View - TEORA - Høgskolen i Telemark

er sentralt i både Husserls og Sartres filosofi, og danner grunnlaget for hvordan mennesket
oppfatter livsverden. 46
Den naturlige innstillingen til fenomenene gir et ureflektert, spontant og førvitenskapelig
bilde av hvordan disse fenomenene oppfattes. Hvordan skaper mennesket mening i denne
sammenhengen? Jo, ved å aktivt handle, velge seg ”prosjekter” 47 , som gjør at menneskets
livsverden organiseres; får retning, hensikt og intensjon. Mennesket er altså selv ansvarlig for
sin verden, og ulike handlinger organiserer livsverden forskjellig. Å seile en trebåt er
annerledes enn å padle en kajakk, å kjøre alpint er annerledes enn å kjøre telemark og å gå på
den merkede stien organiserer verden annerledes enn å vandre i den frie villmarken. Ulike
intensjonelle handlinger skaper altså forskjellige menneskelige prosjekter, som igjen
konstituerer vår livsverden forskjellig. Verden fremtrer med andre ord gjennom at vi handler i
den, og den fremtrer ulikt ved ulike handlinger.
I et slik forståelse vil jeg forsøke å drøfte frikjøringsfenomenet, og se hvordan frikjøreren med
bakgrunn i sine handlinger organiserer livsverden, og dermed prøve hvordan en
fenomenologisk innfallsvinkel kan gi et meningsfullt bidrag for å forstå frikjøringens
handlinger. Det betyr imidlertid ikke at en må ”kjøpe” hele den fenomenologiske ontologien.
Slik jeg ser det, er det ”lov” å plukke ut elementer fra den fenomenologiske filosofien, og la
de bidra til å forstå og forklare menneskers, og i denne sammenheng frikjørerens, handlinger.
Jeg har altså valgt å avgrense fenomenologiens rekkevidde, og jeg ber leseren om å ha dette i
bakhodet når jeg nå beveger meg inn i Sartres fenomenologiske og eksistensielle
begrepsverden.
Sartre og frikjøring
Sartre forsøker i sitt mest berømte verk, ”Væren og intet”, utgitt 1943, å beskrive menneskets
væren i verden. Hans filosofiske innfallsvinkel er både eksistensialistisk 48 og
fenomenologisk, det siste noe som også verkets undertittel, ”et forsøk på en fenomenologisk
46 Sartre kalte livsverden for den opplevde verden.
47 Begrepet ”prosjekt” kommer jeg tilbake til i neste delkapittel, om Sartre og frikjøring.
48 Kierkegaard regnes for å være grunnleggeren av den filosofiske retningen som kalles eksistensialisme. I korte
trekk drøfter eksistensialismen det å være et fritt og tenkende individ som er seg bevisst i verden, i sin eksistens
(det å være til, uten å være noe bestemt på forhånd).
72