View - TEORA - Høgskolen i Telemark

godt med en oppgave, slik at prosjekt og situasjon er samstemt på en slik måte at
formgivingen overskrider kroppens, materiellets og materialenes faktisitet. Actionfilmens helt
er et annet eksempel. Han er den som kaster seg inn i begivenhetene. Intet skiller ham fra
situasjonen som brukssammenheng av ting, redskaper og våpen, intet annet enn
overskridelsen henimot neste øyeblikk. Helten kaster seg ut i det, fordi
han er kastet ut i det,
og
er nesten bokstavlig talt prosjektil og prosjekt (Østerberg 1993a).
Med bakgrunn i denne sammenfatningen av Sartres situasjonsbegrep og lære om den
menneskelige frihet,
vil jeg nå drøfte hvordan frikjøring kan forståes i lys av disse
perspektivene.
Frikjøringssituasjoner
Å drive med frikjøring innebærer mulighet for å være godt situert. Når snøen ligger alendyp
en skuer nedover den jomfruelige snøsiden, en har de rette skia og det er bare å sette utfor.
Det siste en tenker før en kaster seg ut i det, er at dette må nytes. En er i gang, en duver fra
sving til sving, den løse snøen virvles opp og en flyter nedover, i ene øyeblikket oppå snøen,
i
neste med snø til livet. Alt flyter sammen til en helhet. En er i ett
med utstyret, terrenget,
snøen
og kroppen; en er godt situert og i ett med sin handling.
er
ko og
ikke
Gaustatoppen, men føret er knallhardt med store sastruginer 50 Det er også mulig å være dårlig situert innen frikjøringens mangfoldige sfære. Den dagen
ingenting stemmer, kroppen henger ikke med skiene eller brettet. Kanskje har en valgt feil
utstyr, skiene er trå slik at det lugger, det er et føre som en ikke får til å kjøre på. En føler seg
som (for å bruke et kjent, men litt urettferdig uttrykk) en ”danske på ski”. I slike situasjon
merker en sin faktisitet, noe som innebærer at det er dårlig samsvar mellom situasjon og
prosjekt: Kroppens begrensinger melder seg i form av eksempelvis ubehag, ubalanse og
treghet; snøen erfares som motstand og uberegnelighet; terrenget fremstår som farer, risi
forhindring. Årsakene til dette kan blant annet være at en har valgt et prosjekt som
korrelerer med situasjonen, for eksempel at en tror det er kjempeforhold ned fra
. Eller en har valgt et prosjekt
49 For å bruke Nansens begrep. I ”Paa ski over Grønland” skriver han: ”Kan der tenkes noget finere og ædlere
end vor nordiske natur, naar sneen ligger alendyb, drysset blød og hvid udover skog og aaser?” (i Goksøyr
1996:12).
50 Sastrugin er en ”tunge” som blir formet på bakken av snø og vind. De ser ut som en liten skavl, men skavlen
henger mot vindretningen. De kan bli veldig harde, og det er ikke behaglig å kjøre ski eller brett der disse har
blitt dannet.
75
49 ,