View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Hovedårsaken til at vi ikke vil arrangere freeride lenger er i respekt for dem som er
profesjonelle. De tar ikke de samme riskene som nykommerne og kan ta ansvar for seg selv.
Hele stilen rundt freeride har blitt slik at noen er villige til å ta en altfor stor risiko for
kortvarig berømmelse. Men konsekvensene kan bli fatale (…) Freeride i Norge er kult, men
det har oppstått en ukultur som ikke er positiv. Folk kjører mer og mer over evne. Mange tror
frikjøring handler om de store droppene, men slik er det ikke (…) Trenden har endret seg. Ikke
minst gjennom forrige sesong, hvor det ble gjennomført mer spektakulære linjer og høyere
dropp enn noen gang tidligere. De som har gjort det bra i konkurransene har tjent gode penger,
fått sponsorer og ikke minst heltestatus i miljøet. Dette har ført til at folk kjører over evne og
tar høy risiko for å etablere et navn. (Ibid:16).
Flere frikjørere støttet avgjørelsen som ble tatt i Hemsedal, mens andre synes det var dumt
eller tåpelig (Ibid). Litt av problemet i Hemsedal er at traseen ikke er krevende nok for slike
konkurranser, slik at en må hoppe ut de store klippene som er der for å markere seg. På den
annen side kan dette vise til at konkurranseformen kanskje burde hatt andre kriterier for å
vurdere prestasjoner.
Årsaken til avlysningen av konkurransen peker imidlertid på et viktig trekk ved
frikjøringskulturen, nemlig viljen til ”å dra på”.
”Å dra på”; frikjøringens kulturelle normgiver
Frikjøringsaktiviteten kjennetegnes med en kulturell norm som sier ”dra på”. ”Å dra på” er
ensbetydende med å ”gi jernet”, ”full satsing”, og er opprinnelig et uttrykk fra motorsporten.
Du er ikke frikjører hvis du ikke ”drar på”. Anders Waage Nilsen (2002) mener uttrykket er et
slags frikjøringens kulturelle mantra. Det vil si at frikjørerne skal bryte sine egne grenser i
forhold til risikotaking, og gjennom ”å dra på” uttrykke seg selv gjennom kjøring i løssnø.
”Dra på-kulturen” fungerer som en link til kommersielle interesser. Media og
utstyrsleverandører kan selge uttrykket, som på mange måter passer til dagens ungdomskultur.
En kan spørre seg hvorfor dette kan fungere så godt til de kulturelle ideologiene som råder i
samfunnet. En årsak er vel at nettopp medias konstruksjon av frikjøringskulturen har bidratt
til en slik kulturell norm.
64