Atea opplyst at rabatten tilknyttet
var noe som kom opp helt i sluttfasen av arbeidet med det reviderte tilbudet.
Underleverandøren, , hadde ganske uventet kommet opp med rabatten, og det var ikke
tilstrekkelig tid til å arbeide den inn i prisskjemaet før tilbudsfristen løp ut.
18.2.5 Videre arbeid med tilbudene
Nedenfor refereres viktige hendelser av betydning for TTT-anskaffelsen og andre hendelser
som kan forklare gjøremål de enkelte deltakerne i anskaffelsen hadde denne dagen.
Formålet er å gi en beskrivelse av aktiviteter av betydning og hvem som gjorde hva.

I en MSN-samtale påbegynt kl 10:45 spurte Prosjekteier Prosjektleder om det hadde
kommet noe input fra leverandørene, og Prosjektleder henviste til en SMS. Prosjekteier
bekreftet kl 11:05 at han har sett denne SMS-en.
A mottok kl 10:51 følgende SMS fra Prosjektleder:
111
”Basert på ergo’s egne kalkyler, reduserer de prisen med . Vi jobber med
å oppdatere våre modeller nå. Da snakker vi vel ikke om å skjære inn til benet, men
kappe det rett av…”
De reviderte tilbudenes konsekvenser for leverandørenes priser ble vurdert av GG. Både
Prosjektleder og GG har i samtaler med G-Partner bekreftet i samtaler at de satt sammen
deler av dagen og jobbet med tilbudene, og GG sendte kl 11:01 e-post til Prosjektleder hvor
han tok opp følgende tre forhold ved tilbudene:
”(1) ’Samtidig med dette, innrømmer Atea en reduksjon i pris på
, stor kr. eks mva’.
Det er ikke spesifisert om det er kr/år eller kr totalt, men
antageligvis er kr totalt. (Det er det jeg antar).
(2) Angående WAN: ’Atea vil fakturere for endelig løsning når denne er levert. Det
betyr at BK kan forholde seg til kostnaden fra dagens operatør mellom
avtaleinngåelsen og endelig leveranse på disse samband. BK vil bli fakturert for
denne kosten fra Atea’.
Vi kunne ha brukt regnearket som jeg sendte deg i går for å ta dette i betrakning,
men dagens prisene er ukjent til oss. Det går ikke an å bare gjette hvor mye vi
betaler i dag som jeg gjorde… Med mindre vi får en nøyaktig tall så er den eneste
alternativen å anta at Atea sine priser for WAN gjelder fra dag 1, som går kanskje
litt i Ergos disfavør siden Atea har gitt oss så mange rabatter. (Jeg er ikke helt
sikkert på hva det er som gjelder for ErgoGroup om dette.)
(3) Jeg kan ikke si om strukturen fra Atea angående redundans av servere for
telefonidrift/overgang til IPT er bedre/verre en det som ErgoGroup beskrev til oss i
går…”
Prosjektleder sendte kl 11:31 bekreftelse på mottak av ErgoGroups reviderte tilbud etter
andre forhandlingsmøte. Kl 11:31 sendte Prosjektleder følgende bekreftelse på mottak av
Ateas reviderte tilbud med anmodning om ytterligere informasjon:
”Hei, Bekrefter med dette mottak av deres besvarelse. For å unngå evnt
misforståelser, kan du sende meg et oppdatert regneark, hvor også prisene på er
oppdatert.”

Leder av styringsgruppen har forklart at det 29. april ble gjennomført sensitivitetsanalyser
for å se om – og eventuelt i hvilken grad – endring av vektingen fikk betydning for utfallet
av konkurransen. Selv om leverandørene var guidet på at de var relativt like på kvalitet og
funksjonalitet, var de ikke like. Leder av styringsgruppen har forklart at han, Prosjekteier
og Prosjektleder ønsket å forsikre seg om at vektingen ikke ville gi utslag fordi dette kunne
gjøre dem sårbare for klager fra leverandørene. Prosjektleder har bekreftet denne
fremstillingen og supplert med at de så på hvilke utfall de ulike evalueringsmetodene ville
gi, og om valg av metodikk kunne få betydning for valg av tilbud. Denne problemstillingen
hadde også vært tema i anskaffelsen av kopi- og printleveranser som Bergen kommune
nettopp hadde vært gjennom, og Prosjektleder tror dette kan ha vært en av grunnene til at
både Prosjekteier og Leder av styringsgruppen var svært opptatt av dette arbeidet.
B oversendte i e-post kl 11:49 dokumentet ”TTT” som er et grunnotat som utgangspunkt
for utarbeidelse av innstilling for valg av tilbud.
I e-post sendt Prosjektleder, med kopi til KK, RR og V kl 11:57 skrev T følgende:
112
”Hei igjen!
Jeg har bedt KK om å få dette sendt til dere.
Informerer ellers om at jeg blir ute av kontoret ut dagen i dag, og deler av
morgendagen, og jeg ber derfor om at eventuelle avklaringsspørsmål rettes til KK i
mitt fravær.”
Kl 12:00 ble det gjennomført det en pressekonferanse i forbindelse med endringene av
byrådssammensetning i Bergen kommune etter at de to medlemmene fra FrP gikk ut av
byrådet. Nytt byråd for finans, kultur og idrett ble G, og G overtok også ansvaret for
konkurranse og omstilling.
Prosjektleder videresendte kl 12:12 de innkomne tilbudene pr e-post til
forhandlingsgruppen – A, M, C og B. Han glemte å sende e-posten til Prosjekteier, men
videresendte den umiddelbart etterpå.
B mottok kl 13:11 en e-post fra Prosjektleder hvor Prosjektleder spurte om hvordan tilbud
evalueres uten at man vurderer dem på grunnlag av summert poengsum på kvalitets- og
funksjonalitetskriteriene delt på tilbudsprisen. Mer konkret ønsket Prosjektleder en
tilbakemelding på hvordan man skal gi poeng på priskriteriet. B besvarte denne e-posten kl
13:45, og hun oversender dokumentet ”evalueringsmodeller.doc”. Dette dokumentet gir en
beskrivelse av evalueringsmodeller til bruk ved avveining av tildelingskriterier i
vurderingen av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet.
A mottok en orientering om konkurransesituasjonen fra Prosjektleder en gang i tidsrommet
mellom kl 13:30 og 14:00. A har kunnet tidfeste denne samtalen relativt nøyaktig fordi den
fant sted mens han satt på en kafé i Stockholm, og han har en kvittering fra kafébesøket
med tidsangivelse. I denne samtalen har Prosjektleder i følge A gitt uttrykk for at han var

travel og ”mottok instrukser”, og A har forklart at Prosjektleders ordvalg var bakgrunnen
for formuleringen i hans egen SMS sendt kl 15:49.
A har fremholdt at han forsto Prosjektleder slik at han var blitt instruert til å justere
evalueringen av tildelingskriteriene ”kvalitet” og ”funksjonalitet” for å tilgodese Atea. A
forsto Prosjektleder slik at målet var å kunne tildele kontrakten til Atea på grunnlag av
uttellingen på kvalitets- og funksjonalitetskriteriene. Prosjektleder har benektet at han ble
gitt noen slik instruks. Prosjektleder har forklart at han oppdaget at A hadde evaluert
tildelingskriteriene slik at de ga Ergo Group urettmessige fordeler, og at han endret
evalueringen for å få en objektiv bedømmelse av tilbudene. Han vurderer tilbudet fra Ergo
Group som dårligere enn tilbudet fra Atea, og dette er grunnen til endringen av score til
fordel for Atea.
Prosjekteier forsøkte kl 14:08 å få kontakt med A på MSN, og han skrev:
”Er du her? Trenger to ord meg deg – jobb”.
E responderte ikke på denne henvendelsen. E har i skriftlig forklaring til G-Partner opplyst
at han antar at Prosjekteier forsøkte å kontakte ham angående byrådsskiftet og tablet-pcene
til de byrådene og rådgiverne som forlot byrådet. A har vist til at det var noe diskusjon i
byrådet om hvordan tilgangen til papirløst byråd og byrådets dokumenter skulle sperres, og
han mener at han henviste til byrådsleders avdeling om dette.
Kl 15:07 sendte Prosjektleder en e-post til Prosjekteier. E-posten var uten tekst, men
vedlagt fulgte regnearket ”Temp_eval.xls”. (Prosjekteier videresendte dette vedlegget til
Leder av styringsgruppen 10. juni 2009.) Regnearket viser en vurdering av de ulike delene
av tilbudene fra Ergo Group, Atea og Telenor, og Atea ligger inne med en pris på 28,80,
mens Ergo Group ligger inne med en pris på 28,90. I regnearket er Ateas tilbudspris kr 4
millioner lavere enn prisen de innga i sitt tilbud kl 10:01.
113

Prosjekteier har forklart at Prosjektleder oversendte dokumentet for at Prosjekteier skulle
kunne ta det opp på storskjermen på kontoret.
Kl 15:09 gjorde Prosjekteier et nytt forsøk på å få kontakt med E på MSN. Prosjekteier
skrev ”Er du på kontoret? I så fall hvor er det? Jeg kommer bort en tur nå hvis det går
bra”, men E svarte at han var opptatt med G og ba om ikke å bli forstyrret. Deretter tok E
kontakt med Prosjekteier på MSN kl 15:52, og han skrev: ”G gir for så vidt klare
bestillinger: ’koste hva det koste vil’. Jeg sa han kunne bli saksøkt for 100 mill, men det
bare fnøs han av☺”. Prosjekteier svarte ”jeg elsker klare bestillinger. Her jobbes det på
spreng nå”, og til dette responderer E ”du klarer å svindle til noen vikarierende
argumenter”. Prosjekteier skrev ”svindle? ;P” og fortsatte med ”Leder av styringsgruppen
og jeg stråler av lykke her på tross av en utrolig kinkig utfordring”
G har i samtale med G-Partner forklart at han ikke kjenner seg igjen i denne ordvekslingen,
og at han ikke vet hva som er bakgrunnen. Han vet ikke hva som er ment med ”klare
bestillinger”, og det har aldri vært aktuelt for ham å treffe beslutninger som kunne pådra
kommunen et erstatningskrav. G har også forklart at han er av den oppfatning at
anskaffelsessaker skal håndteres administrativt, og at det ikke er noen grunn til at
politikerne skal holdes informert om anskaffelsesprosesser underveis. Videre har G forklart
at BKKs rolle var en utfordring – også fordi kommunen senere kunne bli beskyldt for å
ville favorisere et selskap som de selv var deleier i. Også av denne grunn ønsket han en
anskaffelsesfaglig vurdering som grunnlag for sitt standpunkt.
Leder av styringsgruppen har i samtale med G-Partner forklart at Prosjekteiers bemerkning
om at de strålte av lykke må ha hatt sammenheng med byrådsskiftet. G hadde vært positiv
114

til arbeidet i SKU, mens samarbeidet med F ikke hadde vært like bra. I tillegg ville det
være positivt for Prosjekteier personlig å jobbe tettere opp mot E som han har en god
relasjon til. Leder av styringsgruppen antar videre at Gs ”klare bestillinger” ikke må tas
bokstavlig, men at G nok har hatt en mer pragmatisk tilnærming til BKK Bredbånd, mens F
var ekstremt negativ til bredbåndssatsingen. Slik sett fikk TTT-prosjektet klarere rammer.
Prosjekteier har i samtale med G-Partner forklart at Gs klare bestilling var at det var
uaktuelt å inngå en avtale med BKK. Han har vist til at dette underbygges av senere deler
av MSN-samtalen med E samme dag, og han beskriver situasjonen slik at BKK og TDC på
dette tidspunktet var like uønskede alternativer. Når det gjelder formuleringen om at Leder
av styringsgruppen og Prosjekteier stråler av lykke, har Prosjekteier forklart at han og
Leder av styringsgruppen hadde gode erfaringer med å jobbe for G.
E har vist til at MSN-samtalen er ufullstendig og tatt ut av sin sammenheng, og at det
virker som at han og Prosjekteier må ha snakket sammen mellom kl 15.09 og 15.52. E
mener å huske at Prosjekteier lurte på om endringene i byrådet og muligens i det
parlamentariske grunnlag for byrådet fikk noen konsekvenser for fremdriften i TTTanskaffelsen
og for vurderingen av Ateas tilbud med BKK som underleverandør. G og E
diskuterte internt konsekvensene dersom en avtale ble inngått med Atea med BKK som
underleverandør samtidig som Bergen kommune gjennom sitt eierskap i BKK stoppet
investeringer i fiber. Bekymringen var da at kommunen kunne bli erstatningspliktige for
Ateas tap. Gs konklusjon var at det kunne de ikke ta hensyn til, slik at TTT-anskaffelsen
fikk gå videre ”koste hva det koste ville”. G hadde da heller ikke noen tro på at kommunen
ville komme i et erstatningsansvar.
E har vist til denne samtalen med G som bakgrunn for hans svar til Prosjekteier, og at han
informerte Prosjekteier om at det var uaktuelt å endre standpunkt i eierskapspolitikken til
BKK selv om dette kunne skape problemer dersom Atea ble valgt leverandør. E har forklart
at han ikke kan huske at G har sagt at det var uaktuelt å inngå en avtale med BKK, men at
G mente man skulle gå for det økonomisk mest fordelaktige tilbudet.
Videre har E vist til at ordet ”svindle” åpenbart er en spøk, og at ”vikarierende argumenter”
også er ment ironisk. Dersom Atea kom best ut av konkurransen, kunne være at det ble
behov fra bistand fra SKU til å argumentere for hvordan kommunen kunne inngå en avtale
med BKK som innebar fiber, samtidig som fiberinvesteringene ble stoppet.
A sendte kl 15:49 følgende SMS til Prosjektleder:
115
”Tjena, grabben! Viss du ikkje framleis mottar instruksar, er eg no på Arlanda, og
kan nåast ein halvtime. Hej då, A”
Denne SMS-en ble antakelig ikke besvart.
Diskusjoner omkring evaluering av tildelingskriterier er nærmere omtalt i kapittel 20.3.

Kl 16:07 sendte Prosjektleder sin tilbakemelding på tilbudet fra Atea med oppfordringen
om å innarbeide rabatten i regnearket til Prosjekteier.
Kl 16:21 mottok Prosjektleder følgende tilbakemelding på e-post fra KK (Atea) med kopi
til T og RR (begge Atea):
116
”Hei,
Sender som avtalt oppdatert priser på .
Har samtidig oppdatert informasjon som ble diskutert på vår tilbudsgjennomgang
vedr BKs IN telefonnummer; 05556.
All trafikk som går via IN noden og inn i Trio vil generere inntekter.
Som nevnt på møte, var Atea villig til å gi fra seg inntektene for denne tjenesten til
BK.
Utsnitt av vedlagt regneark som BK etterspør:
Ved å velge Atea sammen med Telenor og Trio, vil Atea motta inntekter på BKs IN
telefonnummer 05556.
Størelsen på dette beløpet vil variere med antall minutter som blir terminert.
Atea estimerer årlig inntekt innen dette området på ca 4.700.000 NOK.
Atea vil uavhengig av reell terminert trafikk, garantere BK 5.000.000 NOK årlig.
Beløpet vil bli kreditert BK årlig etterskuddsvis.”
I kapittel 18.2.7 redegjøres det for bakgrunnen for rabatten og for Bergen kommunes INnode.
Denne tilbakemeldingen videresendte Prosjektleder til Prosjekteier kl 16:26.
Prosjekteier har i samtale med G-Partner forklart at han satt på sitt kontor sammen med
Prosjektleder og Leder av styringsgruppen da e-posten med tilbudet kom inn. Han har
forklart at de gjennomgikk tilbudet på en projektor, og at de alle ble overrasket over
innholdet i det nye tilbudet. Leder av styringsgruppen har forklart til G-Partner at han ikke
husker dette møtet og da heller ikke at de gjennomgikk tilbudet slik Prosjekteier har
forklart. Leder av styringsgruppen har opplyst at han denne dagen var involvert i en ”adhoc”
diskusjon om tilbudene som kom inn kl 10:00, og at han ringte I for å rådføre seg om
prinsippene for vektingen mellom de tre evalueringsområdene.
Leder av styringsgruppen har opplyst at det nye tilbudet kom inn etter at denne diskusjonen
var ferdig. Prosjektleder har forklart til G-Partner at han også husker telefonsamtalen om
vekting av tildelingskriteriene med I, men han er usikker på om samtalen fant sted før eller
etter det nye tilbudet kom inn.
I har forklart at Leder av styringsgruppen ringte henne en gang mellom kl 16:35 og 16:45.
Samtalen fant sted mens I var på vei til flytoget, slik at hun har kunnet oppgi tidspunktet
rimelig nøyaktig. Tema for samtalen var i følge I mulighetene for å benytte seg av den

marginen som var tatt for endring av tildelingskriterienes innbyrdes verdi (+/- 10%). Slik I
oppfattet situasjonen ønsket Leder av styringsgruppen å undersøke om justeringsmarginen
kunne benyttes for å avgjøre en konkurranse mellom to svært likeverdige tilbud ved å dra
opp Atea som hadde best pris. I – som ikke hadde detaljkjennskap til
konkurransesituasjonen – understreket at tildelingsvurderingen måtte avgjøres på en annen
måte. Dagen etter formidlet hun spørsmålet videre til B og C, slik at de kunne gi mer
detaljerte faglige innspill til prosjektgruppen dersom det var behov for det.
B har forklart at hun fikk høre fra I at I hadde blitt spurt om 10%-marginen i vektingen av
tildelingskriteriene kunne brukes til å forhindre at kontrakt ble inngått med TDC. B har
videre opplyst at I var sterkt imot slik bruk, og hun har tidfestet dette til tidsrommet etter
andre forhandlingsmøte.
B har forklart at I alltid videreformidler til sine rådgivere spørsmål som er stilt henne og
som også kan bli aktuelle senere i pågående prosesser. Slik var det også denne gangen. B
har videre opplyst at Prosjektleder på et senere tidspunkt hadde informert henne om at I
hadde sagt at 10%-marginen ikke kunne brukes i den hensikt å velge bort en leverandør.
I e-post kl 17:43 sendte Prosjekteier en møteinnkalling til E med foreslått møtetidspunkt
30. april kl 11:00 til 12:00. Prosjekteier har forklart at innkallingen ble sendt på anmodning
fra Leder av styringsgruppen, for å kunne ha et forberedende møte med E før møtet med G
senere samme dag. Tema for samtalen var både TTT-anskaffelsen og IKT Handlingsplan.
A sendte kl 18:19 en ny SMS til Prosjektleder:
117
”Hei! I påvente av livsteikn, har eg tenkt – noko som sjølvsagt er farleg! På
grunnlag av guidinga på dei to siste møta, kan me ikkje tildela på betre kval og
funksj, då dei på eksplisitt spm fekk svar frå deg at det ikke ville påverka utfallet å
gå nærare inn på dei små forskjellane der. Helsing A”
Prosjektleder besvarte med SMS kl 18:21:
”Huff, huff, huff….Tenke slike tanker!”
Ateas reviderte tilbud inngitt kl 16:21 ble lagret på prosjektallmenningen kl 18:41 av
Prosjektleder. Prosjektleder lagret deretter, kl 18:55, en versjon av regnearket
”Temp_eval.xls” på prosjektallmenningen. Skjemaet er kun oppdatert i henhold til
tilbudene som kom inn kl 10:00 fra leverandørene.
Samme versjon av regnearket ”Temp_eval.xls” ble deretter oversendt i e-post fra
Prosjektleder til A. E-posten ble sendt kl 18:59, og den har emnebeskrivelsen ”Tallek…”.
Prisen som er oppgitt i regnearket er basert på mottatte tilbud kl 10:00.
Prosjektleder sendte kl 19:12 en e-post til C, L, N, S, D, M, Prosjekteier, B, K, GG og A.
E-posten har emnebeskrivelsen ”TTT; En liten oppdatering”, og den har følgende innhold:

118
”Hei.
Vi har jobbet med forhandlingene denne uken, med mål om å få klar en innstilling
til i morgen. Når tilbudene etter siste forhandlingsrunde ble gjennomgått, viser det
seg at Atea og Ergo ligger så tett på hverandre, at vi valgte å vente med
innstillingen, for evt. å vurdere muligheten for en forhandlingsrunde til.
Jeg kommer tilbake med mer info ila neste uke. Vi satser da på å avholde
prosjektmøte etter opprinnelig plan. De av dere som har vørt involvert i
evalueringen av tilbudene, kan gjerne ta en gjennomgang av
TTT_evaluering_komplett på portalen”
De samme personene mottok kl 19:28 en ny e-post fra Prosjektleder vedlagt en link til
ukerapport fra TTT-prosjektet uke 14 til 16 som ble lagt tilgjengelig på
prosjektallmenningen.
E sendte kl 21:56 en møteinnkalling til Leder av styringsgruppen, Prosjekteier og G med
emnebeskrivelse ”Avklaringsmøte om TTT-avtale”. Møtetidspunktet var satt til 30. april kl
14:00.
18.2.6 Annen kontakt mellom Bergen kommune og leverandørene 29. april
18.2.6.1 Kontakt mot Atea med underleverandører
I tillegg til kommunikasjonen gjengitt i de foregående punktene har det vært kontakt eller
forsøk på kontakt mellom Bergen kommune og leverandørene 29. april 2009.
Prosjekteier kontaktet E på MSN kl 12:19, og kl 12:21 sa Prosjekteier:
”tok ikke mange minuttene før ttt-tilbyderne tok kontakt gitt”.
Av samtalen fremgår det at leverandørene hadde tatt kontakt for å forhøre seg om
byrådsendringene ville få noen innvirkning på prosessen relatert til BKKs rolle som
underleverandør. Videre fremgår det av samtalen at leverandørene hadde vist til at G har
vært såpass klar i sine uttalelser om bredbåndssatsningen til BKK.
Prosjekteier har i samtale med G-Partner vist til at han ikke husker noen slik kontakt, at
teksten ikke sier noe om at det er han som er kontaktet. Han har videre vist til at det er vel
så naturlig at andre – kanskje særlig prosjektleder – har vært i kontakt med leverandører om
endringene i Byrådet. Prosjekteier fant det heller ikke unaturlig at leverandører i TTTkonkurransen
kontaktet Bergen kommune etter pressekonferansen om
byrådssammensetningen. Videre har Prosjekteier vist til at ordbruken hans viser at det er
flere leverandører som hadde kontaktet kommunen, og at det ikke står noe om hvordan
leverandørene kontaktet kommunen, slik at det kan være telefon, SMS og e-post.

Prosjekteier antar at han ville sagt det rett ut dersom det bare hadde vært Atea som
kontaktet kommunen.
X har i skriftlig tilbakemelding til G-Partner 16. februar 2010 opplyst at han ikke er kjent
med at det har forekommet kontakt mellom BKK Marked og Bergen kommune den 29.
april 2009. X opplyser at han i forkant av tilbakemeldingen undersøkte både med BKKs
merkantilt og teknisk ansvarlige i TTT-prosessen.
A har forklart at Prosjekteier har opplyst at Atea tok kontakt med ham mellom kl 12:30 og
13:00. A er usikker på om Prosjekteier besvarte denne kontakten eller om det kun var et
forsøk på kontakt fra Ateas side.
A har i samtale med internkontrollenheten opplyst at Prosjekteier selv har informert om at
han var i kontakt med representanter fra Atea den 29. april. Prosjekteier skal ha informert
om at årsaken til at Ateas nye tilbud ikke kom før kl 16:21, var at Atea ikke fikk tak i ham
tidligere på dagen, og at han var i kontakt med Atea på ettermiddagen, muligens mellom kl
14:30 og 15:00. A har forklart at Prosjekteier ga denne informasjonen i påhør av andre,
blant annet Leder av styringsgruppen og Prosjektleder. Leder av styringsgruppen har i
samtale med G-Partner bekreftet at Prosjekteier i etterkant har opplyst at Atea forsøkte å
kontakte Prosjektleder og Prosjekteier i tidsrommet mellom kl 10 og kl 16:21. Leder av
styringsgruppen kjenner ikke detaljene i kontakten fra Atea, annet enn at de ønsket kontakt
i forbindelse med det tilbudsarbeidet de gjorde.
B har i samtale med internkontrollenheten forklart at i møtet avholdt 30. april ga både
Prosjekteier og Prosjektleder uttrykk for at Atea forsøkte å komme i kontakt med dem etter
tilbudsfristens utløp den 29. april. B har videre forklart at Prosjekteier og Prosjektleder
gjentok opplysningen om at Atea tok kontakt i møtet hos 4. mai, og at de da tidfestet
dette til ca kl 13:30. Også C har forklart at han har hørt at Atea forsøkte å komme i kontakt
med Prosjektleder og Prosjekteier etter tilbudsfristens utløp 29. april. Prosjektleder har vist
til at han var i Italia 30. april, slik at han ikke deltok i møtet som ble arrangert denne dagen.
Leder av styringsgruppen har forklart til internkontrollenheten at Prosjekteier har fortalt
ham at han av og til har hatt sms-kontakt med personer fra Atea. Leder av styringsgruppen
har videre forklart at Atea forsøkte å få tak i Prosjektleder for å varsle om at det kom et
tilbud, og at Atea – etter at de ikke fikk kontakt med Prosjektleder – forsøkte å få tak i
Prosjekteier.
Prosjektleder har forklart at han ikke hadde kontakt med Atea ut over den kontakten han
hadde pr e-post.
I samtaler med G-Partner har Prosjekteier bekreftet at han hadde kontakt med
representanter fra Atea den 29. april. Prosjekteier har forklart at både han og Prosjektleder
ble forsøkt kontaktet av representanter fra Atea mens de satt i møte den dagen, først via
telefon og siden SMS. Slik Prosjekteier oppfattet det, ønsket Atea å få en tilbakemelding på
119

hvilke frister de hadde for å ettersende de avklaringene Prosjektleder hadde bedt om
tidligere på dagen. Atea skal ikke ha spurt om det var åpning for å sende et nytt tilbud.
Prosjekteier har ikke klart å tidfeste kontakten, ut over at den var ”senere” på dagen. Han
husker ikke om han responderte via telefon eller SMS, men han skal ha svart noe i retning
av ”…ingen tog har gått, bare send når dere er klare”. Han husker heller ikke hvem i Atea
som forsøkte å komme i kontakt, men han mener det var både KK og V.
I sin skriftlige tilbakemelding på faktagrunnlaget for denne rapporten har Andras
Prosjekteier opplyst at han så langt han kan erindre ikke hadde noen samtaler med
representanter fra Atea denne ettermiddagen om TTT-anskaffelsen. Prosjekteier tror han
muligens kan ha svart på en SMS, slik som beskrevet i forrige avsnitt. Prosjekteier
oppfatter ikke respons på en SMS som ”kontakt”, og han tar derfor avstand fra G-Partners
omtale av hendelsesforløpet. Han har videre opplyst at Leder av styringsgruppen,
Prosjektleder og han selv kun forventet bagatellmessige oppdateringer fra Atea.
Prosjektleder har opplyst at han ikke husker at noen i Atea forsøkte å ta kontakt slik som
beskrevet av Prosjekteier.
KK har forklart at han ikke kan huske at det var noen kontakt mot Bergen Kommune om
TTT prosessen fra ham selv eller andre i teamet den aktuelle dagen utover e-postene som
ble sendt. RR hadde selv ikke kontakt med noen i Bergen kommune den 29. april. Han er
heller ikke kjent med om andre hos Atea var i kontakt med noen i Bergen kommune, utover
de e-poster som ble sendt med tilbudene. T sier han ikke var i dialog med noen i Bergen
kommune den dagen, så han vet ikke hva som kan ha vært avtalt. RR sier at han ikke er
kjent med at det har vært kontakt mellom Atea og Bergen kommune i anledning av denne
saken den 29. april i tidsrommet etter kl 10:01 og frem til revidert tilbud ble sendt kl 16:21.
V har opplyst at han forsøkte å nå Prosjekteier telefonisk et par ganger den 29. april, men
uten hell. Vs hensikt med oppringningene var å informere om at Ateas oppdatering også
ville inneholde andre elementer som tidligere var adressert i TTT prosessen, men ikke
senere konkretisert.
18.2.6.2 Kontakt med Ergo Group med underleverandører
A har forklart til G-Partner at han 29. april hadde en telefonsamtale med OO – antakelig
rundt kl 16:00 mens han var på flyplassen på Arlanda. A har opplyst at OO var nysgjerrig
på hvordan det gikk i konkurransen, og at A ga tilbakemelding om at han hadde hørt at
Ergo Group hadde levert et ”godt tilbud”, men at han ikke ga annen informasjon om
konkurransesituasjonen. A har opplyst at han på dette tidspunktet ikke kjente til
leverandørenes styrkeforhold, og at han heller ikke hadde fått vite om det nye tilbudet fra
Atea. Han hadde derimot fått en SMS fra Prosjektleder tidligere på dagen som viste at Ergo
Group hadde levert et solid tilbud.
120

OO har i skriftlig tilbakemelding til G-Partner 16. februar 2010 opplyst følgende:
121
”Det stemmer at det var kontakt den 29. april etter fristen kl. 10.00 ved at det var
sendt en sms med spørsmål om det passet med en samtale i løpet av dagen og
senere en kort samtale som ble raskt avsluttet da A befant seg på en flyplass med
dårlig batteri og telefoner som måtte taes. Innholdet i kommunikasjonen var i
hovedsak om en kunne si at konkurransen ville avsluttes, gå til innstilling og videre
politisk behandling den uken basert på innkomne tilbud slik det var klart opplyst i
forhandlingsmøte 28. april, altså om de gav grunnlag for å kunne kåre en vinner.
Svaret som var gitt var at det ikke kunne opplyses og at A som var på reise selv
heller ikke var oppdatert. Denne samtalen fant så vidt jeg husker sted rundt 16.30-
17.00.”
Etter samtalen med OO, og før han gikk på flyet kl 19:00, snakket A med Prosjektleder på
telefon. A ble da gjort kjent med det nye tilbudet fra Atea. A har videre opplyst at
Prosjektleder informerte om at han hadde endret på scoringen på tildelingskriteriene
kvalitet og funksjonalitet. Etter denne samtalen bestemte A seg for å skrive
bekymringsmeldingen som er omtalt i kapittel 18.3.2.
18.2.7 Grunnlaget for Ateas rabatt kl 16:21
I Ateas reviderte tilbud inngitt kl 16:21 gis det en rabatt på kr 5 millioner som ikke var
inntatt i tilbudet kl 10:01:
”Ved å velge Atea sammen med Telenor og Trio, vil Atea motta inntekter på BKs
IN-telefonnummer 05556. Størrelsen på dette beløpet vil variere med antall minutter
som blir terminert.
Atea estimerer årlig inntekt innen dette området på ca 4.700.000 NOK.
Atea vil uavhengig av reell terminert trafikk, garantere BK 5.000.000 NOK årlig.
Beløpet vil bli kreditert BK årlig etterskuddsvis.”
Rabatten er altså knyttet opp mot BKs IN-telefonnummer 05556, og Atea henviser til en
omtale av dette nummeret på tilbudsgjennomgangen. Atea fremholder at det i dette møtet
ble nevnt at Atea kunne være villige til å gi fra seg disse inntektene til Bergen kommune.
Femsifrede nummer er et begrenset gode som leies ut eller selges fra Post- og teletilsynet.
Det er dyrere å ringe til slike nummer, og fortjenesten deles mellom eieren/forvalteren og
Post- og teletilsynet. I dag er det Intelecom som drifter IN-nummer i Bergen kommune.
Trio er et programsystem som går lokalt hos Bergen kommune og som gir støtte både til de
som sitter sentralt og tar imot inngående samtaler (ekspedientstøtte), og til et kontaktsenter
(kø for fordeling til saksbehandler). En forutsetning for begge disse systemene er at de
inngående samtalene går til nr 05556. Trio holder kontroll med hvem som ringer og hvor

vedkommende skal. Dette er en tjeneste til publikum som ikke trenger å vite hvem man
skal til, men til gjengjeld betaler publikum noe mer for samtalen.
Samtlige av de tilstedeværende har bekreftet at fordeling av inntekter ved bruk av INnummer,
herunder rabatten på kr 5 millioner, ikke var et tema på forhandlingsmøtet 28.
april.
Telenors bid manager i konkurransen, SS, har opplyst til G-Partner at Telenors siste
kontakt med Atea i anledning tilbud som underleverandør i konkurransen var en e-post 28.
april 2009 vedrørende reduksjon av prisene for telefontrafikk. SS har videre opplyst at
Telenor ikke ga noe økonomisk bidrag til prisreduksjonen i Ateas tilbud inngitt 29. april kl
16:21.
KK som sendte tilbudet på vegne av Atea, har forklart at oppmerksomheten mot INprovisjoner
kom under arbeidet med å jobbe inn de i regnearket. Atea har flere
avtaler med andre kunder gjennom Telenor hvor kundene innrømmes en rabatt ved bruk av
IN-nummer, og de så mulighetene for å gi en slik rabatt også til Bergen kommune. KK har
videre forklart at Atea hadde tatt spørsmålet om fordeling av inntekter knyttet til INnummeret
opp med Bergen kommune i et av de første møtene, trolig under
tilbudspresentasjonen. Temaet døde imidlertid hen, og det ble ikke forfulgt etter møtet.
Tilbudspresentasjonen Atea ga til Bergen kommune 9. februar 2009, underbygger at
fordeling av inntekter ved bruk av IN-nummer var et tema. På lysbildepresentasjonen som
ble brukt under tilbudspresentasjonen står ”Åpen for markedsstøtte på 05556 tilbakeført til
BK” oppført under temaet ”mobil- og fast telefoni”.
KK har i samtale med G-Partner forklart at rabattens størrelse ble fastsatt etter at Atea
hadde gjort noen beregninger av den kritiske grensen for hvor stor rabatt de kunne gi hvis
de fikk avtalen med Bergen kommune. Denne beregningen var ikke uproblematisk fordi
Atea ikke hadde eksakt informasjon om trafikken på IN-nummeret, og de måtte følgelig
gjøre et kvalifisert anslag. Basert på deres antakelser kom de frem til at nummeret ville
generere årlige inntekter på ca 4,7 millioner kroner. Beregningene deres indikerte at de
risikerte et tap på ca kr 1 millioner dersom deres anslag på bruken av nummeret var feil.
KK har forklart at det ikke var kontakt mot Ateas underleverandører i forbindelse med
beregningene.
KK og RR besluttet å legge til rabatten og sende tilbudet av gårde. KK har forklart at dette
gikk fort, og at det kun ble gitt en kort orientering til RR før tilbudet ble sendt. For å sikre
at rabatten ble gitt full uttelling i kommunens beregning av Ateas tilbudspris, ble det
garantert for en årlig rabatt på kr 5 millioner
Den ekstra rabatten i tilbudet kl 16:21 knyttes til vedlegg 1H – telefonidrift. KK har
forklart at Atea forsto det slik at Prosjektleder i e-posten sendt kl 11:31 ga en utvidet frist
til å oppdatere regnearket 1H – telefonidrift – hvor Trio inngikk. Han har videre forklart at
Atea uansett ikke risikerte noe mer enn at den ekstra rabatten ble forkastet.
122

18.3 Videre arbeid etter andre forhandlingsrunde
18.3.1 Politiske avklaringer og videre fremdrift
Torsdag 30. april kl 14:00 ble det avholdt et møte vedrørende status i TTT-anskaffelsen. Til
stede var Leder av styringsgruppen, Prosjekteier og E mens G deltok pr telefon.
I møtet redegjorde Leder av styringsgruppen og Prosjekteier for status i konkurransen, og
problemstillingen knyttet til tilbudet fra Atea kl 16:21 ble diskutert. Gs tilbakemelding var
at dette tilbudet skulle aksepteres såfremt det var rettslig grunnlag for det, og G ba om at
SKU undersøkte hva som var korrekt rettslig fremgangsmåte.
E har i skriftlig forklaring til G-Partner opplyst at SKU hadde fått beskjed om å undersøke
hvor store fiberinvesteringer det eventuelt ville være snakk om såfremt kontrakten ble
tildelt Atea med BKK som underleverandør. Statkraft hadde tidligere benyttet sin vetorett
på investeringer over 30 millioner kroner, og det var tvilsomt at Statkraft ville gå med på at
styret kunne godkjenne investeringen som Ateas tilbud innebar. E har videre opplyst at
SKU i møtet antydet at investeringen ville få et omfang på rundt 40-50 millioner kroner
over et par år, og det var grunn til å anta at en slik investering ville kunne aksepteres av
styret/Statkraft.
Etter møtet sendte Prosjekteier kl 15:51 ut en innkalling til et møte 4. mai kl 08:30 til 09:30
i s lokaler. Innkalte til møtet var Prosjektleder, A og C, mens B sto som kopiadressat.
B ble invitert med på møtet om kvelden 3. mai. Prosjektleder sendte invitasjon pr e-post kl
22:02, og han varslet også om møtet og hennes deltakelse på SMS.
18.3.2 As bekymringsmelding og oppfølgningen av denne
Torsdag 30. april kl 11:28 sendte A følgende e-post til Leder av styringsgruppen og
Prosjekteier:
123
”Hei!
På grunnlag av følgende ønsker jeg at vi tar et møte og diskuterer situasjonen i
prosjektet.
Bergen kommune har over flere år bygd opp et svært godt rykte som offentlig
innkjøper, trolig helt i toppen. Dette har vært og er en viktig styrke i vårt møte
med leverandørene, og fører til at vi kan føre gode og harde forhandlinger hvor
leverandørene stoler på oss gjennom prosessen.

124
I og med at det blir inngått meget store kontrakter hvert år, er dette en ressurs som
får betydning for kommunens resultater.
Regelverket rundt offentlige anskaffelser kan til tider være tungvindt, byråkratisk
og gi oss mye arbeid. Det er likevel et positivt mål med dette regelverket som i
det lange løp skal gi oss de best mulige avtaler, i et rett forhold mellom pris og
ytelse: Konkurransene skal bygge på likebehandling og forutsigbarhet for
tilbyderne.
Det er en fast del av disse prosessene at avtaler går ut og lyses ut på ny. I
avtalenes levetid er det viktig for oss å bygge opp et godt forhold til
leverandørene som våre partnere. Når avtalene skal fornyes er det like viktig at vi
tar et steg tilbake fra dette forholdet og forholder oss slik at den beste kan vinne.
Det vil da av og til bli andre enn vi hadde ventet, men hvis de vinner, er det fordi
prosessen viser at de faktisk er best i forhold til hva vi har spurt om, og det vil
komme oss til gode i lengden.
I den pågående prosessen rundt TTT har vi dessverre flere ganger vært like i
nærheten av å bryte mot kravet om likebehandling og forutsigbarhet. Det har bl.a.
tilsynelatende vært kontakter/informasjonsflyt til en av partene i strid med god
forhandlingsskikk, og det har vært vurdert å snu på prosessen for å gi en av
deltakerne fordeler. På lengre sikt vil dette kunne undergrave eller frata oss
posisjonen som en høyt ansett innkjøper, noe som vil gi en kostnad vesentlig over
verdien av en enkelt avtale. Dette vil skje innad i bransjen uavhengig av i hvilken
grad det når offentligheten, men det er også en betydelig risiko for å havne i
rettsaker (ikke "bare" KOFA) - ved siden av tap av renommé, både for BK og
enkeltdeltakere, vil det kunne handle om at klager kan bli tilkjent positiv
kontraktsinteresse m.m.
Noen eksempler fra denne prosessen (ikke uttømmende):
• Prosessen blir kraftig forsinket i forsøket på å få Atea til å skifte "hest", og
leverandørene ble gitt anledning til å rekalkulere tilbudene uten at det var knyttet
til den pågående prosessen (s.a. Atea kunne få inn nye tall med Telenor).
Samtidig skjedde det liten framgang i selve tilbudsavklaringene. Leverandørene
hadde fått beskjed om at målet var å gå til sluttforhandlinger med to stk når
avklaringsrundene var over.
• Atea står på sin opprinnelige konstellasjon, men kommer i forhold til prosessen
nokså uformidlet med en kraftig prisreduksjon.
• Det blir anbefalt å gå til sluttforhandlinger med Atea, da vi har nok informasjon
om tilbudenes innhold til å ta resten i kontraktsforhandlingene. Dette er
fullstendig i strid med all informasjon gitt til tilbyderne, og vil medføre at ikke
alle får samme anledning til å inngi sine siste tilbud.

125
• På prosjektets anbefaling blir det så innkalt til en sluttrunde hvor alle skal få
komme med sine siste tilbud. Situasjonsvurderingen i prosjekt er at tilbudene er
så like på kvalitet og funksjonalitet, at det vil gå til den som har best pris. Status i
sammenligning på kvalitet og funksjonalitet på dette tidspunktet var at det var
små marginer, men at Ergo lå litt foran.
• I forberedelsen til disse møtene blir det sagt at Ergo er tatt først slik at siste
leverandør, Atea, skal få anledning til å respondere på eventuelle prisreduksjoner
som måtte komme fra Ergo. Dette blir kraftig møtegått fra alle andre i prosjektet
som uetisk og i strid med alle regler om likebehandling og blir deretter frafalt.
• På sluttforhandlingsmøtet blir BK kritisert kraftig for prosessen, blant annet for at
leverandørene ikke har fått anledning til å gjennomdrøfte innholdet i tilbudene
(kvalitet og funksjonalitet) og fått sikret seg at disse er innenfor hva BK ønsker,
uten viktige avvik hverken oppover eller nedover. Det er spesielt Ergo som
målbærer dette. Prosjektleder forklarer da tydelig at BK vurderer tilbudene som
likeverdige på kvalitet og funksjonalitet, og at det ikke anses nødvendig. Dette
blir akseptert.
• Det blir så sagt uttrykkelig at dette er siste tilbud, man må gi det som måtte være
igjen å gi, og det må være inne hos BK innen onsdag kl 10. Det blir fra Ergo
skissert hvilken størrelsesorden de tenker å redusere, og de får bekreftet at dette er
i tråd med gitt guiding. Det blir også påpekt at andre finalist har fått samme
guiding, og har mulighet for å justere.
• Tilsvarende blir sagt til Atea, som kommer med noen prisreduksjoner, og gir klart
inntrykk av at de nå har gitt alt.
• I påvente av svarene arbeider prosjektleder videre på egenhånd med
evalueringsskjema. På telefon til undertegnede blir det antydet at disse er blitt
justert til å gi Atea ledelsen, ikke i tråd med diskusjonene i prosjektet, men ut fra
et "oppfattet" ønske fra oppdragsgiver.
• Svarene kommer innenfor fristen. Det viser seg at Ergo har gått vesentlig lenger
enn noen hadde regnet med (slik sett har siste runde gitt BK en utgiftsreduksjon
på kanskje 25 %, en akseptabel uttelling for innsatsen), og er vesentlig bedre
uansett hvordan det regnes.
• Etter at fristen helt klart er ute, kommer på forespørsel fra BK en
avklaring/oppdatering fra Atea hvor man samtidig har "funnet" 5 ekstra millioner
per år, og slik sett utlignet en del av forskjellen. (Undertegnede ble ikke
informert/involvert i det som skjedde onsdag, og har fortsatt ikke fått se dette
innspillet.)
• Det antydes en ny siste forhandlingsrunde med de to finalistene om hele løsingen.
Etter undertegnedes mening, må de siste 5 millionene avvises, da det var gitt en
klar og utvetydig frist.
Det vil også være helt i strid med kravet om forutsigbarhet å kalle inn til en ny
runde, i det de er gitt utvetydig tilbakemelding på at BK ikke så behov for en
nærmere gjennomgang av detaljene her før kontraktsforhandling, og deltakerne

126
har avgitt sine siste tilbud under klar forståelse av at det skulle være siste tilbud.
Det ligger åpenbare taktiske avveininger til grunn for alle, når det gjelder
inngivelse av sluttilbud, og å introdusere en ny siste runde når kruttet er avbrent
undergraver fullstendig partenes mulighet for å gjennomføre en (for dem) taktisk
god forhandling. Vi kan ikke la nummer to prøve på nytt når konkurrentens kort
er kjent. Selv om klagende parter ikke vil være kjent med alle deler av prosessen,
vil de ha mer enn nok til å stille oss til veggs, og vi vil stå svært svakt.
Undertegnede vil på grunnlag av ovenstående sterkt anbefale at vi nå gjør som det
er informert om til tilbyderne: Går gjennom alt, gjør en grundig evaluering og et
valg på bakgrunn av dete, og så lager en god innstilling. Eventuelle
detaljavklaringer, dimensjoneringsvalg etc tas i kontraktsforhandling med den
leverandør som blir valgt. At det nå blir tid til å skrive en god innstilling, vil gjøre
at vi står vesentlig sterkere når valget blir anfektet av tapende deltakere.”
A har i skriftlig redegjørelse til G-Partner forklart at det første han gjorde da han kom på
jobben denne dagen var å skrive bekymringsmeldingen. På dette tidspunktet hadde han
ikke sett det nye tilbudet fra Atea, noe som også fremgår av e-posten. Han var imidlertid
gjort kjent med at Atea hadde inngitt et nytt tilbud med en prisreduksjon på kr 5 millioner.
A mener han ble gjort kjent med at nye forhandlingsrunder ble vurdert gjennom
Prosjektleders e-post til forhandlingsgruppen 29. april kl 19:12 som han trolig leste rett før
han forfattet bekymringsmeldingen.
Prosjekteier besvarte As bekymringsmelding i e-post sendt kl 11:58 med kopi til Leder av
styringsgruppen:
”Hei A!
Jeg registrerer dine bekymringer, men skal ikke gå inn på enkeltpunkter. Når det
gjelder din avsluttende anbefaling, så deler vi din oppfatning, og det er vår intensjon
på å bruke rimelig med tid på å forberede innstillingen basert på en grundig
evaluering. Det er på det nåværende tidspunkt ikke aktuelt med ytterligere
forhandlinger. Dersom du ønsker å drøfte dette nærmere, ber jeg om at du tar
kontakt med meg.”
Prosjekteier har opplyst i skriftlig redegjørelse til G-Partner at dette svaret ble skrevet i
etterkant av et møte han hadde med Leder av styringsgruppen hvor innholdet i As e-post
ble gjennomgått, og at innholdet i svaret er i tråd med hva Leder av styringsgruppen ønsket
at han skulle skrive.
A svarte slik i e-post sendt Prosjekteier kl 12:08 med kopi til Leder av styringsgruppen:
”Hei igjen!
Det er ikke behov for å gå inn på eksemplene, hovedpoenget var å vise områder vi
kan få problemer (og for øvrig et ønske om å sikre oss ryddige prosesser). Det
viktigste var at vi må overholde det vi sa i forhandlingene om at det var siste runde,
og at alle har samme vilkår å fremme sine tilbud, så det er bra! Det er også viktig at

127
vi ikke tar inn prisjusteringer som kom etter tilbudsfristen. Hvilke tidsramme har vi
for det videre arbeidet – eller blir det avklart seinere i dag?”
Samme dag ble det avholdt et møte på Leder av styringsgruppens kontor for å diskutere
hvordan man skulle forholde seg til Ateas tilbud innkommet 29. april kl 16:21. I tillegg til
Leder av styringsgruppen, deltok, Prosjekteier, A og C i møtet. Tilbudet ble ikke lagt frem i
møtet, men det ble diskutert om man kunne akseptere et tilbud som kom inn etter fristen kl
10.
Etter møtet mottok A kl 15:51 innkallingen til ”Statusmøte TTT-anskaffelsen” den 4. mai
fra Prosjekteier. A godkjente møteinnkalingen kl 16:12 før han gikk fra arbeid den dagen.
Senere på dagen har Prosjekteier forsøkt å komme i kontakt med A, men A var da opptatt
med private gjøremål. Prosjekteier sendte derfor A en SMS hvor han ga beskjed om at A
bare kunne ta kontakt når det passet ham.
Søndag 3. mai ringte A til Prosjekteier. A har forklart at samtalen var helt ukontroversiell,
og at Prosjekteier gjentok det han hadde skrevet i sitt svar på bekymringsmeldingen. Etter
dette oversendte Prosjekteier kl 22:03 kopi av Ateas tilbud innsendt 29. april kl 16:21.
Som nevnt i forrige punkt var Prosjektleder og Prosjekteier i kontakt om kvelden 3. mai
vedrørende invitasjon av B til møtet hos dagen etter. I denne forbindelse sendte
Prosjekteier også en e-post til Prosjektleder kl 23:29 hvor han påpekte at de måtte være
forberedt på diskusjon om aksept av de fem millionene, og at A var kritisk.
18.3.3 Møte 4. mai 2009 hos
Statusmøte ble avholdt hos 4. mai mellom kl 08:45 og kl 10:45. Det ble ikke skrevet
referat fra møtet. Beskrivelsen nedenfor er derfor basert på annen tilgjengelig
dokumentasjon – først og fremst e-post fra C 5. mai 2009 – og forklaringene til de som
deltok i møtet.
I møtet deltok fra prosjektgruppen Prosjektleder, A, B og C. Fra styringsgruppen deltok
Prosjekteier mens J deltok i deler av møtet. I tillegg deltok R ( ) i deler av møtet.
Det er noe uklart hvilken rolle R hadde i møtet. Prosjekteier har forklart at R var til stede
fordi R og Prosjekteier i forkant av dette møtet hadde hatt et møte i forbindelse med et
annet prosjekt, og at sistnevnte møte fortsatte etter møtet angående TTT-anskaffelsen.
Prosjekteier har videre vist til at R er ansvarlig partner for s leveranser til Bergen
kommune og en nær rådgiver for Prosjekteier og Leder av styringsgruppen. Prosjekteier så
det derfor som uproblematisk at R var til stede under møtet.
A har forklart at Prosjekteier i statusmøtet 4. mai ikke ga uttrykk for de samme
synspunktene som han hadde gjort i deres telefonsamtale kvelden før, men at Prosjekteier
primært ønsket å akseptere Ateas tilbud kl 16:21. B og C har også forklart at Prosjekteier

ønsket å akseptere tilbudet inngitt om ettermiddagen 29. april. Prosjekteier har forklart at
han kun opptrådte i henhold til direktiv han hadde fått av Leder av styringsgruppen og
ledelsen over Leder av styringsgruppen. I denne forbindelse har Prosjekteier vist til Gs
uttalte holdnig til tilbudet fra Atea i møtet avholdt 30. april.
I e-post sendt I 5. mai kl 11:03 beskrev C og B hvordan møtet forløp. E-posten ble sendt fra
C og omtales nærmere i kapittel 18.3.5. C og B skrev at tema for statusmøtet var om
tilbudet fra Atea kl 16:21 kunne vektlegges i tilbudsevalueringen, samt hvilken adgang det
var til å gjøre endringer i bedømmelsen av tilbudene uten at denne var forankret i ny
informasjon inngitt av leverandørene. De viste videre til at de sammen med A, i møtet
fremholdt at det ikke var anledning til å legge vekt på tilbudet inngitt kl 16:21. Videre
skrev C og B at det ble konkludert med at prosjektgruppen skulle gå gjennom endringene i
evalueringsmatrisen for å ettergå og verifisere de foretatte endringene i matrisen. C og B
viste også til at prosjektgruppen ble gitt i oppdrag å utarbeide en innstilling til
styringsgruppen på valg av leverandør basert på tilbudene 29. april kl 10. Denne
innstillingen skulle styringsgruppen vurdere – og eventuelt returnere til prosjektgruppen
med pålegg om å innarbeide Ateas tilbud kl 16:21.
18.3.4 Innkalling til tredje forhandlingsrunde og forberedelse til forhandlinger
Videre forløp av TTT-prosessen ble ikke forelagt styringsgruppen til avgjørelse i et
styringsgruppemøte. Etter møtet i fortsatte en uformell diskusjon i SKUs lokaler om
hva man skulle gjøre videre. I diskusjonen deltok Leder av styringsgruppen, Prosjekteier,
Prosjektleder og A, mens forhandlingsgruppens medlemmer fra innkjøpsenheten (B og C)
ikke deltok.
I diskusjonen fastholdt Prosjekteier at Ateas tilbud kl 16:21 skulle godtas, mens A fastholdt
at man skulle basere seg på leverandørenes tilbud kl 10:00. Etter hvert ble enda et alternativ
vurdert – gjennomføring av en tredje forhandlingsrunde. Utfallet av diskusjonen ble at
Leder av styringsgruppen avgjorde at det ble gjennomført en ny forhandlingsrunde mellom
leverandørene. Rekkefølgen i forhandlingene ble avgjort ved myntkast.
Prosjektleder sendte følgende innkalling til MM (Ergo Group) 5. mai kl 01:03:
128
”Hei,
Bergen kommune inviterer Ergo Group til forhandlingsmøte torsdag 7. mai kl 12.00
– 14.00 i forbindelse med deres tilbud på EØS 018-2008, Rammeavtale for levering
av integrerte kommunikasjonstjenester til Bergen kommune. Møtet avholdes i
Bergen kommunes lokaler i Rosenkrantzgt 3. ¨
Ergo Group vurderes p.t. til å ha det nest beste tilbudet, med knapp margin. Ergo
Group gis derfor anledning til å oppdatere sitt tilbud i dette forhandlingsmøtet.
Andre leverandører gis i samme tidsrom anledning til å oppdatere sitt tilbud.

129
Vennligst gi tilbakemelding på om dere kan stille på møtet, og evnt. hvem som
kommer.
Tilstede fra Bergen kommune vil være:
Leder av styringsgruppen –
Prosjekteier –
A –
B – Innkjøpsseksjonen
C – Innkjøpsseksjonen
Prosjektleder – Prosjektleder”
Til T (Atea) sendte Prosjektleder kl 01:04 følgende innkalling:
”Hei,
Bergen kommune inviterer Atea til forhandlingsmøte torsdag 7. mai kl. 09:00 –
11.00 i forbindelse med deres tilbud på EØS 018-2008, Rammeavtale for levering
av integrerte kommunikasjonstjenester til Bergen kommune. Møtet avholdes i
Bergen kommunes lokaler i Rosenkrantzgt. 3.
Atea vurderes p.t. å ha det ledende tilbudet totalt sett. Andre leverandører gis i
samme tidsrom anledning til å oppdatere sitt tilbud, Bergen kommune ønsker derfor
at også Atea vurderer sitt tilbud.
Vennligst gi tilbakemelding på om dere kan stille på møtet, og evnt. hvem som
kommer.
Tilstede fra Bergen kommune vil være:
Leder av styringsgruppen –
Prosjekteier –
A –
B – Innkjøpsseksjonen
C – Innkjøpsseksjonen
Prosjektleder – Prosjektleder”
På grunn av den sene innkallingen ble begge leverandørene i forkant oppringt av
Prosjektleder, for å gi dem mest mulig tid til å forberede forhandlingsmøtet.
Både Atea og Ergo Group bekreftet i e-poster at de stilte i forhandlingsmøtet. Ateas
bekreftelse ble sendt av T 5. mai kl 13:22, og han opplyste at han selv, RR og KK ville
stille i møtet. Ergo Groups bekreftelse ble sendt av MM 5. mai kl 14:11, og han opplyste at
han selv og NN stilte fra Ergo Group, mens PP og OO stilte fra TDC og QQ stilte fra
Intelecom.

D sendte om morgenen 5. mai en e-post til Prosjektleder kl 09:58 hvor han ba om en
tilbakemelding på hva som var målet med tredje forhandlingsrunde. Prosjektleder svarte i
e-post 12:27 at målet med forhandlingene var
a) å få et grunnlag for å skille leverandørene bedre enn det man gjorde på det
tidspunktet
b) hvis ikke man oppnådde a), var formålet å få sikkerhet for at nok steiner var snudd
selv om det var close race.
D ga følgende merknader til Prosjektleders svar i e-post 6. mai kl 08:29:
130
”Høres bra ut. Ta gjerne en prat med A i forhold til å sette en verdi på bytte av
linjeleverandør. TT har veldig mye detaljer tilgjengelig på hva dette kostet forrige
gang, og hvilke utfordringer som forekom. Det bør i hvert fall forsøkes kvantifisert
og tas med i beregningene. Skulle Atea gå av med seieren med 0,2 %, blir jeg
ekstremt overrasket hvis ikke Ergo klager, og vinner frem, nettopp pga det punktet.”
I e-post 5. mai kl 12:35 sendte Prosjekteier på vegne av Leder av styringsgruppen ut
innkalling til forberedelsesmøte for tredje forhandlingsrunde. Innkallingen gikk til Leder av
styringsgruppen, C, B, Prosjektleder og A med følgende påtegning:
”Ber om at Leder av styringsgruppen og jeg gis en oppsummering av
forhandlingssituasjonen før torsdagens forhandlinger, og at vi avstemmer
målsetning og roller.”
Senere samme dag, 5. mai kl 16:34, sender Prosjektleder utkast til ukerapport for uke 18 på
e-post til Prosjekteier med spørsmål om det er ok å sende den slik. Under punktet ”status” i
ukerapporten har Prosjektleder skrevet:
”Prosjektet ligger ca. to uker etter opprinnelig plan,, da tilbakemeldinger fra
leverandørene i 2. forhandlingsrunde ble utsatt, ref SG-møte 1 april. Videre ble det
besluttet å gjennomføre en runde med forhandlinger i uke 19.”
Under punktet ”Leverandører” er følgende tekst foreslått:
”Det ble gjennomført forhandlingsmøte med Atea og ErgoGroup 28/04, og
tilbakemeldinger fra dette møtet ble mottatt 29/04. Etter evalueringen av
tilbakemeldingene, ble det besluttet å utsette innstillingen til styringsgruppen”
Forslaget er identisk med endelig tekst i ukerapport for uke 18 som 18. mai ble lagt inn på
prosjektweben.
Dagen etter, 6. mai, oversendte Prosjektleder to vedlegg til Prosjekteier i e-poster kl 11:50
og 11:51. Vedleggene gjelder presentasjon av behovsanalysen for TTT-anskaffelsen som
ble gjennomført høsten 2008, blant annet med kartlegging av den eksisterende avtalen med
TDC. Presentasjonen av den eksisterende løsningen ga følgende konklusjoner:

131
• Brukerne er generelt sett ikke fornøyde med dagens tjenestetilbud
• Dagens avtale har ikke fungert optimalt
• Ikke godt nok organisert og dagens leverandør har skuffet.
o Vi må tenke hele verdikjeden og ikke bare om utstyret fungerer
o Vi må spesifisere alle ønskene i avtalen
o Oppstartsfase kritisk for suksess
18.3.5 Bekymringsmelding fra C og B
Innkjøpsenhetens medarbeidere i prosjektgruppen ble kjent med innkallingen til nye
forhandlingsrunder om morgenen 5. mai. Etter dette skrev C, i samråd med B følgende epost
som ble sendt I kl 11:03 hvor de oppsummerte status og uttrykte bekymring for
prosessen:
”I forbindelse med at det ble avholdt et statusmøte i TTT-prosjektet i sine
lokaler den 4.5.2009, kl. 0845 - 10.45 med følgende deltakere:
Fra deler av prosjektgruppen: A, B og C
Fra : Prosjektleder , R (deler av møtet)
Fra Styringsgruppen: Prosjekteier og J (deler av møtet)
Bakgrunnen for møtet var at det i etterkant av siste forhandlingsmøte med
leverandørene var kommet inn informasjon fra én av leverandørene som gjorde at,
hvis man brukte informasjonen, ville en endre på rekkefølgen i instillingen. I tillegg
var det også gjort endringer i vurderingsmatrisen, som gjorde at den informasjon
som var gitt i siste forhandlingsmøte ville fremstå som ikke korrekt.
Statusmøtet diskuterte hvorvidt den nye informasjonen kunne brukes, og i hvor stor
grad endring i vurderingsmatrisen kunne gjennomføres uten at det var kommet inn
annen informasjon som skulle tilsi at det var behov for en revurdering av
evalueringsmatrisen.
Konklusjon på statusmøtet var at prosjektgruppen skulle gå gjennom de endringer
som var blitt gjort i evalueringsmatrisen, for å verifisere at de vurderingene som
gjenspeilet seg i matrisen, var korrekt.
Prosjektgruppens medlemmer i statusmøtet var også enig om at den nye
informasjonen fra én av leverandørene ikke kunne brukes, da den informasjonen var
kommet inn etter at siste frist for innlevering var passert, samtidig som at dette var
et brudd på prinsippene om likebehandling, forutberegnlighet og

132
gjennomsiktighet/etterprøvbarhet i FOA og LOA. Det faktum at den nye
informasjonen også ville endre rekkefølgen på leverandørene styrker
prosjektgruppen sitt syn i forhold til ovennevnte prinsipper.
Prosjektgruppen fikk i oppdrag å gjennomgå evalueringsmatrisen, samt å lage en
innstilling for valg av leverandør med bakgrunn i ovennevnte, til styringsgruppen
for prosjektet. Styringsgruppen kunne da på selvstendig grunnlag vurdere om de
ville bruke den nye informasjonen, og derigjennom sende saken tilbake til
prosjektgruppen med pålegg om å innarbeide den nye informasjonen.
Dagen etter dette statusmøtet blir det bestemt at det skal innkalles til nye
forhandlingsmøter med leverandørene. Denne fremgangsmåten er undertegnede
sterkt uenig i, da dette bryter med de prinsipper og spilleregler som vi mener gjelder
for offentlige anskaffelser. Vi ser at innkjøp bør delta i disse forhandlingsmøtene,
og har derfor godtatt møteinnkallingene. Vi vil likevel presisere at jeg er uenig i
hvordan prosessen her er blitt gjennomført.
Vi vil også fra et innkjøpsfaglig synspunkt si at det er uheldig at det bringes inn nye
medlemmer i forhandlingsgruppen på dette stadiet i forhandlingene.
Med hilsen
C og B
Medlemmer i prosjektgruppen for TTT-anskaffelsen”
I videresendte denne e-posten til Leder av styringsgruppen kl 12:47 med følgende
påtegning:
”Hei Leder av styringsgruppen
Vedlagt følger et innspill vedrørende TTT prosessen fra Innkjøp sine deltagere i
arbeidsgruppen (C og B).
De har behov for å melde fra om at de faglig ikke kan støtte en del av de grep som
er tatt den senere tid.
Som vi diskuterte på sist ledermøte er det vesentlig å skille mellom de ulike nivåene
i en slik prosess, herunder at anskaffelsesgruppen får gjennomføre sitt "håndverk" i
hht regelverket. Fra mitt ståsted virker prosessen nå svært uryddig. Jeg oppfatter
videre at her er mange konstellasjoner og at den opprinnelige styringsstruktur for
prosjektet til en viss grad er koblet av.
Evalueringen får en ta i etterkant da situasjonen nå tilsier at det nå er snakk om at
dere drar i land saken på best mulig måte (her har vi alle et felles mål).
mvh I”

Leder av styringsgruppen responderte på Is e-post kl 14:00
133
”Enig I. Foreslår at vi nå oppfordrer alle våre representanter til å komme i mål lojalt
og så ryddig som overhodet mulig! Vi får oppsummere etterpå...
Leder av styringsgruppen”
Leder av styringsgruppens respons ble videresendt C og B kort tid etter.
19 Tredje forhandlingsrunde
I kapittel 18.3.4 er det vist til foranledningen til tredje forhandlingsrunde, og det fremgår at
det var Leder av styringsgruppen som bestemte at det skulle gjennomføres ytterligere én
forhandling med leverandørene. Av samme punkt fremgår det at rekkefølgen på
forhandlingene ble avgjort ved myntkast.
Forut for tredje forhandlingsrunde mottok Prosjektleder 7. mai kl 07:28 en e-post fra Å
(Telenor). I e-posten reduserte Telenor sin pris som hovedleverandør i TTT-anskaffelsen
med til sammen kr .
19.1 Forhandlingene med Atea
Forhandlingsmøtet med Atea ble gjennomført 7. mai mellom kl 09:00 og 11:00. Fra Atea
møtte RR, KK og T, mens Leder av styringsgruppen, Prosjekteier, Prosjektleder, B, C og A
møtte på vegne av Bergen kommune.
I møtet ble Ateas tilbud gjennomgått, særlig rabatten relatert til IN-noden. Det ble bedt om
at Atea presenterte sine beregningsmodeller etter møtet, og det ble gitt frist til fredag 29.
mai for å ettersende oppdaterte prisark til Prosjektleder. Atea har ikke fremlagt en
dekkende forklaring på denne rabatten, heller ikke etter påminnelser om forholdet fra G-
Partner. Det er blant annet vist til ønske om å verne omkring konkurransesensitiv
informasjon.
I møtet fremholdt Atea at de ikke hadde så mye mer å tilby, og at prisen ikke kunne presses
mye lavere. Ekstra personalressurser ble tilbudt som en del av leveransen.
Atea ble gitt frist til 8. mai kl 12:00 for å inngi tilbakemelding etter tredje
forhandlingsrunde.

19.2 Forhandlingene med Ergo Group
Forhandlingsmøtet med Ergo Group ble gjennomført 7. mai mellom Kl. 12:00 og kl 14:00.
Fra Ergo Group møtte MM og NN (begge Ergo Group) samt PP og OO (begge TDC). Som
i forrige møte stilte Leder av styringsgruppen, Prosjekteier Prosjektleder, B, C og A på
vegne av Bergen kommune.
Det er forskjellige oppfatninger av hva som faktisk ble sagt og bekreftet på møtet mellom
de tilstedeværende fra Ergo Group og Bergen kommune. Dette førte blant annet til en
diskusjon om utformingen av referatet fra forhandlingsmøtet, omtalt i neste punkt.
Representantene fra Ergo Group var sterkt kritiske til gjennomføringen av forhandlingene
og prosessen frem til møtet. Stemningen i møtet er beskrevet som anspent. Representantene
fra Ergo Group stilte spørsmål ved om guidingen i forkant av tredje forhandlingsrunde var
gjort på basis av tilbudene inngitt 29. april kl 10:00, og de var opptatt av å få en bekreftelse
fra Bergen kommune på at grunnlaget for vurderingen av konkurransesituasjonen var
tilbudene slik de fremsto kl 10:00. Videre stilte representantene fra Ergo Group spørsmål
ved om det var anledning til å gi rabatter i form av en rund sum – en kick back til
kommunen.
I forhandlingsmøtet kommuniserte Leder av styringsgruppen, Prosjekteier og Prosjektleder
på MSN. Loggen fra denne samtalen er trukket ut under gjennomgangen av elektronisk
lagret informasjon, og den viser at Leder av styringsgruppen, Prosjekteier og Prosjektleder
stilte spørsmål ved om Ergo Group hadde fått tilgang på konkurransesensitiv informasjon.
Tidlig i forhandlingsmøtet – kl 12:14 skrev Prosjektleder ”lekkasje…???” og til dette
svarte Prosjekteier kort tid etter ”åpenbar lekkasje”. Senere i forhandlingene, kl 13:07,
fulgte Prosjekteier opp med ”men vi lekker åpenbart som en sil…”. Både Leder av
styringsgruppen og Prosjektleder sluttet seg til denne beskrivelsen. Først Prosjektleder som
skrev ”yep!! Ikke så mange som kjenner til dette, med mindre data tappes…”. Deretter
Leder av styringsgruppen som skrev ”Tanken har slått meg, foruroligende at de kjenner
nærmest detaljer”. Prosjektleder trakk også frem et eksempel på hvordan Ergo lot til å
kjenne detaljer ved konkurrentens tilbud med en kommentar om størrelsen på rabatten Ergo
Group skisserte ”tilfeldig anslått, 4-5 millioner”.
I samtale med G-Partner har Leder av styringsgruppen, Prosjekteier og Prosjektleder
bekreftet at de reagerte på at Ergo Group syntes å ha informasjon om at det hadde kommet
inn et tilbud etter tilbudsfristen, at Ergo Group lot til å ha informasjon om at Ateas tilbud
var gitt som en rabatt i form av en rund sum, og at Ergo Group lot til å ha informasjon om
størrelsen på Ateas rabatt.
Etter hvert som møtet skred frem, roet stemningen seg. Ulike muligheter for å redusere
Ergo Groups tilbudspris ble diskutert. Ergo Group fikk videre presentert hovedprinsippene
for estimering av priselementet i tilbudet, og leverandøren var enig i prinsippene.
Representantene fra Ergo Group underbygget dette ved at deres egen beregning kom frem
til omtrent de samme tallene.
134

Ergo Group ble gitt frist til 8. mai kl 12:00 for å gi tilbakemelding etter tredje
forhandlingsrunde.
19.3 Korrespondanse omkring referat fra forhandlingsmøte med Ergo Group
Etter forhandlingsmøtet med Ergo Group oversendte MM følgende innspill til Prosjektleder
i e-post 7.mai kl 20:00:
135
”I forbindelse med forhandlingsmøtet i dag 7. mai 2009 kl. 12.00-14.00 mellom
Bergen kommune og ErgoGroup ble følgende elementer avklart. Vi ber om at disse
elementene blir tatt med i møtereferatet. Det ble bekreftet at ErgoGroup sin samlet
tilbudspris i Bergen kommune sin prismodell kom ut med årlig totalsum på
,-. Grunnlaget for denne totalsummen er revidert tilbud inngitt kl. 10.00,
29. april 2009 Bergen kommune bekrefter at pris guidingen gitt i e-post 5. mai er
basert på ErgoGroup og øvrige Tilbyderes reviderte tilbud som ble mottatt av
Bergen kommune ved fristen onsdag 29. april kl. 10.00. Denne fristen var lik frist
for alle Tilbydere. I dagens møte ble guidingen som sier at ErgoGroup er dyrere
med knapp margin, ytterligere spesifisert til å utgjøre i overkant ,- i årlig
kost. Ved spørsmål om det var innkommet tilbud fra noen av Tilbyderne etter gitt
tidsfrist onsdag 29. april er det protokollført at ErgoGroup ikke oppfattet at det ble
gitt et klart svar på dette. Det ble bekreftet av Bergen kommune at prismodellen kun
baserer seg på priselementer inntatt i Bilag 7, Vedlegg I Prisskjema. Det ble opplyst
fra Bergen kommune at en ikke så noe konflikt mellom innkjøpsregelverket og å
innrømme en total rabatt som grunnlag for vurdering, men at dette, før
kontraktssignering, må forankres ned mot enkeltpriser i avtalen i henhold til Bilag
7, Vedlegg I Prisskjema og avrop på relevante tjenester etter forespørselen. Frist for
ErgoGroup sin tilbakemelding på dagens møte er satt til fredag kl. 12.00. Dersom
dere på enkelte av punktene ovenfor er av en annen oppfattning ber vi om at dere
omgående gir tilbakemelding til meg på dette. Dersom dette ser greit ut regner vi
med å motta møtereferatet, som avtalt, innen kl. 12.00 i morgen.”
Prosjekteier fikk denne tilbakemeldingen videresendt på e-post og sendte 7.mai kl 23:14
følgende e-post til Prosjektleder med kopi til Leder av styringsgruppen:
”Hei Prosjektleder
Ble litt sent i kveld, får ta det i morgen tidlig.
Når det gjelder punktet i referatet Bergen kommune bekrefter at pris guidingen gitt i
e-post 5. mai er basert på ErgoGroup og øvrige Tilbyderes reviderte tilbud som ble
mottatt av Bergen kommune ved fristen onsdag 29. april kl. 10.00. Denne fristen
var lik frist for alle Tilbydere. I dagens møte ble guidingen som sier at ErgoGroup
er dyrere med knapp margin, ytterligere spesifisert til å utgjør i overkant
i årlig kost. Det ble opplyst fra Bergen kommune at en ikke så noe
konflikt mellom innkjøpsregelverket og å innrømme en total rabatt som grunnlag

136
for vurdering, men at dette, før kontraktssignering, må forankres ned mot
enkeltpriser i avtalen i henhold til Bilag 7, Vedlegg I Prisskjema og avrop på
relevante tjenester etter forespørselen. Så vil korrekt ordlyd –slik jeg oppfatter det
–være: Bergen kommune bekrefter at pris guidingen gitt i e-post 5. mai er basert på
ErgoGroup og øvrige Tilbyderes reviderte tilbud forut for dagens møte. I dagens
møte ble guidingen som sier at ErgoGroup er dyrere med knapp margin, ytterligere
spesifisert til å utgjør i overkant ,- i årlig kost. Det ble opplyst fra Bergen
kommune at en umiddelbart ikke så noe konflikt med innkjøpsregelverket og å
innrømme en total rabatt som grunnlag for vurdering i tilbakemeldingen som skal
gis innen fredag klokken 12.00, men at dette, før kontraktssignering, må forankres
ned mot enkeltpriser i avtalen i henhold til Bilag 7, Vedlegg I Prisskjema. I og med
at vi kan akseptere Ergo sine punkter og uttalelser, og kun har endringer til våre
egne punkter –foreslår jeg at vi inntar de i referatet som sendes ut få minutter før
klokken 12 i morgen.
Hva synes du, (Leder av styringsgruppen)?
Mvh Prosjekteier”
I e-post til MM 8. mai kl 14:21 oversendte Prosjektleder referat fra forhandlingsmøtet med
Ergo Group. Samtidig ble Ergo Group bedt om å kontrollere størrelsen på rabatten i deres
siste tilbud. Følgende referat var ført fra møtet:
” 1. Forhandlingsprosess.
Etter presentasjon av partene og formål med møtet ønsket leverandør en
gjennomgang av prosessen frem til møtet. Dette ble gjennomgått av Bergen
kommune, i tråd med den tilbakemeldingen som ble gitt leverandørene mandag 4.
mai. ifm invitasjonen til møtet.
Leverandøren stiller spørsmål om innsyn i forhandlingsprosessen, og mottak av
oppdaterte tilbud etter forhandlingsmøtet 28. april, og om det er tilbakemeldingene
som ble gitt kl. 10.00 29. april som danner grunnlaget for tilbakemeldingene som
ble gitt til leverandøren i forkant av dette møtet.
Til dette svarer Bergen kommune at kommunen vil gi innsyn i tråd med gjeldende
regelverk og praksis. Tilbakemeldingene som er gitt i forkant av møtet er gitt på
bakgrunn av tilgjengelig informasjon fra leverandørene og Bergen kommunes
evaluering av denne informasjonen forut for dagens møte. I dagens møte ble det
presisert at Leverandøren er dyrere med omtrent NOK i årlig kontraktskost.
2. Mulighet for yterligere prisreduksjoner/diskusjon relatert til tilbudet.
Det ble diskutert muligheter for prisreduksjoner knyttet til tilbudet. Det ble opplyst
fra Bergen kommune at en umiddelbart ikke ser noen konflikt med
innkjøpsregelverket ved å gi enkeltrabatter som ikke nødvendigvis er forbundet
med detaljerte priselementer, men relatert til rammeavtalen. Bergen kommune

137
vurderer totalprisen for tilbudet. Det ble ikke presentert denne typen tilbud i møtet.
Ved en eventuelt kontraktssignering må en slik rabatt forankres ned mot
enkeltelementer i avtalen.
Bergen kommune ba om tilbakemeldinger på hvordan leverandøren vil regulere
prisene i kontraktsperioden, ref. konkurransegrunnlagets pkt. 4.7. Leverandøren ga
ingen konkret tilbakemelding på dette, men uttalte at dette normalt ordner seg i
minnelighet.
Bergen kommune gikk på forespørsel gjennom hovedprinsippene for estimering av
priselementet i tilbudet, og leverandøren var enig i prinsippene. De underbygget
dette ved at deres egen beregning kom frem til omtrent de samme tallene.”
MM responderte i e-post sendt samme dag kl 16:32 hvor han skrev at referatet i
utgangspunktet så greit ut, men at Ergo Group ønsket et noe mer presist referat med tanke
på hva som hadde blitt avklart i forhandlingsmøtet. Vedlagt MMs e-post fulgte følgende
presiserende dokument:
”Viser til mottatt møtereferat, Emnekode SARK-0532, fra partenes
forhandlingsmøte 7. Mai hos Bergen kommune.
I referatets pkt 1. Forhandlingsprosess, er det riktig som referatet viser at
ErgoGroup spurte om ’ er det tilbakemeldingene som ble gitt kl. 10.00 29. april som
danner grunnlaget for tilbakemeldingene som ble gitt til leverandøren i forkant av
dette møtet?’
Til dette spørsmålet svarer Bergen kommune bekreftende ja på at det er riktig at det
er tilbudene innkommet kl. 10.00 29. april er grunnlaget for tilbakemeldingene.
I møtereferatet kommer ikke dette frem at det er tilbudene mottatt kl. 10.00 den 29.
april som er grunnlaget for prisguidingen og tilbakemeldingene som ble gitt til
leverandøren i forkant av dette møtet.
Det er heller ikke referert i møtereferatet at ErgoGroup spurte om det var kommet
inn tilbud etter fristens utløp kl. 10.00 den 29. april. Bergen kommune valgte å
svare på en måte som for ErgoGroup hverken bekreftet eller avkreftet dette.
Dersom møtereferatet ikke endres for å presisere dette, ber vi om at våre innsigelser
til dette noteres i protokollen.”
I e-post til Prosjektleder 9. mai 2009 med kopi til Leder av styringsgruppen, viser
Prosjekteier til at Ergo Groups innspill må arkiveres på lik linje med annen
korrespondanse, og han gir følgende innspill til Ergo Groups forslag til endringer av
møtereferatet:

138
”Det må arkiveres på lik linje som annen korrespondanse. Vi bør respondere på
dette.
Viser til ErgoGroups brev datert 8. mai med kommentarer til Bergen kommune sitt
møtereferat etter forhandlingsmøtet 7. mai.
I brevet fremholdes det at: ’Til dette spørsmålet svarer Bergen kommune
bekreftende ja på at det er riktig at det er tilbudene innkommet kl. 10.00 29. april er
grunnlaget for tilbakemeldingene.’
Bergen kommune vil på det sterkeste avvise dette, og kjenner seg ikke igjen i
ErgoGroup sin virkelighetsoppfatning. Bergen kommunes respons fremkommer av
det utsendte møtereferatet, og det ligger til grunn for det videre arbeidet.
Videre fremholder ErgoGroup at: ’I møtereferatet kommer ikke dette frem at det er
tilbudene mottatt kl. 10.00 den 29. april som er grunnlaget for prisguidingen og
tilbakemeldingene som ble gitt til leverandøren i forkant av dette møtet’.
Bergen kommune vil igjen henvise til det utsendte møtereferatet hvor det
fremkommer at ’Tilbakemeldingene som er gitt i forkant av møtet er gitt på
bakgrunn av tilgjengelig informasjon fra leverandørene og Bergen kommunes
evaluering av denne informasjonen.’”
Det er ikke identifisert e-poster hvor MM får svar på sine innspill på møtereferatet.
G-Partner har i samtaler med involverte personer – både fra Ergo Group (herunder TDC)
og fra Bergen kommune – stilt spørsmål ved hva som ble diskutert i møtet. Samtalene har
ikke bidratt til å kaste lys over hendelsesforløpet under tredje forhandlingsrunde.
Representantene fra Bergen kommune er samstemte i at den versjonen som står i referatet
er den korrekte, mens representantene fra Ergo Group er samstemte i at den versjonen som
fremgår av MMs forslag til endringer er den korrekte.
19.4 Innhenting av vurderinger fra
Prosjekteier og Leder av styringsgruppen ønsket en juridisk vurdering av om tilbudet fra
Atea inngitt 29. april kl 16:21 kunne aksepteres. ble engasjert av Prosjekteier på
oppdrag fra Leder av styringsgruppen, for å utarbeide denne vurderingen, og ble gitt
følgende mandat:
• Vurdere hvorvidt Bergen kommune hadde anledning til å innkalle partene til en
tredje forhandlingsrunde som ble avholdt 7. mai 2009,
• Vurdere hvorvidt det er grunnlag for å innta rabatten på 5 MNOK fra Atea Norge
AS, både i forhold til form på rabatten og i forhold til når rabatten ble oversendt.
• Vurdere det reviderte tilbudet fra ErgoGroup AS datert 8. mai 2009.

s vurdering ble avgitt til Leder av styringsgruppen og Prosjekteier 13. mai 2009. I
notatet konkluderes det slik:
139
”Basert på nedenstående beskrivelse av de faktiske forhold og vår vurdering av
gjeldende rettstilstand, er våre konklusjoner som følger:
• Det var anledning til å innkalle og avholde et nytt forhandlingsmøte den 7. mai
2009 i og med at fristen for innsending av reviderte tilbud satt til 29. april 2009 kl.
10.00 ikke kan anses som en absolutt og endelig frist
• Det er anledning til å ta hensyn til rabatten på 5 MNOK fra Atea Norge AS
• Revidert tilbud fra ErgoGroup datert 8. mai 2009 inneholder uklarheter som
innebærer at det bør rettes henvendelse til tilbyder med frist til avklaring av
innholdet i tilbudet. Forslag til innhold i slikt brev vedlegges
Vi gjør imidlertid oppmerksom på at våre vurderinger er forbundet med en viss
usikkerhet dels fordi vurderingen av de faktiske forhold kan avvike fra det vi har
lagt til grunn, og dels fordi rettslige vurderingstema bygger på skjønnsmessige
kriterier. Vi gjør også for ordens skyld oppmerksom på at de faktiske forhold som
denne vurderingen gjelder, og de vurderinger som er foretatt, er forhold som etter
vår oppfatning må nedfelles i anskaffelsesprotokollen, jf Forskrift om offentlige
anskaffelser § 3-2, og Lov om offentlige anskaffelser § 5.”
I samme tidsrom mottar Prosjekteier et internt notat utarbeidet av om behovet for
undersøkelser som følge av mistanke om lekkasje av sensitiv informasjon. Bakgrunnen for
notatet og konklusjonen presenteres slik:
”De faktiske forhold er på dette stadium ikke klarlagt, og våre vurderinger er
følgelig foreløpige. Det er to forhold som kan synes å være påfallende, og som vi vil
behandle i dette notatet:
• Ateas reviderte tilbud avsendt etter den administrative frist satt til 29. april 2009
kl. 10.00
• ErgoGroups utsagn på forhandlingsmøte 7. mai 2009, kommunikasjon vedrørende
protokoll fra dette møtet og det reviderte tilbud mottatt 8. mai 2009
1 Konklusjon
Vår konklusjon er at det i denne sak foreligger klare indikasjoner på at det har
forekommet en informasjonsutveksling som ikke er i samsvar med regelverket. Det
gjelder særlig i forhold til ErgoGroups utsagn på forhandlingsmøte 7. mai 2009 og
innhold i ErgoGroups reviderte tilbud av 8. mai 2009.
Det foreligger ikke i samme grad indikasjoner i forhold til Atea, men det er
påfallende at det fremsettes et nytt revidert tilbud etter en frist, og som medfører at
totalprisen igjen blir lavest.
Følgen av de nevnte forhold er etter vår oppfatning at det er tilstrekkelig grunnlag
for å foreta ytterligere undersøkelser av dette.”

Prosjekteier har opplyst at notatet var ment som et bidrag til vurderingen av aktuelle
aksjonspunkter i forhold til undersøkelser av den mulige informasjonslekkasjen. På grunn
av sin rolle i prosjektet ble det aldri diskutert eller vurdert å gi et oppdrag om å
iverksette undersøkelser relatert til informasjonslekkasjen.
Prosjektleder i TTT-anskaffelsen, Prosjektleder, bisto ikke i arbeidet med noen av disse
vurderingene.
Samme dag som s notat om de anskaffelsesrettslige spørsmålene er mottatt, oversendte
Leder av styringsgruppen notatet til Kommuneadvokaten i Bergen kommune med
anmodning om at Kommuneadvokaten vurderte spørsmålet og gjorde seg opp en mening.
Kommuneadvokatens vurdering av spørsmålene ble oversendt Leder av styringsgruppen
29. mai. Hva gjelder adgangen til å legge vekt på Ateas tilbud inngitt 29. april kl 16:21, og
adgangen og rettmessigheten av å gjennomføre den tredje forhandlingsrunden, konkluderer
Kommuneadvokaten på samme måte som .
19.5 Henvendelser fra TDC til prosjektgruppemedlemmer
A har i skriftlig forklaring til G-Partner opplyst at OO (TDC) kontaktet ham om
ettermiddagen etter tredje forhandlingsmøte 7. mai 2009. OO ønsket å få stadfestet at Leder
av styingsgruppen og Prosjekteier i forhandlingsmøtet samme dag hadde bekreftet at
veiledningen Ergo Group med underleverandører fikk i forhandlingene bygde på status ved
utløpet av tilbudsfristen kl 10:00. A har videre forklart at han opplyste OO om at han ikke
oppfattet situasjonen på samme måte, og han informerte OO om at representantene fra
Bergen kommune ikke hadde uttalt seg om klokkeslett i møtet. Videre viste A til at
anskaffelsesprotokollen – når den forelå – ville kunne gi OO svar på det han etterlyste.
A har videre forklart at OO etter dette opplyste at han hadde informasjon som viste at noe
måtte ha skjedd etter fristen. En representant fra Intelecom (som var underleverandør til
Ergo Group) hadde fortalt at han hadde fått opplyst at det i Telenor-systemet var kjent 29.
april 2009 at Ergo Group hadde slått Telenor på pris. Representanten fra Intelecom hadde
fått høre noe sånt som ”vi er ute, Ergo har dumpet prisen.”
OO fortalte videre A at Ergo Group-alliansen så dette som et klart uttrykk for at de måtte
ha vært best på pris ved utløpet av fristen 29. april, slik at noe måtte ha skjedd etter dette
når Bergen kommune i tredje forhandlingsrunde opplyste at Atea hadde den beste prisen.
Når Bergen kommune – i motsetning til forrige forhandlingsmøte – på spørsmål i møtet
ikke kunne presisere hvilke delleveranser Ergo Group måtte redusere prisen, tok Ergo
Group-alliansen dette som et uttrykk for at det måtte være snakk om en eller annen form
for ”totalrabatt” på sluttsummen. OO sa videre at dette passet med andre erfaringer fra
tidligere konkurranser hvor Telenor på slutten kunne gå inn med større summer fra
”kampfond”, såkalte rutine 13-tiltak.
140

Som et ledd av utredningsarbeidet har G-Partner gjennomført en samtale med QQ
(Intelecom). QQ er den personen som mottok informasjon fra Telenor-systemet. Han har
forklart at markedet er lite, og at Intelecom har mange grensesnitt mot de fleste større
selskaper innen samme bransje, slik at Intelecom med ganske stor grad av sikkerhet kan
vurdere hvilke andre leverandører som inngir tilbud i konkurranser som dette. Ansatte i
ulike firmaer er også i kontakt med hverandre gjennom arbeidet sitt, og det hender da at
noe informasjon flyter mer eller mindre direkte. Slik informasjon kan være både
løgn/taktiske utspill og konkret informasjon.
QQ opplyste i samtalen med G-Partner at han i telefonsamtale med en person i Telenor fikk
høre et rykte om at Ergo Group hadde dumpet prisen i tilbudet som ble inngitt 29. april
2009. QQ hadde fisket litt, og hans direkte forespørsel var ”hvordan går det ute hos dere?”.
Han fikk da et svar som han tolket. QQ ønsker ikke å opplyse hvem han hørte dette ryktet
fra i Telenor, og vedkommende deltok ikke i Telenors arbeid i TTT-konkurransen. QQ har
heller ikke hatt noen forslag til personer fra Telenor som kan gi informasjon om dette
forholdet.
D har også opplyst at han ble kontaktet av OO etter tredje forhandlingsmøte. OO var
opprørt over prosessen hvor det først ble opplyst om en ”aller siste frist” før Ergo Group
fikk presentert enda en ”aller siste frist”. Når Ergo Group først trodde de hadde best pris,
og siden ble opplyst å være nest best, fryktet OO at Atea hadde mottatt informasjon om
tilbudsprisene til Ergo Group. OO hadde også reagert på at tredje forhandlingsmøte ble
ledet av Leder av styringsgruppen og Prosjekteier. D ga i samtalen ingen informasjon, men
henviste OO til prosjektleder.
20 Videre arbeid etter tredje forhandlingsrunde
20.1 Fremdriften i TTT-prosjektet
I dette kapittelet redegjøres det for videre arbeid i TTT-prosjektet etter gjennomføringen av
tredje forhandlingsrunde. I denne perioden arbeides det også med evaluering av tilbudenes
kvalitative og funksjonelle sider. Dette arbeidet beskrives i kapittel 20.3.
Både Ergo Group og Atea innga tilbakemeldinger innen fristen 8. mai. Av Ergo Groups
oversendelse fremgår blant annet følgende:
141
”Videre gikk det klart fram i gårsdagens møte samt tidligere møter at de tilbud som
er innleverte er like på alle øvrige krav unntatt pris. På bakgrunn av dette, og etter
anmodning fra Bergen kommune, har Ergo Group kun revidert pris i vedlagt tilbud,
og ikke øvrige krav.

142
Basert på en totalpris i Bergen kommune sin prismodell på kr. pr. år
reduserer Ergo Group prisene med kroner. Dette resulterer i at
ny total pris for tilbudet er kr. pr. år.”
I det reviderte tilbudet skriver Ergo Group videre:
”Ergo Group sitt reviderte pristilbud tar utgangspunkt i prisguidingen gitt i møtet 7.
mai der ErgoGroup ligger i overkant av over konkurrerende tilbud.
Bergen kommune i møtet i går bekreftet at denne prisguidingen er igjen basert på
leverandrenes innkomne tilbud i henhold til felles frist onsdag 29. april kl. 10.00.
Ved innlevering av revidert tilbud har ErgoGroup ikke mottatt protokoll fra møte i
går, men legger til grunn vår oppfatning av ovennevnte møte, herunder med de
innspill vi har kommet med til protokollen.
Som avklart i gårsdagens møte gis det anledning til å gi det reviderte tilbudet som
en prisreduksjon på tilbudets totalpris. ErgoGroup er inneforstått med at denne
prisreduksjonen, før kontraktsignering, skal forankres ned mot enkeltpriser i avtalen
i henhold til Bilag 7, vedlegg 1 Prisskjema og avrop på relevante tjenester etter
forespørselen.”
Samtidig som Prosjektleder oversendte møtereferat i e-post kl 14:21, ba han Ergo Group
kontrollere antall nuller i rabatten som ble gitt i tilbudet inngitt samme dag. MM ga i e-post
kl 15:02 tilbakemelding om at Ergo Group sto ved tilbudet på kr 24 000 000, og at rabatten
var angitt feil. Vedlagt e-posten fulgte et korrigert dokument.
Samme dag hadde forhandlingsgruppen et møte for å gjennomgå innspillene etter tredje
forhandlingsrunde. Etter møtet, kl 18:55, mottar Prosjektleder en statusoppdatering på epost
fra GG på leverandørenes tilbud etter tredje forhandlingsrunde.

De viktigste prisendringene etter tilbakemeldingene 8. mai ble beskrevet slik:
Senere samme dag sendte Prosjektleder følgende oppdatering i e-post til Leder av
styringsgruppen og Prosjekteier:
143

144
”Hei, Forhandlingsgruppen TTT har hatt møte i dag for å gå gjennom
tilbakemeldingene som ble gitt etter gårsdagens møter, ref møtereferater arkivert i
wwwsak.
1 Gjennomgang av oppdatert tilbud fra Atea:
- 2.1.1, Etterskuddsvis rabattering
Atea utdyper forholdene relatert til sin rabatt, garantert kr. 5.000.000.
Prosjektgruppen tar inn rabatten som grunnlag for sine beregninger, men presiserer
at det er nødvendig å be om ytterligere grunnlag for å beregne rabattens størrelse
ved en evnt. kontraktinngåelse.
- 2.1.2 Timebank
Atea innrømmer en rabatt på kr. i form av en timebank for uttak av
konsulenttjenester.
Prosjektgruppen beregner denne rabatten tilsvarende kr. pr år.
For at dette skal reflekteres mest mulig riktig i eksisterende prismodell, legges
estimatet for uttak av konsulenttjenester inn. Det benyttes samme uttaksmodell som
har vært benyttet tidligere, på totalt 3 årsverk/år i kontraktens levetid. Dette endrer
totalsummene noe, men forholdstallene forblir de samme da det er nesten identiske
priser fra Atea og ErgoGroup på dette.
- 2.1.3 Prisreduksjon IPT
Atea tilbyr oppdatert pris på Norgespris etter overgang til IP telefoni. Ny pris
øre/sek. Effekten av denne reduksjonen beregnes til ca. kr. pr år. Dette
legges inn i prismodellen.
- 2.2.1 Metodikk for prisregulering trafikk
Prosjektgruppen vurderer tilbakemeldingen slik at det ikke utgjør noen endringer i
evalueringen av tilbudet fra Atea.
- 2.2.2 Metodikk for prisregulering utstyr
Atea presiserer og forbedrer sine priser relatert til . Presiseringen er
bra, og prisene er noe bedre enn det som er indikert tidligere. Forventet uttak er dog
estimert så lavt at dette ikke utgjør signifikante endringer på selve prismodellen.
Atea bekrefter at endringer i pris på vil komme Bergen kommune til
gode.
Dette taler i sum for en kvalitativ forbedring av tilbudet til Atea.
- 2.2.3 Eventuelle endringer i prosjektgruppe/medarbeidere Atea beskriver
muligheter for endringer i prosjektgruppen etc. Tilbakemeldingen er OK, men gir
ikke grunnlag for endringer i evalueringen av Atea.
- 2.2.4 Kompetanse Tilstandsrapport
Dette anses som en mindre endring i tilbudets totale funksjonalitet relatert til
opplæring, og medfører ingen reelle endringer i evalueringen.

145
2 Gjennomgang av oppdatert tilbud fra ErgoGroup:
ErgoGroup innrømmer en rabatt på /år som de vil – i forkant av evnt
kontraktssignering – forankre i enkeltstående priselementer for avtalen.
Prosjektgruppen tar med denne rabatten i våre foreløpige beregninger, men ber
allikevel styringsgruppen ta stilling til følgende: a) ErgoGroup sitt brev med
reviderte priser inneholder en rekke påstander som Bergen kommune ikke sier seg
enig i, samt forutsetninger/forbehold som kan så tvil knyttet til gyldigheten av det
oppdaterte tilbudet. b) om tilbudet er å anse som gyldig, ber vi om en
tilbakemelding på nøyaktig hvordan vi skal innlemme rabatten, og dens volum,
spesielt da det henvises til en totalpris i en oppgitt prismodell. c) om det, basert på
ovenstående, er behov for en avklaring av ErgoGroup sitt tilbud, ber vi om
retningslinjer for form og innhold på en slik henvendelse.
3 Status, evaluering:
1 Evalueringskriteriet ”Pris”: Slik tilbudene fremstår pr. i dag (tar her kun hensyn til
ErgoGroup og Atea sine tilbud, Telenor sitt er ikke relevant i denne sammenheng),
beregnes ErgoGroup til å ha en årlig kost på NOK, mens Atea sitt
tilbud beregnes til en årlig kost på – tilsvarende en forskjell på
(eller pr. år. Dette er beregnet med en modell over 3år som tar høyde for
overgang til IPT basert på leverandørenes fremdriftsplaner. Ved å benytte en modell
for prispoeng, gis ErgoGroup da 100 poeng, mens Atea gis 91,77 poeng. Vektet i
henhold til vektingsmodellen i konkurransegrunnlaget tilsvarer dette 33,33p og
30,59p.
2 Evalueringskriteriene ”Kvalitet og Funksjonalitet”: Det har i de siste to rundene
ikke blitt gjort reelle endringer knyttet til disse evalueringskriteriene, kun
justeringer relatert til kvalitetssikringsarbeid. Det er ikke full enighet relatert til
evalueringen av vedlegg 1H, telefonidrift. Styringsgruppen kan derfor velge å ta
stilling til en av metodene, et snitt av disse, eller gjennomføre en kvalitetssikring av
evalueringen. Vedlegget er vektet med 20% av totalen. Alternativ A (Prosjektleder)
gis Atea 13,7 på kvalitet og 14,9 på funksjonalitet, mens ErgoGroup gis henholdsvis
12,9 og 12,3. Alternativ B (A) gis Atea 13,4 på kvalitet og 13,1 på funksjonalitet,
mens ErgoGroup gis henholdsvis 13,3 og 13,5. Alternativ A gir en totalscore til
Atea på 68,58 på kvalitet og 69,22 på funksjonalitet, mens ErgoGroup gis
henholdsvis 67,94 og 67,33, i sum 2,52 poeng til fordel Atea. Alternativ B gir en
totalscore til Atea på 68,22 på kvalitet og 67,44 på funksjonalitet, mens ErgoGroup
gis henholdsvis 68,42 og 68,52, i sum 1,29 poeng til fordel ErgoGroup
3 Evaluering av alle tildelingskriteriene Nedenfor vises summert evaluering av
kriteriene hvor det er benyttet en lineær evalueringsmodell av priselementet
(Prispoeng = Beste pris/levert pris), med en tabell for alternativ A og en for
alternativ B.
Alternativ A

146
Atea ErgoGroup Telenor
Kvalitet 68,58 % 67,94 % 66,20 %
Funksjonalitet 69,22 % 67,33 % 66,54 %
Prispoeng 91,77 % 100,00 % 56,62 %
Snittscore 76,52 % 78,43% 63,12 %
Alternativ B
Atea ErgoGroup Telenor
Kvalitet 68,22 % 68,42 % 66,20 %
Funksjonalitet 67,44 % 68,52 % 66,54 %
Prispoeng 91,77 % 100,00 % 56,62 %
Snittscore 75,81 % 78,98 % 63,12 %
4 Videre fremdrift
Hvis prosjektgruppen kan legge den gjeldende informasjon til grunn, kan innstilling
til Byrådssak skrives. I denne vil det også være hensiktsmessig å trekke inn
kvalitative evalueringselementer relatert til overgangskost, implementeringstid etc.
Ønsker styringsgruppen å ta annerledes stilling til den informasjonen som
foreligger, avventer prosjektgruppen videre fremdrift. Til info, og evnt utdyping
legges følgende vedlegg med: - Status_20090508 (ppt med oppdatert
prisberegninger gjennom forhandlingene) - Sammendrag_pris_etter20090508
(regnerak som grunnlag for totalprisingen) - Evaluering_komplett (regnearket som
inneholder den komplette evalueringen av kvalitet/funksjonalitet. Foreligger p.t.som
alternativ A) - Revidert tilbud fra Ergo - BK Klarifisering nr. 6, Atea - Temp_eval
Ytterligere beregningsgrunnlag ligger på prosjektportalen.”
Prosjektleders vurdering er ikke tatt inn i et formelt referat fra prosjektgruppemøte. A har i
en senere e-post til advokat JJ oversendt Prosjektleders oppdatering og betegnet den som en
sammenblanding av prosjektgruppens vurderinger og Prosjektleders eget syn, A har
fremholdt at det kun er punkt 1 som er prosjektgruppereferat.
Prosjektleder har i forklaring til G-Partner vist til at dette er prosjektleders oppdatering til
prosjekteier, og ikke et referat fra prosjektmøte. Han har videre vist til at beskrivelsen er
gitt i en e-post stilet direkte til Leder av styringsgruppen og Prosjekteier, men at han også
oversendte en kopi av e-posten til A.
13. mai sendte Prosjektleder ut en orientering om fremdrift til deltakerne i prosjektgruppen
på vegne av Prosjekteier.
”Hei,
Se vedlagt informasjon fra prosjekteier vedr. fremdrift på TTT. Evnt. henvendelser
fra tilbydere rutes i første instans til meg.
mvh Prosjektleder Prosjektleder, telekomanskaffelsen
*** Til prosjekt- og forhandlingsgruppen i TTT-prosjektet.

147
Leder av styringsgruppen, Leder av styringsgruppen, og undertegnede har funnet
grunn til å foreta en del uavhengige vurderinger i forhold til TTT-prosjektet, og
prosjektets arbeid stilles i bero inntil videre. Det vil ikke bli avgitt noen innstilling
før nødvendige vurderinger er foretatt, noe som er forventet i uke 22. Prosjekt- og
forhandlingsgruppen vil da bli innkalt til et møte med Leder av styringsgruppen og
undertegnede. Eventuelle spørsmål eller henvendelser om TTT-prosjektet kan
rettes til undertegnede.
Vennlig hilsen,
Prosjekteier”
Bakgrunnen for stansingen av prosjektet var behovet for avklaring av de
anskaffelsesrettslige spørsmålene og mistankene om informasjonslekkasje. Leder av
styringsgruppen innkalte samme dag forhandlingsgruppen til et status- og avklaringsmøte. I
møteinnkallingen opplyste Leder av styringsgruppen at han følte behov for en avsjekk med
forhandlingsgruppen for å unngå eventuelle misforståelser. Prosjekteier har forklart at
Leder av styringsgruppen i denne perioden også iverksatte andre tiltak for å avklare
situasjonen, blant annet ble det gjennomført samtaler med UU ( ), G og
politisk rådgiver E.
Prosjektleder sendte 18. mai ut en innkalling til et møte for en gjennomgang av
forhandlinger og fremdrift. Innkallingen ble sendt prosjektgruppen, og Prosjekteier mottok
kopi. Kort tid etter sendte Prosjekteier en e-post til Prosjektleder hvor han spurte om hvem
som hadde klarert møtet. Til dette svarte Prosjektleder at møtet ikke var klarert med noen,
men at tanken hans var å gi prosjektgruppen en enkel orientering om status i prosjektet, om
hvordan forhandlingene hadde gått og en enkel diskusjon om fremdrift etter signering.
Prosjektleder presiserte at utredningene som på det tidspunktet var under utarbeidelse var et
ikke-tema for møtet. Avslutningsvis skrev Prosjektleder at Prosjekteier kunne ringe ham
om han hadde behov for mer informasjon, eller om han ønsker at møtet ble kansellert. Epostkorrespondansen
avsluttes med at Prosjekteier skrev at hans vurdering var at
prosjektgruppens arbeid var midlertidig satt i bero, og at det således ikke var behov for noe
møte. Møtet ble etter dette avlyst.
I ledermøte 18. mai redegjorde Leder for styringsgruppen for status i TTT-prosessen og de
bekymringer som knytter seg til prosessen og muligheten for informasjonslekkasje. På
denne bakgrunn ga U i e-post til VV 20. mai med kopi til Leder av styringsgruppen og
WW, beskjed om at internkontrollenheten i kommunen iverksatte en intern gjennomgang
og kvalitetssikring av TTT-anskaffelsen og omstendighetene omkring denne. Leder av
styringsgruppen ga følgende tilbakemelding på Us e-post:
”Det er mulig at en slik undersøkelse vil være på sin plass. Men det vil være svært
uheldig å iverksette dette umiddelbart. Årsaken til dette er at vi har kontroll på
situasjonen pt og har foretatt de nødvendige tiltak ift prosess.
Dersom dette skal gjøres, vil være bedre timing å gjøre dette når prosjektet har
levert sin innstilling og prosjektgruppen har avsluttet sitt arbeid med selve

148
anskaffelsen. Vi må her være oppmerksom på at det er sentrale resurser som skal
gjennomføre siste del av anskaffelsen. En slik prosess man her iverksetter vil ikke
bidra positivt i den sammenheng.
Dette er ansatte som ikke trenger den form for oppmerksomhet akkurat nå.
Ville for øvrig satt pris på å bli konsultert om en slik sak før vi gjør den formell.
Informasjonen jeg ga i ledermøtet var ikke for å varsle. Jeg ga der uttrykk for at vi
har god kontroll på prosess gjennom evalueringene fra sine advokater samt
kommuneadvokaten. Dette gikk på å få avklart om prosessen vår har vært god og vi
kan forsvare videre valg/beslutninger på et juridisk grunnlag.”
Til dette svarte U samme dag:
”Jeg tenker at det er to forhold som du opplyste om i ledermøtet som taler for at det
bør foretas en intern gjennomgang før beslutning fattes - nettopp fordi det er fare
for at disse forholdene kan påvirke innstillingen.
·Det kan være fare for ansatte (involverte i prosjektgruppen?) har gitt ubalansert
informasjon til en av tilbyderne.
·Det er reell fare for søksmål fra leverandørene.
Når det gjelder ditt ønske om å bli konsultert på forhånd så har jeg forståelse for
det, men du har over lengre tid rapportert om bekymringer i denne prosessen og da
er det mitt ansvar å beslutte om det er grunn til å koble inn internkontrollenheten.”
Det ble etter dette arrangert et møte 8. juni hvor U, Leder av styringsgruppen og VV deltok.
I møtet redegjorde Leder av styringsgruppen for status og han ba om å få fullføre
prosessen. Leder av styringsgruppen viste i denne forbindelse til at Kommuneadvokaten
var inne i prosessen, og at han vurderte situasjonen slik at en intern gransking var
unødvendig på dette tidspunktet. Samtidig holdt Leder av styringsgruppen det åpent at en
gransking kunne gjennomføres etter at TTT-anskaffelsen var avsluttet.
Dagen etter møtet sendte U 9. juni følgende e-post til Leder av styringsgruppen og VV:
”Hei begge to !
Viser til vårt møte i går hvor vi fikk en oppdatert gjennomgang av TTTanskaffelsesprosjektet.
Dette er et stort og omfattende prosjekt og jeg ble i møtet
styrket i min beslutning om at det vil være riktig å la internkontrollenheten
gjennomgå anskaffelsesprosessen.
Jeg deler VV (og til en viss grad Leder av styringsgruppen) sin skepsis til å
gjennomføre en QA når dette ikke er noe vi har tradisjon på å gjøre, det vil kunne
oppfattes som mistillit til anskaffelsesgruppen og bør unngåes.

149
Håper at du VV har anledning til å prioritere oppdraget.”
VV besvarte denne e-posten dagen etter:
”Hei!
Vi skal selvsagt prioritere oppdraget, og satser på å gjennomføre det så raskt og
effektivt som mulig.
Samtaler med involverte parter vil være sentralt i oppstartsfasen. XX, rådgiver på
regnskap konsern, vil delta sammen med meg på intervjuene.
Leder av styringsgruppen - fint om du snarest kan sende meg oversikt over hvem
som sitter i anskaffelses/forhandlings - og styringsgruppene. Jeg vil lage en mail
med mandat, formål etc som sendes alle involverte, hvor de orienteres om at de blir
kontaktet for å få avtalt samtale. Denne blir sendt i dag. Håper å komme i gang med
samtalene i morgen.”
Internkontrollenhetens rapport er omtalt i kapittel 2 som en del av bakgrunnen for G-
Partners oppdrag.
I e-post 20. mai sendte Prosjektleder ukerapport for ukene 19 og 20 til medlemmene av
prosjektgruppen sammen med en oppfordring om å gi tilbakemelding ved behov for
endringer av teksten. B ga følgende tilbakemelding i e-post 25. mai:
”Hei, Vedrørende punkt 25. Endelig innstilling utsettes. Teksten er e.m.m. feil. På
møtet vi hadde i s lokaler var konklusjonen ’Innstilling uten 5 mill. fra Atea’,
ergo anbefalingat vi innstiller på Ergo Group. Dette må endres i
Beslutningsprotokollen.”
Bs innspill ble ikke tatt til følge. I den endelige versjonen av ukerapporten står det følgende
i punkt 25:
”Endelig innstilling utsettes Prosjektgruppen fikk ikke samlet
seg rundt en endelig innstilling
basert på den informasjonen som
var tilgjengelig etter 2.
forhandlingsrunde. Videre
fremdrift vurderes i starten av
uke 19.”
I e-post til Prosjektleder 27. mai etterlyste D informasjon om status i TTT-prosjektet. D
viste til at det har vært snakk om at styringsgruppen ville komme med noe, og han spurte
om det var Leder av styringsgruppen og Prosjekteier som på dette tidspunktet utgjorde
styringsgruppen. Prosjektleder svarte at forhandlingsgruppen hadde gitt sitt innspill til
Prosjekteier som prosjekteier, og at det var Prosjekteier som ivaretok dialogen med

styringsgruppen. D ba etter dette om å få informasjon om forhandlingsgruppens innspill, og
han spurte om innspillet var oppsummert i arbeidsarket på prosjektweben. Til dette svarte
Prosjektleder:
150
”Har munnkurv når det gjelder det innspillet - og regnearket som ligger på portalen
er heller ikke det endelige. Så, jeg har desverre veldig lite info å gi. Hvis det er
behov av andre grunner til å vite mer, er det prosjekteier du må ta tak i.....”
D ga følgende svar på Prosjektleders opplysninger:
”Jeg liker ikke spesielt godt at medlemmer av prosjektgruppen ikke får innsyn i all
informasjon. Det gjør det veldig vanskelig for meg å kunne stå for den tekniske
evalueringen av tilbudene. Jeg avventer videre aktivitet fra Prosjekteier, men er ikke
imponert over måten dette er håndtert på.”
Prosjektleder svarte da at han så poenget, men at han ikke kunne gjøre noe med det på det
tidspunktet. Prosjektleder spurte deretter om D og A var omforente når det gjaldt
evalueringen av vedlegg A og B, noe D bekreftet med en bemerkning om at han og A
hadde veldig lik oppfatning av det tekniske i tilbudene.
I slutten av mai ble det gjennomført et møte mellom II, Leder av styringsgruppen og
Prosjekteier. I møtet ble tilbudet fra Ergo Group diskutert, særlig det forhold at Ergo Group
tilbød rabatt i form av en rund sum. Leder av styringsgruppen og Prosjekteier ønsket
bistand i vurderingen av hvordan rabatten skulle bedømmes, og de ønsket sikkerhet for at
man unngikk taktisk prising. I møtet fremholdt II at det ikke var grunnlag for å avvise
tilbudet fra Ergo, og at Bergen kommune kunne be om en avklaring av hvor rabatten var
tenkt plassert og forbeholdet om at det ble gitt veiledning på situasjonen kl 10:00.
II har videre opplyst at Prosjekteier ønsket bistand til vurderingen av hvilken mulighet de
hadde til å endre scoringen på tildelingskriteriene kvalitet og funksjonalitet som følge av
faglig uenighet internt i prosjektgruppen. Det var jevnt mellom leverandørene, og også små
endringer av uttellingen på tildelingskriteriene kunne få utslagsgivende betydning. II viste
til at evalueringer beror på skjønn, og at det da kan være ulike oppfatninger også blant
fagpersoner. Det ble deretter vist til at endringer må baseres på objektivt og
dokumenterbart grunnlag, slik at vurderingene kan etterprøves, og at det er risiki forbundet
med slike endringer. Prosjekteier har opplyst at foranledningen til at dette spørsmålet ble
tatt opp var KPMGs gjennomgang av evalueringen, og usikkerheten knyttet til hvordan
situasjonen skulle håndteres.
Av e-post sendt A 2. juni fra C fremgår det at I i denne perioden har etterlyst fremdrift i
prosjektet og bedt om at styringsgruppen ble innkalt til møte, men uten resultat.
Primo juni er det noe mer korrespondanse mellom Ergo Group og Bergen kommune
vedrørende avklaringer av eventuelle forutsetninger og forbehold av betydning for Ergo

Groups tilbud inngitt 8. mai 2009. MM oversendte 11. juni 2009 oppdatert prisskjema hvor
Ergo Group hadde innarbeidet rabatten i enkeltpriser.
20.2 Bs beskjed om at hun trekker seg fra prosjektgruppen
I e-post sendt 4. juni kl 08:45 skrev B følgende til I:
151
”Jeg ber om å bli tatt ut av TTT-prosjektet.
Først hadde vi stillstandsperioden, hvor prosjektet ble satt i vakum og det pågikk en
politisk prosess. Der politikerne skal ta avgjørelse pågår det alltid mye, det er
standard. Til tross for at BKK saken var en spesiell variant, fatter jeg ikke at den
skulle innvirke på prosjektets arbeid. Vi har med leverandører å gjøre som er
kapable til å ivareta egne interesser.
Etter andre forhandlingsrunde (28.april), hvor prosjektet ga deadline til kl 10:00
neste dag (Med fullmakt eller ikke), er arbeidsformen endret. Avgjørelsene tas uten
at vi er involvert, man ender opp som dødflesk for andres avgjørelser. Etter at deler
av styringsgruppen (Prosjekteier) trådte inn i prosessen, har dette forsterket seg. På
det møtet ble det konkludert med at forhandlingsgruppen skulle instille på
ErgoGroup.
Vi opplever så at det er kalt inn til nye forhandlingsmøter. Lederne (Prosjekteier og
Leder av styringsgruppen) er tilstede og gjennomfører møtet. Man oppfører seg som
om deadline ikke har vært satt. At de har rett til å gripe inn er selvsagt, men måten
det utføres på finner jeg betenkelig.
Svarene kommer inn fra siste forhandlingsmøte og prosjektleder Prosjektleder løper
mellom deler av styringsgruppen (Leder av styringsgruppen og Prosjekteier)og
prosjektgruppen. Det var et lite fruktbart møte. Vi får svarene over bordet og skal
mene noe. Jeg må ha ro, jeg må forberede meg og et prosjektmøte er ikke stedet.
Arbeidsformen passer meg ikke.
Så kom turen, med sine innspill.
Forhandlingsgruppen blir såkalt inn til Leder av styringsgruppen, hvor han gir sine
direktiver. Og overnevnte skal vi legge bak oss.
Det har etter det vært pause til i går kveld, med protokolletterspørselen. (Som
utelukkende finner sted fordi de som kjører prosessen (Prosjekteier med
Prosjektleder som løpegutt) ikke aner hvordan anskaffelsesprotokollen ferdigstilles
i en innkjøpsprosess.

152
Så møtet i dag, hvor Leder av styringsgruppens direktiver fortsetter. Vi skal få lese
den juridiske betraktning når prosessen er ferdig. Vi blir bedt om å ta stilling til ett
brev, over bordet. Jeg kan ikke arbeide slik, det fungerer bare ikke.
Så etter spørsmål fra A om han har faglig støtte i forhold til innleid konsulent som
på dette området ikke er fagmann, får han til svar at det skal det tas stilling til
fredag morgen etter samtale med konsulenten. Jeg kan ikke bidra med noe positivt i
denne sammenheng I.
Jeg ber om å bli tatt ut. Jeg ferdigstiller selvsagt protokollen.”
B videresendte senere denne e-posten til A, og hun viste til at hun ikke ønsket å delta i
prosjektgruppen uten at hun fikk gjøre jobben sin.
I videresendte 4. juni kl 16:29 Bs e-post til Leder av styringsgruppen og Prosjekteier med
følgende påtegning:
”Hei Leder av styringsgruppen og Prosjekteier
Se under e-post fra B av i dag (hun sier jeg kan sende den videre).
Jeg har pratet med henne og anbefaler at hun får tre ut av TTT anskaffelsesgruppen.
Videre at C stiller alene fra Innkjøpsavdelingen for den resterende del av prosessen.
B beskriver at fortsatt deltagelse i prosjektet går ut over hennes arbeidssituasjon.
Jeg synes det er urovekkende at hun opplever prosessen som beskrevet, og at dette
skjer etter gårsdagens møte (jfr. diskusjon på ledermøte tidligere på dagen).
Før jeg gir henne et svar ber jeg om en tilbakemelding på om dere ser det som
problematisk med reduksjon av Innkjøp sitt bidrag nå i sluttfasen av prosjektet
(anskaffelsesprotokoll vil bli ført frem til d.d.)
Mvh I”
Det er ikke identifisert e-poster som svar på denne oversendelsen.
20.3 Særlig om evaluering av tilbudene
20.3.1 Bakgrunn
I perioden fra og med 28. april 2009 var evalueringen av tilbudene et sentralt
diskusjonstema i TTT-prosessen. En del informasjon av betydning for denne diskusjonen er
gjengitt i gjennomgangen foran. I dette punktet gis det ytterligere opplysninger av
betydning for uenigheten omkring hvordan tilbudene fra Atea og Ergo Group skulle
evalueres.

20.3.2 Poengskala for evaluering av kvalitet og funksjonalitet
Det er ikke helt klart hvilken poengskala tilbudene er bedømt ut fra. I samtaler med G-
Partner er det opplyst at tilbudene ble bedømt etter en skala fra 1-5, og det later til at det er
denne skalaen som er benyttet i de arbeidsarkene som ligger på prosjektweben. I
arbeidsarket står det derimot at tilbudene skal evalueres etter en skala fra 1-6, og at
uttellingen fordeles slik:
153
"6: Fremragende funksjonalitet/kvalitet/besvarelse som klart utmerker seg.
Vesentlig bedre enn kravet til Bergen kommune.
5: Meget god funksjonalitet/kvalitet/besvarelse som utmerker seg. Bedre enn kravet
til Bergen kommune.
4: God funksjonalitet/kvalitet/besvarelse som er fullt på høyde med kravene til
Bergen kommune.
3: Akseptabel funksjonalitet/kvalitet/besvarelse som er innenfor kravene til Bergen
kommune.
2: Tilstrekkelig funksjonalitet/kvalitet/besvarelse som bør søkes forbedret før
kontraktsinngåelse.
1: Ikke tilfredsstillende funksjonalitet/kvalitet/besvarelse som må forbedres før
kontraktsinngåelse.
Det vil si at i de fleste tilfeller vil karakteren 3 eller 4 være hensiktsmessig å benytte
på normalt gode svar. I en del tilfeller gir karakterene 1 eller 6 veldig store utslag
grunnet vektingen, det er derfor viktig at det ikke går inflasjon i bruken av disse!"
Den samme poengskalaen som er angitt i prosjektweben ble trukket frem i epostkorrespondanse
i prosjektgruppen. I e-post 30. mars 2009 fra GG til A med kopi til
Prosjektleder vises det imidlertid til at det ble avgjort å flytte karakterene opp med ett
poeng, slik at karakteren 1 utgikk. I e-post samme dag skrev Prosjektleder til A med kopi
til GG at skalaen ble gjennomgått og oppdatert på et prosjektmøte, men at den oppdaterte
versjonen ble borte. Dagen etter sendte Prosjektleder en oppfølgende e-post til de samme
mottakerne hvor han presenterer sin bearbeidede versjon av skalaen:
”6: Meget god funksjonalitet/kvalitet/besvarelse som klart utmerker seg. Vesentlig
bedre enn kravet til Bergen kommune. Kan om nødvendig forhandles ned.
5: God funksjonalitet/kvalitet/besvarelse som utmerker seg. Bedre enn kravet til
Bergen kommune.
4: Tilfredstillende funksjonalitet/kvalitet/besvarelse som er på høyde med kravene
til Bergen kommune.
3: Funksjonalitet/kvalitet/besvarelse som ikke er innenfor kravene til Bergen
kommune, men som det er fullt mulig å forbedre gjennom forhandlinger/mindre
endringer.
2: Ikke tilstrekkelig funksjonalitet/kvalitet/besvarelse som må forbedres før
kontraktsinngåelse.
1: Ikke besvart/store mangler i besvarelsen/misforstått krav

154
Det vil si at i de fleste tilfeller vil karakteren 4 eller 5 være hensiktsmessig å benytte
på normalt gode svar. Karakterene 2 eller 6 gir veldig store utslag grunnet
vektingen, det er derfor viktig at det ikke går inflasjon i bruken av disse!”
Senest i e-post fra A til Prosjektleder og C 15. juni 2009 opereres det med en poengskala
fra 1 til 6.
20.3.3 Uenigheten om fremgangsmåte ved evaluering av kvalitet og funksjonalitet
Avslutningsvis i konkurransen ble det synliggjort en grunnleggende uenighet omkring
hvordan tilbudenes uttelling (poengscoren) på tildelingskriteriene kvalitet og funksjonalitet
skulle utmåles. Det var først og fremst A og Prosjektleder som var målbærere for de ulike
fremgangsmåtene for å evaluere tilbudene på tildelingskriteriene kvalitet og funksjonalitet.
Prosjektleder har i samtale med G-Partner forklart at hans prinsipp for evalueringen har
vært å ta utgangspunkt i besvarelsen på det som er etterspurt i konkurransegrunnlaget. Med
dette som utgangspunkt har han vurdert om leverandøren har besvart på
konkurransegrunnlaget, og hvor god besvarelsen har vært. Prosjektleder har videre forklart
at slik han evaluerer tilbudene, må leverandøren for å få full score synliggjøre fortrinnene
ved sitt tilbud, uten at oppdragsgiver må tolke dette eller selv besitte forhåndskunnskap om
leverandøren og dens løsninger.
Om As måte å evaluere tilbudene på, har Prosjektleder forklart at A istedenfor å vurdere
leverandørens svar på de enkelte spørsmålene la vekt på at leverandøren kunne ha svart på
dette andre steder i tilbudet, eller at det var underforstått at besvarelsen var god nok.
Prosjektleder mener en slik fremgangsmåte gjør oppdragsgivers subjektive forhold relevant
i evalueringen fordi oppdragsgivers forhåndskunnskap får betydning for uttellingen. Det at
deler i tilbudet kan måtte krysskobles, kan videre føre til at tilbudet gis uttelling for
aspekter som allerede er premiert andre steder. I tillegg blir det vanskeligere å fastsette
leverandørens kontraktsrettslige forpliktelser. Prosjektleder mener As evalueringsmetodikk
er mindre egnet til å finne det beste tilbudet og således overholde kravene i lov om
offentlige anskaffelser.
A har i samtale med G-Partner fremholdt at Prosjektleder – etter hans vurdering – har gitt
tilbudene uttelling etter et ønske om å tilgodese Atea på bekostning av Ergo Group, og at
Prosjektleder har justert evalueringen systematisk og entydig til fordel Atea. A har vist til at
han i evalueringen har gitt uttelling på kvalitets- og funksjonalitetskriteriene på bakgrunn
av hva leverandørene har tilbudt, og at det er de delene av leveransen som beskriver
produktets kvalitet og funksjonalitet som er av betydning, ikke ordene leverandøren har
beskrevet produktet med.
A har videre fremholdt at flere av delelementene i konkurransen henger sammen, og at
forespørselen beskriver i sine mål at integrasjoner mellom deltjenester er viktig for å
oppfylle visjonene. I lys av dette mener A at man må lese tilbudet i sin helhet og se hva

leverandøren tilbyr. Hvis et etterspurt forhold er besvart under det vedlegget det logisk
hører hjemme, blir ikke tilbudet bedre av at besvarelsen gjentas i andre kapitler, og det
kvalifiserer i alle fall ikke til karakteren 5, som skal gis til tilbud som er bedre enn Bergen
kommunes krav. Slik A forstår Prosjektleders metodikk insisterte Prosjektleder på å
vurdere tilbudene punkt for punkt, og han ville gi Ergo trekk fordi delleveransene var
beskrevet der de systematisk ville høre hjemme.
Etter As oppfatning var en gjennomgående forskjell mellom tilbudene fra Ergo og Atea at
Atea ga omfattende svar på kommunens visjon hvor de strengt tatt bare gjenfortalte
visjonen med andre ord eller brukte generelle formuleringer fra salgspresentasjoner. En
beskrivelse av hvorfor kommunens visjon/mål er fornuftige, er slik A ser det, ikke en del av
oppgaven og skal derfor ikke evalueres som del av tilbudene. Han har videre vist til at
fagpersonene i kommunen er kjent med teknologien, og at det nettopp er vurderinger av
hensiktsmessighet som ligger bak de overordnede målene som lå til grunn for
kravsspesifikasjonen og visjonene i konkurransegrunnlaget. Av denne grunn mener A at en
grundig utdypning av Bergen kommunes egne visjoner må være irrelevant i evalueringen
av funksjonalitet og kvalitet. Visjonene skal godtas, eller man skal gi en begrunnet
tilbakemelding på hvorfor de ikke godtas. Det gis imidlertid ikke ”stilkarakterer” på
tilbakemeldingene på visjonene. Slik han forsto Prosjektleder, mente Prosjektleder derimot
at Ateas redegjørelser skulle gis uttelling i tilbudsevalueringen.
Et eget spørsmål var om uenigheten kunne vært avklart dersom det i større grad hadde vært
forhandlet på kvalitet og funksjonalitet. Prosjektleder har fremholdt at det ville være mer
krevende å omgjøre Ergo Groups tilbud til en kommersiell kontrakt da det var benyttet
mange generelle vendinger, henvisninger og innebygde ”opsjoner/muligheter”.
Prosjektleder har vist til at det i henhold til omforent skala skulle trekkes for dette i
poenggivningen.A har på sin side vist til at dersom det skulle være slik at det var uklarheter
i tilbudet fra Ergo Group, måtte man brukt forhandlingsrundene til å avklare disse
uklarhetene, og at man ikke i ettertid kan gi trekk for uklarheter man ikke har forsøkt å
avklare i forhandlingsrundene.
20.3.4 Tilrettelegging for evaluering i konkurransegrunnlaget
For at leverandørene skal kunne gi presise tilbud som etter beste evne er optimalisert ut fra
oppdragsgivers behov, må oppdragsgiver kommunisere disse behovene i
konkurransegrunnlaget. En forutsetning for at tilbudene skal kunne bedømmes på en
objektiv måte er at det går tydelig frem hvilke aspekter ved tilbudet som skal vurderes, og
hvilke forhold som blir vektlagt i vurderingen av tilbudenes uttelling på de enkelte
tildelingskriteriene. I en konkurranse med forhandling modifiseres dette noe, i og med at
oppdragsgiver også til en viss grad kan bruke forhandlingsrundene til avklaringer av denne
typen.
Under utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget var et av temaene hvordan Bergen
kommunes behov og forventninger til tilbudene skulle kommuniseres.
155

I e-post til Prosjektleder 19. september 2008 gir YY fra Lønns- og regnskapsseksjonen i
Bergen kommune, innspill til konkurransegrunnlaget, og hun spør blant annet om hvorfor
kommunens mal for tjenestebeskrivelse og kravsspesifikasjon ikke er benyttet. I denne
malen opereres det med en sondring mellom krav som tilbudene må, bør og kan oppfylle,
og YY bemerker at denne malen letter tilbudsevalueringen fordi leverandørene svarer i
samme dokument som kravene står i.
Prosjektleder videresender dette innspillet til B og C. C svarer 22. september 2008 at det er
opp til prosjekteier å avgjøre hvilken mal som skal brukes i forbindelse med
tjenestebeskrivelse og kravsspesifikasjon.
D ga følgende innspill til konkurransegrunnlaget i e-post 14. november 2008 sendt til A
med kopi til Prosjektleder:
156
”Hei! Jeg har som tidligere nevnt fri i neste uke, så jeg blir ikke tilstede på de
oppførte møtene. Jeg tror jeg har spilt inn det jeg har av tanker og meninger så
langt, men jeg kan gjerne generelt si at anbudet så langt dessverre fremstår som tynt
og med svært få spesifikke krav. Jeg forstår tanken om å åpne mer opp for
markedets innspill, men det er viktig å legge minimumsnivået på alle områder,
spesielt innen datalinjer og telefoni. Slik forespørselen ligger nå, tror jeg det vil bli
et vanskelig arbeid å evaluere tilbudene, og Bergen kommune vil trolig ende opp
med å måtte spise en karavane av kameler. Jeg antar at det fremdeles er tanken at
"noen" destillerer må-/bør-krav ut fra teksten, eller skal kravene bare ligge implisitt
i teksten?”
I konkurransegrunnlaget er det ikke tatt inn noen slike krav til hva tilbudet må, kan og bør
inneholde.
20.3.5 Tilrettelegging for evaluering i forhandlingene
I perioden fra mottak av tilbudene 26. januar 2009 til og med tredje forhandlingsrunde 7.
mai 2009 ble det stilt noen avklaringsspørsmål til leverandørene. Disse
avklaringsspørsmålene gjaldt først og fremst forhold av betydning for tilbudsprisen.
Etter at referatet fra styringsgruppemøtet 25. februar 2009 ble sendt ut til deltakerne i
styringsgruppen, ga H følgende tilbakemelding i e-post 11. mars 2009:
”Hei
Jeg har forsåvidt ikke merknader til referat ut over at jeg savner mer spesifikasjon
på alt det vi snakket om og som vi avtalte konkret måtte være krav til tilbyderne i
det videre løp. Jeg har dessverre ikke noe god følelse p.t. i forhold til om vi har et
godt nok beslutningsgrunnlag og om tilbyderne er presise nok i sine svar. Ikke
minst gjelder dette de konkrete løftene knyttet til når lovet teknologi faktisk vil bli

157
levert fysisk til våre brukere. Herunder også implementeringsplanene generelt sett,
som virker veldig luftig. Jeg har ikke tilgang til detaljer og bygger bare på den
informasjonen jeg har fått i styringsgruppemøtene, men som sagt føler jeg at
situasjonen er uklar. Mine konkrete innspill er derfor; Vi bør redusere unødvendig
kompleksitet til et minimum fremover. Telenor går vel trolig helt ut. Resterende 2
aktører bør vi forespørre om det er greit at vi "gjør om" områdene C, E, F og G til
mer type "opsjon". Vi kan løse ut disse på et senere tidspunkt, etter vi har samkjørt
oss grundig internt på når og hva vi egentlig ønsker. Område I er vel alt i dag en
opsjon og skal ikke inn i vurdering over hvem som er best, ut over at vi selvsagt
sjekker av detaljer også her. Jeg er overbevist om at begge leverandørene vil synes
at dette er greit. Vi må få 100% klarlagt alle forutsetninger som leverandørene har i
dag i sine tilbud. Vi må også få klarlagt 100% alle "luftige" planer om innføring av
ny teknologi som kommer i løpet av "noen år". Evaluering må skje basert på
formelle forpliktelser og ikke "tro og håp". Implementeringsplaner,
implementeringsansvar, kostnader, eventuelle doble kostnader i perioder,
etableringskostnader, osv må komme tydelig fram. Forholdet mellom drift av
telefonsentraler og overgang til ren IP-telefoni har jeg ikke full snøring på i detalj,
men jeg antar at prosjektgruppen har god kontroll på hva vi kjøper med en gang,
hva som er ny leverandør sitt ansvar og hvilke kostnader som dette vil medføre.”
Hs innspill ble kun i noen grad fulgt opp. Det ble i brev 3. april stilt enkelte
avklaringsspørsmål til leverandørene, og deretter – fra og med andre forhandlingsrunde –
var fokuset på pris. Som nevnt foran, ble leverandørene fra og med andre
forhandlingsrunde guidet på at de var tilnærmet like på kvalitet og funksjonalitet, og det ble
derfor ikke forhandlet eller gjort avklaringer på disse delene av tilbudene.
20.3.6 Fremdriften i evalueringen av tilbudene
Som det fremgår av arbeidsfordelingen i prosjektgruppen, fastlagt i prosjektgruppemøte 27.
januar 2009, var ansvaret for evalering av vedlegg A (Transportnettverk og
internettaksess), vedlegg B (Teletrafikktjenester) og vedlegg H (Telefonidrift) tillagt A med
bistand av D. Leveransene beskrevet i disse vedleggene utgjorde til sammen ca 80% av
totalleveransen.
A og D hadde ikke lagt scoringen på vedlegg H (telefonidrift) inn i arbeidsarket før andre
forhandlingsrunde. I kapittel 18.1.4 er det gitt en beskrivelse av hvilke andre
arbeidsoppgaver A ble pålagt i denne perioden, og A har vist til at omfanget av andre
oppgaver var årsaken til at han ikke fikk bruke tilstrekkelig med tid på TTT-anskaffelsen.
Etter at han mottok As e-post 27. april kl 21:23 hvor A opplyste at han ikke rakk å legge
inn evalueringen av vedlegg H, evaluerte Prosjektleder selv dette vedlegget. Det fremgår av
prosjektweben at Prosjektleder la inn sin evaluering av vedleggene G og H den 28. april
2009 kl 21:52.

I scoringen av vedlegg H gir Prosjektleder følgende uttelling:
Atea Ergo Group
Kvalitet 14,6 12,2
Funksjonalitet 14,3 11,5
Samlet sett ble tilbudene gitt følgende uttelling i denne versjonen av arbeidsarket den 28.
april:
Atea Ergo Group
Kvalitet 67,86 66,47
Funksjonalitet 67,97 65,10
Senere samme kveld la Prosjektleder inn oppdaterte exit- og prismodeller etter innspill fra
innkjøpsenhetens deltakere.
Etter at Prosjektleder har oppdatert exit- og prismodellene mottok han og A kl 23:53
følgende e-post fra D:
158
”Hei, sånn utpå aftenen.
Jeg sitter og blar litt i dokumentene, og ville bare gjøre en avsjekk på om dere har
vurdert nøye exit-modellene på transportnettet, spesifikt oppsigelse av en lokasjon i
avtaleperioden, både for Atea og Ergo?
”
Dagen etter, 29. april, arbeidet Prosjektleder med å evaluere tilbudene på
tildelingskriteriene kvalitet og funksjonalitet parallelt med det andre arbeidet som ble gjort
den dagen.

Den 29. april kl 18:55 hadde Prosjektleder lagt inn nye endringer i arbeidsarket. På dette
tidspunktet viste arbeidsarket følgende samlede score for tilbudenes kvalitet og
funksjonalitet:
Atea Ergo Group
Kvalitet 69,37 67,93
Funksjonalitet 70,83 67,32
Prosjektweben er utformet slik at endringer i dokumentversjoner kan spores. En gang i
tidsommet mellom 29. april kl 18:55 og 4. mai kl 10:29 er det lagt inn en versjon av
arbeidsarket som senere er slettet. G-Partner har forsøkt å få brakt klarhet i hvem som har
lagt ut den aktuelle versjonen og hvem som har slettet den, men dette har ikke latt seg
gjøre. Det er opplyst at dokumenteier, i dette tilfellet Prosjektleder, har tilgang til å slette
dokumentversjoner, men Bergen kommune har ikke kunnet svare på om også andre har
mulighet til å slette dokumentversjoner. Prosjektleder har forklart at han ikke visste at det
gikk an å slette dokumenter, og at det ikke er han som har slettet dokumentet.
A legger 5. mai kl 21:31 inn sin evaluering av vedlegg H (Telefonidrift). Dette vedlegget
bedømmer A slik:
Atea Ergo Group
Kvalitet 13,4 13,3
Funksjonalitet 13,1 13,5
Samlet sett gis tilbudene på dette tidspunktet følgende score på kvalitet og funksjonalitet:
Atea Ergo Group
Kvalitet 67,74 68,65
Funksjonalitet 68,18 68,75
I evalueringen av vedlegg H har A lagt inn merknader som underbygger den poengsummen
han har gitt. Disse merknadene er borte i senere versjoner av arbeidsarket. Prosjektleder har
forklart at disse endringene er tilgjengelig på prosjektweben selv om de ikke ligger i siste
versjon av dokumentet.
D sender 13. mai følgende e-post til Prosjektleder med kopi til A:
159
”Hei!
Det er visst mye dynamikk i prosjektet, tydeligvis, men jeg tar meg den frihet å
tenke litt videre. Jeg er litt forvirret over evalueringsmatrisen, som ser ut til å leve
sitt eget liv, men jeg tok meg en kikk gjennom i helgen, og oppdaterte meg nå, og
det er et par forskjeller jeg ikke helt forstår. Beklager at innspillene kommer litt
sent, men når alle prosjektmøtene blir utsatt, blir det vanskelig å gå gjennom disse

-
160
tingene. A er en opptatt mann også, så jeg sender dere derfor begge denne lille
listen. Jeg har basert noe på kommentarene i evalueringsskjemaet.
Pheeew, det ble litt likevel, etter hvert som jeg leste... :-) Håper jeg ikke plager dere

161
for mye med dette.
Sånn i farten,Prosjektleder, har du noe info på hva som er årsak til utsettelsen? Er
det noe styringsgruppegreier?”
Prosjektleder besvarer denne e-posten om morgenen 15. mai:
”Hei, og takk for gode innspill.
En del av tingene her relaterer seg til – som du også nevner – ”dårlige” besvarelser.
En viss grad av hensyn kan vi ta til dette, samtidig som vi vet at uklar/manglende
tekst i tilbud/kontrakt blir et problem i kontraktsperioden. Således forsvarer jeg at
det er trukket ned noen steder, dels fordi evalueringen bør være dårligere, dels fordi
vi må være oppmerksom på dette i videre kontraktsforhandlinger. Uansett, jeg skal
se på det, og eventuelt ta det med i evalueringen (selv om dette kommer litt i tolvte
time…). Utover exit-modellene, har du andre kommentarer til vedlegg A og B?
Videre, noen av tingene som du nevner her er tatt opp i forhandlingene, og avklart.
Bl.a. exit-modellene til Atea.
Ift utsettelsen er det ikke så mye annet å si, ledelsen ønsket en gjennomgang av et
par ting for at vi skal være på helt trygg grunn, også juridisk, når vi sender fra oss
en innstilling.”
Uenigheten mellom A og Prosjektleder gikk stadig sterkere frem. Problemet ble tatt opp i et
møte 3. juni 2009 hvor Prosjektleder ba A og Prosjektleder om å bli enige om en måte å
evaluere tilbudene på. I de neste møtene som ble avholdt, var C med som ”uavhengig
representant”.
Dagen etter, 4. juni, sendte A følgende e-post til C, B og D:
”Hei!
Eg kjem til å leggja desse momenta fram munnleg på møtet i morgon.
Ansvar og evaluering Fagleg ansvar
Kravspesifikasjonen, innhald og intensjonar er laga av fagleg ansvarleg, på
grunnlag av dei rutiner som er praktisert i BK, og må nyttast slik. Prosjektleiar kan
ikkje overprøva intensjonar eller leggja andre kriterier og mål til grunn. Når fagleg
eigar har gjort ei evaluering, kan ikkje prosjektleiar overprøva denne.
Undergraving av ansvarsforhold og instanshierarki.
Av omsyn til god saksbehandlingsskikk, skal kvart nivå av saksbehandlinga sine
synspunkt dokumenterast, slik at prosess og ansvar seinare kan etterprøvast. Slik er
det prosjektets omforeinte syn, ev. med dissensar, som skal protokollerast/sendast
vidare til styringsgruppa, ikkje einskildpersonar som prosjektleiar. Prosjektet skal
haldast informert om tilbakemeldingar/tilrådingar

162
Evalueringa av Vedlegg I H Kravspesifikasjon for telefonidrift
På grunnlag av ein første gjennomgang ved prosjektleiar, gjorde underteikna 5.5.09
ferdig evalueringa av vedlegget, i tråd med drøftingar med D, leiar for
nettverksdrift. Ein diskusjon med prosjektleiar synte dels ulikt syn på korleis
kravspesifikasjonen var å forstå, kva slag svar som var forventa, og kva fagleg nivå
og kjennskap til aktuelle løysingar som var føresett. Det vart avtala at me skulle
diskutera eventuelle punkt kor det var usemje, men dette vart ikkje gjort. I staden
vart det 8.5.09 gjort einsidige endringar som vart sendt vidare til styringsgruppa,
dvs. kun til prosjekteigar, utan at prosjektdeltakarane vart informert. I denne nye
evalueringa er saksinformasjon som var lagt inn av underteikna fjerna frå 40 ruter.
Dette er dårleg prosjektskikk, og gjer det vanskelegare for andre å vurdera
evalueringa som vert gjort.
Evalueringsskalaen som er nytta:
3: Funksjonalitet/kvalitet/besvarelse som ikke er innenfor kravene til Bergen
kommune, men som det er fullt mulig å forbedre gjennom forhandlinger/mindre
endringer.
4: Tilfredstillende funksjonalitet/kvalitet/besvarelse som er på høyde med kravene
til Bergen kommune.
5: God funksjonalitet/kvalitet/besvarelse som utmerker seg. Bedre enn kravet til
Bergen kommune.
Det er i mange tilfelle argumentert med at Ergos tilbod er uklart, at informasjon
manglar, og dette vert nytta til å gje karakteren 3, ikkje innafor krava til BK. Med
tanke på at det er gjennomført tre forhandlingar og utveksla avklaringsspørsmål, er
det BKs ansvar å sørga for å få naudsynt informasjon. Spesielt med tanke på at det
er sagt eksplisitt på forhandlingsmøte at det ikkje er manglar ved tilbodet som treng
forbetrast. Korkje underteikna eller D har funne uklarheiter som gjev grunnlag for
å gje dårlegare skår. Dels er informasjonen faktisk gjeven, dels kan det vera val som
må gjerast i kontraktsforhandlinga og implementeringa. Atea er i fem tilfelle gjeve
karakteren 5, over våre krav, utan at det i noko tilfelle er dokumentert at det vert
levert over krava. Ergo er trekt for at enkelte element er opsjonar, trass i at heile
"profilmodellen" til Atea er opsjonsbasert.”
I perioden som følger fortsetter arbeidet med evaluering av tilbudene. Ved siden av
bedømmelsen av tildelingskriteriene kvalitet og funksjonalitet diskuteres også prinsipper
for evalueringen av tildelingskriteriet ”pris”. Som det fremgår av Prosjektleders
oversendelse av innstilling på valg av tilbud, kom man ikke frem til en omforent måte å
evaluere tildelingskriteriene på.

20.4 Ekstern evaluering fra KPMG
Som et ledd i arbeidet med å finne en riktig og korrekt evaluering av tilbudene besluttet
Leder av styringsgruppen og Prosjekteier å innhente en ekstern vurdering av deler av
evalueringen. KPMG som Bergen kommune har en rammeavtale med, ble bedt om å foreta
en evaluering av vedlegg A (Transportnett) og B (Telefoni).
I e-post 10. juni 2009 gir KPMGs prosjektansvarlige, ZZ, følgende tilbakemelding til
Prosjekteier:
163
”Hei Prosjekteier,
Vi er i full gang med gjennomgangen her og slik det ser ut akkurat nå så er vi i havn
til fredag som avtalt. Jeg har oppfølging med folkene mine hver dag. Det er to
rådgivere som ser gjennom dette. For å bli ferdig så ser de på ulike deler. De har
noen spørsmål/ avklaringsbehov som jeg videreformidler rått slik at det ikke blir
noen misforståelser her: I evalueringsskjemaene er det i kolonne ”B” felter som er
merket mørk blå – ref Evaluering 1B.xls linje 10-18. Representere dette merkantile
forhold som ikke er en del av vår evaluering? Om ikke – mangler vi egne
evalueringsskjema for disse områdene? Vekting – vi har gjennomgått og vektet de
ulike kravene under hovedkapitler og delkapitler – hvordan skal vi aggregere
vektingen i forhold til ”Kvalitetskriterier” og ”Funksjonalitetskriterier”. Ønskes
dette ved bruk av gjennomsnittet eller ved skjønnsmessig vurdering? Bruk av
kolonne D og H; i forklaringen til bruk av evalueringsskjemaene er følgende
presisert – ”I kolonne D, H og L skrives svaret til leverandørene inn i notatsform
(ikke alt, da dette tar for stor plass)”. Da enkelte av tilbudene har svært omfattende
svar ser vi det som lite hensiktsmessig å gjengi tilbyders svar. Samtidig presiserer vi
viktigheten av at tilbyders svar er korrekt angitt og ikke komprimeres / tilpasses.
Således vil vi anbefale at det henvises til tilbud, vedlegg, side og avsnitt i denne
kolonne. Er dette OK? Skal vi oppsummere resultater mv. i en egen rapport også
eller er retur av evalueringsskjemaet godt nok?
Fint med snarlig tilbakemelding her slik at vi ikke må gå tilbake å gjøre for mye
dobbeltarbeid. Jeg har neste interne gjennomgang av status i morgen kl. 11:00.”
ZZ sendte 12. juni 2009 KPMGs vurdering sammen med følgende oppsummering:
”Resultat fra gjennomført evaluering
KPMG har på oppdrag fra Bergen kommune gjennomført en uavhengig evaluering
av tilbud fra Atea og ErgoGroup innenfor områdene telefoni, teletrafikk og
transportnett.
Vårt arbeid har bestått i:
1. Innføring / gjennomlesing i kravspesifikasjonen fra Bergen kommune
innefor de aktuelle leveranseområdene.
2. Innføring / gjennomlesing av tilbud fra de to aktuelle leverandørene.

164
3. Vurdere kvalitet og funksjonalitet i leverandørenes besvarelse mot
konkurransegrunnlag og vekte besvarelsen etter egen matrise.
Pris og prismodell har ikke vært en del av denne vurderingen
Våre vurderinger baserer seg på kravspesifikasjonen fra Bergen kommune. Der
hvor Bergen kommune har vært utydelig i egen kravspesifikasjon er dette
kommentert i evalueringsskjemaene. Svarene fra leverandør er således vurdert etter
best practice innen området og vektet iht dette.
Telefoni og teletrafikk
Ateas besvarelse er gjort iht kravspesifikasjonen og adresserer kravene direkte.
Eventuell usikkerhet i besvarelsen gjenspeiles av utydelighet i kravspesifikasjonen.
Ergo sin besvarelse bærer preg av ”standard tilbuds tekst” mer enn konkrete
redegjørelse på Bergen kommunes kvalifikasjonskriterier. Videre oppfatter KPMG
at Ateas besvarelse gir mer trygghet for erfaring innen forespurt område gjennom at
løsningene til Ateas fremstår som mer utviklet enn Ergo sine løsninger. Denne
forskjellen fremkommer i vektingen av enkeltkrav i evalueringsskjemaet.
For begge leverandører er det krav som må utdypes / presiseres før
kontraktinngåelse.
KPMG har ikke vurdert funksjonaliteten i tilbud løsning, i form av hvilke produkter
de ulike leverandørene tilbyr. Det anbefales at dette gjøres som en egen evaluering.
Transportnett
For området transportnett ser vi at de to ulike tilbyderne leverer to forskjellige
løsninger, Atea ønsker å levere sammen med BKK Marked og bygge ut fiber med
store fremtidlige muligheter som er i samsvar med Bergen kommunes visjon,
dekningsområder og fremtidlige behov for båndbrede og tjenester som er enkle å
utvide etter behov. Dette forutsetter da et større utbyggingsprosjekt og mye utstyr
må byttes eller oppgraderes i Bergen kommune. Det må også gjennomføres mer
detaljerte forpliktelser og prioriteringer vedrørende utbygging.
Når det gjelder ErgoGroup ønsker disse å levere sammen med TDC som er dagens
leverandør. TDC ønsker å benytte eksisterende utstyr og kun foreta mindre
oppgraderinger for å imøtekomme Bergen kommunes krav til båndbredde og nye
tjenester.
På de enkeltkrav og tekniske spesifikasjoner er det minimale forskjeller som skiller
tilbyderne.
Vi vil også nevne at Atea sin løsning krever et større innføring/utrullingsprosjekt,
og at det alltid en viss risiko forbundet med ny teknologi og større prosjekter, dette
bør taes med i vurderingen ved valg av tilbyder.

165
Med vennlig hilsen
ZZ
Partner”
Følgende oppsummering av KPMGs rapport ble videresendt 17. juni 2009 til G og U fra
Leder av styringsgruppen og Prosjekteier:
”Resultat fra ekstern kvalitetssikring av tilbudsevalueringen
Bakgrunn
KPMG har gjennomført en objektiv evaluering av deler av tilbudene som en
kvalitetssikring av den evalueringen prosjektgruppen har gjort. Oppdraget ble tildelt
KPMG v/ ZZ tirsdag 9. juni etter beslutning av leder av styringsgruppen, Leder av
styringsgruppen, og undertegnede. KPMG avga sin rapport og evaluering fredag 12.
juni.
For å gjennomføre evaluering ble KPMG gitt tilgang til:
• Konkurransegrunnlaget med kravspesifikasjonene
• Innleverte tilbud fra Atea og Ergogroup
• Klarifiseringer og referater fra forhandlingsmøter
• Evalueringsskjema utarbeidet av prosjektgruppen (uten prosjektgruppens
antegninger)
KPMG ble bedt om å evaluere del 1A og 1B, transportnett og telefoni, da disse to
delene av teller for ca 40% av den totale vurderingen.
Prosjektgruppen er ikke informert om den uavhengige kvalitetssikringen av
evalueringen som er foretatt. Bakgrunnen for at en slik gjennomgang ble besluttet
gjennomført er å få en uavhengig vurdering for å sikre at likebehandling av
tilbyderne er ivaretatt gjennom prosjektgruppens tilbudsevaluering.
KPMGs evaluering
Det er et omfattende arbeid å foreta en nøyaktig sammenligning av
prosjektgruppens evaluering og KPMGs evaluering. Dette skyldes hovedsakelig at
KPMG har karaktersatt hvert eneste enkeltelement i evalueringsskjema basert på
hva som er dokumentert skriftlig. Prosjektgruppen har på enkelte områder kun gitt
en oppsummerende karakter som i skjema ikke er begrunnet. Dette gjør det
komplisert å få sammenlignbare verdier fra de to evalueringene.
Allikevel er det basert på summering og snittberegninger mulig å lese ut
forholdstall mellom de to evalueringene.

166
Inntil en nøyaktig sammenstilling kan presenteres kan vi støtte oss på KPMG sin
oppsummering av evalueringen av bilag 1B – telefonitjenester - som er som følger:
” Ateas besvarelse er gjort iht kravspesifikasjonen og adresserer kravene
direkte. Eventuell usikkerhet i besvarelsen gjenspeiles av utydelighet i
kravspesifikasjonen. Ergo sin besvarelse bærer preg av ”standard tilbuds
tekst” mer enn konkrete redegjørelse på Bergen kommunes
kvalifikasjonskriterier. Videre oppfatter KPMG at Ateas besvarelse gir mer
trygghet for erfaring innen forespurt område gjennom at løsningene til
Ateas fremstår som mer utviklet enn Ergo sine løsninger.”
Dette står i sterk kontrast til vår egen prosjektgruppes evaluering av samme
tjenesteområde. KPMG sin evaluering gir Atea en vektet score på 727 (kvalitet)
/706 (funksjonalitet) og ErgoGroup en vektet score på 600 (kvalitet) / 602
(funksjonalitet). Prosjektgruppens foreløpige evaluering av dette bilaget skiller de
to tilbyderne med kun 0,1%.
Når det gjelder evalueringen av bilag 1A – transportnett – oppsummerer KPMG det
som følger:
”For området transportnett ser vi at de to ulike tilbyderne leverer to
forskjellige løsninger, Atea ønsker å levere sammen med BKK Marked og
bygge ut fiber med store fremtidlige muligheter som er i samsvar med
Bergen kommunes visjon, dekningsområder og fremtidlige behov for
båndbrede og tjenester som er enkle å utvide etter behov. Dette forutsetter
da et større utbyggingsprosjekt og mye utstyr må byttes eller oppgraderes i
Bergen kommune. Det må også gjennomføres mer detaljerte forpliktelser og
prioriteringer vedrørende utbygging.
Når det gjelder ErgoGroup ønsker disse å levere sammen med TDC som er
dagens leverandør. TDC ønsker å benytte eksisterende utstyr og kun foreta
mindre oppgraderinger for å imøtekomme Bergen kommunes krav til
båndbredde og nye tjenester.
På de enkeltkrav og tekniske spesifikasjoner er det minimale forskjeller som
skiller tilbyderne.”
KPMG påpeker også at Ateas tilbud innebærer et vesentlig større
implementeringsprosjekt, både fordi ErgoGroup baserer seg på infrastrukturen BK
har i dag og fordi Atea baserer seg på utbygging av ny infrastruktur. Dette
hensyntas ikke i evalueringen da det ikke er adgang til det annet enn i forhold til
pris – hvor det er hensyntatt.
Også på dette området avviker prosjektgruppens foreløpige evaluering fra KPMG
sin evaluering. Prosjektgruppen har vurdert de to tilbyderne helt identiske på dette

167
bilaget. Det er altså ingen prosentvis forskjell på de to tilbyderne i prosjektgruppens
evaluering, mens KPMG sin evaluering gir Atea en vektet score på 331 (kvalitet) /
332 (funksjonalitet) og ErgoGroup en vektet score på 252 (kvalitet) /253
(funksjonalitet).
Oppsummering av evaluering
KPMGs gjennomgang gir grunnlag for å anta at det er forekommet en skjevhet i
evalueringen foretatt av prosjektgruppen til fordel for ErgoGroup. Det synes derfor
påkrevd at KPMGs oppdrag utvides til å omfatte hele prosjektgruppens evaluering –
for samtlige bilag – slik at vi har en uavhengig kvalitetssikring av hele
tilbudsevalueringen.
Dersom en fullstendig kvalitetsgjennomgang av tilbudsevalueringen understøtter,
eller forsterker, de forskjellene som er kommet til syne etter
kvalitetsgjennomgangen av bilag 1A og 1B vil styringsgruppen måtte vurdere om
saken skal sendes tilbake til prosjektgruppen for videre forhandling med tilbyderne.
Vi har gjennom forhandlingsprosessen veiledet begge tilbydere på at de er vurdert
tilnærmet likt på funksjonalitet og kvalitetskravene, som samlet sett teller for 2/3 av
totalvurderingen. Den siste tredjedelen er pris. Det vil innebære at dersom en
kvalitetsgjennomgang viser at det er faktiske vesentlige forskjeller mellom de to
tilbyderne antas det at det må gis ny veiledning og mulighet for endringer gjennom
forhandlinger. En slik framgangsmåte må selvfølgelig verifiseres av
Kommuneadvokaten.
Det er mulig at en slik vesentlig skjevhet i evalueringen som her fremkommer må
sees i sammenheng med våre eksisterende antagelser om at ErgoGroup i forbindelse
med forhandlingsrunde 3 hadde fått tilgang på informasjon de ikke var berettiget til
å ha. I den situasjonen vi befinner oss i er det naturlig at kommunaldirektøren og
Kommuneadvokaten er kjent med de foreløpige resultatene av KPMG sin
gjennomgang av tilbudsevalueringen.
Framdrift og beslutninger
Dersom Byrådet skal få behandlet en innstilling på sitt siste møte før sommeren,
som avholdes 1. juli, må det fattes konkrete beslutninger om framdrift i dag –
onsdag.
• KPMGs oppdrag utvides umiddelbart til å omfatte alle bilagene i
forespørselen
• Prosjektgruppen informeres om den uavhengige kvalitetsvurderingen som
foretas av KPMG
• Parallelt med dette foretas en juridisk vurdering av betydningen av funnene i
kvalitetssikringene og videre prosess med tilbyderne
• Basert på en endelig tilbudsevaluering veiledes tilbyderne på nytt med
korrekt utgangspunkt i forhold til kvalitets- og funksjonalitetskravene

168
• Det gjennomføres ny forhandlingsrunde med begge tilbydere 24. juni med
svarfrist for avklaringer 25. juni.
• Prosjektgruppen ferdigstiller en innstilling på valg av leverandør 29. juni
• Styringsgruppen innkalles til møte 30. juni for å vedta innstillingen til byråd
• Innstillingen overlevers Finansbyråden for å behandles ”over bordet” i
Byrådets siste møte før sommeren, 1. juli.
Dersom vi ikke får klarsignal i løpet av dagen i dag til å fortsette i henhold til
framdriften skissert ovenfor vil vi i morgen – torsdag - informere tilbyderne
om at prosessen stilles i bero til over sommeren, permittere den eksterne
prosjektlederen med umiddelbar virkning og fristille interne medarbeidere i
prosjektgruppen.
Avslutningsvis vil vi på det sterkeste anmode om et møte i dag for å drøfte
innholdet i dette notatet.”
20.4.1 Notat fra A og D angående KPMGs vurdering av prosjektgruppens
evaluering av vedlegg 1A og 1B
Som et ledd i undersøkelsene har G-Partner sendt ut et utkast til beskrivelsen av det
faktiske grunnlaget i rapporten til de involverte. A og D hadde ikke tidligere sett KPMGs
vurderinger og Leder av styringsgruppen og Prosjekteier sin oversendelse til U og G. A og
D ønsket å gi innspill til de vurderinger som er gjort av KPMG og av KPMGs arbeid, og
deres redegjørelse gjengis i sin helhet nedenfor:
”Om evalueringsskjemaet:
Innenfor hvert kapittel er det angitt linjer for scoring av funksjonalitet og kvalitet
for hvert underkapittel med tilhørende underpunkter. Det er ingen automatikk i
skjemaet for utregning av score for et underkapittel på grunnlag av tilhørende
underpunkt. Underpunktene kan ha svært ulik betydning/viktighet, slik at disse ikke
bare kan summeres/tas gjennomsnitt av, for å gi en totalvurdering av
underpunktene. Det må derfor gjøres en evaluering av viktigheten av underpunktene
for å score underkapitlene - med like stor grad av subjektivitet/objektivitet som de
enkelte underpunktene.
Prosjekteier og Leder av styringsgruppen vedtok 22. april å avslutte konkurransen
umiddelbart, lage innstilling og så gå i kontraktsforhandlinger med Atea. Da
prosedyren var konkurranse med forhandling, kunne prosessen ikke avsluttes med
prisforhandling hvis det var relevante forskjeller mellom deltakerne som de ikke
hadde fått anledning til å korrigere/forbedre eller hvis det var uklarheter/mangler
som deltakerne ikke hadde fått anledning til å avklare. Når ledelsen så vedtok å
avslutte med en prisforhandling, vedtok man samtidig at deltakerne var like på de
andre kriteriene og at det ikke var relevante uklarheter som manglet avklaring.

169
Det gjøres to viktige forbehold i det medfølgende notatet fra KPMG:
• "Våre vurderinger baserer seg på kravspesifikasjonen fra Bergen kommune.
Der hvor Bergen kommune har vært utydelige i egen kravspesifikasjon er dette
kommentert i evalueringsskjemaene."
• "KPMG har ikke vurdert funksjonaliteten i tilbud løsning, i form av hvilke
produkter de ulike leverandørene tilbyr. Det anbefales at dette gjøres som en
egen evaluering."
I perioden etter at Prosjekteier og Leder av styringsgruppen 22. april vedtok å
avslutte forhandlingene om kvalitet/funksjonalitet, ble det derfor benyttet en
begrenset evalueringsskala fra 3-5, hvor 3 er forhandlingspunkter, 4 er innefore
forespørsel og 5 er bedre enn forespurt. KPMG benytter hele skalaen 1-6. Dette gjør
at verdiene ikke er sammenlignbare.
Eksempelvis har KPMG i scoringen av vedlegg 1B Teletrafikk gitt Atea score en
eller to 15 ganger, mens Ergo har fått disse verdiene 32 ganger. Dette betyr at det
for Ergo er flest steder hvor KPMG ikke har funnet svar/beskrivelse av løsning.
Konsekvensen av dette i forhold til begge tilbyderne, er at alle disse punktene må
følges opp for å få et svar på hva som faktisk leveres. Først da vil det være grunnlag
for å vurdere tilbudene mot hverandre.
Dette er normal prosedyre i en konkurranse med forhandling, og det kan vises til
møtereferat fra prosjektgruppen for 13. februar. Her understrekes det at
evalueringen skal avdekke de svakheter som skal søkes forbedret gjennom dialog
og forhandlinger.
Prosedyre: Evaluering -> Ev svakheter -> Dialog/forhandlinger
Ovenstående kan også være forklaringen på hvorfor KPMG ikke har gitt noen
samlet score, man har ikke funnet grunnlag for å gjøre det på et så tidlig stadium i
en evaluering.
KPMGs evalueringsmetode var å vurdere besvarelsene linje for linje, punkt for
punkt i forhold til forespørselen, innenfor det enkelte kapittel. Prosjektgruppen har
funnet flere svar enn KPMG, bl.a. ved å lese alle vedleggene. Man hadde også
vesenlig mer tid til rådighet enn KPMG og kunne kjøre avklaringsrunder med
tilbyderne. Da Ergos besvarelse var mer ortogonal, dvs. hvert tema var besvart i det
vedlegget det primært hørte hjemme, ble selskapet spesielt rammet av KPMGs
evalueringsmetode. Lar det seg ikke gjøre å foreta en ren punktvis sammenligning
av spørsmål-svar, finnes det ikke en enkel fasit for rett evalueringsmetodikk.
Ser man nærmere på feltene som er fylt ut, vil man raskt se at det også i selve
tallmaterialet finnes uklarheter. Flere av feltene er tomme, noen er scoret på kun én
av leverandørene, og en god del av merknadene viser til at det ikke er funnet svar på
spørsmålene. Her kommer prosjektets vurdering av alle vedleggene og kjennskap til
produktene inn som naturlige årsaker til avvik mellom evalueringene.

170
I vurdering av vedlegg 1A "Transportnett og internettaksess", er den største
forskjellen at KPMG flere steder har gitt høyere score for at Atea leverer fibernett
til de fleste lokalitetene. Dette er det etter BKs leveransebeskrivelse ikke grunnlag
for å gjøre. Det er ellers overraskende små forskjeller i vurderingene.
For begge vedleggene er det ellers på enkelte områder reell faglig uenighet, og det
er enkelte åpenbare feil, men hovedforskjellene er knyttet til ulik avdekking av
informasjon.
Metodikken som Prosjekteier har brukt for å komme frem til de tallverdiene han
bruker i sitt notat for å diskreditere prosjektgruppens evaluering er ikke beskrevet
av ham. Disse tallene er, IKKE KPMG sine verdier, men basert på en
snittberegning og summering utført av Prosjekteier eller Prosjektleder, på grunnlag
av tall som ikke beskriver det samme som prosjektgruppen har evaluert.
Disse tallene fra Prosjekteier brukes så for å konkludere med at: "KPMGs
gjennomgang gir grunnlag for å anta at det er forekommet en skjevhet i
evalueringen foretatt av prosjektgruppen til fordel for ErgoGroup", noe KPMGs
rapport langt fra indikerer. KPMGs score sier primært at de mangler informasjon til
å gi en fullstendig vurdering, og ulikt omfang av oppklaringspunkt mellom
leverandørene uttrykker ikke noe om kvaliteten på leveransene.
Det påpekes videre fra Prosjekteier at prosjektgruppen tilsynelatende ikke har brydd
seg om at "… Ateas tilbud inneholder et vesentlig større implementasjonsprosjekt
...". Det har flere ganger vært spilt inn til Prosjektleder at man bør prise risikoen ved
å bytte leverandør, subsidiært prise forskjellen i implementasjon, uten at dette er tatt
til følge. Dette ville svekket Ateas score sammenlignet med Ergo.
Oversendingsbrevet fra ZZ inneholder noen karakteristikker, bl.a.: "Videre
oppfatter KPMG at Ateas besvarelse gir mer trygghet for erfaring innen forespurt
område gjennom at løsningene til Atea fremstår som mer utviklet enn Ergo sine
løsninger. Denne forskjellen fremkommer i vektingen [skal nok være scoringen, her
blandes begrepene, A-Ds merknad] av enkeltkrav i evalueringsskjemaet". Det er så
langt ikke identifisert noe i kommentarer på enkelt-scoringer som understøtter
denne konklusjonen, men det ligner Prosjekteiers beskrivelser. Påstanden om at
"TDC ønsker å benytte eksisterende utstyr" er det heller ikke dekning for.
Notatet fra Prosjekteier er i beste fall en ekstremt subjektiv tolkning av KPMG sin
rapport. Det leveres også en kraftig insinuasjon: "Det er mulig at en slik vesentlig
skjevhet i evalueringen som her fremkommer må sees i sammenheng med våre
eksisterende antagelser om at ErgoGroup i forbindelse med forhandlingsrunde 3
hadde fått tilgang på informasjon de ikke var berettiget til å ha.". Selv om det ikke
eksplisitt står navn i rapporten eller notatet, er det allment kjent at D og A arbeidet
med disse evalueringene. Notatet i sin helhet oppfattes som svært injurierende
overfor begge. Dersom notatet er brukt, av Prosjekteier eller andre, ut over
Prosjekteiers oversendelse til G og U, er dette svært alvorlig.”

20.5 Oversendelse av utkast til innstilling m.m.
Prosjektleder oversendte i e-post 26. juni 2009 utkast til innstilling på valg av tilbud
sammen med et eget notat om arbeidet med innstillingen. E-posten ble sendt Prosjekteier
med kopi til Leder av styringsgruppen, C og A, og Prosjektleder gir følgende påtegning:
171
”NB! I tillegg til slik innstillingen foreligger p.t., har vi vurdert å ta med et bredere
sett av momenter som må hensyntas ved innstilling/mottaksprosjekt. Men, for å
unngå å skape diskusjon om forutberegnlighet ift konkurransegrunnlaget gjengis
disse her i steden. Dette vil bli tatt med i prosjektplan for mottaksprosjektet.
A: Notater ift mottaksprosjekt/gjennomføring:
Risikovurdering Implementasjonstid og når BK får nytten av/effekten av
forbedrede og nye tjenester, tjenestetilgjengelighet. Lavere overgangskostnader,
transportnettet er i hovedsak på plass, det behøves ikke endringer i fast- og
mobiltelefonkonfigurasjon og -produksjon. Mindre forstyrrelsere og heft for
brukerne Nye tjenester knyttet til telefonidrift og integrasjon av dagens frittstående
sentraler (50 % av BKs brukere) vil komme brukerne raskere til gode. Kortere
opplæringstid og ditto etablering av felles strukturer mellom BK og leverandøren”
I innstillingen konkluderes det med at Ergo Group har inngitt det økonomisk mest
fordelaktige tilbudet, og det anbefales å inngå kontraktsforhandlinger med Ergo Group. I
bedømmelsen av tilbudene inntatt i innstillingen gis Ergo Group 76,9 poeng mens Atea gis
75,1 poeng. Tabellen nedenfor viser evalueringen av tilbudenes kvalitative og funksjonelle
sider:
Sammen med utkastet til innstilling oversender Prosjektleder følgende notat til Leder av
styringsgruppen og Prosjekteier:

172
”Vedlagt dette notat foreligger et utkast til innstillingen fra forhandlingsgruppen i
EØS 018-2008, Rammeavtale for levering integrerte kommunikasjonstjenester til
Bergen kommune.
Som det har fremkommet av den senere tids dialog mellom forhandlingsgruppen,
fagpersoner, prosjekteier og styringsgruppen, foreligger det dissens i gruppen om
tolkning og metodikk for å gjennomføre evalueringen av de innkomne tilbudene og
forhandlingsresultatet - og derigjennom en dissens på resultatet av evalueringen.
I forbindelse med ambisjonene om å ferdigstille evalueringen av tilbudene i april,
gjennomførte undertegnede, prosjektleder Prosjektleder en evaluering av tilbudenes
vedlegg H – Telefonidrift. Vedlegget utgjør 20 prosent av den totale evalueringen
av tilbudet. Dette ble gjort da kommunens fagperson med ansvar for evalueringen,
A, ikke hadde fått utført dette arbeidet.
Da A litt senere skulle gjennomføre kvalitetssikring av denne evalueringen, viste
det seg at det var vesentlige avvik i måten tilbudenes vedlegg H hadde blitt scoret
på. På bakgrunn av dette antas det å kunne foreligge tilsvarende forskjeller også for
de andre tjenesteområdene. Denne dissensen ble kommunisert først muntlig, så
skriftlig via epost (08/05/09) til prosjekteier.
Det har vært gjort gjentatte forsøk på å oppnå enighet i forhandlingsgruppen, de
siste to ukene ved å gjennomføre intensive arbeidsmøter hvor C, A og Prosjektleder
har jobbet sammen. Gjennom dette arbeidet har det vært mulig å komme til enighet
om noen prinsipper, samt å gjøre noen avklaringer og kvalitetsrevisjoner.
Det har bl.a. vært forsøkt å gjennomføre et prinsipp om at de elementer som er gitt
karakteren 3 (”besvarelse som ikke er innenfor kravene, men som det er fullt mulig
å forbedre gjennom forhandlinger/mindre endringer”), og hvor det er en
forventning om leverandørene ville kunne endret dette i mer tekniske
forhandlingsrunder, kan settes til 4. Dette fordi prosjektet gikk glipp av en
forhandlingsrunde da det var stillstand i prosjektet for å gjennomføre eksterne
avklaringer – og således ville leverandørene kunne gjort nødvendige endringer.
Disse endringene vil i så fall måtte gjennomføres i forbindelse med
kontraktsforhandlinger med valgt leverandør. Det er å anta at dette prinsippet i så
fall bør gjøres gjeldende for hele evalueringen.
Til tross for disse tiltakene, gjenstår det grunnleggende forskjeller i
Prosjektleders og As metodikk for å evaluere de innkomne tilbudene – og
tilsvarende forskjeller i resultat av evalueringene.
Prosjektleder har valgt å score tilbudene utifra hva som er skrevet i tilbudet på hvert
enkelt punkt. Dette vil etter hans faglige oppfatning sikre nøytralitet i vurderingen,
lavere risiko i overføringen til kontrakt og enklere kontraktsoppfølging.
Prosjektleder har også lagt til grunn en tolkning av poengskalaen som av A
oppfattes som bred. I praksis har det ført til at det er relativt større spredning i

173
karakterområdet 3 til 5 (på en skala fra 1 til 6) ved Prosjektleders evalueringer enn
ved As.
A har i sin karaktersetting vært mer villig til å tolke hva den underliggende
teknologien kan gjøre, samt i langt større grad godtatt rom for tolkning av hva som
tilbys, og hvordan det tilbys. Eksempler på dette er problemstillinger til
integrasjoner, hvilke opsjoner som må innløses for at tjenestene skal være
tilgjengelig, og hvordan deler av tilbudet således kan prises. I tillegg til at en slik
form for evaluering gjennomgående kan gi positive utslag for enkelte tilbydere – i
noe som i dette tilfellet synes å gjelde for ErgoGroup sitt tilbud – øker
sannsynligheten for konfliktsituasjoner og store uklarheter både i
kontraktsetableringen og i kontraktsoppfølgingen gjennom avtaleperioden.
Som nevnt fremkommer dissensen i evalueringen av ett av i alt åtte
tjenesteområder/vedlegg. Dette vedlegget teller 20 prosent av totalen. A har hatt
fagansvaret for utformingen av de tekniske elementene ved konkurransegrunnlaget,
og evalueringen av disse. Hovedfokuset hans har vært på
tjenesteområdene/vedleggene; A-Transportnettverk og internettaksess, B-
Teletrafikktjenester og H-Telefonidrift. Disse vedleggene teller henholdsvis 30, 30
og 20 prosent av totalen, og utgjør til sammen 80 prosent av hele
tilbudet/evalueringen.
Det er A som har, sammen med D, evaluert A og B, mens de har vurdert
Prosjektleders evaluering av vedlegg H.
Forskjellen i måten å evaluere på viser seg å være såpass stor, og det har ikke latt
seg gjøre å komme til enighet – i all hovedsak fordi A har stått hardt på sine
prinsipper. Med utgangspunkt i at det har fremkommet dissens og så ulik
oppfatning av innholdet i vedlegg H, stilles det også spørsmål ved resten av
evalueringen som er gjort. Prosjektleder har med dette som bakgrunn ikke
anledning til å stille seg bak evalueringen som er foretatt, verken av vedlegg H eller
av de andre tjenesteområdene A har hatt ansvar for å evaluere.
Saken har vært diskutert med C, Innkjøps representant i forhandlingsgruppen og det
er enighet om at saken må evalueres utenfor prosjektgruppen.
Det bes på bakgrunn av dette om at prosjekteier/styringsgruppe gjør en vurdering av
evalueringen og tilhørende innstilling, og tar et valg om de ønsker å legge til grunn
evalueringen fremsatt av A. Alternativt bes det om anledning og mandat til å
gjennomføre en kvalitetssikring av evalueringen som er gjennomført, for på den
måten sikre at tilbyderne er evaluert på teknisk, juridisk og merkantile like
premisser, slik at lovens krav til forutberegnlighet, gjennomsiktighet og
etterprøvbarhet ivaretas, og at tildeling av kontrakt skjer på grunnlag av objektive
og ikke-diskriminerende kriterier.”

Prosjektleder sendte 7.juli 2009 brev til Atea og Ergo Group hvor han gjorde oppmerksom
på at valg av tilbud ikke var foretatt, og at det ikke ville være ytterligere fremdrift i
konkurransen før etter avholdt sommerferie.
20.6 Avlysning av konkurransen
Byrådet fattet 16. september 2009 vedtak om å avlyse konkurransen. Leverandørene ble
orientert om avlysningen samme dag.
174

Del III
VURDERING AV TTT-ANSKAFFELSEN
175

21 G-Partners vurderinger
I denne delen av rapporten vurderer G-Partner hendelsesforløpet i TTT-anskaffelsen opp
mot gjeldende normer, slik som forutsatt i mandatet som har følgende beskrivelse av
vurderingsdelen:
176
På bakgrunn av kartleggingen skal det vurderes:
• Om prosjektet har vært etablert, utviklet og gjennomført i samsvar med eksterne
rammer og regelverk
• Om prosjektet har vært etablert og gjennomført med tilfredsstillende
prosjektstyring
• Dersom det har forekommet brudd på regelverket for offentlige anskaffelser,
andre lover eller interne instrukser, skal eventuelt ansvar for involverte vurderes
nærmere og grunngis, herunder anbefalinger om eventuelle reaksjoner
• Eventuelle forslag om endringer i framtidig organisering av tilsvarende
anskaffelser”
Det er først og fremst rettslige vurderinger G-Partner er bedt om å foreta. Mandatet ber
også om G-Partners vurdering av hvordan TTT-anskaffelsen har vært styrt og organisert.
Dette er en vurdering som er basert på normer av ikke-rettslig karakter. Samtidig står
vurderingen av styring og organisering av TTT-anskaffelsen sentralt i vurderingen av om
noen av personene på ledernivå i prosessen har opptrådt kritikkverdig og eventuelt også
ansvarsbetingende.
G-Partner har ikke vurdert spørsmålet om politisk ansvar for noen av de involverte. I NOU
2009:9 Lov om offentlige undersøkelseskommisjoner ble det i kapittel 16.4 anbefalt at
offentlige undersøkelseskommisjoner ikke skal vurdere konstitusjonelt ansvar, og G-
Partner mener tilsvarende vurderinger gjør seg gjeldende i denne sammenheng.
For å tydliggjøre skillet mellom hva som er avdekket av faktiske forhold, og hva som er G-
Partners vurdering av de faktiske forholdene, har vi ikke tatt med bevisvurderinger i
faktadelen. Slik er beskrivelsen av de faktiske forholdene gjort på en måte som kan gi
leseren mulighet til å selv å gjøre seg opp en vurdering av hendelsesforløpet. Vurderingene
som følger nedenfor er naturlig nok basert på G-Partners bevisbedømmelse og analyse av
de faktaopplysninger som er avdekket.

22 Gjennomføring av forhandlinger
22.1 Reduksjon av leverandører i forhandlingene
22.1.1 Utvelgelsen av leverandører til forhandlingene
I konkurransegrunnlaget ble det opplyst at tre til fem leverandører ville bli invitert til
forhandlingene. Av de ni leverandørene som innga søknad om prekvalifisering ble tre
leverandører ansett kvalifisert og invitert til forhandlinger.
De øvrige leverandørene ble avvist fordi leverandørene selv eller deres underleverandører
hadde inngitt mangelfull dokumentasjon for oppfyllelse av kvalifikasjonskravene satt av
Bergen kommune.
Utgangspunktet er at leverandørenes kvalifikasjoner skal bedømmes på grunnlag av den
dokumentasjonen de inngir. Dette utgangspunktet modifiseres noe av forskrift om
offentlige anskaffelser § 21-3 som gir oppdragsgiver adgang til å fastsette en kort
tilleggsfrist for ettersending av HMS-egenerklæring, skatteattest og offentlig tilgjengelig
dokumentasjon på at krav til leverandøren er oppfylt. Videre fremgår det av § 21-4 at
oppdragsgiver har anledning til å be om at fremlagte attester og dokumenter vedrørende
krav til leverandøren suppleres eller utdypes. For øvrig har ikke oppdragsgiver anledning til
å innhente supplerende dokumentasjon om leverandørenes kvalifikasjoner. 55
Bergen kommunes adgang til å innhente supplerende dokumentasjon fra leverandørene var
følgelig begrenset. I lys av dette har G-Partner ingen bemerkninger til at seks av
leverandørene som innga kvalifikasjonssøknader ble avvist. Leverandørene hadde ikke
inngitt tilfredsstillende dokumentasjon, og slik saken fremstår ville innhenting av
supplerende dokumentasjon ikke vært hjemlet i forskrift om offentlige anskaffelser §§ 21-3
eller 21-4.
Slik saken fremstår ut fra den informasjonen som er gjort tilgjengelig for G-Partner, var
også de tre leverandørene som ble invitert til konkurransen tilstrekkelige til å sikre reell
konkurranse slik som forutsatt i forskrift om offentlige anskaffelser § 20-11 (1). Selv om
Atea og Telenor og Telecom Norden hadde en forholdsvis betydelig del av leveransene i to
av de tre leverandøralliansene, var det forskjeller mellom hvilke delleveranser som ble
tilbudt i disse alliansene, og hvem som leverte de ulike delleveransene. Spørsmålet har også
vært forelagt Konkurransetilsynet som ikke fant grunnlag for å gå videre med forholdet.
55 Jf eksempelvis KOFA 2009/142 og KOFA 2009/163
177

22.1.2 Unnlatelse av å invitere Telenor til andre forhandlingsrunde
I forkant av andre forhandlingsrunde ble det besluttet ikke å invitere Telenor til ytterligere
forhandlinger. Det ligger ingen formell beslutning til grunn for at Telenor ikke ble invitert
til andre forhandlingsrunde, og det ser ikke ut til at det er styringsgruppen som har fattet
beslutningen.
I styringsgruppemøte 1. april tok styringsgruppen ikke til følge prosjektgruppens
anbefaling om å utelate Telenor fra konkurransen. Styringsgruppen besluttet imidlertid å gi
alle tre leverandørene anledning til å besvare spørsmål om deres respektive tilbud innen 22.
april kl 12. Telenor innga tilbakemelding innen fristen, men mottok ikke innkalling til
andre forhandlingsrunde, slik som Atea og Ergo Group gjorde i e-poster fra Prosjektleder
24. april.
Av styringsgruppereferatet 1. april fremgår følgende om vurderingen av leverandørenes
tilbakemeldinger 22. april
178
”Basert på disse tilbakemeldingene inviteres en eller flere leverandører til
nytt forhandlingsmøte i uke 18. Det vil om nødvendig bli avholdt nytt
styringsgruppemøte etter at tilbakemeldingene er mottatt.”
Prosjektleder ga i e-post til forhandlingsgruppen 2. april utfyllende informasjon om
styringsgruppens beslutning om å sende ut skriftlige spørsmål til leverandørene, og han ga
blant annet beskjed om at det avhengig av tilbakemeldingene som kom inn 22. april ville
bli innkalt til forhandlingsmøte i uke 18 med to eller tre leverandører. Prosjektleders
orienterende e-post gir ingen informasjon om hvem som skal treffe beslutningen om to eller
tre leverandører skal innkalles. I den interne innkallingen til andre forhandlingsrunde sendt
forhandlingsgruppen 15. april, skriver imidlertid Prosjektleder at han setter av tid og rom i
påvente av tilbakemelding fra leverandører og styringsgruppen.
Reduksjon av antall leverandører det forhandles med er en beslutning som naturlig tilligger
styringsgruppen å treffe. At styringsgruppen skulle ta stilling til spørsmålet indikeres også
av Prosjektleders interne møteinnkalling. De foreliggende saksdokumentene synes likevel
ikke å utelukke at styringsgruppen åpnet for at antall konkurrerende leverandører ble
redusert uten at styringsgruppen selv ble involvert. Beslutningen og bakgrunnen for denne
kunne likevel med hell vært nedfelt i skriftlig, tidsnær dokumentasjon. Dette er imidlertid
ikke gjort, verken i referater fra prosjekt- eller forhandlingsgruppemøter eller i
prosjektleders ukerapporter. Dette antas å være i strid med kravet til etterprøvbarhet, jf lov
om offentlige anskaffelser § 5.
I anskaffelsesprotokollen opplyses det om at Telenor ble utelatt fra andre
forhandlingsrunde fordi leverandøren lå vesentlig høyere i pris, uten at det ga utslag på
funksjonalitet og kvalitet. Samme begrunnelse for reduksjonen i antallet forhandlende
leverandører er gitt av deltakerne i forhandlingsgruppen. G-Partners utredningsarbeid har
ikke gitt grunnlag for innvendinger mot denne bedømmelsen av Telenors reelle muligheter

til å nå frem i konkurransen. Når Telenor fikk flere oppfordringer om å forbedre
pristilbudet uten å se seg i stand til dette, synes det å være forsvarlig å legge til grunn at
Telenors tilbud ville bli betydelig dyrere enn de konkurerende leverandørenes tilbud.
22.2 Kravet til reelle forhandlinger
22.2.1 Utgangspunkter
I rapportens kapittel 6 gis en overordnet beskrivelse av anskaffelsesregelverkets krav til
gjennomføring av forhandlinger. Som det fremgår av G-Partners redegjørelse der, skal
forhandlingene brukes til å optimalisere tilbudene og gjøre tilbudene best mulig målt opp
mot oppdragsgivers behov slik disse kommer til uttrykk i konkurransegrunnlaget.
Klagenemnda for offentlige anskaffelser har i flere saker understreket at oppdragsgiver i en
konkurranse med forhandling er forpliktet til å gjennomføre reelle forhandlinger med
leverandørene. Utgangspunktet for vurderingen av om forhandlinger har vært reelle, er at
det kan forhandles om endringer, suppleringer og avklaringer av alle sidene ved tilbudene.
Dette har også kommet til uttrykk i forskrift om offentlige anskaffelser § 20-11(4). I den
grad det er aktuelt plikter også oppdragsgiver å avklare tvil relatert til tilbudenes innhold,
slik at priser og ytelser blir sammenlignbare.
De nærmere krav til reelle forhandlinger fastsettes på bakgrunn av de konkrete
omstendighetene som gjør seg gjeldende i den enkelte konkurransen. Oppdragsgiver er
ikke forpliktet til å påpeke enhver svakhet ved tilbudene, men leverandørene må gjøres
kjent med forhold som vil bli tillagt vesentlig eller avgjørende betydning i den
etterfølgende tilbudsevalueringen. I konkurranser hvor det er jevnt mellom leverandørene,
skal det mindre til før et forhold blir tillagt avgjørende betydning, og i slike konkurranser
skjerpes følgelig plikten til å gi informasjon om forhold av betydning for
konkurransesituasjonen.
I TTT-anskaffelsen ble det konkurrert om å levere det økonomisk mest fordelaktige
tilbudet vurdert etter tildelingskriteriene pris, kvalitet og funksjonalitet. Samtlige av disse
aspektene inngikk derfor i vurderingen av hvilket tilbud som var det økonomisk mest
fordelaktige, og de dannet sammen rammene for vurderingen av de konkurrerende
tilbudene.
Spørsmålet om konkurransen var moden for avslutning, var fremme flere ganger i TTTanskaffelsen.
Nedenfor vurderes to av disse tidspunktene opp mot kravet til reelle
forhandlinger, henholdsvis i forbindelse med utkast til byrådsnotat datert 25. mars og i
forbindelse med mottak av leverandørenes tilbakemeldinger 22. april. Deretter vurderes
den fremgangsmåte som ble valgt i forkant av andre forhandlingsrunde om at
leverandørene var tilnærmet like på kvalitet og funksjonalitet, slik at man kunne gå over til
179

avsluttende prisforhandlinger. Til slutt gir G-Partner en overordnet vurdering av TTTanskaffelsen
i lys av kravet til reelle forhandlinger.
22.2.2 Spørsmål om avslutning av konkurransen ultimo mars
Som ledd i håndteringen av utfordringene knyttet til BKK som underleverandør utarbeidet
Leder av styringsgruppen og Prosjekteier et utkast til byrådsnotat datert 25. mars. I utkastet
redegjøres det for konkurransesituasjonen, og utkastet til byrådsnotat avsluttes slik:
180
”Dette innebærer at med mindre Byrådet har andre momenter som skal tas med i
vurderingen vil det bli fremmet en sak for Byrådet hvor det innstilles på å inngå
avtale med Atea med BKK som underleverandør av transportnettjenester.”
Utkastet ble aldri ferdigstilt og fremmet.
Både Leder av styringsgruppen og Prosjekteier har fremholdt at utkastet til byrådsnotat
viste en foreløpig vurdering av konkurransesituasjonen, og at det er tatt flere forbehold i
notatet. Den avsluttende situasjonsvurderingen er likevel klar og entydig. Av denne grunn
har G-Partner vurdert om det på dette tidspunktet var grunnlag for denne vurderingen av
konkurransesituasjonen og videre forløp av konkurransen. Utkastets beskrivelse av at
tilbudet fra Atea med BKK som underleverandør på dette tidspunktet er det beste, vurderes
av G-Partner i rapportens kapittel 27.4.4.
På dette tidspunktet hadde Atea den laveste tilbudsprisen. Som kjent ble det imidlertid
konkurrert om å levere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, og pris var bare ett av tre
tildelingskriterier. I tillegg til pris ville tilbudenes kvalitet og funksjonalitet inngå i
vurderingen av tilbudene.
Arbeidsarket for evalueringen av tilbud viste samme score 4. mars og 31. mars, altså før og
etter utarbeidelsen av utkast til byrådsnotat. Arbeidsarket ga da følgende samlede vurdering
av kvalitet og funksjonalitet på tilbudene fra Ergo Group og Atea:
Kvalitet Funksjonalitet
Atea 82,08 82,16
Ergo Group 84,4 83,95
Arbeidsarket har følgelig ikke gitt grunnlag for utkastets vurdering av
konkurransesituasjonen.
Prosjekteier har forklart at vurderingen av konkurransesituasjonen er basert på
opplysninger gitt fra A og Prosjektleder.
Det er vanskelig å se at As notat om konkurransesituasjonen datert 13. mars gir støtte for
vurderingene i utkastet til byrådsnotat. A har da også forklart til G-Partner at han ikke

stiller seg bak vurderingene i utkastet til byrådsnotat, og heller ikke vurderingen av videre
forløp i konkurransen.
Av Prosjektleders statusoppdatering sendt Leder av styringsgruppen og Prosjekteier 25.
mars fremgår følgende:
181
”Det gjenstår fremdeles en del arbeid på evalueringene/forhandlingene knyttet til
tildelingskriteriene kvalitet og funksjonalitet, og i hvilken grad forskjeller der kan
forsvare prisdifferansen på av totaltilbudet.”
Prosjektleder skriver altså at arbeidet med å evaluere tilbudene ikke er ferdig, og at det må
tas høyde for at evalueringen og påfølgende forhandlinger vil kunne identifisere forskjeller
på tilbudenes kvalitative og funksjonelle deler som mer enn oppveier prisdifferansen.
Statusoppdateringen avsluttes med følgende vurdering av Bergen kommunes
forhandlingsposisjon:
”Slik det fremstår p.t. vil forholdet mellom tilbudene på tildelingskriteriene
kvalitet/funksjonalitet og pris gi reell konkurranse mellom Atea m/Telenor og
ErgoGroup. Det gjenstår avklaringer på flere av områdene (som vil kunne gies i
neste forhandlingsrunde) for å gi et nøyaktig bilde, spesielt knyttet til et eventuelt
tilbud fra Atea m/Telenor (hva er utgangspunktet for ?)”
Statusoppdateringen Prosjektleder oversendte Leder av styringsgruppen og Prosjekteier gir
følgelig heller ikke holdepunkter for de vurderinger som gis i utkastet til byrådsnotat.
Det er heller ikke identifisert andre dokumenter som gir støtte for vurderingen av at det var
grunnlag for å fremme en sak for Byrådet hvor det ble innstilt på å inngå avtale med Atea
med BKK som underleverandør. De dokumenter som er beskrevet rett ovenfor gir tvert
imot holdepunkter for at konkurransen på dette tidspunktet ikke var moden for avslutning
fordi det gjensto arbeid med evalueringen av tilbudene, og fordi det var grunn til å anta at
tilbudene ville forbedres i senere forhandlingsrunder. Uten at det er tillagt vekt i denne
vurderingen bemerkes at den senere utviklingen i forhandlingene viser at leverandørenes
tilbud på dette tidspunkt fortsatt kunne forbedres betraktelig.
G-Partner har på denne bakgrunn kommet til at vurderingen av at det var grunnlag for å
fremme en sak for Byrådet hvor det ble innstilt på å inngå avtale med Atea med BKK som
underleverandør, savner forankring i de opplysninger man på dette tidspunktet hadde om
konkurransesituasjonen. Det ville følgelig ha vært i strid med anskaffelsesregleverket å
avslutte konkurransen på dette tidspunktet.
56 ErgoGroup vs Atea m/Telenor
57 Atea m/BKK vs ErgoGroup

22.2.3 Spørsmål om avslutning av konkurransen etter leverandørenes
tilbakemeldinger 22. april
Som det fremgår av redegjørelsen for hendelsesforløpet etter mottak av leverandørenes
tilbakemeldinger 22. april gitt i kapittel 17.1, ble det på dette tidspunkt vurdert å avslutte
konkurransen og innstille på valg av Ateas tilbud. Etter at Atea i sin tilbakemelding
reduserte tilbudsprisen, hadde Atea tilbudet med lavest pris i konkurransen. Av
prosjektleders statusoppdatering oversendt Prosjekteier 24. april kl 12:49 fremgår følgende
om de samlede tilbudsprisene fra Atea og Ergo Group:
Med overgang til IP
Uten overgang til IP
Atea m/BKK Atea m/Telenor Ergo Group
Prosjekteier sendte torsdag 23. april kl 14:37 følgende e-post til Prosjektleder:
”Hei Prosjektleder!
Planen blir at Leder av styringsgruppen og jeg får ferdig evaluering av tilbudene fra
deg før helgen. Intensjonen er å sende opp innstillingen til Byrådet torsdag 30. april
om morgenen forutsatt at det ikke kommer uforutsette momenter opp i evalueringen
dere nå ferdigstiller.”
Denne e-posten viser at intensjonen var at evaluering av tilbudene skulle være ferdigstilt
dagen etter (fredag 24. april), og at Byrådet skulle motta innstilling på valg av tilbud
torsdag 30. april. At Prosjekteier ønsket dette underbygges av hans e-post sendt Leder av
styringsgruppen 24. april kl 13:03 sammen med prosjektleders statusoppdatering. E-posten
er gjengitt i kapittel 17.1.
Som det fremgår av redegjørelsen for hendelsesforløpet i kapittel 17.1, ble det til slutt
besluttet å gjennomføre ytterligere forhandlinger med Atea og Ergo Group. Basert på de
ønsker som ble fremmet av Prosjekteier, har G-Partner likevel funnet grunn til å vurdere
om det på dette tidspunkt var adgang til å avslutte konkurransen.
Arbeidsarket for evalueringen av tilbudene ga 24. april kl 12:53 følgende samlede
vurdering av tilbudene fra Atea og Ergo Group:
Kvalitet Funksjonalitet
Atea 82,69 82,77
Ergo Group 84,19 83,74
Samtlige av de involverte har forklart at arbeidsarket på dette tidspunktet ikke var oppdatert
og derfor ikke ga et riktig bilde av tilbudenes innbyrdes styrkeforhold. Dette fremgår også
av arbeidsarket som blant annet viser at evalueringen av vedlegg A (transportnett), vedlegg
B (teletrafikktjenester) og vedlegg H (telefonidrift) kun i helt begrenset grad var lagt inn.
Disse vedleggene var vektet til å utgjøre til sammen 80 % av den totale tilbudsvurderingen.
182

Det nærmeste man kommer en tidsnær beskrivelse av konkurransesituasjonen er As e-post
sendt Leder av styringsgruppen og Prosjekteier 30. april, hvor A skrev følgende:
183
”På prosjektets anbefaling blir det så innkalt til en sluttrunde hvor alle skal få
komme med sine siste tilbud. Situasjonsvurderingen i prosjekt er at tilbudene er så
like på kvalitet og funksjonalitet, at det vil gå til den som har best pris. Status i
sammenligning på kvalitet og funksjonalitet på dette tidspunktet var at det var små
marginer, men at Ergo lå litt foran.”
Evalueringen av tilbudene skal være saklig, forsvarlig og forankret i tilbudene. Med de
opplysningene som var tilgjengelig på dette tidspunktet er det vanskelig å se hvordan
Bergen kommune på dette tidspunktet kunne ha et forsvarlig grunnlag for å bedømme
tilbudene opp mot hverandre. Når Bergen kommune heller ikke hadde gitt leverandørene
muligheten til å inngi sine siste tilbud, bidrar det til å underbygge at konkurransen ikke var
moden for avslutning.
I tillegg til dette kommer det forhold at leverandørene hadde fått informasjon om at det
ville bli gjennomført ytterligere forhandlingsrunder. Dette fremgår blant annet av
tilbakemeldinger til leverandørene etter første forhandlingsrunde hvor det opplyses om at
Bergen kommune på bakgrunn av mottatte svar vil avgjøre hvem som inviteres til nytt
forhandlingsmøte. Dette er videre et av punktene A tar opp i sin e-post til Leder av
styringsgruppen og Prosjekteier 30. april. En avslutning av konkurransen ville dermed også
vært i strid med kravet til forutberegnelighet. Uten at det er tillagt betydning for G-Partners
vurdering viser for øvrig den etterfølgende utviklingen i forhandlingene at leverandørenes
tilbud på dette tidspunkt fortsatt kunne forbedres betraktelig.
G-Partners vurdering er etter dette at det ville vært i strid med anskaffelsesregelverket å
avslutte konkurransen etter leverandørenes tilbakemeldinger 22. april.
22.2.4 Vurderingen av at de konkurrerende tilbudene var tilnærmet like på kvalitet
og funksjonalitet
Utfallet av diskusjonen omkring avslutning av konkurransen etter leverandørenes
tilbakemeldinger 22. april var at det ble gjennomført ytterligere én forhandlingsrunde.
Som det fremgår av kapittel 17.1, viser fremlagt dokumentasjon at Prosjekteier målbar et
ønske om at innstilling på valg av tilbud skulle være klar torsdag 30. april, en snau uke
senere. Spørsmålet ble ikke løftet opp til formell behandling verken i prosjektgruppen eller
i styringsgruppen. Det er imidlertid grunn til å anta at leder av styringsgruppen, Leder av
styringsgruppen, var kjent med og stilte seg bak denne fristen. Leder av styringsgruppen
var inne i diskusjonen omkring avslutning av konkurransen omtalt i forrige punkt, og det
har formodningen mot seg at en så sentral beslutning for TTT-anskaffelsen ikke skulle ha

vært godkjent av ham. I de påfølgende dagene arbeidet da også de involverte, herunder
Leder av styringsgruppen, mot et mål om å avgi innstilling 30. april.
Som et ledd i utredningsarbeidet har G-Partner forsøkt å kartlegge hvorfor det var viktig å
få avgitt innstilling til Byrådet innen 30. april. Ettersom dokumentasjon i saken ikke gir
informasjon om dette forholdet, ble Leder av styringsgruppen, Prosjekteier og Prosjektleder
spurt om bakgrunnen for den stramme fremdriftsplanen.
Ulike forhold er trukket frem som begrunnelse for hvorfor det hastet å få avgjort
konkurransen, herunder at endringer i byrådssammensetningen var nært forestående, at det
var ønskelig å få tildelt kontrakt før generalforsamlingen i BKK, at det ikke var ønskelig å
bruke sommerferien på eventuelle klagesaker fra tapende leverandør og at det var et
generelt ønske om ikke å bruke mer tid enn nødvendig på denne anskaffelsen. Etter G-
Partners oppfatning berettiger ingen av disse forholdene en lemping av kravene som stilles
i anskaffelsesregelverket. For ordens skyld bemerkes også at det på BKKs
generalforsamling 7. mai 2009 ikke ble fattet vedtak om bredbåndssatsningen.
Fremdrift i forhandlingene ble diskutert i prosjektgruppemøter og i styringsgruppemøter.
Av referat fra prosjektgruppemøte 10. mars fremgår det at det ble planlagt tre
forhandlingsrunder hvorav fokus i andre forhandlingsrunde skulle være på tilbudenes
kvalitet og funksjonalitet.
Som følge av Leder av styringsgruppen og Prosjekteiers beskjed om at innstilling skulle
være klar innen torsdag 30. april ble denne fremdriftsplanen endret, og det ble besluttet at
man skulle avholde en siste forhandlingsrunde hvor det kun ble forhandlet på pris. Denne
beslutningen ga seg utslag i at Atea og Ergo Group i andre forhandlingsrunde – og i den
senere tredje forhandlingsrunde – ble informert om at tilbudene var såvidt like på kvalitet
og funksjonalitet at kontrakt ville bli tildelt tilbudet med den laveste prisen.
Med en tidsramme på ca én uke for gjennomføring av forhandlinger og utarbeidelse av
innstilling på valg av tilbud, ville det ikke være mulig å forhandle på tilbudenes kvalitative
og funksjonelle egenskaper. Forhandling på disse delene av tilbudene ville forutsatt at
tilbudenes sterke og svake sider var identifisert, at leverandørene mottok innkalling til
forhandlinger med informasjon om tema for forhandlingene, at forhandlingsmøter ble
gjennomført, og at leverandørene ble gitt en forsvarlig frist for å inngi reviderte tilbud. For
de involverte, herunder for Leder av styringsgruppen og Prosjekteier, må det ha fremstått
som klart at beslutningen om å fastholde tidspunkt for fremleggelse av innstilling for
Byrådet ikke var forenlig med at det ble forhandlet på kvalitet og funksjonalitet. Når
tidsfristen ble fastholdt, sto man derfor igjen med muligheten til å forhandle på tilbudenes
pris.
Som det fremgår av forrige punkt gir den foreliggende dokumentasjon grunn til å anta at
det på dette tidspunktet ikke forelå tilstrekkelig grunnlag for å gjøre seg opp en forsvarlig
vurdering av kvalitet og funksjonalitet i tilbudene fra Atea og Ergo Group. Når det sentrale
arbeidsverktøyet for evaluering av tilbudene ikke var oppdatert, gir det klare indikasjoner
184

på at Bergen kommune ikke hadde et tilfredsstillende grunnlag for å vurdere tilbudene fra
Atea og Ergo Group som tilstrekkelig like til at avgjørelsen kunne avgjøres på bakgrunn av
hvilket tilbud som hadde lavest pris. Dette underbygges for så vidt også av den
etterfølgende uenigheten omkring evalueringen av tilbudene.
Etter G-Partners oppfatning synes vurderingen av at tilbudene var såvidt like at kontrakt
skulle tildeles tilbudet med lavest pris, å savne forankring i tilbudene og det
evalueringsarbeidet som var gjort. Vurderingen vil følgelig ikke være basert på en saklig og
forsvarlig bedømmelse av tilbudene. Ved å legge opp til at kontrakten ble tildelt tilbudet
med lavest pris, var det også en risiko for at relevante aspekter ved de konkurrerende
tilbudene ikke ble hensyntatt. Det ville i så fall være i strid med de grunnleggende kravene
til konkurranse, likebehandling og forutberegnelighet, samt et brudd på plikten til å tildele
kontrakten til det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, jf forskrift om offentlige
anskaffelser § 22-2.
G-Partner har etter dette kommet til at vurderingen av tilbudene som like på kvalitet og
funksjonalitet utgjorde et brudd på anskaffelsesregelverket.
22.2.5 Kravet til reelle forhandlinger i TTT-anskaffelsen
Hendelsesforløpet slik det er beskrevet i denne rapportens del II etterlater et bestemt
inntrykk av at forhandlingene kun i helt begrenset grad rettet seg inn mot tilbudenes
kvalitet og funksjonalitet. Svært mange spørsmål som ble stilt til leverandørene relateres til
den tilbudte prisen og til forhold av kostnadsmessig betydning for Bergen kommune. I de
to siste forhandlingsrundene, gjennomført 28. april og 7. mai, ble det da også kun
forhandlet på pris.
Den etterfølgende diskusjonen om hvordan tilbudene kvalitative og funksjonelle
egenskaper skulle evalueres, bidrar til å styrke inntrykket av at det ikke i tilstrekkelig grad
var forhandlet ferdig på disse tildelingskriteriene. Diskusjonen omkring valg av
evalueringsmetodikk vurderes i kapittel 24.3, men den har også betydning for spørsmålet
om det var gjennomført reelle forhandlinger på dette tidspunktet.
Et sentralt element i uenigheten omkring evalueringen av tilbudene synes å være ulik
oppfatning av hvordan man skal vurdere informasjon – og mangel på informasjon – i
tilbudene. Det vises til gjennomgangen i kapittel 20.3 og G-Partners vurdering i kapittel
24.3 for en nærmere beskrivelse. Det at et slikt spørsmål i det hele tatt kommer på spissen,
gir indikasjoner på at forhandlingene ikke i tilstrekkelig grad ble brukt til å gjøre tilbudene
sammenlignbare. Hadde forhandlingsrundene blitt brukt til å avklare uklarheter i tilbudene,
er det grunn til å anta at man hadde fått et sikrere og mer ensartet grunnlag for å vurdere
tilbudenes sterke og svake sider.
Den eksterne evalueringen av vedlegg A og B, utført av KPMG, forsterker dette inntrykket.
KPMG har en rekke steder gitt Atea og Ergo Group karakteren 1 eller 2. Dette innebærer at
185

esvarelsen ikke er akseptabel for Bergen kommune, og at den må søkes forbedret i
forhandlinger. Videre har KPMG på enkelte punkter stilt spørsmål ved hva Bergen
kommune har etterspurt i konkurransegrunnlaget. Dette bidrar til å underbygge at
premissene for konkurransen ikke var tilstrekkelig klart kommunisert til leverandørene.
I KOFA 2003/171 behandlet klagenemnda en klage på gjennomføringen av en konkurranse
med forhandling. Klagenemnda kom til at forhandlingene var gjennomført i strid med
regelverket og ga følgende begrunnelse:
186
”Siden det her var invitert til en konkurranse med forhandling, må det forhandles
med alle leverandører som har levert inn gyldig tilbud, forutsatt at de har reell
mulighet for å få tildelt kontrakten, jf forskriften § 9-3 (3). Forskriftens
forhandlingsregel innebærer en plikt for innklagede til å invitere både klager og den
konkurrerende leverandør til reelle forhandlinger. Dette gjelder særlig når det
foreligger tvil om hvordan tilbudene skal forstås, slik tilfellet er i vår sak. Da må
oppdragsgiver sørge for å avklare innbyrdes uoverensstemmelser for å gjøre
leverandørenes ytelser og priser sammenlignbare. Deretter må oppdragsgiver legge
forholdene til rette for at de aktuelle leverandører kan revurdere sine tilbud både på
pris og annet, jf. § 9-3 (4) som fastslår at det er
’adgang til å forhandle om endringer eller suppleringer av alle sider ved tilbudene,
så som forretningsmessige vilkår, pris og tekniske spesifikasjoner.’
Bare gjennom reelle forhandlinger hvor tilbyderne innbyrdes gis like muligheter til
å komme med reviderte tilbud, basert på oppdragsgivers klargjøringer av
konkurransegrunnlaget, kan det grunnleggende kravet til likebehandling, jf. lov om
offentlige anskaffelser § 5 og forskriften § 3-1, ivaretas. For å sikre etterprøvbarhet
ved forhandlet konkurranse bør det sørges for at det føres protokoll med skriftlig
møtereferat fra møtene med leverandørene. Det er gjort i dette tilfellet, men
referatene etterlater tvil både om rammebetingelsene for forhandlingene ble
tilstrekkelig klargjort, og om de to konkurrerende leverandører ble behandlet likt.
Det står f eks i referatet med den valgte leverandøren at denne får frist for eventuell
revisjon av tilbudet uten at tilsvarende mulighet synes å ha blitt gitt klager.
Etter klagenemndas oppfatning fremgår det ikke av fremlagte dokumenter at det er
ført reelle forhandlinger med klager. Det vises her særlig til referatene fra
avklaringsmøtene. Den alvorligste innvending ligger i at innklagede ikke har
benyttet forhandlinger til å gjøre tilbudene sammenlignbare. Innklagede skulle ha
sørget for at tilbudene bygget på like forutsetninger, både med hensyn til forståelse
av oppdragsomfang, timebruk og timepriser, slik at sammenligningen av tilbudene
kunne bli saklig og forsvarlig. Ved at dette ikke ble gjort, finner klagenemnda at
innklagede har brutt forskriften § 9-3 (3) og kravet til likebehandling jf. loven § 5
og forskriften § 3-1.”

Avgjørelsen er avsagt før endringene i forskrift om offentlige anskaffelser som trådte i kraft
i 2007. Endringene i forskriften har ingen betydning for de spørsmålene som vurderes av
KOFA i denne saken, men det bemerkes at forskriftsbestemmelsene KOFA henviser til er
gitt annen paragrafnummerering i dagens forskrift. KOFAs vurdering av innholdet i kravet
til reelle forhandlinger er fulgt opp i flere senere saker, også etter den nye forskriften. 58
G-Partner slutter seg til KOFAs vurdering av kravet til reelle forhandlinger, og finner at
begrunnelsen i KOFA 2003/171 gir bidrag til vurderingen av TTT-anskaffelsen. Som
påpekt av KOFA må oppdragsgiver sørge for å avklare innbyrdes uoverensstemmelser, slik
at leverandørenes ytelser og priser blir sammenlignbare. Først da vil sammenligningen av
tilbudene bli saklig og forsvarlig, slik at tilbudenes sterke og svake sider kan identifiseres
og videreformidles til leverandørene som grunnlag for forbedringer av tilbudene.
Som diskusjonen i tidsrommet etter andre forhandlingsrunde viser, var usikkerheten knyttet
til leverandørenes tilbud av en slik karakter at den kunne få betydning for utfallet av
konkurransen. I tillegg til de forhold som er omtalt innledningsvis i dette punktet er det i
denne forbindelse tilstrekkelig å vise til Prosjektleders oversendelse av innstilling på valg
av tilbud 26. juni. Samtidig med prosjektgruppens innstilling oversendte Prosjektleder et
eget notat med sin vurdering av konkurransesituasjonen. Som Prosjektleder selv
fremholder, var uenigheten av en slik karakter at den fikk betydning for hvilket tilbud som
ble ansett som det økonomisk mest fordelaktige.
G-Partner finner på denne bakgrunn at Bergen kommune i TTT-anskaffelsen ikke har
avklart innbyrdes uoverensstemmelser av betydning for å gjøre leverandørenes priser og
ytelser sammenlignbare. Bergen kommune har følgelig heller ikke lagt forholdene til rette
for at leverandørene kunne revurdere sine tilbud på de kvalitative og funksjonelle
aspektene. Det kan derfor ikke anses å ha blitt gjennomført reelle forhandlinger i TTTanskaffelsen.
23 Særlig om andre forhandlingsrunde
23.1 Problemstillinger relatert til gjennomføringen av andre forhandlingsrunde
Gjennomføringen av andre forhandlingsrunde aktualiserer flere anskaffelsesrettslige
problemstillinger.
• Det forligger ingen referater fra andre forhandlingsrunde, og det kan derfor spørres
om Bergen kommune har overholdt det grunnleggende kravet til etterprøvbarhet, jf
lov om offentlige anskaffelser § 5.
58 Se blant annet KOFA 2007/110 og KOFA 2008/162
187

• Et annet spørsmål er i om anskaffelsesregelverket åpner for at Bergen kommune
aksepterte Ateas tilbud inngitt kl 16:21, etter fristen satt til kl 10:00.
• Bergen kommune hadde gitt leverandørene beskjed om videre fremdrift i
konkurransen, og ytterligere et spørsmål er om Bergen kommune hadde anledning
til å fortsette forhandlingene etter gjennomføringen av andre forhandlingsrunde.
G-Partners vurdering av disse spørsmålene blir gitt i dette kapittelet.
23.2 Dokumentasjon fra andre forhandlingsrunde
Som det fremgår av kapittel 18.1.1, foreligger det ingen referater fra andre
forhandlingsrunde. G-Partners presentasjon av hendelsesforløpet er følgelig basert på
annen dokumentasjon og informasjon gitt i samtaler med de involverte.
Et referat fra forhandlingsmøtet kunne opplyst om hvilke temaer som ble drøftet, og
hvilken informasjon som ble gitt mellom representantene fra Bergen kommune og
leverandørene. Selv om det foreligger andre dokumentbevis fra tiden omkring andre
forhandlingsrunde, ville referater fra forhandlingene bidratt til å legge til rette for en
gjennomsiktig og kontrollerbar anskaffelsesprosess. Den manglende føringen av referat fra
andre forhandlingsrunde innebærer et brudd på kravet til etterprøvbarhet, jf lov om
offentlige anskaffelser § 5. Det vises til kapittel 6.3.5 for en redegjørelse for det rettslige
grunnlaget for referatplikten.
Som et ledd i utredningsarbeidet har G-Partner forsøkt å finne årsaken til at det ikke ble
ført referater fra andre forhandlingsrunde.
Utredningsarbeidet har ikke gitt sikre holdepunkter for hvem som ble gitt oppgaven med å
føre referater fra forhandlingene. Prosjektleder og GG (begge ) har fremholdt at B ble
gitt oppgaven, mens B på sin side har fremholdt at det var GG som førte referatene, og at
hun kun ga innspill til referatene.
Referatene fra prosjektgruppemøtene gir ikke konkrete holdepunkter for hvem som ble
tillagt ansvaret for føring av referat fra forhandlingene. Annen dokumentasjon indikerer
imidlertid at ansvaret ble tillagt . I As notat 22. januar 2009 om ressurssituasjonen i
TTT-prosjektet skriver A at det er behov for ekstern bistand for å sikre dokumentasjon fra
forhandlingene. A foreslår at en juniorkonsulent hentes inn for å utføre dette arbeidet.
Innhentet e-postdokumentasjon fra perioden etter første forhandlingsrunde viser at B ga
betydelige innspill til referatene fra første forhandlingsrunde, men at det var Prosjektleder
og GG som ferdigstilte disse.
Det er under enhver omstendighet på det rene at det overordnede ansvaret for å sikre
dokumentasjon fra forhandlingene i form av møtereferater tilliger Prosjektleder som
prosjektleder. Dette fremgår av alminnelige prinsipper for prosjektstyring, og det er også
uttrykkelig fastslått i mandatet for Prosjektleders prosjektlederoppdrag som fastsetter at
188

konkurransen skal gjennomføres i tråd med gjeldende prosedyrer og retningslinjer for
innkjøp i kommunen.
23.3 Spørsmålet om Ateas tilbud inngitt kl 16:21 kunne hensyntas
23.3.1 Problemstillingene
Etter andre forhandlingsrunde innga Atea to tilbud; ett tilbud kl 10:01 og ett tilbud kl
16:21. I det følgende drøftes spørsmålet om Ateas tilbud inngitt kl 16:21 kunne hensyntas i
konkurransen. Denne vurderingen består av to elementer – karakteren av fristen som ble
satt for å inngi tilbud etter andre forhandlingsrunde og hvilken adgang Bergen kommune
hadde til å gjenoppta forhandlingene som følge av utviklingen i konkurransen 29. april.
23.3.2 Frist for å inngi tilbud etter andre forhandlingsrunde
I andre forhandlingsrunde ble leverandørene gitt frist til 29. april kl 10:00 for å inngi
reviderte tilbud. Ettersom både Atea og Ergo Group godkjente fristen, antas fristens lengde
å være akseptabel og ikke i strid med god forhandlingsskikk.
Det kan hevdes at begge Ateas tilbud ble inngitt etter fristens utløp. G-Partner har
imidlertid lagt til grunn at Ateas tilbud tidfestet til 29. april kl 10:01 er inngitt innen fristen.
Tilbudet er av samtlige av de involverte oppfattet som inngitt innen fristen, og det er ikke
uvanlig at helt marginale tidsoverskridelser ikke tillegges betydning. Samtidig har G-
Partner ikke forsøkt å verifisere at tidspunktet angitt på Ateas e-post faktisk stemmer. Det
kan altså ikke utelukkes at tilbudet rent faktisk ble inngitt før fristen løp ut.
Vurderingen nedenfor knyttes etter dette til Ateas tilbud inngitt kl 16:21, og spørsmålet om
hvordan dette tilbudet skulle håndteres. Som det fremgår av rapportens kapittel 18.3
aksepterte Bergen kommune tilbudet og tok hensyn til det i den videre prosessen.
Et forhold som må avklares er karakteren av den fristen leverandørene ble gitt for å inngi
reviderte tilbud etter andre forhandlingsrunde. Prosjektleder har i samtale med G-Partner
forklart at fristen som ble satt til 29. april kl 10:00, var av administrativ karakter, og at den
derfor ikke var endelig. Leder av styringsgruppen og Prosjekteier har også forklart seg på
samme måte om fristens karakter. For ordens skyld bemerkes at verken Leder av
styringsgruppen eller Prosjekteier deltok i forhandlingsmøtene med Atea og Ergo Group.
De øvrige av Bergen kommunes deltakere i forhandlingsmøtet har opplyst at fristen som
ble gitt leverandørene var en alminnelig frist – i den betydning at leverandørene ble gitt
tiden frem til kl 10:00, men ikke lenger, for å innarbeide og videreformidle sine
tilbakemeldinger. Deltakerne fra forhandlingsteamene til Atea og Ergo Group har også
189

opplyst at de fikk vite at de ble gitt frist til kl 10:00 for å gi tilbakemeldinger etter andre
forhandlingsrunde.
Innhentet informasjon underbygger at fristen kl 10:00 var en ordinær frist for
tilbakemelding. Det vises til As e-post 30. april kl 11:28 til Leder av styringsgruppen og
Prosjekteier, e-post fra C og B til I 5. mai kl 11:03 samt e-postutveksling mellom
Prosjektleder og MM (Ergo Group) vedrørende referat fra tredje forhandlingsrunde.
Under disse omstendigheter ser G-Partner bort fra at en av deltakerne i forhandlingsmøtene
– Prosjektleder – har fremholdt at fristen som ble satt til kl 10:00 kun var en ”administrativ
frist” satt av hensyn til Bergen kommunes videre håndtering av tilbudene. En
”administrativ frist” i betydningen veiledende frist, skiller seg også klart fra de frister man
vanligvis opererer med i konkurranser, og kravet til forutberegnelighet støtter derfor opp
om at leverandørene måtte blitt informert dersom fristen kl 10:00 var av ”administrativ”
karakter. Slik informasjon ble altså ikke gitt til Atea og Ergo Group i møtet.
I forskrift om offentlige anskaffelser § 20-13 (1) a står det at et tilbud skal avvises når det
ikke er levert innen den fastsatte fristen. Spørsmålet er om denne bestemmelsen også
kommer til anvendelse også for reviderte tilbud inngitt i en konkurranse med forhandling.
Det ble innhentet vurderinger av spørsmålet om betydningen av fristen satt til kl 10:00 fra
PwC og Kommuneadvokaten. Både PwC og Kommuneadvokaten kom til at det var adgang
til å ta hensyn til Ateas tilbud inngitt kl 16:21.
PwC har i sitt notat 13. mai 2009 blant annet vist til Klagenemnda for offentlige
anskaffelsers avgjørelser i KOFA 2003/65 og KOFA 2006/31 og tatt disse til inntekt for at
forhandlingsutspill etter fristen normalt ikke er utelukket. G-Partner er ikke enig i denne
forståelsen av sakene.
I KOFA 2003/65 aksepterte klagenemnda at en leverandør fikk forlenget frist til å inngi
revidert tilbud etter en forhandlingsrunde. Det fremgår imidlertid av saken at den
konkurrerende leverandøren før den opprinnelige fristens utløp ble gjort kjent med
konkurrentens fristforlengelse, og at denne leverandøren samtidig fikk tilbud om samme
fristforlengelse. Dette forholdet ble tillagt vekt i klagenemndas vurdering av saken, og på
dette punkt skiller KOFA 2003/65 seg fra saksforholdet i TTT-anskaffelsen. I TTTanskaffelsen
fikk som kjent både Atea og Ergo Group opplyst at frist for å inngi revidert
tilbud etter andre forhandlingsrunde var 29. april kl 10:00, og det ble ikke til noen av
leverandørene gitt opplysninger om mulighet for fristforlengelse.
KOFA 2006/31 gjaldt en konkurranse med forhandling hvor innklagede etter mottak av
reviderte tilbud ba en av leverandørene gi utdypende informasjon om forhold av betydning
for kontraktstildelingen. Etter at leverandøren samme dag besvarte henvendelsen og ga
informasjon som etterspurt, valgte oppdragsgiver å se bort fra informasjonen.
Klagenemnda kom til at oppdragsgiver hadde handlet i strid med god anbuds- og
forretningsskikk ved ikke å ta hensyn til informasjonen, som de selv hadde etterspurt.
190

Også i TTT-anskaffelsen etterspurte Bergen kommune informasjon fra Atea i form av en
avklaring av hvordan prisreduksjonen på Trio ekspedientstøttesystem var tenkt ført i
prisskjemaet. Atea besvarte henvendelsen og ga samtidig rabatten på kr 5 000 000 knyttet
til inntektene på IN-nummeret. Til forskjell fra saken som var til behandling i KOFA
2006/31 inneholdt altså det reviderte tilbudet fra Atea kl 16:21 noe annet og mer enn et
svar på de forhold som ble etterspurt fra Bergen kommune. Rabatten knyttet til INnummeret
hadde ingen sammenheng med føringen av prisreduksjonen på
ekspedientstøttesystemet, noe som også er bekreftet fra Ateas side. Saksforholdet i KOFA
2006/31 er derfor ikke sammenlignbart med TTT-anskaffelsen, og slik G-Partner leser
avgjørelsen, gir den ingen holdepunkter for at leverandørene kan gi nye innspill etter
fristens utløp.
Kommuneadvokaten har i sitt notat 28. mai 2009 vist til klagenemndas avgjørelse i KOFA
2007/126. Et av spørsmålene som ble vurdert i denne saken var om et revidert tilbud som
ble inngitt muntlig skulle vært avvist. Klagenemnda kom til at oppdragsgiver i en
konkurranse med forhandling kan åpne for at reviderte tilbud inngis muntlig og viste i
denne forbindelse til at kravene til tilbudets utforming gjelder det opprinnelige tilbudet, og
ikke nødvendigvis reviderte tilbud.
G-Partner har vanskelig for å se at denne avgjørelsen kaster lys over spørsmålet om
adgangen til å akseptere reviderte tilbud inngitt etter fristens utløp. Klagenemndas
avgjørelse gjelder adgangen til å inngi reviderte tilbud på andre måter enn forskriftens
formkrav, altså et annet spørsmål enn det foreliggende. Det at formkravene til tilbudet
lempes ved reviderte tilbud innebærer ikke at betydningen av frister endres tilsvarende.
I EF-systemet har Førsteinstansdomstolen tatt stilling til spørsmålet om betydningen av
frister for inngivelse av reviderte tilbud. Sak T-40/01 gjaldt en konkurranse med
forhandling om kjøp av kontorvarer, avholdt av EF-Kommisjonen. Kommisjonen hadde
akseptert et revidert tilbud inngitt etter fristen fordi forsinkelsen skyldtes feil begått av
Kommisjonen. Førsteinstansdomstolen viste imidlertid til at både leverandørens reviderte
tilbud og dennes anmodning om fristforlengelse ble inngitt etter utløpet av fristen, og kom
til at Kommisjonen hadde brutt anskaffelsesregelverket ved å akseptere et tilbud inngitt
etter fristens utløp. 59
I EF-systemet aksepteres følgelig ikke reviderte tilbud inngitt etter den fastsatte fristen.
Klagenemnda har forstått det norske anskaffelsesregelverket på samme måte. I KOFA
2009/155 (avgjort etter både PwCs og Kommuneadvokatens notater) vurderte klagenemnda
en konkurranse med forhandling hvor et av spørsmålene gjaldt betydning av frister satt for
reviderte tilbud i forhandlingene. Klagenemnda ga i avgjørelsen følgende generelle
betraktning om dette spørsmålet:
59 Se sak T-40/01 avsnitt 30 til 33
191

1611
192
”Etter forskriften § 20-13 (1) bokstav a har oppdragsgiver plikt til å avvise et tilbud
som ’ikke er levert innen den fastsatte tilbudsfristen’. Bestemmelsene i forskriften
§ 20-13 gjelder avvisning på grunn av forhold ved tilbudet, og må, så langt de
passer, anses å gjelde gjennom hele konkurransen når denne gjennomføres i flere
faser, ikke bare ved innlevering av et første tilbud. Det er videre på det rene at
kravet til likebehandling kan medføre en plikt til å avvise tilbud, jf. for eksempel
EF-domstolens sak T-40/01 (Scan Office Design) og klagenemndas saker 2003/167
premiss (25) og 2008/132 premiss (28).”
Det er noe usikkert hvilken vekt en enkeltstående avgjørelse fra klagenemnda skal
tillegges. 60 Klagenemndas standpunkt understøttes imidlertid av praksis fra EF-rettslige
avgjørelsesorganer som skal tillegges betydning ved fastleggelsen av de norske reglenes
innhold. 61 Det at nye tilbud inngitt etter fristutløpet ikke skal aksepteres, er også i tråd med
de grunnleggende kravene. En aksept av tilbudet ville gitt leverandørene ulik tidsfrist til å
gi sine tilbakemeldinger og således vært i strid med kravet til likebehandling. Videre ville
aksepten endret oppdragsgivers tidsfrist for å inngi tilbud, og dermed også vært i strid med
kravet til forutberegnelighet.
G-Partner forstår etter dette anskaffelsesregelverket slik at reviderte tilbud inngitt etter
tilbudsfristens utløp ikke kan aksepteres. I vurderingen av tilbud etter andre
forhandlingsrunde hadde Bergen kommune derfor etter G-Partners vurdering ikke
anledning til å ta i betraktning Ateas tilbud inngitt kl 16:21.
23.3.3 Kunne Bergen kommune fortsette forhandlingene på grunnlag av Ateas
tilbud inngitt kl 16:21?
Leder av styringsgruppen, Leder av styringsgruppen, besluttet at det skulle gjennomføres
nye forhandlingsrunder etter mottak av Ateas tilbud kl 16:21. I det følgende drøftes
spørsmålet om det i henhold til anskaffelsesregelverket var adgang til å gjennomføre en
tredje forhandlingsrunde. Vurderingen av om det var anledning til dette avhenger ikke
nødvendigvis av spørsmålet om Ateas tilbud inngitt kl 16:21 kunne aksepteres i andre
forhandlingsrunde.
I innkallingen til Ergo Group opplyses det at Bergen kommune ønsker å innstille på en
leverandør i etterkant av møtet. Tilsvarende fremgår ikke av innkallingen til Atea, men det
er fra samtlige av de involverte – også representantene fra Atea – opplyst at Atea fikk
tilsvarende informasjon i forhandlingsmøtet 28. april. At Bergen kommune ikke hadde til
hensikt å gjennomføre ytterligere forhandlingsmøter og at dette også ble kommunisert til
leverandørene, fremgår også av As e-post til Leder av styringsgruppen og Prosjektleder 30.
april kl 11:28 og e-post fra C og B til I 5. mai kl 11:03. I Prosjektleders ukerapport avgitt til
Leder av styringsgruppen og Prosjektleder 29. april, er det i beslutningsprotokollen også
60 Se for eksempel drøfting i Trygstad: Tildeling av offentlige kontrakter kapittel 2.3.3
61 Slik EØS-avtalen artikkel 6 og flere høyesterettsavgjørelser, blant annet Rt 2002 side 391 og Rt 2005 side

inntatt et punkt 24 om innkalling til andre forhandlingsrunde. Her fremgår det at Atea og
Ergo Group skal kalles inn til forhandlinger 28. april, og at det er et mål å ha en innstilling
klar etter denne runden.
Da Atea og Ergo Group i andre forhandlingsrunde ble informert om at det ikke kunne
forventes flere forhandlingsrunder etter denne, skapte det en forventning hos leverandørene
om at dette var deres siste mulighet til å forbedre sine tilbud. Leverandørene innrettet seg
da også etter at dette var deres siste mulighet til å forbedre sin konkurranseposisjon. Det
vises særlig til at Ergo Group reduserte sitt tilbud med .
Klagenemnda for offentlige anskaffelser har i flere saker understreket at oppdragsgiver i en
konkurranse med forhandling må informere leverandørene om når deres siste mulighet til å
inngi reviderte tilbud er. 62 Bakgrunnen for dette er at leverandørene må gjøres kjent med
siste mulighet til å forbedre tilbudene.
Det at Bergen kommune likevel valgte å gjennomføre flere forhandlingsrunder, var i strid
med de forventningene kommunen selv hadde skapt hos leverandørene. En slik endring av
premissene for konkurransen vil være i strid med de grunnleggende kravene, og kanskje
særlig kravene til forutberegnelighet og god forretningsskikk, med mindre de etterfølgende
omstendigheter legitimerte endringen i rammene for konkurransen.
Et forhold som er trukket frem som begrunnelse for ytterligere forhandlingsrunder er
kunnskapen om at Atea ville kunne gi en ytterligere reduksjon av tilbudsprisen, slik at det
ville være i Bergen kommunes interesse å gi leverandørene flere muligheter til å forbedre
sine tilbud Etter G-Partners oppfatning gir imidlertid ikke dette forholdet grunnlag for å
tilsidesette kravet til forutberegnelighet ved å gjennomføre ytterligere forhandlinger.
Premissene for forhandlinger fra og med andre forhandlingsrunde var at det kun ble
forhandlet på pris. Klagenemnda for offentlige anskaffelser har lagt til grunn at
leverandørene i en konkurranse med forhandlinger må være forberedt på å bli presset på
pris. 63 Samtidig begrenser kravet til god forretningsskikk adgangen til å presse
tilbudsprisene. I tillegg synes forarbeidenes vurdering av grensene for utilbørlig prispress å
begrense adgangen til å gjennomføre nye forhandlinger som følge av Ateas muligheter for
prisreduksjon.
Det er grunn til å feste lit til Ergo Groups forklaring om at selskapets betydelige
prisreduksjon hadde sammenheng med opplysningen om at dette var siste sjanse til å inngi
tilbud i konkurransen. Gjenåpning av forhandlingene under henvisning til en forventning
om ytterligere prisnedgang vil lett kunne utgjøre et utilbørlig press mot leverandøren og
undergrave leverandørenes muligheter til å planlegge gjennomføringen av forhandlingene.
Samtidig ville en gjenåpning redusert betydningen av at Ateas tilbud inngitt kl 16:21 ble
levert etter fristen. Kravet til likebehandling er vanskelig forenlig med at oppdragsgiver
62 Se KOFA 2003/267,
63 Slik KOFA 2008/198 avsnitt 55
193

legger vekt på informasjon som er brakt til oppdragsgivers kunnskap etter tilbudsfristens
utløp. I tillegg ville en aksept av en slik fremgangsmåte øke risikoen for omgåelser og
legge til rette for at sensitiv informasjon – her leverandørenes prisnivå – ble
videreformidlet og således påvirket utfallet av konkurransen.
På denne bakgrunn mener G-Partner at kunnskapen om at Atea kunne gi en ytterligere
reduksjon av tilbudsprisen ikke berettiget gjennomføringen av nye forhandlinger etter
andre forhandlingsrunde.
Et annet forhold som er trukket frem som begrunnelse for at ytterligere forhandlingsrunder
kunne gjennomføres, er at Byrådet uansett måtte godkjenne innstillingen på valg av tilbud.
Som Bergen kommunes øverste beslutningsorgan er imidlertid Byrådet underlagt
regelverket for offentlige anskaffelser. Byrådet må følgelig også forholde seg til de
begrensninger som følger av anskaffelsesreglene, herunder begrensninger i adgangen til å
gjenoppta forhandlinger.
Etter G-Partners oppfatning foreligger det ingen forhold som legitimerer endring av de
rammene som ble satt for videre forløp av konkurransen under forhandlingsmøtene med
leverandørene 28. april. Slik saken fremstår på bakgrunn av den gjennomførte utredningen,
hadde Bergen kommune ikke anledning til å fortsette forhandlingene etter andre
forhandlingsrunde.
24 Evalueringen av tilbudene
24.1 Evalueringen av tilbudt kvalitet og funksjonalitet
Som en del av undersøkelsen er G-Partner bedt om å vurdere den uenighet som viste seg å
være i prosjektgruppen vedrørende prinsipper for evaluering av tilbudenes kvalitet og
funksjonalitet. Denne vurderingen gis i dette kapittelet.
G-Partners vurdering gjelder evalueringen av tilbudenes kvalitet og funksjonalitet.
Innledningsvis bemerkes at det for G-Partner ikke er opplagt at Bergen kommune har
basert seg på en korrekt vurdering av leverandørenes tilbudspriser. Det er for eksempel
uklart om de forhold D tok opp i e-post til Prosjektleder13. mai vedrørende exit-modeller i
Ateas tilbud, ble hensyntatt på en forsvarlig måte. Basert på sannsynlighetsberegninger av
nyetableringer i kontraktsperioden skal kostnader relatert til exit-modeller føre til
forholdsmessige påslag i prisen. Det er også uklart om forskjeller i implementasjonstid ble
gjenspeilet i beregningen av leverandørenes priser. G-Partner har imidlertid ikke funnet
grunn til å gå nærmere inn på disse spørsmålene.
194

Som det fremgår av G-Partners vurderinger i kapittel 22.2, mener G-Partner at det ikke er
gjennomført reelle forhandlinger i TTT-anskaffelsen. Det er på denne bakgrunn grunn til å
anta at en detaljert gjennomgang av evalueringen ikke ville blitt et tema i en rettslig
prosess. Årsaken til det er at de mangelfulle forhandlingene, herunder veiledningen på at
tilbudene var like på kvalitet og funksjonalitet, har fått betydning for leverandørenes
utforming av sine respektive tilbud. Både Atea og Ergo Group ville høyst sannsynlig
kunnet forbedret de tilbudte leveransenes kvalitet og funksjonalitet. Tilbudene ser også ut
til å inneholde til avvik fra konkurransegrunnlaget, og det later på enkelte områder også til
å være uklart hva Bergen kommune har etterspurt.
G-Partners utgangspunktet for vurderingene i dette kapittelet er etter dette at tilbudene
Bergen kommune hadde til vurdering i perioden fra og med andre forhandlingsrunde ikke
ga et forsvarlig grunnlag for vurderingen. Det synes i tillegg å foreligge avvik og uklarheter
som førte til at tilbudene ikke var fullt ut sammenlignbare. Gjennomgangen av
anskaffelsesregelverket i kapittel 6.4 viser at evaluering på bakgrunn av et slikt grunnlag
utgjør brudd på regelverket.
24.2 Vurderingen av at tilbudene var like på kvalitet og funksjonalitet
Leverandørene ble i to forhandlingsrunder guidet på at de var tilnærmet like på
tildelingskriteriene ”kvalitet” og ”funksjonalitet”, og de fikk opplyst at pris ville bli
utslagsgivende. Som det fremgår av kapittel 22.2.4, mener G-Partner at denne
bedømmelsen ikke var basert på en forsvarlig vurdering av tilbudenes innhold i tidsrommet
før andre forhandlingsrunde. Dette underbygges også av den etterfølgende diskusjonen av
vurderingen av tilbudt kvalitet og funksjonalitet.
Når Bergen kommune guidet leverandørene på at de var tilnærmet like på kvalitet og
funksjonalitet uten at denne vurderingen var basert på en forsvarlig bedømmelse av
tilbudene, kan relevante forskjeller mellom tilbudene ha blitt utelatt i vurderingen. Det kan
ikke utelukkes at fortrinn på kvalitets- og funksjonalitetskriteriene ville utjevnet eventuelle
prisforskjeller i konkurransen. I sin statusoppdatering 25. mars holder da også Prosjektleder
denne muligheten åpen. Etter denne statusoppdateringen ble det ikke forhandlet på kvalitet
og funksjonalitet.
Ved å legge til grunn at Atea og Ergo Group var såvidt like på kvalitet og funksjonalitet at
pris ville bli utslagsgivende, mistet Bergen kommune muligheten til å premiere forskjeller
mellom tilbudene på disse kriteriene. Såfremt relevante forskjeller mellom tilbudene ikke
gjenspeiles i bedømmelsen av kvalitet og funksjonalitet, vil tilbudene ikke være evaluert på
grunnlag av tildelingskriteriene. Unnlatelse av å premiere relevante forskjeller på
tildelingskriteriene er i strid med anskaffelsesregelverket. 64 Valg av tilbud vil da ikke være
64 Se for eksempel KOFA 2003/61, KOFA 2003/88, KOFA 2003/178, KOFA 2004/180 avsnitt 45 flg
195

i samsvar med forskrift om offentlige anskaffelser § 22-2 (2) og de tildelingskriterier
oppdragsgiver har valgt for konkurransen.
Ettersom leverandørene både i andre forhandlingsrunde og i den tredje og siste
forhandlingsrunden ble guidet på at de var like på kvalitet og funksjonalitet, vurderer G-
Partner ikke spørsmålet om Bergen kommune kunne gått tilbake på denne vurderingen i
eventuelle senere forhandlingsrunder.
24.3 G-Partners vurdering av evalueringen av tilbudt kvalitet og funksjonalitet
Siden det er grunn til å anta at en detaljert vurdering av tilbudenes innbyrdes styrkeforhold
på tildelingskriteriene ”kvalitet” og ”funksjonalitet” ikke ville vært et sentralt tema i en
rettssak, vil G-Partners vurderinger knytte seg til uenigheten innad i prosjektgruppen.
G-Partner har ikke gått inn i en detaljvurdering av de ulike aspektene som ble evaluert, og
en slik vurdering ville G-Partner heller ikke hatt tilstrekkelig teknisk fagkyndighet til å
utføre. Vurderingen nedenfor gjelder derfor kun prinsippene for evalueringen.
Som det fremgår av gjennomgangen i kapittel 20.3, var det underveis i prosessen flere
endringer i skalaen som ble benyttet for beregningen av tilbudenes uttelling på
tildelingskriteriene. Ut fra den foreliggende dokumentasjonen, er det for G-Partner ikke
klart at de ulike aktørene har benyttet den samme skalaen for poengberegning. Dersom ulik
skala legges til grunn, får det naturlig nok betydning for bedømmelsen av
tildelingskriteriene.
G-Partner bemerker at skalaen gir små rom for premiering av forskjeller mellom tilbud som
er innenfor forventningene til Bergen kommune. Når det bare var karakterene 3 og 4 som
kunne gis slike tilbud, er det grunn til å stille spørsmål ved om skalaen er egnet til å
gjenspeile styrkeforholdet mellom tilbudene.
I den eksterne evalueringen KPMG gjennomførte, benyttet KPMG en skala fra 1-6. Både
Atea og Ergo Group ble gitt karakteren 1 og 2 på delelementer i sine tilbud. Av GGs e-post
om skalaen 30. mars, gjengitt i kapittel 20.3, fremgår det at karakteren 1 og 2 skal gis
delelementer som ikke tilfredsstiller Bergen kommunes krav og må forbedres i
forhandlinger. Karaktersettingen og de bemerkninger KPMG har gitt underveis, indikerer
at KPMG har gitt en innledende vurdering av tilbudene som grunnlag for videre
bearbeiding og forbedring i forhandlinger.
I så fall vil ikke KPMGs vurderinger være sammenlignbare med prosjektgruppens.
Prosjektgruppens vurderinger ble gjort under forutsetning av at evalueringen skulle gi
grunnlag for valg av tilbud. Etterfølgende forhandlinger på tilbudenes kvalitet og
funksjonalitet synes å ha vært uaktuelt, og i en slik situasjon kunne man ikke konkludere
med at deler av tilbudet var uakseptabelt.
196

Skalaens ytterpunkter var derfor ikke anvendelige for prosjektgruppen. Dette underbygges
også av As e-post til C, B og D 4. juni hvor A skriver:
197
” Evalueringsskalaen som er nytta:
3: Funksjonalitet/kvalitet/besvarelse som ikke er innenfor kravene til Bergen
kommune, men som det er fullt mulig å forbedre gjennom forhandlinger/mindre
endringer.
4: Tilfredstillende funksjonalitet/kvalitet/besvarelse som er på høyde med kravene
til Bergen kommune.
5: God funksjonalitet/kvalitet/besvarelse som utmerker seg. Bedre enn kravet til
Bergen kommune.
Det er i mange tilfelle argumentert med at Ergos tilbod er uklart, at informasjon
manglar, og dette vert nytta til å gje karakteren 3, ikkje innafor krava til BK. Med
tanke på at det er gjennomført tre forhandlingar og utveksla avklaringsspørsmål, er
det BKs ansvar å sørga for å få naudsynt informasjon. Spesielt med tanke på at det
er sagt eksplisitt på forhandlingsmøte at det ikkje er manglar ved tilbodet som treng
forbetrast….”
Etter G-Partners vurdering er KPMGs rapport derfor dårlig egnet til å bedømme den interne
uenigheten om evalueringen.
For å kunne vurdere leverandørenes besvarelser i tilbudene forsvarlig, må det være klart
hva som er etterspurt. Som det fremgår av G-Partners vurderinger i kapittel 22.2, mener G-
Partner at Bergen kommune ikke i tilstrekkelig grad har kommunisert sine behov til
leverandørene. Dette har etter G-Partners oppfatning gjort det vanskelig å evaluere
tilbudene på en objektiv og ensartet måte. Uenigheten i prosjektgruppen synes i stor grad å
springe ut av dette forholdet, og deler av uenigheten kan skyldes ulik oppfatning av
hvordan uklarheten skal håndteres.
Prosjektleder har forklart at hans metode for evalueringen har vært å foreta en ”punkt for
punkt”-vurdering av tilbudenes beskrivelse av leveransen opp mot konkurransegrunnlaget.
Prosjektleder har forklart at tilbudene for å få full uttelling måtte synliggjøre fortrinnene
ved den tilbudte leveransen, uten at Bergen kommune måtte tolke dette eller selv besitte
forhåndskunnskap om leverandøren og dens løsninger. Denne evalueringsmetoden gir et
godt grunnlag for bedømmelsen av tilbudene såfremt konkurransegrunnlaget legger opp til
dette. Prosjektleders vurderingsmetodikk synes å basere seg på at konkurransegrunnlaget
legger opp til en punktvis sammenligning av spørsmål og svar, eventuelt at slike
avklaringer er foretatt i forhandlinger i forkant av evalueringen. Eksempelvis kan det
metoden gi uriktige utslag dersom det gis trekk for uklarheter som senere viser seg å være
uten betydning for leverandørens tilbudte leveranse. I slike tilfeller vil uttellingen ikke
gjenspeile tilbudets reelle nivå.
A og D har basert seg på en vurdering av hva leverandørene reelt har tilbudt, altså en mer
overordnet vurdering av hva Bergen kommune har etterspurt, og hva leverandøren har

tilbudt. A og D har sett tilbudene i sammenheng og basert seg på at det er tilbudt ytelse som
skal evalueres, ikke måten besvarelsen er gitt på eller hvilket sted i tilbudet ytelsen er
beskrevet. En slik evalueringsmetode kan føre til at tilbudenes uttelling på
tildelingskriteriene gjenspeiler deres reelle styrkeforhold. Faren er imidlertid at uklarheter
og ufullstendigheter bedømmes på en uriktig måte og øker risikoen for konflikt ved
overføringen til kontrakt. Det kan ikke utelukkes at uklarheter og ufullstendigheter i
tilbudene kan slå negativt ut for den endelige ytelsen som tilbys.
Årsaken til at anskaffelsesregelverket ikke aksepterer at tilbud evalueres på et ufullstendig
grunnlag, er at det ikke finnes noen fullt ut tilfredsstillende metode for å foreta denne
evalueringen på en objektiv og ensartet måte. Slik sett er det derfor ikke overraskende at
begge de omtalte evalueringsmetodene har potensielle svakheter.
G-Partner har ikke gått inn og vurdert hvilken metode som var mest hensiktsmessig i dette
tilfellet. Grunnen til det er at ingen av metodene er fullt ut tilfredsstillende. På et overordnet
nivå vurderer G-Partner uenigheten slik at begge metodene for evaluering har fordeler og
ulemper. Noen nærmere vurdering av spørsmålet finner G-Partner ikke grunnlag for å gi i
og med at det sentrale temaet synes å være bakgrunnen for uenigheten i form av et uklart
og ufullstendig evalueringsgrunnlag.
25 Dokumentasjon vedrørende gjennomføringen av konkurransen
Det foreligger en stor mengde dokumentasjon vedrørende gjennomføringen av TTTanskaffelsen.
Det er likevel avdekket mangler ved dokumentasjonen.
Enkelte sentrale dokumenter i TTT-anskaffelsen skulle registreres i Bergen kommunes
saksbehandlings- og arkivsystem, BKSAK. Som et ledd i undersøkelsen har G-Partner gått
gjennom dokumentene som ligger lagret i BKSAK. Denne gjennomgangen har vist at
dokumenter ikke er lagt inn kronologisk, og at enkelte dokumenter først er lagt inn lenge
etter dokumentdato. Blant annet er et dokument 7. juli 2009 lagt inn før
tilbudspresentasjoner fra februar og tilbakemeldinger fra leverandørene i mars. Det er også
opplyst fre flere av de involverte at BKSAK ikke var oppdatert, og at det ble foretatt en
opprydning av BKSAK før G-Partners arbeid ble igangsatt.
I kapittel 18.1.1 er den manglende føringen av referat fra andre forhandlingsrunde omtalt,
og G-Partners vurdering av dette forholdet er gitt i kapittel 22.2. G-Partner bemerker videre
at heller ikke beslutningen om ikke å forhandle ytterligere på kvalitet og funksjonalitet er
forankret i et dokument. I kapittel 22.2 og 24 er det redegjort for konsekvensene av denne
beslutningen.
198

Det at viktige episoder og beslutninger i konkurransen ikke er dokumentert i tilstrekkelig
grad, er et selvstendig brudd på kravet til etterprøvbarhet nedfelt i lov om offentlige
anskaffelser § 5.
Slik saksforholdet fremstår, er det grunn til å påpeke ytterligere et brudd på kravet til
etterprøvbarhet, nemlig manglende overholdelse av plikten til løpende å føre
anskaffelsesprotokoll, jf forskrift om offentlige anskaffelser § 3-2. I KOFA 2005/286
uttalte klagenemnda følgende om plikten til fortløpende å føre protokoll:
199
”Protokollplikten er et utslag av lovens krav til etterprøvbarhet, og etter klagenemndas
oppfatning må bestemmelsen forstås slik at protokollen må føres fortløpende gjennom
konkurransen. Først når viktige forhold og beslutninger blir protokollført fortløpende,
gir protokollen troverdig informasjon om konkurransen. Protokollen er videre et
offentlig dokument, og begjæringer om innsyn vil være mest aktuelt før kontrakt
inngås.” 65
Denne forståelsen av protokollplikten er også lagt til grunn av klagenemnda i andre saker. 66
Fremskaffet dokumentasjon i saken viser at anskaffelsesprotokollen ikke ble oppdatert
fortløpende. Anskaffelsesprotokollen er følgelig ikke ført i henhold til forskrift om
offentlige anskaffelser § 3-2.
26 Spørsmålet om representanter fra Bergen kommune har videreformidlet
konkurransesensitiv informasjon
26.1 Generelt
Mandatet ber om en utredning og vurdering av ”om noen av tilbyderne har mottatt
tilbudsspesifikk informasjon, og eventuelt kartlegge hvem som har formidlet slik
informasjon”. I tråd med denne delen av oppdragsbeskrivelsen har G-Partner gjennomført
undersøkelser av om leverandøralliansene ledet av Atea og Ergo Group har mottatt
informasjon om konkurrentens tilbud i strid med forbudet i forskrift om offentlige
anskaffelser § 20-11 (5). I kapittel 6.3.4 ble innholdet av denne forbudsbestemmelsen
gjennomgått.
G-Partner gir i det følgende sin vurdering av spørsmålet om leverandørene har mottatt
informasjon i strid med § 20-11 (5). Først gis en vurdering av om Atea med
65 Se KOFA 2005/286 avsnitt 37
66 Se for eksempel KOFA 2004/124, KOFA 2007/154 avsnitt 52 og KOFA 2008/16 avsnitt 54 flg

underleverandører kan ha mottatt slik informasjon, og eventuelt av hvem. Deretter gis en
vurdering av om Ergo Group med underleverandører kan ha mottatt slik informasjon.
Innledningsvis i denne delen av rapporten finner G-Partner det riktig å understreke at en
utredning av denne typen spørsmål er krevende, ikke minst i lys av at lekkasjer av
konkurransesensitiv informasjon er en alvorlig forsømmelse med dertil alvorlige
konsekvenser. Det stilles derfor strenge krav til bevis for at slik informasjon er
videreformidlet til leverandører, og for hvem som eventuelt har videreformidlet
informasjonen.
Utgangspunktet er at sikre konklusjoner på spørsmålene Bergen kommune har bedt om at
G-Partner utreder, avhenger av at skriftlig dokumentasjon identifiseres. Sett hen til
vurderingenes karakter og alvorlighetsgrad kan man ikke basere seg på at slik
dokumentasjon utleveres av de som sitter på den. Granskingsformen som er basert på
frivillighet er dermed ikke fullt ut egnet til å foreta denne typen undersøkelser.
I denne saken er det i tillegg omstendigheter som bidrar til å vanskeliggjøre vurderingene
av informasjonsflyten mellom Bergen kommunes representanter og leverandørene.
En omstendighet av betydning er det forhold at flere av Bergen kommunes bidragsytere i
TTT-anskaffelsen har hatt løpende kontakt med leverandører i konkurransen i forbindelse
med andre, kontrakter inngått mellom leverandørene og Bergen kommune. Selv om det har
vært lagt opp til at kun prosjektleder håndterte kontakten med leverandørene mens
konkurransen pågikk, har altså også andre personer vært i kontakt med leverandørene i
denne perioden. Det vises til rapportens kapittel 13 for en nærmere gjennomgang av disse
tilfellene.
De personene dette gjelder har vist til at denne kontakten var nødvendig for at de skulle
kunne ivareta kommunens interesser i løpende kontraktsforhold, og at TTT-anskaffelsen
ikke har vært et tema. En slik løpende kontakt bidrar uansett til å gjøre
kommunikasjonslinjene diffuse, og den vanskeliggjør således en etterfølgende kontroll av
om – og eventuelt på hvilken måte – konkurransesensitiv informasjon har tilflytt
leverandører.
En annen omstendighet av betydning for vurderingene er at det synes å være forholdsvis
omfattende kontakt mellom leverandørene i denne bransjen. Det er opplyst at markedet er
lite, og at leverandører som er konkurrenter i TTT-anskaffelsen, kan være
samarbeidspartnere i andre konkurranser. Det er også opplyst at informasjon flyter mellom
leverandørene, særlig i uformelle fora. På denne bakgrunn kan det ikke utelukkes at det er
leverandørene selv som eventuelt har videreformidlet konkurransesensitiv informasjon til
sine konkurrenter i TTT-anskaffelsen.
En tredje omstendighet er kontakten mellom Prosjekteier og E. Prosjekteier og E har hatt
nær og hyppig kontakt også om arbeidsrelaterte spørsmål, og deler av denne kontakten
synes å gå ut over de rammene som gjelder for informasjonsflyt mellom administrasjonen
200

og politisk ledelse. Det bemerkes i denne sammenheng at kommunikasjonen går på siden
av de ordinære kommunikasjons- og beslutningslinjer i Bergen kommune. I denne
sammenheng bidrar kontakten og dens uformelle form til å vanskeliggjøre arbeidet med å
kartlegge informasjonsflyten.
26.2 Vurdering av om Atea med underleverandører har mottatt tilbudsspesifikk
201
informasjon
26.2.1 Foranledningen til Ateas prisreduksjon 22. april
Bergen kommune sendte 3. april spørsmål til leverandørene i konkurransen med frist for
tilbakemelding 22. april. Som en del av tilbakemeldingen 22. april reduserte Atea
tilbudsprisen med overgang IP-telefoni fra kr til kr .
Før Ateas prisreduksjon 22. april lå tilbudene fra Atea og Ergo Group forholdsvis likt i pris
ved overgang til IP-telefoni. Mens Ateas pris var kr , var Ergo Groups pris på
dette tidspunktet kr . Ateas prisreduksjon førte følgelig til en endring av
konkurransesituasjonen. Det er opplyst at prisreduksjonen kom uventet på flere av
deltakerne fra Bergen kommune, og den førte også til at Prosjekteier anbefalte å avslutte
konkurransen og innstille på valg av Ateas tilbud. Se kapittel 17.1 for en nærmere
gjennomgang av dette forholdet.
I lys av disse omstendighetene er det foretatt undersøkelser for å forsøke å belyse om Atea
mottok konkurransesensitiv informasjon i forkant av sin tilbakemelding 22. april.
I perioden forut for Ateas tilbakemelding 22. april var det kontakt mellom Bergen
kommune og Atea utenfor de formelle kommunikasjonskanaler. Prosjekteier ble gitt
ansvaret for å etablere en kommunikasjonskanal mot Atea i forbindelse med håndteringen
av utfordringene knyttet til BKK som underleverandør, og Prosjekteier var i denne
forbindelse i kontakt med V (Atea). Kommunikasjonen mellom Prosjekteier og V foregikk
etter det opplyste pr telefon og e-post.
Identifisert e-postkommunikasjon mellom Prosjekteier og V i denne perioden inneholder
ingen videreformidling av konkurransesensitiv informasjon. Forklaringer fra de involverte
gir heller ikke holdepunkter for at slik informasjon ble videreformidlet på andre måter.
I denne perioden var Prosjekteier ved flere anledninger også i kontakt med T (Atea).
Prosjekteier mottok 15. april en e-post fra T hvor sistnevnte viser til samtale tidligere på
dagen og foreslår et møte med W den 5. mai etter kl 16. I e-post 23. april – dagen etter
Ateas tilbakemelding – skrev T følgende e-post til Prosjekteier:
”Så du ringte meg i går. Hadde lagt fra meg telefonen. Prøvde å ringe deg senere,
men bare svareren din. Prøvde nå igjen med samme resultat. Gi meg gjerne et ord.”

Denne e-posten viser at Prosjekteier forsøkte å komme i kontakt med T samme dag som
fristen for tilbakemeldinger i TTT-anskaffelsen.
Prosjekteier har i samtale med G-Partner avvist at han har videreformidlet
konkurransesensitiv informasjon til Atea. Han har vist til at kontakten med V var initiert av
hans overordnede, og at kontakten mot T har vært faglig forankret og relatert til løpende
kontraktsforhold mellom Atea og Bergen kommune. Det vises i denne forbindelse også til
omtalen i rapportens kapittel 13.
Når det gjelder telefonoppringningen til T 22. april, har Prosjekteier forklart at denne gjaldt
en annen anskaffelse hvor Atea var involvert.
De gjennomførte undersøkelsene har vist at det har vært kontakt mellom Prosjekteier og
representanter for Atea. Undersøkelsene har imidlertid ikke gitt holdepunkter for at det i
denne kontakten også er videreformidlet informasjon om konkurransesituasjonen og/eller
tilbudet fra Ergo Group.
I tillegg til at det ikke er funnet konkrete holdepunker for at sensitiv informasjon er
videreformidlet, kan Ateas prisreduksjon være forbundet med konkurransesituasjonen. Selv
om prisreduksjoner normalt fremmes i konkrete forhandlingsrunder, og ikke i
avklaringsrunder som dette, kan Atea ha vurdert konkurransesituasjonen slik at det var
behov for å vise interesse for kontrakten gjennom forbedringer av tilbudet.
Samtidig med at leverandørene arbeidet med sine tilbakemeldinger på Bergen kommunes
spørsmål stilt 3. april, pågikk det en prosess for å avklare BKKs rolle som underleverandør
i Ateas tilbud. Atea ga 21. april beskjed om at det ikke var aktuelt å fjerne BKK fra
tilbudet. Selv om Bergen kommune ikke ga eksplisitt uttrykk for et ønske om at Atea skulle
fjerne BKK som underleverandør, er det sannsynlig at Atea oppfattet kommunens
henvendelser som utslag av et slikt ønske. Når Atea valgte å fastholde BKK som
underleverandør, kan det ikke utelukkes at Atea samtidig anså det fornuftig å forbedre
andre elementer ved tilbudet, og at det var bakgrunnen for prisreduksjonen.
Prisreduksjonen kan også ha bakgrunn i de spørsmålene Bergen kommune stilte i
henvendelsen 3. april. Henvendelsen sendt fra Bergen kommune v/Prosjektleder til Atea 3.
april lød slik:
202
”(Vedlegg V) Prisskjema:
I tillegg til priser omtalt i ovenstående pkt, ønsker Bergen kommune at Atea
vurderer, og evnt. oppdaterer sine priser gitt knyttet til vedlegg 1F og vedlegg 1D.

Henvendelsen gir en klar oppfordring til å forbedre tilbudsprisen. Det kan ikke utelukkes at
Atea forsto henvendelsen slik at tilbudsprisen måtte reduseres merkbart for at Atea fortsatt
skulle være en aktuell forhandlingspart for Bergen kommune. Henvendelsen til Ergo Group
3. april inneholdt ikke tilsvarende oppfordring til å redusere tilbudsprisen, og dette kan
forklare forskjellene i leverandørenes tilbakemeldinger 22. april.
Som gjennomgangen viser har det i perioden forut for tilbakemeldingen 22. april vært
kontakt utenom de formelle kommunikasjonskanaler mellom Bergen kommune og Atea.
Selv om deler av innholdet i denne kontakten ikke er kjent, har G-Partner ikke funnet
holdepunkter for at Atea har mottatt konkurransesensitiv informasjon i forkant av
tilbakemeldingen.
26.2.2 Gjennomføringen av andre forhandlingsrunde
I sin e-post sendt 30. april til Leder av styringsgruppen og Prosjekteier skrev A følgende
om forberedelsene til andre forhandlingsrunde:
203
”I forberedelsen til disse møtene blir det sagt at Ergo er tatt først slik at siste
leverandør, Atea, skal få anledning til å respondere på eventuelle prisreduksjoner som
måtte komme fra Ergo. Dette blir kraftig møtegått fra alle andre i prosjektet som
uetisk og i strid med alle regler om likebehandling og blir deretter frafalt.”
A har forklart at fremstillingen i e-posten samsvarer med hans opplevelse av situasjonen,
og han har opplyst at det var prosjektleder, Prosjektleder som fremmet dette forslaget. B
har også opplyst at Prosjektleder foreslo denne fremgangsmåten. Prosjektleder har på sin
side forklart at han ikke husker noen diskusjon omkring videreformidling av opplysninger
om Ergo Groups tilbud til Atea. Prosjektleder har vist til at forhandlingene ble basert på at
man ikke videreformidlet informasjon gitt i forhandlinger til den konkurrerende
leverandøren.
Videreformidling av informasjon om Ergo Groups prisreduksjoner til Atea ville være et
brudd på forskrift om offentlige anskaffelser § 20-11 (5). Når man som her er i den
avsluttende fasen av konkurransen, ville avviket fra krav til likebehandling og god
forretningsskikk også vært betydelig.
Både A og B har gitt sammenfallende forklaringer om denne episoden, mens Prosjektleder
har beskrevet hendelsesforløpet annerledes. Uten skriftlig og tidsnær dokumentasjon er det
vanskelig i ettertid å gå inn og ta stilling til innholdet av ordvekslingen omkring
informasjonsflyten til Atea.

Det synes imidlertid å være på det rene at Atea i forhandlingsmøtet 28. april ikke fikk
videreformidlet informasjon om Ergo Groups varslede prisreduksjoner. Uansett hva som
ble diskutert i forkant later det derfor til at forbudet mot informasjonsflyt i forskrift om
offentlige anskaffelser § 20-11 (5) ikke ble brutt i dette møtet.
26.2.3 Hendelsesforløpet 29. april
26.2.3.1 Utgangspunkter for vurderingen
I forhandlingsmøtet 28. april ga Atea forholdsvis klare tilbakemeldinger på hvilke
prisreduksjoner som ville bli gitt i denne forhandlingsrunden. Deler av prisreduksjonen ble
gitt i forhandlingsmøtet, og det er opplyst at Atea ga uttrykk for at Bergen kommune ikke
kunne forvente store prisreduksjoner ut over dette.
I tilbudet inngitt kl 10:01 ga Atea en ytterligere prisreduksjon på kr . På dette
tidspunktet var Ateas tilbudspris beregnet til ca kr 32 800 000. Samtidig hadde Ergo Group
gitt en betydelig prisreduksjon i sitt tilbud og Ergo Groups pris var på dette tidspunktet
beregnet til ca kr 28 900 000. Situasjonsvurderingen i konkurransen var altså at Ergo
Groups tilbudte pris lå betydelig under Ateas tilbudspris.
Senere på dagen, kl 16:21, ga Atea sammen med svar på et avklaringsspørsmål knyttet til
tilbudet kl 10:01 en betydelig reduksjon i tilbudsprisen ved en rabatt på kr 5 000 000. Atea
opplyste at rabatten var knyttet til inntekter generert ved trafikk på IN-noden.
Prisreduksjonen i Ateas tilbakemelding kl 16:21 endret konkurransesituasjonen og førte til
at Atea hadde den laveste prisen i konkurransen.
I kapittel 23.3 har G-Partner gitt sin vurdering av de anskaffelsesrettslige spørsmålene
knyttet til Ateas tilbud inngitt etter fristen kl 10:00. G-Partner konkluderer der med at
Bergen kommune ikke hadde anledning til å ta denne prisreduksjonen i betraktning.
Uavhengig av denne vurderingen har G-Partner undersøkt om Ateas reduksjon av
tilbudsprisen kl 16:21 var foranlediget av at Atea hadde mottatt informasjon om Ergo
Groups prisreduksjon.
26.2.3.2 Bakgrunnen for Ateas prisreduksjon kl 16:21
Atea har opplyst at prisreduksjonen på kr relatert til ble
avklart kort tid før tilbudsfristen kl 10:00, og at tidspresset var grunnen til at rabatten ikke
ble innarbeidet i regnearket for tilbudsprisen. KK (Atea) som innarbeidet prisreduksjonen i
regnearket, har forklart at han og RR under dette arbeidet oppdaget at Atea også kunne gi
en betydelig prisreduksjon knyttet til inntekter generert ved trafikk på IN-noden. KK har
forklart at denne muligheten for prisreduksjon først ble oppdaget etter utløpet av fristen kl
204

10:00, men at Atea tok den inn i sin tilbakemelding, slik at Bergen kommune kunne ta
hensyn til den.
Basert på Ateas forklaring om bakgrunnen for rabatten gitt kl 16:21 har G-Partner gjort
undersøkelser for å finne ut om trafikk på IN-noden genererer inntekter i et omfang
tilsvarende nivået på Ateas rabatt.
I referatet fra forhandlingsmøtet med Atea 7. mai står følgende:
205
”1. Gjennomgang av tilbud og endringer gitt i forhandlinger.
Leverandør gikk gjennom sitt tilbud, spesielt rabatten relatert til IN
telefonnummeret 05556. Det ble presisert at rabatten gis pr. kalenderår i form av
kreditnota i februar påfølgende år.
Leverandør gir nødvendig innsyn i beregningen ifm halvårlige møter. Rabattens
størrelse er avhengig av ringevolum, men leverandør garanterer minimum årlig sum
til 5 millioner NOK. Leverandør presenterer beregningsmodell ifm sine
tilbakemeldinger etter dette møtet.
Videre ga leverandør en generell gjennomgang av sitt tilbud, bakgrunn for de valg
som er gjort av bl.a. tekniske løsninger, underleverandører og leveransemodeller.”
Som det fremgår av referatet, ble det avtalt at Atea skulle presentere en beregningsmodell
for rabatten på kr 5 millioner. Atea har imidlertid ikke presentert denne
beregningsmodellen. I sin tilbakemelding etter forhandlingsmøtet skriver Atea følgende:
”BK ønsker en klarifisering ift tilbudt beløp på minimum 5 millioner NOK pr. år i
etterskuddsvis tilbakebetaling til BK.
Atea svar:
Atea innrømmer BK en årlig rabatt i form av tilbakebetaling av Atea sin inntekt fra
IN nummer, 05556. Dette er inntekter som relaterer seg til såkalte ”overtakserte”
tjenester på innkommende samtaler til BK sitt sentralbord.
Atea vil kvartalsvis få rapport fra Telenor med oversikt over disse
”overskuddsinntektene”. Atea tilbyr denne inntekten tilbakeført til BK gjennom
årlig etterskuddsvis kreditering av reelt beløp, minimum NOK 5.000.000,-. Dersom
beløpet overskrider garantert minimumsbeløp, vil BK få kreditert i henhold til reelle
tall basert på rapport fra Telenor.
Kreditering vil skje årlig, anslagsvis i februar måned, etter avstemming i
statusmøte, og avregnes ift årlig verdi på minimumsbeløp, eller relle tall fra
Telenor. Underlag fra Telenor vedlegges som bilag til kreditering.
Skulle avtalen avsluttes avvikende fra kalenderår, vil antall måneder i året avtalen
sies opp være grunnlag for beløpet.”

I samtaler med representanter fra Atea har G-Partner på denne bakgrunn etterspurt
dokumentasjon og annen informasjon om grunnlaget for rabatten knyttet til trafikk på INnoden.
Det ble gitt muntlig tilbakemelding om at Atea skulle undersøke mulighetene for å
gi ut slik dokumentasjon, og dette ble fulgt opp med skriftlig forespørsel til Atea. Atea ga
følgende svar i e-post 9. november 2009.
”
206
”Hei!
Atea har som nevnt i vårt møte avtale med Telenor knyttet til IN linjer. På det
ringevolumet vi ville kommet opp i med en avtale med Bergen Kommune beregner
vi en rabatt på 4.7 mill. Beregningsmodellen vises i tabellen nedenfor hvor rabatten
er beregnet utfra 15% av innkommende samtaler/ARPU. Vedlagt er også et
eksempel på en annen kunde og rabatten på dagens volum.
Selve avtaleverkene med våre leverandører kan vi kun gi innsyn i til kunder hvor
dette er avtalt i forbindelse med en rammeavtale, prosjektleveranse eller annen for
avtale.
Vedlagte informasjon om Ateas kommersielle betingelser må behandles
konfidensielt.
Med vennlig hilsen
RR
Denne tilbakemeldingen ga etter G-Partners oppfatning ikke fullgod informasjon om
grunnlaget for rabatten, og den muliggjorde heller ikke en kontrollberegning av grunnlaget
for rabatten. G-Partner sendte derfor en ny e-post til Atea den 12. januar 2009 med
følgende innhold:
”Hei,
Jeg viser til tidligere kontakt i sakens anledning.

207
Det fremgår av møtereferat ifm TTT anskaffelsen i Bergen kommune den 08. mai at
Atea skal ettersende beregningsmodellen som var grunnlag for budet fra Atea den
29. april kl 16:21. Så langt vi har kunnet bringe på det rene har ikke dette blitt gjort.
Også av hensyn til vår gjennomgang av saken ber vi om å få oversendt denne
beregningsmodellen herunder grunnlaget for dette.
Vi ber om å få dette skriftlig innen mandag 18. januar.”
Henvendelsen ble besvart av RR i e-post 15. januar hvor RR viste til e-post 9. november
2009.
I samtale med G-Partner har A gitt sitt anslag på hvor store inntekter som ville genereres
gjennom trafikk på IN-noden. A har opplyst at merkostnadene ved bruk av det femsifrede
telefonnummeret er rett i overkant av 30 øre/samtale. Hvis samtaler ved bruk av det
femsifrede telefonnummeret skal kunne utgjøre kr 5 000 000 pr år, forutsetter det etter As
beregninger ca 50 000 samtaler pr dag i 300 dager. Det innebærer at det i snitt må
gjennomføres ca 100 samtaler samtidig hele dagen fra telefontjenesten åpner kl 07 til den
stenger. Etter As oppfatning var det helt urealistisk at trafikken på det femsifrede
telefonnummeret var i nærheten av et slikt volum.
CC fra Seksjon Informasjon i Bergen kommune har på forespørsel fra G-Partner undersøkt
dagens ringevolum hos Bergen kommune. CC har innhentet disse opplysningene fra dagens
leverandør på drift av IN-noden, Intelecom, og hun har opplyst at Bergen kommune i 2009
hadde totalt 378 280 anrop inn på nummeret 05556. Pr måned utgjør det ca. 31 523 og pr
dag utgjør det ca. 1 576.
Av totalt 378 280 innkomne anrop er 238 466 direkte anrop til 05556, ca. 40 000 anrop er
fra andre callsenter i Bergen kommune. Ca. 50 000 er direkteanrop som har gått til
saksbehandler og der saksbehandler ikke har svart og innringer får valget om å taste 1 for å
komme til sentralbord, ca. 5000 er opplest fravær og innringer har tastet 1 for å komme til
sentralbord, ca. 2 500 er interne anrop til sentralbord, ca 39 000 er anrop som kommer i
retur til sentralbordet fordi de ikke er blitt besvart. Ca. 3 200 er anrop kommer i retur fra
opptattnummer hos mottaker (innringer har tastet 1 for å komme tilbake til sentralbord).
G-Partner har ikke lykkes i å innhente fullstendig oversikt for inntektene som genereres
gjennom trafikk på IN-noden fra Intelcom. Vi har fått opplyst at dette reguleres i
samtrafikkavtaler mellom operatørene.
Den innhentede informasjonen gir imidlertid grunn til å stille spørsmål ved grunnlaget for
Ateas rabatt på kr 5 000 000. Basert på de foreliggende opplysninger later det til at rabatten
ikke fullt ut kan forankres i inntekter generert ved trafikk på IN-noden. Til tross for at Atea
i tredje forhandlingsrunde lovet å fremlegge beregningsgrunnlaget for rabatten, og at G-
Partner senere har etterspurt dette grunnlaget, har Atea fortsatt ikke fremlagt
dokumentasjon som gjør det mulig å verifisere utregning av rabattens størrelse.

Usikkerheten knyttet til forankringen i inntekter generert på IN-noden sammen med
tidspunktet rabatten kom på og dens betydning for konkurransesituasjonen gjør at G-
Partner finner grunn til å stille spørsmål ved om rabatten er gitt som følge av at Atea har
mottatt informasjon om Ergo Groups tilbud 29. april. G-Partner finner også grunn til å stille
spørsmål ved bakgrunnen for prisene som ble benyttet i regnearket som ble sendt fra
Prosjektleder til Prosjekteier 29. april kl 15:07. Tilbudsprisen som er benyttet for Atea kan
gi indikasjoner på kontakt mellom Atea og Bergen kommune i forkant av Ateas tilbud kl
16:21. Ytterligere et element i denne vurderingen er også det forhold at differansen mellom
Ateas tilbud inngitt kl 16:21 og Ergo Groups tilbud inngitt kl 10:00 er forholdsvis liten, noe
som igjen kan gi indikasjoner på at Atea kan ha mottatt informasjon av en slik art at
tilbudet kunne tilpasses for best mulig å imøtegå Ergo Groups prisreduksjon.
26.2.4 Kartlegging av mulig informasjonsflyt til Atea 29. april
26.2.4.1 Gjennomførte utredningsskritt
I lys av vurderingen i forrige punkt har G-Partner gjort et forholdsvis omfattende
kartleggingsarbeid for best mulig å belyse hendelsesforløpet 29. april, herunder
informasjonsflyten internt i Bergen kommune og Bergen kommunes kontakt med
leverandørene i TTT-anskaffelsen. I kapittel 18.2 ga G-Partner en redegjørelse for
hendelsesforløpet slik det fremstår på bakgrunn av de gjennomførte undersøkelsene.
26.2.4.2 Kartlegging av hvem som hadde kjennskap til tilbudenes innhold
208
mellom kl 10:00 og kl 16:21
Utgangspunktet for en undersøkelse av mulig videreformidling av opplysninger om Ergo
Groups tilbud er å kartlegge hvem som hadde tilgang til opplysninger om tilbudet innenfor
det kritiske tidsrom mellom kl 10:00 og 16:21 den 29. april. For ordens skyld bemerkes at
dette utgangspunktet for vurderingen også er lagt til grunn i PwCs notat til Bergen
kommune om mulige informasjonslekkasjer, avlevert 12. mai 2009.
Slik saksforholdet fremstår, mener G-Partner det er grunnlag for følgende oversikt over
aktuelle personer med kjennskap til Ergo Groups tilbud 29. april kl 10:00:
Perioden mellom kl 10 og 12
• Prosjektleder
• GG
Prosjektleder og GG arbeidet med å gjennomgå og innarbeide leverandørenes
tilbakemeldinger etter andre forhandlingsrunde. Det er grunn til å anta at begge to kjente
innholdet i leverandørenes tilbud kort tid etter at tilbudene kom inn kl 10:00.
• Prosjekteier

Prosjekteier har forklart at han kan ha hatt en telefonsamtale med Leder av
styringsgruppen i bilen på vei inn til jobb på formiddagen 29. april. Prosjekteier husker
ikke, men anser det som mulig at Leder av styringsgruppen da kan ha gitt informasjon om
tilbudene. Under enhver omstendighet er det dokumentert at Prosjekteier mottok
informasjon om tilbudene i SMS sendt kl 10:50 av Prosjektleder. Prosjekteier bekreftet kl
11:05 at han hadde lest SMS-en. Selv om innholdet av SMS-en ikke er kjent, er det grunn
til å anta at den i det minste ga overordnet informasjon om innholdet av tilbudene.
• A
A mottok en SMS med informasjon om Ergo Groups tilbud kl 10:51 fra Prosjektleder.
• Leder av styringsgruppen (usikkert)
Det er usikkert når Leder av styringsgruppen fikk kjennskap til innholdet av leverandørenes
tilbud inngitt 29. april kl 10:00. Ettersom Leder av styringsgruppen befant seg på SKU
denne dagen, antas det at han ble informert om tilbudene relativt kort tid etter at de kom inn
til Bergen kommune.
Perioden mellom kl 12:00 og 14:00
Prosjektleder sendte tilbudene videre til forhandlingsgruppen i e-post kl 12:12. Med dette
fikk følgende personer kjennskap til tilbudet fra Ergo Group i tillegg til de som allerede
kjente det:
• C
• M
• B
• A
Perioden mellom kl 14:00 og 16:21
• Leder av styringsgruppen
Gitt at han ikke mottok informasjon om tilbudene før, var Leder av styringsgruppen under
enhver omstendighet kjent med tilbudenes innhold kl 15:00. Fra dette tidspunktet og utover
satt han sammen med Prosjekteier og Prosjektleder og jobbet med evaluering og
sensitivitetsanalyser.
• E (usikkert)
• G (usikkert)
Som fremstillingen i kapittel 18.2.5 viser, var Prosjekteier i kontakt med E denne dagen.
Logg fra MSN-samtaler denne dagen gir klare indikasjoner på at det i tillegg til
kommunikasjonen på MSN også var annen kommunikasjon mellom Prosjekteier og E.
Både Prosjekteier og E har da også vist til at MSN-loggene ikke gir et fullstendig bilde av
kontakten dem imellom denne dagen. Es uttalelse kl 15:52 om at G gir klare bestillinger,
koste hva det koste vil, kan forstås slik at både E og G har mottatt informasjon om
konkurransesituasjonen. E og G har imidlertid forklart at de kun var kjent med spørsmålet
om Bergen kommune kunne akseptere at kontrakt ble tildelt Atea med BKK som
underleverandør.
209

26.2.4.3 Kartlegging av kontakten mellom Bergen kommune og Atea med
210
underleverandører i tidsrommet mellom kl 10:00 og kl 16:21
Neste skritt i vurderingen av om Atea mottok informasjon om Ergo Groups tilbud er å
kartlegge kontakten mellom Bergen kommune og Atea i tidsrommet mellom kl 10:00 og kl
16:21. Ytterpunktene representeres av tilbudet fra Ergo Group mottatt kl 09:59 og Ateas
tilbud mottatt kl 16:21.
Fra presentasjonen av hendelsesforløpet 29. april inntatt i rapportens kapittel 18.2, gjengis
nedenfor hendelser av betydning for vurderingen av mulig kontakt og informasjonsflyt
mellom Bergen kommune og Atea med underleverandører i det aktuelle tidsrommet:
• Kl 10:01 Atea inngir revidert tilbud
• Kl 11:31 Prosjektleder sender e-post til T hvor tilbudet bekreftes mottatt og det
anmodes om at Atea innarbeider rabatten knyttet til Trio ekspedientstøtte i
regnearket
• Kl 11:57 T besvarer Prosjektleders e-post og opplyser at KK vil innarbeide
prisreduksjonen
• Kl 12:21 Prosjekteier skriver til E på MSN og forteller at TTT-leverandørene har
tatt kontakt. Prosjekteier opplyser ikke hvilke leverandører som har tatt kontakt og
på hvilken måte, men han viser til at kontakten relateres til byrådsendringene og Gs
holdning til BKK. Ettersom Ergo Group med underleverandører ikke har kjent til
dialogen mellom Bergen kommune og Atea om skifte av BKK som
underleverandør, er det grunn til å anta at det er leverandører fra Ateas
leverandørallianse som har vært i kontakt med Bergen kommune.
På forespørsel har verken Atea eller BKK erkjent å ha vært i kontakt med Bergen
kommune angående byrådsskiftets betydning for TTT-anskaffelsen. G-Partners
undersøkelser har ikke gitt ytterligere informasjon om denne kontakten. Det er
fortsatt uklart hvilke leverandører som kontaktet Bergen kommune, og hvem de
kontaktet. På bakgrunn av spørsmålet som ble stilt, er det grunn til å anta at
spørsmålet ble rettet mot Prosjekteier selv, eventuelt Leder av styringsgruppen eller
Prosjektleder. Prosjekteier peker seg ut siden det er han som videreformidler
opplysninger om kontakten. Den må altså være kjent for ham på dette tidspunktet.
Leder av styringsgruppen er som leder av SKU den personen i
prosjektorganisasjonen som er nærmest politisk ledelse, mens Prosjektleder som
prosjektleder er leverandørenes kontaktperson i Bergen kommune.

Av disse personene er det dokumentert at Prosjekteier og Prosjektleder på dette
tidspunktet kjente til innholdet av Ergo Groups tilbud.
• Kl 15:07 Prosjektleder sender regnearket ”Temp_eval.xls” til Prosjekteier.
Prosjektleder og Prosjekteier satt på dette tidspunktet sammen med Leder av
styringsgruppen på Prosjekteiers kontor. Prosjekteier har forklart at regnearket ble
oversendt for at han kunne åpne det på sin maskin og vise det på storskjerm.
Regnearket var følgelig tilgjengelig for disse tre på dette tidspunktet.
I dette regnearket opereres det med en tilbudspris for Atea som ligger 4 000 000
lavere enn prisen i tilbudet inngitt kl 10:01. Selv om Prosjekteier og Prosjektleder
sammen med Leder av styringsgruppen gjennomførte sensitivitetsanalyser av
tilbudsevalueringen, er en justering av leverandørenes tilbudspris ikke en naturlig
del av en slik analyse. Tilbudsprisene ligger fast og påvirkes ikke av endringer i
evalueringsmetode eller tildelingskriterienes innbyrdes verdi. Det at Ateas
tilbudspris er endret i regnearket, kan være en indikasjon på kontakt mellom Atea
og Bergen kommune i forkant av Ateas tilbakemelding kl 16:21. Når prisen det
opereres med ligger nært opp til den prisen Ergo Group innga, bidrar det til å
forsterke dette inntrykket.
• Kl 15:09 forsøker Prosjekteier å få kontakt med E på MSN. E svarer at han er
opptatt med G og ber om ikke å bli forstyrret. Innholdet av kommunikasjonen
mellom Prosjekteier og E gjengitt i neste punkt indikerer at det har vært noe kontakt
mellom disse etter kl 15:09 og før kl 15:52.
• Kl 15:52 E kontakter Prosjekteier på MSN og skriver:
”G gir for så vidt klare bestillinger: ”koste hva det koste vil”. Jeg sa han
kunne bli saksøkt for 100 mill, men det bare fnøs han av☺”
Prosjekteier svarer ”jeg elsker klare bestillinger. Her jobbes det på spreng nå”, og
til dette responderer E ”du klarer å svindle til noen vikarierende argumenter”.
Prosjekteier svarer ”svindle? ;P” og fortsetter med ”Leder av styringsgruppen og
jeg stråler av lykke her på tross av en utrolig kinkig utfordring”.
Denne samtalen finner sted mellom Prosjektleders oversendelse av regnearket og
Ateas tilbud kl 16:21. E supplerende forklaring om samtalen kan forstås slik at
Prosjekteier på dette tidspunktet mener at Atea har det beste tilbudet i konkurransen,
hvilket i så fall ikke er i samsvar med tilbudene slik de lød kl 10:00. Selv om MSN
er en uformell kommunikasjonsform og Prosjekteier har gitt en forklaring om
omstendighetene omkring samtalen, finner G-Partner innholdet i samtalen
påfallende – særlig i lys av tidspunktet den finner sted på.
• Kl 16:06 videresender Prosjektleder til Prosjekteier e-posten han sendte T kl 11:31
med anmodning om å innarbeide prisavslaget på kr 100 000 i regnearket. Av denne
211

212
e-posten fremgår det at avklaringsspørsmålet fra Bergen kommune gjelder vedlegg
H (Telefonidrift).
• Kl 16:21 Atea gir sin tilbakemelding, herunder den nye rabatten på kr 5 000 000.
V (Atea) har opplyst at han forsøkte å kontakte Prosjekteier og Prosjektleder i det aktuelle
tidsrommet 29. april. V har forklart at han ønsket å orientere om at Atea ville inkludere
også andre elementer i sin tilbakemelding, men at han ikke oppnådde kontakt.
Representantene fra Atea har for øvrig opplyst at de ikke hadde annen kontakt med Bergen
kommune den dagen enn e-postkorrespondansen med Prosjektleder.
Prosjekteier har opplyst at han hadde SMS-kontakt med representanter fra Atea den 29.
april. Prosjekteier har forklart at både han og Prosjektleder ble forsøkt kontaktet av
representanter fra Atea mens de satt i møte den dagen, først via telefon og siden SMS. Slik
Prosjekteier oppfattet det, ønsket Atea å få en tilbakemelding på hvilke frister de hadde for
å ettersende de avklaringene Prosjektleder hadde bedt om tidligere på dagen. Atea skal ikke
ha spurt om det var åpning for å sende et nytt tilbud.
Prosjekteier har ikke klart å tidfeste kontakten, ut over at den var ”senere” på dagen. Han
mener han responderte pr SMS, og at han han skal ha svart noe i retning av ”…ingen tog
har gått, bare send når dere er klare”. Prosjekteier husker ikke hvem i Atea som forsøkte å
komme i kontakt, men han mener det var både KK og V.
Prosjektleder har opplyst at han ikke husker at noen i Atea forsøkte å ta kontakt slik som
beskrevet av Prosjekteier.
26.2.4.4 Sammenfattende vurdering
Gjennomgangen av hendelsesforløpet slik det fremstår på bakgrunn av G-Partners
undersøkelser gir grunn til å anta at Prosjekteier har vært i kontakt med Atea denne dagen.
Det er ikke det samme som at Prosjekteier har videreformidlet informasjon om tilbudet fra
Ergo Group til Atea. Til tross for at G-Partner har identifisert og gjennomgått et relativt
omfattende materiale av elektronisk lagret informasjon, er det ikke funnet spor av at
Prosjekteier har videreformidlet konkurransesensitiv informasjon til Atea.
Det vises også til at Prosjekteier satt sammen med Leder av styringsgruppen og
Prosjektleder store deler av det kritiske tidsrommet. G-Partner finner det godtgjort at disse
tre satt sammen i alle fall fra kl 15:00 til mottak av tilbakemeldinger fra Atea kl 16:21.
Verken Leder av styringsgruppen eller Prosjektleder har gitt uttrykk for at Prosjekteier
videreformidlet informasjon om Ergo Groups tilbud til Atea-alliansen.
Prosjekteiers sentrale rolle i hendelsesforløpet slik det står beskrevet ovenfor kan også
skyldes at det er fra ham vi har mest elektronisk lagret informasjon. Det kan ikke utelukkes
at også andre av representantene for Bergen kommune som kjente innholdet av tilbudene

kan ha vært i kontakt med Atea. I tillegg kommer de mulige feilkildene nevnt i kapittel
26.1. Det kan ikke utelukkes at Atea-alliansen har mottatt informasjon direkte fra noen av
de konkurrerende leverandørene. Det kan heller ikke utelukkes at andre personer som ikke
er omtalt i denne gjennomgangen har fått tilgang til informasjon om innholdet i Ergo
Groups tilbud. G-Partner kan etter dette kun konstatere at undersøkelsene ikke har avklart
hvordan informasjon om tilbudet fra Ergo Group eventuelt har blitt meddelt Atea.
Sett hen til de strenge krav til bevis som stilles i en vurdering som denne, gir de
gjennomførte undersøkelsene etter G-Partners oppfatning ikke grunnlag for sikre
konklusjoner på spørsmålet om Atea-alliansen mottok informasjon om tilbudet fra Ergo
Group fra Bergen kommune i forkant av tilbakemeldingen kl 16:21.
26.3 Vurdering av om Ergo Group med underleverandører har mottatt
213
tilbudsspesifikk informasjon
26.3.1 Bakgrunnen for undersøkelsene av mulig informasjonsflyt til Ergo Group
Hendelsesforløpet under tredje forhandlingsmøte med Ergo Group-alliansen 7. mai
foranlediger en vurdering av om Ergo Group-alliansen i forkant av møtet hadde fått
informasjon om Ateas tilbud inngitt kl 16:21, herunder informasjon om tilbudets innhold. I
kapittel 19.2 ga G-Partner sin vurdering av hvordan dette møtet forløp.
Samtlige av representantene fra Bergen kommune har forklart at representantene fra Ergo
Group-alliansen stilte spørsmål som kunne tyde på at de satt på informasjon om at Atea
hadde inngitt et tilbud etter kl 10:00, og at dette tilbudet inneholdt en prisreduksjon i form
av en totalrabatt. Ergo Group skal ha bedt om en bekreftelse på at Bergen kommunes
vurdering av konkurransesituasjonen var basert på tilbudene 29. april kl 10:00, og de skal
ha stilt spørsmål ved om det var anledning til å redusere tilbudsprisen i form av en
totalrabatt. Rabatten som ble antydet fra Ergo Groups side skal også ha ligget nært opp til
størrelsen på rabatten i tilbudet fra Atea kl 16:21.
Dokumentasjon fra tredje forhandlingsmøte støtter opp om at deltakerne fra Bergen
kommune vurderte det slik at Ergo Group satt på informasjon om Ateas tilbud kl 16:21.
I forhandlingsmøtet kommuniserte Leder av styringsgruppen, Prosjekteier og Prosjektleder
på MSN. Loggen fra denne samtalen er trukket ut under gjennomgangen av elektronisk
lagret informasjon, og den viser at Leder av styringsgruppen, Prosjekteier og Prosjektleder
stilte spørsmål ved om Ergo Group hadde fått tilgang på konkurransesensitiv informasjon.
Tidlig i forhandlingsmøtet – kl 12:14 skrev Prosjektleder ”lekkasje…???” og til dette
svarte Prosjekteier kort tid etter ”åpenbar lekkasje”. Senere i forhandlingene, kl 13:07,
fulgte Prosjekteier opp med ”men vi lekker åpenbart som en sil…”. Både Leder av
styringsgruppen og Prosjektleder sluttet seg til denne beskrivelsen. Først Prosjektleder som
skrev ”yep!! Ikke så mange som kjenner til dette, med mindre data tappes…”. Deretter
Leder av styringsgruppen som skrev ”Tanken har slått meg, foruroligende at de kjenner

nærmest detaljer”. Prosjektleder trakk også frem et eksempel på hvordan Ergo lot til å
kjenne detaljer ved konkurrentens tilbud med en kommentar om størrelsen på rabatten Ergo
Group skisserte ”tilfeldig anslått, 4-5 millioner”.
I samtale med G-Partner har Leder av styringsgruppen, Prosjekteier og Prosjektleder
bekreftet at de reagerte på at Ergo Group syntes å ha informasjon om at det hadde kommet
inn et tilbud etter tilbudsfristen, at Ergo Group lot til å ha informasjon om at Ateas tilbud
var gitt som en rabatt i form av en rund sum, og at Ergo Group lot til å kjenne størrelsen på
rabatten gitt i Ateas tilbud kl 16:21.
På denne bakgrunn finner G-Partner det sannsynlig at Ergo Group-alliansen hadde tilgang
til informasjon om Ateas tilbud inngitt kl 16:21 og om deler av innholdet i dette tilbudet da
de deltok i tredje forhandlingsmøte med Bergen kommune. Som det fremgår av neste punkt
er dette for så vidt også langt på vei bekreftet av representantene fra Ergo Group.
26.3.2 Ergo Groups forklaring om informasjonsflyten
Deltakerne fra Ergo Group-alliansen har vist til at QQ (Intelecom) mottok informasjon fra
en person i Telenor-systemet om at det i Telenor-systemet var kjent 29. april at Ergo Group
hadde dumpet prisen, og at Telenor var ute av konkurransen. Ergo Group-alliansen så dette
som et klart uttrykk for at de var best på pris ved utløpet av fristen 29. april. De vurderte
det da slik at noe måtte ha skjedd etter fristen når Bergen kommune i innkallingen til tredje
forhandlingsrunde opplyste at Atea hadde den beste prisen.
Videre har deltakerne fra Ergo Group-alliansen forklart at Prosjektleder ikke kunne svare
på Ergo Groups spørsmål om hvilke delleveranser Ergo Group burde redusere prisen på for
å bli konkurransedyktige. Prosjektleder skal ha svart noe unnvikende og vist til at Ergo
Group kunne bli bedre på alle områder. Ergo Group-alliansen har videre forklart at de
kjenner Telenors bruk av markedsmidler fra andre konkurranser, og at Prosjektleders svar
ga dem en mistanke om at det var gitt en rabatt på totalsummen.
Trass flere forespørsler fra G-Partner har ingen av deltakerne fra Ergo Group-alliansen vært
villige til å opplyse om hvem kilden i Telenor-systemet var. Det er da vanskelig å
kontrollere om Ergo Group-alliansens opplysninger om informasjonsflyten stemmer.
Samlet sett vurderer G-Partner det foreliggende informasjonsmaterialet dit hen at det ikke
uten videre kan legges til grunn at Ergo Groups forklaring om informasjonsflyten er
korrekt.
26.3.3 Kartlegging av personer som har hatt tilgang til Ateas tilbud inngitt kl 16:21 i
214
den aktuelle perioden
Ytterpunktene i perioden som er aktuell å kartlegge i spørsmålet om informasjonsflyt
representeres av tilbudet inngitt kl 16:21 og oppstart av forhandlingsmøtet med Ergo Group

7. mai kl 12:00. G-Partner har som ledd i utredningen søkt å kartlegge hvem som har hatt
tilgang til informasjon om tilbudet i denne perioden.
Ateas tilbud inngitt kl 16:21 ble mottatt av
• Prosjektleder
I tillegg til Prosjektleder legges det på bakgrunn av beskrivelsen av hendelsesforløpet 29.
april til grunn at også
• Leder av styringsgruppen
• Prosjekteier
ble gjort kjent med tilbudet kort tid etter at det ble mottatt.
• A
har forklart at han ble gjort kjent med Ateas nye tilbud i telefonsamtale med Prosjektleder
ca kl 18:30.
Prosjektleder la Ateas tilbud inngitt kl 16:21 ut på prosjektweben kl 18:41. Fra og med
dette tidspunktet har tilbudet vært tilgjengelig for de øvrige medlemmer av
prosjektgruppen:
• C
• L
• N
• D
• M
• B
• K
• GG ( )
• Q (tidligere prosjektgruppemedlem)
I tillegg var tilbudet tilgjengelig for personer som har vært benyttet som prosjektressurser,
og for serverens administratorer:
• FF ( )
• ÆÆ
• ØØ
• S ( )
• BB
• J
• I
• ÅÅ (administrator)
• AAA (administrator)
• BB (administrator)
215

Som et ledd i utredningsarbeidet har G-Partner undersøkt logginformasjon fra
prosjektweben. Eldste tilgjengelige dokumentasjon har vært fra 1. mai 2009, altså tre dager
etter at Ateas tilbud inngitt kl 16:21 ble lagt ut på prosjektweben
Det er videre kjent at følgende personer fikk kjennskap til Ateas tilbud inngitt kl 16:21
senest i møtet avholdt hos PwC 4. mai:
• R
• J
26.3.4 Undersøkelser knyttet til avlytting av datalinjer
Under gjennomføringen av forhandlingsmøtet med Ergo Group i tredje forhandlingsrunde
diskuterte altså Leder av styringsgruppen, Prosjekteier og Prosjektleder på MSN
muligheten for at Ergo Group hadde fått tilgang til informasjon om Ateas tilbud inngitt kl
16:21. I denne samtalen ble ”datatapping” nevnt som en mulig årsak til at ErgoGroup
kunne sitte med detaljkunnskap om Ateas tilbud.
Som et ledd i utredningsarbeidet har G-Partner vurdert mulighetene for å undersøke om det
har foregått tapping av data angående Ateas tilbud, enten ved avlytting av datatrafikk eller
av mobiltelefoner. G-Partner har imidlertid valgt ikke å foreta nærmere undersøkelser av
dette forholdet da mulighetene for å avdekke slik datatapping anses som svært begrenset.
Undersøkelser av mulig datatapping er etter sin art ressurskrevende. Slike undersøkelser
bør derfor kun iverksettes i situasjoner hvor det er grunn til å anta at man vil kunne
kartlegge om datatapping har skjedd eller ikke. G-Partner har vurdert saksforholdet slik at
en utredning av mulig datatapping ikke er et aktuelt utredningsskritt i denne saken. I denne
vurderingen har tidsfaktoren spilt en viktig rolle. G-Partners utredningsarbeid startet nesten
seks måneder etter tredje forhandlingsrunde. I mellomtiden har Bergen kommune
gjennomført en intern gransking. Tidsrommet og oppmerksomheten omkring saksforholdet
gir grunn til å anta at en eventuell gjerningsperson i denne perioden ville forsøkt å dekke
sine spor og/eller fjerne eventuelle programmer eller mekanismer som kan ha blitt benyttet.
Flere av de sentrale personene i saken har også byttet datamaskin i tidsrommet etter den
aktuelle tidsperioden, hvilket medfører at man ikke vil kunne finne spor av eventuelle
ondsinnede programmer som kan tenkes benyttet i slik datatapping.
26.3.5 G-Partners vurdering
Kartleggingen av personkretsen som har hatt tilgang til opplysninger om Ateas tilbud
inngitt kl 16:21 viser at mange personer har hatt mulighet til å skaffe seg kjennskap til dette
tilbudet. Dette forhold – sammen med det lange tidsrommet som gikk fra tilbudet ble gjort
kjent til gjennomføringen av tredje forhandlingsrunde – skiller denne vurderingen fra
vurderingen av mulig videreformidling av sensitiv informasjon til Atea, gitt i kapittel 26.2.
Utredning av mulig lekkasje er et ressurskrevende arbeid og granskingsformen er som
nevnt innledningsvis i dette kapittelet, etter G-Partners vurdering ikke godt egnet til å
216

gjennomføre denne typen undersøkelser. Utfordringene knyttet til kartlegging av
hendelsesforløpet og ikke minst det å foreta forsvarlige vurderinger av dette, øker når man
som her står overfor et forholdsvis langt tidsrom med mange personer involvert. I tillegg
foreligger en rekke mulige feilkilder, herunder løpende kontakt mellom konkurrerende
leverandører og arbeidsrelatert kontakt mellom personer i Bergen kommune og
leverandørene.
Etter G-Partners vurdering gir derfor ikke granskingsformen anledning til å foreta en
tilfredsstillende vurdering av om og eventuelt på hvilken måte representanter for Bergen
kommune har videreformidlet informasjon om Ateas tilbud kl 16:21 til Ergo Group i
forkant av tredje forhandlingsrunde.
27 Kravet til likebehandling – mulig vektlegging av utenforliggende hensyn i
TTT-anskaffelsen
27.1 Utgangspunkter
Når kontrakt skal tildeles til det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, skal evalueringen av
tilbudene baseres på tildelingskriterier oppgitt i konkurransegrunnlaget. Det er kun deler av
tilbudsvurderingen som er nedfelt i tildelingskriterier som kan inngå i bedømmelsen av
tilbudene. 67
I vurderingen av tildelingskriteriene må oppdragsgiver som ellers i konkurransen,
overholde kravene til likebehandling og god forretningsskikk. Tilbudsevalueringen skal
være saklig, forsvarlig og fri for personlige sympatier eller antipatier.
Hendelsesforløpet i TTT-anskaffelsen slik det er beskrevet i rapportens del II gir grunn til å
vurdere om andre hensyn enn de som fremgår av tildelingskriteriene har vært tillagt
betydning i bedømmelsen av tilbudene fra Atea og Ergo Group. Nedenfor gis G-Partners
vurdering av om utenforliggende hensyn ble tillagt betydning i håndteringen av BKKs rolle
som underleverandør til Atea og i vurderingen av TDCs rolle som underleverandør til Ergo
Group.
67 Jf forskrift om offentlige anskaffelser § 22-2(2) tredje punktum
217

27.2 Håndteringen av BKKs rolle som underleverandør til Atea
I rapportens kapittel 16 beskrives Bergen kommunes håndtering av de utfordringer som ble
aktualisert som følge av BKKs tilbud i TTT-anskaffelsen som underleverandør til Atea.
Nedenfor gis G-Partners vurdering av denne håndteringen.
Bergen kommunes deleierskap i BKK og de mål som var satt for eierskapet kunne som
nevnt i kapittel 14.3, skape utfordringer for en eventuell tildeling av kontrakt til Atea med
BKK som underleverandør. Det er imidlertid ikke gitt at denne utfordringen rettferdiggjør
samtlige av de tiltak som ble iverksatt i tiden etter oppslagene i Bergensavisen medio mars
2009.
Spørsmålet om hvordan situasjonen skulle håndteres, ble forelagt Kommuneadvokaten. I epost
27. mars 2009 ga advokat JJ følgende tilbakemelding på behovet:
218
”I relasjon til eierskapsmeldingen aktualiserer dette følgende problemstilling:
1.Forhandlingsteamet til Atea må gjøres oppmerksom på innholdet i
eierskapsmeldingen (At saken er gitt generell medieomtale er her ikke tilstrekkelig).
Eierskapsmeldingen sier at Byrådet konstaterer at avkastningskravet for BKK er for
lavt, og at nedstrømsaktivitetene isolert sett har gitt en negativ avkastning over tid.
Byrådet har der innstilt på at kommunens eierrådighet i BKK skal anvendes på en
bestemt måte.
2. Dernest må tilbudet til Atea avklares: er det en bindende forutsetning for tilbudet
at kommunen i generalforsamlingen til BKK vil utøve sin eierrådighet på en
bestemt måte eller står Bergen kommune her fritt. Denne avklaringen er det Atea
som må komme med, og den må foreligge skriftlig. Så langt jeg kan se bør denne
avklaringen finne sted før en trekker videre konklusjoner.”
Anskaffelsesrettens klare utgangspunkt er at leverandørene selv står inne for og tar risikoen
for at de kan levere den ytelsen de tilbyr. Bergen kommunes prinsipper om eierskap,
herunder for eierskap i BKK, ble vedtatt i 2007. Prinsippene har ikke vært endret etter
dette, og det var derfor ikke noen ny opplysning at kommunen var kritisk til BKKs satsing
på virksomhet som ikke var relatert til energi.
Lojalitetsplikten i kontraktsforhold gjelder også i tidsrommet før kontrakt inngås, og den
kan pålegge oppdragsgiver plikter under gjennomføringen av en offentlig anskaffelse.
Leverandører vil normalt ikke inngi tilbud i en konkurranse med mindre de anser det for å
være en reell mulighet for å ende opp med kontrakten. Dersom oppdragsgiver kjenner
omstendigheter som en leverandør ikke er kjent med og som kan få betydning for
leverandørens konkurranseposisjon, kan det hevdes at oppdragsgiver må informere

leverandøren om omstendighetene. En slik plikt vil da være forankret i den generelle
opplysningsplikten i den prekontraktuelle fasen. 68
Gitt omfanget kontrakten det ble konkurrert om, kan det også være at Bergen kommune
hadde behov for sikkerhet for at Atea innesto for sitt tilbud under de gjeldende
omstendigheter.
Utover dette var det – etter G-Partners vurdering – ikke rom for ytterligere tiltak i
forbindelse med BKKs rolle som underleverandør i Ateas tilbud. Såfremt det ble arbeidet
med å få Atea til å endre sitt tilbud ved å fjerne BKK som underleverandør, var det altså i
strid med kravet til saklig opptreden og til god forretningsskikk. For ordens skyld bemerkes
at Atea 21. april fastholdt bruk av BKK som underleverandør, og at det ikke forligger
indikasjoner på at Ateas tilbud ble forringet som følge av omstendighetene i perioden frem
mot 21. april.
De gjennomførte undersøkelsene har ikke gitt et fullgodt bilde av den såkalte bakkanalen
som ble opprettet mellom Bergen kommune v/Prosjekteier og Atea v/V. En slik bakkanal
hvor dialog føres utenfor de fastsatte kommunikasjonskanaler, er problematisk i forhold til
de grunnleggende kravene til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Ettersom bevisbildet
omkring denne bakkanalen er såpass mangelfullt, går imidlertid G-Partner ikke nærmere
inn på dette forholdet.
G-Partner finner også grunn til å stille spørsmål ved at kontakten mot Atea i forbindelse
med avklaringene ble gjort av andre enn prosjektgruppen og/eller forhandlingsgruppen.
Forklaringen som har vært gitt på valg av denne fremgangsmåten, har vært at det ble ansett
ønskelig å skjerme prosjektgruppen for å ta del i denne kontakten. Etter G-Partners
vurdering er denne forklaringen ikke fullt ut dekkende ettersom flere av
prosjektgruppemedlemmene uansett tok del i vurderingene underveis i håndteringen av
utfordringene relatert til BKKs rolle. Som det fremgår av gjennomgangen i kapittel 16,
viser dokumentasjon i saken at Prosjektleder, C, B og A deltok med innspill i denne
forbindelse.
For fullstendighetens skyld bemerkes også at situasjonen heller ikke berettiget en forsering
av prosessen eller en forhåndsgodkjenning av hvilken leverandørallianse kontrakt skulle
inngås med. Som det fremgår av kapittel 22.2 var konkurransen ikke moden for avslutning
på dette tidspunktet. G-Partners vurdering av bedømmelsen av tilbudene i utkast til
byrådsnotat 25. mars er gitt i kapittel 27.4.4 nedenfor.
27.3 Vurderingen av TDCs rolle som underleverandør til Ergo Group
Bakgrunnen for G-Partners vurdering av om utenforliggende hensyn er tillagt vekt i
vurderingen av TDCs rolle som underleverandør til Ergo Group er at flere av de sentrale
68
Se Lasse Simonsen: Prekontraktuelt ansvar side 192 følgende for en generell redegjørelse for
opplysningsplikten i den prekontraktuelle fasen
219

aktørene i TTT-anskaffelsen har fremholdt at det ikke var ønskelig å inngå kontrakt med
TDC.
Det vises i denne sammenheng til redegjørelsen i kapittel 14.2 hvor blant annet
”bestillinger” fra politisk og administrativ ledelse er omtalt.
G-Partners utredningsarbeid har vist at det fra flere hold ble uttrykt misnøye med TDC som
leverandør av mobiltelefonitjenester. Denne misnøyen ble i en viss grad også bekreftet i
brukerundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2008. Resultatet av denne
brukerundersøkelsen er på et overordnet nivå gjengitt i kapittel 14.2.3
Det foreligger også en faglig vurdering av kontraktsforholdet med TDC. Denne
vurderingen ble utført av A i forbindelse med Byrådets vurdering av om det skulle
forhandles om forlengelse av avtalen med TDC. I notatet fra vurderingen som er omtalt i
kapittel 14.2.2, vises det til både positive og negative sider ved avtalen.
27.4 Utslag av holdningen til TDC i TTT-anskaffelsen
Som det fremgår av beskrivelsen av hendelsesforløpet i rapportens del II, er det flere
mulige eksempler på utslag av en negativ holdning til TDC.
27.4.1 Spørsmålet om å la Atea respondere på Ergo Groups prisreduksjoner i
andre forhandlingsrunde
I As e-post 30. april til Leder av styringsgruppen og Prosjekteier, gjengitt i kapittel 18.3.2,
gir A enkelte eksempler på at Atea-alliansen etter hans oppfatning er gitt urettmessige
fordeler. Et av punktene A trekker frem er at Prosjektleder skal ha gitt uttrykk for at Atea i
andre forhandlingsrunde skulle få anledning til å respondere på eventuelle prisavslag fra
Ergo Groups side.
De gjennomførte undersøkelsene har ikke gitt tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om As
beskrivelse samsvarer med det faktiske hendelsesforløpet. Uansett synes det å være på det
rene at andre forhandlingsrunde ikke ble gjennomført på denne måten. Dersom Atea hadde
blitt gitt denne muligheten i siste forhandlingsrunde og konkurransen ble avsluttet etter
dette, bemerkes det for ordens skyld at fremgangsmåten ville utgjort et klart brudd på
kravet til likebehandling.
27.4.2 Spørsmålet om videreformidling av informasjon til Atea 29. april
Dersom det skulle være tilfelle at representanter fra Bergen kommune har videreformidlet
informasjon om Ergo Groups tilbud til Atea 29. april, vil det også utgjøre et klart brudd på
kravet til likebehandling. G-Partners vurdering av muligheten for at konkurransesensitiv
informasjon er videreformidlet til Atea, er gitt i kapittel 26.2.
220

27.4.3 MSN-samtale 8. september 2008 mellom Prosjekteier og E
MSN-samtale 8. september 2008 mellom Prosjekteier og E, omtalt i kapittel 14.2.1, gir
holdepunkter for et ønske om å utelukke TDC som leverandør. Denne samtalen fant sted i
forbindelse med at leverandørene søkte om prekvalifisering til TTT-anskaffelsen, altså på
et stadium hvor innholdet av fremtidige tilbud ikke var kjent.
Gitt tidspunktet for samtalen er det ingen saklig grunn til at Prosjekteier såpass klart skulle
uttrykke sin misnøye med at TDC var hovedleverandør eller var tatt inn som
underleverandør hos mange av de aktuelle leverandørene. I prekvalifiseringsstadiet av
konkurransen manglet Prosjekteier også holdepunkter for å si følgende om
konkurransesituasjonen:
221
”så da blir det Ementor med BKK og Telenor som underleverandører
MEN det kan jeg jo ikke si
…
for vi skal bruke 6-8 måneder på å finne det ut”
De holdninger til TDC som Prosjekteier ga uttrykk for på dette tidspunktet savner saklig
forankring og er følgelig i strid med de grunnleggende kravene til likebehandling og god
forretningsskikk.
27.4.4 Utkast til byrådsnotat om konkurransesituasjonen 25. mars 2009
27.4.4.1 Utkastets vurdering av konkurransesituasjonen
I utkast til byrådsnotat datert 25. mars og oversendt U fra Prosjekteier, gis følgende
vurdering av konkurransesituasjonen og normal fremdrift:
”På bakgrunn av første runde med forhandlinger er situasjonen pr. i dag slik:
Tilbyder Total pris (ved Kvalitet (foreløpig
overgang til IP) vurdering)
Atea m/ BKK Best
Ergo m/ TDC Som i dag
Atea m/ Telenor Noe bedre enn i dag
Telenor Noe bedre enn i dag
Gitt dette bildet er Telenor, som direkte leverandør, ute av konkurransen og det
gjenstår to alternativer; Atea og ErgoGroup.
Under normale omstendigheter ville det da være helt naturlig å fullføre
evalueringen av tilbudene og sluttføre forhandlingene for så å fremme en innstilling
til Byrådet om valg av den leverandøren som er vurdert best i forhold til kriteriene
gitt i forespørselen. I denne saken tyder alt foreløpig på at det vil bli Atea med BKK
som underleverandør på transportnett.”

Notatet avsluttes slik:
222
”Dette innebærer at med mindre Byrådet har andre momenter som skal tas med i
vurderingen vil det bli fremmet en sak for Byrådet hvor det innstilles på å inngå
avtale med Atea med BKK som underleverandør av transportnettjenester.”
I kapittel 22.2 har G-Partner vurdert om konkurransen var moden for avslutning på dette
tidspunktet, og konkludert med at det ville utgjort et brudd på anskaffelsesregelverket om
konkurransen ble avsluttet slik som beskrevet avslutningsvis i notatet.
Som det fremgår av vurderingen i kapittel 22.2 synes det ikke å foreligge dokumentasjon
som gir støtte for vurderingen av at det var grunnlag for å fremme en sak for Byrådet med
innstilling om å inngå avtale med Atea med BKK som underleverandør. I fortsettelsen gis
G-Partners vurdering av hvilke forhold som kan ha motivert utformingen av notatet.
Under utarbeidelsen av notatet diskuterte Prosjekteier og Leder av styringsgruppen
situasjonen på MSN. Leder av styringsgruppen beskrev situasjonen som håpløs, og sa det
var vanskelig å vurdere hvilken strategi som var den riktige. Alternativene Leder av
styringsgruppen skisserte var:
”Alt 1: Atea/BKK står og den fremmes til byråd
Alt 2: Atea blir ’bedt’ om å levere med Telenor, men her er vi på tynn is..”
Til dette svarte Prosjekteier at de ikke kunne gjøre noe annet enn å presentere alternativene
for byrådet og be om eventuelle tilbakemeldinger eller kommentarer. Leder av
styringsgruppen repliserte at byrådets mening ikke ville endre situasjonen så lenge Atea sto
ved BKK, og at man da måtte ”instruere” Atea indirekte til å endre underleverandør, noe
som ville føre til at risikoen steg betydelig. Prosjekteier svarte da at de kunne få et signal
fra byrådet om at kvalitet ble vektet maksimalt innenfor rammene i forespørselen, for å
åpne for valg av et tilbud som var 5-10% høyere i pris. Leder av styringsgruppen bemerket
da at dette forutsetter at Atea endrer underleverandør.
Leder av styringsgruppen har forklart til G-Partner at hans alternativ 2 var skissert som et
svar på det politiske ønsket om å fjerne BKK som underleverandør til Atea. Prosjekteier
har forklart at diskusjonen henspeiler på hvordan man skulle løse situasjonen hvis Ateas
tilbud ble dyrere fordi Bergen kommune påla skifte av underleverandør fra BKK til
Telenor. Prosjekteier har vist til at dette ikke handlet om å nedprioritere TDC, men å rydde
opp i situasjonen fordi politikerne ikke ønsket BKK.
Bergen kommunes håndtering av tilbudet fra Atea med BKK som underleverandør ble også
omtalt i MSN-samtale mellom Prosjekteier og E 30. mars. E antydet i samtalen at det
kunne bli et kompromiss om å legge BKKs privatmarkedssatsning død og kun gå for
bedrift, mens Prosjekteier på samme måte som A i sitt notat 13. mars var tvilende til et slikt
utfall fordi det ville bli vanskelig å forsvare investeringen uten fortjeneste fra

privatmarkedet. Etter samtalen videreformidlet Prosjekteier tilbakemeldingen fra
kommuneadvokaten v/advokat JJ, og Prosjekteier ga deretter E sin vurdering av
situasjonen:
223
”Så valgene er A) Velge ATEA/BKK – og få trøbbel som eier B) Velge
ATEA/Telenor – og bli saksøkt av Ergo og/eller BKK for positiv og negativ
kontraktsverdi fordi vi har direkte påvirket prosessen C) Velge Ergo/TDC – og bli
saksøkt av Atea for positiv og negativ kontraktsverdi fordi vi har direkte påvirket
prosessen og vektlagt kriterier utenfor anskaffelsen.”
Etter noe ordveksling om fordeler med fiberkabler sier Prosjekteier følgende:
”Løsningen er å få ’skriftlig’ beskjed fra byrådet om at de, selv om det kan ha
konsekvenser, ber oss om å uformelt kontakte Atea for at de skal trekke BKKtilbudet
– mot en garanti om at de blir valgt.”
Prosjekteier har forklart til G-Partner at det her henvises til fremgangsmåten dersom
Byrådet besluttet å utelukke BKK fra konkurransen. Prosjekteier har fremholdt at en slik
fremgangsmåte ville være uakseptabel, og at Byrådet da måtte gi tydelige direktiver hvor
de tok ansvar. Han har videre vist til at man på dette tidspunktet visste at Ateas tilbud ikke
ville bli konkurransedyktig på pris dersom BKK ble byttet ut med Telenor. Forretningsetisk
ville dette være et problem fordi man ikke kunne pålegge Atea å bytte underleverandør for
deretter å straffe dem for byttet. Prosjekteier har understreket at det ville være uaktuelt for
ham og Leder av styringsgruppen å fremme en innstilling som de visste var feil. De kunne
derimot fremmet en innstilling som sa at Ergo Groups tilbud var best, men at andre,
tungtveiende hensyn ble tillagt avgjørende vekt slik at man likevel valgte Atea. Han har
videre forklart at dette scenarioet var bakgrunnen for at temaet erstatningsansvar ble
trukket frem. I en slik situasjon ville et erstatningssøksmål fra Ergo vunnet frem. Samtidig
ville et søksmål fra Atea også fått medhold dersom Ergo ville blitt valgt.
27.4.4.2 Utenforliggende hensyn i vurderingen
Gjengivelsen av hendelsesforløpet i forrige punkt viser at andre forhold enn
tildelingskriteriene ble tillagt stor betydning for vurderingen av konkurransesituasjonen.
Som det fremgår av kapittel 27.2 ovenfor, mener G-Partner at Bergen kommune ikke hadde
anledning til å arbeide for å få Atea til å fjerne BKK som underleverandør i tilbudet.
Diskusjonene omkring håndteringen av situasjonen etterlater imidlertid et inntrykk av at
Leder av styringsgruppen og Prosjekteier ikke så for seg andre utfall av konkurransen enn
at kontrakt ble tildelt Atea.
Utkastet til byrådsnotat 25. mars tar utgangspunkt i at tilbudet fra Atea med BKK som
underleverandør var det beste. Denne vurderingen av konkurransesituasjonen savner
forankring i prosjektgruppens vurdering av tilbudene. Selv om både Leder av
styringsgruppen og Prosjekteier viser til at situasjonen må forstås i lys av et uttrykt politisk

ønske om å fjerne BKK som underleverandør, er det påfallende at Ergo Group ikke nevnes
som en aktuell kandidat til å bli tildelt kontrakten. De utdypende forklaringene Leder av
styringsgruppen og Prosjekteier har gitt til den foreliggende dokumentasjonen gir ikke en
dekkende forklaring på de vurderinger til fordel for Atea som fremgår av dokumentasjonen.
Det er naturligvis heller ikke slik at et regelbrudd kan repareres ved å begå et nytt.
27.4.5 Vurderinger av å avslutte konkurransen før andre forhandlingsrunde
I kapittel 17.1 omtales diskusjonen om konkurransen skulle avsluttes på bakgrunn av
leverandørenes tilbakemeldinger 22. april 2009. På dette tidspunktet hadde Atea den
laveste tilbudsprisen. Som det fremgår av G-Partners vurderinger i kapittel 22.2, hadde
imidlertid ikke Bergen kommune tilstrekkelig oversikt over leverandørenes tilbudte kvalitet
og funksjonalitet på dette tidspunktet. I tillegg var leverandørene lovet ytterligere
forhandlinger. I kapittel 22.2 konkluderte derfor G-Partner med at det ikke var anledning til
å avslutte konkurransen på dette tidspunktet
I forbindelse med diskusjonene om mulig avslutning sendte Prosjekteier 24. april kl 13:03
følgende e-post til Leder av styringsgruppen:
”Se vedlagte status.
Atea er p.t. billigst både med og uten overgang til IP. Kvalitetsmessig er de mer
eller mindre likt. Dermed er situasjonen at vi med god samvittighet kan innstille på
Atea/BKK nå.
Med ett unntak, anskaffelsesgruppen mener det er mest fair at Ergo får en mulighet
til å komme på møte mandag for en siste sjanse til å revidere prisene sine siden det
kun har vært avholdt en forhandlingsrunde.
Jeg er ikke nødvendigvis uenig at det er fair, men har bedt om en vurdering av
hvorvidt vi juridisk er forpliktet til det. Akkurat nå er vi akkurat der vi ønsker å
være, og således vil det mest hensiktsmessige være som vi snakket om å sende opp
innstillingen neste uke basert på det vi har så langt. Det er liten grunn til å tro at vi
bedrer vilkårene fra Atea ved å ta en slik runde, det eneste vi vil oppnå er å redusere
eller eliminere prisforskjellen som innstillingen skal bygge på.
Hva tenker du?”
Denne e-posten etterlater et inntrykk av at Prosjekteier ønsket å tildele kontrakten til Atea.
Selv om Prosjekteier erkjente at det ville være mest fair å fortsette forhandlingene, ga han
uttrykk for at han ønsket å tildele kontrakten til Atea såfremt anskaffelsesregelverket åpnet
for dette.
Videre fremholdt Prosjekteier at de var ”akkurat der vi ønsker å være”, og at ”det eneste vi
vil oppnå [ved å fortsette forhandlingene] er å redusere eller eliminere prisforskjellen som
224

innstillingen skal bygge på”. Denne formuleringen indikerer at Prosjekteier ikke så for seg
andre utfall av konkurransen enn at kontrakt ble tildelt Atea. Han tok for eksempel ikke
høyde for at Ergo Group kunne levere et bedre tilbud enn Atea i neste forhandlingsrunde.
Prosjekteier har til G-Partner forklart at denne e-posten må leses i lys av ”bestillingen” om
skifte av leverandør og det at prisforskjellen gjorde at Bergen kommune på dette tidspunkt
kunne gi en innstilling basert på objektivt konstaterbare forskjeller mellom tilbudene.
Vurderingene som kommer til uttrykk i e-posten synes å mangle forankring i tilbudene slik
de fremsto på dette tidspunktet. Det vises til kapittel 22.2 for en vurdering av
konkurransesituasjonen 24. april. I kapittel 27.5 nedenfor vurderer G-Partner spørsmålet
om en slik ”bestilling” kunne hensyntas.
G-Partner bemerker i tillegg at et ønske om å redusere klagemulighetene under enhver
omstendighet ikke er et saklig hensyn i en anskaffelse. Prosjekteier later da også til å ha
endret oppfatning på det tidspunkt da tilbudene inngitt 29. april kl 10 ble vurdert. Selv om
Ergo Groups tilbud hadde en betraktelig lavere pris enn Ateas tilbud, viser gjennomgangen
av hendelsesforløpet i kapittel 18.2 at det ikke uten videre var tilstrekkelig til å vurdere
dette tilbudet som best.
27.4.6 Spørsmål om bruk av justeringsmarginen for tildelingskriterienes vekt
I konkurransegrunnlagets angivelse av tildelingskriteriene står det at tildelingskriteriene
teller 33% hver, men at Bergen kommune tar forbehold om å justere tildelingskriterienes
innbyrdes verdi innenfor en margin på +/- 10%.
Et av temaene som har blitt forsøkt belyst under G-Partners utredningsarbeid, er om 10%marginen
for tildelingskriterienes vekt har blitt forsøkt brukt for å tilgodese Atea. I MSNsamtale
mellom Leder av styringsgruppen og Prosjekteier skisseres denne muligheten.
Basert på G-Partners redegjørelse for hendelsesforløpet 29. april, finner G-Partner det også
sannsynlig at et spørsmål som var oppe til diskusjon denne dagen var om
justeringsmarginen kunne benyttes for å avgjøre konkurransen til fordel for Atea. Det vises
til gjennomgangen i kapittel 18.2.5 for en beskrivelse av det hendelsesforløpet som ligger
til grunn for denne vurderingen.
Kravene til likebehandling og saklig og forsvarlig vurdering av tilbudene gjelder også for
vurderingen av tildelingskriterienes innbyrdes vekt. De grunnleggende kravene er følgelig
til hinder for å endre tildelingskriterienes vekt for å tilgodese en leverandør. Skal
justeringsmarginen benyttes, må det være fordi en endring av tilbudenes relative verdi er
nødvendig for at tildelingskriteriene best skal gjenspeile oppdragsgivers behov.
Selv om temaet var oppe til diskusjon, ble det ikke aktuelt å gjøre bruk av
justeringsmarginen. Hadde tildelingskriterienes innbyrdes vekt blitt endret for å tilgodese
Atea, ville det imidlertid utgjort et brudd på kravet til likebehandling.
225

27.4.7 Håndteringen av Ateas tilbud inngitt 29. april kl 16:21
Som det fremgår av G-Partners vurdering i kapittel 23.3, mener G-Partner at Bergen
kommune ikke hadde anledning til å hensynta Ateas tilbud inngitt kl 16:21. Når dette
tilbudet likevel ble akseptert, var det slik G-Partner vurderer anskaffelsesregelverket i strid
med kravet til likebehandling. I denne forbindelse understrekes det imidlertid at så vel PwC
som Kommunadvokaten har gitt bistand om hvordan tilbudet skulle håndteres, og at begge
oppfatter anskaffelsregelverket annerledes enn G-Partner.
27.5 Adgangen til å vektlegge negative erfaringer med TDC
Som gjennomgangen foran viser, synes det å være flere eksempler på at Ergo Groups tilbud
med TDC som underleverandør på et sviktende og/eller mangelfullt grunnlag vurderes
dårligere enn Ateas tilbud. Med mindre det foreligger en saklig grunn til denne
premieringen av Ateas tilbud, vil episodene gjengitt foran være utslag av oppfatninger i
strid med kravene til saklighet og likebehandling.
Utgangspunktet for vurderingen av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige,
er de opplysninger som fremgår av tilbudet. Anskaffelsesregelverket er imidlertid forstått
slik at det i bestemte tilfeller gir en viss åpning for også å legge vekt på oppdragsgivers
tidligere erfaringer med leverandører. 69 I den grad oppdragsgiver gis anledning til å legge
vekt på tidligere erfaringer med leverandørene skal erfaringene brukes som indikasjoner på
forventet kvalitet på den tilbudte ytelsen.
For å redusere risikoen for at utenforliggende hensyn tillegges vekt, er det oppstilt krav til
fremgangsmåten når tidligere erfaringer skal tillegges vekt. Hensikten er så langt som
mulig å sidestille oppdragsgivers egne erfaringer med andre oppdragsgiveres erfaringer for
å legge til rette for en objektiv og ensartet vurdering.
Klagenemnda for offentlige anskaffelser har i flere saker lagt til grunn at vektlegging av
oppdragsgivers egne erfaringer med leverandører forutsetter at erfaringene er objektivt
konstaterbare og ikke bare representerer subjektive vurderinger fra oppdragsgivers side. De
negative erfaringene må være dokumentert og gjenstand for betryggende mulighet for
etterprøving. 70
I KOFA 2007/106 gir klagenemnda i avsnitt 44 følgende oppsummering av rettstilstanden
slik den er lagt til grunn i klagenemndas praksis:
69
Se KOFA 2008/120 om de generelle begrensningene i adgangen til å legge vekt på referanser i
tilbudsevalueringen og KOFA 2008/199 for en vurdering av disse begrensningenes betydning for adgangen til
å legge vekt på oppdragsgivers egne erfaringer
70
Se for eksempel KOFA 2003/66, KOFA 2005/50 avsnitt 38, KOFA 2006/20, KOFA 2006/92, KOFA
2007/106 avsnitt 44 og KOFA 2009/107 avsnitt 20 flg
226

227
”Det følger av den praksis det her redegjøres for at misnøye i en pågående
anskaffelse bør loggføres og protokolleres sammen med objektivt konstaterbare
fakta for å kunne medtas i evalueringen av vedkommende leverandør ved senere
konkurranser. Det er viktig at aktuelle leverandører i et marked ikke opplever å bli
utstengt ved svartelisting fordi man har innledet en tvist med oppdragsgiver (eller
andre oppdragsgivere). At partene ligger i tvist om avvikling av en løpende kontrakt
– eller befinner seg i rettssak om leveransen - kan i seg selv ikke være nok til å
foreta en negativ kvalitetsvurdering av et senere tilbud fra samme leverandør. Når
spørsmål om kvalitet og tidsmessig levering er omstridt, vil det i praksis derfor være
vanskelig å dokumentere at et nytt tilbud fra samme leverandør er kvalitativt
mindreverdig.”
G-Partner forholder seg til klagenemndas forståelse av regelverket og legger til at også
misnøye i en løpende kontrakt bør loggføres og protokolleres på denne måten.
Slik saksforholdet fremstår på bakgrunn av de innhentede opplysningene, later det ikke til
at anskaffelsesregelverkets krav til når negative erfaringer kan vektlegges, var oppfylt i
TTT-anskaffelsen. Denne vurderingen av regelverket deles for øvrig av de involverte i
prosessen. Leder av styringsgruppen, Prosjekteier og Prosjektleder har alle forklart at det
ble vurdert om man hadde anledning til å legge vekt på de negative erfaringene, men at
man falt ned på at regelverkets krav for vektlegging av slike erfaringer ikke var oppfylt.
Leder av styringsgruppen og Prosjekteier har vist til at politisk og administrativ ledelse
hadde gitt en ”bestilling” om at TDC ikke skulle levere tjenester til Bergen kommune i den
nye kontrakten. Det er ikke funnet dokumentasjon som underbygger at det forelå en slik
bestilling. Foranledningen til beslutningen om ikke å forhandle om forlengelse med TDC
gir ikke grunnlag for å si at TDC var utelukket i en ny kontrakt. I denne forbindelse er det
tilstrekkelig å vise til begrunnelsen for hvorfor det ble besluttet ikke å forhandle om
forlengning av kontrakten, og til uttalelse i pressemelding 7. mai
2008:
”- Bergen kommune opplever at TDC har levert sine tjenester i henhold til avtalen,
men det har vært en enorm endring og utvikling i både teknologi og marked de siste
fire årene, noe som gir Bergen kommune muligheter vi ikke hadde da avtalen ble
inngått, sier i Bergen kommune.
Bergen kommune ønsker å ta i bruk nye teknologiske løsninger for å kunne gi
innbyggerne nye og bedre tjenester enn i dag.
- Vi vil benytte denne anledning til også å vurdere om vi kan finne synergier
mellom flere tjenesteområder som kan inkluderes i den forestående konkurransen,
sier .”
Under enhver omstendighet er det for vurderingen av de anskaffelsesrettslige spørsmål av
underordnet betydning om en slik ”bestilling” ble gitt eller ikke. Når det ikke var åpning

for vektlegging av de negative erfaringene med TDC, gjør det ingen forskjell om politisk
og/eller administrativ ledelse ytrer ønske om likevel å gjøre det.
For ordens skyld bemerkes at TTT-anskaffelsen på dette punkt skiller seg fra saksforholdet
i den såkalte Clear Channel-saken hvor lagmannsretten kom til at endrede politiske
oppfatninger kunne begrunne avlysning av en konkurranse om reklamefinansiering av
offentlige serviceinstitusjoner i byens sentrum. 71 I den saken gjaldt det politiske
vurderinger av hvordan bybildet i Bergen sentrum skulle være, mens det i TTTanskaffelsen
har vært snakk om faglige vurderinger av ulike leverandørers tjenester.
Det var følgelig ikke anledning til å vektlegge tidligere negative erfaringer med TDC i
konkurransen. Såfremt det ble fremmet ønske om at kontrakt ikke ble inngått med TDC,
kunne altså ikke administrasjonen rette seg etter disse.
For G-Partner er det uklart hva Leder av styringsgruppen og Prosjekteier har lagt i at de
ville gjøre bruk av det ”legale handlingsrommet” i anskaffelsen. Anskaffelsesrettens krav
til saklighet og likebehandling er absolutt, og det finnes ikke et legalt handlingsrom for
usaklig forskjellsbehandling. Brudd på likebehandlingen vil naturlig nok heller ikke bli
lovlig av at den forsøkes kamuflert under skjønnsmessige vurderinger.
28 Vurdering av prosjektorganisasjonen i TTT-anskaffelsen
28.1 Arbeid i en prosjektorganisasjon
Før G-Partner gir sin vurdering av prosjektorganisasjonen i TTT-anskaffelsen, gis en helt
kort redegjørelse for bakgrunnen for vurderingen. I en prosjektorganisasjon som den som
ble etablert i TTT-anskaffelsen er følgende elementer viktig for et godt resultat:
228
• Planlegging
• Organisering
• Styring
• Lederskap
Planlegging innebærer at siktemålet er klart definert, og at aktivitetene og
fremdriftsplanene er realistiske og dekkende for å nå formålet med prosjektet.
71 Jf Gulating lagmannsretts avgjørelse i sak LG-2007-137130

Organisering innebærer at arbeidet må legges opp slik at planene kan nås. Riktig
sammensetning av ressurser, og krav til kompetanse blant deltakerne i
prosjektorganisasjonen er noen av nøkkelelementene for å oppnå en optimal organisering.
Organiseringen innebærer også en hensiktsmessig fordeling av roller og ansvar mellom eier
av prosjektet, styringsgruppen og prosjektgruppen.
Styringen innebærer blant annet identifisering av avvik og å gjennomføre de tiltak som er
nødvendige for å nå fastsatte målsettinger i prosjektet. God styring krever gode rutiner for
rapportering og overvåking av prosjektet Det er først og fremst prosjektleder som har
ansvaret for prosjektstyringen gjennom avvikshåndtering.. Eventuelle avvik som er så vidt
store at de får avgjørende betydning for måloppnåelse, fremdrift eller innebærer høy risiko
for andre feil eller mangler i forhold til fastsatte planer, skal påpekes og rapporteres så raskt
som mulig slik at prosjekteier eller oppdragsgiver gis anledning til å iverksette tiltak. Bare
gjennom god prosjektstyring kan prosjektorganisasjonen gjennomføre de endringer som er
nødvendige for å nå fastsatte mål eller endre disse i forhold til hva som er realistisk.
Styringen stiller krav til kommunikasjon og rapportering mellom prosjekteier,
styringsgruppe og prosjektgruppe slik at prosjektorganisasjonen kan arbeide effektivt, med
høy kompetanse innen de fastsatte planer for prosjektet.
Prosjektlederskap skal utøves i en balanse mellom oppgaveorientering og
relasjonsorientering. Leder skal følgelig tildele oppgaver og overvåke at disse blir utført i
henhold til plan, i tillegg til at leder skal lede og motivere deltakerne til å utføre de
aktiviteter som er nødvendige for å nå fastsatte målsetninger.
28.2 Vurdering av prosjektorganisasjonen i TTT-anskaffelsen
28.2.1 Generelt
Etter G-Partners vurdering foreligger det flere avvik mellom prosjektorganisasjonen i TTTanskaffelsen
og de suksesskriteriene som er omtalt i forrige punkt. G-Partner redegjør
nedenfor for de sentrale avvikene som er identifisert.
28.2.2 Planlegging
Gjennomgangen av hendelsesforløpet i del II viser at fremdriftsplanen for TTTanskaffelsen
ble endret til dels betydelig. I mandatet som lå til grunn for Prosjektleders
arbeid som prosjektleder, ble følgende fremdriftsplan skissert:
229
”Fase 1, mai - august 2008: Prekvalifisering og utarbeidelse av
konkurransegrunnlag Det skal utarbeides kvalifikasjonsgrunnlag og
konkurransegrunnlag for konkurranse med forhandlinger, slik at leverandørene kan
prekvalifiseres og konkurransegrunnlag kan sendes til de kvalifiserte medio august
2008.

230
Fase 2, september - desember 2008: Forhandlinger, innstilling til Byråd, kontrakt.
Det skal gjennomføres forhandlinger og lages innstilling til Byrådet for vedtak
innen utgangen av 2008.
Fase 3, januar 2009: Implementering av kontrakt
Dagens avtale avsluttes 31.01.2009, og ny avtale må være implementert på et slikt
nivå at denne kan tas i bruk i organisasjonen. Oppdraget avsluttes når ny avtale er
implementert i henhold til plan for implementering (fase 3).”
Denne fremdriftsplanen ble forskjøvet. Prekvalifiseringen var først ferdig medio september
2008, og Bergen kommune mottok først leverandørenes tilbud 26. januar 2009. I januar
2009 skulle etter planen ny avtale skulle vært implementert på et slikt nivå at den kunne tas
i bruk i organisasjonen.
I prosjektleders ukerapport for uke 5/2009 presenteres følgende fremdriftsplan:
- Avsluttet evaluering: uke 9
- Initial innstilling til Styringsgruppen(med forbehold om forhandlingsforløp):uke
14
- Innstilling til Byrådet: uke 18
Heller ikke denne fremdriftsplanen ble overholdt.
Utfordringer knyttet til BKKs rolle som underleverandør til Atea er trukket frem som en
årsak til forsinkelsene i prosessen. Dette forholdet begrunner imidlertid bare deler av
forsinkelsen. Det synes å være flere ulike årsaker til at fremdriftsplaner ikke har kunnet
overholdes, og det indikerer svikt i planleggingen av TTT-anskaffelsen og urealistiske
fremdriftsplaner.
28.2.3 Tilrettelegging for fremdrift i TTT-anskaffelsen
Forskyvninger i fremdriftsplaner kan som nevnt i forrige punkt være utslag av dårlig
planlegging. Forskyvninger kan også være utslag av at det ikke blir lagt til rette for
fremdrift slik som forutsatt. I en prosjektorganisasjon som baseres på samhandlinger
mellom ressurspersoner med ulik og komplimenterende fagkyndighet, er det viktig at
fagpersonene gis mulighet til å utføre sitt arbeid i prosjektet.
Dette ble også understreket i referat fra prosjektgruppemøte 11. november 2008. Av
referatet fremgår det at prosjektleder ba de enkelte prosjektmedlemmene om å vurdere sin
egen tilgjengelighet i januar og februar, samt å flagge eventuelle behov for endring i
arbeidssituasjon til sin nærmeste leder. Det ble særskilt påpekt at det måtte antas å bli et

stort behov for ressurser i forbindelse med vurdering av tilbud og gjennomføring av
forhandlinger.
Ressurssituasjonen var også et tema i prosjektleders ukerapport for uke 4, avgitt 26. januar
2009, hvor følgende fremgår av beslutningsprotokollen punkt 19:
231
”Beslutning Virkning/kommentar Dato
Ressurser til Ressursbehov utover dette meldes 22/01/09
evaluering/forhandlinger til prosjekteier asap.
-A, prosjektleder. og Innkjøp
(B/C) setter av
100% av tiden til evaluering Se eget notat fra A for detaljer
og forhandlinger
- Fagekspertise benyttes
e. behov
2 konsulenter leies inn fra
PwC til evaluering,
1 ifm forhandlinger”
Til tross for dette viser gjennomgangen av TTT-anskaffelsen at det i slutten av april 2009
fortsatt ikke forelå et fullgodt grunnlag for evalueringen av tilbudene slik de da fremsto. De
fagansvarliges evaluering av tilbudene forelå heller ikke da andre forhandlingsrunde ble
gjennomført.
Som det fremgår av kapittel 20.3 har A – som ble tillagt det faglige ansvaret for store deler
av tilbudsevalueringen – vist til at han ble pålagt en rekke andre oppgaver i denne perioden.
Dette til tross for at det av prosjektleders ukerapport for uke 4 fremgår at A skulle bruke
100 % av arbeidstiden sin til evaluering.
Forsinkelsene i TTT-anskaffelsen viser etter G-Partners oppfatning at det ikke i
tilstrekkelig grad ble lagt til rette for at fastsatt fremdriftsplan kunne følges.
28.2.4 Dokumentasjon i TTT-anskaffelsen
Det foreligger et til dels omfattende dokumentasjonsgrunnlag for TTT-anskaffelsen. Som
gjennomgangen i del II og G-Partners vurderinger i del III har vist, mangler det likevel
dokumentasjon omkring flere sentrale episoder og beslutninger i TTT-anskaffelsen. Da
disse forholdene er beskrevet andre steder i rapporten, nøyer G-Partner seg med en kort
gjengivelse av punktene her:
- Kontakten mot politisk ledelse, herunder ulike føringer og bestillinger om utfallet.
- Håndteringen av BKKs rolle som underleverandør til Atea, herunder vurderingen av
hvorfor dette var et problem, beslutningen om å etablere en bakkanal og
kommunikasjonen som gikk i denne bakkanalen.

232
- Vurderingen av om konkurransen skulle avsluttes på ulike tidspunkt.
- Reduksjonen av antall leverandører i forhandlingene.
- Tidsfristen for ferdigstillelse, herunder bakgrunnen for at det ble ansett nødvendig å
avslutte konkurransen primo mai.
- Hvilke premisser som lå til grunn for forhandlingene i andre og tredje
forhandlingsrunde, herunder vurderingen av leverandørene som tilnærmet like på
kvalitet og funksjonalitet.
Den manglende dokumentasjonen omkring disse forholdene har bidratt til å vanskeliggjøre
utførelsen av arbeid i TTT-anskaffelsen for flere av deltakerne i prosjektorganisasjonen.
28.2.5 Forankring av beslutninger i prosjektorganisasjonen
Etter G-Partners vurdering er flere sentrale beslutninger i TTT-anskaffelsen holdt utenfor
den formelle prosjektorganisasjonen. Dette fikk blant annet det utslag at flere
ressurspersoner uttrykte misnøye med gjennomføringen av TTT-anskaffelsen, og noen
valgte å ha en tilbaketrukket rolle, mens noen også trakk seg fra prosjektet.
Bekymringsmeldingene sendt fra A, C og B gir klare holdepunkter for hvordan sentrale
beslutninger ble holdt utenfor prosjektorganisasjonen. Det gjør også det forhold at det ikke
ble avholdt styringsgruppemøter etter 1. april. I tidsrommet etter 1. april var det stor
dynamikk i TTT-anskaffelsen, og en rekke sentrale beslutninger ble fattet uten forankring i
styringsgruppen.
Møtet som ble gjennomført i PwCs lokaler 4. mai og den senere diskusjonen i SKU er et
annet eksempel på at sentrale vurderinger er holdt utenfor den formelle
prosjektorganisasjonen. Temaene som ble diskutert i denne forbindelse var av avgjørende
betydning for TTT-anskaffelsen, og det er da ikke holdbart at beslutninger fattes utenfor de
formelle beslutningskanaler og uten at det foreligger dokumentasjon omkring hvilke
beslutninger som treffes, på hvilket grunnlag og av hvem.
Ulike beslutninger som i større grad burde vært forankret i den formelle
prosjektorganisasjonen er omtalt andre steder i denne rapporten. Her nøyer G-Partner seg
med å vise til enkelte sentrale episoder og vurderinger som burde vært forankret i
styringsgruppe- eller prosjektgruppebeslutninger:
- Håndteringen av BKKs rolle som underleverandør til Atea og da særlig utkastene til
byrådsnotater som ble utarbeidet av Leder av styringsgruppen og Prosjekteier.
Utkastet til byrådsnotat 25. mars inneholder vurderinger som burde vært lagt frem
for og drøftet av styringsgruppen.
- Beslutningen om ikke å forhandle videre med Telenor.
- Vurderingen av om konkurransen var moden for avslutning etter leverandørenes
tilbakemeldinger 22. april.

233
- Vurderingen av videre forløp av konkurransen etter leverandørenes
tilbakemeldinger 22. april. Dette gjelder særlig beslutningen om at innstilling måtte
være klar til 30. april og vurderingen av at tilbudene fra Atea og Ergo Group var
tilnærmet like på ”kvalitet” og ”funksjonalitet”.
- Tidselementet og vurderingen av at det var såvidt viktig at innstilling var klar innen
30. april at det måtte gå på bekostning av hensynet til å gjennomføre gode
forhandlinger.
- Evalueringen av tilbudene 29. april. Som det fremgår av beskrivelsen av
hendelsesforløpet i kapittel 18.2 var det kun Leder av styringsgruppen, Prosjekteier
og Prosjektleder som tok del i dette arbeidet. Prosjektorganisasjonen for øvrig ble
kun i helt begrenset grad tatt med på vurderingene i denne delen av arbeidet som
var av sentral betydning for TTT-anskaffelsen
- Håndtering av Ateas tilbud inngitt 29. april kl 16:21, herunder beslutningen om å
innhente bistand fra PwC og Kommuneadvokaten
- Uenigheten om evalueringen av tildelingskriteriene, herunder beslutningen om å
innhente bistand fra KPMG
- Mistanken om videreformidling av konkurransesensitiv informasjon til
leverandørene
- Misnøyen i prosjektet og bekymringsmeldingene som ble sendt fra flere av
deltakerne.
28.2.6 Sammenfattende vurdering av prosjektstyringen
Etter G-Partners vurdering har prosjektstyringen av TTT-anskaffelsen vært beheftet med en
rekke feil og mangler. Det mest alvorlige er sannsynligvis at den prosjektorganisasjonen
som var etablert ikke har fungert eller blitt benyttet som forutsatt fordi enkeltpersoner tok
sentrale avgjørelser som skulle vært tatt av styringsgruppen og prosjektgruppen. Den
uformelle organiseringen som ble etablert, medførte at de formelle organene ikke fikk
kunnskap om vesentlige beslutninger som var tatt av enkeltpersoner, og således mistet
muligheten til å delta i anskaffelsesprosjektet som forutsatt. Samlet sett har disse manglene
ført til at sentrale beslutninger ikke i tilstrekkelig grad har vært forankret i
prosjektorganisasjonen. Prosjektorganisasjonen har heller ikke nyttiggjort seg den
fagkyndigheten som var tilgjengelig. Disse forhold kan ha bidratt til de problemene som
oppsto under gjennomføringen av TTT-anskaffelsen.

29 Ansvar for involverte
29.1 Utgangspunkt
I mandatet for oppdraget er det også bedt om en vurdering av følgende forhold:
• Dersom det har forekommet brudd på regelverket for offentlige anskaffelser, andre
lover eller interne instrukser, skal eventuelt ansvar for involverte vurderes nærmere
og grunngis, herunder anbefalinger om eventuelle reaksjoner
Den vurderingen som etterspørres gjelder spørsmål om ansvar ved brudd på interne
instrukser, brudd på reglene om offentlige anskaffelser, og brudd på andre lovbestemte
regler. I tilknytning til regelbruddet skal G-Partner også gi anbefaling om eventuelle
reaksjoner.
[Innhold unntas offentlighet etter offentleglova § 13, jf forvaltningsloven § 13]
234

29.2 Brudd på regler av betydning for arbeidsforholdet
[Innhold unntas offentlighet etter offentleglova § 13, jf forvaltningsloven § 13]
72
235

236

237

29.3 Kontraktsrettslige konsekvenser
[Innhold unntas offentlighet etter offentleglova § 13, jf forvaltningsloven § 13]
238

239

240

29.4 Brudd på andre lovbestemmelser
29.4.1 Korrupsjon
[Innhold unntas offentlighet etter offentleglova § 13, jf forvaltningsloven § 13]
75
241

29.4.2 Økonomisk utroskap
[Innhold unntas offentlighet etter offentleglova § 13, jf forvaltningsloven § 13]
242

243

30 ANBEFALINGER
30.1 G-Partners forslag til anbefalte tiltak
Mandatet ber om G-Partners eventuelle forslag til endringer av framtidig organisering av
tilsvarende anskaffelser. Under utføringen av oppdraget anmodet Bergen kommune også
om at G-Partner ga andre relevante anbefalinger til kommunen basert på hva som ble
avdekket. Dette kommenteres nedenfor i dette kapittelet. Først gis det anbefalinger om
tiltak som G-Partner foreslår at Bergen kommunen vurderer med bakgrunn i de faktiske
forhold som er avdekket, og de juridiske vurderinger som er gjort med bakgrunn i det fakta
som er avdekket.
244

30.2 Tiltak overfor ansatte i Bergen kommune
[Innhold unntas offentlighet etter offentleglova § 13, jf forvaltningsloven § 13]
30.3 Tiltak overfor innleid prosjektleder
[Innhold unntas offentlighet etter offentleglova § 13, jf forvaltningsloven § 13]
30.4 Anmeldelse av mistanke om straffbare forhold
[Innhold unntas offentlighet etter offentleglova § 13, jf forvaltningsloven § 13]
30.5 Generelt om anbefalinger for å styrke graden av etterlevelse av
245
anskaffelsesregelverket
Denne rapporten omhandler kun én bestemt anskaffelse, og G-Partners utredningsarbeid
innebærer følgelig ikke en analyse av kommunenes anskaffelser på generelt grunnlag. Med
bakgrunn i G-Partners undersøkelse er det ingen holdepunkter for å hevde at de avvik som
er identifisert i forbindelse med denne anskaffelsen også gjelder for andre anskaffelser
kommunen har foretatt.
Læringseffekten av TTT-anskaffelsen kan på denne bakgrunn være begrenset, med
henblikk på hvordan kommunen i fremtiden kan forsikre seg mot brudd på regelverket for
offentlige anskaffelser. Kompleksiteten og omfanget av den anskaffelsen som rapporten
omhandler, indikerer at dette er blant de mer krevende anskaffelsene Bergen kommunen
har gjennomført. Det er likevel nettopp i slike situasjoner kommunens etterlevelse av
regelverket blir satt på prøve.

G-Partners forslag omfatter enkelte generelle tiltak som kan beskytte kommunen mot brudd
på regelverket og redusere risikoen for prosesser som den som har vært iverksatt som følge
av TTT-anskaffelsen.
I utgangspunktet kan følgende modell vise forholdet mellom anskaffelsesregelverket,
risikostyring og internkontroll:
En grunnleggende forutsetning for å kunne etterleve lov og forskrift om offentlige
anskaffelser og kommunens egne regler og policyer på anskaffelsesområdet er at de som
opptrer på vegne av kommunen følger reglene, er kjent med formålet med disse, og kan
operasjonalisere reglene. For å legge til rette for dette, må anskaffelsesregelverket
forankres i organisasjonen. Personer som for befatning med kommunens
anskaffelsesvirksomhet må kjenne regelverket – i det minste på et overordnet nivå – og de
må ha forståelse for regelverkets funksjon.
Kunnskapshevning og styrking av innkjøpskompetansen og innkjøpskompetansens
betydning i Bergen kommune er et tiltak som kan fremme dette målet. Et annet er å sikre at
de grunnleggende prinsippene for offentlige anskaffelser, herunder de nærmere angitte
fremgangsmåtene i en anskaffelse med forhandling slik som TTT-anskaffelsen, er gitt i en
manual eller arbeidsliste (sjekkliste) som skal følges av de involverte på kommunens side.
Risikostyringen går ut på å kartlegge risikoen for avvik fra anskaffelsesregelverket,
herunder kommunens interne regler. Risikokartlegging forutsetter at kommunen kjenner
246

alle deler av prosessene ved anskaffelser godt, og kan kartlegge de aktivitetene som inngår
i en slik prosess. Etter at risikoene for avvik er identifisert, må disse klassifiseres i forhold
til sannsynlighet for at avvik kan inntreffe, og hvilken konsekvens identifiserte avvik kan
få. Risiko- og sårbarhetskart som viser nevnte forhold, vil representere et godt
utgangspunkt for å prioritere forbedringstiltak relatert til de mest sårbare risikoene for
Bergen kommune i en slik prosess. På denne bakgrunn kan kjernekontrolltiltak, og andre
betydningsfulle mottiltak identifiseres.
Internkontroll iverksettes for å sjekke at de iverksatte tiltakene er adekvate og funksjonelle,
samt identifisere forbedringer med bakgrunn i den valgte kontrollmetodikken. Det er
gjennom kontrolltiltakene kommunen vil avdekke eventuelle brudd på regelverket eller
svakheter i de tiltak som er iverksatt for å sikre etterlevelse. Det eksisterer anerkjente
modeller for å forebygge regelbrudd som også kan inspirere til en styrket innsats for å
motvirke slike avvik som er identifisert i denne saken. 77
Atferdsendring er et sentralt element i arbeidet mot etterlevelse. Ledere har i denne
forbindelse et særlig ansvar for å gå foran med et godt eksempel og fokusere på stadige
forbedringer gjennom oppmuntring av riktig adferd samt korreksjoner dersom avvik
oppdages. Det er også en rekke metoder og verktøy som kan automatisere enkelte av
kontrollene slik at man ”tvinger” deltakerne i anskaffelsesprosessen til å arbeide i henhold
til bestemte prosesser og aktiviteter. Elektroniske saksbehandlingssystem som tvinger
brukerne til å legge inn bestemte opplysninger, og som samtidig skaper åpenhet og
etterprøvbarhet for de som skal kontrollere eventuelle avvik, vil åpenbart redusere avvik.
Det ligger utenfor mandatet å gjennomgå eller vurdere eksisterende internkontrolltiltak på
anskaffelsesområdet i Bergen kommune. Det som her er skrevet er basert på alminnelige
anerkjente tiltak for å sikre etterlevelse som etter G-Partners oppfatning vil redusere
risikoen for avvik som nevnt.
På et mer detaljert plan vil G-Partner anbefale følgende generelle tiltak for å sikre
etterlevelse av anskaffelsesregelverket.
• Kommunen bør benytte anskaffelsesverktøy som kan sikre større grad av
etterprøvbarhet, åpenhet og kontroll med anskaffelsesprosessen, slik at avvik i
kompliserte anskaffelsesprosesser kan identifiseres og rettes under anskaffelsen.
Selv om Bergen kommune også i dag har et system for dokumentasjon av ulike
trinn i en anskaffelse, viser TTT-anskaffelsen at det – i det minste i denne
anskaffelsen – var mangler knyttet til dokumentasjon av og åpenhet omkring
sentrale beslutninger i prosessen.
• Denne saken har vist at det må legges større vekt på planleggingsfasen slik at
eventuelle utfordringer og hindringer på et tidlig stadium kan identifiseres. Slik vil
Bergen kommune være godt forberedt senere i prosessen, og kommunen vil da også
77 COSO-modellen (Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission) er en anerkjent
model for internkontroll
247

248
ha bedre forutsetninger for å håndtere eventuelle utfordringer som måtte dukke opp.
En naturlig del av dette arbeidet er blant annet at ledelsen må avklare forventninger
hos berørte interessenter i kommunen og vurdere alternative kontraktsformer og
valg av fremgangsmåte i de enkelte delene av prosessen. God planlegging vil øke
sannsynligheten for realistiske planer, og legge til rette for at det settes av
nødvendige ressurser til å overholde fremdriftsplan.
• Det bør legges større vekt på identifisering av avvik gjennom kontroll med
anskaffelsesprosessen. De som foretar denne kontrollen må selv ikke være en del av
anskaffelsesprosjektet.
• Styring av anskaffelsesprosesser bør styrkes. Det forutsetter at roller, ansvar og
myndighet er avklart slik at den som skal styre kan evne å gjennomføre slike
endringer som må gjøres gjennom en komplisert anskaffelsesprosess. Personer som
har ledelsesfunksjoner i en anskaffelse av en viss størrelse må ha tilstrekkelig
kjennskap til anskaffelsesregelverket.
• Rolleforståelsen hos politikere og andre i kommunen som kan være fristet til å
oppnå bestemte målsetninger, må forsterkes, slik at anskaffelsesprosjektet ikke
opplever utidig eller upassende innblanding under den administrative
saksbehandlingen. Eventuelle politiske valg må holdes adskilt fra den
administrative anskaffelsesprosessen.
• Kommunen må sikre en organisering av anskaffelsesprosessen som innebærer at
kvalifisert personell gir sine respektive bidrag til rett tid i forhold til
fremdriftsplanen. Samtidig må det brukes nødvendig tid på å avklare
habilitetsspørsmål slik at man sikrer at de som skal arbeide med prosjektet har de
nødvendige forutsetningene for å oppfylle de krav som stilles til en
anskaffelsesprosess.
• Vesentlige brudd eller avvik på anskaffelsesregelverket bør umiddelbart undersøkes
av kompetente ressurser. Eventuelle brudd på regelverket bør sanksjoneres bl.a.
fordi det vil øke graden av etterlevelse for fremtiden. Motsatt vil manglende
beføyelser ved regelbrudd ha en åpenbart negativ effekt uten noen påvirkning av
uønsket adferd.
Kompetanseoppbygging i det relativt komplekse anskaffelsesregelverket bør gjennomføres
kontinuerlig. Løpende opplæring gjennom praktisk arbeid og kurs eller dilemmatrening
bidrar til å sikre god kompetanse hos de som arbeider med anskaffelse i kommunen.
Kompetanseoppbyggingen bør bl.a. inneholde følgende temaer:
• Tydeliggjøring av de prinsipper som gjelder for anskaffelser i kommunen.
• Identifisering av hvilke kjennetegn på anskaffelser som innebærer at anskaffelsen
holder høy faglig standard, og ivaretar alle de grunnleggende vilkårene
(konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, gjennomsiktlighet,
etterprøvbarhet og forbud mot diskriminering)
• Beskrivelse av kommunens anskaffelsesprosess i detalj, og hvem som har ansvar
for ulike deler av prosessen samt kjernekontroller iverksatt av de enkelte ledd i
anskaffelsesprosessen.

249
• Risikoanalyse som identifiserer tiltak for å motvirke risikoen for regelbrudd ved
anskaffelser, og system for oppfølging av tiltak som er identifisert.
• Kunnskap om ansvarskart som viser hvem som har ansvar for sentrale kontroll
punkter i anskaffelsesprosessen.