View - TEORA - Høgskolen i Telemark

som man registrerer på vei oppover fjellsida, og da har du også muligheten til å nyansere
prosjektet. Kanskje er det stor skredfare på grunn av stort snøfall og temperaturøkning, og en
må revurdere om det er mulig å gjennomføre turen. Dette viser hvordan faktisiteten bidrar til
prosjektets muligheter i verden.
Det laver ned snø ute, og jeg bestemmer meg for å reise til nærmeste anlegg for å nyt(t)e
denne snøen. Prosjektet blir å kjøre i løssnøen, og det forutsetter at det er nok nyfallen snø
som kan brukes til dette formålet. Hvis det er så, er neste forutsetning at det er nok fall i
terrenget, slik at jeg får fart nok til å kjøre ned der. Hvis disse forutsetningene er til stede, kan
jeg realisere dette prosjektet. I løpet av dagen vil områdene i dette anlegget bli oppkjørt og
prosjektet ” å kjøre løssnø” må avsluttes. Da har jeg muligheten til å velge nye prosjekter i
anlegget, for eksempel hoppe på bigjumpen, kjøre i halfpipen osv. Dette forutsetter
selvfølgelig at slike innretninger finnes i anlegget. Poenget er at en frikjørers dag på ski kan
bestå av ulike aktiviteter, og jo flere slike aktiviteter en liker å drive med, desto større
muligheter har en til å virkeliggjøre de iboende prosjektene i frikjøringen.
Frikjøring som aktivitet og fenomen er altså fullt av store og små prosjekter, og for mange kan
frikjøringen være en del av grunnprosjektet: Det å være menneske i verden, det som bekrefter
friheten. For disse vil frikjøringen være av eksistensiell karakter, det er en del av ens måte å
være i verden på. Med en slik forståelse av fenomenet frikjøring er det enklere å forstå de
kulturelle symbolene som preger miljøet. De er en del av en identitetspakke som gjør
frikjøring til mer enn en aktivitet. Frikjørerens væren-i-verden strekker seg utover
handlingene selv, gjennom at en i større grad kan være frikjører også når en ikke kjører ski
eller snowboard.
En har altså muligheten til å bekrefte sin egen frikjøreridentitet også i andre situasjoner enn de
som hører til aktiviteten. Uttrykk som ”klatrenerd” og ”skinerd” henspeiler nettopp på de
personene som også når de ikke driver med aktiviteten, prater, diskuterer og relaterer alt i
dagliglivet til for eksempel klatring, ski eller hva de driver med. Aktiviteten er hjulet som
holder livet i gang, det er ens eksistens, en er prosjekterende frikjører.
Det er i denne forbindelse viktig å understreke at Sartres frihetsbegrep ikke omfatter delfrihet
i en delverden. Sartres frihet er total, også i den forstand at friheten er total i alle situasjoner
mennesket står ovenfor, ikke eksempelvis bare i frikjøringsverdenen. Det er ikke min hensikt
81