View - TEORA - Høgskolen i Telemark
View - TEORA - Høgskolen i Telemark View - TEORA - Høgskolen i Telemark
med mitt neste prosjekt; ”bli bedre å kjøre fokksnø.” Dette prosjektet utløses nettopp på bakgrunn av en ikke vellykket kroppsopplevelse. Den levde og situerte kroppen møter forskjellige omgivelser til enhver tid, og må respondere kjapt og kontant på omgivelsene for at utfallet av prosjektet skal bli vellykket. I forlengelsen av kroppen befinner skiene eller snøbrettet seg. Kroppen er i stand til å integrere ting som er atskilt fra den selv (Merleau-Ponty 1962 i Duesund 1995). Når frikjøreren bruker snøbrettet eller skiene, retter hun oppmerksomheten mot dette. Hun erfarer til det som et ytre objekt, men etter hvert som hun mestrer bruken av snøbrettet, opplever hun gjennom og fra det, og til den erfaringsverden det inngår i. Brettet forvandles fra en gjenstand, et ytre objekt til å bli en forlengelse av kroppen. Kroppen relaterer seg altså ikke til brettet, men fra brettet og kontaktflaten mellom brettet og snøen. Jørgensen (2004:136) eksemplifiserer dette med at en dyktig snowboarder tidvis opplever at brettet forsvinner. Det blir en del av kroppen, som strekker seg ut i terrenget, en er fjellet i sin umiddelbare nærhet. Dette leder oss over til hvordan kroppen relaterer seg forskjellig alt etter hva slags utstyr frikjøreren bruker. Det vil si at mykheten på skiene eller snøbrettet vil spille en rolle, også skibredde, skilengde osv. Forskjellig type utstyr har forskjellig innvirkning på snøen og på kroppen. Det er for eksempel en stor omstilling å kjøre i løssnø med brede fatskies til å ta på seg tynnere, og kanskje også stivere ski. Det medfører en annen kjøremåte, kroppen må jobbe annerledes for at du kan flyte nedover i og på snøen. Skifølelsen 74 er forskjellig, og skifølelse er et aspekt ved all ski- og brettkjøring som er kroppslig relatert. Det er gjennom kroppens bevegelser i forhold til snø, terreng og utstyr at skifølelsen dannes. Det er kroppen, og kroppens forlengelse gjennom utstyret som reagerer på de ulike inntrykk som konstituerer skifølelsen. Det innebærer at skifølelsen selvfølgelig også er situasjonell. Det er hele poenget med skifølelse. Den må være sitasjonsbestemt, rettet mot de forhold som gjelder øyeblikket. God skifølelse er å reagere og handle direkte på de situasjoner som oppstår i kontaktflaten mellom skiene eller snøbrettet og snøen. Det er gjennom denne situerte skifølelsen at frikjøreren får opplevelse av mestring: Å kunne beherske ulike snøforhold og forskjellig type terreng, kjenne at kroppen spiller på lag med omgivelsene, å være godt situert. 74 Med skifølelse mener jeg også ”brettfølelse”. 92
Det bringer oss over til neste delkapittel, som også handler om å det å være godt situert, men i en litt annen kontekst. Jeg skal nå geleide leseren inn i Mihalyi Csikszentmihalyis verden av optimalopplevelser, men jeg skal stadig holde meg innenfor den fenomenologiske forklaringsrammen. Frikjøring og flow Jeg avsluttet forrige delkapittel med det vi kan kalle situert mestring. En forutsetning for mestringsopplevelser er at det er samsvar mellom utfordring og ferdighet. Hvis ferdighetene ikke er tilstrekkelige for å klare den oppgaven du står overfor, vil det med stor sannsynlighet være vanskelig å mestre oppgaven. På den annen side blir det kjedelig hvis utfordringen er for lett i forhold til ferdighetsnivået. Dette er grunnleggende og selvinnlysende tanker i forhold til mestring og motivasjon. Dette er også utgangspunktet for Mihalyi Csikszentmihalyis flowteori 75 . Når en persons ferdigheter korrelerer med den utfordring dette innebærer, kan en oppleve en tilstand av flow (Csikszentmihalyi 1991). Det vil si at med gode ferdigheter må oppgaven være reelt vanskeligere enn for en person med lite ferdigheter. Det betyr at alle mennesker, uavhengig av ferdighetsnivå, kan oppleve flow. Csikszentmihalyis flowteori tilhører en psykologisk fagtradisjon, men vi kan også plassere Csikszentmihalyi i en fenomenologisk kontekst, noe han selv også gjør: Denne opfattelse av bevidsthed er fænomenologisk derved, at den beskæftiger sig med begivenheder – fænomener –, som vi oplever og fortolker dem, i stedet for at fokusere på anatomiske strukturer, neurokemiske processer eller ubedviste formål, som muliggjør disse begivenheder. (Ibid:38) Csikszentmihalyi er altså, i motsetning til Merleau-Ponty, ikke en kroppens fenomenolog, snarere sinnets, men som leseren forhåpentligvis i løpet av delkapittelet vil oppdage, spiller 75 Csikszentmihalyi (1991:69) skiller mellom deep flow og microflow. Microflow er dagligdagse handlinger, som for eksempel å tegne kruseduller, sparke småstein eller nynne på en melodi. Disse bestemte handlingsmønstrene tjener også til det formål å bringe orden i bevisstheten, på samme måte som deep flow, men i motsetning til sistnevnte bidrar disse i liten grad til å bedre opplevelseskvaliteten. Det krever blant annet større utfordringer og anvendelse av ferdigheter på et høyere nivå. Først da kan en snakke om en dypere flowopplevelse. 93
- Page 47 and 48: efolkningen. 30 Ikke oppsiktsvekken
- Page 49 and 50: stemmer godt overens med det bildet
- Page 51 and 52: deg. Det kreves at du mestrer dine
- Page 53 and 54: For norske snowboardere, liksom for
- Page 55 and 56: tråkkemaskineffekt i henget, slik
- Page 57 and 58: Det er derimot ikke like positivt a
- Page 59 and 60: løse, i hvert fall er dette neppe
- Page 61 and 62: Oppsummering Én side av å være f
- Page 63 and 64: estemmende for skiopplevelsen, egen
- Page 65 and 66: Naturopplevelse Flere frikjørere t
- Page 67 and 68: farer. Da er den en fin følelse n
- Page 69 and 70: penger. Det er en potensiell melkek
- Page 71 and 72: Snowboard ble i løpet av 1990- tal
- Page 73 and 74: og internasjonalt, og det er ikke f
- Page 75 and 76: De sosiale og kulturelle elementene
- Page 77 and 78: innebærer at en fokuserer på den
- Page 79 and 80: ontologi”, antyder. Sartre bygger
- Page 81 and 82: godt med en oppgave, slik at prosje
- Page 83 and 84: hjelpe deg i slike situasjoner. Jo
- Page 85 and 86: om naturen, og medført det en på
- Page 87 and 88: som man registrerer på vei oppover
- Page 89 and 90: vår personlige væremåte som vi h
- Page 91 and 92: osv. Alle disse elementene vil selv
- Page 93 and 94: Nordre Dyrhaugstind 67 før det bli
- Page 95 and 96: Frikjøringens situerte egenart Fri
- Page 97: Det er frikjørerens kropp som muli
- Page 101 and 102: Det er vel ingen tvil om at frikjø
- Page 103 and 104: selv, men fra utøvernes evne til
- Page 105 and 106: sine flowopplevelser. Tiden går ik
- Page 107 and 108: Lek og improvisasjon I følge Johan
- Page 109 and 110: Jørgensens store poeng er at ekspe
- Page 111 and 112: og faktisiteten, konstitueres frikj
- Page 113 and 114: utenforstående vil nok svaret vær
- Page 115 and 116: Kapittel 5 Frikjøring som sosiokul
- Page 117 and 118: Individets fristilling Individualis
- Page 119 and 120: samfunnskonteksten. Det vil med and
- Page 121 and 122: handle i verden. Friheten blir ogs
- Page 123 and 124: hvert en kjerne i identiteten, som
- Page 125 and 126: Frikjøring innebærer ikke at den
- Page 127 and 128: å fange deg i dette fellesskapet.
- Page 129 and 130: En kort introduksjon av Bourdieus b
- Page 131 and 132: fortjeneste, blir det knyttet ekstr
- Page 133 and 134: kommersielle interesser, fordi de e
- Page 135 and 136: sosiale og kulturelle liv, kan vikt
- Page 137 and 138: seg på ski eller snowboard, men og
- Page 139 and 140: frikjøringskultur nærmest et resu
- Page 141 and 142: og handlingene er alle i denne pakk
- Page 143 and 144: kapitalistiske system, for ekspress
- Page 145 and 146: Mediekultur Vi lever i dag i et med
- Page 147 and 148: ulike ”frikjøringsheltene” for
med mitt neste prosjekt; ”bli bedre å kjøre fokksnø.” Dette prosjektet utløses nettopp på<br />
bakgrunn av en ikke vellykket kroppsopplevelse.<br />
Den levde og situerte kroppen møter forskjellige omgivelser til enhver tid, og må respondere<br />
kjapt og kontant på omgivelsene for at utfallet av prosjektet skal bli vellykket. I forlengelsen<br />
av kroppen befinner skiene eller snøbrettet seg. Kroppen er i stand til å integrere ting som er<br />
atskilt fra den selv (Merleau-Ponty 1962 i Duesund 1995). Når frikjøreren bruker snøbrettet<br />
eller skiene, retter hun oppmerksomheten mot dette. Hun erfarer til det som et ytre objekt,<br />
men etter hvert som hun mestrer bruken av snøbrettet, opplever hun gjennom og fra det, og til<br />
den erfaringsverden det inngår i. Brettet forvandles fra en gjenstand, et ytre objekt til å bli en<br />
forlengelse av kroppen. Kroppen relaterer seg altså ikke til brettet, men fra brettet og<br />
kontaktflaten mellom brettet og snøen. Jørgensen (2004:136) eksemplifiserer dette med at en<br />
dyktig snowboarder tidvis opplever at brettet forsvinner. Det blir en del av kroppen, som<br />
strekker seg ut i terrenget, en er fjellet i sin umiddelbare nærhet.<br />
Dette leder oss over til hvordan kroppen relaterer seg forskjellig alt etter hva slags utstyr<br />
frikjøreren bruker. Det vil si at mykheten på skiene eller snøbrettet vil spille en rolle, også<br />
skibredde, skilengde osv. Forskjellig type utstyr har forskjellig innvirkning på snøen og på<br />
kroppen. Det er for eksempel en stor omstilling å kjøre i løssnø med brede fatskies til å ta på<br />
seg tynnere, og kanskje også stivere ski. Det medfører en annen kjøremåte, kroppen må jobbe<br />
annerledes for at du kan flyte nedover i og på snøen. Skifølelsen 74 er forskjellig, og skifølelse<br />
er et aspekt ved all ski- og brettkjøring som er kroppslig relatert. Det er gjennom kroppens<br />
bevegelser i forhold til snø, terreng og utstyr at skifølelsen dannes. Det er kroppen, og<br />
kroppens forlengelse gjennom utstyret som reagerer på de ulike inntrykk som konstituerer<br />
skifølelsen.<br />
Det innebærer at skifølelsen selvfølgelig også er situasjonell. Det er hele poenget med<br />
skifølelse. Den må være sitasjonsbestemt, rettet mot de forhold som gjelder øyeblikket. God<br />
skifølelse er å reagere og handle direkte på de situasjoner som oppstår i kontaktflaten mellom<br />
skiene eller snøbrettet og snøen. Det er gjennom denne situerte skifølelsen at frikjøreren får<br />
opplevelse av mestring: Å kunne beherske ulike snøforhold og forskjellig type terreng, kjenne<br />
at kroppen spiller på lag med omgivelsene, å være godt situert.<br />
74 Med skifølelse mener jeg også ”brettfølelse”.<br />
92