View - TEORA - Høgskolen i Telemark

ulykker skjer. 38 Landrø (2002b) sammenligner dette med å sette ned farten fra 80 km/t til 70
km/t på ulykkesbelastede veistrekninger.
Frikjøring vil alltid innebære at en kjører i potensielt skredfarlige områder, og det er dessverre
en umulig oppgave å unngå alle skredulykker, fordi det er umulig å forutsi med 100 %
sikkerhet når og hvor et snøskred vil utløses. Det som derimot er sikkert, er at i de aller fleste
tilfeller er det ski- eller brettkjøreren selv som løser ut skredet, og den menneskelige faktoren
i forhold til holdninger, atferd, risikovillighet, kunnskap osv spiller en viktig rolle. Et
forebyggende arbeid er viktig, men det kan ikke foregå gjennom tradisjonelle
holdningskampanjer, noe som generelt har liten effekt (se blant annet Aarø og Rise 1996).
En viktig innfallsvinkel er selvfølgelig kursing av frikjørere. De senere år har det blitt stadig
flere aktører som tilbyr kurs for frikjørere. En tar utgangspunkt i at deltagerne kjører i
potensielt skredfarlige områder, og at de derfor må få større kunnskap og erfaring i forhold til
å vurdere snøforhold og linjevalg mm.
Interessen for slike kurs er forholdsvis stor, noe som også Fri Flyts skredkurs på High
Campene indikerer. I en spørreundersøkelse blant ungdommer mellom 16-24 år oppgir
61,3 % av dem som har kjørt over 30 grader, og som ikke hadde deltatt på kurs tidligere, at de
kunne tenkt seg å ha deltatt på skredkurs. (Odden 2004) Dette er et positivt tall, selv om en
selvfølgelig kunne ønske at enda flere ville deltatt på kurs. Det er likevel et forholdsvis høyt
tall med tanke på at noen bare står få dager på ski og/eller snowboard i løpet av året, mens
andre har flere titalls skidager (Ibid).
38 Denne vurderingen skjer gjennom det Landrø kaller filtervurdering (Landrø 2002a). Denne filtervurderingen
bygger på den sveitsiske skredforskeren Werner Munters reduksjonsmodell (se bla Munter 1997) og Fessler og
Fredstons Bulls Eye Approach (Fessler og Fredston 1994), som er videreutviklet av tyskeren Martin Engler og
hans Faktorencheck (Engler 2001). I korte trekk går Landrøs modell ut på å vurdere kritiske faktorer som
terreng, vær, menneske og snøforhold i tre faser, turplanlegging, områdevurdering og enkeltheng ved et
femkodet fargesystem fra grønt til rødt, der rødt er ikke kjøre. Det er en modell som krever kunnskap og
kjennskap til faktorene og det tar tid å bruke den. Modellen kan på ingen måte gi full sikkerhet, noe som er
umulig når en velger å bevege seg i terreng brattere enn 30 grader. I utgangspunktet bygger Landrøs modell på
Den norske metode (se blant annet Norges Røde Korps Hjelpekorps 1992) med våkne veivalg som et viktig
stikkord. Landrøs skredteoretiske utgangspunkt er altså ikke i konflikt med den tradisjonelle norske
tilnærmingen, men mens Landrø åpner for at en må gi frikjørerne et redskap for å vurdere risikoen ved å kjøre
bratt, har andre deler av skred- Norge ikke villet stå inne for en slik tilnærming. Inntrykket etter siste store
skredkonferanse i Norge (i Stryn 24-27 oktober 2002) er imidlertid at frikjøringens omfang har blitt såpass stort
at stadig flere ser nødvendigheten ved en slik tilnærming.
50