View - TEORA - Høgskolen i Telemark

ontologi”, antyder. Sartre bygger videre på eksempelvis Kierkegaards eksistensialisme
og
Husserls fenomenologi, men ”Væren og intet” er kanskje først og fremst inspirert av
Heideggers ”Væren og tid”, som ble utgitt i 1927. Sartre ”låner” begreper fra både
Kierkegaard, Hegel, Husserl og Heidegger, men gir dem en litt annen betydning enn
de
opprinnelige.
I ”Væren og intet” bruker Sartre begrepene ”situasjon”, ”prosjekt” og ”faktisitet” i sin
ontologi. Jeg
skal i det følgende ta utgangspunkt i disse begrepene for å belyse frikjøringens
egenart.
”Situasjon”, ”prosjekt” og ”faktisitet” må i tråd med Sartre sees i forhold til menneskets
grunnleggende frihet. For Sartre er friheten forutsetningen for at mennesket kan handle
i
verden. Friheten innebærer også at mennesket helt og fullt er ansvarlig for sine egne
handlinger. Den fundamentale friheten medfører altså
et like fundamentalt ansvar for seg selv
og
sin væren-i-verden (å være menneske i verden).
Et viktig aspekt ved friheten er at den er situasjonsbetinget (situert). Mennesket befinner seg
alltid i en bestemt situasjon, der det altså er grunnleggende fritt. Av denne grunn skal jeg
begynne min framstilling om Sartres begreper ”situasjon”, ”prosjekt” og ”faktisitet” med
nettopp
”situasjonen”, fordi Sartres filosofi tar utgangspunkt i den situerte friheten.
Jeg må likevel gjøre oppmerksom på at disse tre begrepene er vevd inn i hverandre, og kan
ikke forståes uten at de sees i en sammenheng og i en innbyrdes relasjon til hverandre.
”Situasjon”, ”prosjekt” og ”faktisitet” er tre aspekter av samme sak, nemlig menneskets
væren-i-verden. Eksempelvis er både prosjekt og faktisitet situasjonsbetinget. Menneskets
intensjonelle handlinger (prosjekter) realiseres i en bestemt situasjon gjennom å overskride
tilværelsens situerte gitthet (faktisitet). Prosjektet er altså i korte trekk en intensjonell
handling,
og faktisitet er vår forankring i verden, vilkårene for handling.
Jeg håper denne korte presentasjonen av begrepene gjør det enklere for leseren å henge med i
den videre fremstillingen av Sartres begreper. På grunn av at de alle omhandler aspekter ved
menneskets eksistens, er det vanskelig å presentere ett begrep uten å se det i relasjon til de
andre. Jeg har for ryddighetens skyld likevel valgt å se på hvert begrep for seg selv, men
leseren
vil altså møte faktisitets- og prosjektbegrepet lenge før overskriftene tilsier det.
73