View - TEORA - Høgskolen i Telemark

View - TEORA - Høgskolen i Telemark View - TEORA - Høgskolen i Telemark

26.07.2013 Views

med mitt neste prosjekt; ”bli bedre å kjøre fokksnø.” Dette prosjektet utløses nettopp på bakgrunn av en ikke vellykket kroppsopplevelse. Den levde og situerte kroppen møter forskjellige omgivelser til enhver tid, og må respondere kjapt og kontant på omgivelsene for at utfallet av prosjektet skal bli vellykket. I forlengelsen av kroppen befinner skiene eller snøbrettet seg. Kroppen er i stand til å integrere ting som er atskilt fra den selv (Merleau-Ponty 1962 i Duesund 1995). Når frikjøreren bruker snøbrettet eller skiene, retter hun oppmerksomheten mot dette. Hun erfarer til det som et ytre objekt, men etter hvert som hun mestrer bruken av snøbrettet, opplever hun gjennom og fra det, og til den erfaringsverden det inngår i. Brettet forvandles fra en gjenstand, et ytre objekt til å bli en forlengelse av kroppen. Kroppen relaterer seg altså ikke til brettet, men fra brettet og kontaktflaten mellom brettet og snøen. Jørgensen (2004:136) eksemplifiserer dette med at en dyktig snowboarder tidvis opplever at brettet forsvinner. Det blir en del av kroppen, som strekker seg ut i terrenget, en er fjellet i sin umiddelbare nærhet. Dette leder oss over til hvordan kroppen relaterer seg forskjellig alt etter hva slags utstyr frikjøreren bruker. Det vil si at mykheten på skiene eller snøbrettet vil spille en rolle, også skibredde, skilengde osv. Forskjellig type utstyr har forskjellig innvirkning på snøen og på kroppen. Det er for eksempel en stor omstilling å kjøre i løssnø med brede fatskies til å ta på seg tynnere, og kanskje også stivere ski. Det medfører en annen kjøremåte, kroppen må jobbe annerledes for at du kan flyte nedover i og på snøen. Skifølelsen 74 er forskjellig, og skifølelse er et aspekt ved all ski- og brettkjøring som er kroppslig relatert. Det er gjennom kroppens bevegelser i forhold til snø, terreng og utstyr at skifølelsen dannes. Det er kroppen, og kroppens forlengelse gjennom utstyret som reagerer på de ulike inntrykk som konstituerer skifølelsen. Det innebærer at skifølelsen selvfølgelig også er situasjonell. Det er hele poenget med skifølelse. Den må være sitasjonsbestemt, rettet mot de forhold som gjelder øyeblikket. God skifølelse er å reagere og handle direkte på de situasjoner som oppstår i kontaktflaten mellom skiene eller snøbrettet og snøen. Det er gjennom denne situerte skifølelsen at frikjøreren får opplevelse av mestring: Å kunne beherske ulike snøforhold og forskjellig type terreng, kjenne at kroppen spiller på lag med omgivelsene, å være godt situert. 74 Med skifølelse mener jeg også ”brettfølelse”. 92

Det bringer oss over til neste delkapittel, som også handler om å det å være godt situert, men i en litt annen kontekst. Jeg skal nå geleide leseren inn i Mihalyi Csikszentmihalyis verden av optimalopplevelser, men jeg skal stadig holde meg innenfor den fenomenologiske forklaringsrammen. Frikjøring og flow Jeg avsluttet forrige delkapittel med det vi kan kalle situert mestring. En forutsetning for mestringsopplevelser er at det er samsvar mellom utfordring og ferdighet. Hvis ferdighetene ikke er tilstrekkelige for å klare den oppgaven du står overfor, vil det med stor sannsynlighet være vanskelig å mestre oppgaven. På den annen side blir det kjedelig hvis utfordringen er for lett i forhold til ferdighetsnivået. Dette er grunnleggende og selvinnlysende tanker i forhold til mestring og motivasjon. Dette er også utgangspunktet for Mihalyi Csikszentmihalyis flowteori 75 . Når en persons ferdigheter korrelerer med den utfordring dette innebærer, kan en oppleve en tilstand av flow (Csikszentmihalyi 1991). Det vil si at med gode ferdigheter må oppgaven være reelt vanskeligere enn for en person med lite ferdigheter. Det betyr at alle mennesker, uavhengig av ferdighetsnivå, kan oppleve flow. Csikszentmihalyis flowteori tilhører en psykologisk fagtradisjon, men vi kan også plassere Csikszentmihalyi i en fenomenologisk kontekst, noe han selv også gjør: Denne opfattelse av bevidsthed er fænomenologisk derved, at den beskæftiger sig med begivenheder – fænomener –, som vi oplever og fortolker dem, i stedet for at fokusere på anatomiske strukturer, neurokemiske processer eller ubedviste formål, som muliggjør disse begivenheder. (Ibid:38) Csikszentmihalyi er altså, i motsetning til Merleau-Ponty, ikke en kroppens fenomenolog, snarere sinnets, men som leseren forhåpentligvis i løpet av delkapittelet vil oppdage, spiller 75 Csikszentmihalyi (1991:69) skiller mellom deep flow og microflow. Microflow er dagligdagse handlinger, som for eksempel å tegne kruseduller, sparke småstein eller nynne på en melodi. Disse bestemte handlingsmønstrene tjener også til det formål å bringe orden i bevisstheten, på samme måte som deep flow, men i motsetning til sistnevnte bidrar disse i liten grad til å bedre opplevelseskvaliteten. Det krever blant annet større utfordringer og anvendelse av ferdigheter på et høyere nivå. Først da kan en snakke om en dypere flowopplevelse. 93

med mitt neste prosjekt; ”bli bedre å kjøre fokksnø.” Dette prosjektet utløses nettopp på<br />

bakgrunn av en ikke vellykket kroppsopplevelse.<br />

Den levde og situerte kroppen møter forskjellige omgivelser til enhver tid, og må respondere<br />

kjapt og kontant på omgivelsene for at utfallet av prosjektet skal bli vellykket. I forlengelsen<br />

av kroppen befinner skiene eller snøbrettet seg. Kroppen er i stand til å integrere ting som er<br />

atskilt fra den selv (Merleau-Ponty 1962 i Duesund 1995). Når frikjøreren bruker snøbrettet<br />

eller skiene, retter hun oppmerksomheten mot dette. Hun erfarer til det som et ytre objekt,<br />

men etter hvert som hun mestrer bruken av snøbrettet, opplever hun gjennom og fra det, og til<br />

den erfaringsverden det inngår i. Brettet forvandles fra en gjenstand, et ytre objekt til å bli en<br />

forlengelse av kroppen. Kroppen relaterer seg altså ikke til brettet, men fra brettet og<br />

kontaktflaten mellom brettet og snøen. Jørgensen (2004:136) eksemplifiserer dette med at en<br />

dyktig snowboarder tidvis opplever at brettet forsvinner. Det blir en del av kroppen, som<br />

strekker seg ut i terrenget, en er fjellet i sin umiddelbare nærhet.<br />

Dette leder oss over til hvordan kroppen relaterer seg forskjellig alt etter hva slags utstyr<br />

frikjøreren bruker. Det vil si at mykheten på skiene eller snøbrettet vil spille en rolle, også<br />

skibredde, skilengde osv. Forskjellig type utstyr har forskjellig innvirkning på snøen og på<br />

kroppen. Det er for eksempel en stor omstilling å kjøre i løssnø med brede fatskies til å ta på<br />

seg tynnere, og kanskje også stivere ski. Det medfører en annen kjøremåte, kroppen må jobbe<br />

annerledes for at du kan flyte nedover i og på snøen. Skifølelsen 74 er forskjellig, og skifølelse<br />

er et aspekt ved all ski- og brettkjøring som er kroppslig relatert. Det er gjennom kroppens<br />

bevegelser i forhold til snø, terreng og utstyr at skifølelsen dannes. Det er kroppen, og<br />

kroppens forlengelse gjennom utstyret som reagerer på de ulike inntrykk som konstituerer<br />

skifølelsen.<br />

Det innebærer at skifølelsen selvfølgelig også er situasjonell. Det er hele poenget med<br />

skifølelse. Den må være sitasjonsbestemt, rettet mot de forhold som gjelder øyeblikket. God<br />

skifølelse er å reagere og handle direkte på de situasjoner som oppstår i kontaktflaten mellom<br />

skiene eller snøbrettet og snøen. Det er gjennom denne situerte skifølelsen at frikjøreren får<br />

opplevelse av mestring: Å kunne beherske ulike snøforhold og forskjellig type terreng, kjenne<br />

at kroppen spiller på lag med omgivelsene, å være godt situert.<br />

74 Med skifølelse mener jeg også ”brettfølelse”.<br />

92

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!