View - TEORA - Høgskolen i Telemark
View - TEORA - Høgskolen i Telemark View - TEORA - Høgskolen i Telemark
Hovedårsaken til at vi ikke vil arrangere freeride lenger er i respekt for dem som er profesjonelle. De tar ikke de samme riskene som nykommerne og kan ta ansvar for seg selv. Hele stilen rundt freeride har blitt slik at noen er villige til å ta en altfor stor risiko for kortvarig berømmelse. Men konsekvensene kan bli fatale (…) Freeride i Norge er kult, men det har oppstått en ukultur som ikke er positiv. Folk kjører mer og mer over evne. Mange tror frikjøring handler om de store droppene, men slik er det ikke (…) Trenden har endret seg. Ikke minst gjennom forrige sesong, hvor det ble gjennomført mer spektakulære linjer og høyere dropp enn noen gang tidligere. De som har gjort det bra i konkurransene har tjent gode penger, fått sponsorer og ikke minst heltestatus i miljøet. Dette har ført til at folk kjører over evne og tar høy risiko for å etablere et navn. (Ibid:16). Flere frikjørere støttet avgjørelsen som ble tatt i Hemsedal, mens andre synes det var dumt eller tåpelig (Ibid). Litt av problemet i Hemsedal er at traseen ikke er krevende nok for slike konkurranser, slik at en må hoppe ut de store klippene som er der for å markere seg. På den annen side kan dette vise til at konkurranseformen kanskje burde hatt andre kriterier for å vurdere prestasjoner. Årsaken til avlysningen av konkurransen peker imidlertid på et viktig trekk ved frikjøringskulturen, nemlig viljen til ”å dra på”. ”Å dra på”; frikjøringens kulturelle normgiver Frikjøringsaktiviteten kjennetegnes med en kulturell norm som sier ”dra på”. ”Å dra på” er ensbetydende med å ”gi jernet”, ”full satsing”, og er opprinnelig et uttrykk fra motorsporten. Du er ikke frikjører hvis du ikke ”drar på”. Anders Waage Nilsen (2002) mener uttrykket er et slags frikjøringens kulturelle mantra. Det vil si at frikjørerne skal bryte sine egne grenser i forhold til risikotaking, og gjennom ”å dra på” uttrykke seg selv gjennom kjøring i løssnø. ”Dra på-kulturen” fungerer som en link til kommersielle interesser. Media og utstyrsleverandører kan selge uttrykket, som på mange måter passer til dagens ungdomskultur. En kan spørre seg hvorfor dette kan fungere så godt til de kulturelle ideologiene som råder i samfunnet. En årsak er vel at nettopp medias konstruksjon av frikjøringskulturen har bidratt til en slik kulturell norm. 64
Snowboard ble i løpet av 1990- tallet medialt interessant. For eksempel var snowboard en viktig del av NRK 2 og TV 2s satsing på actionsport på slutten av 1990- tallet, uten at dette ble store seersuksesser. Olav Christensen forklarer det med at programmene ble alt for mainstream. En av hans informanter i Hemsedal uttalte følgende: ”Hvis du lager film for mainstream, er det vanskelig eller umulig å selge den til gutta.” (Christensen 2001:167) Snowboard var subkultur, og dyrket sin uavhengighet og opposisjonalitet mot samfunnets mainstreamkultur, slik frikjøringskulturen også gjør i dag. Det å være i stand til ”å dra på” er i opposisjon mot samfunnets trauste, organiserte og sikkerhetsregulerende idealer. Frikjøring er i utgangspunktet en leken kultur, hvor den frie leken er en viktig del av opposisjonen mot blant annet idrettens rigide organisering og regelverk. Frikjøreren gjør hva hun vil. Frikjøreren fremstår som et ”suverent” individ, hvor hennes kroppslige uttrykk viser for omverden hvem hun er. Det er ingen som forteller deg hvordan du må trene for å bli bedre. Dette skjer gjennom eksperimentering og leking med ski eller snowboard på bena. En dyrker friheten, og gjennom friheten utvikler en seg som frikjører så lenge en ikke er underlagt utstyrsleverandører eller filmselskaper. Da har frikjøreren en jobb å gjøre, nemlig å selge et produkt. Seth Morrison uttaler: ”De fleste skjønner ikke hvor mye arbeid og venting det ligger bak det jeg gjør. I fjor hadde jeg 210 reisedager, og i Alaska satt jeg værfast i flere måneder til sammen.” (Fri Flyt 24-2003:42). Deres livssituasjon blir nok likevel idealisert, for det er fett å få sponset utstyr, å være med i filmer og få et navn. De som kjøper de mediale produktene ser ingen ideologiske motsetninger i at heltene i virkeligheten gjør en jobb, og er dermed langt fra så frie som den kulturelle normen tilsier at de er. ”Å dra på” gjennom lek og frihet selger. Det appellerer til en stor gruppe mennesker. Et eksempel på dette er de reklamefilmene som Bergans og Norrøna har hatt gående på norske TV-skjermer høsten 2004. Bergans og Norrøna er kjente og tradisjonelle norske produsenter av friluftslivsutstyr. Deres plagg har lenge, for å sette det på spissen, vært forbundet med røde eller grønne anorakker og sekker til forskjellig friluftslivsbruk. De siste årene har de aktivt jobbet for også å nå ut til ungdomsgruppene. Norrøna har blant annet laget snowboard- og skikjøringsbekledning, Bergans er utstyrsleverandør til ett av TV Norges realitykonsept, ”71° 65
- Page 19 and 20: seg for meg, og jeg har forsøkt å
- Page 21 and 22: komme bort fra at mennesker oppfatt
- Page 23 and 24: Den hermeneutiske sirkel Den hermen
- Page 25 and 26: etyr at en ikke kan forandre innhol
- Page 27 and 28: I en sosiokulturell kontekst er ikk
- Page 29 and 30: spinne på bigjumper og i halfpiper
- Page 31 and 32: på feller og med randoneebindinger
- Page 33 and 34: Vi ser blant annet at uttrykket ”
- Page 35 and 36: telemark var svingen og kulturen. D
- Page 37 and 38: Med andre ord så finnes det et kon
- Page 39 and 40: ort og stå på ski i bunnløs pudd
- Page 41 and 42: Disse eksemplene fra magasinets led
- Page 43 and 44: aktivitet som eksisterer og utvikle
- Page 45 and 46: En frikjører vil gjennom å lese o
- Page 47 and 48: efolkningen. 30 Ikke oppsiktsvekken
- Page 49 and 50: stemmer godt overens med det bildet
- Page 51 and 52: deg. Det kreves at du mestrer dine
- Page 53 and 54: For norske snowboardere, liksom for
- Page 55 and 56: tråkkemaskineffekt i henget, slik
- Page 57 and 58: Det er derimot ikke like positivt a
- Page 59 and 60: løse, i hvert fall er dette neppe
- Page 61 and 62: Oppsummering Én side av å være f
- Page 63 and 64: estemmende for skiopplevelsen, egen
- Page 65 and 66: Naturopplevelse Flere frikjørere t
- Page 67 and 68: farer. Da er den en fin følelse n
- Page 69: penger. Det er en potensiell melkek
- Page 73 and 74: og internasjonalt, og det er ikke f
- Page 75 and 76: De sosiale og kulturelle elementene
- Page 77 and 78: innebærer at en fokuserer på den
- Page 79 and 80: ontologi”, antyder. Sartre bygger
- Page 81 and 82: godt med en oppgave, slik at prosje
- Page 83 and 84: hjelpe deg i slike situasjoner. Jo
- Page 85 and 86: om naturen, og medført det en på
- Page 87 and 88: som man registrerer på vei oppover
- Page 89 and 90: vår personlige væremåte som vi h
- Page 91 and 92: osv. Alle disse elementene vil selv
- Page 93 and 94: Nordre Dyrhaugstind 67 før det bli
- Page 95 and 96: Frikjøringens situerte egenart Fri
- Page 97 and 98: Det er frikjørerens kropp som muli
- Page 99 and 100: Det bringer oss over til neste delk
- Page 101 and 102: Det er vel ingen tvil om at frikjø
- Page 103 and 104: selv, men fra utøvernes evne til
- Page 105 and 106: sine flowopplevelser. Tiden går ik
- Page 107 and 108: Lek og improvisasjon I følge Johan
- Page 109 and 110: Jørgensens store poeng er at ekspe
- Page 111 and 112: og faktisiteten, konstitueres frikj
- Page 113 and 114: utenforstående vil nok svaret vær
- Page 115 and 116: Kapittel 5 Frikjøring som sosiokul
- Page 117 and 118: Individets fristilling Individualis
- Page 119 and 120: samfunnskonteksten. Det vil med and
Snowboard ble i løpet av 1990- tallet medialt interessant. For eksempel var snowboard en<br />
viktig del av NRK 2 og TV 2s satsing på actionsport på slutten av 1990- tallet, uten at dette<br />
ble store seersuksesser. Olav Christensen forklarer det med at programmene ble alt for<br />
mainstream. En av hans informanter i Hemsedal uttalte følgende: ”Hvis du lager film for<br />
mainstream, er det vanskelig eller umulig å selge den til gutta.” (Christensen 2001:167)<br />
Snowboard var subkultur, og dyrket sin uavhengighet og opposisjonalitet mot samfunnets<br />
mainstreamkultur, slik frikjøringskulturen også gjør i dag. Det å være i stand til ”å dra på” er i<br />
opposisjon mot samfunnets trauste, organiserte og sikkerhetsregulerende idealer. Frikjøring er<br />
i utgangspunktet en leken kultur, hvor den frie leken er en viktig del av opposisjonen mot<br />
blant annet idrettens rigide organisering og regelverk. Frikjøreren gjør hva hun vil.<br />
Frikjøreren fremstår som et ”suverent” individ, hvor hennes kroppslige uttrykk viser for<br />
omverden hvem hun er.<br />
Det er ingen som forteller deg hvordan du må trene for å bli bedre. Dette skjer gjennom<br />
eksperimentering og leking med ski eller snowboard på bena. En dyrker friheten, og gjennom<br />
friheten utvikler en seg som frikjører så lenge en ikke er underlagt utstyrsleverandører eller<br />
filmselskaper. Da har frikjøreren en jobb å gjøre, nemlig å selge et produkt. Seth Morrison<br />
uttaler: ”De fleste skjønner ikke hvor mye arbeid og venting det ligger bak det jeg gjør. I fjor<br />
hadde jeg 210 reisedager, og i Alaska satt jeg værfast i flere måneder til sammen.” (Fri Flyt<br />
24-2003:42). Deres livssituasjon blir nok likevel idealisert, for det er fett å få sponset utstyr, å<br />
være med i filmer og få et navn.<br />
De som kjøper de mediale produktene ser ingen ideologiske motsetninger i at heltene i<br />
virkeligheten gjør en jobb, og er dermed langt fra så frie som den kulturelle normen tilsier at<br />
de er.<br />
”Å dra på” gjennom lek og frihet selger. Det appellerer til en stor gruppe mennesker. Et<br />
eksempel på dette er de reklamefilmene som Bergans og Norrøna har hatt gående på norske<br />
TV-skjermer høsten 2004. Bergans og Norrøna er kjente og tradisjonelle norske produsenter<br />
av friluftslivsutstyr. Deres plagg har lenge, for å sette det på spissen, vært forbundet med røde<br />
eller grønne anorakker og sekker til forskjellig friluftslivsbruk. De siste årene har de aktivt<br />
jobbet for også å nå ut til ungdomsgruppene. Norrøna har blant annet laget snowboard- og<br />
skikjøringsbekledning, Bergans er utstyrsleverandør til ett av TV Norges realitykonsept, ”71°<br />
65
Change language