26.07.2013 Views

Gro Løhaugen" Utredning og tiltak" - Borgestadklinikken

Gro Løhaugen" Utredning og tiltak" - Borgestadklinikken

Gro Løhaugen" Utredning og tiltak" - Borgestadklinikken

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

FAS/FAE<br />

Phd <strong>Gro</strong> C. Christensen Løhaugen<br />

Spesialist i klinisk psykol<strong>og</strong>i<br />

Nevropsykol<strong>og</strong>


Hva gjør utredning av barn<br />

med alkoholskade så<br />

vanskelig?


Vanskene er både<br />

generelle <strong>og</strong> spesifikke<br />

• Lavere IQ (men stor spredning)<br />

• I tillegg spesifikke utfall på følgende områder:<br />

– Hukommelse<br />

– Språk<br />

– Oppmerksomhet/eksekutive funksjoner<br />

– Læring<br />

– Rom-retning (visuo-spatiale)<br />

– Fin- <strong>og</strong> grov-motorikk<br />

– Sosiale vansker


Mangler ved kriteriene<br />

• Mangel på objektive kvantitative mål<br />

– Hvor uttalte skal ansiktskriteriene være? Hvor<br />

mange må være til stede?<br />

– CNS-avvikene: Hvor uttalte strukturelle <strong>og</strong><br />

funksjonelle avvik?<br />

– FAE: fetal alcohol effect – uspesifikt begrep<br />

• ADHD + litt alkohol i svangerskapet = FAE<br />

• Uttalt alkohol + mikrocefali + alvorlig mental retardasjon<br />

+ vekstretardasjon + ingen FAS-trekk


University of Washington, Seattle<br />

• Professor Susan Astley<br />

• Tverrfaglig klinikk for utredning <strong>og</strong><br />

diagnostikk<br />

• Utviklet ”objektivt” system for vurdering av<br />

ansiktstrekk.


Diagnostic Guide:<br />

The 4-Digit Diagnostic Code (1997)<br />

• Diagnose basert på graden av tilstedeværelse av<br />

4 nøkkelkriterier på (FASD):<br />

(1) Vekstretardasjon<br />

(2) FAS ansiktskarakteristika / fenotype<br />

(3) CNS avvik<br />

(4) Alkoholeksponering i sv.skapet<br />

• Sier noe om alkoholeksponering, men ikke at dette<br />

nødvendigvis er årsak til forandringene.<br />

• http://depts.washington.edu/fasdpn/htmls/4-digit-code.htm


Utfordringer etisk<br />

• Etiske<br />

problemstillinger<br />

–Mor-barn-<br />

hjelpeapparatet<br />

–Familie<br />

relasjoner


Utfordringer v/ undersøkelse av barn<br />

med FAS/FAE (både for barn <strong>og</strong> fagperson….)<br />

• Vansker med<br />

oppmerksomhet<br />

• Hypersensitivitet<br />

– Fysisk <strong>og</strong> emosjonelt<br />

• Variasjon i funksjon,<br />

emosjonelt <strong>og</strong> k<strong>og</strong>nitivt<br />

– situasjonsavhengig<br />

– dagsform<br />

– I løpet av dagen<br />

– KARDINAL<br />

SYMPTOM


Innhold i utredning v/ FAS/FAE<br />

- Ingen spesifikk profil v/ FAS/FAE<br />

+ Variabilitet<br />

________________________________<br />

= Tverrfaglig, bredt anlagt utredning over<br />

tid


NB!!!!!!<br />

• Doktor diagnose<br />

– Vanskelige<br />

medisinske<br />

vurderinger – eks.<br />

utseendemessig.


FOREKOMST


• Norsk undersøkelse ved Ullevål<br />

universitetssykehus tall omtrent som svenske<br />

undersøkelser: 0,5/1 000 fødte med FAS <strong>og</strong><br />

for føtal alkoholeffekt 1/1 000 fødte.<br />

Sande HA, Vold I, Lindemann R et al. Den gravide rusmiddelbruker.<br />

Tidsskr Nor Lægeforen 1985; 105: 2315–8.<br />

Connheim & Rydberg, 2000<br />

• Når barn med alkoholrelaterte skader blir<br />

regnet med, er prevalensen betydelig høyere.<br />

• En studie fra Seattle, USA fra perioden 1975–<br />

81 viste da en prevalens på 9,1/1 000<br />

• Forekomsten varierer fra land til land <strong>og</strong> blir<br />

estimert til mellom 0,5 <strong>og</strong> 2 per levende fødte.


England<br />

• 0.97 av 1000 fødsler<br />

• Innleggelser 2002-2008<br />

– FASD<br />

– Foster/nyfødt påvirket av mors alcoholbruk<br />

– Omsorg for barn med mistenkt russkade<br />

– Kvinner innlagt for alkoholrelatert<br />

problematikk 15-44 års alder.


• Signifikant økning i innleggelser av<br />

kvinner for alkoholrelatert problematikk:<br />

41% økning fra 2002-2008.<br />

• Ingen økning i FASD………….<br />

• Morleo, et.al. 2011


• Studie av FASD prevalens I Hordaland, samt effekt av undervisning til<br />

helsepersonell.<br />

• Spørreundersøkelse til sykehus over hele landet indikerte prevalens på 0.3<br />

pr. 1000.<br />

• Etter undervisnings pr<strong>og</strong>rammet økte prevalensen I Hordaland til 1.5 pr.<br />

1000.<br />

• I løpet av 5 år ble 25 barn diagnostisert med FAS <strong>og</strong> 22 med FASD.<br />

• 1/3 var mentlalt retardert<br />

• Microcefali var mer vanlig hos FAS enn hos FASD.<br />

• Så <strong>og</strong> si alle barna oppfylte diagnosekriteriene for ADHD.<br />

• Konklusjon: <strong>Gro</strong>v underestimering av forekomst grunnet lite kunnskap<br />

+ informasjon til helsepersonell er effektivt.<br />

• Acta Paediatr. 2007 Feb;96(2):237-41. Lack of rec<strong>og</strong>nition and complexity of foetal alcohol<br />

neuroimpairments. Elgen I, Bruaroy S, Laegreid LM.


• «Kan ikke være så ille – tenk på Italia <strong>og</strong><br />

Frankrike med deres drikkekultur»


Hva med land som har en<br />

annen drikkekultur?<br />

• Italia: barn fra alle skoler i Lazio regionen i<br />

nærheten av Roma: 25 barneskoler, 543 barn.<br />

• 50 % av førsteklassingene sa ja til deltakelse<br />

• Utredet de med lav høyde, vekt, hodeomkrets<br />

– <strong>og</strong> de læreren mente hadde lærevansker.<br />

• Resultater:<br />

– FAS: 3,7-7,4 pr. 1000 barn<br />

– FAS+pFAS = 20,3-40,5 pr 1000 barn<br />

– Eller: 2,3-4,1 % av alle barn.<br />

May et.al. 2006


Store mørketall?<br />

• 10-16% av barn i USA utsatt for alkohol i<br />

svangerskapet……..<br />

• Dansk studie: 55% drakk ikke under<br />

svangerskapet, 2,2% drakk mer enn 4<br />

enheter per uke.<br />

– Martin et.al. 2010; Andersen et.al. 2012.


Hvordan opplever<br />

barn med FASD sin<br />

helse?<br />

”Egenvurdering” av<br />

helse


Resultater 1<br />

• Gjennomsnittlig helse-relatert<br />

livskvalitet var 0.47 hos de med FASD.<br />

• Gjennomsnittet var 0.93 hos personer<br />

i samme alder som ikke hadde FASD.<br />

• Vanskene primært knuttet til: K<strong>og</strong>nisjon<br />

<strong>og</strong> emosjon.


Resultater 2<br />

Til sammenlikning: 141 personer fra 12-16 år<br />

som hadde fødselsvekt under 100 gram,<br />

mange med betydelige fysiske vansker som<br />

blindhet, døve, cerebral parese, store<br />

lærevansker.<br />

I den grupper var helserelatert livskvalitet 0.87.<br />

(Stade, 2006).


Konklusjon<br />

• Tverrfaglig utredning for å beskrive<br />

kompleksiteten<br />

• Viktig med erfaring<br />

• = oppgave for spesialisthelsetjenesten<br />

• HABU


Fagspesifikke<br />

bidrag v/<br />

utredning av<br />

FAS/FAE<br />

• <strong>Utredning</strong> - metoder<br />

•Aktuelle funn/resultater<br />

•Eksempler på tiltak i hjem <strong>og</strong><br />

skole/barnehage


Fysioterapeut<br />

– Forsinket motorisk utvikling (Gerberding et.al.<br />

2004)<br />

– Nedsatt fin-motorisk tempo <strong>og</strong><br />

koordinering (Mattson et.al. 1998, Kalberg et.al. 2006)<br />

– Vansker med balanse (Barr et.al. 1990)


Fysioterapeut<br />

• Tremor<br />

• Nedsatt gripestyrke (Mattson et.al. 1998)<br />

• Vanskene vedvarer inn i voksen alder for<br />

de med den tyngste<br />

alkoholeksponeringen<br />

(Connor et.al. 2006)


Fysioterapeut<br />

• <strong>Gro</strong>vmotorikk<br />

• Finmotorikk<br />

• Balanse<br />

• Øye-hånd koordinering<br />

• Metoder: eks.<br />

ABC-testen, VMI


ABC-test<br />

Age Band: 3-6 years<br />

7-10 years<br />

11-16 years


ABC-testen – 3 deler<br />

• Manual dexterity<br />

• Balance<br />

• Aiming and Catching


Eksempler på tiltak<br />

• Deltakelse i sansemotorisk gruppe i<br />

skole/barnehage<br />

• Råd til foreldre/skole/barnehage om<br />

aktuelle aktiviteter<br />

• Sekretærhjelp i skolen/ til lekser?<br />

• Bruk av PC?


Ergoterapeut<br />

• Funksjon i<br />

dagliglivet<br />

• Selvstendighet<br />

• Hjelpebehov<br />

• Metoder: eks.<br />

– Vineland<br />

– PEDI<br />

Kommunikasjon<br />

Forståelse<br />

Uttrykke seg<br />

Skriftlig<br />

Dagliglivets ferdigheter<br />

Personlig omsorg<br />

Huslige sysler<br />

I samfunnet<br />

Sosialfunksjon<br />

Relasjoner<br />

Lek <strong>og</strong> fritid<br />

Mestringsferdigheter<br />

Motoriske ferdigheter<br />

Finmotorikk<br />

<strong>Gro</strong>vmotorikk<br />

Maladaptiv atferd<br />

Rettet innover<br />

Rettet utover


• ”Children with FAS have social abilities<br />

at about 4-6 years level, regardless of IQ<br />

or age, indicating that social<br />

development is arrested, not just<br />

delayed”<br />

Dr. Riley, San Diego


Om Vineland<br />

• 0-90 år<br />

• Lærer versjon 3-22 år<br />

• Nye normer (2003-2004) fra USA.<br />

• 20 aldersgrupper<br />

• Administrasjonstid: 60-120 minutter (manualen<br />

sier ca 60).<br />

Hvorfor viktig ved spørsmål om alkoholskade?


Bakgrunn for bruk<br />

• Vurdere grad <strong>og</strong> omfang av forsinkelse i utvikling<br />

• Avdekke diskrepans mellom evnenivå <strong>og</strong> faktisk<br />

funksjon.<br />

• Nødvendig v/ vurdering av Psykisk<br />

Utviklingshemning<br />

– 1. IQ under 70<br />

– 2. Barnet skal vise begrenset kapasitet til å tilpasse seg<br />

daglige krav i vanlige/normale sosiale omgivelser. Dette<br />

skal praktiseres som det andre av to gjeldende kriterier i<br />

følge Verdens helseorganisasjon (ICD-10) <strong>og</strong> American<br />

Psychiatric Association (DSM-IV).


Eksempler på tiltak<br />

• Råd <strong>og</strong> veiledning til hjem <strong>og</strong> hjelpeapparat<br />

om hvordan øve/styrke ferdigheter<br />

• Hjelpemidler<br />

• Hjelp til prioritering av hva man fokuserer på<br />

av ferdigheter – hva er på vei, <strong>og</strong> hva er<br />

viktigst.<br />

• Realistiske mål <strong>og</strong> kunnskap om funksjonsnivå


Sosionom<br />

• Kartlegge rett til stønader<br />

• Familiens øvrige hjelpebehov, eks.<br />

støttekontakt, avlastning.<br />

• Hjelp til søknader/kontakt med førstelinje<br />

• Behov for individuell plan?


Autismekonsulent<br />

• Vurdering av<br />

–kontaktfunksjon<br />

–atferd<br />

–Metoder: Samtale/observasjon<br />

med barn, foreldre <strong>og</strong> ev.<br />

skole/barnehage <strong>og</strong> førstelinje<br />

–Tiltak: Veiledning til førstelinje,<br />

barnehage/skole <strong>og</strong> hjem


Autismekonsulent<br />

• Vansker med sosial informasjonsprosessering<br />

– feil vurderer sosiale situasjoner.<br />

– McGee et.al. 2009<br />

• Sammenlikning mellom barn med autisme <strong>og</strong><br />

barn med FASD:<br />

– FASD ikke vansker med å initiere sosial<br />

kontakt vs autisme<br />

– FASD ikke vansker med å bruke nonverbal<br />

kommunikasjon vs autisme<br />

– Sosialt upassende atferd, trolig<br />

sammenheng med selv-regulering<br />

»Bishop et.al. 2007.


Barnepsykiater<br />

Barnepsykiatrisk vurdering<br />

– Barnets funksjon (inkl. søvn, mat, lek,<br />

humør)<br />

– Utviklingshistorie med vekt på psykiatri<br />

– Metoder<br />

– Intervju, ev. bruk av spørreskjema


Aktuelle funn<br />

• Hyperaktivitet<br />

• Variabilitet/vanskelig å predikere atferd<br />

• Manglende læring av erfaring<br />

• Selvbeherskelse, emosjonelt umoden<br />

• Tidsbegrep<br />

• Motivasjon/drive - Vansker med å komme i gang<br />

• Dømmekraft – eks. ukritisk<br />

• Uorganisert<br />

• Dårlig impulskontroll


Spesialpedag<strong>og</strong> skole/førskole<br />

• Innhente informasjon om<br />

skolefaglig eller barnehage<br />

funksjon<br />

• K<strong>og</strong>nitiv funksjon; verbal/<br />

non-verbal<br />

• Språkfunksjon<br />

•Kartlegge lesing, skriving,<br />

matte etc.<br />

•Innlæring<br />

•Lekefunksjon/sosial funksjon


10 år – 5 klasse<br />

<strong>og</strong> Overgang til ungdomsskole<br />

• Fra det konkrete til det abstrakte<br />

• Honeymoon period……


Metoder<br />

Leseprøver (forståelse <strong>og</strong> hurtighet)<br />

LOGOS (diagnostisk test av lese- <strong>og</strong> skrivevansker


Tall <strong>og</strong> tid<br />

• Vansker med å forstå matte.<br />

• Ofte svakt tidsbegrep, vansker med å<br />

lære klokken.<br />

• Kan feiltolkes som dårlig oppdragelse<br />

eller “et vanskelig barn”


Tiltak<br />

• Hjelp til oversikt<br />

– Dagklokke (kan kobles til varsler)<br />

– Mobiltelefon<br />

Tallforståelse: sikre automatisering fra<br />

1-20 før man går videre. Metoder<br />

hentet fra lavere klassetrinn.<br />

Konkretisering, repetisjoner <strong>og</strong> erfaring


Eksempler på tiltak<br />

• Veiledning vedr:<br />

– Rammer for undervisningen<br />

• Økt voksen tettehet<br />

• Mulighet for skjerming<br />

• Korte økter<br />

• Friminutt<br />

• Innhold<br />

– Nivåtilpasset både hva<br />

gjelder fagstoff <strong>og</strong> metoder<br />

for innlæring


Tilpasset<br />

drill?<br />

utfordring?<br />

kostnad vs effekt<br />

• Lekser


<strong>Utredning</strong> av k<strong>og</strong>nitive<br />

funksjoner<br />

Definisjon nevropsykol<strong>og</strong>i:<br />

”science concerned with<br />

the behavioral expression<br />

of brain dysfunction”;<br />

Lezak, 2004.<br />

”imaging is not enough”,<br />

Miskin, 1988.


Hvorfor nevropsykol<strong>og</strong>isk undersøkelse?<br />

Misforhold mellom k<strong>og</strong>nitiv funksjon (IQ)<br />

<strong>og</strong> læremessig funksjon ved FAS/FAE.<br />

Nevropsykol<strong>og</strong>isk undersøkelse innebærer at<br />

man ser ulike k<strong>og</strong>nitive funksjoner opp mot<br />

barnets generelle evnenivå for å danne<br />

hypoteser om svikt i hjernefunksjoner.


Hva ser vi etter?<br />

• Generelt nivå<br />

• Spesifikke funksjonsområder:<br />

– Oppmerksomhet/eksekutive funksjoner<br />

– Språk<br />

– Visuo-motorisk/spatialt<br />

– Sensori-motorisk<br />

– Læring <strong>og</strong> hukommelse


Generelt evnenivå<br />

• Generelle evneprøver:<br />

– WPPSI, WISC-III, WAIS-III,<br />

– Leiter/ Lips<br />

• Hva klarer barnet sammenliknet med<br />

andre på samme alder?<br />

• Hva er sterke sider?<br />

• Hva må kompenseres for?<br />

• Viktig i diagnostisk sammenheng<br />

– Rettighet til individuell opplæringsplan


Affeksjon av oppmerksomhet/<br />

eksekutive funksjoner v/ FAS/FAE<br />

• Anatomisk knyttes disse høyere ordens funksjonene<br />

primært til frontallappene.<br />

• HJERNENS ADMINISTRERENDE DIREKTØR


Executive functions<br />

• gruppe av k<strong>og</strong>nitive funksjoner som inkluderer:<br />

– a. planlegging,<br />

– b. organisering,<br />

– c. sekvensiering,<br />

– d. fleksibilitet (evne til skifte <strong>og</strong> manglende perseverering),<br />

– e. respons inhibiering <strong>og</strong><br />

– f. selv-regulering<br />

» (Eslinger, 1996).


Hvorfor viktige?<br />

• Eks:<br />

• Vente på noe godt<br />

• Tenke seg om før du snakker<br />

• Planlegge (innkjøp, økonomi, jobb)<br />

• Jobbe mot et mål<br />

• Styre temperamentet sitt<br />

• Oversikt over verden <strong>og</strong> seg selv i den


Vansker med eksekutive<br />

funksjoner<br />

Vansker med oppmerksomhet <strong>og</strong> eksekutive<br />

funksjon kan gi ulike utslag, <strong>og</strong> langt på vei<br />

forklare mange av vanskene til barn med<br />

alkoholrelaterte skader:<br />

Emosjonelle vansker<br />

• Hemme responser<br />

• Handler før man<br />

tenker<br />

= sosiale vansker<br />

• K<strong>og</strong>nitive vansker<br />

– Forstå sekvenser<br />

sosialt <strong>og</strong> ved<br />

innlæring<br />

– Holde seg på<br />

sporet<br />

– Arbeidsminne:<br />

• Følge<br />

instruksjon


FAS/FAE<br />

Affeksjon av eksekutive (utøvende) frontale funksjoner<br />

– Manglende selvbeherskelse<br />

– Manglende bruk av erfaring / tidligere lærdom<br />

– Manglende tidsbegrep<br />

– Manglende motivasjon / drive<br />

– Dårlig dømmekraft<br />

– Lett distraherbar, uorganisert<br />

– Dårlig korttidsminne<br />

– Emosjonell umodenhet<br />

– Dårlig impulskontroll<br />

– Dårlig finmotorikk / koordinasjon


FASD – eksekutive vansker<br />

• Planlegging (Kodituwakku, 1995)<br />

• Skifte/justere (Coles, 1997)<br />

• Flyt – holde seg i gang, generere nye<br />

ideer. (Kodituwakku, 2006)<br />

– Underliggende vansker (Kodituwakku, 2009):<br />

• Arbeidsminne<br />

• Hemme responser (inhibition)


Modell for oppmerksomhet<br />

• Fokusert oppmerksomhet<br />

– Selektiv oppmerksomhet.<br />

• Vedvarende oppmerksomhet<br />

– Evne til å holde seg på sporet<br />

• Encode<br />

– Working memory<br />

• Skifte av oppmerksomhet<br />

– Fra et stimuli til ett annet<br />

Mirsky, et.al. 1991<br />

Konsekvenser for:<br />

Lære nytt<br />

materiale<br />

Fleksibilitet<br />

(Coles et.al.1997)


Oppmerksomhet<br />

• Vansker med utholdenhet (Coles, 2002; Lea, 2004), mengde<br />

alkoholeksponering gav utslag på distraherbarhet <strong>og</strong><br />

reaksjonstid (Streissguth, 1986).


ADHD<br />

• Atferdsdiagnose<br />

– Foreldrevurdering<br />

– Skolevurdering<br />

– testing<br />

• Hyppigste komorbide diagnose til FASD


ADHD <strong>og</strong> FASD<br />

• 3-7 % blant barn i USA<br />

• 50% blant FASD barn<br />

• 68% gutter med FASD + ADHD<br />

• 46% av jentene med FASD + ADHD<br />

2008


Prosesserings hastighet<br />

• Langsommere ”tanketempo”<br />

– Vansker med rask bearbeiding av kompleks<br />

informasjon<br />

» Kodituwakku, 2009<br />

• Konsekvenser for svært mange områder i livet,<br />

blant annet oppmerksomhet, sosial funksjon.


Eksempler på tiltak -<br />

oppmerksomhet<br />

• Skjerming<br />

STRUKTUR,<br />

STRUKTUR,<br />

STRUKTUR<br />

• Hjelp til skifter / overganger<br />

• PC<br />

– Dagsplan<br />

– Arbeidsplaner (trinn for<br />

trinn – klart mål)<br />

– Assistent forbereder


NB!!!!<br />

Du må aldri anta at fordi<br />

barnet kan si det, så<br />

kan barnet gjøre det…<br />

Barn med FAS/FAE<br />

snakker bedre enn de<br />

tenker.<br />

Evensen, FASD Center for Exellence.<br />

SPRÅK FUNKSJON


Språklige funksjoner<br />

• Viktig å ”avsløre” reelt nivå for<br />

språkforståelse<br />

• Hørsel MÅ sjekkes<br />

• Konsekvenser for innlæring, ved<br />

mistanke om vansker med å huske bør<br />

språket sjekkes.


Språk profil ved FAS/FAE/FASD<br />

• Godt ”overflatespråk” (Kalberg, et. Al. 2007)<br />

• - benevning (Mattson, 1998)<br />

• - ordforståelse (Conny, 1990)<br />

• - fonol<strong>og</strong>isk minne (Kodittuwakku, 2006)<br />

• - komplekse oppgaver (Kalberg, 2007)<br />

• Økte vansker kan ha sammenheng med<br />

grad av eksponering, noe som kan<br />

forklare variable funn (Kalberg, 2007).


Eksempler på tiltak<br />

• Tilpass beskjeder/instruksjon ut fra<br />

arbeidsminne kapasitet<br />

• Kombinere visuell/auditiv informasjon<br />

• Sjekke ut at barnet har forstått<br />

• Konkrete spørsmål, heller enn ”fortell”<br />

• Utnytt gjenkjenning, eks. multiple choise<br />

oppgaver<br />

• Visuell støtte ved fremføring/prosjekt etc.


FØRFORSTÅELSE


Visuo-spatiale funksjoner<br />

• - Spatial lokalisering<br />

• - Kopiere modell<br />

• - Innkoding av<br />

komplekse mønstre<br />

– Stedsans/orientering<br />

Coles, et al. 1997<br />

Carmichael-Olson et al. 1998


FASD: Innlæring <strong>og</strong><br />

hukommelse<br />

• Hippocampus er særlig sårbar for<br />

alkoholpåvirkning i fosterlivet. (Savage et al.<br />

2002)


Hukommelse <strong>og</strong> læring<br />

Monday they'll be perfect,<br />

Tuesday they'll be perfect,<br />

and Wednesday they have<br />

no idea what you're talking<br />

about,"<br />

psychol<strong>og</strong>ist Patricia T.<br />

Halverson calls them :<br />

"Swiss cheese learners."<br />

"You never know from one<br />

day to the next if the child is<br />

going to have the<br />

information," she said”.


Hukommelse er sammensatt!<br />

• Svært sjeldent at barn har primære<br />

vansker med hukommelse……<br />

• Å huske involverer mange prosesser:<br />

– Gjenkjenne (enkleste form for hukommelse)<br />

– Organisere<br />

– Formidle


Innlæring<br />

• Arbeidsminne – holder informasjon<br />

”on line” mens vi arbeider med den


Eksempler på tiltak<br />

• Konkret, erfarings- <strong>og</strong> repetisjonsbasert<br />

undervisning.<br />

– Vekt på å gjøre, se <strong>og</strong> høre = flere sanser<br />

– Planlegg nok tid til repetisjoner<br />

– Tilpasse fagplan – dette tar tid.<br />

– Meningsfylt materiale er lettere å huske –<br />

sett det som skal læres inn i en større<br />

sammenheng. (assosiasjon)


Oppsummert nevropsykolgisk funksjon:<br />

• Lavere generelt evnenivå <strong>og</strong>/eller<br />

variabel profil<br />

• Vansker med eksekutive<br />

funksjoner/oppmerksomhet<br />

(hjernens direktør)<br />

• Språkvansker (forståelse)<br />

• Vansker med innlæring <strong>og</strong> derved<br />

med hukommelse


Psykiske<br />

vansker<br />

<strong>og</strong><br />

pr<strong>og</strong>nose


Komorbiditet /<br />

differensialdiagnoser<br />

• Inntil 87% av barn med FAS/FAE mellom<br />

5 <strong>og</strong> 13 år er funnet å oppfylle kriteriene<br />

for en eller flere psykiatriske diagnoser.<br />

– Særlig sårbarhet for depresjon <strong>og</strong> bipolare<br />

lidelser.<br />

» (Connor, et.al., 2002)


Komorbiditet /<br />

differensialdiagnoser<br />

• Reaktiv tilknytningsforstyrrelse<br />

• ADD/ADHD<br />

• Lærevansker<br />

• Spesifikk språkforstyrrelse (impressiv)<br />

• Emosjonelle vansker<br />

• Atferdsproblemer<br />

• Autistiske symptomer?<br />

• Alkohol, stoffmisbruk <strong>og</strong> depresjon<br />

• selvskading


Pr<strong>og</strong>nose<br />

• Voksne: 96 personer med FAS/FAE<br />

80 % hadde vansker, mange sammensatte,<br />

eks. depresjon, atferd<br />

(LaDue et.al. 1992)<br />

Størst risiko for sekundære vansker ved høyere evnenivå


Closer to home: Berlin<br />

• 37 voksne, mean age 20,5 år<br />

– 22 FAS, 15 FAE<br />

– Vedvarende laver IQ <strong>og</strong> atferdsvansker<br />

– 70,5 % var avhengige av hjelp i dagliglivet (kunne ikke bo<br />

alene).<br />

– Til tross for ekstra hjelp i skolen, inkludert flere år i<br />

videregående opplæring enn normert: bare 13,5 % hadde<br />

oppnådd fagbrev eller tilsvarende.<br />

KONKLUSJON: Funnene stemmer med forskningen fra USA –<br />

til tross for at beskyttende faktorer var til stede.<br />

Spohr et.al. 2008


Beskyttende faktorer<br />

(dvs. færre sekundære vansker)<br />

• Diagnose før 6 år<br />

• Ikke utsatt for vold<br />

• Trygt <strong>og</strong> godt hjemmemiljø (70<br />

% av livet)<br />

• Stabile bo-forhold (skilsmisse,<br />

flytting etc)<br />

• Motta hjelp for sin<br />

utviklingsforsinkelse<br />

• Streissguth et.al.1996.


pr<strong>og</strong>nose<br />

• Trolig langt bedre i Norge enn mange<br />

andre steder!<br />

• Bedres ved god utredning <strong>og</strong> god<br />

omsorgsbase


FASD<br />

Intervensjon<br />

Hva<br />

fungerer?


Factors Associated With Reduced Life<br />

Complications<br />

• Stable home<br />

• Early diagnosis<br />

• No violence against oneself<br />

• More than 2.8 years in each living situation from 8-12 years<br />

• Rec<strong>og</strong>nized disabilities<br />

• Diagnosis of FAS<br />

• Good quality home from ages 8 to 12<br />

• Basic needs met for at least 13 percent of life<br />

• Drug abusers part of life less than 30 % of life<br />

» Streissguth, 1996


”8 Magic Keys” (Evensen, FASD Center for Excellence)<br />

• Konkret<br />

• Konsistent<br />

• Repetisjon<br />

• Rutine<br />

• Enkelhet<br />

• Spesifikk<br />

• Struktur<br />

• Supervisjon

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!