View - TEORA - Høgskolen i Telemark

som spiller inn. I for eksempel en nedkjøring vil kroppen bearbeide forskjellige
sanseinntrykk, og på den måten vil en respondere på omgivelsenes faktiske forutsetninger.
De forskjellige sanseinntrykkene som spiller inn er blant annet synet; hvordan ser det ut
nedover i terrenget? Forskjellen mellom en åpen glenne i skogen og et parti der trærne står tett
er av stor betydning for ens ferd. En åpen glenne innbyr til større svinger og mer fart, en kan
cruise nedover, mens mye trær innebærer mindre fart, kortere svinger og en annen måte å
bevege seg i terrenget på.
Berøringen mellom skiene og snøen 72 innvirker også på hvordan frikjøreren sanser verden.
Denne kontaktflaten er det som gjør oss i stand til å bevege oss nedover i terrenget eller få fart
nok til å hoppe langt eller høyt, og det er denne kontaktflaten som er grunnlaget for det vi kan
kalle skifølelse. God skifølelse innebærer at en er i stand til å kjøre godt på forskjellig forhold,
både med tanke på snø og terreng. En god ski- eller brettkjører takler alle forhold, og har
dermed større muligheter for å gjennomføre sine prosjekter som frikjører. Med andre ord så
vil en med god skifølelse i mye mindre grad befinne seg i situasjoner hvor en er dårlig situert.
Eksempelvis har en muligheten til å kjøre en bratt renne også under dårlige snøforhold, en er
ikke ferdighetsmessig prisgitt forholdene i like stor grad.
Både skiene og snøen er en del av vår faktisitet, og faktisiteten er som nevnt alltid
situasjonsbestemt. Kontaktflaten mellom skia og snøen er altså situert. Den befinner seg alltid
i en bestemt situasjon som virker inn på mitt prosjekt, og som i utgangspunktet kan bidra til at
prosjektet mislykkes. Sentralt i denne syntesen mellom situasjon, prosjekt og faktisitet er altså
min egen kropp. Vi kan si at kroppen er både situasjon, prosjekt og faktisitet.
Frikjøringskroppen
Simone de Beauvoir (2000) hevder at kroppen er en situasjon, der kroppen er vårt grep om
verden og utkastet til våre prosjekter. Den menneskelige kroppen blir slik forstått den
situasjonsmessige forankringen for mennesket i verden. Kroppen blir et eksistensielt
utgangspunkt for våre handlinger.
72 Denne berøringen mellom ski og snø kan vi også kalle for kontaktflate. Snøen eller mer generelt naturen får
virke direkte på vår egen kropp med alle dens sanser. Tordsson (2003) hevder at felles for alle friluftslivets
prosjekter er at vi innretter oss slik at vi skaper store og intense kontaktflater mellom oss og naturen (Ibid:45).
90