etatsmagasin for kystverket i kystglimt 4

kystglimt 

ETATSMAGASIN FOR KYSTVERKET I KYSTGLIMT 4 / 2011 

Kysten i bilder 

Del- og årskonkurranse 

SIdE 2–3 

Et kvantesprang 

for økt sikkerhet til sjøs 

SIdE 10 OG 11 

Moderniserer 

sjøtrafikksentraltjenesten 

SIdE 4 

Medarbeidarane har 

svart! 

SIdE 13

Forsidefoto: Frode Pilskog 

Kystdirektørens 

hjørne 

SAMAN FOR bETRE 

KVALITET 

Året 2011 er snart historie, og vi kan igjen sjå tilbake 

på eit aktivt og spennande år med ulike endringar. 

Vi omstiller oss for stadig å gi betre tenester, og 

no ønskjer eg at vi skal arbeide systematisk med 

kvalitetsområdet gjennom prosjektet Kvalitetsløftet 

2012. Å bygge god kultur for kvalitet er av stor verdi. 

Kvalitet er så mangt, til dømes kommunikasjonskultur 

og gode fagprosedyrar. 

Vidare ønskjer eg at vi at har fokus på sunn og god 

økonomistyring. På den måten kan vi skaffe oss meir 

midlar til vidare utvikling. Kystverket har eit ansvar når 

vi forvaltar offentlege kroner. Dette betyr at vi kontinuerleg 

må jobbe med omstillings- og kvalitetsarbeid. 

Eg vil oppfordre alle til stadig å engasjere seg i gode 

prosessar der kvalitet er i fokus. 

Forsking og utvikling er eit anna område vi bør vie 

meir tid på. Det er vesentleg at vi får fram personar 

som har interesse av utviklingsaktivitetar. Vi har 

mange medarbeidarar som er dyktige på innovasjon 

og utvikling. Dette arbeidet må vi også synleggjere 

ytterlegare. Det er av verdi for omdømet vårt, som 

handlar om folk sine oppfatningar av oss gjennom 

tid. Oppfatningane blir skapt ved at vi utfører arbeidet 

vårt med god kvalitet. 

Nyleg fekk vi resultatet av medarbeidarundersøkinga, 

og resultata av denne tar eg på ramme 

alvor. Undersøkinga viser at mange er tilfredse med 

arbeidsoppgåvene og arbeidssituasjonen sin, men 

vi har også utfordringar innan til dømes leiing. Alle 

har vi eit ansvar for å vere ein konstruktiv del av eit 

arbeidsmiljø, og ved hjelp av samhandling på alle nivå 

skal vi forbetre oss. Vi har lagt opp til eit omfattande 

handlingsprogram, og vi vil synleggjere at vi faktisk 

forbetrar oss på alle nivå. Etaten har medarbeidarar 

med mange ulike typar fagkompetanse som bruker 

mykje av si tid på jobb, og vi fortener alle å vere 

tilfredse med eigen arbeidssituasjon. 

Arbeidet med Nasjonal Transportplan er eit anna 

omfattande arbeid som Kystverket tar del i. Det 

endelege forslaget til NTP skal leggast fram i februar. 

Prioriteringane som kjem fram i forslaget er retningsgivande 

til kva som skal vere våre innsatsområde, 

og har direkte innverknad på budsjetta vi blir tildelt. 

Dette er derfor eit særs viktig arbeid som vi bruker 

mykje tid og ressursar på. 

Førjulstida er komen og den bringer med seg hyggelege 

aktivitetar. Eg vil ønskje kvar og ein ei riktig god 

jul og velkomen tilbake til Kvalitetsløftet 2012. 

KYSTGLIMT 4 2011 I SIDE 2 

Vinner 

Stormfylt delkonkurranse 

Med “Uvêr” som tema var det som venta stormfulle bilete som blei sendt 

inn til fjerde og siste delkonkurranse i Kysten i bilder 2011. 

Tekst: Olav Helge Matvik 

Av alle uvêrsbileta som var sendt inn, syntes juryen at 

Magnar Lyngstad sitt bilete ”Storm på Alnes” var det 

beste. 

– Dei tunge skyene, lysstrålane som likevel slepp gjennom, 

bølgjene, uvêrsfargane, fartyet langt der ute – samla 

sett synes vi biletet har det som skal til for å gå til topps, 

konkluderer juryen og gratulerar delvinnaren. 

Hakk i hæl, på andreplass i delkonkurransen, kom enda 

eit bilete frå same fotograf, nemleg ”På heimveg”. 

– Det er eit heilt anna uvêrsbilete, lyst og ledig og 

samstundes fargeklart og dramatisk, meiner juryen om 

Magnar Lyngstad sitt bilete. 

Tredjeplassen tok Ranveig Nesse Aase med eit bilete frå 

Borestranda på Jæren. 

2. plass 

2. plass 2011 

Foto: Magnar Lyngstad 

– Eit idyllisk bilete til tross for uvêret som ligg tungt i det 

fjerne, seier juryen. 

I tillegg til desse bileta, meiner juryen at endå eit bilete av 

Ranveig Nesse Aase, med motiv frå Eggum i Lofoten, har 

kvalitetar som gjer at det kan hevde seg i den temafrie 

årskonkurransen, og dermed slår følgje med dei dit. 

3. plass 

Foto: Ranveig Nesse Aase 

Foto: Magnar Lyngstad

Årsvinner 2011 

Kontrastar til topps i Kysten i bilder 

Ranveig Nesse Aase gjekk til topps i Kysten i bilder 2011 med eit bilete som er ei blanding 

av idyll og uvêr og grått og fargesterkt. 

Tekst: Olav Helge Matvik 

Å kåre vinnarbiletet for årskonkurransen viste seg å vere 

ei vanskeleg oppgåve. Ikkje så rart, sidan finaleheatet 

besto av dei beste bileta frå delkonkurransane. 

Temafri vinnar 

I motsetnad til delkonkurransane har ikkje årskonkurransen 

noko tema utover tittelen ”Kysten i bilder”. Vinnarbiletet 

er i år eit av bileta som ikkje nådde heilt opp i 

den temabundne delkonkurransen, men som altså hadde 

kvalitetar nok til å gå til topps i årskonkurransen. 

Vi gratulerer Ranveig Nesse Aase med sigeren. Ho 

har vore ein av dei ivrigaste bidragsytarane til årets 

konkurranse, og enda altså på toppen av pallen med eit 

bilete frå Eggum i Lofoten. Ho kan dermed sjå fram til 

eit vekesopphald på eit av fyra i ferieheimsordninga til 

Kystverket. 

Kysten i bilder 2012 

Når det gjeld Kysten i bilder 2012, så kjem 

vi attende med tema og meir informasjon 

eit par månader ut i 2012. Så følg med på 

www.kystverket.no! 

– Vinnarbiletet til Ranveig Nesse Aase har noko spesielt 

ved seg. Det er kanskje litt anonymt ved første augekast, 

men så veks det stadig dess meir ein studerer det. 

Motivet er så kontrastfylt; det er både idyll og uvêrsfylt, 

både frodig og fargerikt og samstundes grått og tungt. 

Det ser ut som ei stille stund før stormen kjem rullande 

inn. Regnbogen er litt stillferdig til stades, og bogeforma 

finn ein igjen fleire andre stadar i motivet. Totalt sett, i 

ein utruleg jamn konkurranse, meiner vi dette biletet har 

det lille ekstra som gjer at det går heilt til topps i Kysten i 

bilder 2011, grunngjev juryen. 

Andre- og tredjeplass 

Premiar vankar det og på 

Magnar Lyngstad og 

Terje Johansen, som tok 

høvesvis andre- 

og tredjeplass med bileta 

”På heimveg” og ”Inn til kai”. 

3. plass 2011 

– Magnar Lyngstad sitt ”På heimveg” er eit lyst, lett og 

samstundes fargeklart bilete som viser eit par farty som 

baksar seg fram i bølgjene i uvêr, med Høgstein fyr i framgrunnen. 

Eit flott bilete som var nær å gå heilt til topps. 

Det var også Terje Johansen sitt utruleg stemningsfulle 

”Inn til kai”, med sin fargesterke himmel som speglar seg 

i havflata, medan alt anna er silhuettar mot dette lyset, 

seier juryen om dei to andre pallplasserte bidraga. 

Vi takkar med det for alle gode deltakarbidrag til årets 

Kysten i bilder, som er lagt ut på Kystverket si nettside og 

på Kystverket si Flickr-side. 

Foto: Terje Johansen 

KYSTGLIMT 4 2011 I SIDE 3

Moderniserer 

sjøtrafikksentraltjenesten 

I 2012/2013 vil Kystverket utvikle og teste en ny felles teknisk arkitektur 

for sjøtrafikksentralene. Et moderne og skreddersydd system vil gi 

trafikklederne et bedre beslutningsverktøy og mer helhetlig trafikkbilde 

som vil gjøre det lettere å avklare trafikksituasjoner. 

Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen 

– Vi ønsker å øke kvaliteten på tjenesten og er i ferd med 

å utvikle et fleksibelt system som kan tilpasses nye krav 

i fremtiden, og som gir mulighet for bedre samhandling 

mellom sjøtrafikksentralene, sier senioringeniør Richard 

Aase i Senter for los og VTS. 

De fem sjøtrafikksentralene har i dag ulike tekniske systemer, 

prosedyrer og rutiner knyttet til sine respektive systemer. 

Dagens systemer er utdaterte og kostnadskrevende å 

vedlikeholde og drifte. I nærmere ett år har Senter for los 

og VTS vært gjennom en grundig og omfattende prosess 

for å kartlegge sjøtrafikksentralenes brukerbehov og 

nye funksjonaliteter som kan bidra til en mer effektiv og 

samkjørt tjeneste. 

Et enhetlig trafikkbilde 

Utviklingen av den nye tekniske arkitekturen starter våren 

2012 og vil gå inn i en testfase i 2012/2013. Etter testperioden 

skal systemet gradvis settes i produksjon ved de 

ulike sjøtrafikksentralene. Systemet skal hente inn data fra 

ulike informasjonskilder som i dag benyttes av sjøtrafikksentralene 

til å overvåke, regulere og bistå skipstrafikken. 

Radarinformasjon, sanntidsdata fra det automatiske skipsidentifikasjonssystemet 

AIS, informasjon fra meldingssystemet 

SafeSeaNet Norway og brukerstøttesystemer skal 

integreres og presenteres i ett skjermbilde. 

I perioden januar til september i år utstedte sjøtrafikksentralene 

i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje nærmere 

210.000 seilingsklareringer, og det ble utført over 4400 

To nye tilsynsbåtar skal på plass 


Bedrifta som skal byggje tilsynsbåtane ligg på Smøla, og 

har brei erfaring innan produksjon og utrusting av denne 

typen båtar. Fartya som er valt er ein service-/arbeidsbåt av 

typen Prowork 1160 DP. Fartøya blir bygd i sjøvassbestandig 

aluminium, og skroget blir forsterka i front for å tåle støyt 

mot botn og fjell i front. 

Harald Borgø og Richard Aase i Senter for los og VTS satte 

i høst i gang en omfattende prekvalifiseringsprosess for å 

vurdere potensielle leverandører av det nye systemet som 

skal etableres ved sjøtrafikksentralene. Kravspesifikasjonen 

for systemet blir sendt ut på anbud 9. januar 2012, med 

anbudsfrist 5. mars. 

inngrep for å avklare trafikksituasjoner, deriblant korrigering 

av fart og kurs. Automatisering av alarmer på sjøtrafikksentralene, 

som skal introduseres i det nye systemet, 

vil gjøre det lettere å oppdage alvorlige trafikksituasjoner 

i områder med tett trafikk. 

– Fornyingen vil føre til at alle sjøtrafikksentralene får 

en mer samkjørt praksis basert på felles prosedyrer. 

Integreringen av ulike informasjonskilder og nye tekniske 

muligheter vil også gjøre det lettere for trafikklederne å 

oppdage alvorlige situasjoner, og, ikke minst, gi dem et 

bedre beslutningsgrunnlag når de må ta raske og kritiske 

avgjørelser og gripe inn i trafikken, sier Aase. 

Promek AS er leverandøren som no skal byggje to nye tilsynsbåtar for 

Kystverket Rederi. Kontrakten vart inngått i november, med leveringsfrist 

på inntil åtte månader. 

Tekst: Tove S. Strømme 

Brukargruppa som var med og evaluerte tilboda 

i konkurransen var: Per Ole Overgård, Mads Roger Småge 

og Brede Gjøringbø. Det var brei semje om at Promek AS 

hadde det beste tilbodet, og den båttypen som er best 

tilpassa Kystverket sitt behov.

Risikobasert farledsgjennomgang 

langs hele kysten 

7176 kilometer med hovedleder og 12 085 kilometer med bileder skal 

gjennomgås. Oppstart er neste år, og gjennomgangen skal fullføres i 

løpet av de nærmeste årene. 

Tekst/Foto: Pål Are Lilleheim 

– Totalt er det snakk om rundt 1075 hoved- og bileder. 

Målsettingen med gjennomgangen er naturlig nok å 

gi sikrere navigasjon i ledene, og gjennomgangen skal 

munne ut i en moderniseringsplan. Det vil blant annet bli 

gjort en vurdering av navigasjonsinnretninger som har 

dårlig tilstand – om de skal beholdes, vedlikeholdes eller 

moderniseres, forklarer Rune Midtkandal ved Senter for 

farled, fyr og merker (FFM) i Kystverket. 

Gode verktøyer 

Med nær på 20 000 kilometer med farleder er gjennomgangen 

en omfattende oppgave. Men gode og effektiver 

verktøy, samt bruk av regionenes og fagsenterets kompetanse 

og kapasitet, vil det være hensiktsmessig å foreta 

denne over en periode på tre til fire år. 

– Det er ikke alle ledene som skal gjennomgås fysisk. Alle 

farledene blir gjennomgått ved bruk av nautisk fagsystem, 

som er et godt analyse- og redigeringsverktøy. Spesielt 

trafikkerte og belastede områder, samt områder som 

ansees som risikofylte, eller der det er særskilte behov, vil 

bli gjennomgått fysisk, opplyser Midtkandal. 

Løperen gjennomgått 

I Løperen, farleden inn til Fredrikstad, er det nylig gjennomført 

en gjennomgang. Denne gjennomgangen viser 

hvilket effektivt verktøy det nautiske fagsystemet er – og 

er i praksis en første brikke i det omfattende puslespillet 

som er forestående langs hele kysten. 

Bakgrunnen for gjennomgangen i Løperen er at det har 

vært flere grunnstøtinger i området, samt at det er kommet 

innspill fra losene i området om at det er forbedringspotensial 

i merkingen. 

Korridormerking 

Representanter fra FFM, deriblant Midtkandal, var selv i 

området for å ta en fysisk gjennomgang. Men detaljarbeidet 

er foretatt i nautisk fagsystem, der Jan Erik Dyb 

var delaktig . 

– Gjennomgangen viste at farleden var godt merket, og 

i henhold til internasjonal standard. Likevel fant vi at det 

var forbedringsmuligheter og muligheter for modernisering. 

I stedet for å legge til rette for sektorseilas, blir 

det nå lagt opp til korridormerking. Dette er basert på 

erfaringer, tilbakemeldinger og egne observasjoner fra 

området. I stedet for å merke hindringene, vil vi merke 

leden, forklarer Midtkandal. 

Den omfattende gjennomgangen av hoved- og biledene 

vil bli startet opp på nyåret. Jobben skal organiseres 

som et prosjekt, og i skrivende stund foreligger ikke det 

konkrete oppdraget som skal utarbeides av sjøsikkerhetsavdelingen. 

Men overfor Kystglimt opplyses det at dette 

kommer. 

Fra venstre Jan Erik Dyb, Øyvind Schrøder og Rune 

Midtkandal ved Sentrer for farled, fyr og merker vil være 

sentrale personer når Kystveket skal gå igjennom nær 

20 000 kilometer med farleder de kommende årene. 

Ansvaret for helheten i kartleggingen vil ligge hos FFM, 

mens regionkontorene i Kystverket vil foreta den enkelte 

gjennomgangen av farledene i sitt område. 

Høy prioritet 

Sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen opplyser at prosjektet 

”Farledsgjennomgang” prioriteres høyt. 

– En slik gjennomgang er en forutsetning for å lage en 

god moderniserinsplan for våre navigasjonsinnretninger, 

sier han. 

Han er meget tilfreds med arbeidet som ble gjort i 

Løperen, og sier at dette ble en god gjennomkjøring 

ikke bare for det nautiske fagsystemet, men også for 

det samarbeidet mellom FFM og regionens havne- og 

farvannsavdeling og sjøtrafikkavdeling som dette arbeidet 

er så avhengig av 

– Det er helt nødvendig å trekke på losenes farvannskompetanse 

slik man her har gjort, understreker sjøsikkerhetsdirektøren. 

Illustrasjonen viser et område i Løperen, 

der bildet til venstre viser dataen og 

merkene i et papirkart, mens utsnittet 

til høyre viser data fra nautisk fagsystem 

etter gjennomgang av farleden. 


Illustrasjonsfoto 

AIS gir stor nytteverdi 

Tilbakemeldinger fra brukere viser at det automatiske identifikasjonssystemet AIS er et flittig brukt verktøy 

i det forebyggende arbeidet langs kysten. Hovedredningssentralen er en av brukerne som har stor nytteverdi 

av systemet under sjøgående søk- og redningsaksjoner 

Tekst: Anne Grethe Nilsen, foto: Kystverket 

Det er nesten ikke en eneste hendelse på sjø hvor vi ikke 

benytter oss av AIS. AIS benyttes både til å bestemme 

posisjonen til fartøy i nød og finne fartøy til å bistå under 

aksjoner. Det forenkler også koordineringen av redningsaksjoner, 

sier redningsleder Raymond Prestøy ved Hovedredningssentralen 

i Nord-Norge. 

Ifølge Prestøy er AIS et viktig og tidsbesparende arbeidsverktøy 

under søk og redningsaksjoner. 

─ Vi bruker betydelig mindre tid nå enn før på alarmering og 

koordinering, samtidig som arbeidsbelastningen for oss og 

ressursene blir redusert. De viktige minuttene som vi sparer 

ved å bruke AIS redder liv. Det eneste problemet er at vi 

svært gjerne skulle hatt bedre dekning i vårt ansvarsområde, 

sier Prestøy. 

Ulike bruksområder 

AIS-nettverket består av 40 landbaserte basestasjoner langs 

kysten som mottar automatiske meldinger fra fartøy med 

Med nye kystverket.no har Kystverket endelig fått på plass 

nettsider som etaten kan være bekjent av, og som gir helt 

andre muligheter for å nå ut til våre brukergrupper. Det er 

likevel nå den virkelige jobben begynner. Hvordan skal vi 

sikre at nettsidene er oppdatert, og at de innholder nyttig 

informasjon og tjenester som brukerne etterspør? 

Det er fagfolkene som kjenner brukernes behov best, og vi 

trenger derfor et sterkere samarbeid mellom kommunikasjon 

og fag. 

sanntidsinformasjon om fartøyets posisjon, kurs, fart, og 

identitet. Kystverket drifter systemet og videredistribuerer 

AIS-data til andre offentlige myndigheter via en webbasert 

tjeneste. 

AIS benyttes av ulike aktører i forbindelse med ulike 

myndighetsoppgaver. Også internt i Kystverket benytter 

ulike fagområder systemet aktivt, eksempelvis lostjenesten, 

beredskapsavdelingen, og i tilknytning til transportplanlegging. 

For sjøtrafikksentraltjenesten, som i kombinasjon med 

radar benytter systemet til å overvåke, regulere og bistå 

skipstrafikken i områder med mye risikotrafikk, har AIS også 

stor nytte. 

─ AIS er blitt et uunnværlig verktøy i beredskapssituasjoner 

hvor vi raskt må lokalisere nærliggende ressurser som kan 

bistå fartøy som har problemer, sier trafikksentralsjef Tormod 

Våga ved Kvitsøy trafikksentral. ─ Hverdagen før og etter AIS 

er som natt og dag. Tidligere måtte vi kontakte fartøyene 

direkte for å få detaljert informasjon om fartøyet, mens vi i 

Ressursgruppe 

Det er derfor behov for å få på plass en regional og tverrfaglig 

ressursgruppe. Gruppen skal inneholde deltagere fra alle 

fag og regioner. Disse får opplæring i å skrive og publisere 

på web, og vil fungere som superbrukere/webressurser 

internt i avdelingen/regionen, samt være et bindeledd 

overfor Kommunikasjonsstaben. Målet på sikt er at fagene 

skal kunne røkte egne områder på websidene, og gi innspill 

til forbedringer og videreutvikling. 

At fagfolkene involveres sterkere enn i dag kan gi bedre 

– og mer oppdatert – innhold på kystverket.no, samt at det 

dag finner mesteparten av de opplysningene vi trenger på 

AIS. 

I stadig utvikling 

Men systemet er ikke uten begrensninger. Landbasert AIS har 

en avgrenset rekkevidde på 40-60 nautiske mil, og kupert 

terreng og ustabile værforhold fører til mangelfull dekning 

i enkelte områder. Derfor planlegger Kystverket i 2012 å 

opprette enda flere AIS basestasjoner, spesielt i områder med 

tett trafikk. 

Siden etableringen av det nasjonale AIS-nettverket i 2005, 

har systemet vært i stadig utvikling. Oppskytingen av den 

norske satellitten AISSat-1 i 2010 ga Kystverket tilgang 

på satellittbasert AIS-data som gjør det mulig å observere 

fartøy i havområder. Om kort tid vil også AIS-brukere med 

Android-telefoner kunne laste ned en nylig utviklet AIS 

applikasjon. Tilgangen på applikasjonen vil være søkerbasert 

og brukerbegrenset. 

Etablerer ressursgruppe for kystverket.no 

En tverrfaglig og regional ressursgruppe skal sørge for bedre faglig forankring og mer oppdaterte 

og brukervennlige nettsider. 

Tekst: Sveinung Nedregotten 


enkelte fagområdet blir mer og bedre profilert. En satsing på 

nett vil også kunne føre til færre personlige henvendelser (på 

e-post og telefon m.m.) til den enkelte. 

Oppstartsmøte 

I og med at dette er en ny måte å organisere webarbeidet på 

i Kystverket, må veien bli litt til mens vi går. Men det legges 

opp til to årlige samlinger for gruppen. 

Den første samlingen av ressursgruppen går av stabelen i 

januar i Ålesund.

Aktivt kurs i ledelse 

av aksjoner 

Hvordan lærer vi best mulig opp personell til å kunne delta i ledelsen 

av aksjoner mot akutt forurensning? Dette var hovedspørsmålet da 

Kystverkets beredskapsavdeling skulle planlegge høstens kurs i ledelse 

av aksjoner mot akutt forurensning. 

Tekst/foto: Anne-Ruth Jangaard 

Dette er et tredagerskurs, der de to første dagene har 

vært basert på forelesninger, mens siste dag har vært 

brukt til en spilløvelse. Kurset har fått gode tilbakemeldinger, 

men innspill om at de to første dagene har blitt 

litt stillesittende, samt meget positive evalueringer av spilløvelsen, 

ga grunnlag for å prøve en ny vri. Som kursleder 

for kurset fikk jeg arbeide sammen med en entusiastisk 

og meget dyktig gjeng medarbeidere som la ned et solid 

stykke arbeid i å forberede og gjennomføre kurset etter 

en annen struktur og med til dels andre arbeidsmetoder 

enn tidligere. 

Styrende for innholdet var, som tidligere, læringsmålene 

for kurset slik de er utformet i Læreplanen for opplæring 

i håndtering av akutt forurensning. Denne gangen ble 

imidlertid hele kurset knyttet opp mot et senario som ble 

presentert allerede første dag. Senarioet var en skipskollisjon 

på Sunnmørskysten med etterfølgende oljeutslipp 

som drev i retning av Runde og andre miljøsårbare 

områder. 

Helt fra starten av ble kursdeltakerne delt inn i grupper 

på tvers av tilhørighet til IUA eller andre organisasjoner. 

Gruppene arbeidet sammen gjennom hele kurset og 

hadde ansvar for de ulike funksjonene i staben som ble 

etablert: innsatsledelse, planlegging og miljø, operasjon, 

logistikk, HMS-koordinator, mediehåndtering og 

støttefunksjoner. Hver gruppe hadde en faglig veileder fra 

Kystverkets beredskapsavdeling. Disse veilederne bidro 

også med korte forelesninger. 

Kurset vekslet mellom fellessamlinger og gruppearbeid. 

Fellessamlingene ble brukt til korte forelesninger, stabsmøter 

og faglige spørsmål og innspill fra kursdeltakere og 

veiledere. Deretter ble den videre utviklingen av senarioet 

presentert, og gruppene fikk nye utfordringer å arbeide 

med. Gruppenes arbeid var så grunnlag for stabsmøte og 

samtale i neste fellessamling. 

Undervisningen i mediehåndtering var lagt opp som en 

pressekonferanse som ble planlagt og gjennomført av 

kursdeltakerne, og med elever fra Horten videregående 

skole i rollen som presse. Elevene gjennomførte også 

videointervjuer med innsatsledere og funksjonsledere. Det 

var mye læring i refleksjoner og innspill i den etterfølgende 

fellesamlingen. 

Kurset ble avsluttet med en paneldiskusjon med lederne 

for planlegging- og miljøseksjonen, operasjonsseksjonen 

og logistikkseksjonen i panelet. 

De tjue deltakerne på kurset var i hovedsak personer 

fra ulike interkommunale utvalg mot akutt forurensning 

(IUA), men kurset hadde også deltakere fra privat industri 

og tjenesteleverandører. Deltakerne viste stor iver og 

interesse og bidro til god læring gjennom sitt engasjement. 

Det er ressurskrevende å gjennomføre et kurs på denne 

måten, både når det gjelder forberedelser og gjennomføring, 

men når sentralt personell i den nasjonale 

beredskapen mot akutt forurensning samles til opplæring, 

er det selvsagt vesentlig at læringsutbyttet blir best 

mulig. Vi mener vi er på rett vei, og tilbakemeldingene fra 

deltakerne bekrefter også dette: Det praktiske fokuset, 

mye aktivitet, god veksling mellom teori og praksis og 

gode forelesere og veiledere trekkes spesielt fram. Våre 

egne og deltakernes forbedringspunkter tar vi med oss til 

neste kurs i ledelse av aksjoner våren 2012. Da blir det 

det nyopprettede beredskapssenteret som får ansvar for 

disse kursene. 


Kystverket Rederis nye fartøy, som skal hete OV ”Utvær”, 

skal ligge ved verftet i Riga helt frem mot jul. 

– Den blir liggende der så lenge fordi Fitjar Mekaniske 

ønsker å få mest mulig ferdigstilt ved Riga Shipyard. Så blir 

den slept til Hordaland for ferdigstillelse , forklarer Guttorm 

Tomren, avdelingsleder for fartøysdrift ved Kystverket 

Rederi. 

Han forklarer videre at det akkurat nå er full fart med 

stålarbeid, mens overbygg og bro i skrivende stund ligger 

klar for å løftes på plass. Forberedelser til, og malearbeid 

pågår for fullt på ulike deler av skipet. 

19. mars er satt som dato for overlevering. OV ”Utvær” vil 

så gå til Ålesund, der det vil bli opptrening av mannskap, 

samt montering av en del ekstra utstyr. 


Opna ny los-stasjon i Florø 

I november vart Florø losstasjon offisielt opna. Det er fyrste gong på fleire 

tiår at det blir etablert ein ny losstasjon i Noreg. Førre gang det blei opna 

ein ny losstasjon var på slutten av 80-talet i Sandnessjøen. 

Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen 

– Eg er ein av dei som dagleg er i kontakt med losane 

og får nyte godt av tenesta som nå har kome til Florø. 

Eg opplever at det er stor høgde under taket til å 

diskutere og løfte utfordringar, sa Ronny Kjerpeseth under 

opninga. Kjerpeseth er daglig leiar av speditør- 

firmaet K. Jansen AS som held til i Florø. 

Ein større oppdragsmengde i kombinasjon med eit 

aukande behov knytt til industriutviklinga i området, ligg til 

Florø losstasjon vil på sikt vere fast bemanna med 

seks statslosar, og dekke området frå Ålesund i nord til 

Korsfjorden i sør. 

– Dåp kommer vi tilbake med mer informasjon om senere 

– både tid, sted og gudmor, forklarer Tomren. 

Første av flere 

OV ”Utvær” er det første fartøyet som bygges i henhold 

til Kystverket Rederis fartøysfornyingsplan av 2007. Fitjar 

Mekaniske har opsjon på bygging av enda et fartøy, og 

håpet fra Kystvekets side er at det i snitt blir levert et nytt 

fartøy hvert annet år. 

Dette er også i tråd med innholdet i Nasjonal Transportplan 

2010 – 2019, og omfatter i alt seks nye fartøyer. I statsbudsjettet 

for 2012 ble Kystveket tildelt delvis finansiering 

av et fartøy nummer to. 

grunn for at Kystverket har valt å etablere ein permanent 

losstasjon i Florø. Kystverket har hatt ein midlertidig losstasjon 

i Florø sidan 2008, som har vore bemanna med losar 

frå losstasjonane i Bergen, Viksøy og Fedje. 

I 2007 blei det registrert over 840 losoppdrag i virkeområdet 

til den midlertidige losstasjonen. Dette talet auka til om 

lag 1100 oppdrag i 2010. Tal registrert så langt i år tydar 

på ei ytterligare trafikkauking i 2011. 

Etableringa av Florø losstasjon vil redusere ventetida på 

los og bidra til å auke servicegraden til skipstrafikken i 

området, samstundes som ressursane til lostenesta kan bli 

brukt meir effektivt. 

OV ”Utvær” tar form 

Kystverkets nye fartøy er planlagt overlevert i mars. 

Tekst/foto: Pål Are Lilleheim/Einar Husøy 

Justerer kvalitetssystemet 

I forbindelse med innføring av OV ”Utvær” vil Kystverket 

Rederi i 2012 justere sitt eksisterende kvalitetssystem, slik 

at dette er i overensstemmelse med ISM-koden. Dette vil 

bare være en del av de krav som OV ”Utvær” vil oppfylle, 

både med hensyn til eksisterende miljøkrav, og kommende 

miljøkrav. 

– OV ”Utvær” vil markere et skille for Kystverket for hvilke 

bidrag vi kan gi, hvordan vi utfører de forskjellige oppdragene 

og hvor sikker og miljøvennlig denne utførelsen er, 

fastslår Tomren.

15 års bistandssamarbeid 

i Vietnam avsluttet 

Etter 15 år med bistandssamarbeid ble prosjektet ”Development of management Systems on 

Dafety, working Environment and Environment Pollution Control in the Vietnamese Petroleum 

Industry” avsluttet med en erfaringskonferanse 21. – 22. november i DaNang i Vietnam. 

– Prosjektet startet som et felles NORAD prosjekt mellom 

Oljedirektoratet og SFT. Som følge av endringer i 

direktoratsstrukturen i Norge avsluttet prosjektet som et 

samarbeidsprosjekt mellom Petroleumstilsynet, Klima- og 

forurensningsdirektoratet og Kystverket, forteller Ole Kristian 

Bjerkemo, som har vært med i prosjektet fra starten. 

Prosjektet har vært inndelt i tre faser med klare målsetninger 

for hver fase. 

– Kystverkets deltakelse i prosjektet har vært innen 

oljevernberedskap. Prosjektet har omfattet oppbygging 

av oljevernberedskapen i det sydlige Vietnam. Gjennom 

oljeverndelen av prosjektet har det blitt utviklet en 

Sveinung Nedregotten (prosjektleder), sammen med 

Tomasz Rakoczy fra leverandøren Making Waves, og Anne 

Grethe Nilsen fra kommunikasjonsstaben i forbindelse med 

testing av de nye nettsidene hos leverandøren. 

første oljevernberedskapsplan for statsoljeselskapet 

Petrovietnam som de senere har videreutviklet basert på 

kunnskap som er opparbeidet, opplyser Bjerkemo. 

Denne beredskapsplanen er basert på risikovurderinger 

og andre underlagsdokumenter utviklet i prosjektet. I 

tillegg til selve beredskapsplanen er det gjennomført 

en rekke opplærings- og øvelsesaktiviteter i Norge og 

Vietnam. Det er utviklet veiledninger for strandaksjoner 

og håndtering av oljeholdig avfall. En har også laget 

elektroniske sårbarhetskart, metoder for analyse av olje 

og modell for drivbaneberegninger som alle er viktige 

verktøy ved eventuelle oljevernaksjoner. 

– I forbindelse med erfaringskonferansen ble det fremlagt 

en oversikt over de resultatene som er oppnådd. Fra 

Vietnamesisk side ble samarbeidet fremhevet som veldig 

godt og at landet hadde hatt stor nytte av prosjektet, 

forteller Bjerkemo, som roser det arbeidet som vietnameserne 

selv har gjort gjennom prosjektet. 

– De har kommet et langt stykke på veien for å få en god 

oljevernberedskap og vil nå være fullt ut kompetente til å 

videreutvikle beredskapen selv, sier han. 


Kvitsøy sjøtrafikksentral. 

Et kvantesprang 

for økt sikkerhet til sjøs 

Sjøtrafikksentraltjenesten har en kort historie i Norge, med den første sentralen satt i drift i Brevik ved innseilingen 

til industriområdet i Grenland i 1978. Før opprettelsen av sjøtrafikksentralen i Brevik var ulykkesfrekvensen i dette 

området økende, selv med losplikt, fyr og omfattende merking. Utviklingen var en utløsende årsak for å få 

opprettet sjøtrafikksentralen, og med denne ble antall ulykker betydelig redusert 

Tekst: Eirik Gurandsrud, Tungenes fyr/Kystverkmusea | Foto: Kystverket 

I dag er det etablert fem sjøtrafikksentraler i Norge: 

Brevik, Fedje, Horten, Kvitsøy og Vardø. Disse leverer 

hovedsak trafikkregulering, informasjonstjeneste og 

navigasjonsassistanse til sjøfarende som er innenfor 

sentralenes virkeområder. 

Den vestlige verden har i hele etterkrigstiden (1945-) hatt 

et økende materielt- og energiforbruk. Dette har ført til 

en stor økning i skipsfarten, og i dag fraktes 80 prosent 

av alle varer sjøveien. Men skipsfarten er en potensiell 

miljøtrussel, noe som ble spesielt tydelig en vinternatt i 

1989, når det amerikanske tankskipet ”Exxon Valdez” 

gikk på grunn om lag fire mil utenfor oljehavnen Valdez 

i Alaska. 

Skipet var på vei til California, fullastet med olje. Nærmere 

33 000 tonn olje lakk ut i Prince William-sundet, og 

sterk vind og høy sjø spredte utslippet over store områder. 

I løpet av tre måneder var en 1100-1200 kilometer lang 

strandlinje rammet av oljesøl. Dette tilsvarer strekningen 

Stavanger-Brønnøysund. 

Området der Exxon Valdez grunnstøtte hadde siden 1977 

vært underlagt et trafikkseparasjonssystem og bestemte 

seilingsregler. Farvannet var likevel ikke underlagt noen 

spesiell kontroll. En rapport utarbeidet i etterkant av 

Exxon Valdez-ulykken av The Alaska oil spill commi- 


sion vektla blant annet et strengere kontrollsystem for 

risikotransport til sjøs. Et av tiltakene som ble foreslått var 

tvungen trafikkontroll i områder der skip med risikolast 

ferdes. 

Norske reaksjoner 

Exxon Valdez fikk globale konsekvenser og bevisstgjorde 

myndigheter over hele verden om betydningen av å sikre 

sjøveien. Samme år som Exxon Valdez forliste, gikk det 

brasilianske bulkskipet ”Mercantil Marica” på grunn 

på Storsvalene i Solund i Sogn og Fjordane. 420 tonn 

bunkersolje lakk ut fra skipet og skadet en 30 kilometer 

lang strandlinje. Ulykken var med på å bekrefte behovet 

for bedre sikring av risikotransport til langs norskekysten. 

Året etter utkom rapporten ”Miljøsikkerhet i innseilingsleder” 

forfattet av en arbeidsgruppe bestående av 

representanter fra Direktoratet for Brann- og eksplosjonsvern, 

Norges sjøkartverk, Forsvarets overkommando, 

Kystdirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Direktoratet for 

arbeidstilsynet, Statens Forurensingstilsyn og Næringsdepartementet. 

Exxon Valdez-ulykken ble spesielt belyst i 

denne rapporten. Arbeidsgruppens mandat var å foreslå 

iverksettelse av tiltak for å styrke den miljømessige sikkerheten 

ved innseilingsledene til olje- og kjemikaliebaserte 

industrianlegg, herunder havne- og farvannstiltak, 

skipstekniske tiltak, organisering og rutiner om bord og 

i rederiene, samt beredskapstiltak om bord og i land. 

Arbeidsgruppen skulle også konsentrere seg om spesielle 

risikoområder. Retningslinjene fra rapporten til the Alaska 

oil spill commision skulle i følge arbeidsgruppen danne 

basis for ”den norske holdningen til miljøsikkerhet”. 

Innseilingsområdene Fredrikstad og Sarpsborg, Oslo og 

Slagenstangen, Grenlandsområdet, Risavika og Kårstø 

(Rogalandsområdet), samt Sture og Mongstad ble vurdert 

av arbeidsgruppen som spesielt miljøutsatte i forhold 

til trafikkmønster, type og mengde last, og bosetning. I 

rapporten ble det foreslått en rekke tiltak for å forhindre 

ulykker i de spesielt utsatte områdene. Blant tiltakene var 

opprettelse av sjøsjøtrafikksentraler. 

Sjøtrafikksentralenes forebyggende rolle 

Grunnlaget for opprettelsen av de norske sjøtrafikksentralene 

var å sikre risikotransport til og fra olje- og 

kjemikalieanlegg, for å unngå miljøødeleggelser. 

I Rogaland foreslo arbeidsgruppen å etablere en sjøtrafikksentral 

på Kvitsøy med ansvarsområde fra Åna-Sira 

i sør til Ryvarden i nord. Den endelige avgjørelsen kom i 

statsbudsjettet for 1997, og 1. januar 2003 ble Kvitsøy 

sjøtrafikksentral operativ.

Skipstrafikken innenfor ansvarsområdet til sjøtrafikksentralen 

har vært jevnt stigende siden oppstarten i 2003, og 

2/3 av trafikken er knyttet til gassbehandlingsanlegget på 

Kårstø. Fra 2007 til 2010 registrerte Kvitsøy sjøsjøtrafikksentral 

i overkant av 100.000 skipsbevegelser hvert år. 

Ifølge sjøtrafikksentralsjef Tormod Våga skjer det årlig 

mellom 10-14 alvorlige hendelser og nestenulykker i 

Rogalandsfarvannet. Av disse er 3-4 ulykker. I 2010 grep 

trafikklederne inn i skipstrafikken i underkant av 300 

ganger hver måned for å avklare trafikksituasjoner. Dette 

innebærer blant annet korrigering av kurs og hastighet 

for å unngå risikable situasjoner. 

I kost-/nytteanalysene som ble utarbeidet før etablering 

av sjøtrafikksentralene, blir betydningen av en sjøtrafikksentral 

tallfestet i forhold til nedgang i ulykker, med 

tilhørende samfunnsmessige kostnadsreduksjoner. En 

sjøtrafikksentral for Rogaland ble beregnet å ha en årlig 

ulykkesreduserende effekt på mellom 10 og 30 prosent 

i områdene som skulle inngå i sjøtrafikksentralens 

ansvarsområde. 

Sjøfartsdirektoratet ulykkesstatistikk fra perioden 1981- 

2002 viser at det var gjennomsnittlig 12,9 skipsulykker 

årlig i området fra Jærens rev i Sør-Rogaland til Sletta i 

Sør-Hordaland. I årene 2003 til 2010 skjedde det gjennomsnittlig 

7,5 skipsulykker pr. år. Dette innebærer en 

reduksjon på 42 prosent i antall årlige skipsulykker i dette 

området etter at Kvitsøy VTS ble satt i drift. 

Disse ulykkene er hovedsakelig kollisjoner og grunn- 

støtinger. 

Kvitsøy sjøtrafikksentral har vært operativ i åtte år, men 

det er likevel for tidlig å trekke sikre konklusjoner om 

effekten av sentralen. Det er også verdt å merke seg at 

de lave ulykkestallene fra 2003 og 2004 er en del av en 

trend som begynte i 2001. Det kan derfor være andre 

faktorer enn sjøtrafikksentralen som har bidratt til ulykkesreduksjon 

i dette området. En foreløpig konklusjon er 

uansett at Kvitsøy sjøtrafikksentral bidrar til færre ulykker 

og er mer effektiv enn den forutgående kost-/nytteanalysen 

forespeilet. 

FAKTA 

• Sjøtrafikksentraltjenesten jobber for å redusere 

risikoen for skipsulykker og bidra til effektiv 

trafikkavvikling. 

• Sjøtrafikksentralene mottar signaler fra radarer 

som dekker sine respektive virkeområder. 

Signalene tolkes inn i et radarbilde, som 

i kombinasjon med skipsidentifikasjonssystemet 

AIS viser et helhetlig trafikkbilde. 

• Alle skip som er underlagt forskrifter gjeldende 

for sjøtrafikksentralens virkeområde, må ha 

tillatelse fra sentralen for å benytte farvannet, 

og har kontinuerlig lytteplikt på sjøtrafikksentralens 

VHF radiosamband (Very High 

Frequency). 

Eirik Gurandsrud er lektor med mastergrad fra 

historie fra Høgskolen i Bergen/Universitetet 

i Bergen. Han ble i 2009 ansatt som 

avdelingsleder ved Kystverkets etatsmuseum 

ved Jærmuseet Tungenes fyr. Avdelingen 

er en del av Kystverkets etatsmuseum, 

Kystverkmusea. En av hovedoppgavene 

for Tungenes fyr i etatsmuseet er å 

dokumentere historien til den norske 

los- og sjøtrafikksentraltjenesten. 

”I tillegg har vi en viktig funksjon i det at vi oppdager fartøy som får problemer, spesielt maskinproblemer, der vi tilkaller og 

pålegger taubåtassistanse. Det at vi kan pålegge assistanse er en forbedring i forhold til før, da det var opp til skipperen om han 

ville ha assistanse. Da ville de gjerne vente litt, og det viste seg ofte å være litt for lenge.” 

– Sjøtrafikksentralsjef Tormod Våga, Kvitsøy sjøtrafikksentral. 

Brevik sjøtrafikksentral er Kystverkets 

eldste og har bistått trafikken i 

Grenlands-området i over 30 år. 


Har kartlagt status for fiskerihamner 

Fiskeridirektoratet og Kystverket har gjennomført ei kartlegging av dei statlege fiskerihamnene, 

med tanke på Kystverket si avhending av fiskerihamner som ikkje lenger er næringsaktive. 

Kartlegginga er gjort i perioden juni–november i år. 

Tekst/foto: Olav Helge Matvik 

Arbeidet er gjort etter initiativ frå Kystverket, som 

forvaltar dei om lag 600 statlege fiskerihamnene i landet. 

Mange av desse statlege fiskerihamnene er i dag ikkjenæringsaktive. 

Gjennom statsbudsjetta dei siste åra har 

Kystverket difor hatt i oppdrag å utføre ei avhending eller 

overføring av slike ikkje-næringsaktive fiskerihamner til 

nye formål. 

– Ved å avhende hamner som ikkje lenger er viktige for 

fiskerinæringa, frigjer Kystverket kapasitet og ressursar 

til forvaltinga av dei fiskerihamnene som er aktive, fortel 

avdelingsdirektør Vigdis T. Bye i Kystverkets kystforvaltningsavdeling, 

som trur ei statusendring kan vere positivt 

for mange hamner. 

– Fiskerihamnstatusen legg sterke band på bruken – då 

er det først og fremst fiskeriinteressene som skal sikrast. 

Annan bruk skjer berre på midlertidig basis. Ei avhending 

eller overføring til ny bruk kan derfor føre til ei vitalisering, 

i form av nye moglegheiter der bandlegginga har 

vore til hinder for utvikling, seier Bye. 


Heilskapeleg vurdering 

– Samarbeidet mellom Kystverket og Fiskeridirektoratet 

har sikra ei heilskapeleg vurdering av fiskeriinteressene 

i fiskerihamnene. Kystverket utarbeidde først eit forslag 

med fylkesvis og kommunevis oversikt over statlege 

fiskerihamner, der ei førebels vurdering av næringsaktiviteten 

var gjort. Vurderingane var då basert på Kystverkets 

eigen kunnskap om aktiviteten i hamnene, og dels også 

på konklusjonar som tidlegare var gjort i samråd med 

Fiskeridirektoratet, opplyser ho. 

Fiskeridirektoratet har no gjort ei nærare vurdering 

av næringsaktiviteten. I vurderinga har ein også sett 

på totaliteten av hamnene i området, slik at ein sikrar 

mottaksmoglegheiter og fiskerihamner i rimeleg omfang 

innanfor det enkelte fylke/region. 

Klassifiseringa av den enkelte hamn er avklart med lokale 

fiskarlag og kystfiskarlag, samt med Norges Fiskarlag og 

Norges Kystfiskarlag sentralt. 

Kystverket Vest kartla nylig flere blåskjellanlegg i Rogaland 

som er synlig preget av mangel på tilsyn og vedlikehold. 

Fiskefarty på Røst 

(Illustrasjonsbilete) 

Den vidare prosessen 

– Vi vil no gå gjennom innspela frå Fiskeridirektoratet, og 

sjå desse i samanheng med førebelse vurderingar som 

regionkontora til Kystverket allereie har føreteke. Det ligg 

an til at minst 200 hamner vil bli vurdert som ikkje lenger 

næringsaktive eller naudsynte for fiskeriinteresse. Men 

det er ikkje dermed sagt at desse fiskerihamnene vil bli 

avhenda, understrekar Bye. 

Fiskeridirektoratet sine vurderingar inngår i grunnlagsmaterialet 

for den vidare prosessen med å utarbeide ein 

strategi for avhending av ikkje-næringsaktive fiskerihamner. 

Om ei fiskerihamn etter kvart vert avhenda, vil bli 

avgjort gjennom ei totalvurdering som vert gjort for kvar 

enkelt hamn. 

Med andre ord; sjølv om ei fiskerihamn vert vurdert som 

at den ”kan avhendast”, betyr ikkje det at den skal 

avhendast. 

Vil fjerne forlatte blåskjellanlegg 

Kystverket Vest, Fiskeridirektoratet region sør og Fiskeridirektoratet 

region Vest planlegger en opprydningsaksjon neste år for å fjerne 

forlatte blåskjellanlegg som utgjør en risiko for skipsfarten. 

Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen/Johan Sørensen 

Under et felles kontaktmøte i Haugesund i november viste 

Kystverket Vest til flere konkursrammede og forlatte blåskjellanlegg 

i Rogaland, som står i fare for å havarere på grunn av 

manglende vedlikehold. 

Det er viktig at vi har fokus på anleggene som utgjør en 

risiko for trygg ferdsel, og det vi i fellesskap med Fiskeridirektoratet 

kan gjøre for å løse dette problemet, sier avdelingssjef 

Knut Stenevik i Plan- og kystforvaltningsavdelingen i 

Kystverket Vest. 

I 2012 planlegger Fiskeridirektoratet i samarbeid med 

Kystverket Vest å gjennomføre en oppryddingsaksjon på 

konkursrammede blåskjellanlegg i Rogaland. På sikt kan det 

også bli aktuelt å utføre en tilsvarende oppryddingsaksjon 

ved anlegg i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Medarbeidarane har svart! 

846 Kystverktilsette (79 %) har svart på medarbeidarundersøkinga. 

På ein skala frå 1 til 6 har vi teke stilling til 58 påstandar om arbeidsoppgåver, 

arbeidsmiljø og leiarskap i Kystverket. No er resultata sendt 

ut til leiarane. Det er viktig at vi alle tek tak i resultata og følgjer dei opp, 

seier Kystdirektøren. 

Tekst: Anne Berit Støyva Emblem 

Framleis gode score på nære forhold 

I målinga av nære forhold er resultata ganske like frå 2009 

(fokusområde 1-3). Vi trivast framleis svært godt med 

arbeidsoppgåver og kollegaer! Vi gjev kvarandre støtte og 

hjelp, viser kvarandre respekt, vi veit kva som er venta av 

oss, vi opplever arbeidet som meiningsfylt, vi synest framleis 

at vi yt god service og meiner at dei fysiske arbeidsforholda 

generelt sett er tilfredstillande. På alle desse områda scorar 

vi i gjennomsnitt mellom 4,7 og 5. Men sjølv om vi framleis 

scorar høgt på desse områda, har vi likevel gått litt tilbake på 

dei fleste påstandane. 

Næraste leiarskap er som før 

Synet på næraste leiar er om lag det same som i 2009, men 

også her går vi litt tilbake på alle score. Vi meiner framleis 

næraste leiar er lojal mot fatta avgjerder (4,8). Dernest scorar 

leiarane godt på delegering (4,5), interesse for tilsette sitt 

ve og vel (4,5) og tilrettelegging for å kombinere yrkesliv 

og privatliv (4,6). Leiarane scorar lågast på tilbakemelding, 

motivering, konflikthandtering, endring og utvikling – her 

ligg scora mellom 3,8 og 4. 

Lunkent inntrykk av øvre leiarskap 

Inntrykket av leiarskapet i eiga driftseining ligg midt på treet 

med eit score på 3,7. Det er litt betre enn medarbeidarane 

sitt inntrykk av øvste leiarskap i Kystverket. 

Driftseiningsleiinga vart for første gong målt i år. Øvste leiing 

vart også målt i 2009 – medarbeidarane sitt inntrykk har 

gått ned frå 3,9 til 3,5 på dei to åra. 

– Tilsette har gjeve Kystverket som heilskap og øvste leiing 

lågare score i år enn i 2009. Eg er ikkje nøgd med resultat 

på 3,5, vi tek tilbakemeldingane til leiinga på alvor, seier 

Kystdirektøren. 

Score på påstandane om mål, profesjonalitet, strategi, 

endring, samarbeid og avgjerder i Kystverket har også gått 

tilbake frå 4,1 til 3,8. Påstanden om avgjerdsprosessane i 

Kystverket ligg lågast med eit score på 2,95. 

Oppfølging lokalt og sentralt 

Medarbeidarundersøkinga er ei temperaturmåling på 

arbeidsmiljø, medarbeidarskap og leiarskap. Alle leiarar 

med personalansvar har fått dei anonyme resultata for si 

eining, og skal no presentere og diskutere desse med eigne 

medarbeidarar. Det er utarbeida ein rettleiar for oppføljinga 

som kvar leiar har fått. Både leiarane i regionane, i rederiet, i 

hovudkontoret og Kystdirektørens leiargruppe tek 

oppføljingsarbeidet vidare på nyåret. 

SJU FOKUSOMRÅDE: 2011 2009 

Endring 

2009-2011 

1. Arbeidssituasjon og arbeidsoppgåver 4,54 4,56 - 0,02 

2. Næraste eining (arbeidsmiljø, kollegaer) 4,56 4,64 - 0,08 

3. Fysiske arbeidsforhold, utstyr og instruksjonar 4,36 4,46 - 0,10 

4. Næraste leiar 4,16 4,28 - 0,12 

5. Leiarskap i driftseininga (3,74) --- (nytt i 2011) 

6. Øvste leiarskap i Kystverket (inntrykk av) 3,55 3,94 - 0,39 

7. Kystverket som heilskap (inntrykk av) 3,84 4,15 - 0,31 

Samla resultat heile Kystverket 4,17 4,34 - 0,17 

AIS-merking kan 

sikre anlegg til sjøs 

For operasjoner ved anlegg til sjøs 

trengs det tiltak og effektive rutiner 

for å unngå uhell. Merking av anlegg 

med bruk av AIS, og bruk av dynamisk 

posisjonering av fartøy kan tas i bruk 

for å unngå påkjørsel og rømming. 

Tekst/foto: Pål Are Lilleheim/Eksportutvalget for fisk 

Dette er et av tiltakene som er beskrevet i DINO-prosjektet. 

DINO skal avsluttes i løpet av inneværende år, og det skal 

være en demonstrasjon av prosjektet i løpet av desember. 

Målet til prosjektet har vært å utvikle og demonstrere 

dynamiske beslytningsstøttesystemer for væravhengige, 

krevende kystnære maritime operasjoner. 

Havbruksanlegg vokser stadig, og blir lagt lengre ut i 

åpent farvann enn tidligere. Det planlegges blant annet 

gigantanlegg. Dette stiller større krav til sikkerheten, blant 

annet ved forsvarlig merking. Slike store anlegg gjør det 

også aktuelt for Kystverket å bistå med endring/justering 

av eksisterende merking. Dette er også omtalt i prosjektet 

iKyst (se egen sak). 

I DINO-prosjektet er det med partnere fra både næring, 

forskningsinstitusjoner og statlige etater. Kystverkets 

deltagelse, ved Senter for farled, fyr og merker, er knyttet 

til etatens mål og strategier, der sikkerhet og sikker ferdsel 

langs kysten må anses som de viktigste. 

Partnere i DINO – 

med roller 

• Kystverket - Forvaltning og overvåking av 

farleder og sjøtransport 

• Kongsberg Seatex AS - Leverandør av AIS 

og sensorer for dynamisk posisjonering 

• SINTEF Fiskeri og havbruk AS 

Prognosemodeller for lokale seilingsforhold 

• Jeppesen Marine - Leverandør av sjøkart 

og værtjenester på kart 

• TelCage AS 

• Semekor AS - Generell kompetanse på 

risikovurdering i kystsonen 

• Fiskeridirektoratet region Trøndelag 

Forvaltning og overvåking av oppdrettsnæringen 


Fag & Fjes 

Simen Slotta er fagansvarleg for GIS ved Geodatatenesta, 

og ein av pådrivarane i utviklinga av denne tenesta som 

kanskje ikkje alle veit kva er. 

– Geodatatenesta er Kystverket si fellesteneste for å ivareta 

fellesoppgåver knytt til geodata, som etaten har. Det inneber 

mellom anna ansvar for drift, kursing og vidareutvikling 

av Kystinfo, men også mykje meir, fortel Slotta, og ramsar 

opp; utarbeiding av standardar og spesifikasjonar for geodata 

i Kystverket, deltaking i Norge digitalt på Kystverket 

og FKD sine vegner, kartproduksjon og geodatafagleg 

bistand i interne prosjekt. 

– I tillegg implementerer Geodatatenesta i desse dagar 

ei forvaltingsløysing for Kystverket sine felles geodata. 

Dette er eit særs framtidsretta system for forvalting av 

geografisk informasjon. I tillegg til ei databaseløysing har 

den komponentar for å kvalitetssikre, dokumentere og 

”spreie” dataa ved hjelp av standardiserte karttenester. 

Dessutan vil løysinga etter kvart by på applikasjonar for 

såkalla ”distribuert forvalting”, som inneber at Kystinfo vil 

vere aktuell å nytte som forvaltingsklient for den enkelte 

fagavdelinga som har eit definert eigarskap til geodata, 

forklarer Slotta. 

Kartløysinga Kystinfo har mange i etaten kjennskap til. 

Geodatatenesta utviklar stadig ny funksjonalitet i den, 

etter ønskjer frå dei ulike fagavdelingane. 

– I tillegg til å vere eit nyttig verkty internt, vert kartløysinga 

i aukande grad også nytta eksternt. ”Besøksstatistikk” 

for enkelte månader i 2011 viser at kartløysinga på 

det meste har hatt over 2 millionar kartvisningar, fortel 

Slotta. 

Fag: Kystverkets geodatateneste 

Fjes: Simen Slotta 

Kart-informatøren 

Svært mange, både i og utanfor Kystverket, har nytta seg av Kystinfo 

– Kystverket si digitale kartteneste – som kanskje er det synlegaste 

resultatet av arbeidet som vert gjort ved Geodatatenesta. 

Tekst/foto: Olav Helge Matvik 


I 2009 var det totale antalet kartvisningar 7 771 278. 

I 2010 auka det til 13 155 968, som er ein auke på 70 

prosent. Dei foreløpige tala for 2011 viser at auken held 

fram i nesten same tempo (frå 13 155 968 til om lag 20 

000 000 kartvisningar). 

– Statistikken viser at Kystinfo er ein av dei mest nytta 

offentlege kartløysingane i landet, truleg er det berre 

Statens kartverk si eiga kartløysing som slår oss. Det 

er gledeleg. Det viser at Kystverket er ein synleg etat i 

samfunnet, meiner Slotta. 

Han trekk også fram den viktige funksjonen Kystinfo har 

under aksjonar. Til dømes hadde Kystinfo i løpet av den 

første veka av ”Godafoss”-aksjonen vitjing frå 8042 unike 

IP-ar frå 41 land. 

– Kystinfo er eit viktig støtteverkty for Beredskapsavdelinga, 

både under øvingar og aksjonar. Vi har blant anna 

tilrettelagt slik at Beredskapsavdelinga og andre med 

som er tildelt naudsynte rettar (f.eks. IUA-er) kan laste 

opp overvakingsbilete, registrere oljeflak i drift, oljepåslag, 

utlegging av lenser og liknande. All denne informasjonen 

vert umiddelbart tilgjengeleg i Kystinfo, hovudsakleg også 

for publikum. Under ”Godafoss”-aksjonen etablerte vi 

dessutan ein eigen ”aksjons-AIS” der berre fartya som var 

del av aksjonen var synlege i kartet. Geodatatenesta hjelper 

Beredskapsavdelinga fortløpande, og arbeider i desse 

dagar med å etablere eit meir standardisert opplegg for 

korleis Kystinfo, og andre kartbaserte verkty (handheldne 

einingar) skal nyttast i samband med operativt beredskapsarbeid, 

avsluttar Slotta. 

Fjeset 

Simen Slotta 

Har vore tilsett i Kystverket i om lag 3,5 år. Er 

utdanna innan miljøfag og GIS (Geografiske 

informasjonssystem). Er no seniorrådgivar/ 

fagansvarleg for GIS ved Geodatatenesta, som 

er ein del av TPU-avdelinga i Kystverket Sørøst. 

Tidlegare arbeidserfaring før Kystverket: tre år i 

privat verksemd og eitt år i Statens kartverk – og 

begge stader arbeidde han med GIS/geodata. 

Faget 

Geodata 

Geodata er data om objekt, hendingar og forhold 

der posisjonen (stad på jorda) er ein vesentleg 

del av informasjonen. Gode geodata, der dataa er 

dokumentert, oppdatert og effektivt tilgjengeleggjort 

for dei rette brukarane, representerer ein stor verdi. 

Store delar av Kystverkets ansvarsområde har på 

ulike vis eit geografisk tilsnitt, og gjer bruk av 

til dels store mengder informasjon knytt til ein 

geografisk lokasjon (geodata). Bruken spenner 

frå posisjoneringsdata i sanntid til geodata 

som vert nytta i det meir langsiktige plan- og 

utgreiingsarbeidet.

Geo-tagget maritimt kulturlandskap 

Kan bli løsningen for å registrere, dokumentere og formidle helheten i det maritime kulturlandskapet. 

Tekst: Ingvild Kragset 

Norges kyst er lang – drøye 100 000 km innberegnet 

fjorder, øyer, holmer og skjær. Kystverket har navigasjonsinstallasjoner 

som sikrer en sikker sjøverts ferdsel langs 

det meste av denne kysten. I tillegg finnes fiskerihavner, 

fortøyningsringer og andre spor av Kystverkets aktivitet. 

Kystverkets installasjoner er viktige elementer i det 

maritime kulturlandskapet. Flere av installasjonene bør 

vernes for ettertiden. 

Men det er vanskelig og lite ønskelig bare å verne 

enkeltobjekter spredt langs kysten. Derfor har Kystverket 

i sin Landsverneplan for maritim infrastruktur pekt ut fem 

representative områder – ett i hver Kystverksregion – med 

helhetlige miljøer, hvor de fleste kystverksinstallasjonene 

er representert. Poenget med å utpeke representative 

områder er å fokusere på hvordan enkeltobjektene er 

deler av en større helhet. 

De representative områdene er Lindesnes, Utsira, Flåværleia, 

Lofoten og Senjas ytterside. 

Kystverket er i startfasen med å finne frem til gode måter 

å dokumentere, bevare og formidle kystkulturen i de 

representative områdene på. I den forbindelse støtter 

iKyst: Skal sørge for plass til alle 

Denne måneden avsluttes det treårige forskningsprosjektet Integrert Kystforvaltning (iKyst), som har hatt som mål 

å utvikle kunnskap og metoder til bruk for helhetlig planlegging, forvaltning og næringsutvikling i kystsonen. 

Tekst: Pål Are Lilleheim 

På et informasjonsmøte i høst presenterte Norvald 

Nesse fra Senter for farled, fyr og merker prosjektet ved 

Kystverkets regionkontor i Ålesund. Han fortalte om et 

prosjekt som har som primærmål å utvikle en dynamisk 

”best practices modell” for planlegging og forvaltning 

og støttesystemer, og verktøy for en bærekraftig og 

fornuftig bruk av kystområdene i Norge for alle relevante 

interessenter. 

Kystverket et pilotprosjekt som Lindesnes fyrmuseum 

står for. 

Prosjektet går ut på å registrere, dokumentere og formidle 

helheten i det maritime kulturlandskapet omkring 

Lindesnes ved hjelp av geo-tagging (digital stedfesting av 

informasjon i form av bilde, film eller annen type media) 

og kartbasert formidling på nett. 

Det maritime kulturlandskapet omkring Lindesnes 

innbefatter fyrstasjoner, fyrlykter, sjømerker, havner, leder, 

losvirksomhet, m.m. Det skal lages 10 korte filmer som 

skal ”tagges” til utvalgte kystkulturobjekter. 

Gjennom prosjektet skal turister, reisende, skoleelever, 

museer, bibliotek og andre interesserte gis en rikere 

opplevelse og forståelse av historie og nåtid rundt 

Norges sydspiss. 

Den formidlingsformen som utvikles gjennom prosjektet, 

kan vurderes for bruk i Kystverkets andre representative 

områder. Det skal også legges til at digital formidling er 

et satsningsområde for direktoratsgruppen for kystkultur. 

Direktoratsgruppen består, foruten av Kystverket, av 

Fiskeridirektoratet, Norsk kulturråd og Riksantikvaren. 

Utfordringen er i første rekke at det stadig er flere 

aktører som har aktiviteter knyttet til kystsonen og 

tilstøtende farvann. I Norge konkurrerer aktiviteter som 

turisme og rekreasjon, miljøvern, akvakultur og annen 

industriell aktivitet med tradisjonell bruk av arealer og 

ressurser. 

Lindesnes kullbluss 

Norvald Nesse orienterte 

kystverkansatte om iKyst i høst . 

I prosjektet, der Kystverket har vært en av seks samarbeidspartnere 

– i tillegg til 11 forskningsinstitusjoner, 

er områdene i og ved Trøndelagskysten, Vestfjorden og 

Altafjorden spesielt studert. Ambisjonene er å forebygge, 

og å dempe konflikter knyttet til areal- og ressursbruken 

i kyst-Norge. 

Prosjektet iKyst avsluttes i desember, og en rapport skal 

være klar i løpet av våren neste år. 


..har Ordet: 

Bill mrk: Juss søker venner! 

Kan ikke du sjekke ut jussen i dette? Et ikke ukjent spørsmål for en jurist i offentlig sektor. Og spørsmålet kommer 

gjerne helt på slutten av en lang prosess hvor de mest intrikate og innviklede faglige problemstillinger er effektivt 

ryddet av veien. Men så var det den jussen da… 

Tekst/Foto: Henning Osnes Teigene/Olav Helge Matvik 

Ofte blir den fremstilt som et effektivt hinder for gode 

faglige løsninger som har de aller beste intensjoner for 

øye. Ja, det kan vel skje det også. Og det er en mening 

med det. Mer om det senere. 

Først vil jeg prøver å selge inn at perspektivet slett ikke 

trenger å være slik. Bli venn med jussen. Og gjerne med 

en jurist... Det ligger mange fordeler klare og venter på 

den som tør ta steget ut, og gjøre dette kvantespranget. 

Jussen er nemlig vår beste venn dersom vi evner å bruke 

den som det redskapet for samfunnsstyring som den er. 

Ja, forvaltningsretten setter en rekke skranker for utøving 

av offentlig myndighet. Vi skal ikke være inhabile, vi har 

taushetsplikt, veiledningsplikt, utredningsplikt og informasjonsplikt. 

Vi må forhåndsvarsle, begrunne og være 

skriftlige. Og ikke minst, vi må ha hjemmel. 

En tidligere kollega av meg kunne fortelle om en skrekkartet 

opplevelse hun hadde som fersk byråkrat, rett ut 

fra biologien ved Universitetet i Bergen. Det var funnet 

toxiner i kamskjell (pecten maximus, for de særlig interesserte). 

Min tidligere kollega gjorde det eneste rette og 

foreslo en forskriftsbestemmelse som la ned forbud mot å 

høste kamskjell i det berørte området. Faglig sett selvsagt 

en veldig god løsning for å hindre at folk skulle få i seg 

skadelige toxiner. Alt vel så langt, helt til departementet 

spurte etter hjemmelen. Hva het han, spurte hun? Legalitetsprinsippet, 

svarte han. Ja, det var den jussen da. 


Eksempelet er forhåpentligvis ikke representativt for 

Kystverket, men det tjener til å illustrere et par poenger 

som jeg mener er viktige å ta med seg. Likt med mitt tidligere 

arbeidssted, Mattilsynet, er Kystverket en etat full av 

kompetente og faglig sterke byråkrater. Og for å få ut det 

fulle potensialet som ligger i vår faglige styrke må vi, som 

et forvaltningsorgan, være venn med jussen. 

Det er her din gode venn juristen kommer inn i bildet. 

Forvaltningsretten handler ikke bare om skranker, men 

også om muligheter. Vi kan lage forskrifter, vi kan fatte 

enkeltvedtak, vi kan sette vilkår, vi kan gi dispensasjoner 

og tillatelser. Vi gis kort og godt muligheten til å regulere 

et meget krevende samfunnsområde. Men da må vi ha 

med jussen på laget. 

Forvaltningsretten kan ses på som et sett med spilleregler 

for hvordan forvaltningen skal møte næringen og de 

private. Og når vi bryter reglene blir det fort gult kort, 

og i verste fall en tidlig dusj. Eller sagt på en mindre 

billedlig måte. Utkastet til forskrift vi har laget stopper 

opp i korridorene i Grubbegata (kontorene til Fiskeri- og 

kystdepartementet). Eller enkeltvedtaket vårt blir kjent 

ugyldig. Eller vi får ikke inn meldingene og rapportene vi 

trenger. Eller innkjøpet vårt stopper opp pga brudd med 

anbudsreglene. 

Det er her juristene kommer inn med sitt fag. Jussen, 

forvaltningsretten, forskriftsteknikken. Men vi må gjerne 

inn i prosessene tidlig nok til å være med på å identifisere 

de skrankene og mulighetene som ligger i jussen. Personlig 

synes jeg dette er noe av det mest spennende med å 

være jurist i forvaltningen. Tverrfagligheten. Å få bryne 

seg på å være en målbærer for jussen i møte med sterke 

fagpersoner og de beste faglige intensjoner. 

Henning O. Teigene 

-urist i Sjøsikkerhetsavdelingen på HK 

Tillitsvalgt for juristene i Kystverket 

FAKTABOKS 

• HJEMMEL 

Rettsgrunnlag i lov, forskrift, rettspraksis eller 

annen rettskilde for en rettstilstand eller et 

vedtak truffet av offentlig myndighet 

• LEGALITETSPRINSIPPET 

Offentlige myndigheter kan ikke gripe inn 

overfor borgerne i individuelle tilfeller uten 

å ha hjemmel for det i formell lov 

Hensynet til demokratisk kontroll er det mest 

tungtveiende hensyn bak legalitetskravet.

Kystglimts juleside 

Tekst: Sveinung Nedregotten 

Snickerskake 

Ingredienser: 

Bunnen 

6 stk eggehvitter 

5 dl sukker 

1 pk ritzkjeks 

250 g peanøtter (vanlige, salte 

peanøtter) 

2 ts vaniljesukker 

2 ts bakepulver 

Sjokoladeglasur 

6 stk eggeplomme 

1 dl kremfløte 

100 g smør 

100 g sukker 

100 g sjokolade, helst kokesjokolade 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

Fremgangsmåte 

(I denne oppskriften skal det brukes seks egg til sammen. Disse skal skilles i 6 plommer og 6 hviter) 

Bunnen 

Pisk eggehvitene stive i en helt ren bolle, og ha 

i litt og litt av sukkeret. Grovknus kjeksen og 

hakk peanøttene (ikke for mye), og bland det inn 

i eggehvitene (marengsen). Bland deretter inn 

vaniljesukker og bakepulver. 

Hell røra i en langpanne (eller rund springform) 

og la det steke i 25 minutter på 180 grader. 

Kjøl ned. 

Sjokoladeglasur 

Rør sammen eggeplommer, fløte og sukker i en 

kjele. Varm det opp og kok til det tykner. 

Trekk kjelen av plata og ha i smør og sjokolade. 

Rør til det blir jevnt. Kjøl ned. 

Smør kremen på kaka når den er avkjølt (stiv nok 

til at den kan smøres utover kaka). 

Kystglimts julenøtter 

1. Hovedkarakteren 

i Løvenes konge 

2. Fornavnet på Kystverkets 

kommunikasjonsdirektør 

3. Norgesmester i fotball 2011 

4. Viktig krydder i lussekatter 

5. Kong Haralds farmor 

6. Hovedstaden i Australia 

7. Hvilket land i Europa har 

det eldste flagget 

8. 20 er det samme som 

9. Betales ved lån 

Fyll inn svarene i skjemaet. Stokk om på svarene i det loddrette løsningsfeltet og kom fram til riktig løsningsord. 

(Tips: Fyr.) Løsningsordet kan sendes til info@kystverket.no, og du er med i trekningen av fine Kystverket-effekter. 

Svarfrist: 20.januar. 

Hvem er Kystverk-nissen? 

Hvem skjuler seg bak nisseskjegget i år? 

Send svaret til info@kystverket.no 

og du er med i trekningen av fine 

Kystverket-effekter. 

Svarfrist: 20. januar 2011. 


Kortnytt 

Et spesielt oppdrag 

Bildetekst: Lekven har god kjennskap til losbåter, og har 

tidligere laget flere losbåtmodeller til rederiet Fjellstrand. 

Modellbygger Reidar Lekven fikk i høst en spesiell 

oppdragsforespørsel om å reparere en losbåtmodell 

som ble skadet under eksplosjonen i regjeringskvartalet 

22. juli. Losbåten var utstilt på et kontor i Fiskeri- 

og kystdepartementets lokaler i Grubbegata. 

Losbåtmodellen ble gitt i gave til ekspedisjonssjef 

Kirsten Ullbæk Selvig under åpningen av det nye 

regionkontorbygget til Kystverket Vest i Haugesund i 

2005. Losbåtmodellen skal repareres i løpet av høsten, 

og returneres til Fiskeri- og kystdepartementet. 

Lengre kyst og flere øyer 

Det viser en helt fersk kartlegging av Norges kystlinje i 

regi av Statens kartverk. Kartleggingen har pågått i tre 

år, og det er bedre målinger og rikere detaljnivå som gjør 

at mange av de offisielle tallene knyttet til kysten nå er 

blitt revidert. 

• 279 kommuner har kyst i Norge 

• Kystlinje for fastland m/ fjorder og bukter: 28 953 km 

• Kystlinje for øyer: 71 963 km 

• Totalt: 100 915 km 

• Vi har 239 057 øyer totalt i Norge og 81.192 skjær 

Tidligere har det offisielle kystlinjetallet vært 85 000 

kilometer. Nå er det oppjustert til nesten 101 000 

kilometer. Det tilsvarer om lag to og en halv ganger rundt 

jorden ved ekvator. Deler vi denne lengden på antall 

innbyggere, får vi hele 20 meter strandsone hver! 

Statssekretær Kristine Gramstad (bildet) i Fiskeri- og 

kystdepartementet åpnet den faglige delen av seminaret 

med å berømme den lokale og frivillige innsatsen 

under de siste års hendelser, der akutt forurensning 

har oppstått. Siden 2007 har regjeringen bevilget 

over 400 millioner kroner til nye oljevernressurser og 

utvikling av beredskapen. Med utgangspunkt i dette 

presenterte hun så regjeringens videre satsning på akutt 

forurensningsberedskap. 

Losbåten ”Los 114” reagerte raskt og reddet to tyske 

turister som hadde fått motorstopp i ruskete vær 

utenfor Sogndalstrand i Sokndal. 

Norskekysten er blitt nesten 16 000 kilometer lengre enn før, og vi har fått over tre 

ganger så mange øyer. 


Rekordstor deltagelse på beredskapsseminar 

Hele 230 representanter fra hele landet deltok i november på Kystverkes 

beredskapsseminar i Bergen. Styrking av den lokale beredskapen mot akutt forurensning 

var hovedtema. I tillegg stod oljevern i isfylte farvann på programmet, og deltagerne fikk 

også innblikk i ny oljevernteknologi. 

Kvalitetsløftet 2012 - Kvalitetskultur 

Det eneste landet som har lengre kyst enn Norge, er 

Canada, som kan skilte med en 244 000 kilometer lang 

kystlinje. 

En annen konsekvens av den siste kartleggingen er at 

Norge har fått over tre ganger så mange øyer som før. 

Tidligere hadde vi 74 523 registrerte øyer, mens vi etter 

den siste kartleggingen har hele 239 057 øyer. 

Alle holmer med et areal på over ti kvadratmeter blir 

definert som øyer. Holmer med et areal på mellom fem og 

ti kvadratmeter blir enten klassifisert som øyer eller skjær, 

ut fra formen på holmen. 

I 2012 skal kvalitetsløftet gjennomføres i Kystverket, 

under ledelse av stab for tilsyn, revisjon og kvalitet - 

i samarbeid med flere andre staber. Kvalitetsløftet skal 

ha som formål å fokusere på gevinster av kvalitetsarbeid, 

utveksling av erfaringer samt motivasjon og påfyll for 

kvalitetsarbeid. 

Innhold, form, medier som skal brukes og omfang 

diskuteres i disse dager. Det som er klart er at det 

blir en eller flere samlinger med kvalitet som rød 

snor. Dette betyr foredrag med så vel eksterne som 

interne foredragsholdere. Innspill til aktuelle eksterne 

foredragsholdere kan gjerne sendes stab for TRK. Mer 

informasjon kommer på intranett. 

Midlertidig stopp 

i oljetømmingen 

Kystverket har besluttet å ta en pause 

i arbeidet med å fjerne olje fra krigsvrakene 

i Ofotfjorden og Vesterålen. 

NSO ”Crusader”har i høst bistått under oljefjerningen fra 

HMS ”Bittern”. 

I høst har det blitt fjernet cirka 100 kubikkmeter olje fra 

vraket av HMS ”Bittern” og oljefjerningen fra vraket av 

”Neuenfels” i Narvik er nær ferdigstilt. Prosjektet som 

opprinnelig var planlagt med oppstart i august 2011 ble 

forsinket på grunn av akutt utslipp av olje fra vraket av 

HMS ”Bittern” i Namsfjorden. Forsinkelsen medfører at 

vær og mørketid gjør det svært vanskelig å gjennomføre 

operasjonene som planlagt. 

Operasjonene for å fjerne den gjenværende oljen i 

vrakene av ”Erich Giese” i Narvik og ”Boardale” i 

Vesterålen, blir gjenopptatt i april 2012 da mer gunstige 

værforhold vil sikre framdriften i arbeidet. Arbeidet på 

vrakene skal være ferdigstilt mot slutten av mai.

Personalia 

Velkommen (nyansatte – ikke vikarer) 

Navn Tittel Avdeling Ansettelsesdato 

Anne Søyset Seniorrådgiver KYVHK - TRK 01.12.2011 

Helge Munkås Andersen Senterleder KYV-HK - BEA 01.12.2011 

Tore Gullik Dokken Overingeniør KYV-HK - BEA 01.01.2012 

Espen Simonsen Statslosaspirant KYV-N, Narvik losst. 01.10.2011 

Tor Åge Åkerøy Statslosaspirant KYV-N, Lødingen losst. 01.10.2011 

Svein Inge Alnes Seniorrådgiver KYV-MN 09.08.2011 

Simen Hjellvik Maskinist KYV-Rederi 17.10.2011 

Bjørn-Helge Kjerrgård Maskinist KYV-Rederi 06.12.2011 

Vi gratulerer - 50 år Bursdagsdato 

Runar Kleppe Trafikkleder KYV-V,Fedje tr.sentral 21.11.2011 

Jan Erik Saur Fagarbeider KYV-Rederi 09.11.2011 

Odd-Einar Gamst Prosjektleder KYV-Rederi 21.11.2011 

Vi gratulerer - 60 år 

Rune Hauge Overingeniør KYV-V Kvitsøy tr.sentral 20.12.2011 

Svein Inge Alnes Seniorrådgiver KYV-MN 08.10.2011 

Egil Olsen Fagarbeider KYV-Rederi 05.12.2011 

Kåre Albert Bøe Fagarbeider KYV-Rederi 07.12.2011 

Vi takker Pensjonsdato 

Otto Thorheim Statslos KYV-V, Bergen losst. 30.11.2011 

Randi Wange Seniorkonsulent KYV-V 31.12.2011 

Thorbjørn Bråstad Losbåtfører KYV-V, Tananger losst. 31.01.2012 

Per Erik Øhman Statslos KYV-V, Tananger losst. 31.01.2012 

Markeringer i Troms og Finnmark 

Drabløs valgt til leder for 

pensjonistforeningen 

25 stemmeberettigede deltok på stiftelsesmøtet, samt fire observatører fra Kystverkets 

ledelse. Møtet vedtok at foreningens navn skal være Kystverkets Pensjonistforening. 

Videre ble utkast til vedtekter drøftet, og vedtatt med noen endringer. Kontingenten 

ble satt til kr 200 per år. 

Det ble valgt et styre på sju medlemmer, med Bjørn Drabløs som leder. Styret består 

videre av Norvald Nesse (Nestleder), Arne Braathu (regionsansvarlig Sørøst), Arnold 

Jacobsen (Vest), Ove Terje Hage (Midt-Norge), Asbjørn Jensen (Nordland) og Svein- 

Harald Eliassen (Troms og Finnmark). Styret konstituerer seg selv og velger kasserer 

og sekretær. 

– Foreningen står foran mange og store oppgaver for at dette skal bli en engasjerende 

og levedyktig forening. En av de første og viktigste oppgavene er å få en fullstendig 

oversikt over Kystverkets Pensjonister og derved potensielle medlemmer til foreningen. 

Dette arbeidet har pågått en stund men vil nå bli intensivert, sier nyvalgt leder, Bjørn 

Drabløs. 

Han sier videre at foreningen er avhengig av informasjon fra alle pensjonister, eller 

som kjenner personer som er pensjonister fra Kystverket. 

– Vi har fått en egen informasjonsside på kystverket.no. Den finner dere ved å klikke 

på lenken helt nederst på åpningssiden, eller ved å skrive hele adressen www. 

kystverket.no/pensjonistforening. Der finner dere også kontaktinformasjon til alle 

i styret, og bruk gjerne den til å gi oss tips om pensjonister som vi ikke når tak i, 

aktiviteter eller annet som dere måtte ha på hjertet, oppfordrer Drabløs. 

Siden på kystverket.no er medlemssider, og det står fritt for medlemmene å komme 

med bidrag i form av artikler, betraktninger, kåserier, historier og annet de måtte ha på 

hjertet. Disse kan sendes til Drabløs via e-post. Videre vil pensjonistforeningen ha fast 

spalteplass i Kystglimt. 

I løpet av høsten har Kystverket Troms og Finnmark hatt hele tre markeringer for ansatte 

som har vært 30 år i Kystverket. 


Både Grete Karlsen, Else-Mari Floer og May Hilde Fjeld har vist denne lojaliteten. Else-Mari Floer går av med pensjon i januar neste år. Alle tre har mottatt gullklokke og blomster ved 

ulike markeringer av dagen. Regiondirektør John Evensen har stått for overrekkingen ved alle anledningene. Vi gratulerer alle jubilanter 

Grete Karlsen 

15. november ble det avholdt stiftelsesmøte for 

pensjonistforeningen for Kystverkets pensjonister, 

og Bjørn Drabløs ble valgt til leder på møtet. 


Else-Mari Floer 

May Hilde Fjeld 


Fotoglimtet 

I november slo stormen Berit inn over store delar av kystnorge. Vind, regn og stormflo skapte mange utfordrande situasjonar. Stormen var kraftigast i Nord-Trøndelag og delar av 

Nordland. Tone Sivertsen ved Senter for utbygging i Kystverket Nordland nytta høvet til å fotografere nokre av storminntrykka. Til biletet som er fotoglimt i denne utgåva av Kystglimt, 

har ho skreve ein enkel og megetsigande kommentar: – Glad vi har molen i Kabelvåg. . . (Foto: Tone Sivertsen) 

Kystverkets Hovedkontor 

Postboks 1502, 6025 Ålesund 

Tlf: 07847 

Faks: 70 23 10 08 

Epost: post@kystverket.no 

STABSENHET FOR KOMMUNIKASJON: 

Kommunikasjonsdirektør: 

solveig.moe.froland@kystverket.no | Tlf. 922 08 089 

Kommunikasjonsrådgivere: 

pal.are.lilleheim@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 31 

ane.eide.kjeras@kystverket.no | Tlf. 33 03 48 14 

anne.grethe.nilsen@kystverket.no | Tlf. 52 73 33 16 

sveinung.nedregotten@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 76 

gro.kibsgaard@kystverket.no | 70 23 10 16 

olav.helge.matvik@kystverket.no | 70 23 10 52 

andre.ulveseter@kystverket.no | 70 23 11 02 


Andre infokontakter: 

Sørøst: 

martin.zeiffert@kystverket.no 

Midt-Norge: 

pal.are.lilleheim@kystverket.no 

Nordland: 

atle.roenning@kystverket.no 

Troms og Finnmark: 

inger.hansen@kystverket.no 

Kystverket Rederi: 

grete.fjoertoft@kystverket.no 

Vi ønsker alle lesere av Kystglimt 

en god jul og et godt nytt år. 

Redaksjonen avsluttet 08. desember 2011 

Utgiver: Kystverkets stabsenhet for kommunikasjon 

Trykk: Kai Hansen Trykkeri 

Distribusjon: Posten Norge AS 

Distribueres til fast ansatte, pensjonister og 

samarbeidspartnere 

Alltid oppdatert 

Nyhetssaker og fagstoff finner du på 

www.kystverket.no 

og som ansatt: mer på intranett. 

Vet du om KYV-pensjonister som ikke får 

Kystglimt i posten, kontakt ditt regionkontor. 

Neste utgivelse: mars 2012 

Redaksjonell frist: 18. februar 2012

etatsmagasin for kystverket i kystglimt 4

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?