View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Det er frikjørerens kropp som muliggjør aktiviteten frikjøring. ”Frikjøringskroppen” handler i
forhold til omverden, og svarer på dennes krav, eller sagt på en annen måte; kroppen svarer på
de krav og føringer som omverdens faktisitet stiller. I følge Merleau-Ponty står kropp og
omverden i et tvetydig, dialektisk forhold til hverandre (Duesund 1995). Kroppens subjektive
oppfattelse av omverden er en betingelse for at man kan eksistere som en person med
bevissthet om seg selv. Kroppen er med andre ord subjekt, vi er våre kropper som Merleau-
Ponty (1994) uttrykte det. 73
Den kroppslige handlingen i frikjøring er med Merleau-Pontys filosofi en eksistensiell
situasjon, hvor den levde kroppen er det som møter verden først, og det er dermed kroppen
som er prosjekterende i en bestemt situasjon. Den situerte kroppen er i frikjøring også en del
av vår faktisitet. Når kroppen spiller på lag med omgivelsene, er godt situert, føles kropp,
handling og omgivelse som en enhet.
Men det er ikke alltid en erfarer det slik. For å bruke et velkjent begrep fra idretten: ”Nei, den
(kroppen) var ikke helt i form i dag.” Dette er i seg selv en dualistisk påstand, der en skiller
kroppen fra det psykiske systemet, og det er ikke i tråd med Merleau-Ponty, men det er
kanskje slik at når vi ikke er helt på topp, så skylder vi på kroppslige elementer. En slags form
for ansvarsfraskrivelse. Det er kanskje en slags form for vond tro, men på den annen side, så
er vi ikke alltid på topp. Det er dager da lite eller ingenting stemmer. Vi klarer ikke å la skiene
flyte i løssnøen, får ikke flyten mellom trærne i skogen, bryter gjennom og faller på
gjennomslagsføre. Dette er situasjoner der kroppens faktiske forhold ikke samsvarer med
terrenget, snøen og utstyret. Vi merker vår faktisitet.
Hvis vi følger Merleau-Ponty, vil slike negative kroppslige opplevelser også være av
eksistensiell betydning. Vi kan ikke bare ha positive kroppsopplevelser, og gjennom de
dårlige dagene kan vi bli bevisst hva vi kan forbedre når det gjelder å kjøre på ski eller
snowboard. Kanskje er jeg for dårlig til å kjøre fort i fokksnøen. Da er det en form for
negasjon, en objektiv mangel som jeg bør beherske som frikjører. Det kan da være hensikten
73 På samme tid er også kroppen objekt. Merleau-Pontys sirkularitetsbegrep er sentralt i hans filosofi, og sier noe
om forholdet mellom den levde, subjektive kroppen og den fysiske, objektive kroppen. Kroppen er subjekt og
objekt samtidig. Dette eksemplifiserer Merleau-Ponty med om jeg med min høyre arm griper om min venstre, er
min høyre arm det subjektive som griper, og den venstre det objektive som blir grepet. I det jeg kjenner at min
venstre arm blir grepet, blir denne det subjektive som opplever den høyre arm som objekt. Dette illustrerer også
hans tvetydige filosofi; kroppen er tvetydig og dialektisk. I refleksjonen blir kroppen et objekt, som er avledet av
den fenomenale, før-refleksive, levde kroppen som i for eksempel handlingen fremtrer for oss. (Duesund 1995,
Hangaard Rasmussen 1996)
91