View - TEORA - Høgskolen i Telemark

løse, i hvert fall er dette neppe den eneste årsaken. Det er nok helt andre grunner til at ulykker
skjer enn at profesjonelle filmkjøreres bravader må bære hele skylden.
Jeg har heller tro på at det henger sammen med stor risikovillighet hos den enkelte og/eller
manglende vurderingsevne og kompetanse. Det er gjerne slik i aktiviteter som innebærer
risiko at det er farligst når en er nybegynner eller når en blir veldig god. En
nybegynnerperiode i forhold til ski- eller brettkjøring innebærer i dag at en raskt kan kjøre
bratt nok til at en kan løse ut snøskred eller skade seg i forbindelse med fall og utglidning.
Vurderingsevnen og kompetansen står i disse tilfellene ikke i stil med ferdighetene. Selv om
ferdighetene heller ikke er på topp, så er de bedre enn hva ”vettet” tilsier. En er rett og slett
urutinert og ikke i stand til å godt nok vurdere konsekvenser av sine handlinger.
Den andre gruppen er de som har et høyt ferdighetsnivå og har oppøvd vurderingskompetanse
i forhold til farepotensialer. Når en har solide ferdigheter og stor handlingskompetanse, søker
en nye utfordringer ved å for eksempel kjøre stadig vanskeligere linjer. Det betyr at de
objektive farene øker, og konsekvensene av det som ikke bør skje blir større. Det er disse
menneskene som kjører rett ned i 50 graders bratte heng, som om de aldri skulle gjort annet.
Ferdighetene er ekstreme, men det er også utfordringene.
Dette er mennesker som er villig til å ta stor risiko, blant annet fordi aktiviteten har stor verdi
for dem. Teoriene som skal forklare hvorfor noen mennesker velger å utsette seg for slik
risikobetont aktivitet har i stor grad vært preget av biologiske og sosiobiologiske
forklaringsrammer, som tilsier at disse menneskene har en innebygd trang til å leve livet på
kanten av stupet. Det disse forklaringene ikke tar hensyn til, er utøvernes kompetanse til å
foreta vurderinger og valg i forhold til det de gjør. Opplevelsen av å være i en risikofylt
situasjon som den gjengse nordmann føler når han går Besseggen, er kanskje like stor som når
frikjøreren kjører ned en 50 grader bratt linje i Hurrungane i Vest-Jotunheimen.
De siste årene har det vært tiltagende aktivitet i den norske fjellheimen, og det synes som
stadig flere kjører bratt i fjellet. Ola Drægni, tidligere hotelleier på Turtagrø, har uttalt at det
har vært en betydelig økning i antall mennesker som benytter Hurrungane til bratt skikjøring.
Drægni kaller frikjørerne de nye pionerene og sammenligner dem med de første klatrerne. (Fri
Flyt 22-2003).
53