View - TEORA - Høgskolen i Telemark

å forsøke å omfatte Sartres frihet i en delverden, men å vise at for noen mennesker er
frikjøringen verden i seg selv. Det er med andre ord det viktigste i livet.
I tillegg til de virkelige prosjektene, som er måter å forholde seg til, bestemme og overskride
virkelige omgivelser, finnes også det Østerberg (1990 og 1993b) etter Sartre kaller imaginære
prosjekter, som er dagdrømmerier. Imaginære prosjekter er forskjellig fra prosjektene i den
virkelige verden, og er i følge Sartre et prosjekt om å avrealisere verden. Det er bare
prosjekter som er situert og tar innover seg faktisiteten som kan forandre verden (Ibid). Det er
derfor viktig å ikke utelukkende leve i denne verdenen, men la de imaginære prosjektene møte
den reelle verden.
Imaginære prosjekter har vi alle, alle har dagdrømmer. Det er kanskje i mange sammenhenger
en virkelighetsflukt, prosjekter som er uoppnåelige fordi det blir vanskelig å overskride
faktisiteten. Faktisiteten tynger meg, men i utgangspunktet har vi friheten til å realisere våre
dagdrømmer. Selvfølgelig må det være et visst samsvar i møtet mellom det imaginære
prosjektet og den reelle faktisiteten, for at det skal være gjennomførbart og for at det kan bli et
vellykket prosjekt.
Frikjøreren vil hele tiden ha imaginære prosjekter gående. En drømmer om linjer i fjellet en
ønsker å kjøre, om hopp som en gjerne skulle fått til osv. Disse prosjektene er også utfyllende
i forhold til det å kunne være frikjører utover aktivitetens handlinger, og en del av det å være
virkelig dedikert til frikjøringen er å bruke tid på å studere kart, lese frikjøringsmagasiner og
se frikjøringsfilmer for å finne nye plasser en kan kjøre på ski eller snowboard, eller bare
høste inspirasjon. Frikjøreren kan på denne måten få nye prosjekter, som starter som
imaginære, men som i løpet av neste vinter kan realiseres, og dermed bli en del av den
virkelige verden.
Faktisitet
Fenomenologien (særlig i dens forbindelse med eksistensialismen) vektlegger menneskets
fundamentale frihet. Men denne friheten er ikke total i den forstand at vi kan gjøre oss
uavhengige av situasjonens faktiske vilkår. Gjennom å handle i en situasjon, møter mennesket
også faktisiteten: Tilværelsens gitthet, materiens utilregnelighet, kroppens begrensninger og
82