View - TEORA - Høgskolen i Telemark

estemmende for skiopplevelsen, egentlig sier det seg selv, men dette er også en viktig del av
frikjøringens egenart. Det er ikke lett å bli lei av å stå på ski eller brett når en aldri opplever
den samme følelsen. Derfor leter kanskje frikjøreren etter den optimale skiopplevelsen, men
blant annet på grunn av snøens egenskaper vet en aldri om dette er den ”ultimate”
opplevelsen.
Mestringsopplevelse
Med andre ord handler frikjøring om mestring. En må mestre sin egen kropp, sitt eget utstyr,
bevegelsene, situasjonene som oppstår, både forventede og uventede; mestre stor fart, mye
snø, lite snø, forskjellige teknikker, forskjellig forhold osv. Frikjøreren er avhengig av at hans
eller hennes kropp spiller på lag med omgivelsene, og dette er en utfordring i seg selv. En får
selvfølgelig utfordringer også på det mentale planet. Følelsen av at hjertet slår ekstra fort, tør
jeg dette? Denne delen må også mestres.
Flere av mine intervjurespondenter trekker frem mestringsperspektivet når de skal forklare
hvorfor de driver med frikjøring. ”Jens” sier:
Så er det å være sikker i dårligere forhold for eksempel. Hvis du har gått på en topptur og det
er dårlige forhold, så er det utrolig deilig å kunne beherske skare, hardt, løst. Du må ikke ha
det optimalt for å kjøre og ha det gøy (…) Nå skal ikke jeg si at jeg kjører noe ekstremt bratt
eller noe som helst, men jeg synes det er morsomt å kjøre brattere og brattere, og det føler jeg
jo at jeg kan, etter hvert som jeg får mer skierfaring også, blir stødigere på beina. Akkurat den
mestringsfølelsen synes jeg er innmari morsom.
”Jens” peker på at når en mestrer noe, så blir det gøy. Det er ikke like morsomt å ikke mestre
noe. Men har en mestret noe, så blir det kjedelig hvis en ikke får nye utfordringer. Dette er en
mekanisme i frikjøringens utvikling, og et viktig grunnlag for at aktiviteten stadig får nye
uttrykksformer. Frikjørerlegenden Seth Morrison uttaler i et Fri Flyt- intervju:
Min drivkraft er å få progresjon i egen kjøring, legge til stadig nye elementer, og å forsøke å se
annerledes på fjellene. Når jeg drar en backflip fra en 30-meters klippe, så gjør jeg det fordi
det er gøy, rett og slett. Ikke for å imponere noen, men fordi jeg synes det er gøy å prestere.
Det finnes ikke noe bedre enn å sveve høyt og langt. (Fri Flyt 24-2003:45)
57