View - TEORA - Høgskolen i Telemark

menneskets væremåte. 59 Sartre ville med dette vise hvordan mennesket skiller seg fra tingene,
for væren-i-seg er bare seg selv, den er det den er (Ibid, Næss 1980). Snø er snø, og det kan
ikke være noe annet. 60 Det materielle er for Sartre kontingent, tilfeldig (Vestre 1976).
Mennesket (eller væren-for-seg) er på den andre siden ikke seg selv, hun er det hun ikke er,
og her ligger også det som skiller mennesket fra tingene. Gjennom å overskride, transcendere
sin fortid, kan mennesket søke sin framtid. Hvis mennesket ikke overskrider denne
faktisiteten havner hun i ”vond tro”. 61 Da søker en tilflukt i faktisiteten og havner i selvbedrag
ved å forsøke å bli væren-i-seg, altså tingenes væremåte. Dette er et forsøk som er dømt til å
mislykkes og kan karakteriseres som en livsløgn (Østerberg 1993a, Nygaard 1995).
Det er derimot gjennom å overskride sin faktisitet at mennesket ikke er seg selv (fortiden),
men derimot det den ikke er (framtiden). Av den grunn kaller Sartre ofte mennesket for
transcendens (Schaanning 2000). Det at mennesket eksisterer betyr at det går ut over seg selv,
sin egen faktisitet. Det styrter mot en framtid og er seg bevisst at det styrter mot en framtid
(Sartre 1964 i Schaanning 2000). Forutsetningen for at mennesket kan overskride sin faktisitet
er friheten. 62 Mennesket står alltid fritt til å bli noe annet enn det vi hittil har blitt til, og det er
gjennom de intensjonelle handlingene, prosjektene, vi kaster oss mot en framtid.
Intensjoner har som tidligere nevnt utgangspunkt i en objektiv mangel, en negasjon ved
faktisiteten, men det krever at vi ser at det foreligger et alternativ til det som er situasjonens
faktisitet. Et alternativ som vi vil forsøke å virkeliggjøre. Handlingen blir da en overskridelse
av faktisiteten i en bestemt situasjon (Nygaard 1995).
Menneskets faktisitet er hennes fortid og hennes omgivelser. Alle opplevde erfaringer
tidligere i livet vil være en viktig del av vår faktisitet. Skolegang, interesser, sosial og
kulturell status, venner, familie, bymann eller bygdekvinne, kjønn, nasjonalitet, høyde, vekt
59
Presiserer at både mennesket og bevisstheten kan brukes om væren-for-seg, for det er bare mennesket som er
seg bevisst og har bevissthet. Eller med Sartres egne ord, å ha bevissthet om fenomenet, det er å være menneske i
verden. (Vestre 1976).
60
Snø er snø i den forbindelse at snø kan ikke transcendere og bli noe annet. Må ikke forveksles med at snø ikke
er forskjellig. Vi har våt snø, tørr snø osv.
61
Vond tro er også et begrep fra ”Væren og intet”. I denne forbindelse må jeg forklare hva Sartre mener med
”god tro”. Det er å ta inn over seg faktisiteten og å handle ansvarsfullt for å overskride den. Med andre ord å leve
i autentisk eksistens. Vond tro vil derimot være å leve i ikke-autentisk eksistens, hvor vi søker tilflukt i
faktisiteten, eller overser faktisiteten ved at vi i en situasjon ikke tar hensyn til tilværelsens faktisitet.
62
Men på samme tid er det på grunn menneskets overskridende evne at det er fritt. (Barnes 1966 i Nygaard
1995)
84