View - TEORA - Høgskolen i Telemark

View - TEORA - Høgskolen i Telemark View - TEORA - Høgskolen i Telemark

26.07.2013 Views

Opplevelse av kontroll Kontroll forutsetter at en mestrer. I frikjøring må en mestre, enten det er i bigjumpen eller ned et bratt heng. Det handler ikke om å kontrollere omgivelsene, men om å ha kontroll på sine egne bevegelser, sin egen kropp, i samsvar med omgivelsene. En jibber må kontrollere farten inn på hoppet, ha følelsen for når han skal starte bevegelsen på hoppkanten, mestre ulike momenter i lufta og vite når han skal gå inn for landing. Kjøreren må kontrollere fart, terreng, svingbuer, ulike snøforhold osv. Kontroll blir ekstra viktig når en driver med brattkjøring. I en eksempelvis 50 grader bratt side stilles det andre krav enn når en cruiser rundt i heng som er 35 grader. Brattkjøring er knyttet til kjøring i fjellet. I Norge er det få slike linjer som en kan nå i tilnytning til alpinanlegg, mens det blant annet i Alpene er en rekke slike linjer i forbindelse til et heissystem. Derfor er det i stor grad her at brattkjøringen har oppstått, og forutsetningene for å kjøre linjer hele vinteren er til stede. I Norge er slik kjøring vanligst på våren når snødekket har stabilisert seg. Tidligere omtalte Stian Hagen er en av dem som har bosatt seg i brattkjøringens vugge, Chamonix, og lever av å kjøre bratte linjer på ski. Han sier dette om hva brattkjøring er: Det er en tilfredsstillelse i det å beherske en potensielt livsfarlig situasjon. En linje for ekstremskikjøring bør ha en helning med gjennomsnitt på 50 grader, og ha en viss lengde, helst mellom 500 og 1000 høydemeter. Det finnes mange slags estetiske linjer. Du har linjer med flere snøfelt som henger sammen, du har linjer med små, tekniske couloirer 43 , og du har lange rene couloirer. (Fri Flyt 22-2003:28) Brattkjøring, eller ekstremskikjøring som Hagen her kaller det, skiller seg fra ”vanlig” frikjøring ved at konsekvensene ved menneskelige feil er større. Et fall i så eksponert terreng er ofte ensbetydende med død, eller i beste fall alvorlig skade. Derfor krever slik kjøring blant annet grundig planlegging. Stian Hagen beretter: Jeg elsker å kjøre linjer som i utgangspunktet ser umulige ut. Jeg bruker lang tid på å opparbeide meg informasjon til å kunne kjøre dem på en sikker måte. Vil jeg kjøre noe for første gang, klatrer jeg alltid linjen nedenfra og opp. På forhånd studerer jeg den fra mange vinkler med kikkert. Jeg investerer generelt mye tid og krefter for å kartlegge muligheter og 43 En couloir er det vi på norsk kaller en renne. 60

farer. Da er den en fin følelse når forholdene endelig blir bra nok til å fullføre prosjektene. (Fri Flyt 1-2000:68) Han får da spørsmål om han ikke kan mistrives og være redd i slike situasjoner. På det svarer Hagen: Når jeg endelig får kjørt en linje jeg har drømt om, har jeg aldri følelsen av angst. Snarere dreier det seg om en følelse av fokus og kontroll. Når det blir potensielt farlig, ligger utfordringen ofte i å holde hodet kalt (…) I en bratt fjellside kan jeg tenke ”feiler jeg her er det over og ut”. Men risikoelementet er en del av opplevelsen, en planlagt ting. Det er sjelden jeg føler alvorlig frykt i selve situasjonen. Det handler om å styre angst. Blir du redd, binder du deg. Det er da det blir farlig. (Ibid:68) Det er klart at Hagen representerer en gruppe frikjørere som driver dette lenger enn de aller, aller fleste, men drivkreftene er de samme. Opplevelsen av kontroll er et sentralt element i alle former for frikjøring, og jeg tror det også er det i alle beslektede aktiviteter, som for eksempel klatring, elvepadling og basehopping. Å ha kontroll i situasjonen gir en enorm selvtilfredsstillelse, som en bare må ha opplevd for å kunne forstå hva det handler om. Frikjøreren forstår dette. Oppsummering Noen verdier i frikjøringen har jeg ikke nevnt, for eksempel lekaspektet, som av flere blir dratt frem som en viktig del av aktiviteten. Jeg skal komme litt tilbake til dette i neste delkapittel, men noen andre viktige opplevelsesaspekter kan oppsummeres slik: - Skiopplevelse er blant annet gleden av å flyte nedover et heng med snø til livet eller gleden av å rotere flere ganger rundt sin egen akse. For meg er skiopplevelse en konstituering av ulike opplevelseselementer, som skaper totalopplevelsen. - Frikjøring handler om å mestre. Når en mestrer noe, søker en nye utfordringer, og slik utvikles frikjøringen som aktivitet og som kulturfenomen. - Å mestre innebærer at en har kontroll, og kontroll er en viktig del av frikjøringens opplevelser. Kontroll innebærer fokus, full konsentrasjon, utførelse av et triks eller en nedkjøring en har drømt om. En forening mellom kroppslige og mentale element. 61

Opplevelse av kontroll<br />

Kontroll forutsetter at en mestrer. I frikjøring må en mestre, enten det er i bigjumpen eller ned<br />

et bratt heng. Det handler ikke om å kontrollere omgivelsene, men om å ha kontroll på sine<br />

egne bevegelser, sin egen kropp, i samsvar med omgivelsene. En jibber må kontrollere farten<br />

inn på hoppet, ha følelsen for når han skal starte bevegelsen på hoppkanten, mestre ulike<br />

momenter i lufta og vite når han skal gå inn for landing. Kjøreren må kontrollere fart, terreng,<br />

svingbuer, ulike snøforhold osv.<br />

Kontroll blir ekstra viktig når en driver med brattkjøring. I en eksempelvis 50 grader bratt side<br />

stilles det andre krav enn når en cruiser rundt i heng som er 35 grader. Brattkjøring er knyttet<br />

til kjøring i fjellet. I Norge er det få slike linjer som en kan nå i tilnytning til alpinanlegg,<br />

mens det blant annet i Alpene er en rekke slike linjer i forbindelse til et heissystem. Derfor er<br />

det i stor grad her at brattkjøringen har oppstått, og forutsetningene for å kjøre linjer hele<br />

vinteren er til stede. I Norge er slik kjøring vanligst på våren når snødekket har stabilisert seg.<br />

Tidligere omtalte Stian Hagen er en av dem som har bosatt seg i brattkjøringens vugge,<br />

Chamonix, og lever av å kjøre bratte linjer på ski. Han sier dette om hva brattkjøring er:<br />

Det er en tilfredsstillelse i det å beherske en potensielt livsfarlig situasjon. En linje for<br />

ekstremskikjøring bør ha en helning med gjennomsnitt på 50 grader, og ha en viss lengde,<br />

helst mellom 500 og 1000 høydemeter. Det finnes mange slags estetiske linjer. Du har linjer<br />

med flere snøfelt som henger sammen, du har linjer med små, tekniske couloirer 43 , og du har<br />

lange rene couloirer. (Fri Flyt 22-2003:28)<br />

Brattkjøring, eller ekstremskikjøring som Hagen her kaller det, skiller seg fra ”vanlig”<br />

frikjøring ved at konsekvensene ved menneskelige feil er større. Et fall i så eksponert terreng<br />

er ofte ensbetydende med død, eller i beste fall alvorlig skade. Derfor krever slik kjøring blant<br />

annet grundig planlegging. Stian Hagen beretter:<br />

Jeg elsker å kjøre linjer som i utgangspunktet ser umulige ut. Jeg bruker lang tid på å<br />

opparbeide meg informasjon til å kunne kjøre dem på en sikker måte. Vil jeg kjøre noe for<br />

første gang, klatrer jeg alltid linjen nedenfra og opp. På forhånd studerer jeg den fra mange<br />

vinkler med kikkert. Jeg investerer generelt mye tid og krefter for å kartlegge muligheter og<br />

43 En couloir er det vi på norsk kaller en renne.<br />

60

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!