View - TEORA - Høgskolen i Telemark

plassere jibbere i den ”globale sekken” og de som primært utøver sin aktivitet i fjellet i
”friluftslivssekken”. Virkeligheten er ikke så svart-hvitt, men den globale snowboardkulturens
aktivitetsmønster finner en først og fremst igjen i jibbingen, ikke i like stor grad i frikjøring i
fjellet. Denne delen av frikjøringen har nærmere tilknytning til det norske friluftslivet.
De siste årenes utvisking av ”konflikter” (jamfør tidligere fotnote) mellom skikjørere og
snowboardere har likevel endret bildet av frikjøringen og frikjørerne. Det er i dag ikke store
forskjellen mellom snowboard og ski, og en kan med rette si at alle driver med alt overalt. I
hvert fall er det mulighet for det, for utstyret setter ikke noen begrensninger lenger. Det er
nettopp nytt og forbedret utstyr på skifronten, som har medført muligheten for et mer likt
aktivitetsgrunnlag, og dermed også en mer lik ideologisk og verdimessig plattform for
utøvelse og meningsutveksling.
Mulige konsekvenser
Frikjøringskulturen med jibbing og kjøring i alpinanleggene medfører at stadig flere barn og
unge får sin ski- og brettferdighet oppøvd i alpinanlegg, og bruker mye av fritiden i
vinterhalvåret i nettopp alpinanleggene. 35 En får raskt gode ferdigheter, men en mister
friluftslivsdimensjonen med å være på tur, pakke sekken, bruke kart og kompass og møte
kravene fjellet stiller. En kan ikke bare gå inn i varmestuen og kjøpe seg en kopp varm kakao.
Får vi en generasjon som har denne innfallsvinkelen til ski- og brettkjøring og vinterfriluftsliv
for øvrig? I så fall, hvilken innvirkning kan det ha på frikjøringsaktiviteten?
Et slikt bilde kan også stemme med at det er de eldre frikjørerne som i størst grad tar i bruk
fjellet. I tillegg til at kjøring i fjellet stiller strengere krav, kan også de yngres kultur være
tilknyttet anleggene. Det er her en har alle kompisene og venninnene. Spørsmålet er om ikke
disse også vil trekke ut i fjellet etter hvert, for det ligger i frikjøringens natur å søke nye
utfordringer. Det er også en tendens til at for eksempel de beste jibberne også kjører mye i
fjellet og søker å mestre dette. Det virker som det er et mål å være en så komplett skikjører
som mulig.
35 Se blant annet Vorkinn et al (1997), som viser at antall brukere av alpinanlegg økte sterkt på 1990- tallet,
spesielt i gruppen 16-24 år. Selv om denne økningen, i følge Bischoff og Odden (2002) har stoppet opp og gått
litt tilbake, er det tydelig at norske alpinanlegg har gode tider. Eksempelvis hadde Trysil besøksrekord sist vinter.
46