View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Det er derimot ikke like positivt at i den samme gruppen (de som har kjørt brattere enn 30
grader) er det hele 48 % som oppgir at det er liten eller minimal risiko ved å kjøre brattere enn
30 grader. Med utgangspunkt i dette tallet kan en trekke i tvil ungdommers bevissthetsnivå
omkring risikoen det innebærer å kjøre bratt. Det er ingen omfattende empiri å trekke
generelle slutninger rundt, men det kan være en sammenheng her med omfattende bruk av
alpinanlegg i sin ski- og brettutøvelse, og dermed den tidligere omtalte tråkkemaskineffekten.
Gjennom kursing av frikjørere vil en i hvert fall for mange kunne øke risikobevissthetsnivået.
Dermed er det også enklere å få dem til å forstå at enkelte dager er mer utsatt enn andre. I
følge Ivar Mytting (2000) skjer ni av ti norske skredulykker hvor friluftslivsutøvere er
involvert i løpet av eller få dager etter såkalt ”skredvær”. Skredvær vil si nedbør, vind og
temperaturstigning, og risikoen for å løse ut skred er større når flere faktorer virker samtidig.
Det er viktig å styre unna disse dagene, og det er viktig å få frikjørere til å forstå at disse
faktorene utgjør en ekstra risiko.
Risiko og risikovillighet
Frikjøring innebærer også andre former for risiko enn å bli tatt av skred, selv om dette er den
ulykkesformen som tar flest liv, både i Norge og internasjonalt. 39 Gjennom halsbrekkende
stunts på filmlerretet blir det vist for eksempel hvilke konsekvenser fall i ekstrem stor fart får.
Utøverne går kast i kast ned bratte fjellsider, og etter uttallige rundkast stopper de
forhåpentligvis i dyp snø flere hundre meter lenger nede. Marginene er ofte ørsmå i forhold til
å treffe steiner, noe som ville ha medført skjebnesvangre konsekvenser. Dess mykere snøen
er, desto mindre er sjansen for alvorlige skader, men for mange blir det en del beinbrudd og
støtskader i løpet av karrieren.
I motsetning til å bli tatt av snøskred er fall en skadeform som frikjøreren har mer ”kontroll”
over. En kan selv bestemme hvor fort en vil kjøre, men det er klart at en kan falle selv om en
tar det med ro. Det samme gjelder utgliding, som kan oppstå både på opp- og nedturer. Både
fall og utgliding er særdeles aktuelle ulykkesformer for frikjøreren, og spesielt i forhold til at
39 Antall skredulykker i Norge med frikjørere involvert varierer kraftig fra år til år. Når det gjelder antall
omkomne frikjørere i skredulykker, har det de siste årene variert fra ingen til tre omkomne pr år. Nå er dette ikke
et relevant tall i forhold til antall skred som utløses i forbindelse med frikjøring, men det gir likevel et bilde som
viser at det skjer færre ulykker enn det en skulle tro med tanke på et hyppig aktivitetsmønster. For mer litteratur
om skredulykker og involverte grupper, se blant annet Mytting (2000, 2002) og http://www.snoskred.no.
51