Innledning - Lunde Forlag

I herskapshuset på høyden var selvfølgelig alt helt annerledes.
Den store bygningen med de rommelige fløyene og hagene var passelig
oppvarmet om vinteren, og passelig nedkjølt om sommeren.
En sval bris fra elven blåste inn gjennom vinduene, og tjenerne gikk
på tå for ikke å lage unødige lyder. Skapene var proppende fulle av
dyre klær. Overdådige måltider ble servert i dyrt og utsøkt porselensservice.
Det gamle og tunge bestikket var av gull, og vinen ble servert
i de fineste krystallglass.
Michael og adoptivmoren hans, Gertruda, hadde begge overlevd
krigen og kjempet nå for å overleve i nytt land. Han gikk på skolen.
Hun var ikke ung lenger. Hver morgen gikk hun for å arbeide som
vaskekone i nordenden av byen, og hver kveld kom hun hjem med
verkende kropp og triste øyne. Hver kveld tok Michael imot henne
med et kyss, knyttet av henne skoene, laget et magert måltid til henne
og gjorde klar sengen for kvelden. Han visste at hun jobbet hardt for
at han skulle få mulighet til å gå på skole, og for at han skulle ha det
han trengte. Han lovet seg selv dyrt og hellig at han en dag skulle gi
henne tilbake i overflod for alt hun hadde gjort for ham, for at han
ikke manglet noe.
Mangel og fattigdom var ikke ukjent for Michael Stolowitzky. Han
hadde opplevd begge deler i kampen for å overleve andre verdenskrig.
Men han så lys i enden av tunnelen, en slutt på fattigdommen,
en slutt på den daglige kampen for livets opphold. Han hadde troen
på at en dag, om ikke altfor lenge, ville alt forandre seg og ting bli slik
de var da de var rike og nøt velstandens bekvemmeligheter – dager
fjernt fra lidelse og plager.
Den rosenrøde fremtiden var innen rekkevidde. Kun en fire timers
flyreise fra Israel fantes en skatt han ikke hadde tilgang til ennå
– millioner av dollar og gullbarrer som var satt inn i sveitsiske banker
av faren hans, Jacob, som nå var død – jøden som ble kalt «Polens
Rockefeller». Michael var eneste arving.
Arven, et lite plaster på såret etter krigens lidelser og tap, fylte
6