Leksjon - Verdensrommet
Leksjon - Verdensrommet Leksjon - Verdensrommet
Detaljer i stjernespekteret avslører om stjernene er en kjempe eller enn hovedseriestjerne. Bildet viser to spektra av to stjerner i samme spektralklasse (B8: 13400 K), men forskjellig radius og luminositet. a) Den ene stjernen (Rigel) en superkjempe med stor luminositet (L=58000Lo). b) Den andre stjernen er en hovedseriestjerne (Algol) med relativ liten luminositet (L = 100Lo) Legg merke til at de to hydrogenlinjene finnes i begge spektra, men de har forskjellig bredde. Det er bredden som bestemmer om de er kjemper eller hovedseriestjerner. Bredden på spektrallinjene er avhengig av tetthet i atmosfæren. Algol er en spesiell stjerne magnituden varierer fra 2,1 til 3,2 i løpet av 5 timer. Som følge av denne forandringen vil stjernens luminositet forandre seg: http://www.olravet.fr/Algol 2,512 3,4-2,1 = 3,2 = L1/L2 1.8 Luminositetsklasser HR-diagrammet viser hvordan kjempene inndeles i klasser. Pollux er for eksempel en K0 IIIb stjerne. Luminositet klassene (1930) baserer seg på intrikate forskjeller i stjernespekteret. H-R diagrammet viser de ulike luminositet klassene. Vi skal senere se at en stjerne går fra den ene klassen til den andre i løpet av et “stjerneliv”. En hvit dverg er en “død” stjerne derfor får den ikke tildelt egen luminositet klasse. For eksempel er Aldebaran en K5 III stjerne. Hvilke egenskaper har denne stjernen? 16
1.9 Spektroskopisk parallakse Dersom avstanden til stjernen er større enn 100pc (grenseavstanden for parallakse vinkel metoden, målt på Jordens overflate) kan avstanden og radien bestemmes ved hjelp av den spektroskopiske parallaksemetoden. Denne metoden kan benyttes i fra 40pc til 10 000pc. Flytdiagrammet viser metoden. Når stjernen har funnet sin plass i diagrammet kan luminositet bestemmes, avstanden til stjerner er bestemt når den tilsynelatende lysstyrken er målt. Det er stjernen spektrum som gir plasseringen i H-R (oppgavene 12 og 13). Det er misvisende å kalle metoden for spektroskopisk parallaksemetode, ordet parallakse er feil i denne sammenheng. Et bedre navn på metoden er: “Spektroskopisk avstandsbestemmelse”. 17
- Page 1 and 2: Innhold 1 LEKSJON 11 STJERNERS NATU
- Page 3 and 4: Sammenhengen mellom parallakse og a
- Page 5 and 6: Stjernene Betelgeuse (armhulen) og
- Page 7 and 8: I 2006 fant astronomene en stjerne
- Page 9 and 10: Den første observasjonskvelden ska
- Page 11 and 12: Eksempel: Beregningen av den absolu
- Page 13 and 14: Eksempel: Beregningen av den absolu
- Page 15: De største stjernene er superkjemp
- Page 19 and 20: 1.11 Tyngdepunktet for dobbeltstjer
- Page 21 and 22: Oppgave 5 Finn luminositetsforholde
- Page 23 and 24: 1.13 Fasit med løsningsforslag Opp
- Page 25 and 26: Oppgave 6 Venus og Merkur er to lys
- Page 27 and 28: Oppgave 10 Den røde stjernen Betel
- Page 29: Betrakning: Den oppgaven viser hvor
Detaljer i stjernespekteret avslører om stjernene er en kjempe eller enn hovedseriestjerne.<br />
Bildet viser to spektra av to stjerner i samme spektralklasse (B8: 13400 K), men forskjellig<br />
radius og luminositet.<br />
a) Den ene stjernen (Rigel) en superkjempe med stor luminositet (L=58000Lo).<br />
b) Den andre stjernen er en hovedseriestjerne (Algol) med relativ liten luminositet (L =<br />
100Lo)<br />
Legg merke til at de to hydrogenlinjene finnes i begge spektra, men de har forskjellig bredde.<br />
Det er bredden som bestemmer om de er kjemper eller hovedseriestjerner. Bredden på<br />
spektrallinjene er avhengig av tetthet i atmosfæren.<br />
Algol er en spesiell stjerne magnituden varierer fra 2,1 til 3,2 i løpet av 5 timer. Som følge av<br />
denne forandringen vil stjernens luminositet forandre seg: http://www.olravet.fr/Algol<br />
2,512 3,4-2,1 = 3,2 = L1/L2<br />
1.8 Luminositetsklasser<br />
HR-diagrammet viser hvordan kjempene inndeles i klasser. Pollux er for eksempel en K0 IIIb<br />
stjerne. Luminositet klassene (1930) baserer seg på intrikate forskjeller i stjernespekteret. H-R<br />
diagrammet viser de ulike luminositet klassene. Vi skal senere se at en stjerne går fra den ene<br />
klassen til den andre i løpet av et “stjerneliv”. En hvit dverg er en “død” stjerne derfor får den<br />
ikke tildelt egen luminositet klasse. For eksempel er Aldebaran en K5 III stjerne. Hvilke<br />
egenskaper har denne stjernen?<br />
16
Change language