Leksjon - Verdensrommet

Stjernene Betelgeuse (armhulen) og Bellatrix (skulderen) i Orion er henholdsvis rød og blå.
Fargene er tydeligst for lyssterke stjerner. Wiens lov for et sort legeme gir stjernens overflate
temperatur. Figuren viser en skisse av tre strålingskurver.
Spektralklasser og overflatetemperatur
Observasjon av stjernespektra fører også fram til overflatetemperaturen. Pollux for eksempel har
spektralkasse K0, denne spektralklassen gir en overflatetemperatur på 4900K.
Figuren viser hvordan stjernespekteret er avhengig av temperaturen.
Figuren viser sammenhengen mellom spektralklassene (O, B, A, F, G, K og M) og
overflatetemperaturen. Spektralklassene er inndelt i mindre grupper. Spektralklasse F har for
eksempel 10 spektraltyper: F0, F1, F3.. F9. Figuren viser at det er absorpsjonslinjene som
bestemmer spektralklassen og spektraltypen. Legg merke til at Balmer linene (H, Hβ, Hγ, og
Hδ) er sterkest for de varme stjernene i spektralklassene A0 og A5, mens absorpsjonslinjene som
skyldes kalsium (Ca) er sterkest i de kalde K og M stjernene. At Balmerlinjene er svakere i de
varme O og B stjernene skyldes at den høye overflatetemperaturen fører til at hydrogenatomene
er ionisert. Molekylet titaniumoksyd (TiO) viser seg som bred bånd i spekteret for M-stjernene.
En relativ lav overflatetemperatur fører til molekyler i atmosfæren. Et romersk tall bak et
kjemisk symbol viser antall elektroner som atomet har mistet. Legg merke til Solen, den er en G2
stjerne med sterke kalsium og jernlinjer i spekteret.
5