View - TEORA - Høgskolen i Telemark
View - TEORA - Høgskolen i Telemark View - TEORA - Høgskolen i Telemark
Opplevelse av kontroll Kontroll forutsetter at en mestrer. I frikjøring må en mestre, enten det er i bigjumpen eller ned et bratt heng. Det handler ikke om å kontrollere omgivelsene, men om å ha kontroll på sine egne bevegelser, sin egen kropp, i samsvar med omgivelsene. En jibber må kontrollere farten inn på hoppet, ha følelsen for når han skal starte bevegelsen på hoppkanten, mestre ulike momenter i lufta og vite når han skal gå inn for landing. Kjøreren må kontrollere fart, terreng, svingbuer, ulike snøforhold osv. Kontroll blir ekstra viktig når en driver med brattkjøring. I en eksempelvis 50 grader bratt side stilles det andre krav enn når en cruiser rundt i heng som er 35 grader. Brattkjøring er knyttet til kjøring i fjellet. I Norge er det få slike linjer som en kan nå i tilnytning til alpinanlegg, mens det blant annet i Alpene er en rekke slike linjer i forbindelse til et heissystem. Derfor er det i stor grad her at brattkjøringen har oppstått, og forutsetningene for å kjøre linjer hele vinteren er til stede. I Norge er slik kjøring vanligst på våren når snødekket har stabilisert seg. Tidligere omtalte Stian Hagen er en av dem som har bosatt seg i brattkjøringens vugge, Chamonix, og lever av å kjøre bratte linjer på ski. Han sier dette om hva brattkjøring er: Det er en tilfredsstillelse i det å beherske en potensielt livsfarlig situasjon. En linje for ekstremskikjøring bør ha en helning med gjennomsnitt på 50 grader, og ha en viss lengde, helst mellom 500 og 1000 høydemeter. Det finnes mange slags estetiske linjer. Du har linjer med flere snøfelt som henger sammen, du har linjer med små, tekniske couloirer 43 , og du har lange rene couloirer. (Fri Flyt 22-2003:28) Brattkjøring, eller ekstremskikjøring som Hagen her kaller det, skiller seg fra ”vanlig” frikjøring ved at konsekvensene ved menneskelige feil er større. Et fall i så eksponert terreng er ofte ensbetydende med død, eller i beste fall alvorlig skade. Derfor krever slik kjøring blant annet grundig planlegging. Stian Hagen beretter: Jeg elsker å kjøre linjer som i utgangspunktet ser umulige ut. Jeg bruker lang tid på å opparbeide meg informasjon til å kunne kjøre dem på en sikker måte. Vil jeg kjøre noe for første gang, klatrer jeg alltid linjen nedenfra og opp. På forhånd studerer jeg den fra mange vinkler med kikkert. Jeg investerer generelt mye tid og krefter for å kartlegge muligheter og 43 En couloir er det vi på norsk kaller en renne. 60
farer. Da er den en fin følelse når forholdene endelig blir bra nok til å fullføre prosjektene. (Fri Flyt 1-2000:68) Han får da spørsmål om han ikke kan mistrives og være redd i slike situasjoner. På det svarer Hagen: Når jeg endelig får kjørt en linje jeg har drømt om, har jeg aldri følelsen av angst. Snarere dreier det seg om en følelse av fokus og kontroll. Når det blir potensielt farlig, ligger utfordringen ofte i å holde hodet kalt (…) I en bratt fjellside kan jeg tenke ”feiler jeg her er det over og ut”. Men risikoelementet er en del av opplevelsen, en planlagt ting. Det er sjelden jeg føler alvorlig frykt i selve situasjonen. Det handler om å styre angst. Blir du redd, binder du deg. Det er da det blir farlig. (Ibid:68) Det er klart at Hagen representerer en gruppe frikjørere som driver dette lenger enn de aller, aller fleste, men drivkreftene er de samme. Opplevelsen av kontroll er et sentralt element i alle former for frikjøring, og jeg tror det også er det i alle beslektede aktiviteter, som for eksempel klatring, elvepadling og basehopping. Å ha kontroll i situasjonen gir en enorm selvtilfredsstillelse, som en bare må ha opplevd for å kunne forstå hva det handler om. Frikjøreren forstår dette. Oppsummering Noen verdier i frikjøringen har jeg ikke nevnt, for eksempel lekaspektet, som av flere blir dratt frem som en viktig del av aktiviteten. Jeg skal komme litt tilbake til dette i neste delkapittel, men noen andre viktige opplevelsesaspekter kan oppsummeres slik: - Skiopplevelse er blant annet gleden av å flyte nedover et heng med snø til livet eller gleden av å rotere flere ganger rundt sin egen akse. For meg er skiopplevelse en konstituering av ulike opplevelseselementer, som skaper totalopplevelsen. - Frikjøring handler om å mestre. Når en mestrer noe, søker en nye utfordringer, og slik utvikles frikjøringen som aktivitet og som kulturfenomen. - Å mestre innebærer at en har kontroll, og kontroll er en viktig del av frikjøringens opplevelser. Kontroll innebærer fokus, full konsentrasjon, utførelse av et triks eller en nedkjøring en har drømt om. En forening mellom kroppslige og mentale element. 61
- Page 15 and 16: Mine kvalitative metodiske teknikke
- Page 17 and 18: perspektiver har jeg valgt etter hv
- Page 19 and 20: seg for meg, og jeg har forsøkt å
- Page 21 and 22: komme bort fra at mennesker oppfatt
- Page 23 and 24: Den hermeneutiske sirkel Den hermen
- Page 25 and 26: etyr at en ikke kan forandre innhol
- Page 27 and 28: I en sosiokulturell kontekst er ikk
- Page 29 and 30: spinne på bigjumper og i halfpiper
- Page 31 and 32: på feller og med randoneebindinger
- Page 33 and 34: Vi ser blant annet at uttrykket ”
- Page 35 and 36: telemark var svingen og kulturen. D
- Page 37 and 38: Med andre ord så finnes det et kon
- Page 39 and 40: ort og stå på ski i bunnløs pudd
- Page 41 and 42: Disse eksemplene fra magasinets led
- Page 43 and 44: aktivitet som eksisterer og utvikle
- Page 45 and 46: En frikjører vil gjennom å lese o
- Page 47 and 48: efolkningen. 30 Ikke oppsiktsvekken
- Page 49 and 50: stemmer godt overens med det bildet
- Page 51 and 52: deg. Det kreves at du mestrer dine
- Page 53 and 54: For norske snowboardere, liksom for
- Page 55 and 56: tråkkemaskineffekt i henget, slik
- Page 57 and 58: Det er derimot ikke like positivt a
- Page 59 and 60: løse, i hvert fall er dette neppe
- Page 61 and 62: Oppsummering Én side av å være f
- Page 63 and 64: estemmende for skiopplevelsen, egen
- Page 65: Naturopplevelse Flere frikjørere t
- Page 69 and 70: penger. Det er en potensiell melkek
- Page 71 and 72: Snowboard ble i løpet av 1990- tal
- Page 73 and 74: og internasjonalt, og det er ikke f
- Page 75 and 76: De sosiale og kulturelle elementene
- Page 77 and 78: innebærer at en fokuserer på den
- Page 79 and 80: ontologi”, antyder. Sartre bygger
- Page 81 and 82: godt med en oppgave, slik at prosje
- Page 83 and 84: hjelpe deg i slike situasjoner. Jo
- Page 85 and 86: om naturen, og medført det en på
- Page 87 and 88: som man registrerer på vei oppover
- Page 89 and 90: vår personlige væremåte som vi h
- Page 91 and 92: osv. Alle disse elementene vil selv
- Page 93 and 94: Nordre Dyrhaugstind 67 før det bli
- Page 95 and 96: Frikjøringens situerte egenart Fri
- Page 97 and 98: Det er frikjørerens kropp som muli
- Page 99 and 100: Det bringer oss over til neste delk
- Page 101 and 102: Det er vel ingen tvil om at frikjø
- Page 103 and 104: selv, men fra utøvernes evne til
- Page 105 and 106: sine flowopplevelser. Tiden går ik
- Page 107 and 108: Lek og improvisasjon I følge Johan
- Page 109 and 110: Jørgensens store poeng er at ekspe
- Page 111 and 112: og faktisiteten, konstitueres frikj
- Page 113 and 114: utenforstående vil nok svaret vær
- Page 115 and 116: Kapittel 5 Frikjøring som sosiokul
Opplevelse av kontroll<br />
Kontroll forutsetter at en mestrer. I frikjøring må en mestre, enten det er i bigjumpen eller ned<br />
et bratt heng. Det handler ikke om å kontrollere omgivelsene, men om å ha kontroll på sine<br />
egne bevegelser, sin egen kropp, i samsvar med omgivelsene. En jibber må kontrollere farten<br />
inn på hoppet, ha følelsen for når han skal starte bevegelsen på hoppkanten, mestre ulike<br />
momenter i lufta og vite når han skal gå inn for landing. Kjøreren må kontrollere fart, terreng,<br />
svingbuer, ulike snøforhold osv.<br />
Kontroll blir ekstra viktig når en driver med brattkjøring. I en eksempelvis 50 grader bratt side<br />
stilles det andre krav enn når en cruiser rundt i heng som er 35 grader. Brattkjøring er knyttet<br />
til kjøring i fjellet. I Norge er det få slike linjer som en kan nå i tilnytning til alpinanlegg,<br />
mens det blant annet i Alpene er en rekke slike linjer i forbindelse til et heissystem. Derfor er<br />
det i stor grad her at brattkjøringen har oppstått, og forutsetningene for å kjøre linjer hele<br />
vinteren er til stede. I Norge er slik kjøring vanligst på våren når snødekket har stabilisert seg.<br />
Tidligere omtalte Stian Hagen er en av dem som har bosatt seg i brattkjøringens vugge,<br />
Chamonix, og lever av å kjøre bratte linjer på ski. Han sier dette om hva brattkjøring er:<br />
Det er en tilfredsstillelse i det å beherske en potensielt livsfarlig situasjon. En linje for<br />
ekstremskikjøring bør ha en helning med gjennomsnitt på 50 grader, og ha en viss lengde,<br />
helst mellom 500 og 1000 høydemeter. Det finnes mange slags estetiske linjer. Du har linjer<br />
med flere snøfelt som henger sammen, du har linjer med små, tekniske couloirer 43 , og du har<br />
lange rene couloirer. (Fri Flyt 22-2003:28)<br />
Brattkjøring, eller ekstremskikjøring som Hagen her kaller det, skiller seg fra ”vanlig”<br />
frikjøring ved at konsekvensene ved menneskelige feil er større. Et fall i så eksponert terreng<br />
er ofte ensbetydende med død, eller i beste fall alvorlig skade. Derfor krever slik kjøring blant<br />
annet grundig planlegging. Stian Hagen beretter:<br />
Jeg elsker å kjøre linjer som i utgangspunktet ser umulige ut. Jeg bruker lang tid på å<br />
opparbeide meg informasjon til å kunne kjøre dem på en sikker måte. Vil jeg kjøre noe for<br />
første gang, klatrer jeg alltid linjen nedenfra og opp. På forhånd studerer jeg den fra mange<br />
vinkler med kikkert. Jeg investerer generelt mye tid og krefter for å kartlegge muligheter og<br />
43 En couloir er det vi på norsk kaller en renne.<br />
60
Change language